Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Like dokumenter
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Forbedringsarbeid i pedagogisk praksiskollektiv. Anne-Karin Sunnevåg Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Høgskolen i Hedmark 2015

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

- Strategi for ungdomstrinnet

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4,

Noles-samling Værnes februar

Løpsmark skole Utviklingsplan

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSMELDING 2014

Vivi Bjelke, Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Ungdomstrinn i Utvikling

God opplæring for alle

Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

KVALITETSMELDING 2015

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Ungdomstrinn i utvikling. Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling

Ungdomstrinn i utvikling

Haugesundskolen. Strategiplan

Vurdering for læring i organisasjonen

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

Profesjonelle læringsfellesskaper (Marzano & DuFour, 2015)

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Ledelse av læreres læring

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordseter skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Mål. Nasjonale indikatorer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

KVALITETSMELDING SKOLE 2013

Dekom. Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S<# #> Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag

Virksomhetsplanlegging

God start og god forankring av Skolebasert kompetanseutvikling. Dosent Nils Ole Nilsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Karlsrud skole

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.

Strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring»

BLR og satsingar i skulane i Os kommune

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Innledning May Britt Postholm og koordineringsgruppen/medredaktørene ved PLU/NTNU

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ris skole

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Drømmejobben: Ressurslærer

Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Handlingsplan for grunnskolen

Transkript:

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn

Hva er UiU En nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving

Mål for Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Skoler skal jobbe etter prinsipper for Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) Skolenes praksis på områdene klasseledelse, regning, lesing og skriving skal utvikles Lærernes didaktiske kompetanse skal utvikles slik at undervisningen blir mer motiverende Større grad av kollektiv praksis

Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.

Forbedringsarbeid i pedagogisk praksis Murphy, Redding & Twyman understreker at innovasjoner i skolen ikke bare handler om å iverksette noe nytt, men også om bedre måter å arbeide med eksisterende prosesser som undervisning, pedagogiske aktiviteter og læringsmiljøet i skolen

Forbedringsarbeid i pedagogisk praksis Endring er ikke det samme som forbedring - Poenget er strategier som skaper varig forbedring i forhold til alle elever og deres mulighet for læring og utvikling * Internasjonal skoleforskning viser at skolen og lærerens pedagogiske praksis må utfordres dersom alle elever skal få realisert sitt potensial for læring og utvikling

Skolens kapasitet til å håndtere et forbedringsarbeid fordrer blant annet utvikling av skolens profesjonelle kapital Human kapital handler om å inneha og å utvikle nødvendige individuelle kompetanser og ferdigheter Sosial kapital eksisterer i relasjon mellom mennesker og henspiller på kvantiteten og kvaliteten av interaksjoner og sosiale handlinger mellom mennesker. Samarbeid og handling Beslutningskapital handler om kloke avgjørelser under omstendigheter der det ikke finnes noen faste regler eller ugjendrivelige bevis som kan hjelpe

Skolens kapasitet til å håndtere et forbedringsarbeid fordrer blant annet utvikling av skolens kultur Samarbeidskultur: - Fellesskap, tillit og støtte som betyr noe i det daglige arbeid - Nært samarbeid med løpende utvikling - Utviklingsorientering, frivillighet og stor innsats

Strategier i arbeidet med å forbedre pedagogisk praksis Skoleomfattende satsinger, på egen arbeidsplass, i arbeidstiden, i fellesskap Systematisk arbeid over tid, fast dag, tid, sted Ledelsens betydning gjennom prioritering og aktiv støtte Opplæring og kompetanseutvikling * Ny kunnskap eller aktivering av kunnskap * Bruk av samarbeidsgrupper for pedagogiske drøftinger og refleksjon omkring utfordringer knyttet til egen praksis Veiledning og observasjon *Eksternt og kollegabasert Bruk av kartleggingsresultater som utgangspunkt for arbeidet

Oppsummering av forskning (UIU) Skoleeiere mer positive enn skoleledere Skoler som er langt kommet drar mest nytte av satsingen Lite avtrykk hos elevene Rådene fra forskerne på veien videre kan oppsummeres kort: utvikle læringsledelse. Følgende punkter utdyper dette: Skoleledernes kompetanse må styrkes når det gjelder å lede lærerkollegiet til felles forståelse og god samhandlingspraksis. Etablere felles mål og kommunisere forventninger for satsingen. Bruke ressursene strategisk for å nå satsingens mål; personalressurser, tidsbruk, budsjetter etc. Bruke satsingen til å forbedre undervisningen; at ledelsen distribuerer lederskap til hver enkelt ansatt, gjennom samarbeid/kollegabasert veiledning og kollektiv læring. Lede læreres læring og utvikling i satsingen; utvikle profesjonelle arbeidsmiljøer der lærere reflekterer over egen praksis basert på felles kunnskap. Bruke satsingen til å utvikle et velordnet og trygt miljø for elevene; utvikle skolen som organisasjon, også gjennom forutsigbare regler, adferdsmønstre og lignende.

Oppsummert «Du kan bli kvalifisert alene, men kompetent blir man sammen med andre»