Utviklingsmål for grunnskolene i Fosnes kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato

Transkript

1 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Utviklingsmål for grunnskolene i Fosnes kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådmannens innstilling Overordnet mål for skolene i Fosnes: Et godt sted å være et godt sted å lære. Målsettinger for perioden : Skolene i Fosnes arbeider med: - Adferd og mobbing Aktiv bruk av sosial læreplan Arbeide for bedret adferd ved hjelp av for eksempel MOT Fokusere på høflighet Foreldreskole - God fagkompetanse i skolen Sikre god fagkompetanse i lærerkollegiet Kompetanseheving generelt i skolen - Leseopplæring Plan for leseopplæring i skolene - Allsidig bruk og opplæring i IKT Aktiv bruk av IKT-plan Aktiv bruk av pedagogisk programvare Hjemmeside Opparbeidelse av fagopplæring med hjelp av IKT - Bruk av nærmiljø som læringsarena Arbeidslivsfag i ungdomsskolen Entreprenørskap i skolen Uteskole

2 Dette er Fosnes kommunes utviklingsmål som skal ligge til grunn for skolenes satsing i neste fireårs periode. Skolens velger ut minst 2 av områdene som særskilte satsingsområder over 2 år i sine årlige virksomhetsplaner. Evalueringer følges opp i årlig tilstandsrapportering og besøksrunde.

3 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Mål og strategier for grunnskolene i Fosnes kommune Saksopplysninger Fosnes formannskap behandlet den lokale utviklingsmål og arbeidstidsavtaler for grunnskolene i Fosnes, gjeldende for skoleåret 2008/2009. Bakgrunnen var Sentral avtale Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring (SFS 2213). På grunn av bemanningen på oppvekst og kultur, ble det ikke tatt tak i saken for skoleåret 2009/2010, og dermed heller ikke innen starten på skoleåret 2010/2011. Protokoll fra forhandlingsmøter KS og Utdanningsforbundet sentralt i løpet av høsten 2009, viser at partene ble enige om at Avtalen prolongeres for 2 år med utløp Det er dermed denne sentrale avtalen vi fortsatt skal forholde oss til, med de justeringer som er foretatt som følge av nye endrede fag/fagplaner. Utviklingsmålene for skolene er nært knyttet til arbeidet med kvalitetsutvikling i skolene og har sammenheng med arbeidet med å utvikle et system for kvalitet i skolene. Jf Opplæringslovens har kommunene som skoleeier en plikt til å opprette et system for å være sikker på at loven blir oppfylt. Kommunestyrene skal også fremlegges en årlig rapport om tilstanden i skolene, her er det et krav om at resultater fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen skal ligge ved. Det ligger også her forutsetninger i forbindelse med rapporteringen at det vises til arbeidet med målsettinger og at det arbeides med de eventuelle utfordringene som skolen står overfor. Erfaringene fra arbeidet med utviklingsmål og lokal arbeidstidsavtale er at dette er arbeidskrevende og en får lite tid til evaluering i etterkant hvis en skal utarbeide nye avtaler for hvert år. Flere andre kommuner har praktisert en splitting av sakene Lokal arbeidstidsavtale og Lokale utviklingmål. Konkrete og korte målformuleringer har gitt bedre resultater i forhold til å kunne evaluere målene og finne mer presise satsingsområder for skolene. Å ha flere kommunale mål, hvor skolene satser på noen av målene i sine virksomhetsplaner har også fungert godt i flere kommuner. Bl.a. Namsos kommune har noen sentrale mål, med varighet i 4 år, her skal skolene velge ut et par satsingsområder for en periode. Ved behandlingen av planen for i Namsos hadde kommunen 7 hovedmål, de arbeidet ut fra. Ved ny planperiode ble dette redusert til 4 hovedmål. Kommunen erfarte her at det ble for mye med 7 hovedmål. Prosessen i arbeidet med lokale utviklingsmål har i første omgang vært to møter med Hovedtillitsvalgt ved grunnskolene og rektorer sammen med oppvekstansvarlig. I det første møtet ble det sett på måloppnåelse i forhold til de målene som var satt, samt det ble lagt en plan for hvordan prosessen med nye mål skulle foregå. Ved det andre møtet kom det inn forslag til hvilke mål det bør satses på i en fireårs periode i Fosnes. Saksgangen videre er at oppvekstansvarlig lager sak, som sendes ut til høring ved Utdanningsforbundet og Samarbeidsutvalgene ved både Jøa skole og Salsnes oppvekstsenter. Deretter behandles saken i Formannskap og Kommunestyre. Det foreligger en del ytre påvirkninger overfor skolen som også skolen må være med i vurderingene av de målene som Fosnes kommune skal satse på i en 4 års periode. Nord Trøndelag fylkeskommune satte ned en oppvekstkommisjon som har arbeidet med utfordringer for oppvekstmiljøet for barn i fylket. Denne ble satt ned med bakgrunn i dårlige resultater for elever i N-T ved blant annet nasjonale prøver. Fosnes kommunes kommuneplan har som visjon:

4 Gjennom service, kvalitet og medvirkning skal Fosnes være en attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling. Hovedmålsettingen for Fosnes er: Kommunen vil legge til rette for gode levekår i alle livets faser gjennom et godt og variert botilbud, gode oppvekstvilkår, sikre arbeidsplasser, gode og tilgjengelige helsetjenester, brukertilpasset offentlige tjenester og et godt variert fritidstilbud til alle. Ved utarbeidelse av lokale utviklingsmål i 2008, ble hovedmål: Hovedmålet for grunnskolen i Fosnes skal være å skape et godt læringsmiljø for elevene gjennom økt bevisstgjøring av pedagogisk praksis relatert til tilpasset opplæring, samt systematisk og utvidet bruk av elevvurdering og vurdering av egen virksomhet. Jøa skole har hatt en overordnet målformulering Et godt sted å være et godt sted å lære, i en årrekke. Dette er mest brukt innad i skolen. Følgende fem delmål er satt opp : Adferd og mobbing. - Opplæringslovens 9a - Arbeide for bedret adferd ved hjelp av blant annet MOT - Aktiv bruk av sosial læreplan - Fokusere på høflighet - Foreldreskole God fagkompetanse i skolen - Kompetanseheving - God fagkompetanse i lærerkollegiet Leseopplæring (lese- og skriveopplæring) Allsidig bruk og opplæring i IKT - Aktiv bruk av IKT-plan - Aktiv bruk av pedagogisk programvare - Hjemmeside - Opparbeidelse av fagopplæring med hjelp av IKT Bruk av nærmiljø som lærearena - Arbeidslivsfag - Entreprenørskap i skolen Vurdering Utviklingsmålene for kommunens skoler, er et viktig ledd i kvalitetsutviklingsarbeidet. Målene bør være knyttet til nasjonale satsinger og signaler, og i forhold til de lokale utfordringene vi har her i Fosnes. Det arbeides med å lage et godt forsvarlig kvalitetssystem for skolen i Fosnes. Opplæringslovens krever at det skal være et system for å sikre at opplæringsloven blir oppfulgt. Her er minstekravet et årshjul hvor skoleeier har en oversikt over hvem gjør hva i forbindelse med de lovpålagte oppgavene. Videre er minstekravet i forbindelse med rapporteringen at resultater fra nasjonale prøver skal rapporteres, samt resultater fra elevundersøkelsen og statistikk i forhold til overgangen og frafall, grunnskole - videregående skole. Dette er minimumskravene, forutsetningen for at en arbeider med utviklingsmål for skolene, er at det arbeides med målene og at det evalueres, har arbeidet lyktes, dette må også tas inn i årsrapporten. Når det satses på leseopplæring vil en da kunne se dette på nasjonale prøver? Ikke nødvendigvis i en kommune med så få elever som har deltatt. Allikevel vil en kunne forvente at skolen har gått igjennom resultatene og har arbeidet med det i læringssammenheng.

5 Når det gjelder de konkrete målene som er framlagt, har en valgt å forenkle hovedmålet for skolene i Fosnes. Forrige gang det ble arbeidet med dette, var det omfattet et hovedmål, som er noe langt og kanskje vanskelig for de fleste å forholde seg til som et slagord. Videre hadde skolene forskjellige målformuleringer, de var også forholdsvis omfattende. Det er en fordel at man har et overordnet mål som kan brukes som et slagord, som både elever, foreldre, ansatte og omgivelsene for øvrig kan ha et forhold til. Siden Jøa skole har et slagord, som i varierende grad har hatt fokus, ønsker man å fokusere på dette som et overordnet mål for skolene i Fosnes. Slagordet en har valgt vil også gå inn under Fosnes kommuneplans overordnede visjon og hovedmål, og kommer ikke i konflikt med disse. En velger å sette opp målene uprioritert, og en har valgt å fokusere på 5 mål. Dette er mål som er kommet fram i det arbeidet som er gjort på området: Adferd og mobbing: Fylkesmannen hadde i november tilsyn med Fosnes kommune som skoleeier, videre med fokus på Jøa barne- og ungdomsskole. Tema for tilsynet var elevens psykososiale miljø, opplæringslovens 9a. Dette er for tiden et prioritert område hos fylkesmannen, siden undersøkelser viser at kommunene/skolene ikke helt har fulgt opp loven som forutsatt, siden den trådte i kraft i Som et resultat av forrige utarbeidelse av utviklingsmål, var det et mål å utarbeide en sosial læreplan. Dette er gjennomført ved Jøa skole. Det er et mål at Salsnes oppvekstsenter også har sin egen plan som er tilpasset de forholdene som er der. En ser det da som et videre satsingsområde at denne planen vil bli brukt aktivt av hele skolen. En ønsker gjennom dette å levendegjøre planen gjennom bruk, en vil da måtte forvente at den rulleres og bearbeides etter som behovene eventuelt vil endre seg. Jøa skole har fram til sommeren 2011 en avtale om å være MOT-skole, erfaringene så langt har vært at dette er positivt. Det tar tid å endre holdninger og adferd, og det er et ønske om å bruke mer tid på dette området. Det er også et ønske om å utvide MOT til å nå hele kommunen, noe som må behandles i egen sak. I kapittel 20 i forskriftene til opplæringsloven presiseres det viktigheten av godt foreldresamarbeid for å fremme elevens læringsmiljø. Flere av våre nabokommuner har forsøkt å arrangere foreldreskole. I Namsos er det gjort for foreldre til 1.klassinger og 8.klassinger. Her har det kommunale foreldreutvalget vært aktive støttespillere. Det har variert hvor omfattende foreldreskolen har vært, men de fleste tilbakemeldingene har vært positive. Dette kan være en hjelp til å avklare forventninger til hverandre, og det kan være bedre å treffes på arenaer hvor man ikke diskuterer det enkelte barn, men hvor man kan finne former i samarbeid for å legge best mulig til rette for et samarbeid. God fagkompetanse i skolen Midtre Namdal har i en årrekke hatt samarbeidet innenfor oppvekst med oppvekstansvarlige i kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid, Flatanger og Fosnes. Fra mai 2005 kom det i gang et kvalitetsutviklingsprosjekt i samarbeid med kommunene i Indre Namdal. Dagfinn Johansen er ansatt som prosjektleder og hans stilling fordeles mellom Indre Namdal region og Midtre Namdal region. Her jobbes det med å samordne kompetansebehovene i kommunene slik at en får midler til felles prosjekt. Det er nå stor satsing på leseopplæring, og fra høsten 2011 starter et 30 studiepoengs studie i spesial pedagogikk. En kan konkludere med at dette blir allerede ivaretatt, men iflg. Dagfinn Johansen er det ikke alle skolene som prioriterer disse

6 tiltakene i like stor grad. Det er et ønske om at det gis større oppmerksomhet slik at en kan få nyttet midlene best mulig til å oppnå en god kompetanse i regionene. Det finnes også nasjonale tiltak innenfor kompetanseheving, disse har ikke vært prioritert, siden dette har utgjort en stor kostnad for kommunene. En del av årsaken her er også at studiene har vært i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø, og det har medført store kostnader i forbindelse med reise og opphold. Fosnes kommune har dermed ikke kunnet prioritere å sende deltakere, selv om behovene har vært tilstede. Ved å fokusere på regionale løsninger vil en få mer igjen i forhold til ressursene. Utdanningsdirektoratet har nå sendt ut til høring et forslag på at kravene til kompetanse i skolene skal økes fra Det har til nå vært et krav om at nytilsatte i ungdomsskolen, skal ha minst et årsstudium i faget, hvis de skal undervise i norsk, engelsk eller matematikk. De skal også ha minst et halvårsstudium i øvrige fag. I barneskolen skal nytilsatte ha minst et halvårsstudium i fagene de underviser i. Dette blir nå skjerpet til at denne kompetansen skal finnes i skolene, ikke bare ved nytilsettinger. Det er åpnet for å kunne fravike kravene ved små skoler, det er også lagt inn noen overgangsordninger for lærere som har tatt utdanningen for lenge siden. Leseopplæring Nord-Trøndelag har de siste årene hatt dårlige resultater på lesing. I Fosnes har det og vil det fortsatt være stor variasjon, siden det er få elever. Dette utelukker ikke at vi må vise at også vi arbeider med dette. Undersøkelser viser at en årsak til at elever ikke gjennomfører videregående, er at de er for dårlige lesere. Det stilles større krav til elevene i forhold til alle fag, og de bør kunne tilegne seg stoff ved å lese, hvis det ikke er noen andre særskilte grunner til at de ikke har mulighet til dette. For å oppnå bedre resultater kan det være flere veier, blant annet en tidligere innsats for å intensivere leseopplæringen ved behov. Det kan også legges vekt på lesing i alle fag, ikke bare i norskfaget. Her kan også foreldresamarbeide være et tiltak. Kompetanseheving hos lærere er allerede iverksatt, for en del lærere. Allsidig bruk og opplæring i IKT I forbindelse med forrige gangs utarbeidelse av utviklingsmål. Ble det utarbeidet en IKT-plan for Jøa skole, denne planen kan også innrettes til bruk for Salsnes oppvekstsenter. Denne planen er knyttet opp til Kunnskapsløftets kompetansemål, og til datasikkerhet. Det finnes også etter hvert en del programvare som er beregnet for de forskjellige aldersgrupper på skolen. I tillegg er det elever med spesielle behov som har programvare som er tilrettelagt for deres behov. Det er av stor viktighet at også personalet på skolen har kjennskap til bruken av programvaren og til generell nytting av PC som verktøy i skolehverdagen. For å nå disse målene er det fortsatt behov for å bygge videre på den fagkunnskapen som allerede eksisterer. Bruk av nærmiljø som lærearena Jøa barne- og ungdomsskole er prosjektskole på arbeidslivsfaget i ungdomsskolen. Dette er et alternativ til annet fremmedspråk. Her er målet at elevene skal bli kjent med og fordype seg innen ett eller flere av programfagene i videregående opplæring. I kommuneplanen står det også innen avsnittet om Landbruk, havbruk, industri og reiseliv: Gjennom naturlig tilhørighet i Fosnes skal barn og unge i kommunen bli fortrolig med næringslivet i kommunen. Likeså må elevene gjøres kjent med aktuelle utdanningsretninger som

7 kan gi arbeid i heimkommunen. Dette kan gjøres ved å styrke yrkesveiledningen/elevbedriftene i skolen ved å trekke inn både fagorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner. Det ligger dermed klare føringer i kommuneplanen ihht. dette punktet. Uttalelser fra høringsrunden. Saken er sendt ut til høring til Utdanningsforbundet i Fosnes, Elevrådet ved Jøa barne- og ungdomsskole, Samarbeidsutvalget ved Salsnes Oppvekstsenter og Jøa skole, og FAU ved Jøa skole. Det er ikke kommet innvendinger til noen av utviklingsmålene. Det er ikke kommet noen svar fra Salsnes, her er det svært få foreldre og det er ikke noe elevråd. FAU ved Jøa skole ønsker å prioritere 2 mål 1.Adferd og mobbing - Aktiv bruk av sosial læreplan - Arbeide for bedret adferd ved hjelp av for eksempel MOT - Fokusere på høflighet - Foreldreskole De ønsker å tilføye et nytt punkt under dette: - Fokusere på høflighet på alle arenaer. 2. Bruk av nærmiljøet som læringsarena - Arbeidslivsfag i ungdomsskolen - Entreprenørskap i skolen - uteskole Her ønsker de også å tilføye et nytt punkt: - Yrkesveiledning. Samarbeidsutvalget ved Jøa skole ønsker å prioritere disse to målene i de to første årene av perioden: 1. Adferd og mobbing 2. Bruk av nærmiljøet som læringsarena Elevrådet ved Jøa skole har følgende mål de ønsker å prioritere: Bruk av nærmiljøet som læringsarena Adferd og mobbing. Lærerkollegiet/Utdanningsforbundet har gitt tilbakemelding om at de ønsker følgende prioritering de to første årene: 1. Leseopplæring 2. Adferd og mobbing.