Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Planetringen barnehage Malvik kommune



Like dokumenter
VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage Klæbu kommune. Vurderingsområde: Den sensitive/tilstedeværende voksne

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Fagerlia barnehage Midtre Gauldal kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mebonden barnehage Selbu kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hesteskoen barnehage Klæbu kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sletten barnehage Klæbu kommune.

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Støren barnehage Midtre Gauldal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten barnehage / Selbu kommune.

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Solstrand Barnehage Malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Planetringen barnehage/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammeråsen barnehage Malvik kommune.

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT

Gauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik barnehage Malvik kommune. Vurderingsområde: Barns medvirkning

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Saksvik barnehage Malvik kommune

Vurderingsrapport Blaker barnehage uke 9/2016

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal kommunale barnehage Tydal kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Betel barnehage / Klæbu kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skoleutvikling VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik ungdomsskole/malvik kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vidhaugen barnehage Malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grønberg barnehage Malvik kommune.

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hommelvik barnehage Malvik kommune

TILSYNSRAPPORT DEL - B

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mebond barnehage Selbu kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Mostadmark barnehage Malvik kommune.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sentrum barnehage/ Klæbu kommune

Kom i gang med skoleutvikling

Gauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Liøya barnehage. Støren i Midtre Gauldal kommune. Dato:

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tanem barnehage Klæbu kommune.

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Loftet Høst 2013

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tydal barne- og ungdomsskole i Tydal kommune

årsplan Maribakkane barnehage

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Nerskogen skole Berkåk kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Knærten friluftsbarnehage Klæbu kommune

Vurderingsrapport Frogner barnehage uke 10/2017. Tema: «I vår barnehage deltar vi voksne i lek med barna.»

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Fagerlia barnehage / Midtre Gauldal kommune

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Betel barnehage Klæbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune

Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)

REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser

Vurderingsrapport Garderåsen skole uke 17/2015

Gauldal og Nea regionene. Ekstern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer skole - Malvik kommune

På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan.

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune

Vurderingsrapport Nordli barnehage uke 9/2018

Mal for vurderingsbidrag

Sveberg skole/malvik kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vollan Skole/Oppdal kommune

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Halvtårsplan for Saltkråkan våren 2010, Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Støren barnehage/midtre Gauldal kommune

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013

Foreldrerepresentanter mener at diskusjoner som var under siste møtet ikke ble belyst godt nok, Anna Ingeborg skal se på det.

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Øverbygda skole i Selbu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikvarvet og Øverbygda barnehage Selbu kommune

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

NORDRE SUNNMØRE

Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)

Mal for vurderingsbidrag

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

Virksomhetsplan

VIRKSOMHETSPLAN / ÅRSPLAN 2014/15

REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Utegruppa Høsten 2010

Kom i gang med skoleutvikling

Vurderingsrapport Fjellbovegen barnehage uke 45/2017

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Aune barneskole i Oppdal kommune

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

Barnehagepolitisk offensiv

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Berkåk skole Rennebu ungdomsskole i Rennebu kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sørborgen skole i Klæbu kommune

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tømra og Innbygda barnehage / Selbu kommune

Vurderingsrapport Vesterskaun skole uke 47/2015. Tema: Vurdering for læring

Februar på Tippetue. Vårt hovedmål i år er at vi skal øke barnas undring og utforskertrang for å styrke barnas språk

Ask barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.

FRA ORD TIL HANDLING Ringerikes kommunale barnehager

Mal for vurderingsbidrag

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

VURDERINGSRAPPORT. Sømna barnehage avdeling Vik. Emne for vurdering: Personalet er flinke til å lære barna å vise omsorg for hverandre

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Grøt skole i Holtålen kommune

Kom i gang med skoleutvikling

Foreldrerådet og Samarbeidsutvalgets rolle og oppgaver. Kilde: Lov om barnehage Rammeplan for barnehage (forskrift til barnehageloven)

Søknadsskjema: id=834&ouref=1825

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR. Tunveien barnehage BARNEHAGE

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Transkript:

Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Planetringen barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Barnehagens bruk av pedagogisk dokumentasjon som metode for læring og utvikling både hos barn og voksne Dato: 22/4 til 25/4 2013

Innhold INNHOLD... 2 1 INNLEDNING... 4 2 OM BARNEHAGEN... 6 3 VURDERINGSOMRÅDE... 7 4 VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE... 8 5 BARNEHAGEN SINE STERKE SIDER... 10 6 BARNEHAGEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER... 14 7 VEDLEGG... 18 DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET...18 TIDSBRUK...19 METODER...21 SAMTALEGUIDER...22 OBSERVASJONSGUIDE...25-2/26-

-3/26-

1 Innledning Om regionene: 25 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra vurdere til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurdere arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Tegn på god praksis Regionene bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling -4/26-

Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Hvem er vurderingsgruppa? Tolv personer i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 25 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. -5/26-

2 Om barnehagen Planetringen barnehage er en kommunal barnehage i Malvik kommune som ligger på Vikhammeråsen. Vi har 4 grupper. Disse er delt inn i aldershomogene grupper. De eldste barna er på friluftsavdelingen. Barnehagen har eksistert siden oktober 2000. Vårt verdigrunnlag er inspirert av Reggio Emilia filosofien. Dette er en pedagogisk arbeidsmåte som bygger på en sterk tro på menneskenes muligheter og en overbevisning om at alle barn er født kompetente og intelligente. Vi ønsker ikke å kopiere disse metodene men bruke denne filosofien som grunnlag for refleksjon over praksisen vår og å gi barna en meningsfylt barnehagehverdag. Detter oppnår vi best ved å jobbe målrettet med våre pedagogiske arbeidsmåter: Barns medvirkning Det fysiske miljøet/materialet Den gode pedagog Pedagogisk dokumentasjon Prosjektarbeid/aktivitet/lek. I år har vi spesielt fokus på Pedagogisk dokumentasjon. -6/26-

3 Vurderingsområde Planetringen barnehage har bedt om vurdering på følgende område: Barnehagens bruk av pedagogisk dokumentasjon som metode for læring og utvikling både hos barn og voksne Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Stådstedsanalysen danner grunnlaget for vårt valg av vurderingsområde. Vi har i mange år jobbet med dokumentasjon som metode for å synliggjøre arbeidet vårt i barnehagen. Vi har etter hvert lært om og jobbet en del med pedagogisk dokumentasjon som redskap for å lære mere om barn og deres liv i barnehagen. I arbeidet med læringssynet vårt og barnehagen som lærende organisasjon har vi reflektert og diskutert mye omkring pedagogrollen. Vi ønsker at verdigrunnlaget og arbeidsmåtene våre skal være synlig i praksisfeltet vårt. Utvikling og endring av holdninger og arbeidsmåter er en langvarig prosess, Derfor ønsker vi å ta i bruk pedagogisk dokumentasjon som metode som en hjelp i denne prosessen. -7/26-

4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. -8/26-

Glansbilde: Barnehagens bruk av pedagogisk dokumentasjon som metode for læring og utvikling både hos barn og voksne Kriterium 1. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver Tegn på god praksis a) Personalet har kjennskap til pedagogisk dokumentasjon som metode for læring og utvikling. b) Det er satt av tid til å drøfte barnehagens læringssyn. c) Det er samsvar mellom det som står i årsplanen, og det som skjer i praksis. d) Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til endring og utvikling. 2. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnehageloven 3, Barns rett til medvirkning 3. Ved hjelp av pedagogisk dokumentasjon kan vi hele tiden se, lytte og forstå hvordan vi, sammen med barna, kan videreutvikle og forandre innholdet I barnehagen Årsplan 2012 4. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling Barnehageloven 1 a) Barna deltar i planlegging og sier sin mening om hverdagen. b) Barnas egne interesser og spørsmål danner grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. c) Barna deltar i refleksjon sammen med voksne. d) Gjennom pedagogisk dokumentasjon synliggjøres barnas læringsprosesser. a) Personalet har et kjent system for å fange opp barnas interesser. b) Personalet har kunnskap om utvikling og læring som skjer gjennom ulike former for dokumentasjon. c) Personalet følger opp resultatene av dokumentasjon og observasjon i det daglige arbeidet med barn. d) Personalet deltar jevnlig i refleksjon og drøfting av egen praksis. a) Foresatte blir oppfordret til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering. b) Foresatte opplever at barna har reell innvirkning på barnehagens innhold. c) Pedagogisk dokumentasjon er synlig for foresatte og har innvirkning på barnas hverdag. -9/26-

5 Barnehagen sine sterke sider Kriterium 1: Systematisk vurderingsarbeid leger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon Tegn 1a: Personalet har kjennskap til pedagogisk dokumentasjon som metode for læring og utvikling Både styrer og personalet sier at de har kjennskap til metoden. Styrer sier at de har jobbet systematisk med metoden i flere år. Vi har både sett og hørt at personalet har grundig kjennskap til pedagogisk dokumentasjon og bruker metoden aktivt. Bruken av metoden gjennomsyrer barnehagen. Tegn 1b: Det er satt av tid til å drøfte barnehagens læringssyn Det er satt av tid til dette på personalmøter/planleggingsdager, i gruppemøter og lederteam. Vi har sett referat og resultat fra gruppearbeid hvor personalet har jobbet med temaet. Tegn 1c: Det er samsvar mellom det som står i årsplanen, og det som skjer i praksis Personalet sier at det er det. De har det mer i magen utalte en, og den brukes som et arbeidsredskap. Ped.ledere mener at personalet har et mer eierforhold til årsplanen nå, fordi de har vært med på utarbeidet den. Ei i personalgruppa sier at de setter pris på å få være med på en slik prosess. Styrer sier at hun tror de fleste mener at de jobber ut fra det som står i årsplanen, spesielt med tanke på bruk av rom og fysisk miljø. Foreldrene sier at samsvaret mellom plan og praksis vises godt - arbeidet er synlig gjennom barna. Vi har sett ei personalgruppe som reflekterer og er bevisste i sitt arbeid. Tegn 1d: Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til endring og utvikling -10/26-

Hele personalgruppa er samstemte om dette. Dette kan f.eks være rullering av personalet i gruppene og gruppemøter. De reflekterer mye i hverdagen, ute, på tur etc. Vi observerte mye refleksjon over egen praksis på gruppemøte, og det ble planlagt endring som skulle føre til utvikling hos barna og personalet. Kriterium 2: Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet Tegn 2a: Barna deltar i planlegging og sier sin mening om hverdagen Personalet sier at barns medvirkning er sterkt forankret i barnehagen. Pedagogiske leder sier at barna deltar/har medvirkning i forbindelse med prosjekt. Foreldrene sier også at de tar barnas ideer og spinner videre på prosjekt. Styrer underbygger dette med at måten de jobber med barns medvirking gjør at barna får være med å planlegge og å si sin mening. Vi så at i perioder med fri lek valgte barna selv hva de ville holde på med. Tegn 2b: Barnas egne interesser og spørsmål danner grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen Personalet sier at de observerer (ser/hører) barna, og at de tar utgangspunkt i dette og starter prosjekt. Styrer underbygger dette og viser til f. eks prosjekt om sjokoladefabrikken. Videre sier hun at bilder som blir tatt og hengt opp gir grunnlag for refleksjon som fører til læring og utvikling i barnehagen. Vi har sett at dette blir gjort i praksis og i gruppemøter ble det reflektert over dette. Tegn 2c: Barna deltar i refleksjon med voksne Personalet og styrer sier at de gjør det gjennom samtaler, rundt bildedokumentasjon, samt at barna er med på refleksjon i prosjektmøter. Vi har sett dette i praksis ved flere anledninger i alle grupper. -11/26-

Tegn 2d: Gjennom pedagogisk dokumentasjon synliggjøres barnas læringsprosesser Personalet har sagt at dette kommer frem i foreldresamtaler. Vi merker læringen ved at barna tar opp ting i hverdagen. Styrer sier at personalet ser dette godt gjennom dokumentasjon/refleksjon og at denne viser hvor barna er i sin læringsprosess. Vi har sett dokumentasjon som synliggjør dette. Kriterium 3: Ved hjelp av pedagogisk dokumentasjon kan vi hele tiden se, lytte og forstå hvordan vi, sammen med barna, kan videreutvikle og forandre innholdet i barnehagen Tegn 3b: Personalet har kunnskap om utvikling og læring som skjer gjennom ulike former for dokumentasjon Personalet sier at de kan mye om utvikling, læring og dokumentasjon, og dette er måten de jobber på. Ped.lederene sier at de er bevisste på hva de tar bilder av. Styrer sier at de fleste har dette og at det er jobbet mye med det. Vi har sett ett kunnskapsrikt og reflekterende personale. Tegn 3c: Personalet følger opp resultatene av dokumentasjon og observasjon i det daglige arbeidet med barn Dette gjøres i gruppemøter/samarbeidstid. Personalet synes at personalplanen hjelper de med å systematisere dette. Styrer sier at det er snakket mye om dette og at endring av planleggingstiden har gjort dette bedre. Gjennom tilstedeværelse på gruppemøte hørte vi planer om oppfølging i det daglige arbeidet med barna. Tegn 3d: Personalet deltar jevnlig i refleksjon og drøfting av egen praksis Personalet sier at dette gjøres gjennom gruppemøter og samarbeidstid, personalmøter. Vi er en reflekterende barnehage og vi blir aldri utlært. Styrer underbygger også dette og sier dette er vi gode på. -12/26-

Gruppemøter og samarbeidstid er satt i system slik at personalet jevnlig kan reflektere og drøfte egen praksis. Kriterium 4: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling Tegn 4a: Foresatte blir oppfordret til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering Foreldregruppa sier at de har litt aktiv deltakelse i forbindelse med foreldresamtaler (noen sier de har mål for enkeltbarnet, ikke alle). I forbindelse med prosjekt har noen foreldre bidratt med f.eks sying av karnevalseffekter. Tegn 4b: Foresatte opplever at barna har reell innvirkning på barnehagens innhold Foreldrene sier: Ja, prosjektene er på barnas premisser. De tar barnas ideer og interesser og spinner videre på det til større prosjektarbeid. Tegn 4c: Pedagogisk dokumentasjon er synlig og har innvirkning på barnas hverdag Foresatte ser dokumentasjon som henger oppe i barnehagen og de får dokumentasjon elektronisk. Dagsrapport og ukeplan er også eksempler som foresatte nevner. Barna viser frem dokumentasjon/bilder til foreldrene. Det reflekteres rundt situasjoner i hente/bringe situasjoner. -13/26-

6 Barnehagen sine utviklingsområder Kriterium 1: Systematisk vurderingsarbeid leger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon Tegn 1c: Det er samsvar mellom det som står i årsplanen, og det som skjer i praksis Styrer sier: ikke over alt, det er personavhengig og det går på forståelsen hos hver enkelt det handler om holdningsarbeid, og det tar tid. Vi har sett at det styrer sier stemmer med våre observasjoner. Kriterium 2: Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet Tegn 2a: Barna deltar i planlegging og sier sin mening om hverdagen Tegn 2b: Barnas egne interesser og spørsmål danner grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen Tegn 2c: Barna deltar i refleksjon med voksne Personalet og styrer sier at det ikke finnes noe system på dette. Barna sier at det er de voksne som bestemmer i barnehagen. De fleste barna vi intervjuet husker verken at de har vært med på prosjekt eller i prosjektgruppe. Barna husker heller ikke at de har snakket noe spesielt om dokumentasjonen som henger oppe. Vi har sett en barnehage med fast dagsrytme hvor barna har liten mulighet til å være med å påvirke. Tegn 2d: Gjennom pedagogisk dokumentasjon synliggjøres barnas læringsprosesser Styrer sa: vi var flinkere til å henge opp og vise frem før. Vi har observert lite skriftliggjøring av pedagogisk dokumentasjon som synliggjør barnas læringsprosesser. -14/26-

Kriterium 3: Ved hjelp av pedagogisk dokumentasjon kan vi hele tiden se, lytte og forstå hvordan vi, sammen med barna, kan videreutvikle og forandre innholdet i barnehagen Tegn 3a: Personalet har et kjent system for å fange opp barnas interesser Personalgruppa sier at dette ikke er tilstede. Vi e generelt lite god på system, ble nevnt i ped.leder gruppa. Kriterium 4: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling Tegn 4a: Foresatte blir oppfordret til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering En forelder sa: Jeg kan ikke si at jeg har vært direkte spurt om planlegging av det neste halvåret og de fleste foreldre var enig i dette. Personalet sier at foreldre ikke er deltakende i planlegginga, men at de blir tatt med i gjennomføringen. Som f.eks at de bidrar med materialer de etterspør. Tegn 4b: Foresatte opplever at barna har reell innvirkning på barnehagens innhold Foreldre påpeker at prosjektene blir litt store og er redd for at de voksne ikke ser enkeltbarnet, og stilte spørsmålet; hva om et barn ikke vil være med på prosjekt? Videre lurte de på hvem som var sammen med barna når det brukes så mye tid på prosjekt. De lurer også på hva barna egentlig sitter igjen med av læring/utvikling etter ett prosjekt settes det læringsmål? Går prosjektarbeidet utover primærbehovene? -15/26-

Oppsummering og spørsmål til ettertanke Planetringen barnehage er en god barnehage med et dyktig personale. De har en årsplan hvor verdisynet er sentralt og dette ses i hverdagen. De har gode rutiner med personalplaner og organisering av barnehagedagen. Personalet er dyktige på pedagogisk dokumentasjon. De reflekterer mye sammen og da særlig om prosjekt. Denne arbeidsmåten kan med fordel overføres til de daglige gjøremålene i barnehagen. I Planetringens ånd stiller vi allikevel noen spørsmål til undring og refleksjon: Hva er skillet mellom refleksjon og det å snakke over hodene på barna? Hvordan sikres det at refleksjonene over dokumentasjonen blir overlevert til de som trenger det? Hva om noen i personalgruppa blir borte? Jmf spørsmål dere selv stilte dere på personalmøtet 19. mars o Hva vil det si at vi jobber med pedagogisk dokumentasjon? o Skille på verbale barn og nonverbale barn o Hvem vil vi dokumentere for? o Forskjellen på dokumentasjon/pedagogisk dokumentasjon o Utvikle oss ved hjelp av dokumentasjonene Foresatte o Hva sier rammeplanen om samarbeid med foresatte? o Hva vet foresatte? o Hva ønsker planetringen barnehage at foresatte skal vite? o Vet foresatte forskjell på dekorasjon, dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon? o Hvordan jobbe for at foresatte skal forstå arbeidsmetodene ved Planetringen? Enkeltbarnet o Hvordan fange opp hvert enkelt barns interesser? o Hvordan få det dere har i hjernen over til papiret? o Hvordan sikre at alle barna blir sett? -16/26-

o Hvordan vet dere hva barnet har lært? o Hvordan vet de andre på gruppa dette? Vikaren o Hvordan sikre at denne vet hvordan dere jobber? o Hvordan sikre at nødvendig informasjon blir gitt? o Hvordan veilede? o Hvor mye skal vikaren være med på av refleksjoner? o Hvordan involvere? Ideer til videre arbeid: - Ukeplan med litt mer om hva/hvorfor - Månedsbrev eller lign - Blogg - Årshjul for når det skal reflekteres over ulike områder i barnehagen - Referat tilgjengelig til for hele pers gruppa - System i fht hvilke barn som det blir reflektert over - Regelmessige barnesamtaler med referat - Informasjon til vikarer - Vikarer med på gruppemøter -17/26-

7 Vedlegg Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Barn, ansatte, ledelse, foresatte i Planetringen barnehage Eksterne deltakere Anita Ramdahl Vangstad, Klæbu kommune, Åshild Kulseth, Selbu kommune og Elin Overvik, Selbu kommune (hospitant) -18/26-

Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionkonsulent Uke 48 Melde inn vurderingsområde Styrer Uke 50 Overlevering av dokumentasjon Styrer Uke 50 Valg av vurderere Regionen Uke 50 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 50 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, observasjonsskjema Vurderere Uke 2 Kontakt med barnehagen utsending av glansbilde og infoskriv med forslag til Vurderere tidsplan og fremdriftsplan 1. mars Godkjenning av glansbilde Barnehagen 1. mars Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Styrer -19/26-

Uke 17 Tidsplan for Vurderingsuka Ansvar Mandag 22. april 8.30 Møte med styrer og omvisning Styrer 9.30-11.30 Observasjon ute og inne småbarn Vurderere 11.30-13.00 Etterarbeid og lunsj Styrer 13.00-13.45 Samtale med assistenter/fagarbeidere Vurderere 14.00-15.00 Observasjon storbarn Vurderere 15.00-15.15 Samtale med styrer/oppsummering Styrer/vurderere 18.00-19.00 Foreldremøte Styrer / vurderere Tirsdag 23. april 8.30-9.30 Samtale med assistenter / fagarbeidere Vurderere 9.30-10.30 Samtale med pedagogisk ledere Vurderere 10.30-12.00 Etterarbeid og lunsj Vurderere 12.00 13.00 Gruppemøte Stjerne Vurderere 14.00-14.30 Samtale med 5 skolestartere Ugletårnet Vurderere 14.30-15.00 Samtale med 5 skolestartere Ugletårnet Vurderere 15.15-16.45 Samtale med styrer/oppsummering Vurderere 16.45 Etterarbeid Vurderere Onsdag 24. april 08.30 Observasjon 12.00 Lunsj 13.00 Etterarbeid Torsdag 25.april 12.00 14.00 Gruppemøte Sol Rapportskriving Vurderere 15.00 Fremlegging av rapport til styrer Styrer/vurderere 17.00 Personalmøte med presentasjon av rapporten Vurderere og personalet Uke 19 Tilbakemelding til vurderere med kopi til Frode Gjengaar. Styrer Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka -20/26-

Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon (ståstedsanalyse og andre relevante dokumenter) Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Bruk av samtaleguider Observasjon/observasjonsguider -21/26-

Samtaleguider Samtaleguide for personalet 1) Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon a) Har dere kjennskap til pedagogisk dokumentasjon som metode for læring og utvikling? b) Når det er satt av tid til å drøfte barnehagens læringssyn? c) På hvilken måte er det samsvar mellom det som står i årsplanen, og det som skjer i praksis? d) Hvordan vurderer barnehagen egen praksis og fører resultatet til endring og utvikling? 2) Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet a) Deltar barna i planlegging og sier sin mening om hverdagen? Fortell. b) På hvilken måte danner barnas egne interesser og spørsmål, grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen? c) Deltar barna i refleksjon sammen med voksne? Hvordan d) Synliggjøres barnas læringsprosesser gjennom pedagogisk dokumentasjon? Fortell. 3) Ved hjelp av pedagogisk dokumentasjon kan vi hele tiden se, lytte og forstå hvordan vi, sammen med barna, kan videreutvikle og forandre innholdet i barnehagen a) Har dere et kjent system for å fange opp barnas interesser? b) Har dere kunnskap om utvikling og læring som skjer gjennom ulike former for dokumentasjon? c) Følger dere opp resultatene av dokumentasjon og observasjon i det daglige arbeidet med barn? d) Deltar dere jevnlig i refleksjon og drøfting av egen praksis? 4) Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling -22/26-

a) Blir foresatte oppfordret til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering? Samtaleguide ledelsen 1) Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon a) Har personalet kjennskap til pedagogisk dokumentasjon som metode for læring og utvikling? b) Er det er satt av tid til å drøfte barnehagens læringssyn? c) Er det er samsvar mellom det som står i årsplanen, og det som skjer i praksis? d) Vurderer barnehagen egen praksis og resultatet fører til endring og utvikling? 2) Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet a) Deltar barna i planlegging og sier sin mening om hverdagen? b) Danner barnas egne interesser og spørsmål, grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen? c) Deltar barna i refleksjon sammen med voksne d) Synliggjøres barnas læringsprosesser gjennom pedagogisk dokumentasjon? 3) Ved hjelp av pedagogisk dokumentasjon kan vi hele tiden se, lytte og forstå hvordan vi, sammen med barna, kan videreutvikle og forandre innholdet i barnehagen a) Har personalet et kjent system for å fange opp barnas interesser? b) Har personalet kunnskap om utvikling og læring som skjer gjennom ulike former for dokumentasjon? c) Følger personalet opp resultatene av kartlegging og observasjon i det daglige arbeidet med barn? d) Deltar personalet jevnlig i refleksjon og drøfting av egen praksis? 4) Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling -23/26-

a) Blir foresatte oppfordret til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering? Samtaleguide barn 1) Hva er bra med barnehagen din? Hva liker du å gjøre? 2) Hvem planlegger hva som skal gjøres i barnehagen fra dag til dag? 3) Snakker dere sammen med de voksne om prosjektene der har? 4) Her er et bilde/bilder fra et prosjekt dere har hatt i barnehagen. Hva har dere brukt dette til? Hva gjør dere med dette? Foreldremøte 1) Hva er bra med Planetringen barnehage? 2) Ser dere pedagogisk dokumentasjon i barnehagen? 3) På hvilken måte ser dere at personalet bruker den pedagogiske dokumentasjonen? 4) Er det samsvar mellom barnehagens planer og deres praksis? Hvordan ser dere dette? 5) På hvilken måte deltar dere i barnehagens planlegging og vurdering? 6) Opplever dere at barna har reell innvirkning på barnehagens innhold? Beskriv. -24/26-

Observasjonsguide Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon a) Personalet har kjennskap til pedagogisk dokumentasjon som metode for læring og utvikling. b) Det er satt av tid til å drøfte barnehagens læringssyn. c) Det er godt samsvar mellom det som står i årsplanen, og det som skjer i praksis. d) Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til endring og utvikling. Ved hjelp av pedagogisk dokumentasjon kan vi hele tiden se, lytte og forstå hvordan vi, sammen med barna, kan videreutvikle og forandre innholdet i barnehagen a) Personalet har et kjent system for å fange opp barnas interesser. b) Personalet har kunnskap om utvikling og læring som skjer gjennom ulike former for dokumentasjon. c) Personalet følger opp resultatene av kartlegging og observasjon i det daglige arbeidet med barn. d) Personalet deltar jevnlig i refleksjon og drøfting av egen praksis.. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. a) Barna deltar i planlegging og sier sin mening om hverdagen. b) Barnas egne interesser og spørsmål danner grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. c) Barna deltar i refleksjon sammen med voksne. d) Gjennom pedagogisk dokumentasjon synliggjøres barnas læringsprosesser. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling -25/26-

a) Foresatte blir oppfordret til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering b) Pedagogisk dokumentasjon er synlig for foresatte og har innvirkning på barnas hverdag. -26/26-