Skodje kommune og interkommunale samarbeid

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Skodje kommune og interkommunale samarbeid"

Lennart Holt
6 år siden
Visninger:

1 Skodje kommune 2014 Skodje kommune og interkommunale samarbeid Rådmannen

2 Innhold Bakgrunn for notatet:... 2 Tabell Interkommunale samarbeid heimla i kommunelova:... 2 Tabell Interkommunale samarbeid basert på samarbeidsavtalar utan heimel i kommunelova:... 3 Tabell Interkommunale selskap (IKS), Aksjeselskap... 4 Kommentar:... 5

3 Bakgrunn for notatet: I budsjettprosessen 2013, og i samband med dialogmøte i Skodje kommunetyre 1. April med tema kommunereform, har kommunestyret etterspurd informasjon/ oversikt over Skodje kommune sine ulike samarbeid med andre kommunar. Tabellane under gjev ei oversikt over oppgåver Skodje kommune løyser i samarbeid med andre. Nokre samarbeide er heimla i kommunelova sine reglar for for interkommunalt samarbeid ( tabell 1). Andre område er basert på samarbeidsavtalar utan heimel i kommunelova ( tabell 2). Skodje kommune inngår også i ulike interkommunale selskap og i Aksjeselskap. (tabell 3) (Det må takast atterhald om at nokre samarbeid ikkje har kome med i oversikta) Tabell 1 Interkommunale samarbeid heimla i kommunelova: Type samarbeid Kommunar som Vertskommune Heimel inngår i samarbeidet 1 Pedagogisk Psykologisk Skodje, Ørskog, Ørskog KML 28b Tenestekontor (PPT) Stordal, Nordal 2 Storfjorden barnevern Skodje, Ørskog, Skodje KML 28b Stordal, Nordal 3 Nav Storfjorden Skodje, Ørskog, KML 27 Stordal, Nordal 4 Interkommunal Skodje og Ørskog Ørskog KML 28b flyktningeteneste 5 Interkommunalt Skodje, Ørskog, Ørskog KML 28b landbrukskontor Stordal, Nordal 5 Opplæringskontoret for Åesund kommunefag 6 Brannvern Ålesund,Giske, Sula, Ålesund KML 28b Skodje, Ørskog, Stordal og Norddal 7 Friluftsråd for Ålesund Giske, Haram, Norddal, KML 27 og omland Skodje, Stordal, Sula, Vestnes, Ørskog og Ålesund 8 Legevaktsamarbeid Skodje, Ørskog, Ørskog KML 28 Stordal, Nordal 9 E-kommune sunnmøre Skodje, Ørskog, Nordal, Haram, Giske, Sula, Sandøy, Ålesund Ålesund KML 28b

4 Kyrkjeleg fellesråd Kemnerkontoret i Ålesund Tabell 2 Interkommunale samarbeid basert på samarbeidsavtalar utan heimel i kommunelova: Type samarbeid 1 Destinasjon Ålesund Sunnmøre ( DÅS) Kommunar som inngår i samarbeidet: Ålesund, Giske, Haram, Hareid, Herøy, Sande, Skodje, Stordal, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta og Ørskog som medlemmer 2 Politiråd Skodje, Ørskog, Stordal, Nordal 3 Advokattjenester innen barnevern Ålesund og omlandskommunar 4 Nordvest Viltregion 5 Veterinærvakt 6 Innkjøpssamarbeidet Ålesund, Sandøy, Haram, Vestnes, Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda, Sykkylven, Skodje, Sula og Giske. 7 Krisesenter for sunnmøre Ålesund, Ørsta, Volda, Herøy, Sande, Ulstein, Hareid, Sula, Giske, Skodje, Haram, Ørskog, Stordal, Norddal, Vanylven, Sandøy, Stranda og Sykkylven. 8 Overgrepsmottak Ålesund, Ulstein, Giske, Sula, Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda, Sykkylven, Volda, Herøy og Sande. 9 Interkommunalt utval for aktutt forureining ( IUA) Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta og Ålesund.

5 Tabell 3 Interkommunale selskap (IKS), Aksjeselskap Interkomunalt selskap Bestemmelsene om interkommunale selskap styres av Lov om interkommunale selskaper av 29. januar Aksjeselskap Kommunen er eier eller medeier i flere aksjeselskap. Aksjeselskapene er juridisk selvstendig enheter i forhold til kommunen. Øverste myndighet i et aksjeselskap er generalforsamlingen. IKS eller AS der Skodje kommune er part/ har eigarinteresser Kommunar som inngår i det interkommunale selskapet eller Aksjeselskapet 1 Ørskog energi AS Skodje, Ørskog, Stordal 2 Muritunet AS Muritunet AS er eigd av: Nasjonalforeningen for folkehelsen, Møre & Romsdal fylkeskommune, Norddal kommune, samt alle helselag og kommunar i Møre og Romsdal. 3 Skodjebrua AS Skodje, Haram, Sandøy, Møre og Romsdal fylkeskommune 4 Haram-Misund-Aukra Tunnelselskap AS 5 Storfjordsambandet AS Storfjordsambandet ASA ble etablert i 1987 med 11 kommuner som A-aksjonærer. Næringslivet står som eiere av B-aksjer i selskapet. 6 Nordenfjeldske Treforedling AS 7 Ålesundregionens interkommunale miljøselskap IKS ( ÅRIM) 8 Interkommunalt Arkiv for Møre og Romsdal IKS (IKA) 9 Sunnmøre kontrollutvalssekretariat ( IKS) 10 Kommunerevisjonsdistrikt 3, Møre og Romsdal IKS Vestnes, Giske, Haram,Norddal,Sandøy,Skodje, Stordal, Stranda, Sula,Sykkylven, Ørskog, Ålesund Møre og Romsdal fylkeskommune, alle kommunar i Møre og Romsdal er deltakarar i selskapet. Skodje, Haram, Misund, Sande, Giske, Sula, Ålesund, Sykkylven, Stranda, Ørskog, Stordal, Nordal Ålesund,Skodje,Ørskog,Norddal,Giske Sykkylven, Sula, Stordal, Haram, Stranda, Misund, Sandøy, Sandøy

6 11 Sunnmøre regionråd ( IKS) med prosjekt innan: Helse Barnevern Forvaltning Oppvekst Samfunnsutvikling ( LUK) Skodje, Ålesund, Ørskog, Haram, Stordal, Nordal, Stranda, Sykkylven, Sandøy, Giske, Sula, Vanylven, Ulstein, Hærøy, Sande, Vestnes, Hareid, Ørsta, Volda Kommentar: Denne oversikta syner eit utstrakt samarbeid mellom sunnmørskommunane kring eit vidt spekter av oppgåver. Mange av samarbeida omfattar alle sunnmørskommunane. Andre tenester, som kan kallast «kvardagstenester», samarbeider vi med færre og meir nærliggjande kommunar om. ( Td PPT, barnevern, Nav) I samband med den varsla kommunereforma har den auka graden av interkommunale samarbeid blitt omtalt som ein strategi for oppgåveløysing som svekkjer lokaldemokratiet. Vi har i dag 428 kommunar som alle er generalistkommunar, noko som inneber at alle har det same breie oppgåveansvaret og skal ivareta funksjonane som tenesteleverandør, samfunnsutviklar, myndigheitsutøvar og demokratisk arena. Kommunane er svært ulike med omsyn til mellom anna folketal, forketalsutvikling, avstandar og sentralitet og vil slik sett ha ulike føresetnadar for å fylle desse funksjonane. Interkommunale samarbeid har oppstått for å gjere kommunane rusta til å ivareta lovpålagde tenester med tilstrekkeleg kompetanse og kapasitet. Regjereinga meiner at interkommunale samarbeid ikkje er ei fullgodt alternativ til større og meir robuste kommunar. Det medfører ei meir kompleks forvaltning, og svekkar demokrati, transparens og kontroll ettersom viktige avgjerder vert flytta frå folkevalde organ til interkommunale samarbeid. Delrapport frå ekspertutvalet som er nedsett i samband med kommunereforma omtalar dette slik: «Mål for reformen: Et sterkt lokaldemokrati Kommunereformen skal sikre et sterkt lokaldemokrati. Kommunereformen skal legge til rette for at kommuner slår seg sammen til større, robuste enheter som samsvarer bedre med de

7 naturlige bo- og arbeidsmarkedsregionene som har utviklet seg over tid. Reformen skal legge til rette for at alle kommuner skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver selv. Større og mer robuste kommuner vil gjøre at dagens oppgaver kan løses med mindre behov for interkommunale løsninger og statlig detaljstyring. Større kommuner vil også kunne tildeles flere oppgaver, noe som vil gi økt makt og myndighet til kommunene. Økt frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til lokale behov vil gi mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. Større kommuner vil styrke forutsetningene for en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, herunder arealplanlegging, transport, næring, miljø og klima ved at større områder og befolkningsgrunnlag kan sees i sammenheng.» Ekspertutvalet anbefaler vidare i sin rapport at kommunane bør ha minst innbyggjarar for å kunne sikre ei god oppgåveløysing på eiga hand. Dei anbefalar også samanslåingar av kommunar med fleire innbyggjarar enn dette i byområder, av omsyn til meir samordna arealplanlegging. Samstundes er utvalet tydeleg på at det må utviklast nye arena for lokaldemokratisk medverknad, og at staten må redusere si detaljstyring av kommunane. Utdrag frå presentasjonen til assisterande fylkesrådmann Rigmor Brøste (24. April i Skodje) oppsummerer dette slik: Mål for kommunereformen: Kommunereformen skal sikre et sterkt lokaldemokrati. Kommunereformen skal legge til rette for at kommuner slår seg sammen til større, robuste enheter som samsvarer bedre med de naturlige bo- og arbeidsmarkedsregionene som har utviklet seg over tid. Reformen skal legge til rette for at alle kommuner skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver selv. Større og mer robuste kommuner vil gjøre at dagens oppgaver kan løses med mindre behov for interkommunale løsninger og statlig detaljstyring. Rådmannen

Like dokumenter

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune Kommunereform ei risikovurdering Har vi tilstrekkeleg beslutningsgrunnlag? Interkommunalt samarbeid Kommuneøkonomi Har vi vurdert risikoen hvis naboen..? Tenkjer vi langsiktig nok i reformarbeidet? Klarer