Arbeidsutvalget innstiller på Sunniva H. Eidsvll g Siavash Sangtarash sm rdstyrere, Ane Fidjestøl sm referent g en redaksjnskmité bestående av Benjamin Larsen (leder), Ingunn Gjerstad g Ezgi Kutal. Frist fr å fremme endringsfrslag til alle saker er trsdag 7. mai. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 Osl er en mulighetenes by. Den vakre naturen, det rike kulturlivet, de stre utdanningsinstitusjnene g mangfldet gjør Osl til et attraktivt sted å b. Siden 2001 har innbyggertallet i byen økt med 25 prsent. Selv m Osl er en attraktiv by, har kmmunen stre uløste ppgaver. Disse blir ikke mindre av den histrisk raske veksten. Det sittende byrådet vil kanskje ikke ta det inn ver seg, men Osl er en klassedelt by. Etter snart t tiår med høyredminerte byråd har de rike blir rikere, g de islerer seg gegrafisk. Slik kan de bedrestilte kanskje lettere verse de stre frskjellene sm finnes i levekår. Det er nesten tretti års frskjell i gjennmsnittlig levealder fr menn mellm de beste strøkene på Osl vest g de verste i Osl indre øst. Ett av seks Osl-barn lever under fattigdmsgrensa det gjelder halvparten av ungene på Grønland. Likevel har de brgerlige priritert de vestlige bydelene øknmisk. Ssialbligene er lkalisert på østkanten, de fleste i indre øst. De østlige bydelene har større arbeidsløshet, mer rusmisbruk, flere mennesker på ssialhjelp. Sklene på østkanten har mindre å rutte med enn de i vest. Langt flere unge lar være å fullføre videregående skle i byens østlige deler g i Grruddalen. Fattige barn er utelukket fra aktiviteter sm er selvfølgelige fr de fleste. Dette er unger sm ikke får ppleve ferier eller bursdagsselskap. Ofte har de mangelfull ernæring, dårligere tannhelse, de får manglende ppfølging i sklearbeid. Rikdm går i arv. Det gjør sannelig gså fattigdm. Den høyrestyrte Osl-sklen er rammet av måle-mani. Tester g prøver blir viktigere enn kunnskapstilegnelse. Testresultatene er sågar med på å fastsette skleledernes lønninger. Etter skletid kmmer klasseskillene igjen til syne. Elever på den ene siden av byen går i samlet flkk til aktivitetsskle, de privilegertes barn blir kjørt på trening, til spilletimer, til ballettstudi g i alpinbakken. På den andre siden av byen tar langt færre del i aktivitetssklen g i annen idrettsg kulturaktivitet. Hvr du er født er med på å definere hvilke muligheter du får i livet.
25 26 27 28 29 30 31 32 33 Oslmrådet er landets tettest beflkede mråde g flketallet vkser kraftig. Nen dager er lufta i Osl så dårlig at den er direkte helsefarlig. Kllektivtrafikken tar ikke unna. Busser, trikker, tg g t-baner er fulle. Likevel vil byrådet heller bygge vei enn bane. Dette gjør de selv m de vet at klimaendringene er i særklasse den største trusselen fr livet på jrda. Byrådet har en inderlig tr på markedsløsninger. Ved å knkurranseutsette eller privatisere velferd, barnehager, eldremsrg g byutvikling prøver kmmunen å unngå å ta ansvar. Byutviklingen er på etterskudd, g entreprenørene får bygge byen. Fellesppgavene blir sett på sm arenaer fr privat prfitt. Ansatte i anbudsutsatte virksmheter betaler fr dette gjennm dårligere faglige rettigheter g pensjn. Det er mye sm må endres i mulighetenes by. 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 SV elsker mangfldet, g det kan ikke finnes et mangfld uten at vi aksepterer at flk er frskjellige. Den aksepten er utgangspunktet fr at flk kan leve frie liv, gi uttrykk fr identitet g leve ut drømmer. Men det er frskjell på frskjeller. Ikke alle frskjeller er uttrykk fr frihet. Stre øknmiske frskjeller skaper ufrihet. De hindrer livsutfldelse, de gir nen muligheter til å delta i samfunnet g andre ikke. Samfunn er ikke mulig uten fellesskap. Sm mennesker danner vi mange ulike fellesskap, men alltid handler det m å dele, ta hensyn g bry seg m andre. Vi ønsker et samfunn der øknmi eller klasse ikke får avgjøre hvilke muligheter du skal ha. Derfr trr vi på et velferdssamfunn med universelle løsninger. Et samfunn der flk har like rettigheter til sklegang, helsehjelp, arbeid under skikkelige vilkår, blig, g kultur- g fritidsaktiviteter. Velferdssamfunnet er ikke ne sm er, men det er ne sm blir. Vi må stadig utvikle det, frandre det. Vi utjevner øknmiske frskjeller g skaper velferdssamfunnet fr å gi flest mulig mennesker mulighet til å velge sine liv. Ingen enkelt samfunnsinstitusjn er så vesentlig fr demkratiet sm fellessklen. Alle skal gjennm grunn- g videregående skle gis frutsetninger fr å kunne være myndige individ g sm kan velge sin egen fremtid. Fellessklen skal bygge på et bredt kunnskapssyn g den må ha sm utgangspunkt at flest mulig mennesker skal få utvikle sine muligheter g evner. Sklen trenger flere lærere så målet m tilpasset pplæring skal være ne mer enn et slagrd. Flere unge må gjennmføre videregående skle, g ikke minst må vi satse på yrkespplæringen. Vi ønsker å bli kjent med menneskene rundt ss. Vi må lære mer m de frskjellene sm er verdifulle, m dem sm skaper mangfld. Vi må sørge fr at vi går på skle med frskjellige flk, arbeider side ved side med frskjellige flk, har frskjellige flk sm naber, er nysgjerrige på frskjellige menneskers matvaner, skikker, tr. Vi må mgås med hverandre. Vi må aktivt mtvirke islasjnstendensene, de sm handler m å samle alle ssialbliger et sted, de privilegertes bliger et annet, de med minritetsbakgrunn her g de etnisk nrske der. Den fremmede blir mindre fremmed fr deg hvis du har ham sm nab eller jbber sammen med ham. Det er lettere å skape aksept fr at flk er frskjellige når vi ser hverandre i dagliglivet. Fr ikke å ødelegge livsgrunnlaget på klden må ne annet enn privat frbruk være målet fr det gde liv. Det er ikke ressursgrunnlag på jrda til det frbruket sm den rike delen av verden har tillat seg. Fellesskapsløsninger må finnes fr å skape en øklgisk frsvarlig framtid. Dette handler m internasjnal slidaritet. Hvrdan skal man vente av andre at de skal redusere sitt
67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 frbruk av ressurser eller sine utslipp, hvis en selv ikke gjør det. Vi er nødt til å frbruke g frurense mindre. Vi må legge m transprtplitikken g frbruke mindre energi. Det må gjøres i fellesskap g samtidig sm vi i Osl pplever histrisk flketallsvekst. Vi må skape en felles infrastruktur med nye skler, nye barnehager, kllektivtrafikk, idrettsanlegg, kulturinstitusjner. Fr det er bare gjennm felleskapene vi kan finne alternativene til privat frbruk. Vi må delta mer g knsumere mindre både frdi det er bra fr flk, men gså frdi det er nødvendig fr klden. Veksten i flketallet er histrisk høy, g vi trenger titusenvis av bliger i byen de nærmeste årene. SV mener at ffentlige myndigheter må ta føringen i bligplitikken. Sammen med Staten må Osl kmmune ta ansvar fr at det blir bygget nk bliger til en akseptabel pris. Alle mennesker har rett på et hjem, g en blig er ikke et spekulasjnsbjekt. Flere utleiebliger må bygges, kmmunale eller statlige institusjner, kperasjner, ideelle stiftelser kunne være vesentlige aktører i en ambisiøs bligplitikk. Private aktører skal ikke få styre bligplitikken. Vi skal gså utjevne frskjellene i makt mellm kjønnene. Det er systematiske frskjeller mellm mann g kvinne når det gjelder inntekt, makt g psisjner i samfunnet. Dette er frskjeller av den dårlige typen. Akkurat sm vi skal viske ut frskjeller mellm klasser g samfunnslag, skal vi viske ut disse. Vi skal arbeide fr likelønn, fr hele g faste stillinger, mt vld mt kvinner både ute på gata g i nære relasjner. En av ti nrske kvinner har blitt utsatt fr vldtekt en eller flere ganger i løpet av livet, g kvinner utsettes ttalt fr mer vld g vergrep enn menn. Arbeidet med å stppe vld mt kvinner må pririteres høyt, g vlden kvinner utsettes fr må anerkjennes sm det flkehelseprblemet det er. Kampen fr likestilling er gså i slekt med frihetskampen fr etniske, religiøse g seksuelle minriteter. Vi ønsker en inkluderende g åpen by sm ikke bare tlererer frskjeller, men aktivt bejaer dem g ser dem sm uttrykk fr menneskelig rikdm. De er frskjeller av det gde slaget. De sm vi ikke kan få nk av. 92 93 94 95 96 Systemskifte i Osl. SV tar kampen fr: Rød parle: Gratis aktivitetsskle Rsa parle: Rett til hele g faste stillinger, fjern ufrivillig deltid i Osl kmmune Dissens: Et mindretall bestående av Kay Asbjørn Schjørlien ønsker å erstatte punktet ver med følgende tekst*: Ta vld på alvr, bekjemp vergrep mt kvinner i Osl 97 98 Grønn parle: Stpp E18-utbyggingen bygg T-banetunnel 99 100 101 Valgkampen skal fkusere på ett sett metder sm er kjernen i valgkamparbeidet. Disse metdene er sm følger:
102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 Direkte velgerkntakt ringing Osl SV skal pririterer telefnkntakt med velgere framfr dør-til-dør-aksjner. Dette skal skje på basis av Msaikk-verktøyet sm partiet sentralt har anskaffet. Dette er krevende arbeid sm frdrer mange aktivister. Arbeidet må planlegges grundig. Lkale medier Valgkampgruppen har ansvar fr å følge med i mediebildet g fr å kmme med utspill. Lkallagene har ansvar fr medieutspill i sine lkale medier. Det skal arbeides fr å nå gjennm med SV-plitikk i mainstream-mediene. Marianne Brgen skal pririteres, g gså de tre påfølgende tppkandidatene skal prfileres av fylkespartiet. Det skal gså jbbes pp mt publikasjnene til fagbevegelsen g aktuelle interesserganisasjner. Ssiale medier Osl SV skal priritere tppkandidaten g Osl SVs facebksider. Fram til valget skal sidene bygge følgermasse. Det skal være et mål at alle medlemmer følger sidene. Fr å bygge sidene skal de brukes aktivt, lenke til hverandre g spnses. Partikntret skal pprette en heltidsstilling på ssiale medier, g kan gi ss bistand med dette i valgkampen. Ansatte i bystyregruppen g på partikntret skal kurses i bruk av ssiale medier i valgkampen. Medlemsaktivitet Osl SV skal satse betydelige ressurser på valgkampaktivitet i lkallagene, g hvert lkallag skal kunne gjennmføres en selvstendig valgkamp, sm minimum skal bestå av: 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 Utspill i lkalmedia. Aktiv valgbd et sted i bydelen hver lørdag siste måned før valget. Ett større arrangement i lkalmiljøet Mbilisering av aktivister til sentral valgbd g ringing på lister i regi av fylkeslaget Aktiv bruk av ssiale medier lkalt Ringe sine medlemmer før smmeren g invitere disse med i valgkampen. Fylkesstyret må kvalitetssikre at dette blir gjrt, å sette i gang tiltak der det er nødvendig. Dette arbeidet bør frtrinnsvis skje i frkant av 1. juni, g siste frist fr å gjennmføre ringing bør være 15. juni. Bidra med ressurser til studentlaget særlig knytta til frhåndsstemmegivning. 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 Nettverksbygging Osl SV skal priritere å få med seg aktører sm fagbevegelse, kvinnebevegelse, miljøbevegelse, kulturmiljøet, innvandrerrganisasjner g andre i en felles kampanje fr å skifte ut byrådet. Alle lkallag bør møte lkale fagfreninger g andre relevante rganisasjner i løpet av våren. Osl SV sine grupper har gså ansvar fr å bygge nettverk med rganisasjner innenfr sine interessemråder. Frhåndsstemmegivning Valgkampgruppa skaffer seg versikt ver lkaler fr frhåndsstemming g iverksetter tiltak knytta til disse. Studenter g andre målgrupper skal engasjeres til å frhåndsstemme. Valgbd Valgbden på Karl Jhan rganiseres av fylkeslaget, g skal bemannes fra medi august. Det skal ansattes eget persnale fr å bemanne valgbden, g lkallagene g gruppene Osl SV, samt Osl SU, skal mbiliseres til å bemanne valgbden. Events Events skal ha følgende målsetninger:
146 147 148 149 150 151 1. skape presseppmerksmhet mkring SV 2. direkte kmmunikasjn med velgerne Øknmi Osl SV skal lage systemer sm gjør det enkelt å støtte Osl SV øknmisk. Vi skal samle inn penger på møter, g henvende ss til alle medlemmer med ppfrdring til å betale inn eiendmsskatt til Osl SV. 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 Valgkampleder Valgkampleders ppgave er å lede Osl SVs valgkamparbeid. Valgkampleders ppgaver er: Sikre budskapsutfrming Avgjøre medieutspill Planlegge g gdkjenne events g arrangementer Drive kampanjen framver Internt infrmasjnsarbeid Øknmistyring Leder av Osl SV leder valgkampen. Valgkampgruppa Utgjøres av arbeidsutvalget i fylkesstyret, tppkandidatene g Osl SVs strtingsrepresentant, samt representant fra Osl SU g ansatte. Valgkampgruppa har hvedansvaret fr å drive valgkampen. Valgkampgruppen sitt AU vil ha fast møtepunkt på Osl-møtene mellm bystyregruppa, strtingsgruppa g fylkesstyret, g vil ha daglige møter fra begynnelsen av august. Valgkampgruppen skal ha versikt ver mediebildet g arbeide med utspill samt rganisering av aktiviteter. Den skal gså frankre de viktigste linjene fr valgkampen g planlegge hvedtrekkene i arbeidet før valget i tråd med representantskapets plan. Fylkesstyret skal ved behv møte i valgkampgruppen, g medlemmer i fylkesstyret skal aktivt delta i valgkampen. Valgkampkrpset Valgkampkrpset skal mbiliseres til å dekke pp aksjner, stands, valgbd, følgepersner på debatter g ringing på lister. Aktivistene i valgkampkrpset blir i utgangspunktet mbilisert gjennm å ringe gjennm medlemslister. Vi bør ha en beredskap fr å mbiliserer dem sm melder seg inn i løpet av valgkampen. Det skal avhldes ssiale arrangementer fr å mtivere aktivistene gjennm valgkampen. Strtingsgruppa Osl SVs Strtingsrepresentant frvente å bruke valgkampen på Osl, g vi må avklare med sentralt at vedkmmende ikke skal pririteres til å drive valgkamp i andre deler i landet. Osl SU Osl SU skal være representert i AU i valgkampgruppen. Osl SU har ansvar fr alle skledebattene g valgtrgene. SU bør gså bli mbilisert til aktiviteter sammen med valgkampkrpset. Sklering g samlinger Vi har behv fr å skleringssamlinger fr de ti øverste kandidatene på bystyrelisten, fr listetppene på bydelsutvalgslistene g fr ansatte. Vi trenger gså skleringssamlinger fr
188 189 190 191 192 193 194 deltakere i valgkampkrpset g lkallagsstyrer. Vi får bistand til skleringsarbeid med de fire øverste kandidatene fra partiet sentralt. Det ble gjennmført en tillitsvalgtsamling 31. januar. Det skal gjennmføres minst et valgkampseminar fr tillitsvalgte, kandidater til bystyrelisten g bydelsutvalgslister, fr styremedlemmer i lkallag g fylkesstyret, g en valgkampsamling fr alle aktiviser før smmerferien. Det bør gjennmføres minst et møte mellm valgkampgruppen, fylkesstyret g lkallagslederne i frkant av valgkampen, g et krdineringsmøte i løpet av valgkampen. * The Kritzinsky avhldt seg fra å stemme ver kapitlet m parler. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 Krysspresset på ungdm er vldsmt. Flkehelserapprten 2014 avdekker at 15-20 % av barn g unge mellm 3 g 18 år sliter med så alvrlige psykiske vansker at det går utver funksjnsevnen i hverdagen. I Osl er tallene enda dystrere enn det nasjnale snittet. Frekmsten av psykiske prblemer hs unge er stadig økende. Vi vet at det er svært viktig å fange pp psykiske vansker så tidlig sm mulig slik at man kan få hjelp allerede på et tidlig tidspunkt i sykdmsfrløpet. Derfr er det essensielt å priritere satsning på lavterskeltilbud fr unge. Vi vet gså at det høye frafallet i videregående utdanning i svært str grad kan knyttes til psykiske prblemer hs ungdm. Frafallet er et alvrlig samfunnsprblem - det kster både den enkelte g samfunnet mye i frm av tapt livskvalitet g kmpetanse. I Osl er det sklehelsetjenesten g helsestasjnene fr ungdm i bydelene fte det første stedet ungdm henvender seg til., Kapasiteten til disse tjenestene er imidlertid sprengt. I 2014 var det 1058 videregående elever per helsesøster i heltidsstilling g 763 ungdmsskleelever per helsesøster i fulltidsstilling. Mange elever pplever at helsesøster ikke har tid til å møte dem når de har tatt mt til seg til å ppsøke hjelp, g helsesøstrene selv melder m at de befinner seg i en situasjn hvr de ikke har mulighet til å følge pp elevene på en rdentlig måte. Osl SV vil arbeide fr at Osl følger Helsedirektratets anbefaling m å innføre bemanningsnrm på 550 elever per helsesøster i ungdmsklen g 800 elever per helsesøster i videregående skle. Vi vil gså jbbe fr at bemanningsnrmen i videregående skle på sikt skal endres fra 800 elever per helsesøster til 600 elever per helsesøster. Når vi ansetter flere helsesøstre i Osl gir det gså bedre muligheter fr å aktivt bruke helsesøstrene i frebyggende arbeid i sklen. Det er viktig at helsesøster besøker alle klassene g snakker m psykisk helse - både fr at elevene skal få kunnskap m psykisk helse fra en fagpersn, fr å jbbe fr åpenhet g mt stigmatisering r r å senke terskelen fr å ta kntakt med helsesøster. Mange bydeler har rapprtert at pp mt 70 % av samtalene mellm helsesøster g elevene mhandler psykiske prblemer g vansker. Når vi styrker sklehelsetjenesten, vil Osl SV gså se nærmere på behvet fr psyklger med spesialkmpetanse på psykisk helse i sklehelsetjenesten.
33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 Det er str variasjn i tilbudet på psyklg mellm ulike skler i Osl, nen steder finnes det ingen psyklg på sklen i det hele tatt, mens andre skler har en psyklg sm er til stede et par timer i uka. Generelt er det svært dårlig psyklgdekning i sklehelsetjenesten med under 1 psyklg i heltidsstilling per 10 000 elever. Osl SV vil utrede en bemanningsnrm på 1 psyklg per 1500 elever. Sklehelsetjenesten finansieres av bydelene. Gjennm såkalte effektiviseringsuttak kuttes bydelenes budsjett hvert år. I lys av dette klinger byrådets påstander m satsing på psykisk helse hult. Osl SV vil arbeide fr å øremerke midler til bydelsbudsjettene slik at man er sikker på at lavterskeltilbud fr ungdm pririteres. Osl SV vil: 43 44 45 46 47 Følge pp Helsedirektratets anbefalinger på bemanningsnrm i sklehelsetjenesten, g på sikt øker bemanningsnrmen. Jbbe fr at helsesøster kan ha en mer aktiv rlle i frebyggende arbeid. Arbeide med bemanningsnrm fr psyklger i sklehelsetjenesten Øremerke midler til lavterskel psykisk helsetilbud fr ungdm i bydelsbudsjettene 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Nrge må ettergi deler av det IMF-lånet sm Nrge har en andel i. Osl SV vil at den greske regjeringen må få rm til å gjennmføre de refrmene den har freslått. Nrge lånte Hellas 55 milliarder krner i 2012, via sitt medlemskap i IMF. Til nå har IMF tjent ver 20 milliarder krner på lånene til kriserammede Hellas. Med en rente på 3.6%, er Nrges andel av frtjenesten rundt 400 milliner krner. Den Eurpeiske Sentralbanken (ECB) vil sannsynligvis nekte Hellas restutbetalingene fra kriselånet på ca 62 milliarder kr (7,2 milliarder ) sm vergangsavtalen av 20. februar frutsatte. I tillegg til dette kan ECB nekte greske banker tilsvarende likviditetstilførsel sm banker i andre EU-land nå får. IMF s g ECB s ussiale utlånsplitikk øker presset på den greske regjeringen fr å frtsette den pprinnelige innstramningsplitikken. Det er imt det mandatet regjeringen fikk fra det greske flket gjennm valget den 25. Jaunar. Osl SV ber m at Nrge tar initiativ verfr IMF fr å ettergi landets nåværende krav pålydende 22,4 milliarder krner, samt at IMF frasier seg inntjening på fremtidige renter sm kmmer av det resterende lånebeløpet. Osl SV mener at Nrge ikke skal tjene penger på å tvinge fattige land til en ussial g udemkratisk kuttplitikk. Mandat: Osl SVs representantskap vedtar m uttalelsen skal sendes inn til Landsstyret
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Osl SV vil ha ein sterk ffentleg skule der alle elevar får utvikla seg fagleg g ssialt i eit gdt læringsmiljø. Vi vil ha ein skule sm satsar på gde relasjnar mellm elevar, lærar g freldre. SV vil ha ein skule sm lærer ss å bli kjent med dei sm har ein annan bakgrunn enn ss sjølv. Skulen skal mtverka ssiøknmisk g etnisk segregering, ikkje frsterka denne segregeringa. Vi vil ha brt sløsinga med ffentlege ressursar i ein meiningslaus knkurranse mellm skulane m elevane. Kvar krne skal gå til kunnskap, ikkje til reklame. Osl SV vil derfr avskaffa det karakterbaserte pptaket i vidaregåande skule, g erstatta det med ein rett til å gå på nærskulen. Det karakterbaserte pptaket fører til at fleire skular får ei svært hmgen elevgruppe. Det går ut ver elevar både med gde g mindre gde karakterar. På skular med høge karakterkrav fører det til eit ekstremt prestasjnspress sm går ut ver mange elevars psykiske helse. Elevar på skular med låge inntakskrav får negative haldningar til skulen frsterka av andre rundt seg. Fr begge grupper går det ut ver læringa. Frsking viser at alle lærer meir av å gå i klassar med eit blanda fagleg nivå. Skulen er dessutan ein ptensielt sentral arena fr at vi i Osl skal integrera ss. Osl er ein tydeleg delt by på grunn av bustadmønsteret g - plitikken, men skulen frsterkar i dag dette prblemet framfr å mtverka det. Vi veit at det er ein klar samanheng mellm skuleprestasjnar g ssiøknmisk bakgrunn. Når systemet samlar dei skuleflinke på visse skular g dei sm har pplevd lite meistring på andre skular, gjer det at frdmmar får sterkare ftfeste. Karakterbasert pptak skaper gså ei ppfatning m at små g stre prblem kan løysast ved å bytta skule, framfr å ta tak i prblema g løysa dei. Inntakssystemet legg i dag til rette fr ein shppingmentalitet sm er direkte skadeleg fr å skapa gde læringsmiljø. Vi veit at eit gdt samarbeid mellm skule g heim er viktig fr elevane si læring. Det er pplagt gså slik at elevane må vera innstilt på å gjera ein innsats fr å ppnå gde resultat. I dag ppfrdar systemet til å flykta frå ein skule til ein annan så frt du møter mtstand. Gd læring krev at eleven sjølv, føresette g nærmiljøet engasjerer seg i skulen sin g samarbeider med lærarar g skuleleiing. Mbbing g trakassering er dessverre heilt reelle prblem. Men gså mindre utfrdringar i skulemiljøet krev eit samarbeid fr å bli løyst. SV vil derfr arbeide fr eit sterkare band mellm nærmiljøet g skulen. Osl SV vil på denne bakgrunnen greia ut alternativ til det karakterbaserte pptaket, g erstatta det med ein rett til å gå på den nærmaste vidaregåande skulen sm har den studieretninga eleven ønskjer seg. Vi vil gså endra finansieringssystemet slik at stykkprisfinansieringa per elev blir fjerna eller sterkt redusert. Sakspapir ettersendes.