SKOLEUTVIKLING I LÆRENDE NETTVERK
Oppvekstkommunen Ringsaker 16 barneskoler 4 ungdomsskoler 1 kombinert 1-10 1,5 milliard til skolebygg og svømmebassengbasseng i perioden 2015-2020 Full barnehagedekning
Hva handler forbedringsarbeid i skolen om? Summen av systematiske og felles anstrengelser, som er rettet mot å optimalisere pedagogisk praksis Andreas Helmke, 2011 Kollektiv kapasitet er mye mer enn summen av enkeltpersonenes kapasitet. Kollektiv kapasitet = Disiplinert samarbeid Fullan 2014 www.sepu.no
Strategi 1: Skape produktive organisasjonslæringsprosesser (Knut Roald 2010)
Fra erfaring og informasjon til kunnskap, innsikt og ny handling (Knut Roald) FØR UNDER ETTER
Strategi 2: Lederutvikling Knut Roald (2012) Øvelse i lærende møter medskaping framfor medbestemmelse Handlingsorienterte tilbakemeldinger Øvelse i kunnskapsutviklende prosesser Pluss DELTA skjema (styrker hvorfor), (hva kan bli bedre hvordan)..
Strategi 3:En felles kunnskapsbase for lærerprofesjonen Program for systematisk lese, skrive og- regneopplæring på 1.-4. trinn Grunnlagsdokument for før under etter kartlegging
Strategi 4: Lærende nettverk Lærende nettverk Engelsk i barnehagen, Engelsk 1.-4. trinn, regning 1.-4. trinn, regning 5.-7. trinn Vurdering for læring Lærende nettverk, ressursgrupper, læringsaksjon Ungdomstrinn i utvikling Vurdering for læring, regning i alle fag, lesing i alle fag, klasseledelse Videreutdanning for lærere 91 studieplasser benyttet frem til 2015 30 lærere med i 2016/2017 Lærerspesialister
Standard for lærende nettverk i Ringsaker Felles forståelse, forventninger, rollefordeling og avgrensninger av samarbeidet avklares. Arbeidet i nettverkene knyttes tydelig til utviklingsprosessen på den enkelte skole. Det er en gjennomtenkt og planlagt struktur for nettverksmøtene med forhåndsdefinert innhold og forpliktende og gjensidig deltakelse, det vil si at alle deltakere stiller forberedt og bidrar med erfaringer fra praksis. Det er jevnlige samlinger med krav om utprøving i klasserommet mellom samlingene. Det stilles forberedelsesspørsmål i forkant av nettverksmøtene. Erfaringsdeling og refleksjon over egen praksis vektlegges. Det utvikles en kultur i nettverket for å lære av hverandre og for å reflektere over og stille spørsmål ved egen og andres praksis.
Refleksjonsskjema - lærende nettverk 2014 SWOT Nåtid - internt Framtid - internt og eksternt Styrker (S) Muligheter (O) P o s i t i v t Hva er bra i din kommune i forhold til arbeidet i lærende nettverk? Gode prosesser i ledelsen av grunnskolen Tydelig ledelse der målene for arbeidet tydeliggjøres Lojale medarbeidere Organisering av felles utviklingsarbeid på skolene Bred kompetanse Nettverksorganisering Ressursallokering Hvilke muligheter for forbedringer finnes? Hva er ønsket tilstand? Mer tid avsettes til faglige samtaler og utvikling av strategier for gjennomføring av tiltak Tiden brukes planmessig til kollektivt utviklingsarbeid Det er ønskelig å bidra ytterligere til utviklingen av skoler med et personale som lærer internt og deler eksternt, og der elevenes læring er høy N e g a t i v t Svakheter (W) Hva er mindre bra eller mangelfullt? Forankring av prosessene kan alltid bli bedre Sikring av felles forståelse Forutsigbarhet Ulik kompetanse Trusler (T) Ser du noen hindringer for å oppnå de mål som er satt? Et ulikt syn i organisasjonen på tidsbruken i lærernes arbeid Arbeidstidsavtalen Ulik forståelse av oppdraget og ulik kunnskap om hva som bidrar til å utvikle en lærende organisasjon
Læringsfremmende vurdering i Ringsaker 2012-2013: 10 skoler med i statlig satsing, pulje 3 VfL 2013-2014: 8 skoler egen satsing - VfL 2014-2016: Alle barneskoler - vurdering, læringsledelse og grunnleggende ferdigheter. 2016 2019 VFL og IKT Barneskoler Elevene skal vite de er, hvor de skal og hvordan de skal komme dit. Aktive elever som vurderer seg sjøl og hverandre.
Felles kunnskapsgrunnlag Ekstern kompetanse Therese Hopfenbeck Egil Hartberg Berit Dahl Gordon Stobart Hilde Ødegaard Olsen/Marita Aasland Line Tyrdal Intern kompetanse videreutdanning for lærere ressurslærer rektorskolen
Organisering Ressurslærer Sentralt ansatt ressurslærer Styringsgruppe 1 rektor, 1 ass rektor, 2lærere. Ressursgruppe på hver skole Ledes av rektor 3-7 lærere Plangruppe, teamledere, utvalgte osv. Samlinger for ressursgrupper Erfaringsdeling, refleksjon Kompetanseheving Videreføring av/ny læringsaskjon Felles planleggingsdag - tema
Læringsaksjon i organisasjonslæring Dere skal gjennomføre en felles økt for hele personalet med temaet organisasjonskultur og kulturens betydning for et vellykket utviklingsarbeid. Samtidig skal dere fortelle kollegaene deres hvilken rolle dere har som medlemmer av ressursgruppa. Det er viktig at alle i gruppa tar ordet og «presenterer» seg.
Læringsaksjon 2013 del 1 I planen for den første uka elevene er på skolen, skal dere ha med følgende elementer: - En bli kjent-/elevsamtale som fokuserer på hvor eleven står i faget, hvilke læringsbehov eleven mener han har og hvordan han har tenkt å nå målene sine.
Læringsaksjon 2013 - del 2 - En klassesamtale med elevene om læreplanen tidsspenn og om kompetansemålene. En klassesamtale med elevene om temaet vurdering og elevens og lærers rolle i dette. - En klassesamtale om læringsmiljøet og hva det er viktig at den enkelte bidrar med for at alle skal lære mest mulig. Motvirke eleven som «dommer». Fremme elevene som trenere for hverandre.
Læringsaksjon 2013 - del 3 Innholdet i elevsamtalen skal på et eller annet vis dokumenteres og brukes av både elev og lærer i forbindelse med neste halvårsvurdering.
Læringsaksjon i 2014-15 metoden læringspartner ENTEN trene på metoden læringspartner Sitat fra ekstern skolevurderer: «Det er åpenbart at dette har det vært jobbet med i Ringsaker. Uansett hvilken skole du kommer til gjøres det på sammen måten!» ELLER benytte metoden læringspartnere i arbeidet med ett eller flere kompetansemål.
Vurdering i en digital hverdag digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet prinsipper for god underveisvurdering tilegne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere - fra rammeverk for digitale ferdigheter anvende digitale ferdigheter og verktøy i arbeid med kompetansemål læringsaksjoner med refleksjoner og erfaringsdeling lokal og sentral kompetanseheving En undervisning med høy grad av elevinvolvering, hyppige faglige, konkrete tilbakemeldinger fra lærere og god dialog om videre utvikling. Anvende prinsippene om god underveisvurdering ved hjelp av IKT og digitale ferdigheter. En systematisk, faglig bruk av teknologi med klare mål om læring
Vurdering for læring Elevene lærer best når de forstår hva de de skal lære og hva som forventes av dem
Vurdering for læring Lærerne lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem
Vurdering er broen mellom undervisning og læring (Dylan William 2010). Vurdering er et virkemiddel som i stor grad påvirker elevenes læring, motivasjon og selvfølelse(bl.a Hattie&Timperley 2007). Vurdering for læring kan bidra til at alle elever lærer mer, og gir spesielt gode resultater for lavt presterende elever(black & William 1998). Assesment Reform Group sier at endringen først må skje hos pedagogen. Som alt annet må denne endringen av egen praksis være villet.
Utviklingsarbeid - Gaupen skole Læringsøkt Refleksjon Videre arbeid og/eller nytt oppdrag ( ev. justering av kurs) Erfaringsdeling og praksisdeling i felles utviklingstid Tilbake- og framovermeldinger kollegaer i mellom Felles refleksjon Videre arbeid og/eller nytt oppdrag
Vi bestemte oss for hva vi måtte oppdatere oss på. 3.2 LK06
Opplæringslova, Vurderingsforskriften, LK06 Skritt for skritt Tid til refleksjoner diskusjoner. Skoleomfattende plan for VFL arbeidet. Tydelige forventninger til ressursgruppe, ledelse og lærere. Gjør få ting om gangen og øve godt på det. Det lange tidsspenn dit skal vi! Møtes underveis og dele ny kunnskap Digitalisert samarbeid
August TEAM 1+2 Læringspartner Bli kjent aktiviteter Hverandrevurderinger Alle: Erfaring- og praksisdeling i fellestid Sep./ Okt. TEAM 1+2 Elevdeltakelse i å utarbeide kriterier til arbeidsoppgaver (se læringsmål). Årshjul 2016-2017 Gaupen skole Egenvurdering Prøv ut minst to måter du kan gi elevene mulighet til å gjøre en egenvurdering av egen innsats/ eget arbeid. Alle: Erfaring- og praksisdeling i fellestid Hele året: Elevsamtalen gjennom hele året Klassesamtaler om kompetansemål (5.-7.trinn) Klassesamtaler om læringsmål (alle trinn) Elevene aktivt i egen læring Elevens egenvurderingsaktivitet Synliggjøre metode og vurdering på læringsplan, for lærere OKTOBER-DESEMBER: Utviklingssamtaler i et VFL perspektiv. Nov./des. TEAM 1+2 Egenvurdering Prøv ut minst to måter du kan gi elevene mulighet til å gjøre en egenvurdering av sin egen innsats/ sitt eget arbeid. Alle: Erfaring- og praksisdeling i fellestid Vi evaluerer bruk og valg av læringsmål til «Halvårsvurderingsmalen» som hvert trinn har gjort for sine elever. FØR DESEMBER: Gjennomføre et faglig arbeid med ekstra fokus på læringsmål, elevdeltakelse i utarbeidelse av kriterier, underveisvurdering, LP aktivietet med muntlig oppsummering samt eleven egenvurdering av egen læringsprosess.
Gjennomføre Vurderingshandlinger med Læringspartner Kriterier: Ta utgangspunkt i et kompetansemål du uansett skal jobbe med. Det er læringspartneraktivitet i tilknytning til kompetansemålet Minst to forskjellige vurderingshandlinger. Læringspartner er involvert i minst en vurderingshandling. (Litteratur: Skolens mal; Menyliste for vurderingshandlinger, forelesningsnotater fra 2. januar og kap. 3 i boka Læringspartner, s.35 og 36.)
Å pakke ut kompetansemål å kunne samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Unwrap the standards: 1. Sett ring rundt verbene 2. Strek under temaet Hva betyr det å samle informasjon? Hva betyr det å diskutere? Hva er viktig faglig innhold?
Hva har fungert godt? Hvorfor? Hva ønsker du å gjøre bedre? Hvordan?
Klar ferdig gå.. med kollegialt samarbeid, refleksjon og diskusjon! Har dere en omforent forståelse av skolens vurderingspraksis sett opp mot forskrift og læringssyn? Når involverer du eleven i hans/hennes læringsarbeid? I et før - under- etterperspektiv?