Rosa parole: Rett til hele og faste stillinger i Oslo kommune, fjern ufrivillig deltid. Grønn parole: Bygg T-banetunnel - Stopp E18 utbyggingen

Transkript

1 Osl er en mulighetenes by. Den vakre naturen, det rike kulturlivet, de stre utdanningsinstitusjnene g mangfldet gjør Osl til et attraktivt sted å b. Siden 2001 har innbyggertallet i byen økt med 25 prsent. Selv m Osl er en attraktiv by, har kmmunen stre uløste ppgaver. Disse blir ikke mindre av den histrisk raske veksten. Det sittende byrådet vil kanskje ikke ta det inn ver seg, men Osl er en klassedelt by. Etter snart t tiår med høyredminerte byråd har de rike blir rikere, g de islerer seg gegrafisk. Slik kan de bedrestilte kanskje lettere verse de stre frskjellene sm finnes i levekår. Menn i bydel Vestre Aker lever i gjennmsnitt 10 år lengre enn menn i bydel Sagene, g det går fremdeles et ssiøknmisk skille mellm Osl øst g Osl vest. Ett av seks Osl-barn lever under fattigdmsgrensa det gjelder halvparten av ungene på Grønland. Likevel har de brgerlige priritert de vestlige bydelene øknmisk. En str andel ssialbliger er lkalisert på østkanten, de fleste i indre øst. De østlige bydelene har større arbeidsløshet, mer rusmisbruk, flere mennesker på ssialhjelp. Sklene på østkanten har mindre å rutte med enn de i vest. Langt flere unge lar være å fullføre videregående skle i byens østlige deler g i Grruddalen. Fattige barn er utelukket fra aktiviteter sm er selvfølgelige fr de fleste. Dette er unger sm ikke får ppleve ferier eller bursdagsselskap. Ofte har de mangelfull ernæring, dårligere tannhelse, de får manglende ppfølging i sklearbeid. Rikdm går i arv. Det gjør sannelig gså fattigdm. Den høyrestyrte Osl-sklen er rammet av måle-mani. Tester g prøver blir viktigere enn kunnskapstilegnelse. Testresultatene er sågar med på å fastsette skleledernes lønninger. Etter skletid kmmer klasseskillene igjen til syne. Elever på den ene siden av byen går i samlet flkk til aktivitetsskle, ressurssterke freldre med gd øknmi kjører sine barn på trening, til spilletimer, til ballettstudi g i alpinbakken. På den andre siden av byen tar langt færre del i aktivitetssklen g i annen idretts- g kulturaktivitet. Hvr du er født er med på å definere hvilke muligheter du får i livet. Giftig byluft påfører Osls innbyggere luftveislidelser, hjerte- g karsykdmmer, kreft g fr tidlig død. Barnehagene må hlde barn inne, fr at vksne skal ha frihet til å frurense med bil. Det siste bylufta nå trenger er en str kapasitetsøkning på E18 sm vil gi flere biler g mer frurensing i Osl. Dette vil frverre bylufta g øke klimagassutslippene. Byrådet har en inderlig tr på markedsløsninger. Ved å knkurranseutsette eller privatisere velferd, barnehager, eldremsrg g byutvikling prøver kmmunen å unngå å ta ansvar. Byutviklingen er på etterskudd, g entreprenørene får bygge byen. Fellesppgavene blir sett på sm arenaer fr privat prfitt. Ansatte i anbudsutsatte virksmheter betaler fr dette gjennm dårligere faglige rettigheter g pensjn. Det er mye sm må endres i mulighetenes by.

2 SV vil dyrke mangfldet, g det kan ikke finnes et mangfld uten at vi aksepterer at flk er frskjellige. Den aksepten er utgangspunktet fr at flk kan leve frie liv, gi uttrykk fr identitet g leve ut drømmer. Men det er frskjell på frskjeller. Ikke alle frskjeller er uttrykk fr frihet. Stre øknmiske frskjeller skaper ufrihet. De hindrer livsutfldelse, de gir nen muligheter til å delta i samfunnet g andre ikke. Samfunn er ikke mulig uten fellesskap. Sm mennesker danner vi mange ulike fellesskap, men alltid handler det m å dele, ta hensyn g bry seg m andre. Vi ønsker et samfunn der øknmi eller klasse ikke får avgjøre hvilke muligheter du skal ha. Derfr trr vi på et velferdssamfunn med universelle løsninger. Et samfunn der flk har like rettigheter til sklegang, helsehjelp, arbeid under skikkelige vilkår, blig, g kultur- g fritidsaktiviteter. Velferdssamfunnet er ikke ne sm er, men det er ne sm blir. Vi må stadig utvikle det, frandre det. Vi utjevner øknmiske frskjeller g skaper velferdssamfunnet fr å gi flest mulig mennesker mulighet til å velge sine liv. Ingen enkelt samfunnsinstitusjn er så vesentlig fr demkratiet sm fellessklen. Alle skal gjennm grunn- g videregående skle gis frutsetninger fr å kunne være myndige individ g sm kan velge sin egen fremtid. Fellessklen skal bygge på et bredt kunnskapssyn g den må ha sm utgangspunkt at flest mulig mennesker skal få utvikle sine muligheter g evner. Sklen trenger flere lærere så målet m tilpasset pplæring skal være ne mer enn et slagrd. Flere unge må gjennmføre videregående skle, g ikke minst må vi satse på yrkespplæringen. Vi ønsker å bli kjent med menneskene rundt ss. Vi må lære mer m de frskjellene sm er verdifulle, m dem sm skaper mangfld. Vi må sørge fr at vi går på skle med frskjellige flk, arbeider side ved side med frskjellige flk, har frskjellige flk sm naber, er nysgjerrige på frskjellige menneskers matvaner, skikker, tr. Vi må mgås med hverandre. Vi må aktivt mtvirke islasjnstendensene, de sm handler m å samle alle ssialbliger ett sted, de privilegertes bliger et annet, de med minritetsbakgrunn her g de etnisk nrske der. Den fremmede blir mindre fremmed fr deg hvis du har ham sm nab eller jbber sammen med ham. Det er lettere å skape aksept fr at flk er frskjellige når vi ser hverandre i dagliglivet. Fr ikke å ødelegge livsgrunnlaget på klden må ne annet enn privat frbruk være målet fr det gde liv. Det er ikke ressursgrunnlag på jrda til det frbruket sm den rike delen av verden har tillat seg. Fellesskapsløsninger må finnes fr å skape en øklgisk frsvarlig framtid. Dette handler m internasjnal slidaritet. Hvrdan skal man vente av andre at de skal redusere sitt frbruk av ressurser eller sine utslipp, hvis en selv ikke gjør det. Vi er nødt til å frbruke g frurense mindre. Vi må legge m transprtplitikken g frbruke mindre energi. Det må gjøres i fellesskap g samtidig sm vi i Osl pplever histrisk flketallsvekst. Vi må skape en felles infrastruktur med nye skler, nye barnehager, kllektivtrafikk, idrettsanlegg, kulturinstitusjner. Fr det er bare gjennm felleskapene vi kan finne alternativene til privat frbruk. Vi må delta mer g knsumere mindre både frdi det er bra fr flk, men gså frdi det er nødvendig fr klden. Veksten i Osls flketall er histrisk høy, g vi trenger titusenvis av bliger i byen de nærmeste årene. SV mener at ffentlige myndigheter må ta føringen i bligplitikken. Sammen med Staten må Osl kmmune ta ansvar fr at det blir bygget nk bliger til en akseptabel pris. Alle

3 mennesker har rett på et hjem, g en blig er ikke et spekulasjnsbjekt. Flere utleiebliger må bygges, kmmunale eller statlige institusjner, kperasjner, ideelle stiftelser kunne være vesentlige aktører i en ambisiøs bligplitikk. Private aktører skal ikke få styre bligplitikken. Vi skal gså utjevne frskjellene i makt mellm kjønnene. Det er systematiske frskjeller mellm mann g kvinne når det gjelder inntekt, makt g psisjner i samfunnet. Dette er frskjeller av den dårlige typen. Akkurat sm vi skal viske ut frskjeller mellm klasser g samfunnslag, skal vi viske ut disse. Vi skal arbeide fr likelønn, fr hele g faste stillinger, mt vld mt kvinner både ute på gata g i nære relasjner. En av ti nrske kvinner har blitt utsatt fr vldtekt en eller flere ganger i løpet av livet, g kvinner utsettes ttalt fr mer vld g vergrep enn menn. Arbeidet med å stppe vld mt kvinner må pririteres høyt, g vlden kvinner utsettes fr må anerkjennes sm det flkehelseprblemet det er. Kampen fr likestilling er gså i slekt med frihetskampen fr etniske, religiøse g seksuelle minriteter. Vi ønsker en inkluderende g åpen by sm ikke bare tlererer frskjeller, men aktivt bejaer dem g ser dem sm uttrykk fr menneskelig rikdm. De er frskjeller av det gde slaget. De sm vi ikke kan få nk av. SV har i de siste valgene gått betraktelig tilbake, både i Osl g resten av landet. Til trss fr viktige seire i regjeringsperiden førte samarbeidet til at de plitiske skillene mellm SV g Ap ble fr utydelige, ne vi frtsatt har prblemer med i dag. I Osl ruster Ap nå pp til strslagen valgkamp. Sm ppsisjnsparti kan de tillate seg å være mer radikale, g vi ser at de gså vertar en del av SVs viktigste saker innen miljø g mfrdeling, sm skepsis til utbygging av e18, eiendmsskatt g heldagsskle. Velgerne kan få prblemer med å se frskjell på de t partiene. I en slik situasjn kan vi risikere at mange like gjerne stemmer på det partiet sm er størst. De utfrdringene Osl har, med stre klassefrskjeller, miljøødeleggelser g manglende byplanlegging, har behv fr et strt SV. Våre unike løsninger g hvrfr vi må få mer innflytelse er det sm skal ha fkus i den kmmende valgkampen, ikke viktigheten av å vinne et nytt flertall. Det er stre ssiale g øknmiske frskjeller i Osl. Dette gjelder internt i alle bydeler, men særlig er det stre skiller mellm øst g vest. I øst g sør er valgdeltakelsen gså betydelig lavere enn i vest. Det er svært vanskelig fr SV å bli større uten at valgdeltakelsen går pp i de rødgrønne bydelene. Dette har et klart klasseperspektiv. Mye taler fr at det er mange uten høyere utdanning sm lar være å stemme, enten det er etniske nrdmenn eller etniske minriteter. En viktig utfrdring fr SV i det kmmende valget er derfr å få de sm tjener mest på vår plitikk til å stemme i minst like str grad sm de klassiske høyrevelgerne. Fr å få dette til skal vi løfte fram de interesseknfliktene sm er så tydelige i Osl. Verken høyresiden eller Ap har en slik frtelling, men SV er partiet sm vil ta større grep fr mfrdeling g en mer bærekraftig framtid.

4 Systemskifte i Osl. SV tar kampen fr: Rød parle: Gratis aktivitetsskle fr alle Rsa parle: Rett til hele g faste stillinger i Osl kmmune, fjern ufrivillig deltid Grønn parle: Bygg T-banetunnel - Stpp E18 utbyggingen Skleløft: Flere lærere, færre tester Valgkampen skal fkusere på et sett metder sm er kjernen i valgkamparbeidet. Disse metdene er sm følger: Direkte velgerkntakt ringing Osl SV skal pririterer telefnkntakt med velgere framfr dør-til-dør-aksjner. Dette skal skje på basis av Msaikk-verktøyet sm partiet sentralt har anskaffet. Dette er krevende arbeid sm frdrer mange aktivister. Arbeidet må planlegges grundig. Lkale medier Valgkampgruppen har ansvar fr å følge med i mediebildet g fr å kmme med utspill. Lkallagene har ansvar fr medieutspill i sine lkale medier. Det skal arbeides fr å nå gjennm med SV-plitikk i mainstream-mediene. Marianne Brgen skal pririteres, g gså de tre påfølgende tppkandidatene skal prfileres av fylkespartiet. Det skal gså jbbes pp mt publikasjnene til fagbevegelsen g aktuelle interesserganisasjner. Ssiale medier Osl SV skal priritere tppkandidaten g Osl SVs facebksider. Fram til valget skal sidene bygge følgermasse. Det skal være et mål at alle medlemmer følger sidene. Fr å bygge sidene skal de brukes aktivt, lenke til hverandre g spnses. Partikntret skal pprette en heltidsstilling på ssiale medier, g kan gi ss bistand med dette i valgkampen. Ansatte i bystyregruppen g på partikntret skal kurses i bruk av ssiale medier i valgkampen. Medlemsaktivitet Osl SV skal satse betydelige ressurser på valgkampaktivitet i lkallagene, g hvert lkallag skal kunne gjennmføres en selvstendig valgkamp, sm minimum skal bestå av: Sklering i kmmuneprgram g bydelsprgram Utspill i lkalmedia. Aktiv valgbd et sted i bydelen hver lørdag siste måned før valget. Ett større arrangement i lkalmiljøet Mbilisering av aktivister til sentral valgbd g ringing på lister i regi av fylkeslaget Aktiv bruk av ssiale medier lkalt Ringe sine medlemmer før smmeren g invitere disse med i valgkampen. Fylkesstyret må kvalitetssikre at dette blir gjrt, å sette i gang tiltak der det er nødvendig. Dette

5 arbeidet bør frtrinnsvis skje i frkant av 1. juni, g siste frist fr å gjennmføre ringing bør være 15. juni. Bidra med ressurser til studentlaget særlig knytta til frhåndsstemmegivning. Nettverksbygging Osl SV skal priritere å få med seg aktører sm fagbevegelse, kvinnebevegelse, miljøbevegelse, kulturmiljøet, innvandrerrganisasjner g andre i en felles kampanje fr å skifte ut byrådet. Alle lkallag bør møte lkale fagfreninger g andre relevante rganisasjner i løpet av våren. Osl SV sine grupper har gså ansvar fr å bygge nettverk med rganisasjner innenfr sine interessemråder. Frhåndsstemmegivning Valgkampgruppa skaffer seg versikt ver lkaler fr frhåndsstemming g iverksetter tiltak knytta til disse. Studenter g andre målgrupper skal engasjeres til å frhåndsstemme. Valgbd Valgbden på Karl Jhan rganiseres av fylkeslaget, g skal bemannes fra medi august. Det skal ansattes eget persnale fr å bemanne valgbden, g lkallagene g gruppene Osl SV, samt Osl SU, skal mbiliseres til å bemanne valgbden. Events Events skal ha følgende målsetninger: 1. skape presseppmerksmhet mkring SV 2. direkte kmmunikasjn med velgerne Øknmi Osl SV skal lage systemer sm gjør det enkelt å støtte Osl SV øknmisk. Vi skal samle inn penger på møter, g henvende ss til alle medlemmer med ppfrdring til å betale inn eiendmsskatt til Osl SV. Valgkampleder Valgkampleders ppgave er å lede Osl SVs valgkamparbeid. Valgkampleders ppgaver er: Sikre budskapsutfrming Avgjøre medieutspill Planlegge g gdkjenne events g arrangementer Drive kampanjen framver Internt infrmasjnsarbeid Øknmistyring Leder av Osl SV leder valgkampen. Valgkampgruppa Utgjøres av arbeidsutvalget i fylkesstyret, de tre tppkandidatene g Osl SVs strtingsrepresentant, samt representant fra Osl SU. Ansatte sekretærer møter med talerett. Valgkampgruppa har hvedansvaret fr å drive valgkampen. Valgkampgruppen sitt AU vil ha fast møtepunkt på Osl-møtene mellm bystyregruppa, strtingsgruppa g fylkesstyret, g vil ha daglige møter fra begynnelsen av august. Valgkampgruppen skal ha versikt ver mediebildet g arbeide med utspill samt rganisering av aktiviteter. Den skal gså frankre de viktigste linjene fr valgkampen g planlegge hvedtrekkene i arbeidet før valget i tråd med representantskapets

6 plan. Fylkesstyret skal ved behv møte i valgkampgruppen, g medlemmer i fylkesstyret skal aktivt delta i valgkampen. Valgkampkrpset Valgkampkrpset skal mbiliseres til å dekke pp aksjner, stands, valgbd, følgepersner på debatter g ringing på lister. Aktivistene i valgkampkrpset blir i utgangspunktet mbilisert gjennm å ringe gjennm medlemslister. Vi bør ha en beredskap fr å mbiliserer dem sm melder seg inn i løpet av valgkampen. Det skal avhldes ssiale arrangementer fr å mtivere aktivistene gjennm valgkampen. Strtingsgruppa Osl SVs Strtingsrepresentant frvente å bruke valgkampen på Osl, g vi må avklare med sentralt at vedkmmende ikke skal pririteres til å drive valgkamp i andre deler i landet. Osl SU Osl SU skal være representert i AU i valgkampgruppen. Osl SU har ansvar fr alle skledebattene g valgtrgene. SU bør gså bli mbilisert til aktiviteter sammen med valgkampkrpset. Sklering g samlinger Vi har behv fr skleringssamlinger fr de ti øverste kandidatene på bystyrelisten, fr listetppene på bydelsutvalgslistene g fr ansatte. Vi trenger gså skleringssamlinger fr deltakere i valgkampkrpset g lkallagsstyrer. Vi får bistand til skleringsarbeid med de fire øverste kandidatene fra partiet sentralt. Det ble gjennmført en tillitsvalgtsamling 31. januar. Det skal gjennmføres minst et valgkampseminar fr tillitsvalgte, kandidater til bystyrelisten g bydelsutvalgslister, fr styremedlemmer i lkallag g fylkesstyret, g en valgkampsamling fr alle aktiviser før smmerferien. Det bør gjennmføres minst et møte mellm valgkampgruppen, fylkesstyret g lkallagslederne i frkant av valgkampen, g et krdineringsmøte i løpet av valgkampen.