Innhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32

Like dokumenter
Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

God opplæring for alle

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7

Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Motivasjon og mestring i matematikk

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Godeset skole KVALITETSPLAN

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Handlingsplan for grunnskolen

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Mal for vurderingsbidrag

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Denne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Mal for vurderingsbidrag

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Vurdering av muntlige ferdigheter i fagene norsk, samfunnsfag og religion. v/ Tormod Wist og Andreas Einan, Malvik videregående skole

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

Vurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole (U22)

HAUGESUND KOMMUNE. Denne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp

Kvalitetsplan

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fyrstikkalleen skole (gs)

Bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

ilj betydning i skolen

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

Vurdering i musikkfaget

Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering. underveis- og standpunktvurdering

Mal for vurderingsbidrag

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

Mal for vurderingsbidrag

Praktiske implikasjoner av teori om mestringsforventning. Drøftingsoppgaver... 30

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Velkommen til fagdagen for HO 2016

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland

Fylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole

Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Utvalgsleder Jan Sivert Jøsendal. Bergen, 24. mars 2017.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kringsjå skole

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Vurdering for læring 5. samling for pulje 7 - dag september 2017

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

1. Pedagogisk ledelse

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Plan for individuell vurdering

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fyrstikkalleen vgs

Underveisvurdering og VFL

Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.

Innholdsfortegnelse. Innledning Disponering og oppbygging av boka... 18

DEL 1 REFLEKSJONSGRUNNLAGET...

4. Utviklingsplan

Pedagogisk plan. Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Mal for vurderingsbidrag

Innhold DEL 1 TO SØYLER I FREMTIDENS SKOLE Forord Kapittel 1 Teknologi og læringsmiljø... 19

KRONSTAD SKOLE STRATEGISK PLAN SKOLEÅRENE På Kronstad skole er hvert barn en unik ressurs i et kunnskapsrikt og inkluderende fellesskap.

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Mal for vurderingsbidrag

Transkript:

Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Rammen om faglig inkludering... 13 Prinsipper for opplæring... 13 Bakgrunn for prinsippet om en inkluderende skole... 14 Inkludering som fenomen... 16 Dimensjoner av inkludering... 18 Organisatorisk inkludering... 19 Prosjektet faglig inkludering... 20 Bakgrunn for prosjektet... 20 Metode... 21 Utvalg og etiske refleksjoner... 22 Elevers stemmer... 24 Faglig inkludering... 25 Læringsmiljø... 26 Læringsmotivasjon... 27 Tilpasning av opplæringen... 27 Vurdering... 28 Faglig inkludering i et elevperspektiv... 29 Til refleksjon... 29 Kapittel 2 Læringsmiljø... 30 Læring og læringsmiljø... 31 Læringsstrategier... 31 Læringsstil... 32 Læringsmiljø... 33 Inkluderende læringsmiljø... 34 7

Elevkunnskap... 36 Klasseledelse... 38 Psykososialt læringsmiljø... 39 «Ansvar for at alle føler seg ønsket»... 40 «Føler egentlig at jeg ikke passer inn i klassen»... 40 «Jeg har jo kompisene mine her»... 41 Relasjonskompetanse... 42 «Komfortabel med de lærerne jeg synes er snill»... 43 «Jeg blir litt for selvopptatt når jeg bare ønsker å jobbe»... 43 Klassifisering og stigma den panoptiske virkningen... 44 Den panoptiske virkningen... 45 Klassifisering... 46 «Han er liksom bare snill»... 46 «Jeg vet at de har så mye å gjøre»... 48 «De som ligger på et lavere nivå, de har et opplegg for seg selv»... 48 «Du har ei gruppe som ligger under deg faglig»... 49 «jobber bedre i gruppe med folk jeg vil være med, liksom»... 50 Stigma... 50 «Da var jeg veldig flink, faktisk»... 52 «Kanskje det å være redd for å si noe feil»... 54 «Så blir jeg liksom kalt den smarte»... 55 Selvverd... 56 «For når en vet noe, føler en seg smart»... 58 «motiverer det deg til å fortsette å jobbe»... 58 Elevstemmer på tvers... 59 Faglig fellesskap for de få?... 59 Klassifiseringens makt... 61 Oppsummering... 62 Til refleksjon... 63 Kapittel 3 Læringsmotivasjon... 65 Læring... 65 Motivasjon... 68 Indre og ytre motivasjon... 68 Prestasjon, mestring og angsten for å mislykkes... 70 Prestasjonsmotivasjon... 70 Mestringsmotivasjon... 71 Motivasjon for å unngå å mislykkes... 72 8

Elevstemmer om motivasjon... 73 Indre motivasjon... 73 «Det er ikke noe galt med meg, jeg må bare få motivasjon»... 73 «Det er morsomt å lære nye ting»... 75 Relasjoner... 76 «Jeg blir som en ressurs»... 76 «Det er liksom ekstra strengt»... 77 Gruppearbeid... 78 «Jeg er bare den som sitter der»... 78 «Da motiverer det deg til å fortsette å jobbe»... 78 Elevstemmer på tvers... 79 Motivasjon endres over tid... 79 Yte over eller under sitt potensial... 80 Faglig inkludert?... 81 Oppsummering... 83 Til refleksjon... 84 Kapittel 4 Tilpasning av opplæringen... 85 Tilpasset opplæring... 86 Fire prinsipper... 87 Kjennetegn... 88 Elevstemmer om tilpasset opplæring... 90 Læremidler... 91 «Det er jo boka som bestemmer»... 91 Arbeidsmåter... 93 «Hva annet er det å gjøre enn å lese og skrive?»... 93 Lekser... 94 «Jeg får ikke til, så jeg orker ikke»... 95 «Når skolen er ferdig, så er skolen ferdig»... 95 «da gjør jeg de heller i friminuttene»... 96 Ulik progresjon... 97 «Dumt at vi bare har en uke på å lære det»... 97 «Det føles som bortkastet tid»... 98 Akselerasjon... 99 Dybdelæring... 100 Berikelse... 100 Samarbeidslæring... 101 «det er mer hvor artig det er å jobbe med dem»... 102 9

«Du blir trukket ned i faget»... 103 «Bli flinkere, ikke være hjelpelærer»... 105 «I gruppearbeid tar jeg en lederrolle»... 106 Segregert tilbud... 107 «Det ble nesten for lett»... 107 «Vil ikke bli sett på som den som ikke kan»... 108 «Man må være innom PPT»... 109 «Differensiering gjelder ikke for meg»... 110 Elevstemmer på tvers... 110 Er tilpasset opplæring et tilbud for alle elever?... 111 Tilpasning for elever med stort læringspotensial... 111 Relasjonen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning... 112 Spesialundervisning og elever med stort læringspotensial... 114 En skole for middels måloppnåelse?... 115 Kan en negativ spiral snus?... 117 Oppsummering... 118 Til refleksjon... 119 Kapittel 5 Vurdering... 120 Formelle krav til vurdering... 121 Formål... 121 Kompetansemål... 122 Karakterer... 122 Ulike vurderingsformer... 123 Formativ og summativ vurdering... 124 Vurdering av, for og som læring... 124 Underveisvurdering og sluttvurdering... 125 Sluttvurdering... 126 Underveisvurdering... 127 Halvårlig underveisvurdering... 128 Jevnlig dialog... 129 Elevstemmer om vurdering... 129 Vurderingspraksiser... 130 «Det er jo å følge med i timene og gjøre noe»... 130 «Man får ikke gått i dybden i hva man kan»... 132 Ønsket vurdering... 132 «Egenvurdering? Ja det har jeg hørt om»... 133 10

«Jeg liker aller mest å få tilbakemeldinger der jeg får beskjed om hva jeg kan forbedre»... 134 «Ser hva jeg kunne gjort bedre»... 135 Vurdering for tilpasset opplæring... 136 «Jeg får si at jeg synes jeg burde komme så langt i noe»... 137 «Da vet jeg hva jeg kan gjøre for å forbedre meg»... 138 Elevstemmer på tvers... 139 Er vurderingspraksisen kun et individuelt ansvar?... 139 Har vurderingen faglig nytteverdi for elevene?... 140 Oppsummering... 142 Til refleksjon... 144 Kapittel 6 Faglig inkludering i et elevperspektiv... 145 Inkluderingsforståelse... 145 Faglig inkludering... 146 Et positivt og godt læringsmiljø... 147 En høy læringsmotivasjon... 149 En godt tilpasset opplæring... 149 En vurdering som fremmer læringsprosessen... 151 Oppsummering... 153 Referanser... 157 Stikkord... 165 11