Bergensprogrammet Miljøprosjekter i sentrum Trafikksikring Gang- og sykkeltiltak samferdselsdirektør Ove Foldnes
Målene i Bergensprogrammet (2002-2015) trafikkveksten skal dempes byutviklingen skal gi mindre transportbehov en større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken de investeringer som er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress det skal etableres et sammenhengende gangog sykkelvegnett det skal skje færre trafikkulykker det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak
Innhold Vegtiltak øvrige riksveger Vegtiltak stamveger Kollektivtrafikktiltak GS,TS, miljø og planlegging Tiltak i Bergen Sentrum Sum 1,47 milliarder 0,33 milliarder 1,99 milliarder 0,93 milliarder 0,58 milliarder 5,30 milliarder
Investeringsprofil Total ramme 5,3 milliarder 45% veg 55% kollektiv, miljø, gang- og sykkelveger
Miljøprosjekter i sentrum
Bergen sentrum investering av ca 580 mill. kr. målsetting for kollektiv og miljøtiltak i Bergen sentrum frem til 2015 er: bedre fremkommelighet for kollektivtrafikk og varetransport bedre forhold for myke trafikanter
Slik var det en gang Slik ble det Håkonsgaten
Hva er alle disse rørene til? Vann Avløp Overvann Fjernvarme Elektrisitet Telefon Bredbånd Trafikkstyring Bossug Med flere
Kulvert i Vaskerelven
Resultatene Håkonsgaten
Bryggen flytting av veien
Bryggen
Enkel bergensstandard
Strandgaten
Foreningsgaten
Trafikksikkerhet
Planens hovedformål Gi en helhetlig oversikt over trafikksikkerhetsforholdene i Bergen Grunnlag for trafikksikkerhetsarbeidet i Bergen kommune Grunnlag for prioritering av kommunale og statlige trafikksikringsmidler Bygger på nullvisjonens målsettinger
Planens satsingsområder Planen er en overordnet ulykkesanalyse for Bergen. Den konsentrerer seg om tre ulike prosjekt: Blackspots (12 mill) Fotgjengersikringer (18 mill) Fysisk fartsdempende tiltak (8 mill)
TS-plan 2006-2009 Arbeidet med TS-planen startet opp april 2005 og ble avsluttet mai 2006 Arbeidet ble utført av en prosjektgruppe med representanter fra Bergen kommune, Statens vegvesen,bergen politikammer og Trygg Trafikk. Prosjektgruppen ble ledet av Samferdselsetaten i Bergen kommune
Planens satsingsområder Videreføring av tema fra TS-plan 2002-2005: Fartsreduserende tiltak Sikring av skoleveger Trafikkundervisning og holdningsskapende tiltak Videreføring av Landåsprosjektet
Sikring ved skoler, skoleveger og eldresenter I TS-plan 2006-2009 er det tatt med 146 konkrete tiltak på utrygghetspunkter som vil bli prioritert for gjennomføring. Tiltakene er kategorisert slik: Kategori 1 = Tiltak bør iverksettes Kategori 2 = Mulig behov for tiltak, må vurderes nærmere Kategori 3 = Grundigere undersøkelser, f.eks. reguleringsplan, må til for å vurdere om tiltak kan/bør iverksettes
Fartsdempende tiltak ved barneskoler
Gang og sykkeltiltak
Ifølge Statistisk sentralbyrå er vi gode til å gå, men dårlig på å sykle. hvorfor?
GANG- OG SYKKELVEG LANGS KALANDSVANNET
NTP 2006-2015, Nasjonal sykkelstrategi - trygt og attraktivt å sykle Delmål: Risikoen for å bli drept eller varig skadd i vegtrafikkulykker skal ikke være høyere for en syklist enn for en bilist. Andelen sykkeltrafikk i «sykkelbyer» (byer som velger å legge til rette for sykling) skal økes med 50 %. Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser.
Handlingsprogrammet 2006-2009 2006 2007 2008 2009 2006-2009 GS-veg Bergen 14 14 14 14 56 Mill. 2006-kr
Politisk vedtak, Komite for miljø og byutvikling, august 2004 Plan for sykkeltiltak 2002-2011 legges til grunn mht visjon, mål, prioritering og gjennomføring av sykkeltiltak i Bergen i perioden. Prioriterte tiltak gjennomføres etter hvert som planavklaring og økonomi gjør det mulig.
Politisk vedtak, Komite for miljø og byutvikling, august 2004 Tiltak i sentrum prioriteres høyest av sykkeltiltakene og det tilrettelegges for sykling slik som beskrevet i rapporten; Sentrumskors med egne sykkelfelt og sykkelvennlig vegdekke på mye brukte sykkeltraseer.
Politisk vedtak, Komite for miljø og byutvikling, august 2004 Sykkelplanen rulleres hvert 4. år i takt med Nasjonal Transportplan. Det tilrettelegges for sykkelparkering under tak i tilknytning til bystasjonen/jernbanestasjonen.
Politisk vedtak, Komite for miljø og byutvikling, august 2004 Det henstilles til vegholder av både offentlig og private veger at en har minst like god drift og vedlikehold på sykkeltraseer, som på tilstøtende bilveger.
Sykkelplan i Bergen, 2002-2011 Prioritering Transportsyklistene. Tiltak nærmest sentrum Tiltak i søndre bydel Sammenbindingseffekt.
Sykkelplan i Bergen, 2002-2011 Hovedmål Bygge ut alle A-ruter i løpet av 2008 B-ruter i løpet av 2011 Drift og vedlikehold skal være minst like godt som på bilveiene.
Sykkelplan i Bergen, 2002-2011
VK KHIB HIB Haukeland sykehus
Solheimsgaten nordre del.
Ny midlertidig bru ved Store Lungegårdsvann
Sykkelvennlig dekke i Vaskerelven Sykkelfelt, Vaskerelven
GS-veg Hetlevikstraumen-Loddefjord.
Kristianborgvannet Store Lungegårdsvann
Florida gang- sykkelveg
Gir bergenserne råd om smarte reisevaner