DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/16 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Mandag 30. mai kl 08:00 Sted: Drammen havn, Maritim Storstue - Skur 1 Saker til behandling: Sak 12/16 Protokoll fra styremøtet 30.03.2016 Sak 13/16 Regnskapsstatus pr. april 2016 Sak 14/16 Sak 15/16 Bonusordning for ansatte ved Drammen havn Status Sak 16/16 Møtedatoer 2. halvår 2016 Sak 17/16 Sak 18/16 Landstrøm og miljø Eventuelt Drammen, den 21. mars 2016 Havnedirektør
Sak 12/16 Protokoll fra styremøtet 30.03.2016 Vedlagt er protokoll fra styremøtet 30.03.2016 En ber om at styret godkjenner protokollen. Drammen, den 18. mai 2016 Havnedirektør
DRAMMEN HAVNESTYRE Ark.nr. 022.52/16 -/vs Protokoll Tid: Onsdag 30. mars 2016 kl 0800 Sted: Administrasjonsbygget 2. etasje Til stede: Johan Baumann Søren Falch Zapffe Hege Gunnerud Berit Narverud Anita Winsnes Masud Gharahkhani Fra administrasjonen: Ivar Vannebo Jarle N. Hansen Vibeke Skavold Johan Baumann ønsket velkommen til møtet. Sak 05/16 Protokoll fra styremøte 15.02.2016 Havnestyret godkjente enstemmig protokollen fra 15.02.2016. Sak 04/16 Bonus Styret ga administrasjonen beskjed om at det ikke var aktuelt å fremme forslag om bonusutbetaling på bakgrunn av årsresultatet for 2015, da det ikke forelå et ferdig forslag til bonussystem til dette styremøte. Sak 06/16 Årsrapport og konsernregnskapet for 2015 Administrasjonen la frem konsernregnskapet 2015 inklusive noter og styrets årsberetning. Årets overskudd ble på totalt kr 8 586 004,- etter at konsernet foretok en nedskrivning av eiendeler på 14,4 MNOK. BDO AS v/jan Thore Norli hadde en samtale med styret i anledning årsoppgjøret 2015.
Administrasjonen forlot møte. Revisor informerte om tilbakemelding på driften i henhold til Revisorloven 2-3. Revisor hadde ingen regnskapsmessige forhold å bemerke. Det er ikke avdekket vesentlige svakheter eller mangler ved de vurderinger den daglig ledelsen har gjort VEDTAK: Havnestyret godkjenner regnskapet, og anbefaler havnerådet å godkjenne konsernregnskapet til Drammensregionens Interkommunale Havnevesen for 2015. Sak 07/16 Salg av bygningsmassen på Drammen havn - Lierterminalen AS Administrasjonen presenterte det skatte- og avgiftsmessige rundt de ulike måtene å selge bygningsmassen, Lierterminalen, på. VEDTAK: «Bygningsmassen, Lierterminalen, selges gjennom et eget selskap basert på verdivurderingen fra Newsec pr. november 2015» Sak 08/16 Avtale med Drammen kommune/drammen eiendom om overføring av eiendom på Tangenkaiene Styremedlem Anita Winsnes ba styret vurdere hennes habilitet i denne saken da hun sitter i styret i Drammen Eiendom KF. Havnestyret erklærte henne habil. Administrasjonen orienterte styret kort om prosessen frem til den nå fremforhandlede avtalen. Styret ga administrasjonen positiv tilbakemelding på avtalen da den er gunstig for den fremtidige havneutviklingen, ved at den sikrer langsiktig utvikling på Holmen. VEDTAK: «Havnestyret vedtar å inngå avtale med Drammen eiendom/drammen kommune om overføring av eiendommer på Tangen»
Sak 09/16 Status Administrasjonen informerte styret om følgende: - Varestatistikken pr. februar 2016 - Drammen havn skal være vertshavn for ESPO sitt årlig havnemøte den 25.-26. april 2016. ESPO vil gi mer informasjon om deres arbeid på vår havnestyretur den 13. april. - Øvelse Cold Response - Orientering om Jernbaneverkets arbeid på Holmen - Isbrytingssesongen 2015/2016 er nå avsluttet. Dialogen med B&B om 5-årsklassing av Thor III har startet. - Arbeidet med å få til en sammenslåing av Norsk havneforening og KS Bedrift Havn pågår - Arbeidsmiljøet VEDTAK: «Havnestyret tar saken til orientering» Sak 10/16 Salg av Drammen havn sine eierandeler i Eidos AS Administrasjonen har henvendt seg til havnas fem eiere om de er interessert i å kjøpe eierandelene som Drammen havn har i Eidos AS, hvis eierne av Eidos AS sa fra seg sin forkjøpsrett. Drammen kommune har meldt sin interessert for kjøp av eierandeler. Samtidig er Eidos sine eier spurt om de vil frasi seg forkjøpsretten, men ingen av eierne i Eidos AS har i utgangspunktet noe ønske om å si fra seg denne. Styret uttrykte at Drammen havn selger kun sine eierandeler i Eidos AS hvis prisen er god. VEDTAK: «Havnedirektøren gis fullmakt til å innlede samtaler med interesserte eierkommuner med sikte på å finne frem til en løsning på avhending av Drammen havn sine aksjer». Sak 11/16 Eventuelt 1. Landstrøm Søren F. Zapffe orienterte administrasjonen om at Drammen havn må være forberedt på at kommunen kan stille strengere og strengere krav med tanke på etablering av landstrøm i anledning reguleringsplanarbeidet. Dette på bakgrunn av plan- og bygningslovens rekkefølgebestemmelse. Administrasjonen informerte om at foreløpig vil en slik investering koste mye mer for Drammen havn enn hva det vil gi i miljømessig effekt pga de type båter som ankommer havna. Styret ber administrasjonen utarbeide et notat på dette temaet der det også gis informasjon om investeringsbeløpets størrelse, på neste styremøte.
2. Kinatur Oslo havn og NHO-LT vurderer å gjennomføre en studiereise til Kina. Hvis styret skal stille seg positiv til å delta på en slik reise så må den tilføre Drammen havn og styret noe. VEDTAK: «Havnestyret tar saken til orientering Møtet avsluttet kl 11:00 Drammen, den 31. mars 2016 Johan Baumann Leder Masud Gharahkhani Anita Winsnes Søren Falch Zapffe Hege Gunnerud Berit Narverud Havnedirektør
Sak 13/16 Regnskapsstatus pr. april 2016 Driftsresultatet pr. 30.04.16 er på 3,47 MNOK. Driftsinntektene var pr april på 23,86 MNOK som er 3,08 MNOK mer enn budsjettert, og 0,5 MNOK mer enn tilsvarende periode i fjor. Deler av avviket mellom regnskap og budsjett skyldes at inntekter på utleie av kontorlokaler, lagerhus og areal på Tangensiden ikke er innarbeidet i budsjettet. Drammen havn la inn en forutsetning i budsjettet om at avtalen med Drammen kommune om overtagelse av Tangensiden ville gjelde fra 01.01.2016. Ellers viser den totale varestatistikk en positiv utvikling med en økning på 8,7% sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Økningen har spesielt vært innen offshore og andre varer som tyngre kjøretøy. Bilimporten har også hatt en oppgang på 6,9 % siden tilsvarende periode i fjor. Når det gjelder containertrafikken har det blitt lastet og losset 18 566 TEU s pr april som er en nedgang på 5,7 % sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Inntekter knyttet til Utleie av isbryter avviker fra budsjettet med ca. 0,33 MNOK som skyldes at sluttoppgjøret mellom Drammen havn og Bukser og Berging for 2015 er ført på 2016. I forbindelse med jernbaneutbyggingen på Holmen så har noe av driften midlertidig blitt lagt på Tangen. Dette fører til en del merkostnader. Drammen havn viderefakturerer månedlig Jernbaneverket for disse ekstra kostnadene. Disse inntektene fremkommer på konto for Andre inntekter. Nevnte inntekter må sees i sammenheng med overskridelser som måtte fremkomme på konto for Sikkerhet og Frakt og Spedisjon. Driftskostnadene var pr april på 20,4 MNOK og det er 1,6 MNOK lavere enn budsjettert. Hovedsakelig skyldes avviket mellom regnskap og budsjett tidspunktet for innkjøp i forhold til periodisering. Når det gjelder Leie areal, DK så er det i 2016 ikke satt av noe midler til dette i budsjettet for Tangensiden da Drammen havn la inn en forutsetning om at avtalen med Drammen kommune om overtagelse av Tangensiden ville gjelde fra 01.01.2016. Dette vil også påvirke avviket mellom faktisk regnskap og budsjett når det gjelder Avskrivning bygninger. Vedlagt er regnskapsoversikten pr. 30.04.2016. Forslag til vedtak: "Styret tar saken til orientering" Drammen, den 18. mai 2016 Havnedirektør
Sak 14/16 Bonusordning for ansatte ved Drammen havn Bonus for ansatte ble tatt opp i havnestyret den 15.02.2016. Vi har brukt god tid på å diskutere saken internt i Drammen havn og vi har hentet inn erfaring fra andre selskap og kommuner. Erfaringene er ulike fra virksomhet til virksomhet, men de stedene som bruker det mest er produksjonsbedrifter eller virksomheter med rent salg, der det kan vises til budsjettansvar. Vi ser at det er noen ledere (toppledere) som får bonus. Her hos oss er det ikke så enkelt å måle hver enkelt på en slik måte at det føles rettferdig. En kranfører f.eks kjører kran, men er helt avhengig av at containeren står klar på kaia når det skal lastes og at alt er klart om bord i båten når det skal losses. Noen ganger må låser mellom containere fjernes manuelt (ulike typer). Andre ganger må bryggearbeidere løftes opp på båten med personkurven osv. Dette er ting som varierer ganske mye. For andre personer i organisasjonen er det andre årsaker til at vi ikke så lett kan måle. Vi er en veldig servicerettet bedrift. Vi har derfor ikke klart å sette opp kriterier som føles rettferdige, er forutsigbare, og som gjør at de ansatte føler at det de gjør direkte påvirker produksjon og resultat. Derfor foreslår vi ikke slike kriterier og en bonusordning basert på dette. For vår del vil det neppe slå positivt ut. Administrasjonen og fagforbundet er enige om dette. Dersom vi allikevel kan drøfte saken, så er det viktig for Drammen havn sitt omdømme, sitt resultat og interessen fra gamle og nye rederier, speditører eller vareeiere at Drammen havn klarer å betjene båtene når de kommer. Vi kan bruke Maersk sitt inntog i Drammen havn i fjor som eksempel. Da var det viktig at vi klarte å laste/losse båtene deres. Det klarte vi selv om det var lang kø til å begynne med. Det ble mye jobbing på kveld/natt/helg på kranførerne. Resten av organisasjonen klarte å planlegge og bygge ny internvei, ny Gate, nytt containerområde, flytte kjøleplugger, flytte ut Mesta sitt salt-telt før tiden (men uten klager) osv Vi har en fin gjeng medarbeidere som drar lasset sammen som stiller opp når det trengs. Vi er lavt bemannet i forhold til andre havner, det ser vi bl.a på omsetning/årsverk og på driftsresultatene hvert år. En ekstra utbetaling ved ekstraordinær innsats vurderer jeg til å være verd en «positiv hilsen og takk for god innsats, når det virkelig gjelder» og i dette tilfelle uttrykt som en bonus. Derfor foreslås det en utbetaling på kr 10.000 for den ekstraordinære innsatsen som ble gjort i 2015. Forslag til vedtak: "Styret vedtar en ekstra utbetaling til de ansatte på kr 10.000 med et likt beløp til alle» Drammen, den 18. mai 2016 Havnedirektør
Sak 15/16 Status Varestatistikken Vi har i de siste månedene sett at trafikken over våre offentlige kaier har flatet ut og at noen vareslag har reduksjon sammenliknet med 2015. Nybilimporten derimot er fortsatt meget sterk, 34.067 biler er losset sjøverts pr. april måned som er en oppgang på 6,9 % sammenliknet med fjoråret. Nybilsalget i Norge er opp 6,3 % i samme periode. Containertrafikken viser en tilbakegang på 5,7 % ved utløpet av april måned, 18.566 TEU s er hittil blitt lastet og losset. Stål og oljeprodukter viser en fin økning over offentlig kai, mens tømmer, veisalt og varer i container har den største tilbakegangen. Vedlagt er varestatistikken pr. april måned. Innseiling Drammen havn, forprosjekt vedrørende farledsutbedring av Strømsøløpet Kystverket vurderer en farledsutbedring av Strømsøløpet. Det er ønskelig å utdype til -11 m dybde i Strømsøløpet for å kunne opprettholde nødvendig seilingsdybde. Holmen og Strømsøløpet ligger ved utløpet av Drammenselva som årlig fører med seg sedimenter som blir liggende igjen i elveløpet. Dette fører til at det er nødvendig å gjennomføre en utdyping i Strømsøløpet for å opprettholde nødvendig seilingsdybde til kaiene på Holmen-Syd.
Utdypingsområde i Strømsøløpet merket med rødt Kostnadsberegningen som er utført av Kystverket er på 133 millioner kroner, eks mva. Masseberegninger viser at det er ca. 528.000 m3 med masse som skal mudres. Ettersom utdypingsområdet befinner seg i utløpet av Drammenselva og det tidligere var mye industri langs elva, antas det at 0,5 meter av det øverste laget av masser er eller kan være forurenset. Ved kostnadsoverslaget er det derfor lagt til grunn at 85.000 m3 masse er forurenset. Mål med prosjektet: - Bidra til effektiv sjøtransport - Ivareta havne- og sjøtransportinteressene (bidra til god og effektiv infrastruktur/logistikk) - Sikre trygg ferdsel i norske farvann og havområder - Forebygge mot kollisjoner og grunnstøtinger ved å benytte dimensjoneringskriterier fastlagt i farledsnormalen. Merkeplan skal tilfredsstille nasjonale og internasjonale retningslinjer - Hindre/begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium I slutten av april måned var Kystverket i gang med prøvetaking av sjøbunnen i Strømsøløpet. Multiconsult var engasjert til å utføre miljø- og geotekniske prøvetakinger med fartøyet «Borecat». Foreløpig rapport fra dette arbeider viser at det er forurensede masser og bløte masser (leire) i tiltaksområdet. Etter at «Borecat» var ferdig med sine arbeider for Kystverket i Strømsøløpet ble fartøyet engasjert av Drammen havn til å foreta boreprøver øst for Kattegatkaia og Risgarden der vi planlegger for videre utfylling i Drammensfjorden. Dette som underlagsmateriale for fagrapportene det nå jobbes med i reguleringsplanarbeidet. Fartøyet var engasjert i en uke og arbeidet ble avsluttet den 12. mai.
«Borecat» i Strømsøløpet 26.04.2016 Holmen kapasitet gods Nedramming av peler til brukonstruksjonen i Kjerraten har gått bedre enn planlagt og dette arbeidet ble ferdig i uke 20. Pelene skal nå støpes ut og sandmassene i byggegropa skal graves ut til kote -3,5. Sandfang vil så bli etablert slik at man kan begynne å forberede arbeidet med å støpe «gulvet» i kulverten. Ny vei i Kjerraten er allerede på plass fra kornsiloen og ned til Kjerraten 21 og denne vil bli tatt i bruk i juni måned slik at Jernbaneverket kan jobbe videre med ankomstsporene fra Skur B og bort til kulverten. Jernbaneverket og Veidekke skal jobbe kontinuerlig med prosjektet i sommer-månedene. Peling til brukonstruksjonen / kulvert 03.05.2016
Tvist mellom Hurtigruten AS og Bodø havn, domsavsigelse i Salten tingrett 06.05.2016 Tvisten gjelder om Hurtigruten har krav på å få tilbakebetalt for mye betalt kaivederlag og ISPS-vederlag. Videre krevde Hurtigruten at samarbeidet mellom havnene gjennom Norsk havneforening må opphøre. Hovedforhandling ble ført 4.-7. april 2016. Vedlagt er Norsk havneforening sitt syn på dommen i Salten tingrett: Tingretten har kommet til at konkurranseloven ikke er overtrådt. Det som gjelder ISPS-gebyr har i det vesentlige interesse kun for Bodø Havn. Det sentrale av generell interesse for norske havner er tingrettens vurdering av beregningsmodellen for kaivederlag, ettersom en rekke havner er saksøkt av Hurtigruten på samme grunnlag. Bodø havn bruker den prismodell som er vanlig i norske havner, nemlig at man bygger på fartøyets bruttotonnasje og har en "inngangsbillett" som gjelder i ett døgn for vedkommende fartøy. Deretter må fartøyet betale ytterligere ved lengere opphold. Tingretten har akseptert bruk av bruttotonnasje som beregningsgrunnlag. Derimot har tingretten underkjent prismodellen når man opererer med en "inngangsbillett" som gjelder for ett døgn. Hurtigruten har vinklet dette som at havnen tar betalt for 24 timer også for fartøyer som anløper kortere tid. Hurtigruten har derved vinklet dette som om havnen har en plikt til å innrette sine kaivederlag basert på en timesberegning. Reelt sett er Salten tingrett enig med Hurtigruten i dette, idet tingretten har ansett vilkårene i prismodellen for Bodø som "usaklige, vilkårlige og rammer Hurtigruten med sitt faste rutemønster på en urimelig måte". Tingretten bygger på at offentlige havner i stor grad også er underlagt forvaltningsrettens alminnelige regler om såkalt myndighetsmisbruk. Det er det ingen uenighet om, men derimot har tingretten etter Norsk Havneforenings syn feilvurdert hvorfor prismodellen er som den er, konsekvensene av den modell tingretten synes å legge opp til og hva som skal til for at et forretningsvilkår rammes av de nevnte forvaltningsrettslige regler. Tingretten mener at havnen ikke kan ta betalt med en "minstetid" på 24 timer av fartøyer som anløper langt kortere tid, og under enhver omstendighet at da må samme rederi kunne anløpe med et annet av sine fartøyer innenfor samme døgn, "så lenge skipene er av noenlunde samme størrelse". Tingretten synes å se bort fra følgende: - Havnen har betydelige kostnader til bygging og drift av infrastrukturen - Disse kostnadene må dekkes inn av brukerne. - Kaidriften i Bodø havn går isolert sett med underskudd, og subsidieres av eiendomsdriften på land. Allerede dette burde tilsi at noen urimelighet eller vilkårlighet ikke er tilstede. - "inngangsbilletten" som varer i ett døgn, er bare en måte å beregne inntektene på, balansert opp mot kostnadene - Dersom de anløpende fartøyer skal betale adskillig mindre, så vil betydelige kostnader reelt sett stå uten dekning. - For å kompensere for slikt bortfall av inntekter hvis dagen prismodell må fravikes, og man skulle legge seg på en "timeprissystem", vil havnene derfor måtte beregne langt høyere pris "pr time", ettersom det fortsatt er klart nok at havnen har rett til å ta betalt i henhold til sine kostnader. - Kostnadene til å bygge en kai er like store enten et fartøy anløper kort eller lang tid. - Hurtigrutens skip er blant de skip som krever større og kraftigere dimensjonering av kaiene.
- Dette er i tråd med den generelle havneutvikling, i retning av større fartøyer og økte krav til infrastrukturen. Tingretten har heller ikke foretatt noen nærmere drøftelse av terskelen for å underkjenne havnens prismodell basert på de ovennevnte forvaltningsrettslige regler om såkalt myndighetsmisbruk. Det er egnet til å overraske at tingrettens drøftelse av dette helt sentrale punkt er nærmest fraværende. Norske havner kan vanskelig leve med denne dommen. Den bryter inn i etablerte prismodeller på en måte som enten fører til betydelig underdekning av havnenes kostnader, eller tvinger havnene til å lage nye prismodeller som igjen vil være beheftet med tilsvarende usikkerhet og fare for nye søksmål, dersom domstolene i nye saker skulle anse seg berettiget til å gå langt inn i den skjønnsmessige prøving av hvordan havnen skal dekke inn sine kostnader. Dette gjelder særlig dersom domstolene som Salten tingrett i dette tilfellet ikke synes å ville ta i betraktning de økonomiske konsekvenser av å underkjenne den gjeldende prismodell og heller ikke synes å ville gå nærmere inn og ta hensyn til hvorfor modellen er slik den er. Vedlagt er domsavsigelsen fra Salten tingrett av 06-05-2016 og en vurdering av dommen fra KS bedrift havn. Forslag til vedtak: «Havnestyret tar saken til orientering Drammen, den 23. mai 2016 Havnedirektør
Sak 16/16 Møtedatoer 2. halvår 2016 Forslag til møtetidspunkt for 2. halvår 2016: 12. september kl 08.00 10. oktober kl 08.00 21. november kl 08.00 Havnemiddag fredag 13. januar 2017 Forslag til vedtak: «Havnestyret vedtar møteplan for 2.halvår 2016 Drammen, den 19. mai 2016 Havnedirektør
Sak 17/16 Landstrøm og miljø Drammen havn har jobbet i et par år med en ny masterplan for hele Holmen. Dette arbeidet er nå videreført med i et reguleringsplanarbeid for Holmen med mange fagrapporter, høringer osv. I denne sammenhengen vil det legges frem en fagrapport om energi og miljø rett over sommeren/tidlig høst. Her vil det belyses flere områder som energibruk, infrastruktur m.m. for å bli en enda bedre aktør enn i dag. Regjeringens politikk fremkommer spesielt i St.melding nr 25 Energimeldingen og det prioriteres fire hovedområder frem mot 2030. Dette er: - Styrke forsyningssikkerhet - Lønnsom utbygging av fornybar energi - Mer effektiv og klimavennlig bruk av energi - Næringsutvikling og verdiskapning gjennom effektiv utnyttelse av lønnsomme fornybare ressurser Enova har fått i oppdrag å gi støtte til tiltak som fremmer mer effektiv og klimavennlig bruk av energi. De gir også noe støtte til landstrømanlegg, med fokus på størst nytte og brukstid i forhold til investeringen som foretas. Derfor er det en del skipsverft og oljebaser som har fått bidrag. Der ligger de samme båtene lenge. Oslo, Kristiansand og Bergen fremheves spesielt som aktuelle innenfor offentlige havner. Bergen ble allikevel ikke prioritert ved siste tildeling. Det er bygd noen få anlegg i Norge og noen ytterst få ellers i verden. Anleggene har fått investeringsstøtte fra redere (Colorline), fra fylkeskommuner og fra kommuner. Som et eksempel er landstrøm anlegget for supply-skip i Bergen finansiert av: Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Enova med 5 MNOK, mens havna har bidratt med 2 MNOK. Regjeringens politikk er å overføre mest mulig trafikk fra vei til sjø og bane. Det gjøres best ved å bygge jernbanespor helt ned til kaia. I øyeblikket investerer fylkeskommunen i Vest Agder i jernbanespor ned på havna i Kristiansand og Vestfold fylke investerer 8,5 MNOK i nye jernbanespor til havna i Larvik. Så fylkeskommunen engasjerer seg også med midler flere steder. I Drammen bygger nå jernbaneverket 7 nye spor helt ned mot våre kaier. De redere som kommer med skip til Drammen havn og de som er aktuelle/potensielle, fremtidige brukere av Drammen havn er konvensjonelle bilbåter, containerbåter, bulkbåter og andre godsbåter. Av de vi kjenner til er det ingen som har planer for å bygge inn mulighet for landstrømtilkobling. Vi har sendt ut forespørsel og det er bilskipsrederiet UECC som nå bygger to nye båter med mulighet for gassdrift. Hva gjør Drammen havn som en miljøvennlig havn? Vi gir nå miljørabatter etter ESI (enviromental ship index) standarden på skip som anløper Drammen havn. ESI baserer seg på flere miljøkriterier blant annet lave luftutslipp, energieffektivisering ombord, bruk av katalysator og tilrettelegging for landstrøm. Vi har altså en slik ordning, og selv om vi teknisk neppe klarer å tilby landstrøm på alle kaiplasser i fremtiden er vi likevel med på å fremme utviklingen på området.
Vi er i lavutslippssonen SECA som ble innført 1.1.2015 som krever lave svovelutslipp fra skip. SECA (sulphur emission control area) ble innført 1.1.2015 og omfatter Nord Europa opp til Ålesund, men ikke Middelhavet. Dette er en regional effektiv måte å endre sjøtransporten i en mer miljøeffektiv retning. I praksis betyr det at alle båter hos oss nå har reinere avgasser enn tidligere. På Holmen Syd ser vi nå på muligheten for å gå over til LED-lys. Årsaken er at der er stort energiforbruk og høy kostnad forbundet med belysning i så store områder som vi har og som skal være arbeidsplass med til tider høy intensitet. I løpet av sommeren byttes de konvensjonelle lysene med LED-belysning. Vi står nå midt oppi et forslag til reguleringsplan av hele Holmen. Vi har jobbet lenge med en masterplan og har et godt grunnlag for hvordan vi mener Holmen kan bli. De formelle møtene med kommunen har en jevn frekvens og konsulentene jobber med fagrapportene. En av disse fagrapportene belyser energi og miljø. Den tar for seg infrastruktur og mange andre elementer. En av de tingene vi er usikre på er den totale kapasiteten på hele Holmen. Vi har fått signaler på at det er et tak på den kapasiteten. Disse fagrapportene skal være ferdige i høst. Drammen havn har så langt ingen elektriske biler. Det er nå på tide å starte en utskifting av bilparken med en eller to biler pr år. Det er en bil i driftsavdelingen og en bil i maritim avdelingen som bør prioriteres nå. Når det konkret gjelder landstrømanlegg i Drammen havn har vi fått noen grove overslag over hva dette kan koste. Det ligger mellom 5 og 12 MNOK, men dette er ikke ferdig utredet. I fremtiden er det Holmen vi jobber med og det er 3 kai-områder, Holmen Syd, Risgarden og Kattegat. Kaia på Risgarden blir gjenfylt i løpet av en 5 års periode. På Holmen Syd er det flere båtplasser siden kaia er så lang og det er mange ulike båter, men ingen fast rute. Kattegat er derfor rett sted å starte når vi kommer så langt at vi og markedet er klar for dette. Standarder for landstrømanlegg på båter ratifiseres i IMO (International Maritime Standard). De har så langt ikke lagd standarder for dette. Allikevel så er det et par ulike løsninger som begynner å dominere og som må ligge til grunn når det søkes støtte fra Enova. Konklusjon Drammen havn vil få en stor forbedring innen miljø når de nye jernbanesporene tas i bruk i desember dette året. CO2 utslippene reduseres både lokalt og nasjonalt Når det gjelder landstrøm i Drammen er dette for tidlig av tre årsaker: 1. Det er ingen båter som er klare for dette eller har planer om det. 2. Vi vet ikke om det blir nok kapasitet i infrastrukturen ut på Holmen og det lages nå en fagrapport om energi og miljø som er ferdig i høst. 3. Vi vil neppe få støtte fra Enova fordi vi ikke har anløp av skip som kan bruke anleggene. Drammen havn ønsker å bidra til et bedre miljø og skifter ut to gamle biler med nye elektriske biler. Saken tas opp igjen når fagrapporter om dette temaet er ferdige til høsten.
Forslag til vedtak: «Styret tar saken til orientering i denne omgang, men vil komme tilbake til dette tema når fagrapportene er ferdige til høsten. Det vedtas å bytte ut to gamle biler med elektriske biler, til den daglige bruken i Drammen havn» Drammen, den 24. mai 2016 Havnedirektør