AV INNHOLDET l DETTE NR:



Like dokumenter
VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig.

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

l l l l

12. SEPTEMBER UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

AV INNHOLDET l DETTE NR:

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite ~ li14%f669s9\

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier nr. 10 SELFANGSTEN FISKERIDIREKTORATET

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Vesterålen: Levenclefisk:

ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr.

Småtrålernes lønnsomhet 1961

Troms: Det.foreligger ikke fangstn1elding. V ester/ilen:

Fiskerioversikt for uken som endte.24. november.

8. DESEMBER UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei! Loddetorsk Annen torsk

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il.

Fiskesort ' Annen torsk 7

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. DESEMBER

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

steinbit, 71,8 tonn uer og 113,5 tonn blåkveite. Inklusive fangsten av torsk blir den satnlede ukefangst 8176 tonn tnot 3960 tonn uken før.

Fiskerioversikt for uken som endte 17. august 1963

Fiskerioversikt for uken som endte 17. januar 1953

Lønnsomhetsundersøkelser

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Fiskerioversikt for uken som endte 24. juli.

Bruk bank - det gir trygghet

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 15. september Ufgiff av Fiskeridirektøren. 42. årg. Bergen, Torsdag 20. september 1956 Nr.

AV SKATTEN! KLIPP TOPPE. Nå kan vi tilby skattefri banksparing. Kontakt oss for nærmere opplysninger. 15. MAl Kystens Forretningsbank-

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

Vesterålen: Til Andenes og Bleik ble det i uken brakt i land 93,5 tonn. Av dette var 78 tonn sei, 14 tonn uer og l tonn hyse.

Undersøkelse blant ungdom år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen.

Fiskerioversikt for uken som endte 13. juli 1957

tonn, da1nptran hl 1not i fjor henholdsvis

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars Ufgiff av Fiskeridirektøren. Nr. lo

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 27. juli Ufgiff av Fiskeridirekrøren. 43. årg. Bergen, Torsdag l. august 1957 Nr.

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Fisk. l Mengde Verdi Megnde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi. l l N O R G E S F l S K E R l E R

F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars Nr.

Fiskerioversikt for uken som endte 28. juni 1952.

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Fisker i oversikt for uken som endte 3. a pr i l

Ufgiff av fiskeridirektøren

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. APRIL

FISKETS GA Ufgiff av fiskeridirektøren

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket:

Fiskerioversikt for uken som endte 19. mars 19~5

FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august Ufgiff av Fiskeridirektøren

Fiskerioversikt for uken som endte 16. august 1952.

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952.

n1ot i fjor henholdsvis:

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Fiskerioversikt for uken som endte 20. oktober.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte ls. mars Nr. li. U/gift av Fiskeridirektøren

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato:

FISKETS GA 12. Januar. Fiskerioversikt for uken som endte. Ufgiff av Fiskeridirektøren

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961

Fiskerioversikt for uken som endte 21. september 1957

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli

1. AUGUST UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 16. F E B R U A R

Vesterålen-Yttersiden:

~)7 6g

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962

Fiskerioversikt for uken som endte 19. desember 1953

FISKETS GANG. Ufgiff av fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

FOR FARTØY- FANGST- UTSTYR- ANSVAR

Fiskerioversikt for uken som endte 24. ma

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

INNHOLD- CONTENTS Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 20. juli Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 25. juli 1957 Nr.

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 10 SELFANGSTEN Utgitt av. FISKE RI Dl RE KTØ REN. A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

Transkript:

FI Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, R.Å.DSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 552/82 og 3 938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 2S,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 3,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. AV INNHOLDET DETTE NR: Nr.7 Sutttabe for vintersidfisket 964.... Side 49 2. JULI 64 50. ÅRGANG Meding av 2. juni 964 fra Sjøfartsdirektoratet....» 49 Isands eksport av fiskeri produkter ti de enkete and i tiden /3/ 964 og 963..... Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter i mars» 420 964 og januarmars 964 fordet på and.... }) 428 Fiskerioversikt for uken som endte 27. juni 964 Det var i første rekke sidefisket ved Isand og fisket Nordsjøen som preget siste ukes fiske, sandssidkvantumet er nå kommet opp i 67000 h, som er ca. 00000 mer enn på samme tid i fjor. Nordsjøen be det tatt rekordfanster med tobis og nordsjøsid. at be det medt om over 20 000 h to bis og 57 600 h nordsjøsid. Det dreier seg her om bokførte kvanta. Ukens fangstresutat igger vesentig høyere. Utbytte av årets makrefiske er fortsatt bedre enn fjorårets. Ti nå er det fisket 8 897 tonn mot 7 7 tonn tonn ti samme tid i 963. På Rogaandskysten foregikk det siste uke et meget rikt rekefiske. Det dårige været har eers hemmet kystfiske. den første etter vårtorskefiskets sutt. Ukekvanturnet be 2862 tonn, not 423 tonn uken før. Av fangsten var 99 tonn torsk, 577 tonn hyse, 97 tonn sei, 22 tonn brosme, 3 tonn kveite, 8 tonn fyndre, 70 tonn steinbit, 8 tonn uer og 48 tonn båkveite. Det be dessuten tatt 7,9 tonn reke. I fisket detok det 25 tråere, 660 andre dekkete notorfartøyer og 24 åpne båter, tisamnen 709 fartøyer med en besetning på 2422 mann. Troms: Ukeoppgaven fra Troms omfatter denne uke bare herredene Kvænangen og Skjervøy samt aneggene på Tromsøya. I disse distrikter be det iandbrakt i at 98 tonn, hvorav 44 tonn torsk, 476 tonn sei, brosme 33 tonn, båkveite 282 tonn, uer 2 tonn, steinbit 86 tonn og 58 tonn reke. fisk m.v. utenom sid, brising, øyepå og tobis. Finnmark: Fra Finnmark be det nedt om stort sett bra vær, med unntak av fisket ved Nordkapp som be vær hindret. Uken smn endte 27. juni var Vesteråen: Andenes rapporterer om et ukekvantum på ca. 20 tonn. Av dette var 30 tonn båkveite, 5 tonn torsk, 8 tonn uer og resten sei. Fra Bø nedes at været fortsatt er ugunstig men at utsiktene for fisket er gode. Det be tatt et ukeparti på 60,6 tonn sei. 45

Nr. 2, 2. jui 964 fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar27. juni 964 Fiskesort Anvendt ti Meng Ising og frysing de Sa Hen Herme Oppting ging tikk maing Rund Fiet tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 2 5 843 458 3456 955 974 Loddetorsk. 8 9 329 068 8 767 897 4 7 597 Annen torsk. 99 8 79 62 6 400 Hyse... 7 878 265 4 689 9 05 Sei... 227 7 8 45 94 5 2 565 Brosme... 925 925 Kveite... 68 68 Båkveite.. 220 220 Fyndre... 93 93 Uer... 93 93 Steinbit... 630 630 Reke... 66 66 I at... 50609 8 03426 082j3 07 3 476J «pr. 29/663 J63 36 9 3226 2262 338 25 483 2 «pr. 30/662 /5847764424853/44547 509 7 Lever 2 290 h. 3Damptran 840 h. Rogn 548 h, hvorav satet 92 h, fersk 356 h. 8 Tran 433 h. Rogn 367 h, hvorav satet 203 h, fersk 64 h. 4 Herav 56 tonn rotskjær 5Herav 98 tonn rotskjær. 6 Herav 29 tonn rotskjær Levendefisk: Ti Trondheim kom det siste uke inn 2 tonn evende sei. Ti Bergen be det tiført fra Sogn og Fjordane 23 tonn pae, 4 tonn yr og 2 tonn torsk. I Hordaand be det iandbrakt 55,5 tonn evende fisk og i Rogaand 25 tonn. Niøre og Romsda: På Nordmøre be det i uken som endte 20. juni brakt iand 207,3 tonn ferskfisk. Av dette var 9,8 tonn torsk, 87, tonn sei, 0,3 tonn yr, O, 7 tonn brosme, 4,5 tonn hyse, 0,4 tonn kveite,,2 tonn fyndre,,2 tonn pigghå og 2, tonn annen fisk. Siste uke rapporteres det at 9 bankbåter har evert tisammen 80 tonn ange og brosme. Fangstene be tatt på Eggakanten. Været har vært surt og kadt. På Sunnmøre be kystfisket hindret av dårig vær. Derimot be det tatt en de gode fangster av bankfisk. Ukekvantumet be på i at 850,5 tonn som/fordete seg sik: Torsk 30 tonn, sei 5 tonn, ange 469 tonn, båange 5 tonn, brosme 68 tonn, hyse 33 tonn, kveite 6,5 tonn, fyndre tonn, skate 28 tonn, pigghå 27 tonn og diverse fisk 2 tonn. Fjerne farvann: Fra VestGrønand kom det ti Åesund båt med 250 tonn satfisk og 5 tonn kveite. Fra Isand og Stredet kom det ikeedes inn båt med 30 tonn satfisk og 3 tonn kveite. Sogn og Fjordane: På grunn av dårig vær be Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar27. juni 964 Meng Anvendt ti Fiskesort de Ising og frysing Sa H. Herme Rund Fiet ting engmg tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 2 983 95 659 659 470 Annen torsk. 8 508 255 4608 2 433 22 Sei... 3 54 2 797 29 603 Brosme... 2069 2 069 Hyse... 989 38 596 255 Kveite... 3 3 Båkveite.. 2472 348 24 Fyndre... Uer... 865 8 784 Steinbit... 630 39 59 Størje... Pigghå... Annen... 58 3 8 33 4 Reke... 24 77 353 I at... 23 353 2 9560 77 4 254 5 63 353 <<pr. 29/663 \23 400 337J0 34J 3 294 6 499 236 «pr. 30/662 J22 54 4 56 s 792 4 223 4 690 248 Tran 5 h. Lever 623 h. Rogn 537 h, hvorav satet 27Sh fersk 262 h. ukekvantumet noe mindre enn foregående uke. Det be iand brakt i at 358, tonn mot 428 tonn uken før. Av fangsten var 9 tonn torsk, 5,6 tonn sei, 2,6 tonn yr, 00 tonn ange, 77,6 tonn brosme, 24 tonn pigghå,,5 tønn hyse, 6,5 tonn kveite,,6 tonn uer, tonn ysing og 8,7 tonn annen fisk. Pigghåen be tatt ved Shetand. Hordaand: Ti Hordaand be det evert et ukeparti på 55,5 tonn evende sei, hvorav 2 tonn torsk, 52 tonn pae og,5 tonn diverse fisk. Av dødfisk be det andet 57,5 tonn, hvorav 4 tonn sei og yr, 4 tonn torsk, 23 tonn ange og brosme, 0 tonn pigghå og 6,5 tonn diverse fise Rogaand: I Rogaand be det fisket meget godt siste uke. I at be det evert 85 tonn fisk, hvorav 25 tonn evende, 50 tonn død fisk og 0 tonn pigghå. Dessuten be det tatt tonn å. Skagerakkysten: Ukens fisketigang be 50 tonn fisk og 5 tonn å. Osofjorden: Fjordfisk meder om godt åefiske siste uke. Det be tatt 7,5 tonn å og 2 tonn annen fisk. Makre: Makrefisket be noe bedre enn uken før. Ukekvantumet be 88 tonn og dermed er makrekvantumet hitti i år kommet opp i 8897 46

Nr. 27, 2. jui 964 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januaro. juni 964, Fiskesort Anvendt ti Mengde Ising og_fry Sa Hen. HerFkk""'' me og smg tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... '3 068 5 443 84 6 795 Annen torsk.. 3 34 665 358 57 234 Sei... 2 630 5 684 6474 20 245 Lyr... 60 60 Lange... 5 393 200 3 293 Båange... 200 200 Brosme... 3 484 3 086 398 Hyse... 436 32 4 6 77 Kveite... 566 566\ Rødspette... 22 :: Marefyndre.. Å... ;; Uer... 3 Steinbit... Skate og rokke. 36 36 Håbrann... Pigghå... 992 992 Makrestørje.. Annen fisk... 400 399 _, Hummer... Reke... Krabbe... = I at... 2 32 84 5 492 5 267 678 35 Herav: Nordmøre... 5 987 2 349 3 2 97 588 07 Sunnmøre og Romsda... 26 827 3 43 6 2 350: 90 244 I at 22/6 963 36 27 6 964 732 3 54J 997 + (( ({ 23/6 962 27 40 2 72 9 403 4 075 20 = tonn 26 26 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 / 0 2 Lever 7049 h. 3 Herav 380 tonn satfisk o: 653 tonn råfisk. 4 Damptran 73 h, Rogn 207 h, hvorav satet 90 h, fersk 6 h. 5 Herav ti fiet 5 tonn. 6 Herav 705 tonn satfisk o: 23 tonn råfisk. tonn mot 77 tonn ti samme tid i fjor. Heer ikke på Skagerakkysten har det vært tifredsstiende værforhod. Skadyr: Fra de feste steder medes det om et rikt rekefiske. Spesiet be det brakt i and gode rekefangster i Rogaand. Fjordfisk hadde 0,8 tonn råreke og 2 tonn kokte, Skagerakfisk 5 tonn råreke og 8 tonn kokte. Rogaand 27 tonn råreke og 40 tonn kokte. Hordaand hadde en ukefangst på 4 tonn reke, Troms 58 tonn og Finnmark 7,9 tonn reke. 26 85 fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januaro. juni 964, Fiskesort I at Av dette ti Ising og It' heng \herme\ oppfrysing sa mg ing tikk maing tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 022 022 Sei...... 635 46 353 36 Lyr... 9 9 Lange... 555 369 86 Brosme... 396 40 256 Hyse... 50 50 Kveite... 3 3 Rødspette 25 25 Skate... 3 3 Pigghå... 5 097 5 097 Makrest. Hummer.. 3 3 Reke... Krabbe... Annen fisk. 93 93 I at... 9407 8476 795 36 «pr. 22/663 4 370 928 920 522 (< ({ 23/662 523 9 963 86 699 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. tonn Sid, brising, øyepå og tobis. Feitsid og småsidfisket: I NordNorge be det tatt et uke kvantum på O 800 h sid. Herav be 4805 h tatt i Troms med føgende fordeing: Usfjord 880 h, Maangen 60 h, Sørreisa 3 O h, Astafjord 2405 h og Kvæfjord.50 h. I Nordand var fangsten 605 h, hvorav be tatt 350 h på yttersiden av Lofoten, 400 h i Tysfjord, 250 h i Efjord og 305 h i Hegeandsdistriktet. Ti NordTrøndeag kom det inn.3697 h, hvorav 305 h be anvendt ti frysing og 3392 h ti me og oje. På strekningen BuhosråsaStad be det andet 2 798 h feitsid og 478 h småsid. Av feitsida be 0 6 anvendt ti me og oje, 989 h ti agn, 409 h ti innenands bruk og 239 h ti hermetikk. Småsida be anvendt sik: \e og oje 3097 h, agn 59 h, innenandsbruk 55 h, hermetikk 537 h og 33 h ti fiskefor. Distriktsvis fordete fangstene seg med 500 h på Sunnmøre, Romsda 2000 h, Nordmøre 5500 h og SørTrøndeag 4800 h. Sør for Stad be det tatt 68 h småsid, hvorav 497 h syd for Bergen og 84 h nord for Bergen. Av feitsid be det evert 63 h, hvorav 9 h syd for Bergen og 44 h nord for Bergen. 47

Nr. 27, 2. ju964 Feitsid og småsidfisket. januar27. juni 964. FinnmarkBuhområsa BuhområsaStad StadRogaand 3 Samet fangst Feitsid Småsid Feitsid Småsid Feitsid Småsid Feitsid h h h h Småsid h h h h Fersk eksport... 2 676 008 676 008 Satet... 58 250 3 303 76 265 553 Hermetikk... 079 257 20 282 2674 257 24 035 Fabrikksid... 20495 230 952 97 949 23 859 725 7 883 40069 362 694 Agn... O 408 59 5227 038 7 6642 630 Fersk innenands... 4 379 4 25 389 30 2 782 245 I at 2 975 232 872 267 9 47 705 297 0 588 48 29 3965 I at pr. 29/6 963 83 022 277 789 48 85 I at pr. 30/6 962 74 854 328 344 22 543 44 832 3 05 3 002 234 924 453 623 + 84 30 42 9 683 98 539 422 337 Lodde ti fabrikk 202 30 h. Agn 98 h. Øyepå ti fabrikk 96 h. 2 Herav 6 052 fiskefor 946 h. h ti fiet. 3 pr. 30/464. 4 Herav ti Brising: Sid og brisingssasaget rneder om et ukekvantum på 44 365 skjepper brising og 5040 skjepper bandingsvare. Sidefisket ved Isand: Det gode fisket ved Isand fortsetter. Pr. 29. juni er det innmedt et sidekvantum på 67 000 h, som er evert av 48 snurpefartøyer og 3 føringsbåter. Årets kvantum igger ca. 00 000 h over fjorårets kvantum ti samme tid. 57 600 hectoitres of North Sea herring) but the rea week catches are meant to be consideraby higher. The mackere fishery was aso good and has now Teached a tota quantity of 8897 tons. On the coast of Rogaand the deep water prawn fishery gave very good resuts. Bad weather has othenuise hamjjered fishing aong the N on.uegian coast. Incustrifishet i N onsjøen med snurpenot og trå: Det har siste uke vært et rekordartet fiske etter industrifisk i Nordsjøen. De kvanta som er nevnt i ukerapporten er bokførte kvanta og de endeige ta er vesentig høyere enn det som er oppgitt. Egersund meder om 20 523 h tobis, 2092 h Øyepå og 999 h sid. Dessuten be det evert 9 kasser forfisk. Fra Haugesund medes det mn 5O 2 h sid, 292 h Øyepå og 97 kasser forfisk. Bergensområdet hadde 5625 h sid og 239 h øyepå. Nord for Stad be det evert 2557 h Øyepå. Summary. It was the Norwegian herring fisury off Iceand and the North Sea fisheries which in the first pace marked ast weeks fisheries. The herring quantity has now reached 67 hectoitres) which means about 00 000 hectoitres more than ast year' s quantity at the same time. Record catches of sand ee and herring were taken in the North Sea. It is rejjorted anded quantit?:es of 20 500 hectoitres of sand ee and of Makrefisket 964. Anvendese 964 963 I tiden I at pr. I at pr. 5/620/6 20/6 22/6 tonn tonn tonn Fersk innenands 8 2 099 963 Fersk eksport... 26 3 66 Frysing, rund... 95 506 906 Frysing, fiitert... 7 8 28 Frysing, søyd... 43 978 637 Sating... 236 585 937 Hermetikk... 6 4 302 Agn... 82 885 093 F6rme... 3 34 7 Røking... Diverse... 9 3 I at \ 690 7 33 7 042 Etter oppgaver fra Norges Makreag SiL. N. ANTHONISEN & CO. ETABL. 868 BERGEN TLF.3 307 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteer kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. 48

Nr. 27. 2. jui 964 Sutttabe for vintersidfisket 964 Meding av 2. juni 964 fra SjØfartsdirektoratet. Kraftbokk på fiskefartøyer. Laste og osseinnretninger med redskap. Som kjent utstyres nå fere og fere fiskefartøyer med ringnot og kraftbokk istedenfor den vanige snurpenot med dorrier. Derved oppnås bant annet en betydeig reduksjon av besetningen. Bruk av kraftbokk kan imidertid føre ti skader og uykker hvis innretningen ikke er forskriftsmessig eer ikke brukes på en forsvarig måte. Under arbeidet på sidefetet må det nødvendigvis være fere mann under eer i nærheten av kraftbokken. Det representerer sevsagt en fare for disse hvis kraftbokken med dens befestigese utsettes for en større beastning enn den er konstruert for. Fartøyenes stabiitet kan også komme i fare ved uforsvarig bruk av kraftbokk. I henhod ti det som er oppyst var det mange snurpere som fikk sin kraftbokk brukket ned på grunn av sidetyngden eer dårig vær under siste sidesesong. En fisker mistet ivet som føge av de skader han fikk da han be truffet av en kraftbokk eer deer av den under siste vintersidsesong på Vestfjorden. Formentig er bokken bitt beastet utover den tiatte arbeidsbeastning. I et annet tifee hendte det ved uforsvarig bruk av kraftbokk at fartøyet a seg så meget over at vannet sto opp på siden av dekkshuset. Sjøfartsdirektoratet gjør herved oppmerksom på at kraftbokker og deres tibehør antas å omfattes av forskrifter og reger om aste og osseinnretninger med redskap på skip og om vern mot uykker ombord m. v., datert 8. jui 955, med endringer senest av 5. septenber 962. Sike bokker med tibehør må derfor tifredsstie bestemmesene i nevnte forskrifter og reger. Forskriftene og regene gjeder for ae fartøyer uansett størrese som har aste og osseinnretning eer aste og osseredskap. Fartøyets fører er ansvarig for at bestemmesene i disse forskrifter bir overhodt, at kraftbokk med tibehør brukes på forsvarig måte og at fartøyets stabiitet ikke bringes i fare. OLAF KNUDSEN 4 /s Bergen Meker fiskeprodukter Teegr. «Tranknudsen» Tif. 30 08 Rikstf. e.tter kontortid 97 87 Anvendese Iset for eksport... Frosset for eksport. Satet, garanti... Satet, spesia... H ermetikk... Fabnkksid.... Agn.... Fersk innenands.. I at.... Fangstredskap: Snurpenot... Garn... Landnot... Distrikt: Åesund... Bergen... Nord for Stoksund... I at I at I at storsid vårsid vintersid h h h 40 692 8 709 49 40 9 867 08 202 228 069 5 806 24388 4094 86 700 59596 46 296 39 920 32 924 72 844 979 289 57 46 2 496 705 5 923 O 859 26 782 5 74 2 535 7 709 j 33 37 j 764 629j3 078 000 03 59 397 774 2 500 933 20 086 36 272 57 358 26 5 583 5 709 986 556 868 537 984 2 954 46048 49002 329 30 6 73 49 04 Storsid i tiden 4/228/2, vårsid i tiden 29/225/3. 2 Herav 20 639 h ti røking. Isands sidefiskerier. Moti963 suttkvantum h 65 79 33 827 { 75 799 2 58 362 79 269 65 9 62 428 66 387 354 729 306 658 578 829 82 558 Som kjent har fisket gjort en tidigere begynnese i år em vanig. Fiskifjeag Isands teegraferer at sommerfisket ti 3. juni har gitt 226 059 h fabrikkvare og 4267 h sid ti frysing. Pr. 20. juni er det evert 443 873 h sid ti me og oje og ti frysing 6506 h. I 963 pr. 22. juni var taene henhodsvis 96 97 og 285 h. «ceand Review«. Vi har fått tisendt et nytt isandsk tidsskrift «ceand Review», som utgis kvartasvis i Reykjavik og er sktevet på engesk. Adressen er P.O.B. 238, Reykjavik, Isand, og abonnementsprisen er f, 70. Tidsskriftet har et asidig innhod med artiker når det gjeder isandsk næringsiv, turisme og eksport. Biedstoffet er omfattende og godt. I nr., 964 finnes bant annet artikke om toskefisket utfor Isand av direktør Jon Jonsson samt en artikke om tørrfisk ti Itaia. Av biedstoffet kan nevnes noen imponerende fargefotos av vukanutbruddet fra havbunnen og dannesen av en ny Øy i området ved Vestmanøyene. 49

Nr. 27, 2. jui 964 Isands eksport av fiskeriprodukter ti de enkete 964 963 Tonn Tonn Kippfisk: Frosset fiskeavfa: Tota.. 380!570 Tota.. Begia.... 9 Sverige...... Brasi.... 32!5!503 Storbritannia.. 3 Fiske hermetikk: Panama.... 42 Tota.... VestTyskand 0 U.S. A... Venezuea 5 5 Damnark.. Satfisk) utivirket:........ Tota 5 Danmark 5 Tønjisk: Finnand.. Frankrike.... VestTyskand Tsjekkosovakia Tota.... 056 946 Fiskeme: Storbritannia.. 377 Tota.... Itaia........ 48 60 Storbitannia.. Kamerun...... I Irand........ Nigeria.. 997 409 Nigeria.... Iset fisk:........ Tota 3083 635 Storbritamia.. 800 285 VestTyskand.. 283 3950 Sverige.... VestTyskand Sideme: Tota.... Frossen fiskefiet: U.S. A... Tota.......... 2439 264 Begia...... U.S. A......... 286 2260 Storbritannia.. S torbri tann i a 253 275 Danmark.. Frankrike.. o Nederand.. 27 Finnand.. Nederand Irand Canada.... 79.. Sverige.. Rundfrossen fisk: Tsjekkosovakia.. Tota.......... 2 45 VestTyskand Austraia.. 4 4 U.S. A....... 3 Torsketran: S torbri tann i a 83 440 Tota...... Frankrike.. 20 Brasi...... VestTyskand 3 2 VestTyskand Nederand.. 2 Andre and...... I 963 ga Area 3 b North T'riange 6 800 000 bs. i Øpet av de første 30 dager, i år bare 400 000 bs, Kveitefisket be også behandet på årsmøte i Nationa Fishe ries Institute i Seatte i sutten av apri. Herom skriver «Pacific, and i tiden /3/ 964 og 963. 964 963 964 963 Tonn Tonn Tonn Tonn Sidoje: 97 Tota.... 2763 2206 97 Storbritannia.. 9 Nederand 2!59 Canada.... 750 5 4 Notge...... 97 VestTyskand 2754 3 3 Iset sid: 2 2 Tota.... 5!57 4 VestTyskand!557 3 Frossen sid:...... Tota.. 3242 4758 933 27 ØstTyskand 234 089 40 U.S. A..... 22 34!5 Storbritannia.. 52!5 Frankrike.. 220 320 Poen...... 060 500 509 525 Romania 748 964 8863 549 8 4834 498.... Tsjekkosovakia 500 000 VestTyskand.. 74 950 Satet sid:.... 375 025.... 585 575 4!50 85 570 Tota.. 3686 4404 Begia 7 U, S. A....... 77 2!5...... Finnand 068 2699 Nederand 75........ Romania.. 520 SovjetSamvedet.. 597 833 Sveits 3 3 Tsjekkosovakia.. 300 266 289........ 302 98 53 7 Satet rogn: 60 52 Tota.. 89 82 Sverige VestTyskand 90 Russiskjapansk akseavtae. «Pacific Fisherman» (maiutgave) oppyser iføge medinger datert Moskva 28. apri at Sovjetunionen har samtykket i en fangstkvota ti Japan på 0 000 tonn aks i 964. K.votaen er avere enn noensinne før under den Sovjetjapanske fiskeritraktats ek&istens. Antakesesvis er ae aksesorter itmbefattet, og den gjeder ae redska,psarter og traktatfarvannet i sin hehet. Overbeskattede kveiteforekomster i det amerikansk/kanadiske interesseområde i Beringshavet. I maiutgaven av «Pacific Fisherman» oppyses det at åpningen av kveitefisket i Beringsuwet ikke bare var dårig, men katastrofa. Den ange turen ti triangeområdet, som fra værets side begynte godt, men som senere bød på noen av de verste stormer på ange tider, ga oftest meget ite utbytte. Widife Service og formann for United States Section of the Internationa North Pacific Fisiheries Commission, uttate: «Det kan ikke diskuteres at kveitebestanden i Beringssjøen er bitt overbeskattet. Vi mener at dette skjedde i fjor, og vi forsøkte å få i stand en drastisk begrensning i dette års fiske. Nå vi drastiske forhodsreger måtte treffes for å gjenoppbygge bestandene.» Vi har nå håp om å få i stand en konvensjon med Japan og Canada, som vi bi ti stor fode for amerikanske :fiskere. Begivenhetene viser at vi hadde rett med hensyn ti kveiten i Beringssjøen, og vi venter at andre nasjoner anskuer enhver mer utstjakt foregning ti fiskebanken sør for Beringssjøen i det Østige Nordstiehav med den største varsomhet, disse områder har enge vært beyst og konservert av United States. Med eksempet fra Beringshavet i erindring nærmer vi oss de forestående forhandinger med Japan og Canada i tiit ti at de amerikanske synspunkter vi bi overveid mer omhyggeig, og at bevaringen av det Østige Nordstiehavs resurser kanskje vi bi bedre ivaretatt av ae de nasjoner det angår. Fisherman» føgende: Japansk fiskerigruppe gir pengegave ti jordskjev «Katastrofat var ordet som be brukt for å beskrive de tre nas,joners kveitefiske i Beringssjøen i 964 under\ Nationa Fisheries Institutes møte i Seatte». 420 Carende F, Pautzke, som er commisioner, U.S. Fish and rammete Aaska. «Pacific Fisherman» oppyser at Japan Fisheries Association har gitt en sjekk på $ 5000 ti støtte ved gjenoppbyggingen av de jordskjevrammete kommuner i Aaska. Gaven be overrakt

Nr. 27, 2. i u i 964 av Kenkichi Nakabe og Koichiro Kobayashi, henhodsvis formann og viseformann i forbundet, mens sendemann John K. Emmerson ved den amerikanske ambassade i Tokio tok i mot den på Aaskas vegne. Vintersidfisket i British Coumbia. Vinter.sidsesongen be avsuttet 28. mars med totafangst på 262 045 tonn, som er det nestbeste resutat en har oppnådd. Rekordutbyttet på 265 647 tonn be oppnådd i sesongen 96263. Siste sesongs fangst be omformet ti 4 877 688 imp. gaons oje og 46 778 tonn me. Ti agn be det benyttet 28 tonn. Foridas kamp mot forgiftede skje og østers. Fra apriutgaven av «Fishing Gazette» gjengis en artikke om ovenstående: I St. Petersburg, Forida, ser det ut ti at statens marinbiooger har greid å binde an med skjeindustriens verste probem forgiftingen. De er kommet frem ti reformer av avgjørende betydning og ti en de forbøffende fakta omkring Østers. Fotgiftingsprobemet er spesiet påtrengende på Foridas Suncoast, hvor en god de av Tampa Bayområdet er stengt for østerssanking på grunn av dette. I en tid har forskningsdirektøren ved Forida States Board of Conservation, herr Robert M. Inge, hatt forskjeige Øsninger på probemet i sikte. I over et år har Inge og staben ved St. Petersburgs marinaboratorium drevet forberedende østersren.sesesforsøk. Deres prøver har vært basert på en fremgangsmåte med utravioett stråebehand ing av forurenset vann uten samtidig bruk av kor. Dette vi Ødeegge coiformorganismene som infiserer skadyrene. Varianter av samme fremgangsmåte har vært benyttet i fere år i Europa og eksperimenter har vært utført andre steder i Horida og i andre deer av andet med rensing av «besmittet» vann for dermed å oppnå uinfiserte skje. Noen av forsøksaboratoriene brukte kor ti rensing av vannet, men Østemaven be uhedig påvirket av korineringen og dekorineringen av sjøvannet. Behanding med utrafioette stråer derimot hadde ikke noen uhedig virkning. I Newburyport i Massachusetts har et statsdrevet anegg for utravioett behanding av skje vært i vi rksomhet, men iføge herr Inge har det hitti ikke vært opprettet noen kommersiee anegg, som gjør bruk av prinsippet med utravioett ys i USA. Betydningen av St. Petersburgeksperimentene, som i praksis be omsatt i en reativt enke form for tankdrift under bruk av utravioette rør ti rensese av fitrert vann, igger i den kommersiee interesse og virksomhet, som er bitt føgen. Høsten 963 besøkte Joseph Leudermik St. Petersburg marine conservation department. Han ønsket oppysninger om ompantning eer gjenutegging av skje. Laboratoriefokene viste Loudermik resutatene av deres forsøk med rensese av Østers. Da han be meget begeistret over muighetene konsuterte han Robert Inge, som arbeidet sammen med Loudermik og hjap ham med å tegne og konstruere utstyr ti andets første kommersiet drevne østersrensesesanegg. Det er kjent under firmanavn Bay Seafood Brokers, Inc. og be fuført i januar i år. På Sneed Isand med utsyn over Terra Ceia Bay, Pametto, Forida, huser en prefabrikert metabygning aneggets utstyr. Panen går ut på å sette i gang i september i år. ATLAS Bruddis for fiskeindustrien Større kjøefate pr. vektenhet Godt underkjøt og tørr Ingen skarpe kanter ATLAS bruddismaskiner på and og ombord for ferskvann eer sjøvann. Tar iten pass Minimat tisyn Økonomisk Levert ti fere enn 40 and. Be om tibud hos Deres kjøeeverandør. ATLAS ARENTZ & AMUNDSEN fr' Tobugt. 25, Oso. DANMARK Teefon 4644939 42

Nr. 27, 2. jui 964.:Fremgangsmåten som ska benyttes i dette anegget», sier Mr. Inge, «er vitenskapeig sett av ike stor betydning som pasteuriseringen av mek. En garanti ti pubikum om at en spiser uinfiserte østers vi gjøæ meget for å øke skjeenes popuaritet som bordrett». Han ga også utrtykk for at fiskerinæringen burde gi opp sin utrakonservatisme og ta nye fremgangsmåter i bruk. «Næringen må bi mer progressiv og modernisere tivirkingen for å kunne hode tritt med andre bransje, som ikke et redd fot å gjøre bruk av nye og forbedrete metoder», sier han. «På grunn av denne konsenratismen kan det ta 0 år før framgangsmåten som nyttes i Pamettoøstersanegget vi spre seg ti ae skjesankingsområder i USA. Vi har tro på at den vi bety en fustendig omvetning for skjeindustrien og Forida går foran i utvikingen». Loudermiks anegg er konstruert for å drives etter samme prinsipper hvormed forsøkene i St. Petersburg be utført, men i støtte skaa. Det består av en svær tank, som er 8 fot bred, 6 fot ang og 4 fot høy og vi romme 3000 gaons vann. Det pumpes inn fra Terra Ceia Bay og behandes i den forbindende rensetank. Forsøksmessig behandes det 250 gaons østers i en adning. At vann som kommer inn i rensetanken må først passere gjennom et fitesystem som er bygget under tanken, dernest Øpe over tankens bøgeformete pastikkbunn i en tommes dybde. Topp deen av tanken består av en refektorenhet som huser en de 660 watts utravioette rør som dekontaminerer vannet, som dernest pumpes inn i den store tanken som innehoder østersen. Kostant resirkuering resuterer i en fustendig endring av va!nets sammensetning og eiminering av ae bakterier. Tankene er bygget av 7f toms finer med overtrekk av fibergass. Vedikehodet føger vanig hushodningspraksis: Enhetene spyes regemessig mens ampet og refektorer vaskes for å fjerne smuss, som har satt seg på dem. IfØge marinbioogen De Crawford, som arbeider sammen med Loudermik og :fira time ti time kontroerer prosessen, er det fere faktoær som bestemmer tiden det tar å få Østersen ren.. Besmittesens omfang. 2. Det ad gangen behandet anta. 3. Vanntemperaturen. 4. Vannets satinnhod. «Den mest betydningsfue betingelse er en hurtig vannskiftning og et stort vann voum ti en av østerkonsentrasjon», forkarer De Crawford.» Behandingen med utravioette stråer gjør ikke sutt på probemet med pumping (foring) i vann som er bitt koriner.t. Våre foreøpige forsøk har vært meget oppmuntrende og vi håper å foreta rensesen av Østersen etter fem timers behanding. Anegget vi også a skje gjennomgå 'rensesesprosessen. I tiegg ti tankanegget og annet utstyr innbefatter Pamettoanegget også en kjøeehet som er bygget inn i veggen nærmest ti tanken, samt et rom for avskaingen. IfØge Mr. Inge er hovedutstyret ti anegget forhodsvis biig og ett å bygge. «Hovedutgiften ti driften vi bestå i tjenesteyteser fra en marinbioog. Det er nødvendig å ha en teknisk utdannet person ti å overvåke driften, som må kontroeres i hee sin utstrekning. United States Pubic Heath Department ha.r siden vi begynte med forsøkene vist stor interesse for vår rensesesprosess og sevsagt kommer State Boaxd of Heath ti å gi Pamettoanegget endeig godkjenning før driften settes i gang. 422 Ennå et kommexsiet anegg ventes å vie bi åpnet i Gandy Bvd. i St. PeteTSburg. I meomtiden hrur. andre ØstersforsØk ved St. Petersburg Consenration Department avdekket en de forbausende fakta om Østers. Eksperimentene begynte som et forsøk på å dyrke Østers i kontrotanker med kontroert foring. Hvis disse forsøk be veykkete kunne de overvinne forhodene, som tar sin dryge to av østersene på de naturige østersfet, som for eks. mijøforandringer, for meget regn og snytende fiender. I apri 963 be 46 østers utvagt ti disse innedende eksperimenter. De be fordet på to tanker. Havparten fikk ingen m<!t, mens den annen havpar,t spiste ganske godt med en diett av sukkergykose og maisstivese, som tifører aminosyrer og protein. Det er på vitenskapeig grunnag funnet at gykosen er en meget effektiv stimuator under ØSterspumpingforing. Av de 23 Østers som fikk gykosedietten var 6 fremedees i ive etter 07f måned. De andre døde gnumet utistrekkeig gykose av ede, vanntemperaturene etc. Det som fombauset vitenskapsmennene var den ene fremedees overevende Østers etter i måneders hunger i den matøse tanken. «Vi ærte at østersen i hvert fa er meget seigere enn vi trodde,» sa Futch. «Næringsivet har atid trodd at Østersen er temmeig svakeig, men i virkeigheten er den ordentig seigivet,» sa Chares Futch, en av marinbioogene. Ti nå har en ikke noen begrunnet mening om hvorfor den ene sutende Østersen overevet, men en teori går ut på at den oppretthodt ivet ved hjep av oppagret gykose og andre reserver. Nye eksperimenter, som be satt i gang i januar, gjør bruk av vann, som er bitt behandet med utravioette.småer. Dette ska uteukke muigheten av at noen som hest bakterier forsyner østersen med mat. Østersen bir æegemessig veiet, sik at kontroerte foringsrresutater kan bi behørig bedømt. Nå når Forida har nedagt en grunnsten for skjeindus!irien ved oppretting av andets første kommersiee Østers rensesesanegg, ser det ut ti at staten også ved hjep av tankkontroert foringsforsøk ska kunne produsere Østers av bedre og fetere kvaitet. Den annen kommersiee anding av fisk stuet antibiotikais. «Fish Trades Gazette» (6. juni) meddeer at tråeren «Ross Key» everte sin annen fangst med fisk behandet med antibio,tisk is i Grimsby, tirsdag den 26. mai. Leveransen ga et meget bedre bevis på verdien av denne spesiee is enn tifeet var med tisvarende fisk som be evert fra «Ross Kiping» uken før. «Ross Key» hadde nemig vært engre borte i at 25 døgn fra avseiing ti ankomst og var dessuten ute av stand ti å få osset m<!ndag, og å derfor også i dokken 36 timer før everingen skjedde. Dette 36 timers opphod i dokk før ossing kunne fått avorige føger for fisken, dersom den hadde vært presenrert med vanig is, men i dette tifee ga fmsinkesen bare et bevis på nytten av antibiotika. Etter fiskehandernes mening hadde denne spesiee is preservert fisken bedre og ga den totre dagers forde fremfor annen fisk. En de grossister sa at fisken hadde en gans som de ikte godt. Ytterigere prøver vi bi utført av Ross Group med fire tråere gjennom seks måneder. Ved utøpet av dette tidsrom vi samtige turer bi vurdert for å se om antibiotisk is faktisk rettferdiggjør seg.

Nr. 27, 2. jui 964 Forbundsrepubikkens økonomiske stønad ti fiskerne ti fremme av kvaitetstivirkning i 964. Føgende oversikt er bygget på oppysninget gitt i «Agemeine Fischwirtschaftszeitung» for 30. mai 964. Retningsinjene for 964 i forbindese med ovennevnte stønad er fastsatt av det vesttyske næringsdepartement den 4. mai 964 og gjeder fra. januar ti 3. desember 964. Regene er omtrent de samme som har vært anvendt 962 og 963. Der har vcert foretatt en de endringet i beøpene og teksten når det gjeder bestemmesene fra 963. Men som tidigere år ska stønaden tjene fremme av kvaiteten> for derved å bidra ti å bedre det økonomiske utbytte for fisket og stønaden er derfor aene knyttet ti de næringsutøvere som har med førstehåndsomsetningen å gjø.re. En gjør i denne forbindese oppmerksom på at der er en gradering av stønaden, at etter trårederienes størrese, idet en regner med at de store rederier arbeider mer økono:tnisk enn de mindre og derfor ikke har behov for den samme stønad som de mindre rederier har. A fisk i VestTyskand omsettes i auksjonene og den beste fisken vi vanigvis oppnå den beste pris, derfor vi de etterføgende prosentsatser bi beregnet på bruttoavregningen i auksjonene. Har rederiene en brutto tonnasje på Innti 7000 brto. reg.tonn.... Fra 7000 ti 4 000 brto. reg.tonn 4 000 ti 2 DOO brto. reg.tonn Over 2 000 brto. reg.tonn.... Får de tidet: 3,25 % 2,25% 2 %,75 % Stønaden for tiførsene fra nordsjøfisket og kystfisket når det gjeder fisk og sid er 3,25 % Fabrikkskipene regnes også som kvaitetstivirkere og som sådanne får de et tiskudd ti: F:i!skefiet på Fisk uten hode Fisk med hode.. Hvitkveite.......... ca. kr. 4,00 pr. 00 kg. 9,36 )) 5,70 )) 27,50 )) Forutsetningen for at denne stønaden ytes er at kvaiteten tisvarer de forsz,'ifter som er utgitt av den tyske fiskeindustri og at fisk med og uten hode svarer ti de kvaitetsnormer som er oppsatt av trårederienes sagsag for den såkate Avare. For sat sid betaes føgende stønad: Satet tomsid (utgytt sid) ca. kr. 5,00 For a annen sid som er satet ombord, og kryddersid (saure Lappen)................ 9,50 StØnaden regnes pr. kantje som gjennomsnittig har et nettoinnhod på 72,5 kg. Som ytterigere stønad bir innrømmet 4 pst. av brutto sagsbeøp i auksjonen ti ae tiførser fra nordsjøfiske og kystfiske (dog med unntakese av de i ovenstående avsnitt nevnte varer). Videre 3 pst. for tiførser fra ae sag fiskefartøyer fo r fisk som umiddebart etter fangsten pakkes og ises i «behodere» med en sagsvekt på 45 kg. Dette gjeder også for hvitkveite. Av stønadsmider er det i at beviget ca. 26 mi. kr. på det tyske fiskeribudsjett for dette fo''må. Vestkystfiskernes fiskforeding økte sin omsetning i fjor. Ovenfor nevne sagsag, i dagig tae VFF, hodt årsmøte i begynnesen av mai. Foreningens ordfører, docent Ingemar Gerha'd åpnet møtet, og uttate bant annet at vestkystfiskerne sto overfor store probemer med hensyn ti sidefisket. Andre nasjoner har Økt sitt fiske, og når fisket sår godt ti med store fangster, har det vist seg å oppstå avsetningsvansker. Dette har ført ti at en innenfor EEC har gått sterkere inn for importrestriksjoner for fersk sid. Foreningens omsetning an,dro i fjor ti 39,3 mi. sv. kroner mot 35,6 året før. Omsetningsøkningen fat først og fremst på koektivsag av sid. Sev om fiskerne i stor utstrekning fo retrakk å evere fangstene i Danmark, økte everansene i Sverige ikeve. Interessen for direkteeveringer av sid i Tyskand og Storbritannia viste seg også større i forøpne år. Av de 67 000 tonn konsumsid det dreide seg om, everte vestkystfiskerne 39 000 tonn i Sverige, 4 000 tonn i Tyskand og Storbritannia og 4 000 tonn i Danmark. (Fra «Svenska Vastkustfiskaren>> 25. mai). Et mindre underskudd for Godt Håb fiskeindustri. Bant de nyopprettede fiskeindustr iee bedrifter i Grønand finnes også AjS Godthåb Fiskeindustri, som i fjor i sitt første driftsår hadde et underskudd på kr. 7 073. Fabrikkene VaQ' bare i virksomhet i fem måneder og fikk ikke startet opp før den egentige fiskesesong var fm'bi. Mottaket av råvare ti utgangen av desember be ikeve på 040 tonn. Ti fabrikkarbeiderne be det utbetat 77 96 kr. i ønn og ti fiskere og arbeidere tisammen 847 433 ror.oner. Produktene be sogt i USA, Danmark og Grønand for et samet beøp av 85 000 kr. Fabrikken som beskjeftiger 6070 grønandske arbeidere hadde betydeige begynnesesvansker, da atrheidskraften var uten industrie erfaring. Det måtte hodes fere instrutksjonsforedrag. Fra fiskesesongens start i år hatr bedriften en eir kar ti innkvartering av 5060 grønandske og færøyske fiskere. Fabrikken er hovedsakeig bitt anagt for bearbeiding av torsk, men det har vist seg i vintermånedene å være et godt grunnag for kveitefiske. Det er også muig å drive heårsfiske etter reke i Godthåbsfjordområdet. ( «Vestjysk Fiskeri tidende» 24. mai). Nederand fiskeriutstiingen SCH64 «Rich is the Sea». Den intennasjonae fiskeriutstiing SCH64 «Rich is the Sea» fra 7.29. jui i Scheveningen, et den største manifestering innenfor fiskeriene som noensinne er hodt i Nederand. Utstiingen dekker et area på mm' em 20 000 m2 i og rundt den nye fiskeauksjonshaen i Scheveningen. Den gir et fustendig bide av de nasjonae og internasjonae fiskerier. Der vi også være en stor handesutstiing hvoi' den siste utviking innen fiskerinæringen vi bi vist fram i nederandske og utenandske «stands», videre en stor informasjonsavdeing og en fojrnøyesesavdeing. Enn videre vi der være attraksjoner og demonstrasjone' på mange områder. H.K.H. Prins Bernhard er utstiingens høye beskytter. 85000 tonn sid kan importeres tofritt i Vest Tyskand. I henhod ti meddeese fra Bundesverbandes der deutschen Fischindustrie yktes det for tidsrommet medio juni 964 ti medio februar 965 å få beviget innførse ti nusats av 85 000 tonn sid fra tredjeand. Dermed kan fiskeindustrien ennå engang disponere fornuftig. Den behøver ikke, som i tidigere år å deponere tobeøpene foreøpig, skriver AFZ den 30. mai. 423

Nr. 27, 2. jui 664 Meding fra Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsøkonomiske undersøkeser. LØNNSOMHETEN AV FISKEFARTØYER (Fortsettese fra forrige nr.). Statusoversikten. Øverste de av tabe viser størresen pr. 3. desember 962 av hovedpostene på aktiva og passivasiden i status. Nederst i tabeen er det gitt en oppsti.ing over de endringer statuspostene har undergått i 962. I ae grupper viser nordnorske fartøyer større fartøy og redskapsgjed enn.sørnorske, og forskjeen økte med stigende fartøystørrese. Regner en egenkapitaen (nettoformuen) i prosent av bruttoformuen finner en betydeig forskje fra fartøygruppe ti fartøygruppe både bant sørnorske og nordnorske fartøyer. Stort sett avtok egenkapitaprosenten med stigende fartøystørrese, og den var i de feste grupper avere for nord norske enn for sørnorske fartøyer. To fartøygrupper, gruppe IV i SørNorge og gruppe V i NordNorge hadde negativ egenkapita, dvs. underbaanse i regnskapet. Disse grupper viste også i 96 de aveste egenkapitaprosenter, og som tidigere om,tat hadde disse grupper dårige driftsresutater i 962. Av tabeen går det også frmn at nedbetaingen av gjed var større enn nystifting av gjed i ae fartøygrupper. Fere av fartøygruppene måtte skyte ti av private mider (negative ta under post 6 «Nettouttak pivat))) des på grunn av dårig driftsresutat og des for å finansiere nyanskaffeser ti fartøy og redskap. Særig nordnorske fartøyer i gruppe V viser betydeige tiskott av private mider. Som en vi huske var det denne fartøygruppe som oppnådde det dårigste driftsresutat ti rederiet. Av punkt vi en se at fere av fartøygruppene både i Sør og NordNorge hadde nedgang i egenkapitaen. Størst var nedgangen for sørnorske fartøyer i gruppe IV og nordnorske i gruppe V. Mannskapets inntekter. I tabe 8 er det gitt ta for fiskerotten pr. år (punkt 7) og fiskerotten pr. uke (punkt 8). 424 OVER 40 FOT I 962 ÅRSRESULTATER FiskerotJten er definert som den ott fiskeren fikk som a:rbeidsvederag for hee årets virksomhet, det vi si når han var med på ae fiskerier (og fraktfart) som fa,tøyet detok i gjennom året. I tidigere undersøkeser har en funnet at fiskerotten stort sett har Økt med stigende fartøystørrese. B'ant de sørnorske fartøygrupper finner en ikke en tisvarende tendens i 962, idet det var iten forskje i fiskerottens størrese meom fartøygruppene fra 40 opp ti 20 fot. De sørnorske fartøyer i gruppen over 20 fot ga derimot markert høyere fiskerott enn de øvrige grupper. I SørNorge å fisker otten såedes på fra ve 2 000 ti ve 4 000 kroner opp ti en fartøystørrese på 20 fot, mot bortimot 9 000 kroner på de stø rste. De nordnorske fartøyene oppnådde i ae fartøygrupper avere fiskerott enn de tisvarende sørnorske. Størst var forskjeen i fartøygruppene opp ti 60 fot, der fisker otten i SørNorge å fra 50 ti 60 prosent høyere enn i NordNorge. I fartøygi uppene fra 60 ti 99 fot var det iten forskje meom de to andsdeene. I gruppen 009 fot å gjennomsnittsot::ten på sørnorske fartøyer ca. 20 prosent høyere enn på nordnorske. I motsetning ti det en fant for sørnorske fartøyer var det fo nordnorske fartøyer et markert skie i fiskerottens størrese ved en fartøystørrese på mn ag 60 fot. Fiskerotten å såedes kart høyere i fartøygruppene over enn under denne størrese. I tabe 2 er det vist hvoredes fartøyene fordeer seg prosentvis etter fiskerot::tens størrese. Av tabeen går det bant annet fram at det i SørNorge var forhodsvis størst spredning i fiskerottens størrese i størresesgruppene opp ti om ag 60 fot. Bant nordnorske fartøyer finner en gjennomgående tnindre spredning i fiskerottens størrese. Nedenfor har en stit sammen årsotten for heårsdrevne fartøyer i undersøkesene for årene 960 962. Bare en de av fartøyene har vært med i ae de 3 år. Beøpene er avrundet ti nærmeste 00 kroner.

Tabe. STATUSOVERSIKT 962. GJENNOMSNITT PR. FARTØY. SørNorge NordNorge Gr. I Gr. II Gr. III Gr. IV Gr. V Gr. VI Gr. I Gr. II Gr. III Gr. IV Gr. V 4049 5059 6079 8099 009 20 fot 4049 5059 6079 8099 009 fot fot fot fot fot og over fot fot fot fot fot a Aktiva pr. 3/262:... kr... kr... Fartøy... 60 500 80 400 56 000 224 800 40 500 389 900 65 400 89 000 89 200 360 400 603 700 Redskap... 600 4 700 5 600 46 700 32 00 57 900 8 300 2 400 7 000 00 00 93 600 Kassa, bank, debitorer... 3 800 3 600 2 600 20 200 53 00 36 000 3 800 7 00 26 800 32 00 66 00 Annet... 00 700 2 300 3 300 0 200 300 300 700 4200 5 500 Underbaanse... 7 200 36 500 Sum aktiva... 76 000 99 400! 8656632 200 505 900 595 00 77 800 08 500 234. 700 496 800 805 400 Passiva pr. 3/262: Fartøygjed i Statens Fiskarbank... 28 600 36 200 06 400 29 700 285 200 296 200 3 wo 5 00 52 700 283 200 584 000 Annen fartøygjed... 5 600 5 600 0 000 8 00 3 400 3 700 4 900 5 200 9 800 9 400 79 700 Redskapsgjed... 800 900 3 600 4000 3 00 600 OOOj 2 200 4 900 45 700 34 700 Kreditorer... 800 2 800 3 900 704 59 000 8 900 00 000 2 200 27 800 07 000 Egenkapita... 40 200 52 900 52 600 45 200 65 700 39 700 49 000 55 00 20 700 Sum passiva... 76 000 99 400 86 500 32 200 505 900 595 00j 77 800 08 560 234 700 496 800 805 400 Endringer /3/262:... kr... kr.... Netto nedgang i gjed... 5 700 2200 4 900 4 300 25 900 48 00 3 300 7 000 400 28 800 700 2. Betate gjedsrenter... 300 700 4 500 8 700 900 4 600 300 2 000 5 500 500 24 000 3. Nyanskaffeser, fartøy... 3 600 9 700 9 000 2 000 200 6 200 5 00 0 700 3 700 6 00 4. Nyanskaffeser, redskap... 3 900 3 900 5 300 4 600 3 600 500 300 5 00 26 900 2 700 3 900 5. Netto øking i kassa, bank, debitorer... 900 600 5 600 6 800 35 000 300 500 2 200: 800 900 6. Nettouttak... 600 2 300 6 200 : 3 900 8 400 900 2 600 800 2 000 : 45 500 7. Sum (6).... 3 800 5 300 25 OOOI 4 400 45 500 7 600 2 SOOI 6 00 32 900 82 00 39 900 8. Rederiets driftsoverskott... 6 200 5 900 3 800: 0 700: 7 200 34 00 4 00 9. Totae avskrivninger.... 7 600 9 400 2 200 52 00 52 700 83 500 8 400 700 300 2 000: 60 000 4 400 32 600 70 00 99 900 0. Sum (8+9)... 3 800 5 300 25 OOOI 4 400 45 500 7 600 2 500 6 00 32 900 82 00 39 900. Netto øking i egenkapitaen (8;2;6)... 6 500 7 000: 2 OOOI: 25 600: 5 200 00 3 700 2 300: 4 400: 500: 38 500 z!'j....o

Nr. 27, 2. jui 964 Tabe2. FARTØYENE PROSENTVIS FORDELT ETTER FISKERLOTTENS STØRRELSE I 962. Kr. SørNorge NordNorge Gr. I Gr. II Gr. III Gr. IV Gr V Gr VI Gr I Gr II Gr III Gr IV Gr V Under 4 000... 7 4 000 7 999... 9 9 7 8 000 999... 3 36 34 2 0005 999... 2 9 34 6 0009 999... 20 i 2 20 00023 999... O 7 2 24 00027 999... 4 6 28 000 og over... 6 2 00 00 00 Gjennomsnittig fiskerott pr. år på heårsdrevne fartøyer. 960 96 962 SørNorge: kr. kr. kr. Gr. I, 4049 fot... 9.200 9.000 4.300» II, 5059 fot... 9.300 8.300 3.00» III, 6079 fot....000 0.00 2.400» IV, 8099 fot....200 0.800 2.00» V, 009 fot....00 2.700 3.600» VI, 20 fot og over... 6.300 7.600 8.800 NordNorge: Gr. I, 4049 fot.... 8.400 8.700 9.000» II, 5059 fot... 9.200 9.200 8.900» III, 6079 fot... 3.000 3.200 2.300» IV, 8099 fot....600 2.900.800» V, 009 fot... 2.800 5.200.300 Oppstiingen viser at det på sørnorske fartøyer gjennmnsnittig be oppnådd atskiig høyere årsott i 962 enn de to foregående år. For nordnorske fartøyer var utvikingen mindre gunstig, idet det i 962 be oppnådd på disse enten om ag samme eer nindre årsott enn i de to foregående år. Betydeigst var nedgangen i gruppe V av nordnorske fartøyer. Fiskerotten pr. uke er framkommet ved å dividere otten ned 52. Smn nevnt tidigere omfatter undersøkesen bare heårsdrevne fartøyer, og en har forutsatt at fiskerne på disse er knyttet ti fartøyet gjennom hee året og såedes avskåret fra å ta annet inntektsgivende arbeid. En vi her peke på at driftstiden sik den er gitt i tabe 8 ikke mnfatter den tid som er gått med ti utrustning og avsutning av de enkete sesonger, eer ti nødvendig ettersyn og vedikehod av fartøy og redskap m. v. I fiskerotten pr. år og fiskerotten pr. uke er proviantutgi,ftene ikke trukket fra. Lotten omfatter bare vederag ti seve arbeidet. Inntekter av mannskapets egne redskaper er såedes ikke regnet med. Lønnsevne. I tabe 3 er gjengitt ta for ønnsevne i de 426 3 7 4 4 6 42 27 25 35 33 55 22 38 38 23 23 24 23 33 43 7 26 5 38 4 39 5 7 7 57 6 8 4 2 8 5 00 00 00 00 00 00 00 00 uike fartøygrupper. Begrepet er definert som: driftsinntekter ; ae kostnader på fartøy og redskap ; kakuatoriske renter. Inntekts og kostnadstaene under punkt og 2 i tabe 3 er hentet fra hovedtabeen (tabe 8) og har vært omtat foran. Redskapens driftskostnader, punkt 3, er derimot beregnet. Beregningen er foretatt summarisk for hver størresesgruppe, idet redskapskos:tnadene er regnet ut som en fast prosent av redskapens gjenanskahesesverdi. For a ine og juksautrustning er redskapskostnadene satt ti 75 prosent av gjenanskaffesesverdien, og for de øvrige redskapssa,g ti 35 prosent. En viser eers ti framstiingen i 957 undersøkesen der metoden er nærmere omtat. I tabe 3, punkt 4, er det tatt med kakuatorisk rente. Beøpet er framkommet ved at en har regnet 4 prosent rente p.a. av hee kapitainnsatsen (se tabe 4). Utvikingen av den totae ønnsevne fra 96 ti 962 var i ae fartøygrupper angt gunstigere for sørnorske enn for nordnorske fartøyer. Ae grupper av sørnorske fartøyer, bortsett fra gruppe VI, oppnådde såedes ti des vesentig større tota ønnsevne i 962 enn i 96. Framgangen var størst i gruppene opp ti 60 fot, men den var også betydeig fra 80 ti 9 fot. Ae grupper av nordnorske fartøyer fikk nedgang i ønnsevnen, og den var særig stor for fartøyene fra 00 ti 9 fot. Ti tross for denne utviking var den totae ØIUSevne ikeve høyere i NordNorge enn i SørNorge i gruppe I, III og IV. I gruppe I og IV var forskjeen betydeig. LØnnsevnen pr. mannsukeverk) tabe 3, punkt 7, er framkommet ved at «Tota ønnsevne», punkt 5, er dividert med «Totat anta mannsukeverk)), punkt 6. VIens nordnorske fartøyer i 96 i ae grupper oppnådde vesentig større ønnsevne pr. mannsuke

Tabe3. LØNNSEVNE 962. GJENNOivSNITT PR. FARTØY. SørNorge NordNorge Nr. 27, 2. jui 964 Gr. I Gr. II Gr. III Gr. IV Gr. V Gr. VI Gr. I Gr. II Gr. III Gr. IV Gr. V 40 50 60 80 00 20 fot 40 50 60 80 00 49 59 79 99 9 og over 49 59 79 99 9 fot fot fot fot fot fot fot fot fot fot 75 60038 300 456400. Driftsinntekter... kr. 80 700 08 200 738 600 '""99 00 37 200 276 900 496 000 530 900 2. Fartøyets driftskostnader... «2 600 30 700 69 20038 600 85 400 283 000 t32 800 52 800 5 700 72 500 227 00 3. Redskapens driftskostnader. «9 700 3 200 7 800 43 900 72 400 75 500 4 400 22 600 30 900 65 300 06 000 4. Rente, 4 pst............... «3 00 4 00 7 700 2 300 22 900 25 600 3 500 5 000 0 200 9 400 32 800 5. Totaønnsevne... kr. 46 300 60 200 80 90023 50075 700354 500 48 400 56 80020 00238 80065 000 6. Totat ant. mannsukeverk... 7. Lønnsevne pr. ukeverk 962 kr. Lønnsevne pr. ukeverk 96... kr. Lønnsevne pr. ukeverk 960... «verk enn sørnorske var dette for gruppe I og IV. Ae sørnorske fartøygrupper oppnådde vesentig større ønnsevne pr. nannsukeverk i 962 enn i 96. For de nordnorske var det derimot betydeig nedgang i ae grupper bortsett fra gruppe I, som viser en nindre oppgang. Forrentning. I tabe 4 har en gjengitt resutatene av beregninger som viser fotentningen av kapitainnsatsen. Forrentningen er definert som summen av fartøyets og redskapens driftsoverskott nedenfor kat be Yegnet dyiftsovenkott ti"edeyiet regnet i prosent av den smnete kapitainnsats. Beregnet driftsoverskott ti rederiet framkommer ved at en fra de satnete driftsinntektene trekker fartøyets driftskostnader, redskapens driftskostnader sant mannskapspart, jfr. punktene, 2 og 3 i tabe 3 og punkt a i tabe 8. Kapitainnsatsen omfatter foruten seve fartøyet og rederiets ikvide aktiva og andre behodninger 64 220 336 59 635 748 243 329 449 892 992 282 274 24 238 277 474 99 73 267 268 66 ' 33 9 97 74 89 427 93 203 309 333 355 42 64 252 50 24 333 98 205 292 248 24 962 tifee bare skaper som be nyttet av fartøyene, atså ikke bare t den totae redskapsbestand som var i bruk på fartøyet. En har her regnet med verdien av ae redde redskaper smn var eid av rederiet. På den annen side tar en med på inntektssiden driftsoverskottet (eventuet underskott) for hee redskapsbestanden. FoTentningsprosentene i tabe 4 må ikke tokes for snevert, men tas smn et tinærmet uttrykk for det nivå forrentningsprosentene å på i de uike fartøygrupper i de to år. Utregningene er ikke basert på regnskapsta aene, nen ti des på skjønnsnessige beregninger og ansag. Dessuten nå en ha i erindring at fartøyutvagene i de forskjeige år bare i en viss utstrekning omfatter de samme.fartøyene. Ae de sørnorske fartøygruppene, bortsett fra gruppe VI, oppnådde bedre forrentning av kapitainnsatsen i 962 enn i 96. For gruppe VI var forrentningen den samne i begge år. Ti tross for den aminneige bedring i forrentningen bant sørnorske fartøyer var den fortsatt negativ for gruppe IV og V. De nordnorske fartøygruppene fikk avere forrentning av kapitaen i 962 enn i 96, og i fere grupper var den avere enn i SørNorge. Tabe 4. KAPITALINNSATS I 962. FORRENTNINGSPROSENT. GJENNOMSNITT PR. FARTØY. SørNorge NordNorge Gr. I Gr. II Gr. III Gr. IV Gr. V Gr. VI Gr. IJ Gr. II Gr. III Gr. IV Gr. V 40 50 60 80 00 20 fot 40 50 60 80 00 49 59 79 99 9 og over i 49 59 79 99 9 fot fot fot fot fot fot fot [ fot fot fot. Fartøy, ans. sagsv.,... 000 kr. 6 80 56 225 4 390 65 89 89 360 604 2. Redsk., ans. sagsv.,... «3 8 22 58 98 03 9 30 36 89 44 3. Div. aktiva, regnsk.,... «4 4 5 24 63 47 4 7 29 36 72 4. Sum kapta 962,... 000 kr. j 78 02 93 307 572 640 88 26 254 485 820 Forrentningsprosent 962... : 9J 8 r r i i 0 3 5 7 «96... «960... 6 7 7 3 2 7 4 4 3 6 : 8 5 427

Nr. 27, 2. jui 964 Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter i mars 964 og januarmars 964 fordet på and Vare og and Fersk sid og brising Storbrit. og N.Irand. Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Fersk fisk eers Danmark.... Begia; Luxembourg Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand. VestTyskand.... Andre and.... I at.... Fryst sid og brising, unntatt fieter. Finand.... Begia; Luxembourg.. Bugaria.... Frankrike.... Poen.... SovjetSamvedet Storbrit. og N.Irand. Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Østerrike.... Andre and.... I at.... Frossenfisk eers, unntatt fieter Danmark.... Finand.... Frankrike.... Itaia.... Storbrit. og N.Irand. Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Fryste fieter av sid fisk Finand.... Frankrike.... Nederand.... SovjetSamvedet.... Storbr. og N.Irand.. Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand Israe.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Mars Tonn 4 82 338 9 600 0 3 53 5 69 69 404 35 62 974 47 2 93 5 9 39 528 558 3 85 38 0 2 063 3 45 27 3 234 0 4 79 497 20 242 22 299 82 88 426 253 25 303 257 97 78 79 4 699!Januar mars Tonn 84 700 338 2 24 600 20 4 983 32 45 473 929 7 36 874 578 3 4 703 78 2 990 64 528 558 26 85 O 74 42 3 677 52 89 88 2 72 579 280 79 000 34 3 665 6 846 664 405 926 287 545 538 593 97 640 783 457 492 Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgaver Vare og and Satet sid og brising Frankrike.... VestTyskand.... Israe.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Satet fisk eers Itaia.... VestTyskand.... Jamaica.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Tørrfisk. Begia; Luxemb...... Itaia.... Jugosavia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand. Ghana.... K:"m<:;run, Forbundsr.. Nigeria.... AustraSambandet... Andre and.... I at... Kippfisk Danmark.... Itaia.... Portuga.... Port. VestAfrika Port. ØstAfrika.... Domingorepubikken Mexico.... U.S.A.... Argentina.... Brasi.... Venezuea.... Andre and.... I at.... Skadyr, ikke hermetiske Danmark.... Begia; Luxembourg. Nederand.... Storbrit. og N.Irand. VestTyskand.... Andre and.... I at.... Medisintran Finand.... Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand. Tyrkia.... Mars Januar mars Tonn T onn 27 7 4 80 0 228 3 79 7 72 47 29 46 25 9 30 34 868 7 4 072 67 65 56 208 90 236 4 20 422 66 62 433 7 278 6 9 299 5 8 732 3 2 O 574 79 08 26 378 05 Vare og and VestTyskand.... U.S.A.... Coombia.... Andre and.... I at.... 270 Sid og fiskehermetikk 00 576 9 298 95 7 095 Finand.... Begia; Luxemb... Eire... Frankrike... Nederand.... Storbrit. og N.Irand. Tsjekosovakia.... VestTyskand.... SørAfrika.... Irak.... Japan.... 6 Canada.... 246 U.S.A.... 37 AustraSambandet.. 53 New Zeaand.... 46 Andre and.... 23 I at.... 27 3 04 4 28 4 9 57 94 7 463 226 258 253 7 495 2972 325 465 6 042 443 637 2 39 735 26 44 936 Skadyr hermetikk Frankrike.... Storbrit. og N.Irand. VestTyskand.... SørAfrika.... U.S.A.... AustraSambandet.. Andre and.... I at.... Sideme Danmark.... Begia; Luxembourg Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Poen.... Storbrit. og N.Irand. VestTyskand.... Østerrike.... Andre and.... I at.... Annet me av kjøtt, fisk, krepsdyr, og bøtdyr, gr akse Danmark.... Finand.... Itaia.... 49 Sveits.... 5 Tsjekkosovakia.... 20 VestTyskand.... 6 ØstTyskand 23 Østerrike.... 20 Andre and.... 7 I at.... Mars Tonn 3 3 40 72 22 5 32 5 2 6 34 46 0 O o 47 786 54 4 50 678 5 9 78 5 o 2 2 7 8 756 904 739 2 757 940 400 299 5 623 40 275 50 3 783 50 300 50 35 55 45 55 970 jjanuar mars Tonn 6 33 20 99 298 54 85 57 49 67 46 202 97 8 466 40 3 49 2 544 460 07 234 5 94 30 47 290 7 6 6 4 30 420 2 02 943 3 00 7 96 480 2 43 3 758 2 936 5 353 074 3 448 54 073 50 700 80 30 82 688 577 7 4 54 428

z :;"!''....o TOLLSTEDER Fersk storsid..,...,, 5'"'... """ "'"'" ev "'Jvpm V\ Fersk vårsid Fersk sid og bris. ej.ers Fersk sid og brising i at Fersk aks.. H..II'I..II.. ta mra Ji:::UBU4r U O, JUUI U UKt:U :>UUI enot:e O, JUni onn. Fersk Fersk rødkveite spette Fersk Fersk Fersk Fersk yr Fersk Fersk F\ Fersk Fersk skate og Fersk hyse torsk og sei ange makre tørj pigghå håbrann rokke å 0 02 03 20 202 203 204 205 206 207 208 209 20 2 22 23 24 2 30 302 Stat.. nr.. Stat.nr Annen fersk fisk Fersk fisk i at Frossen Frossen storsid vårsid.. Stat.. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat..ar Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.[ Stat.nr. S6f Stat.nr. Stat.nr. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030 030. 030. 030. 030. 030. 5 52 5359 559 00 05 052 02 03 0405 07 8 82 85 86 87 9 35 352 03 Fredrikstad... 55 55 j 2 4 6 06 Oso... 9 3 2 40 6 74 20 9 6 5 7 27 Kristiansand... 64 64 9 6 2 40 8 4 0 26 6 277 3 Egersund... 7 7 2 33 Stavanger..... 259 259 9 3 4 37 48 70 4 99 48 54 485 35 Kopervik... 36 Haugesund.... 3 6 59 0 5 9 f= :::::::: 82 04 92 3 24 44 77 568 62 66 = = 597 30 = 5 2 84; 96 6 Måøy........ 6 29 35 3 9 4 53 63 27 63 969 23 44 550 748 40 Åesund... 283 69 353 9 i 2 47 235 83 87 283 7 39 2 3 2 448 09 4 Mode... 698 85 783 8 9 35 42 Kristiansund... 2 69 802 3 493 7 2 23 89 3 4 59 82 265 43 Trondheim.... 83 70 23 55 24 26 3 / 46 / 529 084 292 5 Bodø... 26 2 ) 29 53 Svovær....... 55 Tromsø... 7 42 5 3 3 99 4 25 40 ' 56 Hammerfest... 22 8 3 2 75 58 Vardø........ 64 Andre... 209 209 7 3 2 0. 67 6 3 2 70 I at... 3 763 899 809 5 47 206 386 2 382 095 j7 340. 39 2 20 6. 5 5 547 8 635 6 6923 368 39 39 70 8 68 33 9 6 2 66 6 ' 70 734 53 524 MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for ei ab. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. TOLLSTEDER Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Satet rossen ros.sen Rund frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei Frsse? Frossen Fssen Fr'?ssen n k at fiet 303 3 40 402 403 404 405 406 407 4 5 X 5 X 2 60 602 603 604 605 606 607 6 7X Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Sf Stat.nr. S6f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.n.x. Stat.nr. Stat.nr. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. Stat.nr. 030. 45 4 _s 9 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 0302. 353359 35359 20 25 38 382 385 386 50 502:599' 70 702 703 792 793 750 009 03 Fredrikstad... j 06 Oso......... 8 2 2 22 3 Egersund..... 3 3 49 60 83 83 27 Kristiansand.. 8 4 2 328 328 33 Stavanger.... 36 36 27 48 30 06 3 2 5 3 35 Kopervik..... 23 23 6 6 36 Haugesund... 629 629 9 3 2 25 g f;:.::::::: 685 3ii 8 = = = 97 _: 69 387 32 258 87 = 38 6 42 6 Måøy........ 300 0 53 5 99 728 44 8 52 40 Åesund...... 3 467 50 7 ) 298 730 396 2 592 22 448 74 22 782 448 8 4 Mode...... 35 7 7 6 424 440 8 42 Kristiansund.. 292 369 6 34 46 86 630 632 460 364 6 583 28 4 757 43 Trondheim... 376 34 99 2 26 59 230 2 07 424 775 600 9 25 9 302 3 245 76 5 Bodø........ 07 40 3 50 22 53 Svovær...... 4 4 85 50 57 9 25 4 4 55Tromsø... 2 8 354 364 5 8727 58 Vardø... 3 \ 4 83 470 659 9 358 63 27 33375 425 56 Hammerfest.. 6 29 36 7 322 80 607 67 39 3 858 87 [ 222 64 Andre... 307 307 32 7 444 485 25 24 24 206 5 9 55 540 3 I at.... 2 384 2 444 so 2 24\ 2 5 J 764 2 992 6 500 6 47 2 07 8 393 5 689 548 477 i 2 890 036/ 907 I uken 4 058 5 2 34 3 43 486 9 6 7 446 220 67 59, 23 088

.t:. w Q TOLLSTEDER Satet Satet storsid bankog sid vd: 802 803 Satet sid e:ers 804 Satet sid i at 8 Annen satet fisk i at 9x Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk t torsk sei eers torsk 9x2 9x3 9x4 9x5 Satet isandssid Kippfisk ange 9x6 Kippfisk eers 9X7 S Stat.nr. Stat.nr. S Sr. Stat.nr. Ssat.nr. Stat.nr. S Stat.nr. Stat.nr. Sf Røykt sid 9X8 20X Reker 20X2 Seoje rå 20X3 Hummer Sidoje, rå 20x4 20 Haitr<m Veteri Høgvit. Medisin nærhod.. tran tran tran, oje 202 203 204 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.' Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 20: 0302. 0302. 203, 2)4 20206 0302. 0302. 0302. 40, 402. 0302. 0302. 50, 502, 0302. 0303. 0303. 504. 504 504 504 504 504. 202 205 206 208, 209 208209 30309 403406 407408 400 503 505 504, 509 602 00 302, 308 300 400 50, 502 506 60 602 03 Fredrikstad.... 2 5 5 06 Oso.......... 2 2 7 6 7 35 59 36 27 Kristiansand... 72 7 38 5 38 524 3 Egersund...... 0 95 33 Stavanger...... 5 5 9 29 20 7 4 50 485 2 35 Kopervik...... 78 79 33 65 36 Haugesund.... 656 5 390 05 50 9 24 5 f;:.:::::::: 440 2 240 35 727 547 66 2 240 898 222 8 48 34 60 5 = = 30 = 253 508 6 Måøy... 29 29 33 3 42 26 40 Åesund....... 39 23 62 89 07 58 3 83 749 839 656 23 49 32 237 9 29 046 4 Mode........ 562 7 579 42 Kristiansund... 55 55 42 387 93 2 262 37 902 3 474 43 Trondheim.... 96 96 3 83 5 Bodø... 4 57 2 7 O 53 Svovær....... 394 423 62 8 55 Tromsø....... 84 79 09 23 56 Hammerfest... 338 67 34 38 Xci::::::::: 56 77 2 = 234 8 2 4 = = = = 4 509 I at...,3 02 00 664 249 45 i 78 2 634 = = = 3 = 3 507' 462 6 42 55 2 934 00 67 2 49 57 55 66 9 535 2 65 I uken........ 20 2. 22 90 36 66 88 74 O 7 03 O 90 20 5 00 z :s.),;...!"" c: o TOLLSTEDER Banfg T Raff.etc. Herme Herme u M"dd Annen Fiske ' Fisk i Spesia Sukker Skadyr Sid Fiske Annet IT.. r. :. ran sjødyr tisk tisk. A. s a ags fiske herme hav be satet herme e ever fiske ang og Satet Ra_semdustn at og fiske brising småsid Kippers he:me Meke heme herme tikk konserv. handet "kk me tareme rogn skinn tran og ojer røvkt tkk tikk tikk i at sid rogn t me me!:t 2 =:.:_23 s;\ 05 Stat.nr. Si_f" Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Si_f" Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Sif Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 0 f 504. 907 _ 909 604. 604. 604. 604. 604. 604. 30 _ 9 2 2 604. 604. 604. 604. 0 _ 9 230. 230. 230. 405. 0302. 430. 90903 508.0 3 49 2 2229 293 294296 299 ' 30499 82829 893 99 200 30 302 004 709 60609 03 Fredrikstad.... 53 53 42 O 28 53 9 64 62 / 06 Oso.......... 24 445 20 4 9 6 9 37 20 26 / 3 27 Kristiansand... 4 O 4 45 226 3 Egersund... 685 33 Stavanger..... 2 2 078 2 92 675 2 232 60 349 6 328 0 38 375 568 0 04 35 Kopervik... 25 3 006, 75 36 Haugesund.... 5 8 34 35 2 89 442 38 4 777 9 42 38 Bergen... 433 2495 446 390 456 375 56 26 4 2408 3 836 587 52 0278 78 57 9 75 9 39 Forø... 2 2 6 2 70 030 56 6 Måøy......... 26 0 97 3 42 46 5 22 6 2 943 885 40 Åesund....... 473 98+ 50 4 68 38 32 4 29 484 55 32 8 266 22 420 5 3 4 4 Mode........ 82 4 527 50 42 Kristiansund... 43 887 396 62 284 6 75 60 9 772 539 765 7 43 Trondheim... 528 57 20 84 33 833 5 38 2438 664 5 Bodø... ' 5 58 53 Svovær....... 56 57 2 37 6 88 02 63 62! 55 Tromsø....... 70 70 3 9 9 4 606 607 33 56 Hammerfest... 4 4 3 209 688 58 Vardø........., 420 64 Andre... 39 394 28 8 23 3 9 27 80 2 23 22 7 734 522 :..: 4 048 7 3723 879 2 544 572 273 24 882 290 I 00 587 98 60 623 758 2 96, 500 228 3 285 426 98 I uken........ 33 49 85 263 52 59 2. 65 6 85 632, 3 8. 45 067 0 240 63 38 20