Økonomi 2009-13. Avdelingenes forslag 25. mai 2009



Like dokumenter
Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Torbergsen OPPTRAPPINGSPLAN FOR FYSIOTERAPI I ALTA KOMMUNE

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter.

Totalt Investert Tidligere brukt Brukt i år Gjenstående

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 15/88-1 Dato: OPPFØLGING BUDSJETT EFFEKTIVISERING TILSVARENDE 1 % AV NETTO DRIFTSBUDSJETT

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester

Bydelsutvalget

Bemanning Kommunestyrets vedtak 8. mai 2007

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

Helse- og sosialetaten

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

Halden kommune. Agenda Kaupang AS

Noen tall fra KOSTRA 2013

MØTEINNKALLING SAKSLISTE SKIPTVET KOMMUNE. Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Sollia Bo- og servicesenter Møtedato:

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø

Velferd, Barnevern og Helse Froland Kommune. Virksomhet VBH. Mål:

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Budsjett Økonomiplan Formannskapets innstilling til kommunestyret:

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektøren Saksframlegg

Budsjettjustering pr april 2013

Årsrapport Bistand og omsorg

Nye vedtak etter tilleggsinnstilling 2 og bystyrets budsjettvedtak

På de neste sidene får du eksempler på hvordan pengene kommer innbyggerne tilgode gjennom de ulike livsfasene. God lesning!

NR Tiltak/enhet Netto driftsresultat

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/ Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Saksprotokoll. Forslag fra: KP og SP (driftsbudsjett) Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 83/10

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 045 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/624 Arkivnr : 210

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 18/6146

1. tertialrapport 2012

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Handlingsprogram

Budsjett og økonomiplan Rådmannens forslag av

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

Møteprotokoll. Kvænangen formannskap

Uprioritert liste over alle drifts- og investeringstiltak økonomiplan

KOSTRA ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

Økonomiplan Budsjett 2014

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan Budsjettrammer 2015

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 2. TERTIAL 2011

Oslo kommune. Møteinnkalling 4/10

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016

BUDSJETTRAMMER ØKONOMIPLAN

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2017

Halden kommune. Økonomiplan

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING

Budsjett 2014 Tjeldsund kommune DETALJERT OVERSIKT OVER VALGTE DRIFTSTILTAK MED BESKRIVELSE AV TILTAKENE

Notat. Sammendrag. Bakgrunn. Sektor for Helse og velferd. Til: Fra: Dato: 12. august 2014

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 24/06 06/883 HAUGATUN BARNEHAGE - SØKNAD OM STØTTE TIL DIGITALE VERKTØY

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Hemnes Kommune Budsjett 2019, økonomiplan

Budsjett 2016 Helse og velferd

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 17/3025 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL FRA UNDERVISNINGSETATEN 2017

Investeringsbudsjettet status på aktive prosjekter bevilget i 2011 eller tidligere på prosjekter bevilget 2011 eller tidligere

Budsjett 2012 Økonomiplan

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Midtre Namdal samkommune

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saksbehandler: controller Kirsti Nesbakken. Resultatrapportering og budsjettjusteringer pr.1. tertial Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Saknr. 60/08 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 10/

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

3. Stortinget fastsatte maksimalsatser for formues- og inntektsskatt skal legges til grunn for innkreving av skatt i budsjettåret 2017.

Totalt Investert Gjenstående (IT-investering)

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg.

Kommunestyret behandlet i møte sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/ /587 Arne Eiken UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO:

Dato: 4. juni Byråden for finans, konkurranse og omstilling innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak:

Økonomiplan og budsjett Utvidet formannskapsmøte

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Budsjettskjema 1A Holtålen kommune (KST 59/14)

MØTEINNKALLING SAKSLISTE VARDØ KOMMUNE

Leve HELE LIVET HVERDAGSREHABILITERING

Skjenkekontoret. Org kart

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune

Molde kommunestyre Status, pleie- og omsorgsområdet

Ideskisse vedr. boliger innenfor Tilrettelagte tjenester, samordnet tilbud innen psykisk helse og utvidelse Roa barnehage.

Transkript:

Økonomi -13 Avdelingenes forslag 25. mai

Avdelingens forslag til Økonomi -13 Investeringsprosjekt... 2... 12

2 Investeringsprosjekt Skjema 2 - Økonomiplan Rammeområde: 1 Funksjon: 01209 Prioritet: 1 Prosjekt: Nytt sentralbord Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme: 600 Investeringsutgifter 400 Finansiering Bruk av lån 400 Tilskudd - Refusjoner - Spesifiseres nedenfor. Utfordringer: Vi tar opp igjen behovet for å skifte ut det nåværende sentralbordet. Det er allerede argumentert med at det ikke lenger er mulig å få deler til det, slik at om det bryter sammen, er vi sannsynligvis ikke i stand til å få reparert det. Det er dessuten et gammeldags og umoderne sentralbord, et nytt vil gi flere utnyttelsesmuligheter. Pr. i dag får vi for eksempel ikke knyttet opp barnehagen til sentralbordet. I krisesituasjoner, med for eksempel langvarig strømutfall, har det nåværende sentralbordet vist seg ikke å holde mål. Med kommunens beredskapsansvar som utgangspunkt, er det av stor betydning at dette bringes i orden. Det foreslås derfor investert i nytt sentralbord i.

3 Investeringsprosjekt Rammeområde: 2 Funksjon: 0 Prioritet: Prosjekt: Ny barnehageavdeling Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme: 700 000 Investeringsutgifter 100 600 0 0 Finansiering Bruk av lån 100 100 Tilskudd 1 500* Refusjoner 2 1,2 Spesifiseres nedenfor. * Det er svært usikkert om tilskuddsordningen til nye (og midlertidige) barnehageplasser blir opprettholdt til. Signalene tyder på at de skal avvikles i løpet av. Det bør avsettes midler til planlegging av en ny barnehageavdelingi, og oppføring senest i. Det er noe usikkert om det alt i bør opprettes flere plasser for barn under 3 år. I tilfelle det da blir behov for flere plasser, bør det etableres midlertidige plasser eksempelvis ved Austad barnehage. Det bør ikke bygges flere permanente plasser ved Austad barnehage, før befolkningsgrunnlaget eventuelt øker i nærområdet der. Dette p.g.a. foreldretransport til og fra barnehagen. Det bør uansett planlegging av ny permanent avdeling for realisering i eller. Derfor foreslåes det 100 000 til planlegging alt i i. Det tenkes her på en ny avdeling, samlokalisert med Skogloppa, som da flyttes til et nytt område. Dette vil på sikt være en rimelig og god løsning. Se her nærmere utredningen i ny barnehageplan.

4 Investeringsprosjekt Rammeområde: 2 Funksjon: 02020 Prioritet: 1 Prosjekt: IKT i grunnskolen Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme: Investeringsutgifter 493 200 350 200 100 100 Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner 2 1,2 Spesifiseres nedenfor. I tillegg til investeringsbudsjettet ble det i brukt ca. kr 80 000 på driftsbudsjettet til vedlikehold og materiell innen IKT i grunnskolen. Likevel var det ved inngangen til et etterslep på ca. kr 70 000 p.g.a. innkjøpsstop. Investeringsrammen ble i budsjettet for redusert med ca. kr 110 000 i forhold til grunnskolens vedtatte IT-plan. Investeringen i foreslåes økt med 65 000 i forhold til fjorårets vedtak, og 100 000 i. Økningen dekkes inn med omdisponering fra investeringene til elev-pc i 8. klasse fra. Disse reduseres med 100 000 pr. år, p.g.a. rimeligere PC-er til akkurat dette bruk. Se eget skjema.

5 Investeringsprosjekt Rammeområde: 2 Funksjon: 02020 Prioritet: 2 Prosjekt: Elev-PC til alle 8. klassinger Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme: Investeringsutgifter 100 100 100 Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner 2 1,2 Spesifiseres nedenfor. Dette investeringsprosjektet er en oppfølging av fjorårets vedtak, der det ble avsatt 200 000 hvert år i 0g. Det er i mellomtiden kommet en forenklet PC-utgave til bruk for m.a. elever i grunnskolen. Prisen på disse er halvert i forhold til ordinære PC-er. Prisene på annet datautstyr har ikke gått ned siste året. Den reduserte bevilgningen er foreslått benyttet til annet datautstyr i grunnskolen, for å opprettholde noenlunde grunnskolen vedtatte IKT-plan fram til. Se eget skjema.

6 Investeringsprosjekt Rammeområde: 73 Funksjon:13570 Prioritet: Prosjekt: Siljan mølle Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme:500 000,- Investeringsutgifter 500 Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner 2 1,2 Spesifiseres nedenfor. Siljan kommunes utleieavtale med Felleskjøpet av Siljan Mølle utløp i 2007. Felleskjøpet opplyser at de ikke er interessert i en videre leieavtale og at de ikke ser for seg at det er andre aktuelle leietakere som kan være interessert i videre bruk av Siljan Mølle. Siljan kommune ved avdeling for Teknikk og miljø benytter nå lagerlokalene til blant annet renovasjonsdunker og annet utstyr. Bygningene som inneholder selve mølla og lagersiloen er ikke egnet til annet enn sin opprinnelige funksjon. Fundamenter / underetasje er i dårlig forfatning og det er svært vanskelig å sikre bygningene mot at barn og unge tar seg inn og klatrer opp i tårnet. Siljan kommune har et objektivt ansvar for å sikre bygningen mot barn tar seg inn og eventuelt skader seg. Avdeling for Teknikk og miljø vil derfor foreslå at stålkonstruksjonene fjernes og at området sikres. Totalt beløp for fjerning og sikring av området anslås til kr. 500.000,-, men det er mulig å sikre siloen for et mindre beløp, men da uten å fjerne bygget. 500

7 Investeringsprosjekt Rammeområde: 73 Funksjon:12220 Prioritet: Prosjekt: Utredning Siljan skole Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme:200 000,- Investeringsutgifter 200 Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner 2 1,2 Spesifiseres nedenfor. Det vil være behov for å igangsette et forprosjekt for å utrede behov for en opprusting av Siljan skole både som følge av bygningsmessige og pedagogiske krav. I første omgang vil det være nødvendig å sette av midler til utredningsoppgaver. 200

8 Investeringsprosjekt Rammeområde: 70 Funksjon:13500 Prioritet: Prosjekt: Avløpsrenseanlegg Gonsholt Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme:1600 000,- Investeringsutgifter 1600 Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner 2 1600 1,2 Spesifiseres nedenfor. Det har i mange år vært arbeidet med å rense opp i avløpsforholdene på Gonsholt. Grenda består av 25 boliger som alle i større eller mindre grad bidrar til føre forurensninger fra kloakkutslipp ut i bekken til Gorningen. Forurensing fra kloakkutslippene fører til at vannforsyninger fra borebrønner blir forurenset eller står i fare for å bli forurenset. Avdeling for Teknikk og miljø har utarbeidet en forstudie som konkluderer med at det vil være mulig å avkloakkere området for en kostnad på ca 1.600.000,-. Det forutsettes at anlegget blir bygget, vedlikeholdt og eiet av Siljan kommune. Dette inkluderer et renseanlegg som er dimensjonert for ca 25 boligenheter. I tillegg vil det påløpe noen kostnader for hver husstand til stikkledninger på egen eiendom. Dersom hver husstand betaler tilknytningsavgift og årlige avløpsgebyr vil en slik kostnad kun få mindre konsekvenser for det totale avløpsgebyret i kommunen.

9 Investeringsprosjekt Rammeområde: 73 Funksjon:13330 Prioritet: Prosjekt: kommunale veger Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme:2 700 000,- Investeringsutgifter 2700 Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner 2 2700 1,2 Spesifiseres nedenfor. Steinvelvsbrua i Siljan sentrum har behov for noe renovering. Følgende skader er registrert på Sagfossen bru: Skader på rekkverk. Skader på kantdrager brudd, sprekker, avskalling og forvitring i betongen. Siste inspeksjon ble foretatt i 2007, og det ble konkludert med at skadene da ikke hadde noen umiddelbar betydning for bæreevnen, men at totalrenovering av de nevnte skader burde igangsettes. Kostnad ca kr. 200.000,- GS veg Solvika Holtesletta 450m Kostnad ca 1 000 000,-. Det vil her være mulig å søke om inntil 60% fra trafikksikkerhetsmidlene. Kisteveien og Løkkeveien har behov for en opprustning. Det foreslås at det avsettes kr 1.000.000,- som kommunal andel til asfaltering på Kisteveien og kr. 500.000,- til Løkkeveien.

10 Investeringsprosjekt Rammeområde: 73 Funksjon:12610 Prioritet: Prosjekt: Lys korridorer Siljan sykehjem Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme:100 000,- Investeringsutgifter 100 Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner 2 1,2 Spesifiseres nedenfor. Lysforholdene i korridorer på Siljan sykehjem Lysforholdene i korridorene ved Siljan sykehjem er for dårlige og bør oppgraderes. Total kostnad ved en utskifting/ oppgradering vil beløpe seg til ca. Kr 100.000,- 100

11 Investeringsprosjekt Rammeområde: 73 Funksjon:11300 Prioritet: Prosjekt: Plass for renovasjonsdunker ved kommunehuset Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme:100 000,- Investeringsutgifter 100 Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner 2 1,2 Spesifiseres nedenfor. Det er behov for et overbygg over renovasjonsdunkene for Kommunehuset og Siljan skole. I henhold til sikkerhetsforskriftene skal renovasjonsdunker plasseres minst 10 meter fra bygningen, og de skal sikres slik at det blir vanskeliggjort å flytte dunkene. Flere branner ide senere årene i offentlige bygg er som følge av at renovasjonsdunker er påtent. Kostnad ca 100.000,- 100

12 Rammeområde:1 Funksjon:11208 Prioritet: 1 Tiltak: Volumøkning i kompetanseutvikling Igangsetting (år): 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) 114 85 185 185 185 185 6 Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) 100 100 100 100 Utfordringer: Siljan kommune har i flere år gitt tilskudd til videreutdanning på høyskolenivå, til fagbrev og til spesielt kostbare kurs, som det ikke kan forventes at tjenestesteder og avdelinger skal kunne klare med egne midler. Jmfr. opplæringsplanene som årlig blir framlagt. Det er generelt stort behov for kompetanseheving for å kunne møte nye og økte krav til forvaltning og tjenesteproduksjon. Fra og med budsjettåret ble budsjettet redusert med ca. 25 %. Samtidig fikk vi tunge interne omstillingssaker, som førte til at vi måtte øke andelen av tilskudd til fagbrev, som ledd i interne attføringstiltak, utover det som som var planlagt. Videre ser vi at en del av videreutdanningstilbudene både har et større nasjonalt og mer og mer

13 internasjonalt snitt. Dette bidrar til økte kostnader. I praksis er vi med dagens nivå på tilskudd, avskåret fra å sende folk på visse typer opplæring. Det er flere alternativer å løse problemet på, men alle fører til økt press på budsjettet. Den ene måten er å fortsette som nå, og samle alle utgiftene til opplæring, utover det som er avsatt på tjenestesteds- og avdelingsnivå, på personalsjefens budsjett og fordele etter søknad via opplæringsutvalget. En annen måte, er å skille ut egne HMS-midler til omplasseringstiltak som medfører opplæringsbehov i et eget funksjonsområde i budsjettet, for så å rendyrke planlagte opplæringstiltak etter søknad i e annetfunksjonsområde. Kursutgifter/hotellutgifter, reiseutgifter av ulike slag og faglitteratur utgjør den totale opplæringspakka. I enkelte tilfeller må det også regnes på vikarutgiftene for den som er i opplæring. Endelig vi da også personalsjefens, lærlingenes og hovetillitsvalgtes egne kurs-/hotell- reise- og faglitteraturutgifter vises i personalsjefens budsjett.

14 Rammeområde:1 Funksjon:11208 Prioritet: 2 Tiltak: Økning i antall lærlinger Igangsetting (år): 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) 366 456 456 588 588 588 6 Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) 132 132 132 Utfordringer: Siljan kommune hadde i sin tid budsjett til å ta i mot 2 lærlinger pr. år, som med et 2- årsløp førte til at vi hadde 4 parallelle lærlinger. En nedskjæring i budsjettet i 2005, medførte en reduksjon på 1 lærling i 2-årsperioden, slik at vi nå har 3 parallelle. Dette dreier seg om rettighetselever i h.t. kunnskapsløftet. Voksenlærlinger og praksiskandidater holdes i denne sammenhengen utenom. I forbindelse med sitt arbeid for en styrket utdanning, skal KS i sin tid ha gitt et løfte om å arbeide for 1 lærling pr. år pr. 1000 innbyggere. Dette arbeidsmålet oppfylte Siljan kommune altså fram til 2005. For høsten, er det for eksempel 5 søkere til 1 lærlingeplass. I tillegg har vi flere voksne søkere, både eksterne og interne. Det foreslås at vi igjen kan oppfylle dette fra og med budsjettåret.

15 Rammeområde: 2 Funksjon: 1 Prioritet: 1 Tiltak: Driftsbudsjettet, konsekvens for helårsdrift Austad Barnehage Igangsetting (år): 0 Lønn 730 730 730 730 60 60 60 60 Sum driftsutgifter (A) 790 790 790 790 6 Salgs- og leieinntekter 175 175 175 175 7 Refusjeoner 585 585 585 585 Sum driftsinnt. (B) 760 760 760 760 Netto driftsutgift (A-B) 30 30 30 30 Avdelingen Austad får helårsdrift fra. Drift og inntekter er beregnet utfra barnegruppen fra høsten, og tallene ovenfor er merkostnader for drift også vårhalvåret. Lønnskostnader er beregnet ut fra lønnsnivå før 1. mai.

16 Rammeområde: 2 Funksjon: 1 Prioritet: 2 Tiltak: IKT i barnehage Igangsetting (år): 0 Lønn 75 25 50 25 Sum driftsutgifter (A) 75 25 50 25 6 Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) 75 25 50 25 Loppedåpan barnehage er godt inne i IKT-opplæringen for pedagogisk personale, noe vi må videreføre. Derfor ønsker vi noe utskifting av gammelt utstyr, og kjøp av nytt for flere brukere. Vi må også videreføre barnehageprogrammet OPPAD (m.a. lisens til ped.ledere)

17 Rammeområde: 2 Funksjon: 1 Prioritet: 3 Tiltak: Drift av ny barnehageavdeling fra Igangsetting (år): 0 Lønn 530 1250 1250 100 100 100 Sum driftsutgifter (A) 630 1350 1350 6 Salgs- og leieinntekter 7 Refusjoner -550 1300 1300 Sum driftsinnt. (B) -550-1300 -1300 Netto driftsutgift (A-B) 120 50 50 Tallene viser driftskonsekvenser ved en eventuell utviding av antall barnehagepalsser fra 1. august. Viser her til framlegget i revidert barnehageplan for -13.

18 Rammeområde: 2 Funksjon: 12110 Prioritet: Tiltak: Styrket barnehagetilbud - konsekvensjustering Igangsetting (år): 0 Lønn 981-150 -150-150 -150 34 Sum driftsutgifter (A) 1 015-150 -150-150 -150 6 Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner 377 892-380 20 20 20 20 Sum driftsinnt. (B) -380 20 20 20 20 Netto driftsutgift (A-B) 635-130 -130-130 -130 Svært usikkert hva behovet blir eksakt på lang sikt. Vi vet at et barn med store behov går over i grunnskole. Men vi vet også at behovet øker noe på andre barn. Totalt ser det ut til at kostnadene går ned, og har beregnet dette til ca. kr 150 000. Refusjonen til kommunen har gått ned med ca. kr 20 000 fra til. Dette er innarbeidet i skjemaet.

19 Rammeområde:1 Funksjon: 12020 Prioritet: 1 Tiltak: Økt lærertetthet i småskolen/fysisk aktivitet på mellomtrinnet Igangsetting (år): / 0 Lønn 400 400 400 400 Sum driftsutgifter (A) 400 400 400 400 6 Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) 400 400 400 400 Eksakt timetall er vanskelig å beregne, da det er snakk om økt gruppedeling i kjernefag i småskolen (1.-4.årstr.), og økt fysisk aktivitet på mellomtrinnet (5.-7. årstr.). Ressursbruk avhenger av gruppesørrelse på ulike klassetrinn. Dette får særlig konsekvenser for Midtbygda skole. Det er beregnet ca. 80-90 % lærerstilling, som et minimum. Tiltakene er gjeldende fra og med skoleåret -, og får dermed full årsvirkning fra og med.

20 Rammeområde: 1 Funksjon: 12020 Prioritet: 2 Tiltak: Styrket elevkostnad, ekstern undervisning. Igangsetting (år): / 0 Lønn 200 200 200 200 Sum driftsutgifter (A) 200 200 200 200 6 Salgs- og leieinntekter 7 Refusjoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) 200 200 200 200 Saken gjelder elev som får undervisning ved skole i annen kommune. Fra og med får tiltaket helårsvirkning.

21 Rammeområde: 1 Funksjon: 12020 Prioritet: 3 Tiltak: Kompetansemidler for videreutdanning Igangsetting (år): / 0 Lønn 200 200 200 200 Sum driftsutgifter (A) 200 200 200 200 6 Salgs- og leieinntekter 7 Refusjoner 100 100 100 100 Sum driftsinnt. (B) 100 100 100 100 Netto driftsutgift (A-B) 100 100 100 100 Fra og med ble er det innført en ny ordning for statstilskudd til kompetanseutvikling. Tilskuddet blir nå bare gitt som delvfinansiering for videreutdanning. Etter avtale mellom Staten, KS og Utdanningsforbundet, har lærere rett til minimum 40 % permisjon dersom de tar videreutdanning i fag kommunen har behov for. Staten skal dekke 20 % og kommunen 20%. Ut fra de kompetansmidlene Siljan har budsjettert i er det bare 1 lærer som kan ta slik videreutdanning, Det vil dermed ta mange år før det får noe særlig effekt. Det er viktig å øke denne potten for å hente inn nødvendig kompetanse. Siljan har liten utskifting av lærerstaben, og får dermed liten effekt av å hente inn ny kompetanse ved nytilsettinger.

22 Rammeområde: 1 Funksjon: 12020 Prioritet: 4 Tiltak: Vedlikehold PC, servere og printere, + lisenser IKT i grunnskolen Igangsetting (år): 0 Lønn 130 + 65 + 70 + 70 + 70 Sum driftsutgifter (A) 130 + 65 + 70 + 70 + 70 6 Salgs- og leieinntekter 7 Refusjoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) + 65 + 70 + 70 + 70 Det er behov for vedlikehold av utstyr og lisensiering av programmvare innen IKT i grunnskolen utover nivået for.

23 Rammeområde: 1 Funksjon: 12020 Prioritet: 5 Tiltak: Miljøarbeider/terapeut Igangsetting (år): 0 Lønn 200 450 450 450 Sum driftsutgifter (A) 200 450 450 450 6 Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) 200 450 450 450 Miljøarbeider som kan legge til rette for et godt sosialt miljø og tilpassa læringsmiljø i forhold til utsatte elevgrupper. Dette er et konkret forebyggende tiltak for barn og unge.

24 Rammeområde: 50 Funksjon:12530 Prioritet: 1 Tiltak: 2 årsverk sykepleier Igangsetting (år): 0 Lønn 736000 736000 736000 736000 Sum driftsutgifter (A) 6 Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) 736000 +sosiale utgifter 736000 +sosiale utgifter 736000 +sosiale utgifter 736000 +sosiale utgifter Over tid har pasientbelegget ved sykehjemmet utviklet seg til å ha blitt tyngre og mer ressurskrevende. De fleste pasientene har en demensdiagnose og har et stort bistandsbehov, dvs. de trenger hjelp til de fleste praktiske og personlige gjøremål. Mange av pasientene er urolige / vandrende demente som krever at personalet tar seg nok tid når hjelpen skal ytes. Et utviklingstrekk er og at sykehjemmet/ hjemmetjenesten må yte omsorgstjenester til yngre demente med Alzheimer problematikk. Grunnbemanningen er lik selv om det kommer inn pasienter som har et større pleiebehov. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse viser til at det minimum bør være 2 pleiere tilstede dag, kveld og helg på skjermet enhet. Dette er nødvendig for å ivareta omsorgen og sikkerheten for pasienter med demens og deres medpasienter. Sykehjemmets grunnbemanning på skjermet avdeling er 1 pleier.

25 Kommende nasjonale samhandlingsreform/ helsereform legger opp til at sykehjem vil få tildelt flere helserelaterte opggaver, bli såkalt forsterket sykehjem som lokalt vil måtte ivareta enkelte mer spesialiserte sykehusbehandlingsoppgaver. Sentrale måleindikatorer i Kostastatistikken viser lavere måltall en gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner, gjennomsnitt i Telemark og gjennomsnitt alle kommuner i landet. Eksempelvis driftsutgifter pr. innbygger pleie og omsorg, årsverk og driftsutgifter pr. institusjonsplass. For å ivareta økende pleietyngde, gi den kvaliteten på pleietilbudet som lov og forskrift krever, samt være klar for å ivareta nye oppgaver som helsereformen legger opp til bør avdelingen styrkes med 2 årsverk. Fagkompetansen bør være på høyskolenivå.

26 Rammeområde: 50 Funksjon:12530 Prioritet: Prosjekt: Tilslutning til helsenett pleie og omsorg. Innkjøp av elektrisk drevet sykesenger Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme: Investeringsutgifter IT Elin K 100 000 60 000 60 000 60 000 Elektrisk drevet senger 50 000 Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner 2 150 000 60 000 60 000 60 000 Første fase har vært å koble opp legekontoret til helsenettet. Dette er utført. Andre fase av tilknytning til norsk helsenett vil være å koble opp virksomhetene sykehjem, hjemmetjenesten, fysioterapi og psykiatri. Å få en samlet helsetjeneste koblet opp mot det riksdekkende helsenettet er en nasjonal målsetting og et viktig element i samordningsreformen/ helsereformen.

27 Rammeområde: 50 Funksjon:12540 Prioritet: Prosjekt: Oppgradering IT legekontor og fysioterapi Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme: 35.000 Investeringsutgifter Legekontor: 4 lazerskriver, 1 pc 35.000 Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner 2 Legekontorets fagdataprogram skal oppgraderes. Usikkert pr. dags dato om de gamle matriseskriverne på legekontoret støtter den nye programvaren. Nåværende skrivere trengs uansett å bli byttet ut i den nærmeste fremtid.

28 Rammeområde: 50 Funksjon: 12541 Prioritet: Tiltak: Styrking av bemanning i bofellesskapet / våken nattevakt Igangsetting (år): 0 Lønn + 150 + 200 + 250 + 300 Sum driftsutgifter (A) + 150 + 200 + 250 + 300 6 Salgs- og leieinntekter 7 Refusjoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) + 150 + 200 + 250 + 300 Bofellesskapet for funksjonshemmede gir botilbud til personer. Hittil har en leilighet blitt nyttet til avlastning. Det forventes at leiligheten blir disponert til fast bolig i løpet av det / de nærmeste år. Hjelpebehovet hos brukerne vil være økende. Dette medfører økt behov for bemanning uka rundt og også for våken nattevakt. I dag er nattevakt hvilkende i perioden kl 00-06. Ovenstående økning er et minimum for å styrke bemanningssituasjonen.

29 Rammeområde: 50 Funksjon: 12411 Prioritet: Tiltak: Varsel om endring av refusjonsvilkår for privatpraktiserende fysioterapeuter Igangsetting (år): 0 Lønn 100 000 200 000 Sum driftsutgifter (A) 100 000 200000 6 Salgs- og leieinntekter 7 Refusjoner 100 000 200 000 Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Stortinget har ved behandlingen av budsjett sluttet seg til å øke de kommunale driftstilskuddene sin andel av fysioterapeutenes samlede omsetning til minst 40 pst. for å gi større samsvar mellom oppgaveansvar og finansieringsansvar. Dette medfører en nedjustering av refusjonstakstene. Det tas sikte på å flytte midler fra refusjonstakstene til rammetilskuddet til kommunene. Endringen vil være tema i takstforhandlingene til våren, med iverksetting fra 1. juli. Pr i dag er det usikkert hvor stor prosentvis økning det vil bli på den kommunale kompenseringen. I samtale m KS gir det signal om at økningen i første omgang vil bli på 20% og at kostnaden vil bli kompensert fra staten inneværende år.

30 Rammeområde: 4 Funksjon: 12340 (evt ny) Prioritet: 1 Tiltak: Styrking av tiltak for funksjonshemmede under 18 år Igangsetting (år): 2007 0 Lønn + 100 + 100 + 200 + 200 Sum driftsutgifter (A) + 100 + 100 + 200 + 200 6 Salgs- og leieinntekter 7 Refusjoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) + 100 + 100 + 200 + 200 Nåværende Funksjon 12340 aktivisering av funksjonshemmede og 12541 pleie og omsorg i hjemmet omfatter ulike tjenester for funksjonshemmede etter sosialtjenestelovens kapitel 4, som aktivisering, dagtilbud, hjelp i hjemmet, avlastning, støttekontakt, fritidsaktiviteter, ferietiltak, personlig assistent og omsorgslønn. En person som er avhengig av hjelp for å klare dagliglivets gjøremål har krav på disse tjenestene. Kronebeløp på disse områdene har stått uforandret i mange år. Personer som får tjenestene er blitt flere, og hjelpebehovet er uforandret eller stigende fra år til år. Ytelsene må gis på permanent basis, da personenes situasjon vanligvis ikke endres eller forbedres, men snarere forverres. Spesielt kan dette gjelde funksjonshemmede barn, hvor avvik i forhold til jevnaldrende blir større etter hvert som de blir eldre.

31 Det må flere midler inn for å dekke tjenestene vi allerede har og for å møte økende behov hos kjente brukere og for å gi tilbud til nye brukere.

32 Rammeområde: 4 Funksjon: helsestasjon Prioritet: 2 Tiltak: Styrking av skolehelsetjeneste og habiliteringsarbeid Igangsetting (år): 2007 0 Lønn + 150 + 300 + 400 + 400 Sum driftsutgifter (A) + 150 + 300 + 400 + 400 6 Salgs- og leieinntekter 7 Refusjoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) + 150 + 300 + 350 + 350 Det trengs økte ressurser til skolehelsetjenesten for å ha tette oppfølging av barn og unge ved større tilgjengelighet på skolene, særlig på ungdomsskolen. Nåværende helesøsterressurser strekker ikke til for ytterligere å styrke psykososialt forebyggende arbeid. Økte ressurser er tenkt blant annet brukt til gruppevirksomhet og til økt samhandling med fysioterapitjenesten. Det er behov for å koordinere tjenestene til barn og unge med ulike funksjonshemminger. Individuell plan er rettighetsfestet etter kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov, foreløpig ikke i opplærlingslov. Presset på medarbeidere i helse- og sosial for å være koordinatorer / lede ansvarsgrupper/utarbeide individuell plan er sterkt. Ved ny avdelingsstruktur i kommunen er det satt av færre ressurser til habiliteringsarbeid. Erfaringer viser at presset på dette området øker.

33 Rammeområde:73 Funksjon: Prioritet: 1 Tiltak: Sentrumsutvikling og tilknyttede kulturaktiviteter Igangsetting (år): 0 Lønn 100 Sum driftsutgifter (A) 100 6 Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Kommunen har benyttet svært lite resurser til utvikling av sentrumsfunksjoner. Sentrumsutvikling krever ressurser både når det gjelder plankapasitet og økonomi. I tillegg til lite satsing på tettstedsutvikling blir en svært liten andel av kommunens ressurser benyttet til kulturrettede aktiviteter. En kombinasjon av svakt utviklede sentrums -/tettstedsfunksjoner og lite satsing på kulturaktiviteter bidrar til å svekke kommunens egenart og innbyggernes identitet og tilhørlighet. Det bør avsettes midler til å bygge opp funksjoner og aktiviteter som styrker sentrumsområdet i kommunen som en attraktiv møteplass for kommunes innbyggere. I denne sammenheng vil det være viktig å legge til rette for gode samhandlingsarenaer mellom frivillige organisasjoner, næringsliv og det offentlige.

34 I denne sammenheng må det også minnes om at Trollsaga er i dårig forfatning og må demonteres i løpet av noe tid. Det bør lages en plan for om, og evt. hva som bør plasseres i parken når Trollsaga må tas ned.

35 Rammeområde:73 Funksjon: 13330 Prioritet: 1 Tiltak: Utgifter til vintervedlikehold av kommunale veger Igangsetting (år): 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) 100 100 100 100 6 Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Brøyteutgiftene har de seineste årene vært høyere enn budsjettert. eringen av brøyting er basert på erfaring, men dette er utgifter som er svært væravhengig og derfor svært vanskelig å budsjettere. Det foreslås å øke budsjettet årlig med kr. 100.000,-

36 Rammeområde:73 Funksjon: Prioritet: 1 Tiltak: Strømutgifter kommunale bygg og anlegg Igangsetting (år): 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) 450 450 450 450 6 Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) 450 450 450 450 Utgiftene til strøm har vist en økende tendens de siste årene. I forbindelse med en gjennomgang av energiforbruket i de kommunale byggene ble det i tillegg oppdaget at strømregningen ved Siljan skole har vært for lav på grunn av at Skagerak nett har benyttet seg av feil omregningsfaktor på en av målerne. Dette har resultert i at kommunen kun har blitt fakturert for 20 % av forbruket på angjeldende måler. Det foreslås at driftsbudsjettet til strømutgifter økes med totalt kr. 450.000,-