Veg- og trafikkplan for Hamar

Transkript

1 - 1 - Veg- og trafikkplan for Hamar Foreløpig forslag til mål- og strategidokument Innledning I planprogrammet for Veg- og trafikkplanen er målet med planarbeidet formulert slik: Gjennom prosessen med utarbeiding av veg- og trafikkplanen er det et mål å få en felles forståelse av utfordringer, og for valg av strategier og løsninger. Veg- og trafikkplanen skal bidra til bedre samordning av areal- og transportplanleggingen i kommunen, og en bedre og forenklet saksbehandling. Veg- og trafikkplanen skal være retningsgivende - for utforming av vegsystemet - for avvikling av kollektivtrafikken på veg - for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen - for valg av parkeringsløsninger Dette er mest en målsetting om hva slags plan vi skal lage og hvilken nytte vi skal ha av planen. I selve planen må det være formulert målsettinger om hva slags effekt den skal ha i forhold til avvikling av trafikk, sikkerhet, miljø. Det er viktig å ha en måldiskusjon og allerede nå før vi har kommet ordentlig i gang med temautredninger, begynne å drøfte mål og strategier som skal nedfelles i veg- og trafikkplanen. Dette er vanskelig, og uten tilstrekkelig kunnskap om effekten av tiltak, vil det som formuleres nå kun bli foreløpige forslag. Når prosjektet har kommet lenger og vi har utredet de ulike temaene og forhåpentligvis funnet resepten for Hamar, må forslag til målformuleringene og strategier helt sikkert justeres. K:\felles\VTP\2008_06_Offentlig_ettersyn\Mål og strategi.doc - 1 -

2 Overordnede føringer /vedtatte målsettinger og strategier Veg og trafikkplanen blir en kommunedelplan og en direkte oppfølging av kommuneplanen Det må derfor tas utgangspunkt i kommuneplanens visjon og mål. Kommuneplanen har følgende visjon: Hamar skal være sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet Barn og unge først barn og unge skal være hovedsatsingsområde. Medvirkning er og skal være en sentral metode i planlegging og utvikling av kommunen for å sikre lokaldemokratiet og folkestyret. Hovedmål: Hamar skal utvikle gode og varierte botilbud og et godt og effektivt tjenestetilbud. Hamar skal fremme bærekraftig utvikling ved å ta vare på miljøet, styrke folkehelsen og gi gode helsetilbud bygget på nærhet og kompetanse. Hamar skal utvikles til et senter for kompetanse og utdanning der etableringen av Innlandsuniversitetet er et av de viktigste satsningsområdene. Hamar skal tydeliggjøre sin funksjon som Innlandets hovedstad. Videre må handlingsprogrammet i kommuneplanen følges opp, og valgte strategier fra arealdelen til kommuneplanen. I tillegg gir Nasjonal transportplan føringer. I tabellen under er handlingsmål og strategier fra kommuneplan listet opp. I tillegg er også tidligere vedtatte mål om parkering og mål fra Nasjonal transportplan tatt med. Kommune planens handlingsprogram Hamar skal fremme bærekraftig utvikling ved å ta vare på miljøet, styrke folkehelsen og gi gode helsetilbud bygget på nærhet og kompetanse gjennom å: utarbeide ny veg- og trafikkplan for Hamar arbeide for bedre kollektivtrafikk i samarbeid med Hedmark trafikk og Hedmark fylkeskommune arbeide for fornyelse av parkeringsløsninger arbeide for større tilgjengelighet sikre trygge og hensiktsmessige ferdselsårer for gående og syklende, spesielt i tilknytning til skoleområdene og fra boligområdene til sentrum. arbeide for og bidra til forbedring av trafikksituasjonen i sentrum. Hamar kommune skal legge til rette for utvikling og fornyelse av næringslivet ved å: følge opp nasjonal transportplan K:\felles\VTP\2008_06_Offentlig_ettersyn\Mål og strategi.doc - 2 -

3 - 3 - prioritere 4-felts E6 og arbeide for dobbelt jernbanespor Kommuneplanens arealdel Vedtatte målsettinger for parkeringspolitikken Med økt fortetting i Hamar by skal det legges vekt på miljøtiltak og trafikksikkerhet. Det skal planlegges slik at bo-områder kan betjenes med kollektivtransport. Utfartsområdet Gåsbu bør knyttes til kollektivnettet. Det skal legges til rette for innfartparkering ved hovedveiene nær bysentrum. Med krav til økt arealeffektivisering i byen skal parkeringen i større grad skje i parkeringshus. Det skal utvikles ordninger som bidrar til realiseringen av felles anlegg for parkering. Hamar kommune vil legge til rette for økt bruk av sykkel. Planen På sykkel i Hamar legger føringer for tilrettelegging. Parkeringspolitikken i Hamar skal bidra til At flere velger å gå, sykle og reise kollektivt, og å redusert biltrafikkvekst. Styrking av Hamar sentrum som handelssted og sosial arena Å heve standarden, både funksjonelt og estetisk, på gater, plasser og parkeringsanlegg, samt til realisering av miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Sikret tilgjengelighet for alle trafikantgrupper. At trafikk og parkering i boliggater begrenses. At parkering ikke legger beslag på store arealer. DELMÅL: Mål for næringsparkering: Hamar kommune skal ha en norm for næringsparkering basert på det faktiske behov. Parkering skal ikke legge beslag på store arealer på bakkeplan i og nær sentrum. Felles parkeringsanlegg skal lokaliseres i eller nær sentrum, og ha høy standard funksjonelt og estetisk. Det skal være et tilbud til korttidsparkering i sentrum, som bidrar til at sentrumshandelen blir konkurransedyktig. Det skal legges til rette for sambruk av både eksisterende og nye parkeringsanlegg. Mål for parkering knyttet til fritidsaktiviteter: Det skal være tilstrekkelig med parkeringsplasser ved kulturinstitusjoner, idrettsanlegg og utfartssteder. I og nær sentrum skal det være et mål å få til fellesløsninger og sambruk av parkeringsanlegg. Mål for boligparkering: K:\felles\VTP\2008_06_Offentlig_ettersyn\Mål og strategi.doc - 3 -

4 - 4 - Kravet til parkering ved boligutbygging skal gjenspeile det faktiske behov. Det skal være miljømessige og trafikksikre løsninger for parkering i boligområder. Det skal reguleres slik at fremmedparkering og trafikk begrenses. Mål i forhold til økonomi: Inntektene fra parkering skal finansiere drift av parkeringsordningene og overskuddet skal prioriteres miljø- og trafikksikkerhetstiltak og opprusting av gater og plasser. Kommunen må ha ordninger som bidrar til realisering av felles parkeringsanlegg. Nasjonal transportplan (NTP) Nasjonal sykkelstrategi (del av NTP) Færre drepte og alvorlig skadde i vegtrafikken, og fortsatt høy sikkerhet i andre transportformer. Mer miljøvennlig bytransport med redusert bilavhengighet og økt kollektivtrafikk Bedre framkommelighet i og mellom regioner, for å fremme utvikling av levedyktige distrikter, vekstkraftige bo- og arbeidsmarkeder og dekke næringslivets transportbehov. Et mer effektivt transportsystem, hvor blant annet økt bruk av konkurranse benyttes for å få et best mulig transporttilbud for de samlede ressursene til transportformål. Hovedmålet for nasjonal sykkelstrategi er å gjøre det tryggere og mer attraktivt å velge sykkel som transportmiddel. Delmål: Risikoen for å bli drept i vegtrafikkulykker skal ikke være høyere for syklist en for bilist Andelen av sykkeltrafikk i sykkelbyer ( byer som velger å legge til rette for sykling) skal økes med 50 % Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser. 2 Visjon, målsettinger og strategier. Hvordan skal visjonen i kommuneplanen og de overordede målsettingene følges opp i Kommunedelplanen for veg- og trafikk. Oppbyggingen av trafikksystemet og utformingen av et veg- og gatenettet er bestemmende for framkommeligheten, trafikksikkerheten og miljøet. Det må formuleres målsettinger om hva K:\felles\VTP\2008_06_Offentlig_ettersyn\Mål og strategi.doc - 4 -

5 - 5 - slags vegsystem vi skal ha og hvordan det skal fungere. Vi må ha mål for parkeringspolitikken, kollektivtrafikken og for trafikksikkerheten. Samtidig må målene være slik at det kommer tydelig fram at de er forankret i kommuneplanen. Det er gjort noen strategiske valg i kommuneplanen, som har direkte virkning på hva slags Veg- og trafikkplan vi skal lage : - Hamar skal være Innlandets hovedstad - Næringsvekst og tilflytting er et mål - Barn og unge skal være et hovedsatsingsområde. - Miljø, helse, velferd og trivsel skal settes i sentrum. Målstruktur og foreløpige forslag til mål og strategier har vært tema i møter i Prosjektgruppa og Styringruppa. Gjennom drøftinger har en kommet fram til et foreløpig forslag til målstruktur: VISJON Mål og strategier Effektmål Vegsystemet Gående og syklende Parkering Kollektivtrafikken Trafikksikkerhet 2.1 Visjon Visjonen og strategiene i kommuneplanen tilsier at også Kommunedelplanen for veg- og trafikk må ha en type ja takk begge deler-visjon. Visjonen i veg- og trafikkplanen bør være kortfattet og dekkende for de temaer den skal omhandle. Men det kan også være riktig å ha en visjon som tydelig viser at kommunen vil satse på noen spesielle områder. Alternative forslag til visjon: Et trafikksystem og transporttilbud der tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljø ivaretas og som bidrar til dempet trafikkvekst. Trygg og miljøvennlig transport, og dempet trafikkvekst. Redusert bilavhengighet gjennom bedring av kollektivtilbudet og satsing på sykkel. K:\felles\VTP\2008_06_Offentlig_ettersyn\Mål og strategi.doc - 5 -

6 - 6 - Tilgjengelighet: I dette ligger det framkommelighet for alle trafikantgrupper, kollektivtrafikken, næringstrafikken, personbiltrafikken, de som går og sykler, og funksjonshemmede. Trafikksikkerhet: Dette vil også gjelde for alle, både harde og myke trafikanter. Miljø: Miljø i denne sammenheng handler om både det fysiske, psykiske og sosiale. Stikkord er estetikk, støy, støv, barrierer. Men det handler også om trygghet og trivsel og det sosiale livet ( særlig i sentrum) Å dempe trafikkveksten bør være hovedmotivet for de strategier og tiltak som velges. Dette er en del av en vedtatt parkeringspolitikk i Hamar og også et av motivene for tett arealbruk. Samtidig er det mye derfor vi vil ha flere til sykle, gå og reise kollektivt. 2.2 Mål For å komme fram til foreløpige forslag til målformuleringer er det tatt utgangspunkt i målene i kommuneplanen og de vedtatte målsettingene for parkeringspolitikken. Det foreslås følgende Hovedmålsettinger: Et veg- og gatenett som sikrer tilgjengelighet for alle og som avvikler trafikken på en effektiv og god måte. Heving av standarden på vegsystemet, både funksjonelt og estetisk. Flere skal velge å gå og sykle framfor å kjøre bil. Parkeringspolitikk som bidrar til et levende sentrum, og som også virker dempende på bilbruk og arealbruk. Flere skal reise kollektivt. Økt kollektivandel på strekninger der privatbiltrafikk og kollektivtransport konkurrerer. Trygge og hensiktsmessige ferdselsårer for gående og syklende, spesielt i tilknytning til skoleområdene og fra boligområdene til sentrum. K:\felles\VTP\2008_06_Offentlig_ettersyn\Mål og strategi.doc - 6 -

7 Strategier og resultatmål Hva skal til for å nå målene? Dette har vi ikke nok kunnskap om når dette skrives, men å skaffe oss den kunnskapen og finne resepten for hva som skal til for Hamar, blir jobben i 2006 fram til innstillingen fra komiteen skal være klar. Det finnes mye litteratur og generell kunnskap om virkemidler og hvilken effekt de har. Det må derfor gjøres litteratursøk, og vi må finne gode eksempler og erfaringer fra andre steder som kan overføres til Hamar. Om vi skal gjennomføre egne undersøkelser og analyser må også vurderes. Mye er det faglig enighet om. Vi velger derfor å drøfte noen mulige strategier, og også foreslå konkrete resultatmål. Det vil alltid være en flytende overgang mellom strategier og virkemidler/tiltak. Så langt i prosjektet er Vegsystemet, Gående og syklende, Parkering, Kollektivtrafikk, og Trafikksikkerhet overskrifter som er benyttet. Å sortere strategier og mål under de samme overskriftene vil være en fordel når vi skal jobbe videre med temautredningene. Da ser man lettere sammenhengen mellom det man ønsker å oppnå og hva som skal til for å lykkes. Vegsystemet Strategien for vegsystemet må være basert på prinsippet om et differensiert vegnett. Det vil si et vegsystem bygd opp med hovedveger, samleveger, og adkomstveger, og der veger og gater er utformet i forhold til den funksjon de skal ha. Slik er systemet i dag, og dette må videreføres som prinsipp. Veg- og trafikkplanen skal si hvilke veger som skal ha hvilken funksjon. Det må vedtas en strategi om innfartsvegene til byen. F. eks fortsatt 4 hovedinnfarter, men Vangsvegen som den mest kapasitetssterke. Hva med Ringgata og Strandgata og Grønnegata, skal dette fortsatt være hovedvegene for øst vest trafikk i byen? Kan nye veglenker løse noe? Strategien i forhold til vegsystemet må videre omhandle konkrete tiltak. Det kan være avklaring i forhold til traseèr som er satt av i Kommuneplanen eller nye traseèr. På hvilke strekninger skal kapasiteten bedres. Det er f. eks allerede vedtatt i kommuneplanen at kommunen skal arbeide for realisering av 4- felts E6, og kommunen har også gjennom politiske vedtak sagt at 4-felts Vangsveg er interessant. Det er vanskelig å foreslå resultatmål for vegsystemet nå, fordi dette nødvendigvis må handle om realisering av konkrete tiltak. Gående og syklende I rapporten På sykkel i Hamar fra 1995 er det en langsiktig strategi: Bygge videre på det allerede godt utbygde gang- og sykkelvegnettet i de sentrumsnære områdene. Legge til rette for sykling gjennom sentrum med egne sykkelbaner i kjørebanen. K:\felles\VTP\2008_06_Offentlig_ettersyn\Mål og strategi.doc - 7 -

8 - 8 - Disse knyttes til gang- og sykkelvegnettet for på den måten å få et sammenhengende og trafikksikkert vegnett for syklistene. Dette er en strategi som ikke har gått ut på dato, og som en kan velge å videreføre. I 1995 var det kun fokus på sykkeltilrettelegging i Hamar tettsted. I veg- og trafikkplanen må det være en strategi for tilrettelegging i hele kommunen. I tillegg kan en strategi være å satse på bestemte sykkelruter og transportsyklisten (arbeidsreiser). Da kan et resultatmål være knyttet til arbeidsreiser. Det er i rushtidsperiodene at det kan oppstå kapasitetsproblemer på vegnettet, og det er først og fremst da det er viktig at de som kan lar bilen stå. I Nasjonal sykkelstrategi er målsettingen at byer som velger å satse på sykkel og som vil kalle seg sykkelby, skal øke sykkelandelen med 50 %. I kommuneplanen pekes sykkel ut som et satsingsområde og målsettingen i nasjonal sykkelstrategi kan derfor være et utgangspunkt også for Hamar. Å få flest mulig til å gå eller sykle til og fra skole bør være en strategi. Å satse på flere og bedre sykkelparkeringsplasser kan også være en strategi. Forslag resultatmål: Andel som går eller sykler til arbeid i Hamar by skal økes med X % innen Er avstanden til skolen kortere enn 2 km, skal skolevegen være slik at det å gå til skolen blir et naturlig valg fra barna går i 2. trinn Skolevegen skal være tilrettelagt slik at sykkel er et reelt alternativ for alle barn fra de går i 5. trinn. Parkering I kommuneplanen er det valg å fokusere på arealeffektivisering, innfartsparkering nær sentrum langs hovedveier og det å få realisert parkeringsanlegg i hus. Sånn sett er det allerede vedtatt noen strategier. I veg- og trafikkplanen må vi imidlertid gå lenger, og si noe om hvordan vi skal oppnå dette. Skal f. eks kommunen jobbe aktivt for å få realisert parkeringshus, kanskje gjennom et parkeringsselskap (noe som er foreslått tidligere). Eller skal dette helt overlates til private aktører. Delmålene for parkeringspolitikken er egentlig mer strategier en målsettinger. I utgangspunktet kan disse derfor bare gjenntas: Mål for næringsparkering: Hamar kommune skal ha en norm for næringsparkering basert på det faktiske behov. Parkering skal ikke legge beslag på store arealer på bakkeplan i og nær sentrum. Felles parkeringsanlegg skal lokaliseres i eller nær sentrum, og ha høy standard funksjonelt og estetisk. Det skal være et tilbud til korttidsparkering i sentrum, som bidrar til at sentrumshandelen blir konkurransedyktig. Det skal legges til rette for sambruk av både eksisterende og nye parkeringsanlegg. Mål for parkering knyttet til fritidsaktiviteter: K:\felles\VTP\2008_06_Offentlig_ettersyn\Mål og strategi.doc - 8 -

9 - 9 - Det skal være tilstrekkelig med parkeringsplasser ved kulturinstitusjoner, idrettsanlegg og utfartssteder. I og nær sentrum skal det være et mål å få til fellesløsninger og sambruk av parkeringsanlegg. Mål for boligparkering: Kravet til parkering ved boligutbygging skal gjenspeile det faktiske behov. Det skal være miljømessige og trafikksikre løsninger for parkering i boligområder. Det skal reguleres slik at fremmedparkering og trafikk begrenses. Mål i forhold til økonomi: Inntektene fra parkering skal finansiere drift av parkeringsordningene og overskuddet skal prioriteres miljø- og trafikksikkerhetstiltak og opprusting av gater og plasser. Kommunen må ha ordninger som bidrar til realisering av felles parkeringsanlegg. Når det gjelder konkrete resultatmål om parkering, så kan det handle om fremmedparkering i boligområder. Om overflateparkering, eller om kundetilfredshet. Kollektivtrafikk Det er naturlig å ta utgangspunkt i Hedmark trafikk sine mål og strategier. Det er i de tettest befolkede områdene at bussen konkurrerer med personbiltrafikken. Hedmark trafikk har da også følgende målsetting: Økt kollektivtransportandel på strekninger hvor privat biltrafikk og kollektivtransport konkurrerer. Strategien for å oppnå dette er: Bedre tilbud med kortere kjøretid, bedre tilgjengelighet, bedre komfort og økt sikkerhet. Påvirke til at kollektivtrafikken får økte, påregnelige og langsiktige økonomiske rammer Bidra til at det etableres finansieringsordninger som kan sikre oøt satsing på investeringer i kollektivtrafikken Bidra til at det etableres et takstnivå som oppfattes som eimelig av de reisende. Her kan kommunen og vegvesenet bidra med tiltak først og fremst i forhold til det 1. kulepunktet. Resultatmål for kollektivsatsing må dreie seg andel som velger å reise kollektivt. Også her vil vi foreslå å fokusere på arbeidsreiser. Da kan et forslag se slik ut: Kollektivandelen for arbeidsreiser skal nå X % innen utgangen av 2016 Trafikksikkerhet Barn og unge, miljø, trivsel, og skoleveg, er nøkkelord når strategi skal velges. Det er naturlig å fokusere på skoleveg og bo- og oppvekstmiljøet. Dette må være satsingsområdene. K:\felles\VTP\2008_06_Offentlig_ettersyn\Mål og strategi.doc - 9 -

10 Det kan dreie seg fysiske tiltak på vegnettet og trafikkregulering, tilrettelegging ved skolene og om holdningsskapende arbeid fra skolenes side. Det er et uttalt ønske at de barna som ikke har for lang skoleveg skal gå (evt. sykle fra de går i 5.? ) til skolen. Et konkret resultatmål kan være knyttet til dette. Resultatmål kan egentlig være de samme som under overskriften gående og syklende. Det vi ønsker å oppnå er at barna opplever at de har en trygg skoleveg, og at de kan ferdes trygt i sitt nærmiljø. Transportøkonomisk institutt har gjennomført en studie av nordisk og internasjonal forskning. Dette for å belyse i hvilken grad 6-åringer er skikket til å ferdes trygt i trafikken. Særtrekk ved 6-åringer: Liten evne til å forutse farer, manglende erfaring, de er ukonsentrerte og de er små. I en veileder Vegdirektoratet har utgitt står det følgende: Det er knapt noe mål at 6-åringer skal gå aleine til og fra skolen, men å tilby barna en skoleveg i et trygt trafikkmiljø slik at de kan gå til skolen med følge først og etter hvert uten, gir mulighet for øvelse og mestring. Forslag resultatmål: I løpet av planperioden skal det gjennomføres fartsdempende tiltak i alle boligområder der skiltet 30 sone ikke blir respektert. Er avstanden til skolen kortere enn 2 km, skal skolevegen være slik at det å gå til skolen blir et naturlig valg fra barna går i 2. trinn Skolevegen skal være tilrettelagt slik at sykkel er et reelt alternativ for alle barn fra de går i 5. trinn. K:\felles\VTP\2008_06_Offentlig_ettersyn\Mål og strategi.doc