VIRKSOMHETSPLAN / ÅRSPLAN 2014/15

Transkript

1 VIRKSOMHETSPLAN / ÅRSPLAN 2014/15 Pedagogisk utvikling / rengakakpedagogikk 1. Trygghet og omsorg 2. Sjølfølelse/sjøltillit 3. Lokal kultur - Vargdalsbekken 4. Lek og læring 5. Personalutvikling 6. Foreldresamarbeid 7. Bygning/uteområde 10. Helsefremmende barnehage 11. Danning 12. Overgang barnehage/skole Virksomhetsplanen er et dokument som skal gi langsiktige føringer for utvikling av Kirkebakken kulturbarnehage. Virksomhetsplanen skal gi et grunnlag for barnehagens årsplan. Vi har nå lagt føringer for dette året og knyttet årsplan høst 2015 sammen med dokumentet. Den skal vise personale, foreldre, eier og andre samarbeidsinstanser hvilke mål og tiltak vi setter oss. I løpet av denne tiden skal personale, samarbeidsutvalg, foreldreråd og stiftelse bruke tid på å utvikle en langsiktig virksomhetsplan for årene Hvilke satsningsområder skal vi ha med videre? Det pedagogiske arbeidet i barnehagen vår bygger på et felles pedagogisk grunnsyn og et felles verdigrunnlag. Dette er områder som jevnlig skal tas opp og reflekteres over. Pedagogisk utvikling Plattformen vi bygger på er det som står i barnehageloven og rammeplan for barnehager. Rammeplanen for barnehagen bygger på at barna er utforskende og kreative tenkende mennesker som skal ha muligheter til å påvirke sin hverdag.

2 Rengakakpedagogikk. I Kirkebakken kulturbarnehage har vi vår egen rengakakpedagogikk. Rengakaka er et lokalt bakverk som er unikt for Ranadistriktet. Rengakaka = barnehagen VÅR De syv ringene symboliserer vårt pedagogiske arbeid, der målet er å gi barna grunnlag for livslang læring. 1. ring : Enkeltbarnet i midten. 2. : Tryggheten og omsorgen det skal få av de voksne rundt seg. 3. : Oppbygging av barnets selvfølelse. 4. : Samspillet og relasjonene med andre barn / sosial kompetanse. 5. : Den lokale kulturen i distriktet vårt. 6. : Barnehagens fagområder. 7. : LEKEN - som skal omslutte det hele. TRYGGHET OG OMSORG Det enkelte barn skal oppleve trygghet og omsorg, og ha muligheter til å utvikle seg i tråd med egne ressurser og ønsker. Trygghet og omsorg fra de voksne må ligge i bunnen av det pedagogiske arbeidet. Det er avgjørende for å kunne skape et støttende og kreativt miljø. Barnehagen skal gjennom pedagogiske planlegging og prosedyrer sikre at hvert enkelt barn blir sett og tatt vare på. Barnas muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter og samspill med andre er avgjørende for deres læring og utvikling. Dette skal skje både i mindre og større grupper. Tiltak Voksne som er tilstede for barna Primærkontakt/gruppeleder til alle barn Vise barna respekt Voksne som roser og gir positiv tilbakemelding Voksne som er lydhøre og er gode rollemodeller for barna Barna skal få oppgaver, problemstillinger og utfordringer. Vi vil legge vekt på at barna skal samarbeide og bruke hverandre i arbeid med ulike prosjekter. Samarbeid og samspill er viktige redskaper. Vi skal oppmuntre barna til å hjelpe, dele og vise omsorg for hverandre. Selvfølelse / selvtillit - to forskjellige ting Selvtillit er det du presterer. Selvfølelse er den du er. Oppdragelse skal bygge på barnets iboende muligheter.

3 Hvordan utvikle en god selvfølelse? Vi vil bygge opp selvfølelsen via en positiv relasjonen til barnet. Erfaring viser at mennesker med en god selvfølelse har det bedre med seg selv og andre, derfor er det nødvendig å ha fokus på dette når vi oppdrar barn. Her må vi vektlegge betydningen av anerkjennelse. Når vi oppdrar barn forsterker vi selvtilliten når vi har mest fokus på det prestasjonsmessige. Når innholdet i barneoppdragelsen bygger på barnets muligheter, kan vi "bygge opp" selvfølelsen. Barnet kan ikke utvikle en god selvfølelse alene. Selvfølelsen er en sosial prosess, og dette skjer alltid i forhold til - og i samhandling med andre. Det er de voksne rundt barnet som har ansvar for et godt samspill. Måten vi kommuniserer med barnet vårt på er avgjørende for å utvikle en god selvfølelse. For hver negativ kommentar vi gir barnet trengs det minst ni positive kommentarer for "å veie opp" for den ene negative. Vi må være bevisste på hvordan vi snakker til barn. Når vi ser det enkelte barn og gir positive bekreftelser i hverdagen, vil det få styrket selvfølelsen sin. BARNEHAGENS VISJON LOKAL KULTUR TIL SMÅ RANVÆRINGA Som kulturbarnehage legger vi vekt på å bruke den lokale kulturen i vårt pedagogiske arbeid, og mål og metoder utvikles stadig. Barna skal delta i kultur, og skal få være med å skape sin egen kultur. Denne visjonen jobber vi med i det daglige, gjennom ulike små og store tema og prosjekter gjennom året. Vi trekker den inn der det er naturlig i de ulike fagområdene gjennom bl.a: dialekt og språksprell - musikk og sang fra lokale tradisjoner - sagn og eventyr fra Rana og Helgeland - bruke tradisjonsnavn på steder når vi er på tur i nærmiljøet - lokale mattradisjoner - lokal kunst - Havmannen vår - lokal industri og butikker - Som kulturbarnehage satser vi på fagområdene musikk og drama. Barna skal få en kulturell opplevelse med jevne mellomrom gjennom året. Det kan være en teaterforestilling, en konsert, eller en annen kunstnerisk opplevelse. Det kan være at vi reiser ut av barnehagen, eller inviterer noen hit til oss.

4 Gjennom ulike kurs og prosjekter skal de ansatte sammen med barna bygge opp kompetanse på disse områdene. VARGDALSBEKKEN Vi vil bli kjent med Vargdalsbekken som ligger i vårt nærområde. Hva ble den brukt til før, hvor kommer vannet fra? Og hvordan kan vi bruke den som et område for lek og kreative aktiviteter, sommer som vinter. Vi vil bruke sanger, historier og eventyr fra Rana/ Helgeland, og ellers flette inn tema og andre innspill som dukker opp underveis i prosessen. PEDAGOGISKE OPPLEGG MED DE ULIKE FAGOMRÅDENE UTFRA RAMMEPLANEN Aktivitetene våre er ofte en del av tverrfaglige opplegg med bruk av ulike fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Alle disse områdene trekkes inn i hverdagen og i ulike prosjekter gjennom året. Mål og tiltak framkommer av periodeplanene. Det skal sendes ut jevnlig evaluering.

5 Når det gjelder fagområdet etikk, religion og filosofi har de kristne kulturtradisjoner rundt høytidene en naturlig plass hos oss. Her finner vi mange fortellinger som er fine å ha som bakgrunn når vi filosoferer sammen med barna. Ikke med ferdige svar, men som kilde til undring. De største gruppene dramatiserer hvert år et julespill og et påskespill, og vi inviterer da andre barnehager i nærmiljøet. Vi tror kunnskap på dette området er nyttig for å forstå andres kultur. For oss handler det om å utvikle toleranse for at det er greit å være forskjellig og tro forskjellig. LEK OG LÆRING Leken er gledesfylt og kreativ, og er en verdi i seg sjøl. Den er nødvendig for at barna skal få utviklet hjernen til å bearbeide og forstå verden rundt seg. Den legger grunnlag for abstrakt tenking og livslang læring. Barna skal få erfaring og gode innspill for å utvikle drama/rolleleken. Vi jobber mot å skape klima og omgivelser som ivaretar rolleleken, der barna skal få utfolde seg i samspill med andre. Vi skal jobbe mot å tilrettelegge det fysiske miljøet, lage det levende og innby til rollelek - vi skal forandre det ut fra hva barna er opptatt av. Barna skal være deltakende i disse prosessene. Tilrettelegge for variert og tilpasset lek ute og inne Organisere aktiviteter for barna Dele barna i mindre grupper Sikre at alle barna har en å leke med gjennom lekegrupper, observasjon og individuell oppfølging Veilede barna i hverdagssituasjoner Være åpen for barnas undring, spørsmål og interesser Gi barna utfordringer tilpasset deres alder og utvikling.

6 Personalutvikling Mål: Personalet skal utvikle kunnskap om / få erfaring med drama/rollelek. Leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. Leken har en egenverdi og er en viktig side av barnekulturen. Lek er et allment menneskelig fenomen der barna har høy kompetanse og engasjement (sitat fra rammeplanen) Tiltak: Jevnlige refleksjonstreff der man ser på utfordringer og erfaringer. Kursing av personalet. Utfordringer gjennom å delta på teateroppsettinger, ha rollespill sammen med barna. Foreldresamarbeid Foreldresamarbeidet foregår daglig i hente og bringesituasjonen. Det utveksles informasjon gjennom samtale eller info på tavle. Gruppeleder kaller inn til foreldresamtale to ganger i året. Både foreldre og personale kan be om flere samtaler ved behov. Det er foreldremøter to ganger i året. Bygning Utbygging/ombygging. Vi har et samarbeid med et arkitektfirma som skal hjelpe oss å lage forslag til utbygging/ombygging. Større garderober, mere funksjonelle rom, samtale/møterom/arbeidsplasser for personalet. Vi tar oss god tid i prosessen så vi får det slik som vi vil ha det. Informasjon kommer underveis som vi lander med konkrete tiltak. Uteområde Vi ønsker å utvikle området rundt Vargdalsbekken. HELSEFREMMENDE BARNEHAGER Hva er en helsefremmende barnehage? En helsefremmende barnehage fremmer trivsel og sunn livsførsel gjennom: - daglig fysisk aktivitet minst 1 time hver dag - Et sunt kosthold - naturopplevelse skaper robuste barn - barnehagene evaluerer egen virksomhet - barnehagene deler eksempler med andre barnehager Vi har deltatt på dette prosjektet i 3 år, og vil fortsette med dette framover.

7 Hva gjør vi: Vi er ute hver dag, de voksne tilrettelegger aktiviteter som utfordrer til aktivt bruk av kroppen. Vi utvikler området i lavvoskogen. Vi legger vekt på et sunt kosthold og følger statens anbefalinger. Vi er med på fiskesprell og serverer fisk til middag en gang i uka. I tillegg skal det være minimum 2 sorter fiskepålegg ved alle smøremåltider. Vi begrenser bruk av sukker. Vann er tørstedrikk. Barna serveres frukt og grønnsaker hver dag. Vi legger vekt på natur og friluftsliv gjennom aktiviteter ute og turer i skog og mark. Vi gir barna utfordringer tilpasset alder og utvikling. Vi skal gi dem noe å strekke seg etter. Det å måtte streve litt for å komme seg et sted, enten det opp på en knaus eller opp på en fjelltopp - gir stolthet, god sjølfølelse og energi til å sette nye og videre mål. Vi vil arbeide med evaluering av egen virksomhet. Ståstedsanalyse anbefales brukt som et verktøy for ledelse og personale for å se om man er på riktig vei. To av personalet deltar gjennom året på kurs i regi av Polarsirkelen friluftsråd. Der deler de våre erfaringer med andre barnehager, og vi får nye innspill til ulike aktiviteter i området rundt barnehagen - og i skog og mark og fjære.

8 DANNING I BARNEHAGEN I barnehageloven 1 står det "Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering". Vi skal arbeide med barns medvirkning - for å gi dem erfaring i hva som er demokrati. I samarbeid med barna skal vi finne ut hvordan vi kan fremme demokratiet i vår barnehage. For å nå disse målene skal det legges planer og iverksettes tiltak. Dette skal synliggjøres gjennom de ulike gruppenes periodeplaner som sendes til heimen av gruppeleder. I en barnehage foregår utviklingen mot målene i en prosess der man endrer planer underveis, alt etter barnas innspill og interesser. Kanskje ender vi en helt annen plass enn vi hadde tenkt? Læring skjer gjennom leken.

9 ROSAGRUPPA Overgang barnehage/skole Rosagruppa vil jobbe med tema de interesserer seg for. De vil ut fra interesse få utforske bokstaver og tall og bli kjent med ulike arbeidsmetoder som en forberedelse til det de vil møte i sin skolehverdag. I løpet av våren-15 skal de besøke den skola de skal begynne på, og bli kjent med omgivelsene der. Den enkelte skole bruker å invitere til felles treff i løpet av mai/juni. Da vil de få møte barn fra andre barnehager som de får i sin klasse. Nærmere info med datoer kommer fra gruppeleder for rosa. Det vil bli en overnattingstur i løpet av våren. Mer praktisk info om turen, skyss etc. kommer. Rosagruppa deltar på kor i regi av kulturskola, sammen med andre jevnaldrende fra barnehager i hele Rana. Konsert på vårparten. EVALUERING AV EGEN PRAKSIS. Gjennom året skal det settes av tid til evaluering. Alle i personalgruppa skal reflektere over egen praksis og få veiledning ved behov. Man kan bruke personalmøter, gruppemøter, avdelingsmøter, eller andre møtepunkter som passer den enkelte situasjon. I 2015 starter vi et prosjekt Vi er kulturbarnehagen. Vi henter inn ekstern veileder som har ansvar for opplegget. Vi skal i første omgang ta for oss begrepet kreativitet, og starter med å sette fokus på nysgjerrighet. Vi vil jobbe både med barn og voksne, og info om prosessen underveis kommer fram i evaluering fra de ulike gruppene. Skal vi bake rengakaka må vi først sette en god deig som er lett å bake ut. Dette er kunnskap som kan ta tid. Er vi på rett vei, har vi nå med oss alle syv ringene...? Det må vi spørre oss underveis.