SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/00250 431 A20 Jan Samuelsen UTVIKLINGSMÅL FOR SKOLEN I MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Følgende utviklingsmål danner grunnlaget for drøftinger om ny arbeidstidsavtale for det pedagogiske personalet i Modumskolen: ELEVENS LÆRING Tillit til egne evner - Elevene arbeider etter differensierte arbeidsplaner med tydelige læringsmål - Elevene bruker læringsplattform aktivt i egen læringsprosess - Lærerne arbeider læringsstilsbasert - Lærerne er gode rollemodeller - Elevene opplever trivsel i et trygt miljø - Lærerne bruker IKT aktivt i undervisningen - Skolene har tilstrekkelige timeressurser og undervisningsmateriell SAMARBEID Alle skal bli sett og hørt - Lærernes arbeid er preget av samarbeid og felles holdninger - Foreldrene deltar aktivt i elevenes læringsarbeid - Elevene utvikler sosial kompetanse gjennom samhandling o Viktige stikkord er her: Toleranse, ansvarlighet, omsorg og konflikthåndtering - Elevene og foreldrene opplever en god overgang mellom barnehage og skole, og mellom barnetrinn og ungdomstrinn - Skolene og kommunenivået samarbeider med næringslivet og lokalmiljøet om gode læringsarenaer - Skolene og kommunenivået samarbeider med andre etater om gode læringsbetingelser for alle VURDERING Fra synsing til viten - Lærerne bruker et variert spekter av dokumentasjonsmåter for å kartlegge helhet og nivå i elevenes kompetanse - Det gjennomføres regelmessige elevsamtaler som ledd i vurderingsarbeidet - Elevene vinner erfaring med vurdering av eget arbeid - Elevene opplever at vurderingen hjelper dem i læringsarbeidet - Foreldrene trekkes aktivt med i vurderingsarbeidet KOMPETANSEUTVIKLING Dyktige medarbeidere - Skoleeier legger til rette for gode muligheter til kompetanseutvikling
- Skolelederne organiserer virksomheten slik at det kan drives kompetanseutvikling som en del av den daglige virksomheten - Lærerne har god og oppdatert kompetanse i fagene og i IKT - Lærerne bidrar til å gjøre hverandre gode gjennom erfaringsdeling - Lærerne opplever at kompetanseutviklingen gjør dem til bedre lærere Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: SKOLEN I MODUM - HVOR VIL VI? Med virkning fra 1.8.2006 er det inngått ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring. Avtalen gjelder for 3 år. Første året gjelder den sentrale avtalen, fra og med skoleåret 2007/2008 skal det forhandles om en lokal avtale. I den sentrale avtalen heter det: Før arbeidet med den lokale avtalen starter, skal kommunen/fylkeskommunen og arbeidstakerorganisasjonene drøfte og søke å komme fram til omforente utviklingsmål for skolen i kommunen/fylkeskommunen, prosesser for å nå disse, og hvilke konkrete tiltak det er nødvendig det er enighet om å iverksette for å stimulere til innsats for å nå målene. Utviklingsmål for skolen skal fastlegges i kommunens/fylkeskommunens sentrale styringsdokumenter. Ut fra dette har vi i Modum høsten 2006 kjørt en prosess mellom skoleeier, representert ved undervisningssjef og rektorer, og organisasjonene. Denne har tatt utgangspunkt i gjeldende politiske målsettinger og plandokumenter, samt administrative føringer. Det var enighet om å knytte valg av hovedområder for utviklingsmålene i størst mulig grad til konklusjonene i saken om Den gode skolen i Modum, kfr kommunestyresak 19/05. MÅL FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN I KOMMUNEPLANEN 2005-2015 a) Barnehager, skoler og voksenopplæring skal legge til rette for gode pedagogiske prosesser i form av læring og utvikling. b) Skolefritidsordningen skal gi tilbud i et miljø preget av trygghet og omsorg. ANDRE PLANDOKUMENTER 1. Den gode skolen i Modum Det vises til kommunestyresak 19/05. Denne prosessen involverte både politikere, foreldre, elever og ansatte. Hensikten var å komme fram til felles forståelse av viktige verdier som grunnlag for virksomheten, og tiltak for å ivareta disse. Resultatene innebar at tre hovedområder utpekte seg som særlig viktig å prioritere. 1. Økt fokus på skole hjem samarbeid o Bedre foreldresamarbeidet og skape et godt og bredt foreldrenettverk 2
o Bedre kommunikasjonen og samhandlingen mellom lærere og foreldre o Organisere foreldremøtene på en bedre måte 2. Forbedringer av klasse- og læringsmiljøet o Arbeide for økt ro og orden i skoletiden o Fortsette arbeidet med forebygging av mobbing og best mulig hindre at enkeltelever ødelegger for fellesskapet o Arbeide med enkeltlæreres pedagogiske ferdigheter og holdninger o Arenaer for kompetanseutvikling blant ansatte 3. Tilstrekkelige rammebetingelser o Bygg og infrastruktur o Tilgang til IKT-utstyr o Oppfølging av elever med spesielle behov o Oppdaterte læremidler og skolemateriell o Skoletturer Det er allerede iverksatt et bredt spekter av tiltak for å styrke disse områdene, men de danner likevel et godt grunnlag arbeidet med utviklingsmål og ny arbeidstidsavtale for lærerne. 2. IKT-plan Undervisningsetaten har hatt egne planer for IKT siden 1986. Planen ble siste gang rullert i sak 18/06 i Hovedutvalg for undervisningsetaten, og gjelder for perioden 2006-2008. Fra planen hitsettes: Det er et overordnet mål for undervisningsetaten i Modum å gi barn og elever en god bakgrunn for å mestre digitale medier. Dette er sterkt betont i sentrale planer, men det er også nødvendig for å gi flest mulig et godt grunnlag for å kunne møte de krav samfunnet stiller når det gjelder å kunne mestre ulike digitale medier, både i utdanning, arbeid og fritid. Kommunen har også som oppgave å legge til rette for at alle elever skal få mulighet til å utnytte sine evner på best mulig måte. IKT skal være et godt redskap for tilpasset opplæring, og det skal tas i bruk på en slik måte at det kan forebygge et digitalt klasseskille i samfunnet. 3. Kulturell skolesekk Begrepet kulturelle skolesekk har sitt utspring i en helhetlig plan for kunst og kultur i grunnskolen. Planen har faste tema på hvert klassetrinn og sikrer at alle barn får opplevelser og læring knyttet til alle temaene i løpet av grunnskolen. Regjeringen har valgt å satse på å innføre dette tilbudet i hele landet, og i Modum har elevene fått tilbud siden 2003. Planen er vedtatt av kommunestyret i desember 2005. 4. Handlingsplan for kompetanseutvikling I forbindelse med Kunnskapsløftet er det utformet både nasjonale og kommunale planer for kompetanseutvikling. I Modum har vi en tre-årig strategiplan for perioden 2005-2008; sak 19/05 i Hovedutvalg for undervisning. På grunnlag av denne utformes årlige handlingsplaner. Hovedområdene i gjeldende plan er: - Grunnleggende lese- og skriveopplæring - Matematikk - Digital kompetanse - 2. fremmedspråk - Ledelse - Læreplanen og læringsplakaten - Utdannings- og yrkesrådgivning 3
- Fysisk aktivitet hver dag ADMINISTRATIVE KOMMUNALE FØRINGER Felles for skolene i Modum er en særlig satsning på: 1. Læringsstiler og læringsstilsbasert læring I de fleste familier vil man oppdage at ulike individer har helt forskjellige måter å lære på. Barn og foreldre behøver ikke ha samme læringsstil - det er tvert imot relativt uvanlig at de har det. De ulike stiltrekkene våre er et resultat av både biologiske faktorer og miljømessig påvirkning. Det er viktig å erkjenne at det som passer bra for en person ikke behøver å være like riktig for en annen. Vi har som siktemål at både elever, lærere og foreldre skal kjenne elevens særtrekk så godt at alle kan bidra til å legge til rette for læringsstilsbasert læring. 2. Leseopplæring basert på Early Years Literacy Program, og matematikkopplæring basert på Early Years Numeracy Program. Alle barneskolene er i større eller mindre grad gang med disse programmene på de laveste trinnene. Enkelt oversatt betyr det Program for tidlige års innlæring i lesing, skriving og matematikk. Modellene benyttes i stor grad både på New Zealand og i Australia, og New Zealand er blant de land i verden som scorer høyest på internasjonale undersøkelser om grunnleggende matematikk og leseopplæring. Prinsippet for programmene er en systematisk organisering av læringsøktene, med særlig fokus på variasjon ved innlæring på ulike stasjoner, samt spesifikk oppfølging på lærerstyrt stasjon. Elevene får utviklet sin digitale kompetanse på en egen datastasjon, og får repetert læring på konstruksjons- og oppgavestasjoner. Programmene er lagt opp med tydelige og nivårelaterte oppgaver, og hyppig kartlegging av læringsutbyttet til hver enkelt elev. Det legges også vekt på aktiv deltakelse fra foreldrene i læringsprosessen. 3. Programfag til valg Ungdomstrinnet har en særlig utfordring knyttet til Programfag til valg. Dette er et nytt fag som innføres fra skoleåret 2008/2009. Formålet er bl.a. å gi elevene bedre forutsetninger for senere utdanningsvalg gjennom erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i de ulike utdanningsprogrammene på videregående skole. Skole-eier har ansvar for utarbeidelse av læreplaner, og vi samarbeider med nabokommunene gjennom et prosjekt der prosjektleder er tilsatt i Modum. Vurdering: 4
Både Opplæringsloven og læreplanene i Kunnskapsløftet gir skoleeier og den enkelte skole større frihet med hensyn til organisering og arbeidsmåter enn tidligere. Samtidig stilles større krav til dokumentasjon av resultater og lokal kvalitetssikring av opplæringen. På denne bakgrunn, og med utgangspunkt i de kommunale føringene, har en valgt å kategorisere utviklingsmål i fire sentrale områder. Disse målformuleringene vil være grunnlaget for drøftinger om ny arbeidstidsavtale for det pedagogiske personalet. Både skoleeier og organisasjonene ønsker at denne i større grad enn tidligere avtaler skal ha fokus på de oppgavene skolen står overfor. ELEVENS LÆRING Tillit til egne evner - Elevene arbeider etter differensierte arbeidsplaner med tydelige læringsmål - Elevene bruker læringsplattform aktivt i egen læringsprosess - Lærerne arbeider læringsstilsbasert - Lærerne er gode rollemodeller - Elevene opplever trivsel i et trygt miljø - Lærerne bruker IKT aktivt i undervisningen - Skolene har tilstrekkelige timeressurser og undervisningsmateriell SAMARBEID Alle skal bli sett og hørt - Lærernes arbeid er preget av samarbeid og felles holdninger - Foreldrene deltar aktivt i elevenes læringsarbeid - Elevene utvikler sosial kompetanse gjennom samhandling o Viktige stikkord er her: Toleranse, ansvarlighet, omsorg og konflikthåndtering - Elevene og foreldrene opplever en god overgang mellom barnehage og skole, og mellom barnetrinn og ungdomstrinn - Skolene og kommunenivået samarbeider med næringslivet og lokalmiljøet om gode læringsarenaer - Skolene og kommunenivået samarbeider med andre etater om gode læringsbetingelser for alle VURDERING Fra synsing til viten - Lærerne bruker et variert spekter av dokumentasjonsmåter for å kartlegge helhet og nivå i elevenes kompetanse - Det gjennomføres regelmessige elevsamtaler som ledd i vurderingsarbeidet - Elevene vinner erfaring med vurdering av eget arbeid - Elevene opplever at vurderingen hjelper dem i læringsarbeidet - Foreldrene trekkes aktivt med i vurderingsarbeidet KOMPETANSEUTVIKLING Dyktige medarbeidere - Skoleeier legger til rette for gode muligheter til kompetanseutvikling - Skolelederne organiserer virksomheten slik at det kan drives kompetanseutvikling som en del av den daglige virksomheten - Lærerne har god og oppdatert kompetanse i fagene og i IKT - Lærerne bidrar til å gjøre hverandre gode gjennom erfaringsdeling - Lærerne opplever at kompetanseutviklingen gjør dem til bedre lærere 5
6