FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1
Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles nasjonalt tilsyn med offentlige og frittstående skoler og deres skoleeiere (henholdsvis styret og kommunene). Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fører tilsyn med de samme temaene. Tilsynet består i utgangspunktet av tre tema: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse (saksbehandlingen) Skolebasert/virksomhetsbasert vurdering 2
Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Målet med tilsynet er å sjekke om skolen følger enkelte bestemmelser i opplærings- eller friskoleloven med forskrifter. Det betyr at vi i dette tilsynet ikke sjekker om skolene følger alle bestemmelsene i opplærings- eller friskoleloven. Den siste delen av temaet «skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen» med tittel «vurdering av behov for særskilt språkopplæring» er ikke del av tilsynet med friskolene. Det samme gjelder hele temaet «forvaltningskompetanse». Dette skyldes i hovedsak at pliktene som blir undersøkt i disse delene av tilsynet ligger hos kommunen, også for elever ved en friskole. 3
4
Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Hovedfunn fra to år med FNT i Rogaland FM har hatt tilsyn med 8 kommuner/10 skoler. I denne omgang fokus på «Skolens arbeid med opplæringen i fag» og «Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte» 5
Skolens arbeid med opplæring i fag 5/10 skoler: 1. Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget? Læreplanene forutsetter at skolene: forankrer videreutvikler tilpasser kompetansemålene lokalt. Kompetansemålene er utformet slik at de gir skolene lokalt handlingsrom for å tilpasse innhold, arbeidsmåter og organisering i opplæringen. 6
Skolens arbeid med opplæring i fag Elevene har rett til å bli kjent med målene for opplæringen Elevene kan få økt læringsutbytte hvis de forstår hva de skal lære. Skolen bør ta stilling til om det er hensiktsmessig å utarbeide læringsmål for å operasjonalisere kompetansemålene og gjøre innholdet mer forståelig. Læringsmål kan fastsettes for en time, en periode eller et tema. De lokale læreplanene kan omfatte ulike tidsspenn, fag og deler av opplæringen, og kan inneholde læringsmål, arbeidsplaner, ukeplaner, årsplaner eller liknende. NB! Det viktige er at de lokale planene bygger på nasjonale kompetansemål og fremmer det eleven ifølge kompetansemålet skal mestre. 7
Skolens arbeid med opplæring i fag Skulen kan bruke mange typar innhald i opplæringa, og skulen må i det lokale arbeidet med læreplanar velje og prioritere kva skulen vil bruke. Av EVS og intervju går det fram at NN skule har valt lærebøker som skulen meiner dekker alle kompetansemåla. Fylkesmannen vil peike på at lærebøkene i seg sjølv ikkje er nokon garanti for at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget. Det må altså noko meir til for at krava om at rektor sikrar at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget, og om rektor sikrar at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet, blir oppfylte: Læreplanane i Kunnskapsløftet føreset at skulen forankrar, vidareutviklar og tilpassar kompetansemåla lokalt. NN skule har mellom anna lagt fram års- og halvårsplanar i fleire fag og for ulike klassetrinn. Det går i liten grad fram korleis dei ulike emna i desse planane er knytte til kompetansemåla i læreplanane. Det er dermed heller ikkje mogleg for Fylkesmannen å sjå om opplæringa dekker alle kompetansemåla på hovudtrinna. 8
Skolens arbeid med opplæring i fag Rektor har lagt ved eksempler på temaplaner for ulike fag, som viser klar sammenheng mellom kompetansemål, valg av undervisningstema og delmål for opplæringen i temaperioden. For ett av fagene går det i tillegg fram vurderingskriterier, altså hva faglærer legger vekt på i vurderingen av elevenes kompetanse. Faglærerne har lagt ved eksempler på fagplaner og temaplaner hvor det går fram hvilke kompetansemål som dekkes av de ulike temaene og aktivitetene, og eksempler på vurderingskriterier. Av intervjuene går det fram at lærerne skal utarbeide og gjøre tilgjengelig temaplaner og øvrige undervisningsplaner. Planene for to av fagene som er lagt fram av skolen tok i opprinnelig innsendt dokumentasjon utgangspunkt i kompetansemål fra læreplaner som var gjeldende fram til sommeren 2012 og 2013, og var således ikke gyldige. Dette er nå rettet opp ved at det er utarbeidet nye årsplaner i de aktuelle fagene, i tillegg til at skolens utviklingsgruppe har fått i oppdrag å kvalitetssikre alle undervisningsplaner ved skolen. Etter vår oppfatning viser dette at skolen nå har en rutine for å ivareta kravet om at opplæringen skal knyttes til læreplanens mål. 9
7/10 skoler: Skolens arbeid med opplæring i fag 2. Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til a) mål for opplæringen? b) hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse? Elevene må vite hva de skal lære, det vil si kjenne til målene for opplæringen. For at vurdering skal støtte elevenes læring, må elevene vite hva læreren legger vekt på. Et alternativ er å beskrive kriterier og/eller kjennetegn på måloppnåelse i opplæringen. Det kan bidra til at det er tydelig både for lærere og elever hva det er forventet at elevene skal mestre, og hva læreren vektlegger i vurderingen. Det kan også bidra til at elevene får økt forståelse for egen læringsprosess og hvordan de kan utvikle seg videre. 10
Skolens arbeid med opplæring i fag Kompetansemål og kjennetegn for måloppnåelse kan beskrives slik: Kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn. Kjennetegn på måloppnåelse beskriver kvaliteten på det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene. 11
Skolens arbeid med opplæring i fag Intervju av både rektor, lærarar og elevar viser at elevane er kjende med at undervisninga har mål. Fylkesmannen kan likevel ikkje sjå at måla i alle tilfella er relaterte til kompetansemåla i læreplanen, eller er eigna til å fremje kompetanse ein spør etter her. Svar frå intervjua viser at elevane i nokon grad veit kva faglærar legg vekt på i vurderinga, og på den måten kva som er vurderingsgrunnlaget. Dette kravet inneber likevel at det faglærer legg vekt på, skal vere basert på kjende vurderingskriterium som kan utleiast av kompetansemåla. Når det ikkje alltid er mogleg å finne att kompetansemåla bakom måla for den einskilde opplæringsøkta eller perioden, vil vurderingskriteria heller ikkje alltid vere knytte til mål frå læreplanen. Med bakgrunn i det som er nemnt ovanfor, og med utgangspunkt i at det er kompetansemåla i læreplanverket elevane har rett til å kjenne til, er det Fylkesmannen si vurdering at rektor ikkje sikrar at lærarane tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga. 12
Skolens arbeid med opplæring i fag Intervju og dokumentasjon viser at elevene nå gjøres kjent med gyldige mål for opplæringen i alle fag. De eksemplene som er lagt frem for tilsynet, viser vurderingskriterier eller kjennetegn på måloppnåelse hvor det er klar sammenheng mellom mål i gyldig læreplan og hva som vektlegges. Dette gjør at Fylkesmannen vurderer at kravet om at elevene skal få vite hva som blir vektlagt i vurderingen av deres kompetanse, blir oppfylt. 13
5/10 skoler: Skolens arbeid med opplæring i fag 3. Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker a)alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget? b)de individuelle opplæringsmålene i IOP? Elevene har rett til opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet/den læreplanen skolen har fått godkjent. Timer og kompetansemål i de enkelte fag er rettslig bindende. Rektor har ansvar for å organisere skolen i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller den læreplanen skolen har fått godkjent. 14
Skolens arbeid med opplæring i fag 5/10 skoler: Det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. Likevel har rektor og undervisningspersonalet en plikt til å gjennomføre og tilrettelegge opplæringen i tråd med læreplanene. Rektor har ansvaret for å forsikre seg om at skolens opplæring dekker alle kompetansemålene i aktuelle læreplaner for alle elever. Dersom elever med spesialundervisning ikke har opplæring i alle kompetansemålene i aktuelle læreplaner og/eller egne mål, må skolen sikre at opplæringen de får dekker de individuelle opplæringsmålene fastsatt i den enkelte elevs IOP. 15
0/10 skoler: Skolens arbeid med opplæringen i fag 4. Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning? 16
6/10 skoler: Skolens arbeid med opplæringen i fag 5. Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06 eller annen godkjent læreplan? IOP-en utarbeides på bakgrunn av det som fremgår av enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som fremgår av enkeltvedtaket. Det vil si at beskrivelsen i IOP-en av omfanget, det konkrete innholdet, eventuelle avvik fra læreplanen, organiseringen og kompetansen hos undervisningspersonalet skal være i samsvar med det som er fastsatt i enkeltvedtaket. 17
1/10 skoler: Skolens arbeid med opplæringen i fag 6. Har IOP-en egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner (LK06 eller annen godkjent læreplan)? 18
9/10 skoler: Skolens arbeid med opplæringen i fag 7. Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer? Skolen må samordne IOP-en med planene for den ordinære opplæringen, det vil si basisgruppens eller klassens plan. I IOP-en skal det stå i hvilke fag og deler av et fag eleven skal få spesialundervisning, og i hvilke fag eller deler av fag eleven skal følge planen for den ordinære opplæringen. Samlet sett skal dette bidra til å ivareta elevens helhetlige opplæringssituasjon. Skolen skal ha utarbeidet en fremgangsmåte for samordning/samarbeid når skolen lager IOP-en. Fremgangsmåten skal være kjent for lærerne. 19
Skolens arbeid med opplæringen i fag Merknader frå Ot.prp. Nr.46 (1997-98) til 5-5: Lovutkastet frå departementet inneheld også reglar om innhaldet i opplæringsplanen. Den individuelle opplæringsplanen må ta utgangspunkt i den generelle delen av læreplanane og læreplanane i faget så langt dei passar, og også ta utgangspunkt i lærevanskane og læreutsiktene til den enkelte eleven slik dei går fram av den sakkunnige vurderinga. Den individuelle opplæringsplanen skal vise mål for - og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast, og ein må samordne planen med planen for klassen. 20
Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte 2014: 4/5 skoler, 2015: 0/5 skoler 8. Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 / annen godkjent læreplan eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til? Eleven skal gjøres kjent med målene for opplæringen. Det betyr at elevene, uavhengig av årstrinn, skal informeres og veiledes om hva som er kompetansemålene i læreplanen for de enkelte fagene. For elever med egne mål i en IOP må læreren informere eleven om innholdet i denne. Dette skal gjøre elevene i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. 21
8/10 skoler: Underveisvurdering for å øke.. 9. Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget? Lærerne skal veilede/gjøre elevene kjent med hva som vektlegges i vurderingen av kompetansen deres. Det betyr at elevene skal kjenne til hva lærer vektlegger når han vurderer elevenes arbeid og kompetanse. Når eleven skal ha vurdering med karakter, skal eleven gjøres kjent med hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene, men læreren står her fritt til å vurdere detaljeringsgraden. Kravet til at dette skal gjøres kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre rektor eller lærer. 22
7/10 skoler: Underveisvurdering for å øke. 10. Gir lærerne elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene? Formålet med vurdering er å fremme læring og gi uttrykk for kompetanse underveis og ved avslutningen av opplæringen. Underveisvurdering er et redskap i denne læreprosessen, og elevene må få tydelig og god tilbakemelding og veiledning i løpet av opplæringen. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, og kan gis både muntlig og skriftlig. Eleven skal få tilbakemelding på hva han eller hun mestrer i faget, ut fra de ulike kompetansemålene i læreplanen for fag. 23
8/10 skoler: Underveisvurdering for å øke.. 11. Veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget? I tillegg til å gi uttrykk for oppnådd kompetanse, skal underveisvurdering gi eleven tydelig informasjon om faglig utvikling, og hva han eller hun må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. Det er derfor viktig at læreren ikke begrenser tilbakemeldingen i underveisvurderingen til det eleven faktisk har lært, men også gir veiledning om hva eleven må jobbe mer med for å øke sin kompetanse. 24
9/10 skoler: Underveisvurdering for å øke.. 12. Sørger lærerne for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid? Eleven skal delta i vurderingen av sitt eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling. Egenvurdering er en mulighet for eleven til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling, og er viktig for utviklingen av læringsstrategier og kritisk tenkning. En elev som har et bevisst forhold til egen kompetanse i faget og hvilke lærebehov han eller hun har, kan gi læreren verdifull informasjon for å tilpasse opplæringen best mulig. 25
Underveisvurdering for å øke.. Elevane skal involverast i eige læringsarbeid og skal kunne vurdere eigen kompetanse i faget. Fleire lærarar har gjort eit arbeid med å trekkje elevane inn i dette. Elevane skal likevel kunne gjennomføre ein eigenvurdering av kompetansen sin slik den er i høve til måla i læreplanen, etter vurderingskriterium som er utleia av desse. I dei tilfella der faglærar ikkje nyttar kompetansemål som mål for opplæringa, og vurderingskriterium som ikkje kan sjåast som relevante i høve til fagplanen, vil heller ikkje elevane bli sette i stand til å vurdere seg sjølve. 26
Underveisvurdering for å øke.. Elevene får veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte fag. Basert på de eksemplene vi har fått, så er disse gyldige og egnet til å fremme elevenes kompetanse etter fagplanens mål. Intervju viser at elevene får løpende tilbakemelding på hva de mestrer i fagene, og hva de må gjøre for å øke kompetansen. Det ser imidlertid ut som om, basert både på dokumentasjon og intervjusvar, at elevene i ulik grad blir involvert i vurderingen av eget arbeid. Dette ser ut til å variere fra fag til fag, men også etter årstrinn. Det er viktig for skolen i denne sammenheng å øke elevenes egenvurderingskompetanse basert på de samme kriteriene eller kjennetegnene som faglærerne legger til grunn. 27
Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Hvordan kan skolen komme tilsynet i forkjøpet? Både offentlige skoler og friskoler kan gjennomføre egenvurderinger på de ulike temaene i felles nasjonalt tilsyn i forkant av tilsynet. Ved å bruke veiledningsmateriell/evs kan skolen få informasjon om regelverket, vurdere egen praksis og eventuelt sette i gang tiltak for å endre praksisen allerede før skolen blir valgt ut for tilsyn. EVS skolens ledelse EVS lærere Veiledningsmateriell Utdanningsdirektoratet Tilsynsrapporter friskoler 28