Vår pedagogiske plattform inneholder det som ligger til grunn for vårt arbeid i Steinrøysa barnehage.

Transkript

1 Innledning Etter at den nye formålsparagrafen kom har vi satt oss inn i Reggio Emilia sin pedagogiske filosofi og deres syn på mennesker og læring. Vi mener denne filosofien er et godt utgangspunkt for oss for å nå grunntankene i formålsparagrafen. Vår pedagogiske plattform inneholder det som ligger til grunn for vårt arbeid i Steinrøysa barnehage. 1 Formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Formålsparagrafen forteller oss på et overordnet nivå hva ditt barn skal få i barnehagen. Vi plikter å legge et innhold i barnehagen som jobber mot å oppnå målene i formålsparagrafen. Vi mener at formålsparagrafen sikrer barnehagehverdagen, og stiller krav til de voksne i barnehagen. Pedagogisk plattform Side 1

2 Reggio Emilia Reggio Emilia er en by i den nordlige delen av Italia. Reggio Emilia har også blitt et begrep som står for den pedagogiske filosofien som har blitt utviklet de siste 50 årene i de kommunale barnehagene i denne byen. Den pedagogiske filosofien fra denne lille byen har vakt stor interesse og engasjement i mange deler av verden og har i dag en sterk forankring i Skandinavia. Reggio Emilia filosofien står for en pedagogisk arbeidsmåte som har sin forankring i en dyp humanistisk livsholdning som bygger på en sterk tro om menneskets muligheter, en dyp respekt for barnet og en overbevisning om at alle barn fødes rike og intelligente, med en sterk iboende kraft til og utforske verden. Pedagogikken fornyes og utvikles i takt med barnas behov og i takt med samfunnsendringer. Reggio Emilia er ikke et fastlagt pedagogisk opplegg som man kan overta, men man kan la seg inspirere av tankene og filosofien, for så å utvikle sin egen pedagogiske plattform. Vårt utgangspunkt er en stor interesse for å forstå og lære å kjenne barna. Gjennom pedagogisk dokumentasjon ønsker vi å synliggjøre det enkelte barns kompetanse, men også den kompetansen en gruppe barn sammen kan skape. Gjennom å se på barnet som kompetent og rikt ønsker vi at barna får utforske og oppdage verden, skape sin egen kunnskap og identitet sammen med andre barn og voksne. Vi ønsker at det fysiske miljøet skal fremme det pedagogiske arbeidet. Vi ser på det fysiske miljøet i Steinrøysa som en viktig ressurs og vi omtaler det som "rommet som den tredje pedagog". Vi ønsker å skape rom som bidrar til kreativitet, lek og læring. Det fysiske miljøet er tilrettelagt for kreative møter mellom barn og voksne. Det fysiske miljøets viktigste oppgave er å oppmuntre barnet til selvstendig utforskning. Et miljø tilpasset barns behov er under stadig forandring og krever fleksible løsninger. Vi er opptatt av at det skal foregå pedagogiske prosesser hele dagen og at rommene og materiale er tilgjengelig for barna så lenge barnehagen er åpen. En tydelig og gjennomtenkt organisasjon er et verktøy for at barn og voksnes læring stadig er i utvikling. Vi har valgt å organisere oss slik at det bidrar til et miljø som fremmer konsentrasjon, arbeidsro og meningsfull fordypning for barn og voksne i mindre og større grupper. Gjennom vår organisering av dagen har vi lagt opp til en rytme der prosjekter, frie aktiviteter, rutiner, spontane oppdagelser, møter og refleksjon utgjør en meningsfull sammenheng. "Hvis et barn skal kunne velge, må det kjenne mulighetene " Pedagogisk plattform Side 2

3 Menneskesyn og danning I tråd med tenkningen i Reggio Emilia-filosofien og føringer i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, har vi jobbet med hvilket grunnsyn vi har i forhold til mennesker. Synet på barn har endret seg med tiden. Vi ser på barnet som subjekt og vi mener at de er medkonstruktører av kunnskap, identitet og kultur. Barn ER de skal ikke bare bli. Vi ønsker å fremme hvor viktig det sosiale samspillet i hverdagen er for barn og voksne i danningsprosessen. Vi har trukket dette inn i vårt menneskesyn da vi anser det som vesentlig i forhold til barns og voksnes utvikling. Menneskesynet vårt skal ligge til grunn for all virksomhet i barnehagen, og skal kunne sees gjennom de ansattes tilstedeværelse med barna. Vi velger å kalle det menneskesyn fordi barn skal møtes med samme holdning og respekt som voksne. Vi har jobbet fram fem verdiord som vi mener er med på å synliggjøre de verdiene vi legger til grunn for virksomheten i barnehagen. Verdiordene er: DEMOKRATI KOMPETENTE BARN LÆRING EMPATI GLEDE Dette er at arbeid som er i kontinuerlig utvikling. Dette barnehageåret vil vi ha fokus på «å fylle» ordene med felles meningsinnhold. ( Se årsplan 2012/2013) Menneskesynet vårt skal gjennomsyre barnehagehverdagen og de voksnes praksis. Det skal også ligge til grunn for de aktivitetene som velges i barnehagen. Det skal alltid finnes pedagogiske og verdimessige begrunnelser for arbeidet vårt. Pedagogisk plattform Side 3

4 Sosial kompetanse Vi opplever at alle barn, også de yngste, har stor glede av å være sammen med andre. Sosial kompetanse handler blant annet om å mestre samspill med andre på en positiv måte. For å kunne praktisere dette innebærer det at vi må ha visse sosiale ferdigheter. Disse ferdighetene må læres gjennom konkrete erfaringer. Vi ser at små barn tidlig viser at de bryr seg om hverandre, de kan løse konflikter, ta hensyn og vise omsorg. Vennskap og tilhørighet er stikkord som er viktige i denne sammenheng. Sammen med venner, og i samhandling med andre, lærer barn sosial kompetanse. Mye av denne læringen foregår gjennom leken. De lærer å ta hensyn til hverandre, lytte, dele, vise empati, hjelpe hverandre og være greie med andre. og å gi slipp på og holde fast ved egne meninger. Dette blir et gi og ta forhold som vil styrke barns sosiale kompetanse. Det viktigste i arbeidet med å utvikle sosial kompetanse er å gripe fatt i de daglige her og nå situasjonene. Alle de erfaringene barnet får med seg gjennom her og nå situasjoner i løpet av dagen, bidrar til utvikling og læring. Det er kvaliteten på disse erfaringene som bestemmer om utviklingen går i ønsket retning. I samspillet mellom barn-barn og barn-voksen er det mange utfordringer og læringssituasjoner som må ivaretas. Det er derfor viktig med engasjerte voksne som er til stede her og nå, og som er opptatt av kvaliteten på samspillet. Vi er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Inkluderende og tydelige voksne, som gir av seg selv og er rause i forhold til omsorg, vil være med å gi barn grunnleggende kompetanse på dette området. Hverdagen i barnehagen skal være preget av glede og humor. Det skal være gøy å gå i barnehagen. Å styrke sosial kompetanse hos barn er en viktig ressurs for å forebygge emosjonelle og atferdsmessige problemer senere i livet. Pedagogisk plattform Side 4

5 Min blomstereng Jeg ser for meg en blomstereng så vakker og så fin, har du lyst til å høre litt om blomsterengen min? Noen av blomstene er fargerike og stikker seg lett fram, mens andre er dusere og fulle av sjarm. Enkelte er små og litt pjuskete og stille til sinn, en er rank som et siv, sikker på sitt liv, men faller lett vekk hvis den får seg en knekk. Andre er små, som vi må være forsiktige for ikke å tråkke på. Noen kan ha torner som stikker til alle kanter, i min blomstereng finner vi alle varianter. De må behandles på sin spesielle måte, for hver og en gjemmer på sin lille gåte. Et par kan være sårbare og skjøre Så de prøver vi å gjøre litt sterkere, gi troen på seg selv slik at de kan møte hverdag og kveld. En annen stikker sin toren bort i andre, men se, den skal vi ikke klandre den hadde sikkert sin grunn, men det ser vi ofte for sent, naboblomsten hadde heller ikke oppført seg pent. Blomstene må pleies, stelles og koses med, slik at de trives på sitt lille sted. Og felles for dem alle er at de trenger hverandre så inderlig og vel for blir de stående der helt for seg selv mister de fellesskapet fargerike glød og prakt og vi, vi må gjøre alt i vår makt for å gi blomstene alt de trenger slik at de får spille på alle sine strenger. Sissel Holt Pedagogisk plattform Side 5

6 Medvirkning «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få muligheten til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» (Rammeplanen s. 12) Begrepet medvirkning inneholder både elementene medbestemmelse og selvbestemmelse. Medbestemmelse handler om å bestemme sammen med andre og ha innvirkning på egen hverdag. Selvbestemmelse er å bestemme selv og ta egne valg. Medvirkning handler om å bli spurt, bli lyttet til og akseptert som kompetente og intensjonelle. Som voksne må vi la oss påvirke og godta at barna selv kan ha synspunkter på hva de har behov for (Lisbeth Bjerke Barnehagefolk 4/2002). Barns medvirkning handler først og fremst om at barnas uttrykk (i ulike former) for interesser, meninger og følelser skal tas med i vurderingen når de voksne tar avgjørelser i barnehagen. Barna i Steinrøysa skal med sine uttrykk for interesser, behov og ønsker være med på å forme innholdet i barnehagen. En viktig del av det å være en del av et gruppefellesskap er også å måtte innordne seg etter gruppens behov, de rammebetingelser som er i barnehagen, inngå kompromisser og la seg lede av andres valg. Vår intensjon er likevel at alle barn skal oppleve at deres uttrykk er med på å vise vei i det pedagogiske arbeidet jevnlig. Foreldresamarbeid To begrep er sentrale i barnehageloven, forståelse og samarbeid, og de dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Spørsmål knyttet til barnets trivsel og utvikling samt barnehagens pedagogiske virksomhet skal drøftes. Personalet må arbeide for å finne balanse mellom respekt for foreldrenes prioriteringer og å ivareta barns rettigheter og grunnleggende fellesverdier som barnehagen er forpliktet på. Pedagogisk plattform Side 6

7 Prosjektbasert arbeid I et prosjektarbeid er fokuset rettet mot barnas aktive deltakelse i framdrift, problemstillinger og læringsmål. De deltar også aktivt i refleksjoner underveis og i etterkant. For å kunne kalles prosjekt, må det bære preg av at man undersøker eller utfører noe sammen. Det kan være en hypotese, noe barna ønsker å lære mer om eller er spesielt interessert i som danner utgangspunktet for prosjekter. Personalets rolle er å være undrende og undersøkende sammen med barna. De kan også, ut fra egne erfaringer og barnas signaler, legge ut spor som fører prosjektet videre. Et spor kan ha form av spørsmål, bilder, turer, materiell, forestillinger som gir barna inspirasjon til å forske, tolke og utvikle sin kompetanse på et område de er opptatt av. Det å ta tak i barns interesse og finne ut hva de ønsker å forske mer på er i samsvar med våre tanker om at vi ser på hvert barn som sosialt, unikt, kompetent og utforskende. Alle er forskjellig og har forskjellige behov. Å jobbe prosjektrettet er med på å gi barn medvirkning, innvirkning på egen hverdag og egen læring i barnehagen slik rammeplanen og FNs barnekonvensjon sier at barn har rett til. Prosjektarbeid er en viktig arbeidsmetode innenfor Reggio Emilia filosofien. Dette innebærer at den overordnede pedagogiske tanken er å la barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet vise vei for læring. Framdriften i prosjektene baseres på observasjon av barnas uttrykk (i vid forstand), dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon. Essensen i arbeidet vil alltid være de voksnes tilstedeværelse for barnet og de ansattes evne til å se utviklingen av prosjektene i sammenheng med rammeplanens føringer og vår egen årsplan. Noen vet kanskje hva et barn er, Men ingen vet hva det kan bli. Noen vet kanskje hva en barnehage er, men ingen vet hva den kan bli (Lyttende pedagogikk av Ann Åberg ) Dette innebærer at barnas uttrykk gjennom språk, fakter, tegninger, sanger, lek og mye mer skal være utgangspunktet for aktiviteter og samspill. Barna skal ha medvirkning hverdagen. Ved at vi vise respekt for det enkelte barns uttrykk bidrar de til å forme det pedagogiske innholdet i barnehagen. Vi mener at en prosjektrettet arbeidsmetode vil sikre dette i størst grad. De voksne skal være medspillere i arbeidet, men kan også, ut fra sin kjennskap til barna, bestemme et tema vi skal arbeide med. Om det er igjennom lek, hverdagssituasjonene eller prosjekt. Pedagogisk plattform Side 7

8 Dokumentasjon Dokumentasjon kan være alt av bilder, video, lydopptak, barnas produkter, nedskrevne observasjoner, rapporter, praksisfortellinger og referater. Dette kan synliggjøre barnehagens innhold, barns uttrykk, interesser eller kompetanse. Dokumentasjon dreier seg altså om noe vi kan se, høre, ta på eller lese og gir en beskrivelse eller et bilde av hvordan en situasjon er der og da. Dokumentasjon er en form for informasjon. Noe dokumentasjon er laget kun med tanke på å synliggjøre og informere, mens annen dokumentasjon benyttes videre som grunnlag for pedagogisk dokumentasjon (se under). Alt vi samler av materiale som synliggjør barnehagens virksomhet mener vi er dokumentasjon. Målgruppen for dokumentasjonen vil kunne være ulik og dokumentasjonsform må velges ut fra hvem dokumentasjonen er ment for. Det må alltid legges etiske vurderinger til grunn for hva man dokumenterer og for hvem. Barn bør i størst mulig utstrekning få si sin mening før deres uttrykk presenteres for andre (for eksempel: synes du det er greit at vi henger opp dette bildet av deg eller det sitatet fra hva du har sagt?). Personalet må gjøre bevisste valg i forhold til hva man skal fokusere på i dokumentasjonen. Hva ønsker vi å dokumentere? Hva skal den brukes til? Hvem skal den være for? Hvilken dokumentasjonsform er best egnet til det vi ønsker å få fram? Noen få av svært mange eksempler på hva vi kan velge å fokusere på er: - Hvordan barn forholder seg til en type materiale? - Hvordan deler barn kunnskaper og kompetanse? - Hvordan barna forholder seg til hverandre i en bestemt type aktivitet? - Hva barna uttrykker ved bruk av et materiale? - Hvordan et eller flere av rammeplanens fagområder kommer til uttrykk i et prosjekt. - Hvordan menneskesynet vårt kommer til uttrykk i et prosjekt. - Hvordan rommets utforming påvirker barns aktivitet. Pedagogisk plattform Side 8

9 Pedagogisk dokumentasjon Når en dokumentasjon blir gjenstand for refleksjon basert på barnas tanker og/eller personalets teoretiske og praktiske kompetanse endres den til å bli en pedagogisk dokumentasjon. Hvilke tanker og spørsmål foreldre/foresatte, kollegaer eller besøkende uttrykker når de ser en dokumentasjon kan også være spennende utgangspunkt for faglige refleksjoner. Arbeidet med pedagogisk dokumentasjon er med på å øke forståelsen av og bevisstheten rundt barnehagens innhold. Gjennom å belyse en dokumentasjon fra ulike sider og knytte dette opp mot teoretiske og praktiske erfaringer vil vi utvikle barnehagetilbudet videre. En dokumentasjon blir først pedagogisk når den inkluderer faglige refleksjoner. En refleksjon blir ofte best når flere sitter sammen og med sine erfaringer og bakgrunn stiller spørsmål, undrer seg og setter dokumentasjonen i sammenheng med våre holdninger og verdier. Vi ønsker å bruke pedagogisk dokumentasjon som grunnlag for endring og utvikling av en lærende organisasjon. Refleksjon rundt dokumentasjon skjerper blikket for barnet, men inspirerer også barnegruppa til å medvirke og delta aktivt. Det inspirerer den voksne til å se de pedagogiske utfordringene (kreativitet) og mulighetene i barnas aktiviteter og uttrykk. Det skjerper blikket for tilstedeværelse i barnas opplevelser. Pedagogisk dokumentasjon krever at man utøver forsiktighet og er bevisst hva, hvorfor og for hvem man dokumenterer. Vi snakker og skriver fram vår praksis i NUET som den VAR, for å forstå hvordan den kan BLI Vurdering Vurdering er viktig for å kunne fornye virksomheten og barnehagen som organisasjon. Barns erfaringer og synspunkt skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Vi vurderer kontinuerlig gjennom observasjon, pedagogisk dokumentasjon og refleksjon. Pedagogisk plattform Side 9

10 Fagområdene Rammeplanen for barnehager inneholder syv fagområder som er viktige sider av barnehagens læringsmiljø. De syv fagområdene er: *Kommunikasjon, språk og tekst handler om verbal og nonverbal kommunikasjon med tanke på stimulering og utvikling av språk. *Kropp, bevegelse og helse sier noe om sammenhengen mellom kroppsbeherskelse, positivt selvbilde og god helse. *Kunst, kultur og kreativitet synliggjør at vi skal gi opplevelser på ulike typer kunst og kultur, i tillegg til at barna selv skal få muligheter til å utrykke seg gjennom kreative virkemidler. *Natur, miljø og teknikk bidrar til utvikling av barnas kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen, og mellom mennesket og naturen. De skal også få kjennskap til enkle fenomen knyttet til fysikk, kjemi og teknikk. *Etikk, religion og filosofi sier noe om at vi skal reflektere og filosofere sammen rundt alle de små og store tingene som skjer rundt oss. Vi skal også respektere det mangfoldet som er representert hos mennesker. *Nærmiljø og samfunn hjelper oss til utvikling av barnas identitet og kulturelle tilhørighet. *Antall, rom og form sier at vi skal ha fokus på og bidra til å gi erfaringer med tall, former, begreper og størrelser. Alt dette er med på å legge grunnlaget for god matematisk kompetanse. Barnehagen jobber tverrfaglig med de ulike fagområdene og dette vil gjenspeiles i barnehagens månedsbrev. Når vi arbeider med tema/prosjekter vil ofte flere av fagområdene være representert samtidig. Fagområdene tilpasses barnets alder, og modenhet, og gruppene i barnehagen. Samtidig er det viktig med progresjon. Det vil derfor gis utfordringer innenfor fagområdene slik at dette sikres. Fagområdene sikrer også læring og utvikling, og gir muligheter for erfaringer innenfor varierte emner. Sammenhengen barnehage skole Fra å være de eldste i barnehagen til å bli de yngste på skolen er det et stort sprang. Vi ønsker å gjøre overgangen til skolen så enkel som mulig for barna, og ønsker at alle skal møte skolen med nysgjerrighet, spenning og glede. Barna får med seg erfaringer fra barnehagen som vi vet de vil ha nytte av i sin skolehverdag. De lærer og erfarer noe fra de forskjellige fagområdene, og de får økt kompetanse i forhold til sosial samhandling, språk og kommunikasjon. På våren vil også bygge opp under forventningen til det å bli skolebarn. Pedagogisk plattform Side 10

11 Et barn har hundre språk... Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk, hundre hender, hundre tanker, hundre måter å tenke på, å leke og snakke på. Hundre, alltid hundre måter å lytte, å undres, å synes om, Hundre lyster. Å synge og forstå, Hundre verdener. Å oppdage hundre verdener, å oppfinne hundre verdener. Å drømme frem. Et barn har hundre språk, ( og dertil hundre, hundre, hundre ) men frarøves nittini. Skolen og kulturen skiller hodet fra kroppen. Man ber barn: Å tenke uten hender, å handle uten hodet, å lytte, men ikke snakke, å begripe uten gleden i å henføres og overraskes annet enn til påske og jul. Man ber dem: Og bare oppdage den verden som allerede finnes, og av alle hundre frarøver man dem nittini. Man sier til dem: At leken og arbeidet, det virkelige og det innbillede, vitenskapen og fantasien, himmelen og jorden, fornuften og drømmene er foreteelser som ikke henger sammen. Man sier til dem at det ikke fins hundre. Men barnet sier: Tvert imot, det er hundre som fins. Loris Malaguzzi Pedagogisk plattform Side 11