Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12
Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilke forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208) Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Fra disiplin til demokratisk fellesskap til klasseledelse Disiplin ble tidligere sett på som en forutsetning for læring og undervisning, og bruk av avstraffelse ble vurdert som nødvendig. Poenget med den fysiske og psykiske avstraffelsen var både selve smerten og den ydmykelsen som eleven opplevde. På 70-tallet kom reformpedagogikken med vekt det demokratiske felleskap. Ved å vektlegge en gjensidighet og dialog med elevene skulle det ikke lenger bli noen problemer med bråk og uro. Dette førte til at lærere mistet både autoritet og virkemidler. De siste 10 årene har det blitt legitimt å snakke om ro og orden gjennom begrepet klasseledelse der elevene også skal anerkjennes og verdsettes. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring 0.00 0,19 ingen effekt 0.20 0.39 liten effekt 0,40 0,59 middels effekt > 0,60 stor effekt Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Klare standarder for god undervisning - microteaching Håndtering av bråk og uro i undervisningen Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.90 Stor effekt 3 0,88 Stor effekt 4 0,80 Stor effekt 6 0,75 Stor effekt 8 0.72 Stor effekt 11
Fire dimensjoner eller oppgaver for læreren i ledelse Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Tydelige forventninger til og motivering av elevene. Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som støtter læring. Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elev og lærer
Lærere og elever er tildelt hverandre Elever og lærer er tildelt hinanden. De vælger ikke hinanden på basis af en formodet affinitet. Interaktionssystemet undervisning må derfor vinde sin egen orden, sin selvorganisation, på basis af en ufrivillighed i samværet og ud fra nogle institutionelle forskrifter. (Luhmann 2002: 133) Interaksjonssystem Ufrivillighet Selvorganisering Institusjonell forskrift: Kompleksitetsreduksjon
Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder Gode klasseledere og skoleledere er grunnleggende resultatorienterte, strukturerte i undervisningen, forventningsfulle og engasjerte. Effektive klasseledere er ikke bare logiske og kognitivt orienterte, de knytter seg også til de emosjonelle behov hos elevene. Eksemplariske ledere får bedre resultater fordi de gir mye oppmerksomhet til de menneskene de leder (Kouzes & Posner 2010, s. 136). Effektive ledere handler slik at mennesker føler seg sterke og dyktige. De får mennesker til å tro de kan mer enn det de trodde de kunne., SePU
Drøftingsoppgaver Beskriv en leder du har hatt, som du mener har vært en god leder og som har betydd noe for deg. Beskriv en lærer du selv har hatt, som du mener har vært en god lærer og som har betydd noe for deg., SePU
Klasseledelse er en integrert kompetanse I klasseledelse er det viktig å forholde seg til både en strategisk og situasjonsbestemt ledelse. I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en hensiktmessig balanse mellom lærerkontroll og elevkontroll. Klasseledelse handler om å være mer proaktiv enn reaktiv. God klasseledelse kjennetegnes av at den integrerte kompetansen har en merverdi forstått som en sterk tilstedeværelse
Klasseledelse og ansvar En lederposisjon og forventet utøvelse av ledelse vil i alle organisasjoner være forbundet med å måtte ta et ansvar Klasseledelse vil slik også måtte innebære at læreren alltid har et ansvar for det som foregår i undervisningen på ulike læringsarenaer I praksis vil det innebære at læreren som leder har et vist ansvar for dårlig arbeidsinnsats, lite tilfredsstillende læringsutbytte, lavt engasjement, problematisk atferd og lignende. Det er avgjørende å forstå at ansvar ikke handler om skyld.
Barrierer for klasseledelse Lærere som tror at de ikke kan bidra til endring og utvikling Det vil ikke bli noen endringer på din læringsarena hvis ikke du gjør noe på en annen måte Et ensidig krav til at elever skal endre seg og manglende evne til å se på situasjoner og seg selv som lærer Tro på at kunnskap i seg selv er nok og at det ikke er behov for øvelse og trening Ad-hoc løsninger og ikke systematisk arbeid Lærere som tror at de kan løse alle problemer og utfordringer alene.
Utfordringer ved klasseledelse i et utvidet klasserom Den strukturen og organiseringen som ligger i klasserommets utforming og plassering av elever i rommet blir i utgangspunktet borte. Ut fra de fire hoveddimensjonene i klasseledelse blir det mer utfordrende å etablere og opprettholde struktur, rutiner og mønstre i interaksjon som fremmer læring. Dette kan møtes ved: å vektlegge struktur og tydelighet enda sterkere enn i et tradisjonelt klasserommet å vektlegge relasjonen til elevene og forventninger til og motivering av elever enda mer enn i tradisjonell undervisning.
Lærerens mentale nærvær og oppmerksomhet Etablere spesielle tilnærmingsmåter for å forbedre oppmerksomheten på elevenes handlinger og kommunikasjon Umiddelbar oppmerksomhet/reaksjoner; skanne læringsarenaen, øyekontakt, beveg deg, gå mot enkeltelever Forutse utfordringer og problemer Etabler og oppretthold en sunn emosjonell interaksjon med elevene Spør deg selv om hvorfor ulike ting hender i din undervisning Reflekter over situasjoner og hendelser sammen med andre lærere Senter for praksisrettet utdanningsforskning
The Skill-Model (H.Dreyfus) Ekspert Handler intuitivt Tenker ikke på regler Dyktig Kompetent Avansert begynner Nybegynner Sterkt regelstyrt Utfordring: For å bli en bedre ekspert, må eksperten innarbeide ferdigheter fra nybegynnerstadiet
Referanser Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Klette, K. (2008): Når eleven får ansvar for egen ulykke. I: Bedre skole 1/2008 Marzano, R. J. (2009): Setting the record straight on High Yield strategies. I: Kappan September s. 30 37. Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal forlag Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Qvortrup, L. (2009): Læreren må bli best i det han skal være best i. I: Bedre skole 3/2009 s. 76 82.