Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 35/

Transkript

1 Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Kommunereformen. Endelig vedtak. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 35/ Rådmannens innstilling 1) Namdalseid kommunestyre godkjenner den fremforhandlede intensjonsavtalen av som grunnlag for sammenslåing med kommunene Fosnes og Namsos. 2) Namdalseid kommunestyre ønsker at Namdalseid kommune slår seg sammen med kommunene Fosnes og Namsos i henhold til intensjonsavtalen. Behandling i Namdalseid kommunestyre Ingen nye forslag til innstillingen. Vedtak i Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling vedtatt med 18 stemmer mot 1 stemme. Vedtaket lyder dermed slik: 1) Namdalseid kommunestyre godkjenner den fremforhandlede intensjonsavtalen av som grunnlag for sammenslåing med kommunene Fosnes og Namsos. 2) Namdalseid kommunestyre ønsker at Namdalseid kommune slår seg sammen med kommunene Fosnes og Namsos i henhold til intensjonsavtalen.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Særutskrift Kommunereformen. Vegen videre. S Kommunereformen. Endelig vedtak. Vedlegg Nr. Tittel 1 Underskrevet intensjonsavtale for Fosnes, Namdalseid og Namsos 2 Sluttrapport Namdalseid, TFoU Alle rapporter, vedtak og referater finnes på kommunens hjemmeside Saksopplysninger Kommunal og moderniseringsdepartementet satte 3. januar 2014 ned et ekspertutvalg som på fritt faglig grunnlag skulle foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene. Utvalget leverte 31. mars 2014 delrapporten Kriterier for en god kommunestruktur. Sluttrapporten fra utvalget tok opp vurdering av oppgavefordelingen til kommunesektoren og kom i desember Stortinget behandlet reformen i forbindelse med kommuneproposisjonen våren 2014 og sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som burde være førende for kommunenes arbeid: Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Flertallet i kommunal og forvaltningskomiteen understreket at det lå et utredningsansvar for alle kommuner. Ordførerne i landets kommuner mottok invitasjon fra statsråd Jan Tore Sanner i kommunal og moderniseringsdepartement i august 2014 til å delta i reformprosessen. Frist for endelige kommunale vedtak er satt til 1. juli Namdalseid kommune har nå arbeidet med kommunereformen i to år. Mandag 23. mai 2016 gjennomførte kommunen en rådgivende folkeavstemming, som resulterte i et tydelig råd fra innbyggerne i Namdalseid. Vi er nå kommet dit at kommunestyret skal fatte endelig vedtak om ønsket veivalg for kommunen. I denne saken oppsummeres den prosessen vi har vært gjennom. Saken beskriver sentrale momenter og henviser til dokumenter og prosesser som legges til grunn for rådmannens innstilling. 2

3 Kommunestyret har behandlet følgende saker om kommunereformen: : Kommunereformen oppnevning av utvalg Vedtak: Som utvalg for oppfølging av kommunereformen i Namdalseid oppnevnes formannskapet samt 1 fast representant for hvert av de øvrige partiene i kommunestyret. Mandat for utvalget vil høsten 2014 være bl.a.: 1. Avklare hva som skal utredes, dvs behov for beslutningsgrunnlag 2. Avklare innretning for et mulig samarbeid og aktuelle kommuner 3. Vurdere å ta initiativ til drøftinger med aktuelle kommuner 4. I samarbeid med administrativ ledelse gjennomføre drøftinger med aktuelle samarbeidspartnere 5. Planlegge involvering av innbyggerne 6. Eventuelt avklare hvilken framdriftsplan kommunen for egen del vil gå inn for Utvalget skal følge prosessen rundt kommunereformen tett og vil ha en rådgivende funksjon overfor kommunestyret. Alle beslutninger tas av kommunestyret. Rådmannen vil være sekretær for utvalget. Tillitsvalgtrepresentant ble invitert inn i reformutvalget og har deltatt i møtene : Kommunereformen i Namdalseid Vedtak: 1. Namdalseid kommune ønsker å delta i kommunereformen gjennom utredning av muligheter, fordeler og ulemper som del av en større kommune. Målet er å finne den beste løsningen for framtidig kommunestruktur som fremmer bolyst i kommunen. 2. Kommunestyret slutter seg til saksframleggets beskrivelse av utfordringsbilde for Namdalseid som utgangspunkt for utredningsarbeidet. 3. Namdalseid kommune ønsker å gå inn i en eventuell ny storkommune med hele kommunen, men er åpen for mindre grensejusteringer. 4. Namdalseid kommune ønsker å utrede følgende alternativ: 3a) Namdalseid som egen kommune som i dagens kommunestruktur 3b) Kommunesammenslåing med kommunene i Midtre Namdal Samkommune (MNS), dvs. Namdalseid, Namsos, Overhalla og Fosnes. 3c) Kommunesammenslåing med kommunene i Inn-Trøndelagsamarbeidet, dvs. Namdalseid, Steinkjer, Verran, Inderøy og Snåsa. Forutsetter nærmere avklaring med disse kommunene. 3d) Kommunesammenslåing mellom Namdalseid, Flatanger og Osen. 3e) Kommunesammenslåing mellom kommunene i Midtre og Indre Namdal, Flatanger og Osen, i alt 11 kommuner, dersom forprosjektet konkluderer med det. 5. Namdalseid kommune er åpen for at Flatanger og Osen slutter seg til utredningsalternativ 3b) og 3c) 6. Namdalseid kommune slutter seg til opplegget for prosessen slik det framgår i saksframlegget. 7. Forslag til organisering og mandat vedtas. 8. Rådmannen gis fullmakt til innkjøp av konsulentbistand innenfor rammen av tildelte midler fra fylkesmannen. 3

4 : Kommune reformen i Nord-Trøndelag. Alternativer og framdriftsplan. Vedtak: 1. Planprosessen for kommunereformen i Namdalseid forlenges fram til sommeren Alternativet Midtre Namdal + Flatanger og Osen prioriteres for videre utredning. Utredningen inkluderer også mulige løsninger der ikke alle 6 kommuner er med. Alternativet Steinkjer, Verran, Inderøy, Snåsa og Namdalseid (Inn- Trøndelagssamarbeider), videreføres, hvor det forventes at Namdalseid blir en del av en innledende analyse tenkt gjennomført i Inn-Trøndelagssamarbeidet. 3. Alternativet Namdalseid som egen kommune videreføres 4. Følgende utredningsalternativ utgår: - Midtre og Indre Namdal med Flatanger og Osen (11 kommuner) - Flatanger, Osen og Namdalseid som eget alternativ, jf pkt 2 5. Dersom det i løpet av prosessen fremkommer opplysninger eller eventuelt nye føringer fra staten i reformarbeidet som gjør at de valgte alternativ bør revurderes, fremmes ny sak om dette til politisk behandling. 6. Utredning av mulige grensejusteringer gjennomføres våren 2016 Den ble avtroppende kommunestyre orientert om status for arbeidet med kommunereformen i Namdalseid. Det nye kommunestyret ble gitt tilsvarende informasjon i møte den Kommunestyret fikk dessuten oppdatert informasjon om status og framdriftsplan for gjenværende prosess i møte den : Kommunereformen. Valg av alternativ og videre framdrift. Vedtak: 1. Namdalseid kommune vil utrede sammenslåing med kommunene Namsos, Overhalla, Fosnes og Flatanger (MN-alternativet) inklusive eventuelt Høylandet kommune som alternativ til å fortsette som egen kommune. Utredningen inkluderer også løsninger der ikke alle kommunene deltar. 2. Tidligere vedtak om å utrede alternativet med Namdalseid som egen kommune videreføres 3. Det settes i gang forhandlinger med de øvrige kommunene om en intensjonsavtale 4. Til å gjennomføre forhandlingene oppnevnes et forhandlingsutvalg som skal representere kommunen i forhandlingene. Forhandlingsutvalget skal bestå av tre politisk valgte representanter samt rådmannen. Dessuten må tillitsvalgte være representert i forhandlingene. 4

5 Forhandlingsutvalget får i oppgave å forsøke å forhandle frem en intensjonsavtale som - kan styrke den videre utvikling i tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og lokaldemokratiet i den nye kommunen og i Namdalseid - kan gi en balansert utvikling mellom sentrum og grendene i den nye kommunen -så langt det lar seg gjøre ivaretar hensynet til arbeidsplasser i morkommunen for å kunne ha nærhet til tjenestene og innbyggerne. Følgende representanter velges med personlige vararepresentanter til forhandlingsutvalg: 1) ordfører Steinar Lyngstad, Sp med personlig vara Bjørn Dag Derås, Sp 2) Kristine Altin. Sp med personlig vara Nina Edel Damås, Sp 3) varaordfører Arne Bratberg, Ap med personlig vara Olav Johan Mork, KrF 5. Intensjonsavtalen skal godkjennes av kommunestyret 6. Det tas sikte på å gjennomføre folkemøte(r) og en rådgivende folkeavstemming i mai basert på en utredning av alternativene samt framforhandlet intensjonsavtale, i forkant av endelig vedtak i kommunestyret i juni. Innbyggere som fyller 16 innen utgangen av valgåret (2016) gis mulighet til å avgi stemme i den rådgivende folkeavstemmingen. Valgstyret får ansvar for å gjennomføre valget : Kommunereformen. Godkjenning av intensjonsavtalen. Vedtak: 1. Intensjonsavtale for utvikling av en ny kommune bestående av dagens kommuner Høylandet, Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla, datert , godkjennes. Avtalen er et godt grunnlag for å bygge en ny kommune. 2. Kommunestyret tar rapporten Kan Namdalseid kommune bestå som egen kommune utarbeidet av Trøndelag Forskning og Utvikling til orientering. 3. Kommunen har dermed to alternativer det skal stemmes over i den rådgivende folkeavstemningen 23. mai Det å fortsette som egen kommune selvstendighetsalternativet jamfør punkt 2 og alternativet om sammenslåing jamfør punkt 1. Kommunestyret vedtar følgende kriterium for folkeavstemningen: For at den rådgivende folkeavstemningen skal bli tatt hensyn til ved behandlingen i kommunestyret må deltakelsen være minst 50 %

6 Involvering av innbyggerne Innbyggerundersøkelse I slutten av mars ble det gjennomført en innbyggerundersøkelse i regi av KS, fylkeskommunen, fylkesmannen og Distriktssenteret for alle kommuner i Nord-Trøndelag. De klareste funn for Namdalseid var - Stor interesse for reformen, og for å bli involvert i prosessen - Omtrent like mange er positiv som negativ til reformen (30 % positiv, 32 % negativ mens 35 % er verken/eller) - Motstand mot deling av kommunen (55 %) - Innbyggerne er godt fornøyd med tjenestene kommunen gir i dag - Det blir dårligere tjenestetilbud i en større, sammenslått kommune, med unntak av næringsutvikling som innbyggerne tror blir bedre - Kostnadseffektiv kommunal drift og kompetanse i fagmiljø vil bli bedre - Lokaldemokratiet vil bli svekket - Ved valg av alternativ er framtidig tjenestetilbud langt viktigere enn identitet (63 %) Ungdom Det ble gjennomført en konferanse for ungdomsskoleelevene samt videregående den i regi av Ungt Entreprenørskap i fylkeskommunen i samarbeid med kommunen. Ca 60 ungdommer, hovedsakelig fra 9. og 10. klasse, møtte. Mange av synspunktene som er framkommet gjennom innbyggerundersøkelsen og folkemøtene ble også delt av ungdommene. De mente Namdalseid står i fare for å bli nedprioritert i en større, sammenslått kommune. Tjenester og aktiviteter vil kanskje bli sentralisert. Lokaldemokratiet blir også svekket, mente ungdommene. Ungdomsrådet anbefalte at det ble gitt direkteinformasjon til 16- og 17åringene før folkeavstemningen. Dette ble gjennomført i mai 2016 gjennom møter med 10.-klassene ved Statland skole og Namdalseid skole. I tillegg ble det sendt ut skriftlig informasjon til 1.- klassinger på videregående. Informasjon til ansatte Alle ansatte ble invitert til et informasjonsmøte om kommunereformen og mulige konsekvenser for ansatte den Ca 40 ansatte møtte. Mulige konsekvenser for ansatte ved en eventuell kommunesammenslåing vil i første rekke komme på ledernivå, og særlig innenfor administrasjon. På lengre sikt vil eventuelle endringer i tjenestestruktur kunne få konsekvenser også for andre ansatte. Kommunestyret har allerede sluttet seg til at nedbemanning må skje gjennom naturlig avgang i en overgangsfase. En sammenslåing vil også få konsekvenser for politikerne. Utvidet ledergruppe gjennomførte en SWOT-analyse på forholdet egen eller del av sammenslått kommune i januar Den ble det gjennomført nytt informasjonsmøte med ansatte. Her ble det informert om framforhandlet intensjonsavtale for MN+ samt rapporten fra TFoU. 30 ansatte møtte. Møter med næringsliv, lag og foreninger Møter gjennomført 2. og 8. juni. Det var dårlig oppmøte, kun 1 lag og 1 bedrift møtte. Møtene ga likevel gode diskusjoner og nyttige innspill. 6

7 Folkemøter April grendevise folkemøter, på Solhaug, Sentrum, Sjøåsen og Statland, med til sammen ca 100 frammøtte. Her ble det gitt informasjon om reformen og prosessen, samt at det ble gjennomført gruppearbeid. Spørsmål gruppene ble utfordret på var: 1. Hvilke tjenestetilbud er viktigst å ha her i lokalsamfunnet for at folk skal ønske å bo her? 2. Er det viktig å slå seg sammen med en bykommune, eller med mest mulig like kommuner i størrelse? 3. Hva vil en oppdeling av kommunen ha å si for tjenestestruktur, lokalsamfunnet og Namdalseids identitet? Det ble ikke gjort forsøk på å kvantifisere tilbakemeldingene fra gruppene, men følgende inntrykk sitter igjen: På spørsmål 1 anså gruppene at de fleste sentrale tjenester er viktig å beholde. På spørsmål 2 mente mange at det var viktig å slå seg sammen med mest mulig like kommuner, men noen mente det var best å slå seg sammen med en bykommune. På spørsmål 3 var det klar motstand mot en oppdeling av kommunen på grunn av negative konsekvenser. På Statland kom det fram et mer nyansert syn på forholdet til Flatanger kommune. 3. februar 2016: Felles folkemøte på Sjøåsen ved ordfører og rådmann. Presentasjon av status og mulige retningsvalg. Dialog og innspill. Det møtte ca 110 personer. Mai 2016: 2 folkemøter, Namdalseid og Statland ved ordfører og rådmann. Presentasjon av framforhandlet intensjonsavtale (MN+). Til sammen ca 100 møtte. Presentasjoner og videoopptak av møtet på Namdalseid tilgjengelig på kommunens nettside. Andre informasjonstiltak: Informasjon om kommunereformen, møtereferat og utredninger er fortløpende gjort tilgjengelig på kommunens nettside og Facebook-side. Presentasjon av intensjonsavtalen for MN+ samt TFoU-rapporten i folkemøtet på Namdalseid den 2. mai ble tatt opp på video og publisert på kommunens hjemmeside. Bygdeavisa Melkrampa går til alle husstander i kommunen og ble jevnlig benyttet til å gi informasjon om status i reformarbeidet. Før folkeavstemningen ga kommunen informasjon om valgalternativene i en 2-siders annonse i Lokalavisa, som for anledningen også ble distribuert til alle husstander i kommunen. Før folkeavstemningen ble det gitt påminnelse til alle innbyggere gjennom områdevarsling på mobiltelefon 7

8 Alternativer som er vurdert i prosessen Følgende alternativer er vurdert som alternativ for framtidig kommunestruktur: a) Namdalseid som egen kommune b) Namdalseid, Flatanger og Osen c) Namdalseid, Flatanger, Osen, Fosnes, Namsos og Overhalla d) Namdalseid, Flatanger, Osen, Fosnes, Namsos, Overhalla, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik og Lierne. e) Namdalseid, Steinkjer, Verran, Snåsa og Inderøy f) Namdalseid, Namsos, Fosnes, Overhalla, Flatanger og Høylandet (MN+) g) Namdalseid, Namsos og Fosnes Etter gjennomført prosess er det nå pkt g) som gjenstår som alternativ til å fortsette som egen kommune. Utredninger Det har underveis vært en rekke samarbeidsmøter og samarbeid om utredningene mellom berørte kommuner i de ulike sammenslåingsalternativene. Følgende rapporter er utarbeidet og gjort tilgjengelige på kommunens hjemmeside: Faktagrunnlag om alternativet med sammenslåing av 11 kommuner i Midtre og Indre Namdal, februar Faktagrunnlag om alternativet med sammenslåing av 4-6 kommuner i Midtre Namdal inkl. Flatanger og Osen (Vest-alternativet), april Faktagrunnlag om alternativet med sammenslåing av kommunene Flatanger, Namdalseid og Osen, april Faktarapport for kommunene Namdalseid, Steinkjer, Snåsa, Verran, Inderøy, Verdal, Levanger og Frosta, september Administrativ SWOT-analyse av selvstendighetsalternativet, januar TFoU-utredning av fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune, april Det er i tillegg utarbeidet en kort-versjon av TFoU-rapporten. Intensjonsavtale med kommunene Høylandet, Namsos, Overhalla, Fosnes og Flatanger: Flatanger og Høylandet sluttet seg til forhandlingene om intensjonsavtale mellom MNSkommunene, slik at alternativet omfattet i alt 6 kommuner, med arbeidstittel MN+. Etter 5 forhandlingsmøter fra 8. februar til 18. mars 2016 forelå det en undertegnet intensjonsavtale mellom disse 6 kommunene om mulig sammenslåing. Valgmulighetene ved folkeavstemningene i disse kommunene var dermed MN+ basert på intensjonsavtalen, samt selvstendighetsalternativet. 8

9 Resultater rådgivende folkeavstemming 23. mai 2016: Den 23. mai 2016 ble det gjennomført folkeavstemninger i alle kommunene som har signert intensjonsavtalen for Midtre Namdal +, unntatt Namsos som har gjennomført en omfattende innbyggerundersøkelse. Resultat av folkeavstemningene: Kommune JA til sammenslåing NEI til sammenslåing Deltakelse Namdalseid 61,6 % 38,0 % 53,3 % Flatanger 26,0 % 73,8 % 61,4 % Fosnes 67,9 % 31,4 % 57,9 % Overhalla 36,8 % 63,0 % 56,0 % Høylandet 17,3 % 82,0 % 62,1 % Innbyggerundersøkelsen i Namsos viste at 71 % var positive til sammenslåing. Videre prosess Etter folkeavstemningen møttes ordførere og rådmenn i de 6 kommunene den i Namsos for å summere opp resultatene fra avstemningene. Her ble det gitt uttrykk for at de 3 kommunene Flatanger, Høylandet og Overhalla aktet å følge folkets råd, dvs anbefale nei til sammenslåing. Samtidig signaliserte de øvrige 3 kommunene at det var interesse for å videreføre arbeidet med en intensjonsavtale for disse kommunene. I møte den gjorde kommunestyret i Namdalseid følgende vedtak: 1. Namdalseid kommune ønsker å starte forhandlinger med Fosnes og Namsos med sikte på å etablere en intensjonsavtale som grunnlag for en mulig sammenslåing av disse tre kommunene. 2. Det forutsettes tilsvarende vedtak i Fosnes og Namsos. 3. Til å gjennomføre forhandlingene oppnevnes et forhandlingsutvalg som skal representere kommunen i forhandlingene. Forhandlingsutvalget skal bestå av tre politisk valgte representanter samt rådmannen. Dessuten må tillitsvalgte være representert i forhandlingene. Forhandlingsutvalget får i oppgave å forsøke å forhandle frem en ny intensjonsavtale som bygger på intensjonsavtalen for MN+. Følgende representanter velges med personlige vararepresentanter til forhandlingsutvalg: 1) ordfører Steinar Lyngstad, Sp med personlig Bjørn Dag Derås, Sp 2) Tone Beate Fossli, Sp med personlig Nina Edel Damås, Sp 3) Arne Bratberg, Ap med personlig Olav Johan Mork, KrF 9

10 4. Intensjonsavtalen skal godkjennes av kommunestyret 5. Det lokale reformutvalget videreføres. I perioden gjennomførte forhandlingsutvalgene 3 forhandlingsmøter, med signering av den nye avtalen i møte på Jøa den Vurderinger Regjeringens 4 mål for kommunereformen er: Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunen engasjerte Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) til å utrede fordeler og ulemper med selvstendighetsalternativet. Utredningen vurderer grundig forholdet til regjeringens mål ved å fortsette som selvstendig kommune sammenlignet med Namdalseid som del av en større, sammenslått kommune. Her gjengis konklusjonene i TFoU-rapporten: Kommuneøkonomi Selvstendig: Namdalseid kommune har i dag en presset økonomi. Som selvstendig kommune tyder mye på at økonomien blir enda strammere i framtida: o Reduksjon i overføringer fra staten på grunn av lavere barnetall o Kommunene får nye oppgaver og krav som krever ressurser o Nytt inntektssystem gir nedgang i årlige inntekter. o Det er vanskelig å finne inndekning uten store kutt i tjenestetilbudet til innbyggerne. o Kommunen har høy gjeld og et moderat nivå midler som er satt av til å dekke opp for uforutsette utgifter eller inntektsreduksjon. Det er vanskelig å finne økonomisk rom for investeringer og nødvendig styrking av drifta. Ved sammenslåing: Kommunesammenslåing plasserer Namdalseid inn i en økonomisk slagkraftig kommune, som kan forsvare investeringer og drift for høy tjenestekvalitet i kommunen. o På sikt må også den nye kommunen spare penger, men effektivisering av administrasjon og spesialiserte tjenester er sannsynligvis nok uten kutt i tjenester og samfunnsutvikling. Tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse Selvstendig: Innbyggerne i Namdalseid er i dag godt fornøyd med tjenestene de får, blant annet fordi nærhet og lokalkunnskap legges til grunn. Det er likevel utfordringer framover: Behov for kutt i tjenestetilbudet på grunn av stram økonomi. Habilitet, tilgang til kompetanse og nok kapasitet er utfordrende. o For en del tjenester løses dette gjennom samarbeid med andre kommuner. 10

11 Behov for å løse flere oppgaver sammen med andre kommuner o Blant annet saksbehandling og myndighetsutøvelse innen helse, plan/byggesak og teknisk sektor, spesialiserte helsetjenester innen rus/psykiatri og demens og tilbud til svært ressurskrevende brukere. Ved sammenslåing: En kommunesammenslåing vil i stor grad løse utfordringer med kapasitet, kompetanse og habilitet, og kan gi like gode eller bedre tjenester for oppvekst og pleie/omsorg. o Barnehage, sykehjem, skole, omsorg, legekontor, fysioterapi, kulturskole, bibliotek, helsestasjon og SFO er eksempler på stedsavhengige tjenester, som bør bygge på dagens struktur. o Andre mer stedsuavhengige tjenester kan samles, for å sikre kompetanse og sterke fagmiljøer. o Det kan være servicekontor i hver tidligere kommune, og ny teknologi og utekontordager vil kunne sikre lokale publikumsrettede tjenester. Samfunnsutviklerollen Selvstendig: Samfunns- og næringsutviklingsarbeidet utføres i dag av ordfører, rådmann og teknisk sjef, og av næring- og landbruksapparatet i Midtre Namdal Samkommune. o Innsats er lagt ned i tettstedet Statland og kommunesenteret Namdalseidet, og det er gitt støtte til lag/foreninger i alle deler av kommunen. o Planverk og tilrettelegging av utbyggingsklart areal for boligbygging ligger på etterskudd, på grunn av manglende kapasitet. o Det er liten lokal etterspørsel etter næringsutviklingstjenester, og en trenger å jobbe for å endre dette. Namdalseid har gode pendlingsmuligheter både til Steinkjer og Namsos. o Dette kan utnyttes som selvstendig kommune. Ved sammenslåing: En kommunesammenslåing vil plassere Namdalseid i en stor kommune med mer kompetanse og bedre kapasitet for samfunnsutvikling og tilrettelegging. o Større gjennomslagskraft i regionale spørsmål. o Utover rådmann og sektorsjefer, blir det neppe færre offentlige arbeidsplasser i Namdalseid o Økt kraft i utviklingsarbeidet og den gunstige posisjonen mellom Steinkjer og Namsos reduserer risikoen for negativ samfunnsutvikling. Lokaldemokrati Selvstendig: o Namdalseid kommune har et levende og godt lokaldemokrati, og opplever å ha god innflytelse også på interkommunalt samarbeid. o Styrker er nærhet og lokalkunnskap o Svakheter er begrenset kapasitet til å utarbeide saksgrunnlag, og lite politisk handlingsrom på grunn av stram økonomi o Nærheten gjør at budsjettarbeid og utviklingsarbeid kan bli preget av detaljer som enkeltinnbyggere er opptatt av, i stedet for strategiske valg. 11

12 o Samkommunen legges ned 1. januar 2020, og en trenger da nye samarbeidsløsninger. o Mest aktuelt med vertskommuneløsninger, for blant annet skatt, NAV, lønn og regnskap, barnevern, legevakt, miljø og landbruk og næringsutvikling. o En del mener at dette betyr mindre politisk styring enn i samkommunen i dag. o Et levende lokaldemokrati fordrer et viss politisk og økonomisk handlingsrom. o Om økonomien blir så svak i framtida som det tyder på nå, kan dette gi politisk avmakt og lavere politisk deltakelse. Ved sammenslåing: En eventuell kommunesammenslåing gjør at politisk kontroll overlates til et annet fellesskap, som omfatter mye mer enn det som i dag er Namdalseid. Da blir det viktig å: o Sikre engasjement og representasjon fra Namdalseid i den nye kommunens kommunestyre o Få gjennomslag for ordninger som kan gi lokalt engasjement rundt utviklingen i grendene i dagens Namdalseid. Anbefaling fra TFoU: «Vi mener det framtidige inntektssystemet vi ser konturene av, og fortsatt nedgang i antall barn, ser ut til å gi et for svakt økonomisk handlingsrom for nødvendige investeringer og tjenestekvalitet ved videre selvstendighet. Kommunen står overfor en rekke utfordringer med kapasitet, kompetanse, habilitet og må ha et omfattende interkommunalt samarbeid. Dette bidrar til å redusere det politiske handlingsrommet ytterligere. Selv om det nye inntektssystemet skulle gi bedre utslag enn fryktet, vil man trolig ikke komme utenom kutt i både tjenestetilbud og tiltak innen samfunnsutvikling i en framtidig selvstendig kommune. En sammenslått kommune vil med høy sannsynlighet gi høyere tjenestekvalitet og mer vekst i dagens Namdalseid kommune, enn om kommunen fortsetter som selvstendig. Vi anbefaler derfor Namdalseid kommune å arbeide videre med sammenslåingsalternativet. (Sitat fra sammendraget i rapporten, side x) Rådmannens sluttvurdering Prosessen Det er arbeidet godt med kommunereformen i Namdalseid i de vel to årene som har gått. Saken har skapt engasjement internt i organisasjonen, i politiske fora og blant innbyggerne. Det er lagt stor vekt på informasjon til og involvering av innbyggerne. Møter og forhandlinger med nabokommuner har vært preget av åpenhet, raushet og respekt. Dette har resultert i avtaler som i stor grad har tatt hensyn til den enkelte kommunes behov og samtidig vektlagt mål og tiltak som vil styrke hele regionen. I løpet av prosessen har det framkommet at innbyggerne i Namdalseid er delt i synet på hvilken retning kommunen er best tjent med å samarbeide. En del føler tilhørigheten sterkest nordover mot Namsos mens andre føler det samme sørover mot Steinkjer. Rådmannen har selvsagt respekt for dette. Siden kommunestyret tidlig vedtok at det var uaktuelt å dele kommunen, var 12

13 det nødvendig å velge enten nord eller sør. Medvirkende til valget som ble tatt om å gå nordover var det gode samarbeidet utviklet over mange år i Midtre Namdal. Et eksternt kompetansemiljø ble valgt til å utrede fordeler og ulemper ved å bestå som egen kommune. Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU), i samarbeid med Østlandsforskning og Telemarksforskning, gjennomførte utredningen. Arbeidet resulterte i rapporten «Kan Namdalseid bestå som egen kommune?» Rådmannen støtter konklusjonene i rapporten. Etter folkeavstemningen valgte 3 av kommunene å fortsette arbeidet mot en eventuell sammenslåing. Det foreligger nå en intensjonsavtale for sammenslåing av dagens kommuner Fosnes, Namdalseid og Namsos. Dette skal nå kommunestyret ta endelig stilling til som alternativ til å fortsette som egen kommune. Rådmannen vektlegger følgende momenter som avgjørende for valget: Befolkningsutviklingen Namdalseid hadde pr innbyggere. Dette er en nedgang på 11,4 % siden Befolkningsnedgangen har stor betydning for kommunens inntekter og dermed rammebetingelsene for å gi gode tjenester til innbyggerne. Prognosen fra SSB tilsier en utflating av innbyggertallet på sikt, men vekst i landet som helhet gjør at Namdalseid likevel kommer stadig dårligere ut. Den demografiske utviklingen forsterker utfordringen gjennom en økende andel eldre samtidig som andelen i yrkesaktiv alder går ned. Dette medfører sannsynligvis økte behov for tjenester samtidig som det er færre til å utføre tjenestene. Økonomisk soliditet Kommunens økonomi er sårbar. For tiden overstiger gjeldsgraden brutto driftsinntekter betydelig. Driftsresultatene er relativt svake. Det er iverksatt kraftige effektiviseringstiltak samtidig som de fleste inntektsmuligheter er utnyttet. Det er særlig vektleggingen av befolkningsutviklingen i inntektssystemet som slår negativt ut for Namdalseid. Det er ingen automatikk i at driftsutgiftene reduseres i samme takt som inntektene når tallet på innbyggere minker. Forslaget til nytt inntektssystem utgjør i størrelsesorden ca 1 million i minus for Namdalseid, basert på innbyggertall fra

14 Situasjonen begrenser det politiske handlingsrommet vesentlig. Etter rådmannens vurdering er det en fare for at dette kan gå ut over motivasjonen for å drive med lokalpolitikk. Rådmannen legger til grunn at dagens rammebetingelser for drift av kommunen vil vedvare. Det vil nok være mulig å fortsette som selvstendig kommune noen år, men det vil medføre krevende tiltak som nedprioritering av tjenester, redusert tjenestekvalitet og endring av strukturer. På sikt vil dette etter rådmannens vurdering være lite forenlig med innbyggernes forventninger til kommunen. Kapasitet og kompetanse Utviklingen i kommunens økonomi medfører behov for å tilpasse bemanningen til denne situasjonen. Kapasiteten både innenfor administrasjon og de fleste tjenester nærmer seg grensen for hva som er forsvarlig. Det er også en utfordring å organisere tjenestene slik at en redusert bemanning ikke medfører vesentlig reduksjon av tjenestekvalitet samtidig som ansatte skal ha realistiske arbeidsvilkår. Situasjonen medfører begrensning av kapasitet til utviklingsarbeid. Kompetansemessig er det utfordringer innen enkelte sektorer. Nye oppgaver og krav til kvalitet, likebehandling og rettssikkerhet i en generalistkommune øker krav til kompetanse. Teknisk område er en krevende sektor med mange ulike tjenester og omfattende lovverk. Spesialiserte tjenester som i dag løses gjennom samkommunen må finne nye løsninger når denne oppløses. Kompetansebehovet løses i dag gjennom samarbeid internt og eksternt med andre kommuner og statlige etater samt kjøp av konsulentbistand. Hverdagsregion Namdalseid kommune har utviklet seg til å bli en pendlerkommune. Såkalte «hverdagsregioner» for næringsliv og innbyggere strekker seg langt utover dagens kommunegrenser, både nordover og sørover, med en overvekt mot Namsos når det gjelder arbeidssted. Intensjonsavtalen Underskrevet intensjonsavtale med Fosnes og Namsos er etter rådmannens vurdering et godt grunnlag for en positiv og realistisk utvikling av lokalsamfunn på Namdalseid. Hovedmålet om å etablere en ny, helhetlig kommune med større vekst og utviklingskraft enn dagens kommuner har hver for seg, imøtekommer både kapasitets- og kompetanseutfordringer Namdalseid har i dag. Å skape bedre tjenester og gode bo- og levekår for innbyggerne i alle deler av kommunen, samsvarer med hovedfokus i Namdalseids planstrategi. Å støtte opp om Namsos som regionby er etter rådmannens vurdering en riktig strategi sett i lys av samfunnsutviklingen. Det skjer en sentralisering i samfunnet, samtidig som stadig større enheter utvikles både innenfor offentlig virksomhet og privat næringsliv. Høyt utdannet ungdom har forventninger om kompetansearbeidsplasser og større fagmiljø for å flytte tilbake. Ved å utvikle et regionsenter som Namsos i nærheten bidrar en også til å opprettholde bosetting i Namdalseid. Et viktig mål i avtalen er å sikre bredbåndtilgang i hele kommunen. Dette anser rådmannen som en sentral forutsetning for bosetting i distriktene i framtida. Den nye kommunen vil etter rådmannens vurdering ha større gjennomføringskraft for å realisere dette målet enn Namdalseid vil ha som egen kommune. Intensjonsavtalen har en klar strategi for å bygge en økonomi som sikrer et handlingsrom for utvikling av den nye kommunen. I perioden fram mot 2035(2040) opprettholder alle 3 kommuner inntektene som om de var 3 kommuner. Samtidig er det enighet om å begynne 14

15 samarbeidet om kompetanse på egnede fagområder og funksjoner allerede fra 2016, når forholdene ligger til rette for det. Dette betyr at en har en lang periode for organisering og tilpasning av tjenestene til en bærekraftig økonomi på lengre sikt. Samtidig gir økonomiske incentiver til sammenslåtte kommuner handlingsrom for samfunnsutviklingstiltak som kommer innbyggerne til gode og bidrar til bolyst. I sum mener rådmannen den nye kommunen blir mer attraktiv for tilflytting enn dagens kommuner vil være hver for seg. Basistjenestene (skole, barnehage, sykeheim, omsorg, lege, helsestasjon, fysioterapi, kulturskole, bibliotek og SFO) skal opprettholdes i de opprinnelige kommunene. Intensjonsavtalen legger opp til å videreføre og styrke viktige funksjoner som vi har i Namdalseid i dag. Dette gjelder spesielt felles sentralbord, servicekontor med publikumsfunksjoner og kontoret for landbruk og miljø. Avtalen støtter opp om planlagte investeringer i dagens kommuner, blant annet med tilskudd til nytt idrettsbygg på Namdalseid. Grensejusteringer Forhandlingene om intensjonsavtalen resulterte i at det ikke tas initiativ til grensejusteringer ut av den nye kommunen. Kommunen vil få god arrondering ved å omkranse Namsenfjorden med øyer. Namsos som kommunesenter vil ligge innenfor akseptabel pendleravstand fra alle deler av kommunen. Det er i tillegg viktig å opprettholde innbyggertallet som i dag er på ca Konklusjon: Rådmannen mener både de sentrale målene for reformen og lokale mål best nås ved en sammenslåing av de tre kommunene Fosnes, Namdalseid og Namsos. Dette vil gi best grunnlag for bosetting, arbeid og vekst i nåværende Namdalseid kommune. Utredningen av selvstendighetsalternativet viser etter rådmannens vurdering at det ikke vil være et reelt alternativ å fortsette som egen kommune. Rådmannen anbefaler kommunestyret at intensjonsavtalen godkjennes og at Namdalseid kommune slår seg sammen med kommunene Fosnes og Namsos og utvikler en ny kommune i henhold til intensjonsavtalen. 15