N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking (Z 31) har i Midt- Norge gitt gode resultat både med hensyn til avlingsmengde og legde. Optimal nitrogenmengde ved delgjødsling vil variere mellom år i forhold til vær og vekstforhold. For å prøve å tilpasse nitrogenmengde gitt ved delgjødsling best mulig til plantenes behov det enkelte år, ble det i 2003 utarbeidet en anbefalingstabell med delgjødslingsråd basert på målinger med N-tester. Tanken var at jo høyere verdier en målte med N-tester like før delgjødsling, dess mindre ville en ha igjen i netto utbytte for delgjødsling. Vekstforholdene etter delgjødsling spiller imidlertid en viktig rolle for i hvilken grad plantene klarer å nyttiggjøre seg den nitrogen-mengden som tilføres. Målinger med N-tester vil derfor aldri kunne gi noe fasit-svar på optimal gjødslingsmengde, men de kan fungere som en pekepinn på plantenes nitrogenbehov ved delgjødsling. Innledning I Midt-Norge har værforholdene tradisjonelt vært slik at det ofte kommer mye nedbør på forsommeren. Det øker faren for utvasking av nitrogen fra jorda, og noen kompenserer for dette ved å gjødsle ekstra sterkt om våren. I år med lite nedbør og utvasking på forsommeren kan det imidlertid bli mye legde ved denne praktiseringen av ekstra sterk vårgjødsling. Dersom en reduserer nitrogenmengden gitt om våren noe i forhold til tradisjonell vårgjødsling og gir resten av nitrogenet ved begynnende strekningsvekst (Z 31), har en større muligheter til å tilpasse gjødslingsmengden til årets vær-og vekstforhold. Forsøk med delt nitrogen-gjødsling i bygg i Midt- Norge har vist seg å øke avlingen og redusere legdepresset sammenlignet med tradisjonell vårgjødsling (Abrahamsen & Stabbetorp, 2000; Bergjord et al., 2002). For hvete, hvor delt gjødsling har vært praktisert i lenger tid, ble det i 1999 utarbeidet en anbefalingstabell med delgjødslingsråd basert på målinger med N-tester. For å undersøke om N-testeren også kunne brukes til rådgivning i forhold til delgjødsling i bygg, ble det i 2000 startet en forsøksserie i Midt-Norge. På grunnlag av disse forsøkene

115 ble det våren 2003 utarbeidet en anbefalingstabell med delgjødslingsråd til bygg. Forsøksserien har blitt videreført i 2003 og 2004 for å følge opp arbeidet med tabellen og ha mulighet til å korrigere/forbedre denne. Materiale og metoder To ulike nitrogenmengder (7 og 11 kg N) ble benyttet ved vårgjødsling, og fire ulike nitrogenmengder (0, 2, 4 og 6 kg N) ble sammenlignet ved delgjødsling (tabell 1). Delgjødsling ble gitt ved begynnende stråstrekking (Z 31). Målinger med N-tester ble gjennomført til samme tid, like før delgjødsling. Det er brukt Fullgjødsel ved vårgjødsling og Kalksalpeter TM ved delgjødsling. Ulike jordtyper og byggsorter har vært representert i forsøkene, men alle forsøksfelt har hatt korn som forgrøde. I løpet av hele forsøksperioden 2000-2004 har ti ulike byggsorter vært representert: Olsok (7 felt), Tyra (6 felt), Olve (4 felt), Lavrans og Ven (2 felt), Sunnita, Otira, Gaute, Thule, Edel og Arve (1 felt). I tillegg til disse forsøkene er det også utført målinger med N-tester i en del verdiprøvingsfelt (sortsforsøk) med tidlige og seine byggsorter ved Z 31 for å avdekke eventuelle sortsforskjeller i måleverdi. Tabell 1. Forsøksplan med ulike N-mengder ved vår- og delgjødsling i bygg Ledd N-gjødsling, vår kg N/daa Delgjødsling, Z31 kg N/daa 1 7 0 2 7 2 3 7 4 4 7 6 5 11 0 6 11 2 7 11 4 8 11 6 Resultat og diskusjon Vårgjødsling med 11 kg N har gitt høyere proteininnhold, noe seinere modning, lenger strå og mer legde enn vårgjødsling med 7 kg N (tabell 2). Det var en signifikant samspills-effekt mellom vår- og delgjødsling med hensyn til avling. Gjødsling med 7 + 4 kg N har gitt høyere avling enn 11 + 0 kg N. Dette bekrefter tidligere resultat om at praktisering av delt gjødsling gir en avlingsgevinst ved sammenlignbare nitrogen-mengder. Det

116 var ingen signifikant forskjell verken i hektolitervekt eller tusenkornvekt som følge av ulik vårgjødsling. Kornets proteininnhold økte med økende delgjødsling opp til høyeste nitrogenmengde. Det var imidlertid ingen sikker avlingsøkning for å øke nitrogenmengden ved delgjødsling utover 4 kg N ved 7 kg N vår og 2 kg N ved 11 kg N vår. Tabell 2 viser også at økende nitrogen-mengde ved delgjødsling har gitt høyere vannprosent ved høsting. Det er et resultat, delvis av noe seinere modning, og at delgjødsling i enkelte år gav en del etterrenninger. En svak reduksjon i hektolitervekt og tusenkornvekt ved 6 kg N i delgjødsling kan skyldes dannelse av flere aks per plante og/eller at det oftere ble mye og tidlig legde ved de høyeste N-mengdene. Strålengden ble ikke påvirket av delgjødsling. Tabell 2. N-gjødsling og målinger med N-tester i bygg i Midt-Norge. Sammendrag av 27 felt i 2000-2004 Avling Vann % Strå- N-tester Hl- 1000- Protein Legde Kg/daa rel. v/høsting lengde (Z 31) vekt k.vekt % % Vårgjødsling 7 kg N 453 100 20.8 78 446 65.6 38.3 11.6 8 11 kg N 474 105 21.6 81 478 65.4 38.1 12.5 31 P % 0.02 <0.01 <0.01 <0.01 18.21 ns <0.01 <0.01 Delgjødsling 0 kg N 430 100 20.2 79 462 65.6 38.7 10.9 8 2 kg N 459 107 20.9 80 464 65.6 38.6 11.8 16 4 kg N 485 113 21.5 80 461 65.5 38.1 12.4 21 6 kg N 481 112 22.2 80 461 65.0 37.4 13.1 31 P % <0.01 <0.01 12.26 ns 0.10 0.38 <0.01 <0.01 LSD5% 19 0.7 - - 0.5 0.8 0.2 8 Samspill 7 + 0 403 100 19.8 77 446 65.7 38.7 10.4 1 7 + 2 445 110 20.5 79 452 65.8 38.7 11.3 5 7 + 4 480 119 21.0 79 445 65.7 38.3 11.9 6 7 + 6 485 120 21.8 79 443 65.0 37.4 12.7 19 11 + 0 456 113 20.6 81 479 65.5 38.7 11.4 16 11 + 2 474 118 21.3 82 477 65.5 38.5 12.2 28 11 + 4 489 121 22.0 81 476 65.4 37.9 12.9 36 11 + 6 476 118 22.6 82 479 65.0 37.3 13.5 43 P% 0.03 ns ns ns ns ns ns ns LSD5% 19 - - - - - - - Antall felt 27 27 17 27 27 26 26 26

117 Som forventet gav vårgjødsling med 11 kg N høyere verdier ved måling med N-tester enn 7 kg N vår. Figur 1 viser sammenhengen mellom målte verdier og netto inntektsøkning i kr/daa ved 7 kg N vår og 4 kg N i delgjødsling. På grunn av forskjeller både mellom år og felt er det stor spredning i materialet. Korrelasjonsverdiene for sammenhengen mellom målte verdier og inntektsøkning blir dermed lave. Som figuren indikerer er sammenhengen som regel bedre innenfor enkeltår enn for det samlede data-materialet. Det er stor avstand i tid mellom målingene med N-tester og innhøsting, og vær- og vekstforhold etter delgjødsling spiller en veldig viktig rolle for plantenes mulighet til å nyttiggjøre seg nitrogen tilført ved delgjødsling. En må derfor regne med at det kan bli avvik mellom den nitrogen-mengde som anbefales ved delgjødsling og den nitrogen-mengde som i forsøk viser seg å gi høyest avling ved høsting. Størrelsen på disse avvikene vil variere mellom år. I 2001 var verdiene målt med N-tester relativt lave. Delgjødsling gav avlingsøkning sammenlignet med ingen delgjødsling i alle felt, men i flere av feltene var inntektsøkningen ganske liten. Denne kombinasjonen av lave N-testerverdier og relativt liten inntektsøkning for delgjødsling kan nok forklares med at sommeren dette året var kjølig og fuktig og ikke gav grunnlag for de helt store avlingene. I 2003 og 2004 var forholdene motsatt. Disse årene målte en relativt høye verdier med N-testeren. Ut fra anbefalingstabellen skulle nitrogenbehovet ved delgjødsling da ligget mellom 0-3 kg N. Etter høsting fant en imidlertid at det i de fleste feltene var delgjødsling med 4 kg N som hadde gitt høyest avling. Vær og vekstforhold ser også her ut til å være den forklarende faktor. Vekstforholdene etter delgjødsling var veldig gode disse årene, og kornplantene fikk dermed gode muligheter til å utnytte nitrogen tilført ved delgjødsling. Resultatet var høy netto inntekstøkning for delt gjødsling tross høye verdier på N-testeren. Det har vært relativt små forskjeller i målte verdier mellom de fleste byggsortene. Sortene Fager, Sunnita og den nylig godkjente sorten Nina skiller seg imidlertid ut med noe høyere verdier, mens Saana, Åker og Iver har gitt noe lavere verdier enn de andre sortene. Dette er det tatt hensyn til ved utarbeidelsen av en anbefalingstabell for delgjødsling i bygg. Anbefalingstabellen (tabell 3) er utarbeidet på grunnlag av sammenheng mellom målinger med N-tester og inntektsøkning for delgjødsling i et gjennomsnittsår. Som resultatene viser, vil målinger med N-tester aldri kunne gi noe fasitsvar på optimal gjødslingsmengde, men de kan fungere som en pekepinn på plantenes nitrogenbehov ved delgjødsling.

118 Figur 1. Sammenheng mellom verdier målt med N-tester og netto inntektsøkning i kr/daa oppnådd ved delgjødsling med 4 kg N sammenlignet med 0 kg N ved begynnende stråstrekking (Z 31). Vårgjødsling 7 kg N. Resultat fra årene 2000-2004 Tabell 3. Anbefalingstabell for delgjødsling i bygg 2004 basert på målinger med N-tester utført ved begynnende stråstrekking, Zadoks 31 (1. leddknute kjennbar) 3-5 kg N/daa 3-0 kg N/daa Arve, Edel, Gaute, Lavrans, Olve, Thule, Ven, Olsok, Tyra < 460 > 460 Fager, Sunnita, Nina < 480 > 480 Saana, Åker, Iver < 430 > 430 Litteratur Abrahamsen, S. & Stabbetorp, H. 2000. Delt gjødsling til bygg i Midt-Norge. Jord- og Plantekultur 2000. Grønn Forskning 1/2000: 96-100 Bergjord, A.K., Abrahamsen, S., Stabbetorp, H. & Weiseth, L. 2002. Tidlig og sein delgjødsling til byggsorter i Midt-Norge. Jord- og Plantekultur 2002. Grønn Forskning 1/2002: 93-96