Kan Meråker bestå som egen kommune? Presentasjon av utredningsrapport om selvstendighetsalternativet for Meråker kommune 14.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling
Kunnskap om kommunesektoren FoU i kommunesektoren et satsingsområde i TFoU Utredninger, evalueringer og forskning innen: Lovpålagte tjenesteområder, f.eks. oppvekst Ikke lovpålagt utviklingsarbeid, f.eks. næringsutvikling Interkommunale samarbeid, f.eks. samkommune, vertskommune Selvstendighet vs sammenslåing Samarbeidspartnere: Universitetet Nord, SINTEF og NTNU Østlandsforskning og Telemarksforsking
Formål og problemstillinger Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper på lang sikt ved fortsatt selvstendighet for Meråker kommune Sentrale problemstillinger er å belyse: Lokale mål og særtrekk Framtidig befolknings- og næringsutvikling Økonomisk status og soliditet Tjenesteyting og myndighetsutøvelse Samfunnsutviklerrollen Demokratirollen Anbefaling om videre arbeid med kommunereformen
Metode og gjennomføring Datagrunnlag Tidligere utredninger og rapporter Lokale dokumenter og planer, spesielt økonomiplan Registerbasert statistikk som KOSTRA og befolkning/næring Gruppeintervju og enkeltvise intervju Analyser innen kommunal økonomi og regionaløkonomi Diskusjon opp mot Ekspertutvalget og lokale mål/ønsker
Hvilke ressurser har man å bygge på? Økonomi bedre enn de fleste småkommuner Gode tjenester pr i dag Godt samarbeid innen myndighetsutøvelse Varierende ressurser innen samfunnsutvikling
Økonomisk status Meråker kommune har en sårbar økonomi Inntekt 5 % over landsgjennomsnittet pr innbygger (2015) Etter korrigering for 16 % høyere utgiftsbehov og kraft/eiendomsskatt Kraftinntekter 7 mill kr men kan gå ned mot 2 mil kr Eiendomsskatt verker og bruk 12 mill kr og nå fra 2016 næring med 1,5 mill (7 promille) Ny eiendomsskatt bolig/hytter kan gi fra 6 mill kr (3 promille) til 14 mill kr (7 promille) For lav buffer Oppspart disposisjonsfond på 5 mill kr etter 2015 (2,5 %), burde vært 6 % Effektiviseringspotensialet i selvstendighetsalternativet er lavt Smådriftsulemper på de fleste områder
Tjenesteyting Innbyggerne er fornøyd med kvaliteten på basistjenester Kommunen benytter fortrinn som nærhet/lokalkunnskap Framover vil kapasitet- og kompetanseutfordringer gi økt behov for interkommunalt samarbeid innen spesielt spesialiserte tjenester, men også basistjenester Kommunesammenslåing kan gi bedre kvalitet på tjenestene Først og fremst spesialiserte tjenester Økt kompetanse og kapasitet vil dominere over tapt nærhet/oversikt
Myndighetsutøvelse Utfordringer innen kapasitet, kompetanse, habilitet og rettssikkerhet som andre småkommuner Dette kan løses med interkommunalt samarbeid Distanse innen helse. For øvrig løses nærhet/distanse i stor grad fra sak til sak pr i dag Framover må interkommunale samarbeid økes Flere områder som administrative oppgaver, plan/byggesak, landbruk og miljø Kapasitet og kvalitet blir bedre Sammenslåing kan oppfylle nasjonale og lokale krav Mister kontroll med arealpolitikk og andre viktige politikkområder Bedre saksbehandling og rettssikkerhet oppveier avstandsulemper
Samfunnsutviklerrollen Kommunen har i dag små ressurser til nærings- og samfunnsutvikling Utviklingsteam: ordfører/rådmann, teknisk sjef og en ansatt i næringsselskapet Bidrar til Meråker vgs, for øvrig ganske likt støtte til lag/foreninger og arrangement Er på etterskudd med areal for boliger og annet næringsliv Fortsatt små ressurser til samfunnsutviklerrollen framover Trenger jevnere oppfølging av bolig- og grendeutvikling Bør utvikle mer konkrete strategier for ressursprioritering og rolleavklaring Sammenslåing kan gi sterkere regionalpolitisk posisjon og felles satsinger Sikre jernbanesatsing med tilrettelegging rundt stasjoner i Meråker, E14-oppgradering, sikre Meråker vgs. Meråker ligger i utkanten av arbeidsmarkedet Stjørdal/Trondheim og trenger drahjelp Økt samlet vekstkraft men lokal risiko for nedgang som krever lokale grep
Demokratirollen Lokaldemokratiet fungerer stort sett bra Høy politisk deltakelse og konkurranse mellom partier Interkommunale samarbeid gir bedre styring enn å overlate til storkommune Administrasjonen er presset og har lav kapasitet mhp. saksbehandling/utredninger for kommunestyret Kommunestyret kan av og til bli nærsynt og miste helhetssyn/strategisk fokus Selvstendighet gir mulighet for lokal styring med basistjenester og samfunnsutvikling Styring av interkommunale samarbeid blir en stor utfordring En annen er eventuell politisk avmakt ved økonomiske problemer og behov for kostnadskutt Sammenslåing sikrer mest direkte demokrati men gir færre lokale representanter Lokalt politisk engasjement kan sikre småkommuner representasjon i k-styret Bør ha ordninger for nærdemokrati og lokalsamfunnsutvikling
Framtidig økonomisk utvikling Økonomiplan er lagt opp med dagens inntektssystem Planen dekker investeringer/satsinger Nye interkommunale samarbeid vil neppe gi besparinger, totalt sett Kraftinntekter går nå ned med 2,8 mill mens nytt inntektssystem kan gi gevinst på 1,1 1,6 mill kr. Inndekning kan gjøres med økt eiendomsskatt eller kostnadskutt som kan redusere veksten Meråker får sårbar økonomi framover ved selvstendighet Problemer ved ressurskrevende brukere, inntektssvikt, økte kostnader ved samarbeid Ekstra inntekter bør settes i fond til uforutsette utgifter En større kommune med over 20 000 innbyggere vil ha solid økonomi Mye bedre grunnlag til å takle uforutsette hendelser Samtidig må det spares inn på administrasjon og spesialiserte tjenester på lenger sikt
Krav Økonomi Interkommunale samarbeid Illustrasjon: utvikling i handlingsrom i svært mange kommuner Kompetanse Kapasitet Strategisk evne
Ekspertutvalget Deres ti kriterier for god kommunestruktur leder til kommuner med minstestørrelse på 15000 innbyggere: Vektlegger kompetanse, kapasitet og direkte styring fra kommunestyret Hevder interkommunalt samarbeid er for problematisk Lokale mål, resultater og vurderinger får svært liten plass Spesielt samfunnsutvikling og lokaldemokrati Dette vektlegger vi.
Befolkning- og næringsutvikling mot 2040 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Prognoser for samfunnsutvikling mot 2040 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Folketall MMMM* Folketall TFoU Folketall TS Arbeidsplasser MMMM* Arbeidsplasser TFoU Arbeidsplasser TS TFoU: 1000 arbeidsplasser og 2860 personer 2040 (2,9) Utpendling 30-34 % Stabil yrkesaktivitet Utsatte kommunale arbeidsplasser utgjør 2 % av dette? Hvilke strategier kan bidra til 1000 arbeidsplasser? Hvilke ambisjoner har man?
Data fra intervju og spørreskjema Spørreundersøkelsen blant kommunestyrepolitikere, administrative ledere og ansatte i kommunen (se neste side) God representativitet blant ledere og politikere Små forskjeller andel positive til fortsatt selvstendighet Administrative ledere klart mest positiv til ny Værnes kommune Intervjuer av sektorsjefer Meråker De ser smådriftsulempene i Meråker og at større kommuner kan være en fordel for bl.a. spesialiserte tjenester men også andre oppgaver kommunen har ansvar for Dette samsvarer med funn i tilsvarende undersøkelser andre kommuner av samme størrelse (f.eks. Flatanger, Verran, Frosta og Namdalseid).
Lokale synspunkter fra spørreundersøkelse Prosentvis andel positive 100 33 21 50 MERÅKER SOM DEL AV EN NY VÆRNES KOMMUNE 79 88 84 MERÅKER SOM FORTSATT SELVSTENDIG KOMMUNE 80 60 40 20 0 Leder Politiker Alle
Konklusjon og anbefaling En storkommune kan gi best tjenestekvalitet og samfunnsutvikling i Meråker Er en risiko for negativ utvikling Fokus på nærdemokrati og lokalsamfunnsutvikling blir viktig Hva sier intensjonsavtale og annen kunnskap om dette? Meråker kommune kan klare seg som egen kommune videre Krever aktive grep for å skape økonomisk handlingsrom Krever et godt samarbeid med Stjørdal/Værnes kommune Kan få lavere kvalitet for spesialiserte tjenester enn ved sammenslåing Kan risikere redusert politisk handlingsrom