VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 2011/246 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: 25.10.2015 Kommunereforma - forhandlingsfasen - Vestnes kommune sin strategi Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre vil sondere, og seinare forhandle, med føremål å kome til semje om framlegg til ein intensjonsavtale for etablering av ein ny og større kommune. 2. Framlegg til intensjonsavtale skal skissere løysingar på politiske hovudutfordringar ved å etablere ein ny kommune. 3. Retningsval: a. Romsdal: Vestnes saman med 1 eller fleire Romsdalskommunar b. Sunnmøre: Vestnes saman med 1 eller fleire landkommunar. 4. Sonderingar og forhandlingar skal ikkje utelate alternativet med Vestnes som eigen kommune. 5. Vestnes kommunestyre vil ha framlagt ny sak innan 31.januar 2016. Det skal då gjerast endeleg vedtak om retningsval og gjevast mandat til forhandlingsutvalet i arbeidet med intensjonsavtalar. 6. Framdriftsplanen til Vestnes vert justert og følgjer no fristane sett av Fylkesmannen. Forhandlingssnemnda sine framlegg til intensjonsavtalar skal leggast fram til politisk behandling før dei vert lagt fram for innbyggarane i Vestnes i ei utvida innbyggarhøyring.
SAKSUTGREIING: Aktuell problemstilling: Stortinget har vedteke at alle kommunar skal gjennom ein utgreiingsprosess om kommunesamanslåing som skal ende i eit vedtak innan 1.juli 2016. Prosessen er inndelt i tre fasar. Fase 1 Hausten 2014 var ein oppstartfase der kommunane skulle gjere vedtak om korleis prosessen skulle føregå i eigen kommune. Kommunestyret i Vestnes gjorde vedtak om lokal framdriftsplan i sak 62/14 den 2.oktober 2014 og i sak 95/14 den 18.desember 2014. Fase 2 Våren 2015 utgreiingsfase Telemarksforskning bidrog med a) utgreiingar om fleire samanslåingsalternativ i Romsdal b) utgreiing om eit landkommunealternativ på nordre Sunnmøre c) utgreiing om Vestnes kommune kan stå åleine. Fase 3 Haust 2015 og vår 2016 Avgjerdsfase med sonderingar, forhandlingar og utarbeiding av evt. intensjonsavtalar som skal høyrast blant innbyggarane. Avgjerd i kommunestyret i juni 2016. Denne saka omhandlar fase 3 kommunestyret må ta stilling til følgjande: - Skal Vestnes kommune delta i sonderingar og forhandlingar med sikte på utarbeiding av intensjonsavtale for å bygge ein ny kommune? - Kva kommunar skal Vestnes evt forhandle med/sondere mot? Tidsfristar: Fylkesmannen har sett 31.januar som frist for retningsval. I Romsdal skal dei første drøftingane starte 26.november. Dei kommunane som vil delta i sonderingar i Romsdal, der Molde er med, må melde frå om deltaking innan 20.november. I landkommunealternativet er det førebels ikkje sett frist.
Kvifor kommunereform? Formannskapslovene av 1837 markerer starten på den norske kommuneinndelinga og det lokale sjølvstyret. I 1838 var det 392 kommunar i Noreg, medan det i 1930 var 747 kommunar i landet. Etter dette har talet på kommunar vorte redusert i fleire omgangar. I 1967 var talet redusert til 454. I 2014 er det 428 kommunar i Noreg. Omfanget og kompleksiteten av kommunale oppgåver har auka svært mykje under oppbygginga av velferdsstaten etter 2.verdskrig. Dette er noko av bakgrunnen for at regjeringa sitt ekspertutval i desember 2013 påpeika i sin første rapport at dagens oppgåveportefølgje for kommunane inneber at kommunane burde ha ein minimumsstorleik på 15-20.000 innbyggarar. Kommuneproposisjonen for 2015, som vart framlagt i mai 2014, inneheldt ein eigen meldingsdel om kommunereforma. Dette gjaldt både framdriftsplan og økonomiske verkemiddel. Stortinget slutta seg i juni 2014 til følgjande overordna må for kommunereforma: 1. Gode og likeverdige tenester til innbyggarane Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrka lokaldemokrati Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Informasjon om reforma kan hentast frå mange nettstader: www.kommunereform.no (regjeringa sin offisielle nettstad for reforma) www.nykommune.no (nettstad der ein sjølv kan skape ei ny kommune ) www.fylkesmannen.no/more-og-romsdal www.vestnes.kommune.no (alle vedtak og utgreiingar som er gjort i kommunen)
Økonomiske verkemiddel i reforma: Modell for dekning av eingongskostnader ved reforma Tal kommunar og innbyggarar i samanslåinga 0 19 999 Innbyggarar 20 49 999 Innbyggarar 50 99 999 Innbyggarar Over 100 000 innb. 2 kommunar 20 000 000 25 000 000 30 000 000 35 000 000 3 kommunar 30 000 000 35 000 000 40 000 000 45 000 000 4 kommunar 40 000 000 45 000 000 50 000 000 55 000 000 5 eller fleire kommunar 50 000 000 55 000 000 60 000 000 65 000 000 Kommunar som slår seg saman får dekka eingongskostnader etter ein standardisert modell. Basert på utbetalingane i dei siste samanslåingsprosessane er 20 mill. kroner sett som eit grunnbeløp per samanslåing, og blir så differensiert etter talet på kommunar og tal på innbyggarar i samanslåinga. Beløpet utbetalt når nasjonale vedtak om samsnslåing er gjort. Reformstøtte til kommunar som gjer vedtak i reformperioden (innan 1.juli 2016): Tal på innbyggarar etter samanslåing Reformstøtte 0 14 999 innbyggarar 5 mill kroner 15 000 29 999 innbyggarar 20 mill kroner 30 000 49 999 innbyggarar 25 mill kroner Over 50 000 innbyggarar 30 mill kroner Kommunar som slår seg saman vil få reformstøtte. Reformstøtta går til alle samanslåtte kommunar med vedtak i reformperioden, med eit minstebeløp på 5 mill. kroner per samanslåing. Støtta er differensiert etter innbyggartal. Maksimalt beløp er 30 mill. kroner for dei mest folkerike samanslåingane. Utbetalinga blir gitt utan ytterlegare søknad frå kommunane, og blir utbetalt på tidspunktet for samanslåinga. Inndelingstilskuddet Dagens ordning med inndelingstilskudd blir vidareført. Med dagens inndelingstilskudd får den nye samanslåtte kommunen behalde tilskudd som om den framleis var to (eller fleire) kommunar i 15 år etter samanslåinga. Inndelingstilskuddet blir så trappa ned over 5 år. Dette skal bidra til at kommunane får tilpasse seg nye rammer. Inntektssystemet Regjeringa legg opp til ein heilskapleg gjennomgang av inntektssystemet for kommunane. Framlegg til nytt inntektssystem vert lagt fram våren 2016 og sett iverk frå 2017. Det er varsla at gjennomgangen av inntektssystemet vil bli sett i samanheng med kommunereforma.
Kva oppgåver har norske kommunar? 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2014: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar. Som vi ser av illustrasjonen har norske kommunar omfattande oppgåver. For at små kommunar skal makte oppgåvene er det oppretta interkommunale samarbeid. Desse er organisert på ulike måtar: vertskommunesamarbeid etter kommunelova 28, samarbeid med eige styre etter k.lova 27, interkommunale selskap (IKS) etter eige lovverk, og i noko grad aksjeselskap eller stiftingar. Dilemmaet her er at oppgåveløysingar blir lagt utanfor lokalpolitisk kontroll. Kommunestyret står i fare for berre å få sakene til behandling i budsjettsamanheng. Auken i interkommunale samarbeid har auka proporsjonalt med oppgåveauken. Regjeringa ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet la i mars 2015 fram Meld.St.14 (2014-2015): Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Mange hevda at det var lite nytt i oppgåvemeldinga. Etter administrasjonssjefen si oppfatning blir det stadig overført fleire og tyngre oppgåver til kommunane. Lite har hittil blitt overført frå Fylkesmann eller dept. Til dømes blir stadig større oppgåver med krav til spesialisering gradvis overført innan helseog omsorgstenestene. Innan det somatiske feltet blir oppgåver overflytta frå spesialisthelseteneste til kommunal helse- og omsorgsteneste. Juridisk sett er dette nedfelt i lovverk og i omfattande samarbeidsavtale mellom helseføretak og kommunane. Bøtlegging av kommunar som ikkje tek imot det spesialisthelsetenesta definerer som utskrivingsklare pasientar viser i stor grad kven som sit med defineringsmakta. Det same vil venteleg skje innanfor rus og psykiatri innan 2017. Kva krav og utfordringar dette vil gi kommunane vil vise seg i åra framover. Det er klart at små kommunar vil vere sårbare. Dette dreier seg om sårbarheit som er tosidig: Vil små kommunar kunne tilby spesialisert behandling i så stor grad som einskildinnbyggaren har krav på? Vil små kommunar vere økonomisk robuste nok til å kunne ta svingingar i innbyggarane sine behov? Innan barnevern skjer også stor overføring av oppgåver. Her blir store oppgåver og ansvar gradvis overført frå statleg til kommunalt barnevern. I oppgåvemeldinga, den ovanfor omtala Meld.St.14, blir store område med massiv overføring av oppgåver omtala i kap 4. Det er varsla større utgreiingar for å klargjere ytterlegare overføring av oppgåver på store velferdsområde. Det heiter i meldinga at det skal leggast til rette for ei forsvarleg oppgåveoverføring, og at dette treng tid.
Vestnes kommune sine utgreiingar i reformperioden. Telemarksforskning har bidrege med utgreiingar for Vestnes kommune: A. Utgreiing av samanslåingsalternativ i Romsdal med 3 alternativ der Vestnes er med: Vestnes Rauma dannar ei ny kommune Vestnes Midsund Aukra dannar ei ny kommune Alle Romsdalskommunar går saman og dannar ei ny kommune B. Utgreiing av samanslåingsalternativ Landkommune Sunnmøre Norddal, Stordal, Ørskog, Skodje, Vestnes, Haram og Sandøy dannar ei ny kommune C. Utgreiing av alternativet Vestnes som eiga kommune. Rapportar frå Telemarksforskning. Det har blitt levert 3 rapportar; ein for kvart av alternativa ovanfor. Alle rapportane ligg på Vestnes kommune sine heimesider. (framsida under fanen kommunereform på høgre side) http://www.vestnes.kommune.no/modules/themepolitics.aspx?objecttype=article&elementid= 4333&Category.ID=1782 Rapportane er svært omfattande og egnar seg dårleg som vedlegg til saka. Det har vore halde eigne møte med presentasjon av rapportane. Det vart invitert breitt: kommunestyret, nye på vallistene etter nominasjonen, leiarar og tillitsvalde i Vestnes kommune. Romsdal: felles kommunemøte i Molde den 9.juni der kommunestyret, nye på vallistene etter nominasjonen, leiarar og tillitsvalde i Vestnes kommune vart inviterte. Landkommune: presentasjon for kommunestyret, leiarar, tillitsvalde og andre interesserte i Vestnes den 8.juni. Vestnes som eigen kommune: presentasjon for kommunestyret, leiarar, tillitsvalde og andre interesserte i Vestnes den 8.juni I tillegg vart rapportane presenterte i folkemøte på Idahall den 29.juni 2015.
Resultat av utgreiingane: Området samfunnsutvikling: Illustrasjonen er henta frå Møre og Romsdal Fylkeskommune, og viser det vi i dag omtalar som kvardagsregionar. Som indikatorane nedanfor viser, er dette med kvardagsregionar, og kvar innbyggarane pendlar og har kvardagen sin, ein viktig faktor. Vestnes har ei forholdsvis høg arbeidsplassdekning, og har difor i mindre grad pendling enn mange andre bynære tettstader og kommunar. Dersom dei gamle kommunane er i same bu- og arbeidsmarknadsregion, får samanslåingsalternativet god scoring. (Sjå under) Innbyggartalet i den nye kommunen tel også mykje, og berre ei stor landkommune og ei stor Romsdalskommune har meir enn 15 000 innb. Samfunnsutvikling Har kommunen meir enn 15 000 innbyggarar? Har den nye kommunen tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Tilhøyrer dei gamle kommunane same bo- og arbeidsmarknadsregion? Pendling? Er der eit naturleg kommunesenter i den nye kommunen? Er det stor avstand til kommunesenter frå nokon del av den nye kommunen? Kor variert næringsstruktur har den nye kommunen? Konstellasjon Poeng Smiley Merknader Vestnes åleine 40/80 Negativt: For lavt innbyggartal. Noko manglande kapasitet/kompetanse. Sårbart og noko einsidig næringsliv. Bransjar med konjunktursvinging. Positivt: Kort avstand til komm.senter frå heile kommunen. Moderat bruk av interkommunalt samarbeid. Heile Romsdal 45/80 OK innbyggartal. Same kvardagsregion. Naturleg komm.senter. Stor avstand til komm.senter. Aukra, Midsund, Vestnes 35/80 For lavt innbyggartal. Fleire ulike kvardagsregionar. Alternativet ikkje gjennomførbart før Møreaksen er bygt. Rauma, Vestnes 25/80 For lavt innbyggartal. Lite pendling mellom kommunane. Rauma er eigen kvardagsregion. Mulig kamp om komm.senter Landkommune Sunnmøre 30/80 Fleire ulike kvardagsregionar. OK folketal. Mulig kamp om kvar komm.senter skal ligge.
Område kommuneøkonomi: Under er vist kva indikatorar som er nytta i vurdering av om samanslåingsalternativet vil gi ei berekraftig og økonomisk robust kommune, jf målsettinga for kommunereforma. Økonomi I kor stor grad vil reforma gi økonomiske virkemiddel Kva netto driftsresultat har dei gamle kommunane? Vil samanslåinga gi auke i frie inntekter første 15 år? Vil samanslåinga gi auka frie inntekter etter 20 år? Vil den nye kommunen kunne ta ut effektiviseringsgevinstar i adm.? Vil den nye kommunen kunne effektivisere tenestene? Endring i konsesjonskraftinntekter Vil den nye kommunen gi endra i demografikostnader Mulig effektiviseringsgevinst i ny samanslått kommune gir størst uttelling i resultata. I kva grad den nye kommunen vil gi auka frie disponible inntekter etter 20 år tel også mykje. Indikatorane knytta til økonomi er dei vanskelegaste då heile inntektssystemet er under endring. Økonomiske verkemiddel i reforma står fast. Konstellasjon Poeng Smiley Merknader Vestnes åleine 60/100 Lave frie inntekter. Svakt driftsresultat. Lite framtidig innsparingspotensiale på adm og tenesteproduksjon. Heile Romsdal 67/100 Samanslåing positiv effekt på frie inntekter første 15 år. Deretter negativ. Stort effektiviseringspotensiale på administrasjon. Aukra, Midsund, Vestnes 57/100 Aukra sitt driftsresultat slår positivt ut. Gir stort effektiviseringspotensiale i adm.. Rauma, Vestnes 47/100 Samanslåing positiv effekt på frie inntekter første 15 år. Deretter negativ. Lite effektiviseringspotensiale adm og tenester. Landkommune Sunnmøre 50/100 Effektiviseringspotensiale adm, men ikkje tenester. Nedgang frie inntekter både første 15 år og seinare. I administrasjonen i Vestnes er vi noko usamde i vurderingane av Vestnes som eiga kommune. Det er ikkje medteke i vurderingane at vi har spesielle utfordringar knytta til pensjon. Elles blir det rekna som positivt at Vestnes vert drive effektivt. I framtidsperspektiv kan dette også telje negativt. Vi manglar eit potensiale for effektivisering slik samanslåingsalternativa har.
Område: tenester til innbyggarane Under er det sett opp ein del indikatorar som er nytta i vurdering av om samanslåingsalternativet vil gi gode og likeverdige tenester til innbyggarane, jf målsettinga for kommunereforma. Tenesteyting Er befolkningsgrunnlag over 15 000 i den nye kommunen? Vil den nye kommunen i mindre grad vere avhengig av interkommunalt samarbeid? Vil den nye kommunen ha betre kapasitet og kompetanse? Er avstandane slik at ein kan nytte ulike modeller for tenesteytinga? Vil den nye kommunen gi auka valfridom, distanse og framtidig tjenesteproduksjon? I kor stor grad kan det takast ut effektiviseringsgevinst i tenesteproduksjonen? Vil den nye kommunen vere økonomisk solid? Resultat tenester: Konstellasjon Poeng Smiley Merknader Vestnes åleine 55/100 For lavt befolkningsgrunnlag. Vil framleis vere avhengig av interkommunalt samarbeid. Ikkje økonomisk solid. Bra valfridom i tenester. Lite framtidig effektiviseringspotensiale. Heile Romsdal 75/100 Solid befolkningsgrunnlag. Lite behov for interkommunalt samarbeid. Bra effektiviseringspotensiale. Aukra, Midsund, Vestnes 60/100 For lavt befolkningsgrunnlag. Avhengig av interkommunalt samarbeid. Rauma, Vestnes 50/100 For lavt befolkningsgrunnlag. Avhengig av interkommunalt samarbeid. Landkommune Sunnmøre 75/100 Godt befolkningsgrunnlag. I noko grad mindre grad avhengig av interkommunalt samarbeid. God kapasitet og kompetanse.
Lokaldemokrati Under er det sett opp ei oversikt over kva indikatorar som er nytta i vurderinga av om samanslåingsalternativet vil gi eit styrka lokaldemokrati, jf målsettinga for kommunereforma. Lokaldemokrati Vil samanslåing kunne medføre auka valdeltaking? Størrelse på kommunestyret Politisk representasjon fleire parti å velge mellom ved val? Vil den nye kommunen kunne gi auka innbyggermedverknad? Vil den nye kommunen gi auka kompetanse, kapasitet og politisk handlingsrom? Vil behovet for interkommunalt samarbeid minke? Lokal identitet Vil den nye kommunen kunne ta på seg fleire oppgåver? Vil den nye kommunen medfører behov for tiltak for å styrke lokaldemokratiet? Resultat lokaldemokrati: Konstellasjon Poeng Smiley Merknader Vestnes åleine 45/100 Negativt: Lav valdeltaking. Samanslåing vil ha nedgang i talet på folkevalde. Positivt: mange partilister ved lokalval. Lokal identitet. Heile Romsdal 55/100 Samanslåing vil gi nedgang i talet på folkevalde. Negativt for lokal identitet. Auka innbyggarmedverknad i større kommunar mellom vala. Aukra, Midsund, Vestnes 35/100 Samanslåing vil gi nedgang i talet på folkevalde. Truleg ikkje auka valdeltaking. Rauma, Vestnes 47/100 Samanslåing vil ha nedgang i talet på folkevalde. Truleg ikkje auka valdeltaking. Landkommune Sunnmøre 45/100 Negativt: Samanslåing vil gi nedgang i talet på folkevalde. Kommunane tilhøyrer ikkje same kvardagsregion. Positivt: Fleire partilister ved lokalval for nokre av kommunane.
Samla oversikt over resultata frå Telemarksforskning. Konstellasjon Samfunnsutvikling Økonomi Tenester Lokaldemokrati SAMLA poeng Vestnes åleine 200/380 Heile Romsdal 243/380 Aukra, Midsund, Vestnes 188/380 Rauma, Vestnes 169/380 Landkommune Sunnmøre 200/380 Administrasjonssjefen har, for å forenkle og gi oversikt, sett opp resultata i enkle tabellar. Ved å gjere dette får ein oversikt, men står samstundes i fare for at biletet blir for lite nyansert og kan bli feiltolka. Medlemmane i kommunestyret bør difor sjølve gå inn i rapportane frå Telemarksforskning for å få eit fullstendig bilete av resultata.
Ekstra utgreiingar av landkommunealternativet Sunnmørskommunane har gjort utgreiingane noko annleis enn i Romsdal. Vestnes har difor måtta tilpassa seg fleire arbeidsmåtar. For landkommunealternativet vart utgreiinga gjennomført i ei prosjektorganisering med styringsgruppe samansett av ordførarane i dei deltakande kommunane, ei koordinerande gruppe sett saman av to rådmenn, èin ordførar og ein repr frå Sunnmøre regionråd. Elles vart det oppretta arbeidsgrupper med deltakarar frå alle kommunane. Desse gruppene arbeidde med kvart sitt tema som hadde utgangspunkt i måla for kommunereforma samfunnsutvikling økonomi tenesteproduksjon lokaldemokrati. Arbeidsmetode var gjennomføring av SWOT-analyser. «SWOT» er ei forkorting av dei engelske engelske orda strengths (styrker), opportunities (muligheiter), weaknesses (svakheiter), og threats (truslar). Deltakarkommunane har gjennomført eigne SWOT-analyser, der ein har sett på styrke og svakheit i dagens kommune, og muligheiter og truslar opp mot «ny landkommune». Eigenanalysen er derfor todelt, mellom å sjå på seg sjølv i dag, og å vurdere korleis ein ny kommune vil fungere. Den nye kommunen er i dette prosjektet definert som «Ny landkommune. Heile rapporten ligg på Vestnes kommune sine heimesider. Eg finn likevel å referere kort oppsummeringa av truslar og muligheiter for ei ny og samanslått landkommune. Muligheiter Samfunnsutvikling/ Samfunnsposisjon Økonomi Demokrati og styringsform Tenesteproduksjon og utøving av mynde Sterkare fagmiljø- og heilskapleg samfunnsutvikling Sterkare aktør i regional samfunnsutvikling, og betre fagleg og geografisk forutsetning for heilskapleg samfunnsutvikling. Ei stor kommune som alternativ til byen kan bli eit aktuelt alternativ både som bu og arbeidskommune. Fleksibel ressursutnytting Kommunen kan lettare løyse spesialoppgåver grunna større fagkompetanse. Ein kan få stordriftsfordelar og meir effektiv ressursutnytting og slik ein meir robust kommuneøkonomi. Ein blir mindre sårbar for endringar i inntektssystemet Større makt og medverknad Politisk maktfaktor regionalt og nasjonalt, og meir heilskapleg utvikling generelt. Større distanse gir mindre grunnlag for habilitetskonflikter, men må finne fram til demokratiske organisasjonsformer som styrker lokaldemokratiet. Ein større organisasjon gir auka attraktivitet. Likeverd og Kompetanse Større fagmiljø og lenger distanse til brukarane vil sikre likeverdig handsaming overfor brukarane. Det blir rom for styrka kompetanse, og også lettare å koordinere tenester overfor brukarar med samansette behov. Landkommune vil kunne sikre og vidareføre nokre av dei felles verdiane ein har i dag. Det kjem heilt klart fram at større kommunar vil vere i stand til å levere eit meir robust fagmiljø, både med tanke på rekrutteringsattraktivitet, kontinuitet ved sjukdom, rom for spisskompetanse, og auka koordinering av samansette tenester. Innbyggarane vil også få levert likeverdige tenester frå kommunen, til tross for at det er rom for stordrifsfordelar. Økonomisk blir den framtidige kommunen meir robust økonomisk, og mindre sårbar for endringar i
inntektssystemet, og stordrifsfordelane kan hentast ut gjennom å levere økt velferd til innbyggarane. Truslar Samfunnsutvikling/ Samfunnsposisjon Økonomi Demokrati og styringsform Tenesteproduksjon og utøving av mynde Store avstandar og lokaliseringsstrid Den nye kommunen strekkjer seg over eit stor areal og har ikkje eit klart definert sentrum. Det kan bli strid om lokalisering av kommunesenteret. Dei tre største kommunane fryktar at kommunen blir for liten til å ha styrke og påverknad, medan dei fire minste kommunane fryktar at dei blir «utkantar» med mindre utvikling. Har vi felles kultur, og klarer vi og behalde lokal identitet? Ujamn ressursfordeling Overgangsperioden ved endringa av kommunestrukturen kan bli krevjande økonomisk, og utjamning av kommunale avgifter kan bli opplevd som urettferdig, særleg med vekt på eigedomsskatt. Kommunen må grunna størrelse framleis delta i interkommunale samarbeid og kjøpe tenester frå andre. Drakampar og framandgjering Det er ingen naturleg sentrumskjerne, og plassering av kommunesenter kan bli ei utfordring. Det vil bli ei utfordring å skape ein felles indentitet, og «grendefokus» kan kome i vegen for dei overordna prioriteringane. Samstundes kan ei større kommune føre til ei oppleving av framandgjering. Standardisering Tenesteleveransen blir meir byråkratiske i ei større kommune, og mindre rom for individuelle løysingar. Samstundes kan nokre tenester bli sentraliserte. Ein vil fortsatt ha behov for interkommunalt samarbeid. Det blir framheva at «ny landkommune» representerer eit for stort areal, utan eit klart definert sentrum. Det er knytt utfordringar til å bygge ein ny felles identitet, og frykt for framandgjering. Dette er viktig å framheva, og sette denne refleksjonen i relasjon til statlege føringar om eksisterande bu- og arbeidsmarknadsregionar. Ei landkommune vil har eit svært stort areal og kan skape for store avstandar for innbyggarane.
Kva har skjedd i kommunane ETTER utgreiingane? Romsdal: Alle kommunane, med unntak av Vestnes og Eide, har gjort vedtak om å føreta sonderingar for ei størst mulig Romsdalskommune. Elles føreligg det vedtak om mange andre konstellasjonar. Dei alternativa som Vestnes er med i er i endring. Rauma Vestnes Rauma har hittil ikkje med Vestnes som eit alternativ. Saka kan kome opp att i Rauma. Vestnes, Midsund, Aukra Aukra har ikkje med Vestnes i sine alternativ. Landkommune: Haram og Sandøy har gjort vedtak om å utelukke dette alternativet. Alle dei andre kommunane er framleis med i regionkommunealternativet (inkl Ålesund) Stordal, Norddal har også andre alternativ i indre Storfjorden. Framdrift sonderingar forhandlingar - intensjonsplan Vedlegg: Fylkesmannen sin framdriftsplan. Vestnes bør bruke denne framover for å tilpasse seg både mot Romsdal og Sunnmøre. Sonderingsutvalet vil, etter vedtak i kommunestyret, ha denne samansettinga: Ordførar Geir Inge Lien, varaordførar Randi Bergundhaugen, repr frå største opposisjonsparti Aud Marie Bergdal (AP) og administrasjonssjef Tone Roaldsnes. Kva er ein intensjonsavtale: I fleire av dei samanslåingane som er gjennomført frivillig dei siste åra er det signert intensjonsavtalar som grunnlag for høyringa av innbyggjarane. Rettleiaren som er utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fleire døme på slike intensjonsavtalar. Det har vore eit mål å styrke fagmiljøa og skape betre tenester for innbyggjarane, men det viktigaste målet har vore ein meir livskraftig og attraktiv kommune. Innhaldet har t.d. vore: Kva vil vi oppnå med samanslåing (hovudmål og delmål)? Kvar skal kommunesenteret vere? Kva skal namnet på den nye kommunen vere? Korleis skal dei kommunale tenestene blir betre? Korleis lokalisere ulike kommunale funksjonar og tenester? Korleis handtere dei tilsette i endringsprosessen? Korleis skape eit styrka lokaldemokrati? Rettleiaren peiker på at det ikkje er lett å kome fram til slike avtalar. Det krev godt leiarskap, god medverknad og forankring. Utan gode prosessar, er erfaringane at det utviklar seg ein skyttargravsdebatt der positiv dialog nærmast er fråverande. Særutskrift til: KS Møre og Romsdal, ksmr@ks.no Romsdal Regionråd, brittrr@romsdalregionrad.no Postmottak i kommunane Norddal, Stordal, Ørskog, Skodje