Planprgram fr kmmuneplanen 2013 2025 fr Asker kmmune Rådmannens frslag, 12. ktber 2012 Del 1 - Hveddkument
Del 1 - Hveddkument Innhldsfrtegnelse: Frrd g innledning... 2 Hva er en kmmuneplan?... 3 Planprgrammet fr kmmuneplanen... 3 Kmmunens plan- g styringssystem... 4 Plitisk frankring... 5 Nasjnale g reginale føringer... 6 Frhldet til kmmunens øvrige styringsdkumenter... 8 Tema... 8 Beflkningsutvikling... 8 Flkehelse... 9 Bligplitiske utfrdringer... 9 Bligssiale utfrdringer... 10 Knutepunktstrategi... 11 Tettstedsutvikling... 12 Kunnskapsbasert næringsutvikling... 13 Miljø... 14 Samfunnssikkerhet... 14 Kmmunale frmålsbygg... 15 Knkrete arealtemaer... 15 Prsess; Framdriftsplan, utredningsbehv, medvirkning g deltakelse... 16 Detaljert prsessbeskrivelse av kmmuneplanprsessen... 16 Utredningsbehv i kmmuneplanperiden... 17 Infrmasjns g medvirkningspplegg i kmmuneplanarbeidet... 18 Samråd med verrdnede g reginale myndigheter, samt nabkmmuner... 19 Generelle krav til knsekvensutredning... 19 Innspill til kmmuneplanens arealdel... 19 Vedlegg... 20 1
Frrd g innledning Kmmuneplanen er Asker kmmunes verrdnede styringsdkument fr en ønsket samfunnsutvikling i Asker, g et redskap fr hvrdan kmmunen skal møte nye g endrede utfrdringer i et langsiktig perspektiv. 6. mars 2012 ble Kmmunal planstrategi fr Asker 2012-2015 behandlet g vedtatt i kmmunestyret. Her ble det fattet vedtak m revisjn av kmmuneplanen i gjeldende kmmunestyreperide. I vedtaket heter det: «Gjeldende kmmuneplan 2007-2020 revideres». Den nye kmmuneplanen frventes å være ferdig behandlet i siste kvartal i 2013, g skal erstatte gjeldende kmmuneplan 2007 2020 sm ble vedtatt 12. juni 2007. I vedtaket fr kmmunal planstrategi legges det pp til en revisjn av kmmuneplanen, både samfunns- g arealdel. Den langsiktig areal- g transprtstrategi sm ble vedtatt i 2006, skal frtsatt ligge til grunn fr kmmuneplanen. Dette gjelder gså de fkusmråder sm dagens kmmuneplan er basert på. Dette innebærer en lettere revisjn av kmmuneplanens arealdel g de mrådene i samfunnsdelen av kmmuneplanen sm er knyttet nært til arealdelen. Samtidig i vedtaket heter det: «Det gis gis et særlig fkus på revisjn av samfunnsdelen, sm skal ivareta sammenhengen mellm reginal planlegging, fysisk planlegging g lkalsamfunnsutvikling på den ene siden, g kmmunens rlle sm tjenesteleverandør på den andre siden». Dette frutsetter en større g mer mfattende revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel. Første fase i arbeidet med kmmuneplanen er å legge fram et Planprgram fr kmmuneplanen, sm skal legges ut til ffentlig ettersyn, før det behandles g vedtas av kmmunestyret. Planprgram fr kmmuneplanen er lvregulert gjennm plan- g bygningslven (Pbl), g er dermed en bligatrisk «øvelse». Et planprgram er først g fremst en beskrivelse av hvilke prsesser kmmunen legger pp til, g temaer sm kmmunen har planer m å løfte inn i arbeidet i selve kmmuneplanen. Planprgrammets mfang g innretning må sees i sammenheng med tidligere vedtatt Kmmunal planstrategi fr Asker 2012 2015. Planprgrammet består av t deler; Del 1 Hveddkument g Del 2 Faktagrunnlag. Frslaget til planprgram sendes på høring til berørte myndigheter, interesserganisasjner g andre lkale aktører, g legges ut til ffentlig ettersyn. Dette er beskrevet i Plan- g bygningslven slik: Fr kmmuneplan skal det utarbeides planprgram etter reglene i 4-1. Frslag til planprgram skal sendes på høring g legges ut til ffentlig ettersyn senest samtidig med varsel m ppstart g kunngjøring av planarbeidet g gjøres tilgjengelig gjennm elektrniske medier. Fristen fr å gi uttalelse skal være minst seks uker (Pbl. 11-13). Etter en gjennmgang av innkmne uttalelser, vil kmmunestyret fastsette endelig planprgram. Ved fastsetting av endelig planprgram vil det bli redegjrt fr vurdering av innkmne uttalelser. Det vil bli satt føringer fr planarbeidet, herunder krav til utredning av innspill til arealdelen sm skal inngå i det videre planarbeidet. Planfrslag med knsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprgram. 2
Hva er en kmmuneplan? En kmmuneplan er kmmunens verrdnede plan, g er definert g beskrevet i Plan- g bygningslven med virkning fra 1. juli 2009 (Kap 11. Kmmuneplan). Hensikten med planen er at den skal ivareta både kmmunale, reginale g nasjnale mål, interesser g ppgaver. Det heter av lven at kmmuneplanen «bør mfatte alle viktige mål g ppgaver i kmmunen». Det heter videre at den «skal ta utgangspunkt i den kmmunale planstrategien g legge retningslinjer g pålegg fra statlige g reginale myndigheter til grunn». Av lven heter det at alle kmmuner skal ha en kmmuneplan sm mfatter en samfunnsdel med en handlingsdel, g en arealdel. Innhldet i samfunnsdelen( 11-2 til 11.4) g arealdelen ( 11-6 til 11-11) er definert slik i lven: 11-2. Kmmuneplanens samfunnsdel ( ) Kmmuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag fr sektrenes planer g virksmhet i kmmunen. Den skal gi retningslinjer fr hvrdan kmmunens egne mål g strategier skal gjennmføres i kmmunal virksmhet g ved medvirkning fra andre ffentlige rganer g private. Kmmunedelplaner fr temaer eller virksmhetsmråder skal ha en handlingsdel sm angir hvrdan planen skal følges pp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. 11-3. Virkningen av kmmuneplanens samfunnsdel Kmmuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn fr kmmunens egen virksmhet g fr statens g reginale myndigheters virksmhet i kmmunen. Kmmuneplanens handlingsdel gir grunnlag fr kmmunens priritering av ressurser, planleggings- g samarbeidsppgaver g knkretiserer tiltakene innenfr kmmunens øknmiske rammer. 11-5. Kmmuneplanens arealdel Kmmunen skal ha en arealplan fr hele kmmunen (kmmuneplanens arealdel) sm viser sammenhengen mellm framtidig samfunnsutvikling g arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner fr deler av kmmunens mråde. Kmmuneplanens arealdel skal angi hvedtrekkene i arealdispneringen g rammer g betingelser fr hvilke nye tiltak g ny arealbruk sm kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn sm må ivaretas ved dispneringen av arealene. Kmmuneplanens arealdel skal mfatte plankart, bestemmelser g planbeskrivelse hvr det framgår hvrdan nasjnale mål g retningslinjer, g verrdnede planer fr arealbruk, er ivaretatt. Planprgrammet fr kmmuneplanen Det er innført lvbestemt krav til utarbeiding av planprgram fr kmmuneplanrevisjnen. Planprgrammet skal gjøre rede fr frmålet med planarbeidet, planprsessen g pplegget fr medvirkning, samt behvet fr utredinger, herav spesielt i frhld til frskrift m knsekvensutredninger. I plan- g bygningslven er planprgrammet frklart slik: 3
4-1. Planprgram Fr alle reginale planer g kmmuneplaner, g fr reguleringsplaner sm kan ha vesentlige virkninger fr miljø g samfunn, skal det sm ledd i varsling av planppstart utarbeides et planprgram sm grunnlag fr planarbeidet. Planprgrammet skal gjøre rede fr frmålet med planarbeidet, planprsessen med frister g deltakere, pplegget fr medvirkning, spesielt i frhld til grupper sm antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer sm vil bli vurdert g behvet fr utredninger. Frslag til planprgram sendes på høring g legges ut til ffentlig ettersyn samtidig med varsling av planppstart. Planprgrammet fastsettes rdinært av planmyndigheten. Dersm berørte reginale g statlige myndigheter på grunnlag av frslag til planprgram vurderer at planen kan kmme i knflikt med nasjnale eller viktige reginale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til frslaget til planprgram. ( ) Planprgrammet skal legge til rette fr en gd kmmuneplanprsess, g skape mest mulig frutsigbarhet i planprsessen med hensyn til hvrdan selve planarbeidet skal gjennmføres. Sentrale prblemstillinger er; «hva sm er frmålet med planarbeidet?», g «når g hvrdan kan man nå fram med sine synspunkter, i frm av høringer g andre mer deltakende medvirkningsfrmer?». Kmmunens plan- g styringssystem Kmmunestyret vedtk 22. juni 2010 nytt plan- g styringssystem fr Asker kmmune. Revideringen innebærer videreutvikling av balansert målstyring sm styringsverktøy. Revideringen innebærer videre etablering av et fireårshjul sm viser når i kmmunestyreperiden de ulike planprsessene fregår, g at det sikres en sterkere sammenheng i kmmunens plandkumenter fra kmmuneplanen til handlingsprgrammet g virksmhetsplanene. Styringssystemet i Asker kmmune består av kmmunens plansystem (styringsdkumenter) g ledelsesprsesser knyttet til årshjulet (styringsprsesser). Kmmuneplanen er en del av kmmunens plansystem. Det kmmunale plansystemet er bygget pp på følgende måte: Asker kmmunes plan- g styringssystem 4
Plitisk frankring Planstrategiens vedtak Frmelt ble vedtak m at kmmuneplanen skal revideres i denne kmmunestyreperiden vedtatt den 6. mars 2012 i Kmmunal planstrategi fr Asker kmmune 2012 2015. I tillegg til vedtak m revidering ligger det gså en del føringer fr innretning av kmmuneplanarbeidet. Vedtaket sm ble fattet er slik: 1. Kmmunal planstrategi fr Asker kmmune 2012 2015, datert 9. februar 2012 vedtas slik den freligger (vedlegg 1). 2. Kmmunal planstrategi fr Asker kmmune 2012 2015 fastsetter følgende føringer fr kmmuneplanprsessen: a) Gjeldende kmmuneplan 2007-2020 revideres. b) Langsiktig areal- g transprtstrategi (fra 2006 gjrt gjeldende i kmmuneplan fr 2007 2020) legges frtsatt til grunn. c) Gjeldende prinsipper fr den videre utviklingen av Askersamfunnet, beskrevet i gjeldende kmmuneplan, videreføres: Tettsteder med særpreg Grønne Asker Livsløps-Asker Mderat bligvekst Miljøvennlig transprt Effektiv utnyttelse av næringsarealer d) Knutepunkstrategien suppleres med rm fr en begrenset utbygging i mindre sentrale strøk, fr dermed å legge til rette fr en mer variert bligstruktur. Frtettingsplanene bør balanseres mt en småhusplan sm legger til rette fr å ppretthlde g styrke småhusmrådenes bkvaliteter. Styrende begreper i kmmuneplanen sm knsentrert småhusbebyggelse presiseres g tilpasses standard fra nærliggende kmmuner. Reguleringsbestemmelser sm styrer byggehøyder g terrengtilpasning bør referere til kter g naturlig terreng fr å frenkle utbyggingsprsessene. En småbåtplan skal inngå i Kmmuneplanen. e) Det gis et særlig fkus på revisjn av samfunnsdelen sm skal ivareta sammenhengen mellm reginal planlegging, fysisk planlegging g lkalsamfunnsutvikling på den ene siden, g kmmunens rlle sm tjenesteleverandør på den andre siden. f) Kmmuneplanens planprgram skal ha fkus på følgende tema: Beflkningsvekst- g endring i beflkningssammensetningen Bligplitikk sm ivaretar grupper med alminnelig inntekter g førstegangsetablerere/ungdmsbliger Flkehelse Samrdnet areal- g transprtplanlegging Bligssiale utfrdringer Sentrum- g tettstedsutvikling Kunnskapsbasert næring Klima, miljø g energi Samfunnssikkerhet 5
g) Det vil bli sikret gde muligheter fr medvirkning g deltakelse fra både lag, freninger, næringsliv g enkeltpersner i kmmuneplanprsessen, der gså barn g unge sikres medvirkning h) Framdriftsplan fr kmmuneplanarbeidet fastsettes, med endelig plitisk behandling i siste kvartal 2013. i) Klimaeffekten fr de ulike frslagene skal synliggjøres i planen. Langsiktig areal- g transprtstrategi - Knutepunktstrategien Kmmunestyre vedtk i juni 2006 en langsiktig areal- g transprtstrategi fr Asker. Denne strategien er basert på RPR ATP (riksplitiske retningslinjer fr samrdnet areal g transprtplanlegging). Strategien fastsetter prinsippet m en steds- g knutepunktutvikling basert på det kllektive transprtsystemet, samt sikring av viktige deler av grønnstrukturen i Asker. Den langsiktige areal- g transprtstrategien har et perspektiv på 25 år, g ble lagt til grunn fr gjeldende kmmuneplan fr Asker 2007-2020. Nasjnale g reginale føringer Nasjnale frventninger Etter ny plan- g bygningslv fra 2008 skal Miljøverndepartementet hvert fjerde år utarbeide et dkument med nasjnale frventninger til reginal g kmmunal planlegging. Dette inngår sm en frmell del av plansystemet, dkumentet skal bidra til at planleggingen i fylker g kmmuner tar pp viktige utfrdringer i samfunnsutviklingen, g dkumentet skal legges til grunn fr utarbeidelsen av planer i kmmunene. De nasjnale frventninger vil være retningsgivende, men ikke bestemmende, g skal bidra til at planleggingen blir mer målrettet g ikke mer mfattende enn nødvendig. I de freliggende nasjnale frventninger skisserer man t sentrale utviklingstrekk sm er svært viktig i planleggingsøyemed. Det første er den sterke frventede beflkningsveksten i Osl, Akershus g Rgaland, sammen med en mer sentralisert bsettingsstruktur. Denne veksten vil samtidig være med å frsterke en allerede sterk vekst i transprtarbeidet, spesielt med bilreiser. Det andre er frventede endringer i beflkningssammensetningen, der andelen eldre ver 67 år vil øke betydelig i årene fremver. Med utgangspunkt i at de nasjnale frventningene skal bidra til en planlegging fr å fremme en bærekraftig utvikling, fkuserer de nasjnale frventningene sm nå legges fram på følgende tema: - Klima g energi - By- g tettstedsutvikling - Samferdsel g infrastruktur - Verdiskapning g næringsutvikling - Natur, kulturmiljø g landskap - Helse, livskvalitet ppvekstmiljø Oppsummert kan man si at departementet i større grad vektlegger et helhetlig samfunnsperspektiv i kmmuneplanleggingen enn tidligere nasjnale signaler. Flkehelseperspektivet, bligssiale 6
spørsmål g liknende frutsettes å få en større betydning i kmmuneplanarbeidet g i annet verrdnet planarbeid i kmmunen. Reginal planstrategi fr Akershus 2011-2012 Akershus fylkesting har vedtatt Reginal planstrategi fr Akershus 2011-2012. Planstrategien skal være et grunnlag fr videre reginal planlegging. Planstrategien beskriver viktige reginale utviklingstrekk g utfrdringer i Akershus. I planstrategien er det tre pririterte temamråder fr planarbeid i fylket i periden. Dette er: - Utdanning g kmpetanse, i sammenheng med næringsutvikling g innvasjn - Bmiljø, mangfld g inkludering - Klima g energi Areal- g transprtplanen fr Osl g Akershus Arbeidet med en reginal areal- g transprtplan fr Osl g Akershus har pågått i et par år. En slik reginal plan skal legge til rette fr en frventet vekst i beflkning g arbeidsplasser i hvedstadsmrådet ved å se på arealbruk g transprtsystemet i sammenheng på tvers av fylkesgrensene. Dette planarbeidet er pålagt fra statlige myndigheter, g er begynnelsen på en prsess sm skal lede til en mer krdinert areal- g transprtplitikk i Osl g Akershus. Planstrategi g planprgram fr dette planarbeidet var ute til ffentlig ettersyn hs de invlverte kmmunene g bydelene smmeren 2011, g både planstrategi g planprgram er nå vedtatt i Osl kmmune g Akershus fylkeskmmune. Det er nedsatt et eget reginalt sekretariat sm jbber videre med selve planen. En endelig areal- g transprtplan fr Osl g Akershus vil være en viktig føring fr kmmunenes verrdnede planarbeid i framtiden. Andre fylkeskmmunale planer I tillegg til det verrdnede reginale planarbeidet er det flere fylkeskmmunale planer, enten vedtatt eller under utvikling, sm er av betydning fr kmmuneplanleggingen i Asker. Relevante planer fr Asker er: Reginale planer - Reginal plan fr kulturminner g kulturmiljøer i Akershus 2007-2018 - Handelsvirksmhet, service g senterstruktur (2001) (revideres, ppstart 2012) - Reginal plan fr utdanning, kmpetanse sett i frhld til næringsutvikling (Oppstart 2012) - Reginal plan fr innvasjn g nyskapning (Oppstart 2012) - Reginal plan fr massefrvaltning (Oppstart 2012) Temaplaner g strategidkumenter - Samferdselsplan fr Akershus - Klima g energiplan Akershus - Anlegg fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet 2005-2008 - Kunstplitisk plan fr Akershus - Internasjnal strategi fr Akershus fylkeskmmune 2011-14 - Strategi fr flkehelse i Akershus (Vedtatt 2011) - Strategi fr friluftsliv i Akershus (Oppstart 2011) 7
Frhldet til kmmunens øvrige styringsdkumenter Tidligere kmmuneplaner i Asker kmmune har i str grad fkusert på sammenhengene g de stre linjene i frhld til arealplanlegging, fysisk utvikling g lkalsamfunnsutvikling, g har vært ne løsrevet fra kmmunens øvrige styringssystem. Gjennm ny plan- g bygningslv av 2008 fkuseres det i større grad på at kmmuneplanen skal være et verrdnet styringsverktøy sm skal gi langsiktige rammer g føringer fr kmmunens virksmhet. I lven heter det blant annet: Kmmuneplanens handlingsdel gir grunnlag fr kmmunens priritering av ressurser, planleggings- g samarbeidsppgaver g knkretiserer tiltakene innenfr kmmunens øknmiske rammer ( 11-3). De frsterkede signalene sm man ser i ny plan- g bygningslv, samsvarer gså gdt med Asker kmmunes nye plan- g styringssystem. Her skal kmmuneplanen virke sm kmmunens øverste styringsdkument, sm legger langsiktige rammer g føringer fr kmmunens handlingsprgram g andre styringsdkumenter, samt arealplanleggingen. Kmmuneplanen vil således gi direkte føringer fr handlingsprgram, virksmhetsplaner g tjenesteprduksjn. Disse føringer blir implementert i det kmmunale styringssystemet gjennm BMS-systemet. Slik vil kmmunen rlle sm tjenesteleverandør bli knyttet pp mt kmmuneplanen. Denne sammenhengen er gså påpekt i vedtaket fr Kmmunal planstrategi 2012 2015, hvr det vises til en tydelig til sammenheng mellm kmmunen sm samfunnsaktør g kmmunens rlle sm tjenesteleverandør. Å knytte kmmuneplanen tettere til kmmunens virksmhetsstyring, vil kreve større grad av tverrfaglighet, der samfunnsdelen vil få en større g mer selvstendig betydning i kmmuneplanen. Implementeringen av tjenestemrådene inn i kmmuneplanen vil få et særlig ppmerksmhet. Tema I Kmmunal planstrategi fr Asker 2012 2015 ble det vedtatt at kmmuneplanens planprgram skulle ha fkus på 9 spesielt utvalgte temaer. Etter behandlingen av planprgrammet har det framkmmet behv fr å utvide med ett tema til; kmmunale frmålsbygg. Disse er her presentert: Beflkningsutvikling Spørsmål g prblemstillinger knyttet til demgrafi g beflkningsutvikling har alltid hatt en sentral rlle i kmmuneplanarbeidet g annet verrdnede planarbeid. Spesielt har fkuset vært på elevtallsutvikling g skleplanlegging. Selv m disse prblemstillingene alltid har vært sentrale, er det sider ved det nye plan- g styringssystemet sm etterspør mer beflkningsdata. Det er gså trekk ved samfunnsutviklingen i kmmunen sm gjør disse spørsmålene g prblemstillingene ennå mer aktuelle. Eksempler på utviklingstrekk ved samfunnet sm er med på å aktualisere disse spørsmålene g prblemstillingene, er spesielt en kraftig beflkningsvekst, «eldrebølge» g nye eller frsterkede flyttemønstre. Det blir i kmmuneplanarbeidet viktig å se spesielt på disse prblemene g utfrdringene sm Askersamfunnet g Asker kmmune står verfr: - Framtidige knsekvenser av eldrebølgen; øknmiske knsekvenser g innvirkning på tjenesteprduksjnen. 8
- Knsekvenser g utfrdringer knyttet til demgrafiske endringer g str innflytting til kmmunen; teknisk g ssial infrastruktur. Sklekapasitet er et av de mest sentrale mrådene her. - Knsekvenser av høye bligpriser på flytte- g bsettingsmønstre i kmmunen - Knsekvenser av høye bligpriser på de ssiale arenaene g i bmrådene - Knsekvenser g utfrdringer knyttet til str innflytting fra utlandet Flkehelse Flkehelseperspektivet har fått en ny aktualitet sm følge av blant annet ny flkehelselv, sm trådte i kraft 1.1.2012. Den nye lven markerer et paradigme skifte, fra et «sykdmsperspektiv» til et «påvirkningsperspektiv». I dette paradigmeskiftet ligger det en erkjennelse av at de stre helseutfrdringene vi ser i dagens samfunn, livsstilssykdmmer g psykisk helse, ikke kan bekjempes uten et mye større fkus på frebygging. Dette peker mt den brede samfunnsrettede helseplitikken, der man må rette innsats mt de miljø- g samfunnsfrhld sm gjør at sykdm ppstår. Dette handler m å igangsette tiltak i alle sektrer fr å kunne skape gde ppvekst- g levekår sm legger til rette fr sunne levevaner, fremmer felleskap, trygghet g deltakelse. Et slikt nytt perspektiv sm ny flkehelselv legger pp til, frdrer en mer aktiv rlle fra kmmunen, der man må inn å se på det lkale utfrdringsbildet fr å kartlegge helsetilstanden g avdekke frskjeller i ssiale helsefrskjeller. Det frutsetter gså et bredt anlagt samfunnsrettet flkehelsearbeid, sm er tverrfaglig g sektrvergripende, g sm dekker alle kmmunens virksmheter g ppgaver. Dette vil kreve at flkehelse får en større ppmerksmhet i kmmunens verrdnede planlegging g plitikkutfrming. I denne sammenheng blir kmmuneplanen et sentralt plandkument i flkehelsearbeidet. I den nye flkehelselven er det definert helt tydelige ppgaver kmmunen skal gjøre i tilknytning til kmmuneplanen: - Kmmunen skal identifisere sine flkehelseutfrdringer ( 5) - En drøfting av utfrdringene skal inngå sm grunnlag fr planstrategi ( 6 første ledd) - Kmmunen skal fastsette mål g strategier fr flkehelsearbeidet i kmmuneplaner ( 6 annet ledd) - Skal iverksette nødvendige tiltak, med alle de virkemidler kmmunen har ( 7 g 4) Bligplitiske utfrdringer Asker er en hvedstadsnær presskmmune, med sterk beflkningsvekt, høye bligpriser g en relativt ensartet bligmasse. Den ensartete bligmasse skaper utfrdringer fr å dekke en lkal etterspørsel etter bliger tilpasset ulike livsfaser. Spesielt gjelder dette unge g førstegangskjøpere, «re-etablerere», samt senirer sm br i en større eneblig, g sm ønsker en mindre g mer lettstelt blig. Bligsammensettingen g de høye bligprisene kan medføre en større sårbarhet både fr familier g nærmiljø. Ved endrede livssituasjner, sm fr eksempel ved skilsmisse, sykdm eller arbeidsledighet vil knsekvensene bli større, enn m man hadde hatt mer mderate bligpriser g et 9
mer variert bligtilbud. Dette kmmer av at flere ikke vil kunne ppretthlde den eksisterende bligkvaliteten på grunn av fallende inntekt eller økte bkstnader per persn, ne sm medfører at flere ser seg nødt til flytte ut av sitt etablerte bmråde. Dette kan ha ssiale knsekvenser spesielt fr barna. Et annen str utfrdring ved Askers bligmarked, med høye bligpriser g en relativt ensartet bligmasse, er at gruppen innbyggere sm faller utenfr det rdinære bligmarkedet øker, da terskelen fr å kmme inn blir høyere. Persner sm er øknmisk vanskeligstilte g sm i et rimeligere bligmarked ville kunne benyttet statlige tilskuddsmidler (startlån g bligtilskudd) fr kjøp av egen blig, får ikke anledning til dette så lenge bligprisene i Asker vergår taket fr det man etter inntektsberegning kan få i lånetilskudd. Dette gir et ekstra press på kmmunens bligssiale arbeid g medfører et økt behv fr kmmunalt dispnible bliger. Fr å ta tak i denne utfrdringen er man avhengig av å se det bligplitiske g det bligssiale arbeidet i sammenheng. En annen utfrdring sm Asker står verfr er rekruttering av enkelte grupper arbeidskraft. Bsted g blig er en viktig faktr fr å tiltrekke seg g ha tilgjengelig arbeidskraft. På grunn av det høye prisnivået på bliger i Asker g et relativt lite variert bligtilbud, er det en fare fr at det blir vanskelig å rekruttere kmpetent arbeidskraft med et nrmalt inntektsnivå. Dette gjelder bl.a. utdanningsgrupper innenfr kmmunal helsesektr g utdanningssektr. Det eksisterer gså en utfrdring knyttet til frhldet mellm bligtilbud g rekruttering av kmpetent arbeidskraft fra utlandet, sm fte har et krtsiktig arbeids- g bligperspektiv. Denne gruppen er økende, g etterspør i str grad leiebliger. Asker kmmunes utfrdringer innenfr det bligplitiske mrådet er svært sammensatt, g vil kreve både utredninger knyttet til hvilke styringsmuligheter kmmunen besitter, samt en tverrfaglig tilnærming sm berører kmmunens arealplitikk g øvrig kmmunal virksmhet. Dette gjør bligplitiske utfrdringer til et viktig tema i kmmuneplanarbeidet. Bligssiale utfrdringer Bligssialt arbeid mfatter alt av kmmunens tiltak, virkemidler g tjenester sm må til fr at vanskeligstilte persner g husstander sm har behv fr bistand, kan bsette seg i egen blig g bli bende. Bligssialt arbeid kan være rettet mt spesifikke målgrupper g mt gegrafisk avgrensede mråder med særlige levekårsutfrdringer fr å frebygge g utjevne ssial ulikhet i levekår g helse, bedre bmiljø g lkale bfrhld. Både kmmunene g staten har tjenester, tiltak g øknmiske rdninger innrettet fr å hjelpe vanskeligstilte på bligmarkedet. Alle disse mtales sm bligssiale virkemidler. Gjennm deltakelse i Bligssialt utviklingsprgram i regi av Husbanken har Asker kmmune gjennmført en kartlegging av hva slags utfrdringer man står verfr innen fr det bligssiale feltet. Dette er: - Færre kmmunalt dispnerte bliger enn i sammenliknbare kmmuner (kstragruppe 13), g mangel på tilpassede bliger til særskilt vanskeligstilte grupper. - De kmmunalt dispnible bligene i Asker er delvis knsentrert i enkelte bligmråder, ne sm både kan være en belastning fr bmiljøet, g være en utfrdring fr den enkelte leietaker. Dette kan fr eksempelgjelde persner med en vanskelig håndterbar atferd sm følge av rus- g/eller psykisk lidelse sm har behv fr et bmiljø skjermet fra andre med tilsvarende prblemer. 10
- De tøffe bligmarkedet med høye bligpriser i Asker g Osl-mrådet fr øvrig, gjør at flere persner havner i gruppen vanskeligstilte i bligmarkedet, enn et «nrmalt» bligmarked skulle tilsi. Jf. avsnitt m bligplitiske utfrdringer. Det samme bligmarkedet hindrer gså innbyggere sm i utgangspunktet er vanskeligstilte fra å bli bligeier ved å benytte statlige tilskuddsmidler sm startlån g bligtilskudd. Bligprisene er så høye g variasjnen av type blig g størrelse så liten at startlånet man får på bakgrunn av inntekt ikke strekker til. - Det bligssiale arbeidet i kmmunen er spredt på flere ulike enheter. I tilknytning til de presenterte utfrdringene man står verfr er det gså sett på hva slags virkemidler man dispnerer g sm kmmunen har mulighet til å ta i bruk. Det er hensiktsmessig å dele virkemidlene pp i t hvedkategrier; individrettede- g system-rettede/generelle virkemidler. Det førstnevnte kategrien er i hvedsak knyttet til individuelle støtterdninger g tjenester, g har liten direkte relevans fr kmmuneplanen. De system-rettede/generelle virkemidlene på sin side frutsetter tverrfaglighet g krdinering på tvers av sektrer, samt en sammenheng med kmmunens arealplanlegging. Aktuelle virkemidler i Asker er: - Å se på andelen kmmunalt dispnible bliger til vanskeligstilte i bligmarkedet - Å se på frdeling g plassering av kmmunalt dispnible bliger. - Å se bligens lkalisering g utfrming i sammenheng med tjenestetilbudet knyttet til de vanskeligstilte g til andre kmmunale tjenester. - Å se på sammenhengen mellm det rdinære bligtilbudet g det bligssiale feltet. - muligheten fr å tilrettelegge fr flere mindre g rimeligere bliger i det rdinære markedet, slik at gså øknmisk vanskeligstilte kan få mulighet til å eie i det rdinære bligmarked. (På denne måten kan både kmmunalt dispnerte bliger g tjenesteressurser til nødvendig bppfølging frigis fr de særskilt vanskeligstilte). Knutepunktstrategi Den kraftige beflknings- g arbeidsplassveksten i Oslreginen de neste 20 årene utfrdrer den reginale samferdselsinfrastrukturen. Samrdnet areal- g transprtutvikling i frm av knutepunktutvikling rundt det kllektive transprtnettet er det strategiske svaret på utfrdringen, både i Samarbeidsalliansen Oslreginen, i Vestreginen, i plansamarbeidet m areal g transprt mellm Osl g Akershus, g ikke minst i Asker kmmunes vedtatte langsiktige areal g transprtstrategi sm er grunnlag fr gjeldende kmmuneplan. Denne strategien frutsettes å ligge fast. Strategien tilrettelegger fr knsentrert bligbygging g arbeidsplassetablering i g mkring knutepunktene (jernbanestasjner/bussterminaler/hutigbåtstpp). Dette harmnerer i Asker gdt med kmmunens tettstedsstrategi med hvedfkus på Asker sentrum, Vllen, Heggedal, Hlmen g etter hvert Dikemark, samt ulike nærsentra. I gjeldende kmmuneplan er det lagt pp til en knutepunktfrtetting langs jernbanestrengen g langs de sentrale busstraséene (Slemmestadveien g Drammensveien). I jernbaneaksen Høn Asker Bndivann er det et strt utbyggingsptensiale, på sikt pp mt 4000 nye bliger g 6-7000 nye arbeidsplasser. I gjeldende kmmuneplan legges det pp til at 50 % av kmmunens bligbygging, g 75 % av næringsutbyggingen vil skje rundt Asker sentrum de neste 10 år. Muligheten fr slik utbygging, langs en eksisterende jernbanestruktur med et av landets beste tgtilbud, er enestående. Denne strategien fr utviklingen av knutepunktet Asker sentrum 11
frutsettes videreført gjennm revisjn av kmmuneplanen. Den stre utfrdringen blir imidlertid å få lagt E18 m, slik at sentrumsutviklingen ikke hindres av dette veisystemet. Gjennmføringen av ny E18 er således et vilkår fr gd knutepunktutvikling. Det investeres nå 430 milliner kr i pprusting av Heggedal stasjn g kllektivterminal. Dette er en investering basert på kmmunens klare satsing på Heggedal sm sentrum fr en betydelig næringsg bligutbygging. Det planlegges i første mgang rundt 500 nye bliger i Heggedal, på sikt det dbbelte. I tillegg legger Røyken kmmune pp til 500 bliger på sin side av grensen, til dels i gangavstand til Heggedal stasjn. I frslag til kmmunedelplan fr Hlmen Slependen legges det pp til en blig- g næringsvekst, primært i Billingstadmrådet. Her åpnes fr 1500 nye bliger i et 20 års perspektiv, eller inntil 4000 nye arbeidsplasser, i gangavstand til Billingstad g Slependen stasjner. En sentral kllektivakse er busslinjen langs Slemmestadveien. Slemmestadruten er blant reginens mest trafikkerte ruter. Langs denne ruten ligger både Vllen g Hlmen. Sm anløpshavn fr hurtigbåten er Vllen derfr etter hvert blitt et knutepunkt g behvet fr flere innfartsparkeringsplasser er sterkt til stede. Også Hlmen vil gradvis utvikles sm et tydeligere knutepunkt, basert på buss. Asker er en spredtbygd kmmune. Over 80 prsent av bligene våre er småhus, spredt ver hele bygda sm et villateppe. Bygda er således bilrientert, g vil sannsynligvis frbli så i verskuelig framtid. Transprtsystemet må imidlertid tilrettelegges fr kllektive løsninger. Dette kan skje gjennm etablering av innfartsparkeringsanlegg, samtidig sm det videreutbygges et system med matebusser inn mt de sentrale jernbanestasjnene, Heggedal, Asker g Sandvika. Gjennm arealplitikken kan et framtidig nett av nye bussruter stimuleres. Sm sykkelby har kmmunen et stadig fkus på tilrettelegging fr sykler. Et særlig fkus er knyttet til tilgjengelighet til jernbanestasjner g viktige bussruter. Gang/sykkelnettet frutsettes videreutviklet sm en sentral del av transprtsystemet. På lenger sikt bør det vurderes en sammenhengende sykkelvei/turvei, langs Spikkestadbanen, fra Asker til Spikkestad. Tettstedsutvikling De fem større tettstedene i kmmunen, Asker sentrum, Vllen, Heggedal, Hlmen g Dikemark, utvikles sm lkale service- g møteplasser. Her skal vi finne privat- g ffentlig service, kultur- g rekreasjnstilbud, arbeidsplasser g bliger. Tettstedene vil utvikle seg svært ulikt. Det blir viktig g framheve stedenes identitet g egenart, basert på de naturgitte frhld, kulturhistrien, g stedenes rlle i lkalsamfunnet. Fr Asker kmmune blir det særlig viktig å bidra til etablering av attraktive møteplasser, mer eller mindre tilrettelagt fr ulike beflkningsgrupper, ute g inne. Asker sentrum g Vllen har de senere årene vært i gjennm stre frandringer. I Asker sentrum vil utviklingen frtsette. Viktige fellesskapsarenaer sm Asker trg g Galleri Traf vil kreve ressurser. Hvedfkuset framver vil imidlertid være knyttet til Føyka/Elvely, et mråde sm vil kunne øke Asker sentrums utbyggingsmfang med 50 %, g gi rm fr frretninger, spisesteder, kntrer, bliger, nytt ftballstadin, g attraktive parker g plasser. Det antas at første spadestikk kan skje i løpet av 2016, g at utbyggingen, på ver 100.000 m², vil skje ver mange år. Det er allerede 12
tilrettelagt reguleringsmessig fr utbygging av ulike mindre kvartaler inne i dagens sentrum g på Alfheim, slik at dagens samlede utbyggingsptensiale i Asker sentrum ivaretar behvet de neste 10-15 år med sentrumsutvikling. Vllen har vært gjennm en kraftig utbygging de senere år. Når den pågående utbygging i g rundt sentrum etter hvert ferdigstilles, vil situasjnen i Vllen sentrum re seg. Nen mbygginger g frnyelser i det gamle sentrum er likevel annnsert av ny eier av Handelsstedet, g det arbeides sm kjent fr å få plarskuta «Maud» hjem til Vllen. Nå står Heggedal fran en mfattende utbygging. De neste 5-10 år vil Heggedal sentrum gjennmgå stre endringer, med ny jernbanestasjn g kllektivterminal, ny frretningsbebyggelse, kntr g bliger, til sammen rundt 60.000 m². På sikt står gså Hlmen g Dikemark fr tur. Det framtidige Hlmen vil få sin avklaring gjennm de pågående g frestående planprsesser. Fjrden, frimrådene g den maritime tilknytning skal frtsatt prege Hlmen. Dikemark er fredet, sykehuset fraflyttes, g usikkerheten rundt tettstedets framtid er betydelig. Dikemark står fran krevende planprsesser, hvrav første milepæl er kmmuneplanrevisjnen. Også nærsentraene rundt i bygda er i endring. Dette er møteplasser i nærmiljøene, sm frventes å yte daglig service fr mkringliggende bligmråder. På Bndibren, Vettre g Brgen er spennende planprsesser i gang. Stedsutviklingen har fram til nå hatt et sterkt fkusert på knutepunktutvikling, møteplassetablering, handel, bligbygging g fysisk stedstilpasning. Det er ønskelig å videreutvikle tettstedsarbeidet til gså å mfatte kmmunale/ffentlige virksmheter, fellesskapstiltak, frivillighet, annen næringsutvikling. Føringene fr stedsutviklingen i Asker må derfr bearbeides videre, med et større fkus på tettstedenes funksjn g innhld. Kmmuneplanen skal søke å synliggjøre de ulike sentrenes rlle g innhld, med hensikt å utvikle gde, versiktlige g rbuste ssiale arenaer, lkalmiljøer g lkalsentre i Asker. Kunnskapsbasert næringsutvikling Asker er et attraktivt sted fr det kunnskapsbaserte næringslivet, g det er str interesse fr å etablere seg i kmmunen. Asker har med sin sentrale beliggenhet i Oslreginens arbeidsmarked gd tilgang på kvalifisert arbeidskraft, tilstrekkelig med næringsareal fr etablering, samt i hvedsak et gdt kllektivtilbud. Næringslivet er samtidig urlige fr en presset trafikksituasjn på E18 g de lkale veiene, sm kan redusere tilgjengelighet g attraktivitet. Asker har mange lje- g gassbedrifter sm i det siste har fått nye ppdrag g planlegger fr vekst g nyrekruttering. Flere større bedrifter har etablert seg rundt Asker sentrum i den senere tid g flere er under planlegging. Rekruttering av spesialister /ingeniør er nødvendig fr disse selskapene, men en utfrdring i et presset arbeidsmarked. Flere av bedriftene har egne ansatte eller kjøper tjenester hvr det drives rekruttering fra utlandet. Flere arbeidsplasser gir økt etterspørsel etter bliger. Et attraktivt bligmarked med reelle valgmuligheter på type blig, størrelse, pris g kvalitet er ønskesituasjn fr et kunnskapsbasert næringsliv. De valgene sm gjøres i kmmuneplanen med hensyn til antall g type bliger det legges pp til fremver vil gså gi seg utslag i vår 13
næringsattraktivitet. Det er derfr nære sammenhenger mellm næringsvekst g bligmarked/bligvekst. Det er nødvendig å se nærmere på flere av sammenhengene, næringsetablering, bligmarked, samferdsel g pendlingsvillighet g vurdere hvrdan endringer kan slå ut fr Asker fremver. Nen av parameterne kan styres bevisst gjennm kmmuneplanlegging, andre kmmer sm et resultat av større øknmiske knjunkturendringer. Næringslivet har gså signalisert at de i større grad ønsker å engasjere seg i den lkale samfunnsutviklingen, frdi de ser at dette har str betydning fr deres rammebetingelser fr driften. Kmmuneplanarbeidet blir således en viktig arena fr dialg m dette. Miljø Miljø har vært g er et sentralt tema g prblemstilling i gjeldende kmmuneplan. Det er gså klare frventninger gjennm nasjnale føringer g plitiske vedtak i Asker, at viktige prinsipper g strategier knyttet til miljø synliggjøres i kmmende kmmuneplan. Det kmmunale miljøarbeidet handler m at vi frvalter våre ressurser på en gd måte g legger til rette fr et bærekraftig samfunn. Fr Askers del er det spesielt prblemstillinger knyttet til disse temaene: - Bilgisk mangfld; arealutvikling, knutepunktstrategi g vern av naturtyper g arter. - Lkal tilnærming til klimautfrdringene; arealutvikling, knutepunktstrategi, transprtløsninger g kmmunens tjenesteprduksjn. - Lkal frurensning g lkalmiljø; luftkvalitet, vannkvalitet, støv g støy. - Energi; løsninger fr redusert energifrbruk g frnybar energi, både generelt g i kmmunens tjenesteprduksjn. - Frbruk g avfall; avfallsreduksjn g gjenvinning. Disse miljøtemaene krever str grad av tverrfaglighet g krdinering mellm flere sektrer. I mange sammenhenger blir miljøperspektivet en frutsetning fr andre sentrale temaer i kmmuneplanen. Fr å ppnå at miljøperspektivet blir gdt ivaretatt i kmmunens tjenesteprduksjn er det nødvendig at viktige prinsipper g strategier knyttet til miljø synliggjøres i kmmuneplanen, både innenfr samfunnsdelen g arealdelen. Samfunnssikkerhet Prblemstillinger knyttet til beredskap g sikkerhet har fått str ppmerksmhet den siste tiden. Dette kmmer ikke minst på grunn av nasjnale g internasjnale hendelser, sm viser viktigheten av gde beredskapsplaner. Et sentralt element i samfunnssikkerheten er å redusere antall hendelser g knsekvensene av ppståtte hendelser. Kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel et her viktig bidrag fr å sette rammer g premisser. 14
Kmmunale frmålsbygg Asker kmmune har behv fr å gjennmgå behvet fr ssial infrastruktur/ kmmunale frmålsbygg i et lengre tidsperspektiv, sm følge av beflkningsvekst g endrede demgrafiske frhld i kmmunen. Kmmuneplanen vil blant annet ta stilling til eventuelle knkrete arealavsetninger fr ulike kmmunale frmål sm f.eks barnehage, skle, msrgsbliger etc. Denne ppgaven er gså viktig fr å synliggjøre kmmuneplanens knsekvenser fr de kmmunale tjenestene. Knkrete arealtemaer Planstrategien definerer knkrete arealtemaer sm skal revideres. I tillegg er det fra ulikt hld påpekt små g stre temaer sm bør gjennmgås ved frestående revisjn. Nen er nye, andre handler m revidering. I tillegg er det nødvendig med en del mindre justeringer g rettelser sm er av mer teknisk art. Revisjn av kmmuneplan er gså en arena fr innbyggere, grunneiere, næringsliv, rganisasjner g ulike myndigheter til å melde inn frslag g synspunkter i frhld til kmmunens videre utvikling generelt, g kmmuneplanen spesielt. Aktuelle temaer er: Tema Bakgrunn Prblemstillinger Utredningsbehv Tettstedsutvikling Dikemark Handelsmdell Definere nye busstraseer Sykkelstrategien Frtettingsplan Småbåtplan Kmmunal planstrategi Kmmunal planstrategi Plitisk vedtak Plitisk vedtak Plitisk vedtak Kmmunal planstrategi Kmmunal planstrategi Gi retningslinjer fr tettstedenes innhld, føringer fr kmmunalt ressursbehv Ny bruk av eksisterende, fredet bebyggelse Videreutvikling av stedet Klarlegge retningslinjer fr handelsutvikling Se sammenhengen mellm framtidig arealutvikling g mulige nye busstraseer Matebusser til stasjner Tilrettelegge fr økt sykkelbruk Etablere nye sykkeltraseer Frbedre frvaltningsbestemmelsene Økt havnekapasitet Arealbruksknflikter på vann g land Landskapshensyn Bilgisk mangfld Oppdaterte frvaltningsbestemmelser Kartlegging Utredning Arkitektknkurranse Mulighetsstudier Utarbeide mdeller g retningslinjer Se til nabkmmuner Kartlegge dagens situasjn Utrede behv Status nabkmmuner Kirkegårder Lvverket Lkalisere ny kirkegård i nrd Utvidet dagens kirkegårder Arealbruksknflikter Kstnader Marka tiltak Lvverket Avklare uverensstemmelser mellm markalven g plan g bygningslven Massedepnier Kmmunal planstrategi Sikre nye depnier fr masser g snø Avklare arealbruksknflikter Utrede behv g alternative løsninger Lkalisere alternativer Lkalisere alternativer Energi Grønnstruktur Klima- g energiplanen Klarlegge eventuelle fjernvarmemråder Nye frvaltningsbestemmelser knyttet til klima/energi Balansen vekst g vern Sikre sammenheng Kartlegge bilgisk mangfld g 15
Strandsner landskap Sikre bilgsisk mangfld Faremråder Statlige direktiver Kartlegging ROS-analyser Støykartlegging Statlige direktiver Kartlegging Beregninger Kulturminner HP 2011 Utarbeide en digital kulturminnebase Kmplettere registreringer Ftgrafere kulturminner Gartnerivirksmhet Plitisk vedtak Frutsigbarhet fr virksmheten, både ved ppbygging g nedleggelse Utrede alternativer Bestemmelser g retningslinjer Frbedre frvaltningsbestemmelsene Se til nabkmmuner Prsess; Framdriftsplan, utredningsbehv, medvirkning g deltakelse Detaljert prsessbeskrivelse av kmmuneplanprsessen Kmmuneplanprsessen i Asker er lagt pp sm en gjentakende prsess ver 4 år, sm en del av kmmunens plan- g styringssystem. Kmmuneplanen skal legge pp rammene g de verrdnede føringene fr kmmunens årlige handlingsprgram, virksmhetsplaner g tjenesteprduksjn. Selve kmmuneplanprsessen g 4-årshjulet, består av 4 faser, hvr det er avsatt ca 1 år til hver av prsessene: - Fase 1; Kmmunal planstrategi er gjennmført g vedtatt i mars 2012. - Fase 2; Kmmuneplanens planprgram skal gjennmføres i 2012, med administrativ behandling første halvår g med plitisk behandling i andre halvår. Dette er ppstartsfasen til selve kmmuneplanarbeidet. - Fase 3; Revisjn av kmmuneplanen. Det er avsatt hele 2013 til denne prsessen, med plitisk behandling i siste kvartal. - Fase 4; Peride fr evaluering av «fregående» prsess av kmmuneplanen, samt ppdatering g utarbeiding av grunnlagsdata fr neste planstrategi g kmmuneplanprsess. 4-årig kmmuneplanprsess 16
20 11 4. Planstrategi 1. 2012 2013 2014 2015 2. 3. 4. 1. 2. 3. 4. 1. 2. 3. 4. 1. 2. 3. Planstrategi Planprgram Kmmuneplan Evaluering Grunnlagsdata Utredningsbehv i kmmuneplanperiden Mange av temaene innenfr samfunnsdelen sm er freslått løftet i kmmuneplanarbeidet kan enten defineres sm nye temaer fr kmmuneplanarbeidet, eller gjenstand fr nye utfrdringer g trender innenfr kjente temaer. Dette gjør at mange av temaene kan kalles nybrttsarbeid innenfr kmmuneplanarbeidet. Et slikt nybrttsarbeid frdrer gd bakgrunnsdata, utredninger g analyser, før man begynner å se på ulike strategier g tiltak. Fr disse temaene blir derfr utredning g analyser kmmuneplanens hvedanliggende i denne kmmuneplanfasen. Dette gjelder spesielt disse temaene: Beflkningsutvikling: - Her vil det fretas ytterligere analyser, gjennm nye g mer detaljerte beflkningsframskrivinger/ -prgnser. - Øknmiske analyser sm viser knsekvenser av de fremtidige demgrafiske endringene i Asker. - Det vil freligge en ny Flke- g bligtelling i 2012 (gjennmført sist i 2001), sm vil gi mye ny g ppdatert infrmasjn m kmmunen. Bligplitiske g bligssiale utfrdringene: - Asker kmmune vil jbbe videre innenfr kmmunens Bligssiale utviklingsprgram fr å kartlegge situasjnen i bligmarkedet, g synliggjøre relevante virkemidler. - Asker kmmune ønsker å utfrdre Husbanken spesielt, fr å få et økt kunnskapsgrunnlag m de prsesser sm fregår i grenselandet mellm det rdinære bligmarkedet g det bligssiale arbeidet, g i tillegg finne gde mdeller fra andre kmmuner. - Ssi-kulturell stedsanalyse fr Brgensnen. Flkehelse: 17
Miljø: - Flkehelse, definert i den nye flkehelselven, sm sentralt tema i kmmuneplanarbeidet er helt nytt. Fr å avklare prblemstillinger g utfrdringer freslås å innhente eksterne ressurser sm bistand til dette nybrttsarbeidet. - I den kmmunale planstrategi heter det; «klimaeffekten fr de ulike frslagene skal synliggjøres i planen». Det vil være behv fr å innhente ekstern kmpetanse i dette arbeidet. Innenfr de mer arealrelaterte temaene i kmmuneplanen er det gså behv fr ytterligere utredningsarbeid. Her vil det være aktuelt å innhente ekstern bistand i tillegg til kmmunens egen utredningskapasitet. De mest aktuelle temaene er: - Sentrums- g tettstedsutvikling på Dikemark. - Småbåtplan fr Asker. - Gravlund/ kirkegård; valg av tmt. - Massedepni. Infrmasjns g medvirkningspplegg i kmmuneplanarbeidet Et helt sentralt element i all ffentlig planlegging, uavhengig m det er arealplanlegging, sektrplanlegging eller mer generell samfunnsplanlegging, er at det er gde infrmasjns- g medvirkningsarenaer g prsesser. Med medvirkning menes i denne sammenheng enkeltpersners g gruppers rett til å kunne delta i g påvirke beslutningsprsesser. Medvirkning betyr at innbyggerne i et samfunn er med på selv å planlegge sin framtid (NOU 2001:7). Mye knyttet til medvirkning er lvregulert gjennm Plan- g bygningslven under kapitel 5; Medvirkning i planlegging. Her heter det: 5-1. Medvirkning Enhver sm fremmer planfrslag, skal legge til rette fr medvirkning. Kmmunen skal påse at dette er ppfylt i planprsesser sm utføres av andre ffentlige rganer eller private. Kmmunen har et særlig ansvar fr å sikre aktiv medvirkning fra grupper sm krever spesiell tilrettelegging, herunder barn g unge. Grupper g interesser sm ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gde muligheter fr medvirkning på annen måte. Asker kmmune vil gjennmføre et medvirkningspplegg i tilknytning til kmmuneplanarbeidet, sm gir mange grupper g berørte aktører en gd mulighet til å delta. Det vil bli lagt vekt på tilpassede medvirkningspplegg til de frskjellige temaer g prblemstillinger, g ikke et standardisert medvirkningspplegg fr alle temaer. I denne sammenheng vil det bli pprettet en aktiv nettside fr kmmuneplanarbeidet hvr man kan; - finne sentrale vedtak g dkumenter fr kmmuneplanarbeidet. - få pplysninger m høringsperider g ulike aktiviteter sm er relevant. - få nyheter g aktuelt stff knyttet til kmmuneplanarbeidet. 18
- kmme med innspill g kmmentarer til det pågående planarbeidet. Fr de aktuelle temaene g saker sm blir behandlet i kmmuneplanen vil det bli laget enten egne medvirkningspplegg, eller at de blir behandlet innenfr allerede etablerte kntaktflater g medvirkningsarenaer i kmmunen. De mrådene g temaene sm utmerker seg nå fr å igangsette mere mfattende lkaleprsesser i frm av flkemøter, idédugnader g andre tilsvarende frmer fr utvidet medvirkning er: - Tettestedsutvikling i Heggedal - Tettsedsutvikling på Dikemark - Tettstedsutvikling på Hlmen I tillegg til de lkale medvirkningsprsessene vil det bli gjennmført møter g arenaer fr deltakelse innenfr enkelte av de temaene sm er nevnt i planstrategien. Nen av temaene sm er aktuelle i denne sammenheng er flkehelse, bligplitikk g en revisjn av frtettingsplanen. I disse prsessene vil det være naturlig å invitere næringsaktører, frivillige rganisasjnene g freningene, g plitiske aktører. Samråd med verrdnede g reginale myndigheter, samt nabkmmuner Med samråd menes deltakelse g samarbeid med andre ffentlige aktører, sm statlige etater, fylkeskmmune g andre kmmuner. Mange av disse kntaktflatene er regulert gjennm lvverket, ved ffentlige høringer sv. Det skal legges gdt til rette slik at andre kmmunale g reginale myndigheter får gd anledning til kmme med innspill g kmmentarer i kmmuneplanarbeidet. Det vil gså være nyttig å samarbeide med andre kmmuner g reginale myndigheter innenfr enkelt temaer g saker, der man enten har felles utfrdringer, eller der man ser at det er hensiktsmessig å innlede samarbeid fr å få et felles kunnskapsgrunnlag m sentrale utviklingstrekk g utfrdringer i kmmunene. Asker kmmune ser Bærum kmmune g Akershus fylkeskmmune sm de mest aktuelle samarbeidspartnerne i dette arbeidet, men gså nabkmmunene i Buskerud er aktuelle å samarbeide med. Generelle krav til knsekvensutredning Ved utarbeidelse av kmmuneplanen er det pålagt å utarbeide knsekvensutredning. Utredningen skal gjøre rede fr planarbeidet g beskrive antatte virkninger av freslåtte utbyggingsstrategier g arealdispneringer, samt hvilke alternativer sm er vurdert der det gis en beskrivelse g vurdering av planens knsekvenser fr relevante miljø- g samfunnstemaer. Vurderingen av knsekvenser skal baseres på kjente registreringer i kmmunen, hs reginale myndigheter, faglig skjønn, befaringer i mrådet g andre kjente pplysninger. Knsekvensutredningen vil basere seg på en prsedyre fr å gjøre analyser, knklusjner g anbefalinger sm er så bjektive sm mulig, lette å frstå g lette g etterprøve. Innspill til kmmuneplanens arealdel Søknader m arealbruksendringer g krav til disse 19