Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Dag Berge NIVA
Miljømål (forenklet) Alle vannforekomster (unntatt SMVF) skal ha minst god økologisk tilstand. I de som har dårligere tilstand skal det gjennomføres tiltak slik at de beveger seg opp i klassen god. Vannforekomster som er uberørt (har svært god økologisk tilstand) skal ikke få lov til å beveget seg ut av denne klassen. I sterkt modifiserte vannforekomster er målet godt økologisk potensiale. Dvs at man skal gjøre det beste ut av det innen de beskrank-ninger som konsesjonen innebærer. Brukerinteressenes mål er ivaretatt i VRD s underliggende direktiver. Dette skal også tas hensyn til i vannforvaltningsplanen som skal utarbeides i vannregionene
KLAMIF Nytt system for Klassifisering av Miljøkvalitet i Ferskvann Fra CIS Guidance 2.7 on Monitoring
Målsetting Tilfredsstille behovet til norsk vannforvaltning Tilfredsstille føringene i ECs Vannrammedirektiv
Først litt historikk Det er ikke noe nytt at man har klassifisert miljøkvaliteten i ferskvann Det store OECD samarbeidet på innsjø-eutrofiering (1968-1980) som endte med den såkalte Vollenvweider modellen (ført versjon 1968-deretter den endelige i 1976) var det første operative system. Klassegrensene var Akseptabel tilstand, Betenkelig tilstand, og Kritisk tilstand. Fornorsket versjon av dette systemet (RBJ-modellen for dype sjøer, og FOSRES-modellen for grunne sjøer) er i dag i bruk i SFTs veileder om miljømål for vannforekomstene Dette system inneholdt også modeller for å beregne behov for fosforavlastning, og benyttes fortsatt verden over
Det første norske system for klassifisering av vannkvalitet Rensvik-systemet fra 1983
Fra Rensviksystemet fra 1983
Dette systemet er videreutviklet og revidert 2-3 ganger (Hans Holtan, Jon Lasse Bratli har vært sentrale i dette arbeidet) Gjeldende norske systemet (revisjon fra1997) har tre-delt klassifisering: 1. Vannkvaliteten per se, dvs: er vannet klart og fint eller er det grumsete og fælt 2. Forurensningsgrad = observert verdi dividert på forventet naturlig bakgrunnsverdi (en slags EQR) 3. Vannets og vannforekomstens egnethet for bruk Kvaliteten deles inn i 5 klasser
1. Klassifisering av vannkvalitet
2. Påvirkningsgrad
3. Egnethet for ulik bruk
Eksempel på hvordan fylkesmennene benytter dagens klassifiseringssystem i rapportering av data fra vassdragsovervåkingen (FM Telemark)
Så over til det nye systemet for Klassifisering av Miljøkvalitet i Ferskvann (KLAMIF) Hovedjobben blir å lage et operativt system for klassifisering av økologisk status basert på Vanndirektivets prinsipper. I tillegg skal vi lage en oppdatert klassifiseringssystem for vannets og vannforekomstens egnethet for bruk Samt et oppdatert system for generell klassifisering av vannkvaliteten Dette for at vannforvaltningen skal få dekket sitt samlede behov for klassifisering i ett system.
Det nye systemet for klassifisering av økologisk tilstand skal være Virkningstypebasert, dvs. eutrofiering, forsuring, etc Klassifisere etter prinsippet avvik fra forventet naturtilstand (kalt referansetilstand i EU) Vanntypebasert, dvs. ta hensyn til at man må forvente ulike naturlige bakgrunnsverdier i ulike vanntyper, for eksempel klarvannssjøer/elver vs humussjøer/elver, leirpåvirkede sjøer/elver Hovedvekt skal legges på vassdragenes biologiske kvalitetselementer, fysisk/kjem/hydr parametre er hjelpe parametre
De biologiske kvalitetselementer i Vanndirektivet Planteplankton Begroingsalger Vannvegetasjon Bunndyr Fisk +Dyreplankton i spesielle anledninger (forsuring av innsjøer, Mysis-sjøer, )
Norske ferskvannsforekomster er påvirket av seks forurensningstyper samt reguleringseffekter to nye virkninger er på full fart inn 1. Eutrofiering 2. Forsuring 3. Organisk stoff 4. Miljøgifter 5. Hygienisk forurensning (bakterier, virus og parasitter) 6. Partikkelforurensning 7. Hydromorfologiske inngrep (Reguleringseffekter) 8. Biologiske virkninger (nye arter, etc.) 9. Virkninger av klimaendringer Forurensningsovervåkingen i Norge har i det alt vesentlige vært drevet av SFT og Fylkesmennenes miljøvernavdeling, og kommunene. DN har er involvert i Forsurings - overvåkingen og leder kalkingsovervåkingen. Fysiske reguleringseffekter, dvs. vannstand og vannføring, er overvåket av NVE, mens økologiske effekter av reguleringer har ikke vært systematisk overvåket. Virkning nr 8 og 9 har ikke vært overvåket, men er nokså sikkert noe vi må overvåke systematisk i fremtiden, og som vi må utvikle indikative parametre for.
Overvåkingsparametre I VFD Annex 1.3 Monitoring of Ecological Status står det skrevet: Member states shall monitor as relevant: - Parameters indicative of the biological quality element, or elements, most sensitive of the pressures to which the water bodies are subject. I tillegg skal man overvåke relevante fyskisk/kjemiske og hydromorfologiske støtte parametre Det vil si at parametervalget skal være relatert til virkningstype og vanntype innsjø eller elv, osv
Indikative parametre Det er umulig å overvåke de biologiske kvalitetselement i sin helhet For alle de biologiske kvalitetselementene skal man utvikle/identifisere parametre som indikerer utviklingen mht mengdemessige forhold (abundance), og artssammensetning. For fisk skal man også ha en parameter som indikerer fiskens vekstforhold. Arbeidet med å indentifisere/utvikle indikative parametre er under arbeid.
Vanntyper (innsjø)
Vanntyper (elv)
Biogeografiske regioner
Hvor mange klassifiseringsskjemaer må vi lage? Vi har 24 innsjøtyper 18 elvetyper 6 økoregioner 7 virkningstyper Til sammen 1764 klassifikasjonsskjemaer Dette er mange! Alt for mange til å ha i rapportform. Men ikke noe problem for IKT systemet VANN-NETT
Må lage Klassifikasjonsskjemaer for de ulike Vanntyper og Virkningstyper basert på observerte verdier
Systemskjema elv (18 typer)
Arbeidsskjema
Resultatfremstilling - må kunne gjøres mest mulig standardisert og automatisk dette er bare et av mange mulige forslag
Ønsker for det videre arbeid Følge direktivet så godt vi kan Men om nødvendig, også utnytte de mulighetene direktivet gir for å lage egne nasjonale systemer der vi ikke får EUparametre og grenseverdier til å passe for norske forhold (EFI er et godt eksempel). Det er for eksempel fritt opp til oss å sette strengere grenseverdier enn det interkalibreringen kommer ut med, men ikke det motsatte. Ikke la dette bli noen konkurranse mellom institusjoner og forskergrupper med forkjærlighet for ulike typer av indikative parametre Målet er å lage et presist og praktisk operativt klassifiseringssystem for norsk vannforvaltning lokalt, regionalt, og sentralt, og som samtidig tilfredsstiller EUs krav. Det er et stort og vanskelig arbeid vi har tatt fatt på, og vi håper på godt samarbeid både innad i prosjektgruppa, med oppdragsgiver og Direktoratsgruppa, med de andre arbeidsgruppene som jobber med implementering av VRD, og andre faginstitusjoner involvert vassdragsovervåking, hvis ekspertise vi må søke både nå og da. Vi må se nøye på det svenske systemet, som har kommet mye lenger enn det norske. De 3-5 vanntyper og fastsetter referanse tilstand i hvert enkelt tilfelle.