Røyken kommune. Budsjett 2012 Økonomiplan og handlingsplan 2012 til 2015. Vedtatt av kommunestyret 01.12.2011



Like dokumenter
Røyken kommune. Budsjett 2012 Økonomiplan og handlingsplan 2012 til 2015

Kommunestyret behandlet saken den , møtesak nr. 79/10

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: Sak: PS 23/14

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Budsjett og økonomiplan

Budsjett ØKONOMIPLAN OG HANDLINGSPLAN 2017 TIL 2020

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

Møteprotokoll. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid:

Kommunestyret behandlet i møte sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Rådmannens forslag til. Økonomiplan

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Fritidsklubben opprettholdes (ramme familiens hus) Jurist/kommuneadvokat realiseres ikke (ramme

Statsbudsjettet 2013

Halden kommune. Økonomiplan

Saksframlegg. Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Elin Aasnæss FE /1453

ÅRSBUDSJETT HANDLINGSPROGRAM

Økonomiplan Orientering i formannskapet 15. september 2009

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11

Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016

Lånopptak fordeles slik i forhold til vedtatte investeringsprosjekter:

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: Sak: PS 8/15

Strategidokument

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Statsbudsjettet 2014

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Frosta kommune Arkivsak: 2009/ Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen

ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT Kommunestyresak 137/18 Formannskapets flertallsinnstilling 28. november 2018

Handlingsprogram

Frosta kommune Arkivsak: 2011/ Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/ Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Samfunnsplanens handlingsdel , Økonomiplan , Budsjett 2015

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 14/ Dato: Saken inneholder rådmannens økonomirapportering pr. 1. tertial 2014.

KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT STATUS. Strategikonferansen 26. oktober 2017

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Vedtatt budsjett 2009

Justeringer til vedtatt økonomiplan

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg,

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Ørland kommune Arkiv: /1011

Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn

Budsjett 2014 Økonomiplan Rådmannens forslag

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

Alta kommune. Møteprotokoll. Eldrerådet. Forslag til møtekalender 2016: Møtekalender vedtatt enstemmig.

2. Tertialrapport 2015

Byrådssak /18 Saksframstilling

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften

Delprosjekt A/P 4 Økonomisk politikk og handlingsregler. Asker rådhus

Verdal kommune Sakspapir

Regnskap Foreløpige tall

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 18/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Paul Chaffey. Drammen, 12. oktober 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Budsjett 2015 og økonomiplan Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Verdal kommune Sakspapir

Tone Bood, Ap, satte fram forslag fra Arbeiderpartiet og Venstre om følgende tilleggspunkt til innstillingen:

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei

1. tertial Kommunestyret

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag

Hurum kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2015/949 Saksbehandler: Inger-Lise Gjesdal Dato:

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for drift og miljø

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Budsjett 2014 Finansplan Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Transkript:

Røyken kommune Budsjett 2012 Økonomiplan og handlingsplan 2012 til 2015 Vedtatt av kommunestyret 01.12.2011 1

Innhold Kommunestyrets behandling... 7 Innledning... 21 Langsiktig bærekraft... 22 Risiko... 23 Kommunens rammebetingelser... 24 Befolkningsutvikling... 24 Sentrale budsjettforutsetninger... 25 Statsbudsjettet 2012 Hovedtrekk... 25 Frie inntekter... 26 Andre statstilskudd... 27 Inndekking av tidligere års merforbruk oppbygging av disposisjonsfond... 28 Pensjonskostnaden... 28 Barnehage... 29 Samhandlingsreformen... 29 Investeringsbudsjettet... 30 Finansinntekter... 30 Finansutgifter og gjeld... 31 Lønns- og priskompensasjon... 32 Økonomisk status i Røyken, sammenlignet med Buskerud... 33 Fylkesmannens anbefalinger til budsjettarbeidet... 35 Hovedoversikt budsjett 2012, økonomiplan 2013 til 2015... 36 Visjon... 38 Mål... 38 Miljø... 39 Visjon... 39 Mål... 39 Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse... 40 Visjon... 40 2

Mål... 40 Næring... 43 Visjon... 43 Mål... 43 Økonomiske tiltak folkevalgte organer... 43 Budsjettoversikt drift... 43 Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner samt eiendom og bolig... 44 Visjon... 44 Mål... 44 Økonomiske tiltak Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner... 46 Skatt og finansområdet... 47 Budsjettoversikt drift... 47 IKT og kvalitet... 48 Visjon... 48 Mål... 48 Økonomiske tiltak ikt og kvalitet... 48 Budsjettoversikt drift... 48 Oppvekst og utdanning... 49 Grunnskole... 49 Visjon... 49 Mål... 49 Barnehage... 54 Visjon... 54 Mål... 54 Barnevern... 55 Visjon... 55 Mål... 55 Økonomiske tiltak oppvekst... 57 Budsjettoversikt drift... 59 3

Helse, sosial og omsorg... 61 Sosialtjenester... 61 Visjon... 61 Mål... 61 Helsetjenester... 62 Visjon... 62 Mål... 62 Pleie og omsorg... 63 Visjon... 63 Mål... 63 Økonomiske tiltak helse og sosial... 64 Budsjettoversikt drift... 66 Visjon... 67 Mål... 67 Økonomiske tiltak kultur... 68 Budsjettoversikt drift... 68 Tekniske tjenester... 69 Kommunale veier... 69 Visjon... 69 Mål... 69 Kommunalt vann og avløp... 70 Visjon... 70 Mål... 70 Brann og redningstjenester... 71 Visjon... 71 Mål... 71 Kart, oppmåling og planlegging... 72 Visjon... 72 4

Mål... 72 Økonomiske tiltak tekniske tjenester... 73 Budsjettoversikt drift... 74 Forslag som er utredet, men som ikke foreslås pga for uheldige konsekvenser.... 75 Investeringsbudsjett 2012-2015... 76 IKT... 76 Oppvekst... 77 Kultur... 78 Vann og avløp (selvkost)... 78 Kommunalteknikk... 79 Plan, bygg og oppmåling... 80 Finansområdet... 80 Oppsummering av investeringsforslaget... 81 Finansiering av investeringer... 81 Selvkostbudsjetter 2012 2015... 82 Vann... 82 Avløp... 83 Plan... 84 Bygg... 84 Oppmåling... 85 Feiing og brannforebyggende aktivitet... 86 Utviklingen i gebyrutgifter for en gjennomsnittsfamilie... 86 Økonomireglement... 87 Vedlegg kostra analyser... 91 Fordeling av utgifter pr sektor... 91 Folkevalgte organer... 91 Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner... 92 Helse og omsorg... 92 Oppvekst... 93 Teknisk... 93 5

Kultur... 94 Økonomi/finans... 94 Kostra tjenesteproduksjonstall, fra Røyken kommunes årsmelding 2010... 95 Kommunehelse:... 95 Sosial:... 96 Pleie og omsorg:... 97 Grunnskolen:... 98 Barnehagene:... 100 Barnevernet:... 101 Kultur:... 102 Vann:... 104 Avløp:... 105 Samferdsel... 106 Plan, bygg og oppmåling... 107 Vedlegg: Obligatoriske budsjettoversikter... 111 6

Kommunestyrets behandling Kommunestyre 2011-15 behandlet saken den 01.12.2011, møtesak nr. 87/11 Behandling: Børre Pettersen Ap fremmet følgende forslag på vegne av Ap, SV: BUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN OG HANDLINGSPLAN 2012 TIL 2015 Fra Arbeiderpartiet og SV BUDSJETT 2012 Kommunen skal være rustet til å møte nye tider og nye behov. Kommunen er til for innbyggerne og skal kjennetegnes av tilgjengelighet og smidighet. Vi er opptatt av innbyggernes behov og at kommunen skal være en god arbeidsplass for de ansatte. På kjerneområder som helse, skole og eldreomsorg skal det være gode offentlige tilbud som omfatter alle. Der kommunen åpner for konkurranse og anbud, skal krav til lønns-, pensjonsog arbeidsbetingelser inngå i avtalene og være i samsvar med det som er vanlig innen yrket, tariffavtale og etiske regler. 7

Mye av fornyelsen i offentlig sektor framover vil handle om nye muligheter gitt av teknologiske framskritt og gode styringssystemer. Vi ønsker at kommunen skal øke bruken av IKT for å gi bedre tjenester til innbyggerne og de ansatte. Gode og trygge arbeidsplasser for de ansatte er helt grunnleggende for lavt sykefravær og dermed gode tilbud til innbyggerne. Vi ser det som en hovedoppgave å få en god økonomisk forvaltning i kommunen for å sikre innbyggernes interesser. Det vil kreve harde prioriteringer og en målbevisst politikk for å ta vare på de som trenger det mest. Arbeiderpartiet og SV vil gi Rådmannen og hans stab honnør for et godt gjennomarbeidet budsjett i trange tider og vi støtter i all hovedsak Rådmannens forslag med noen unntak. Forslag til endring i rådmannens budsjettforslag. UTGIFTER Styrking av kulturskolen nr 73 under økonomiske tiltak kultur: kr. 1. 000 000.- i 2012, kr. 800 000 i 2013 og kr. 600 000 i 2014. Skiskytteranlegg Bødalen foreslås bevilget kr. 300.000.- Økning i omsorgslønn med kr. 500 000 i hele planperioden Økonomiske tiltak oppvekst øker med kr. 3.4000 000 INNDEKNING Egenbetaling kulturskolen kr. 333.000 Ubrukte frie midler under oppvekstsjefen kr. 1.000 000.- Reduserte kostnader veivedlikehold kr. 2 000 000.- Økt skatteanslag 1.900 000 Verbalforslag 8

Folkevalgte organer og politisk sekretariat Mål: Nytt nr. 3. Rådmannen utarbeider underlag for å bestemme og rapporterer samsvaret mellom alternative vekstrater og tilhørende finansieringsbehov og kostnader for de neste 10 årene: 1) Alternative vekstrater i innbyggertall for Røyken Kommune de 10 neste årene med 2) Status på kapasitet for kommunens infrastruktur for å kunne betjene veksten, pr 01.01. hvert år 3) Grenseverdier for vekst i de ulike sektorene som utløser nødvendige investeringer. 4) Oversikt over nødvendige tiltak på de ulike sektorene som er nødvendig. 5) Nødvendige finansielle behov og konsekvenser for Røyken Kommunes økonomi pr 01.01. hvert år 6) Etterslep av investeringer i de ulike sektorene pr 01.01. hvert år 7) Krav og forutsetninger til samhandling med REAS for tilrettelegging og finansiering av vekst 8) Konsekvenser av låneopptak og vekst i opplåning for vår evne til å nedbetale, og konsekvenser av økende avdrag. 9) Oversikt over total gjeld og hvordan denne skal betjenes. Frist: I løpet av 2012 Miljø Nytt mål nr. 3 Alle kommunale virksomheter skal miljøsertifiseres 9

Nytt mål nr. 4 Det settes strenge miljøkrav ved innkjøp av varer og tjenester Nytt mål nr. 5 Kommunen skal legge til rette for miljøsertifisering av private virksomheter Nytt mål nr. 6 Oljevernberedskap Verbalforslag miljø: Røyken er en kystkommune og det gjør oss sårbare i forbindelse med skipstrafikken. Derfor bør kommunen utrede og styrke oljevernberedskapen. Nytt mål nr.7 Det utarbeides en plan for aktivt jordvern. Næring Nytt mål nr. 3 Arbeide aktivt for å finne en snarlig løsning med Oslofjordtunnelen. Nytt mål nr. 4 Legge til rette for og arbeide aktivt for etablering av både kompetanse- og arbeidsintensive næringer. Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner samt eiendom og bolig Mål: nr. 3 - endring For å sikre god rekruttering i fremtiden, skal Røyken kommune legge til rette for studenter og organisere et eget system for inntak og opplæring av lærlinger. Målet er en lærling pr. tusen innbyggere. 10

Mål: nr. 8 Nytt Ferdigstille kommunens administrative styringssystem. Det gjelder hele Rådmannens organisasjon og alle funksjoner, inklusive informasjonsstyringen, økonomistyringen, IT og grensesnittene mot REAS og leverandører. Frist 31.12.2012 IKT og kvalitet Mål nr 3: Endret Stryke.. og utarbeide en plan innenfor sosiale media. Frist: 2012 Oppvekst og utdanning Tillegg til mål nr. 1 Målmetode: - Eleven skal oppleve en bedring i sin egen leseferdighet og dette kartlegges gjennom soling av elevene gjennom grunnskoleløpet i Røyken. Mål nr. 4: Endring Eleven skal utvikle digitale ferdigheter og bruke dette formålstjenelig. Målemetode: Lærerundersøkelse og elevundersøkelse av deres bruk av pc. Mål 5: Ny første setning: Den enkelte elev skal oppleve en utvikling av sine prestasjoner. Mål 10: Endring Elever som har krav på spesialundervisning skal få det. Mål 12: Tillegg 11

O g det opprettes mottaksklasse på ungdomstrinnet. Nytt mål nr. 18 Arbeide for økt voksentetthet i skolen, herunder rekruttering av mannlige lærere. Barnevern: Mål nr. 5 Ordet fortsatt strykes. Helse, sosial og omsorg Nytt mål nr 6 Opprette et dagtilbud for demente Helsetjenester Nytt mål nr. 4 Sørge for god helsesøstertjenester Nytt mål nr. 5 Gjøre legevakten lettere fysisk tilgjengelig på kveld og natt Nytt mål nr. 6 Rådmannen utarbeider definisjoner på hva som er inngår i forebyggende helsearbeid, inklusive grensesnittet til idrett og friluftsliv og tilhørende anlegg. Frist: 31.03.2012 Måleindikatorer: Arbeid påbegynt 25%, definisjoner ferdig 50%, arbeid forelagt Kommunestyret 100% Kultur og idrett 12

Nytt mål nr. 5: Home Start Familiekontakten er en organisasjon som tilbyr frivillig hjelp og støtte til småbarnsfamilier. Dette er et forebyggende tiltak og et supplement til Offentlige tiltak. Det skal utredes og legges fram en sak om Home Start Familiekontakten, med formål på å starte dette opp i Røyken. Frist: Sak legges fram innen august 2012. Kommunalt vann og avløp Nr. 1 Prosjektene i Hovedplan for vann - og avløp skal gjennomføres innenfor fastsatte krav, kostnadsrammer og til fastsatt tid. Status skal jevnlig rapporteres bygningsrådet. Kart, oppmåling og planlegging Føre tilsyn og følge opp at utbyggere og utbygginger følger godkjente reguleringsplaner Frist: Løpende Måleindikator: Utførte tilsyn ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 13

Håvard Vestgren H fremmet følgende forslag på vegne av H,Frp og V: Felles budsjettfremlegg Budsjett 2012, Økonomi- og handlingsplan 2012-2015 Budsjett 2012-15 Saldering Område/Budsjettpost 2012 2013 2014 2015 Oppvekst: Utøkning Skole tolærer 2-4 timers 3400000 3400000 3400000 3400000 Skolebonus 30000 30000 30000 30000 utøkning etterutdanning av lærere 370000 370000 370000 370000 Inndratt "frie midler" oppvekst -1000000-1000000 -1000000-1000000 Kultur: Styrking Kulturskolen 1000000 800000 600000 200000 Økt inntekt kulturskolen -333000-267000 -200000-67000 Frivillighetsfond 250000 250000 250000 250000 Støtte skianlegg Bødalen 300000 Økt ramme, løypekjøring/lysløyper 250000 250000 250000 250000 Bibliotek/bøker til barn og unge 132000 132000 KFR/økte pensjonsutgifter 121000 121000 121000 121000 Mulighetsstudie svømmehall 200000 Pleie/Omsorg Sykepleiestillinger ikke trukket 200000 600000 600000 600000 rehabiliteringsbasseng på Bråset 500000 Omsorgslønn 500000 500000 500000 500000 5420000 4988000 4920000 4888000 Inndekning/saldering Ekstraordinært utbytte REU -1200000-1200000 -1200000-1000000 Nye kontrakter veivedlikehold -2000000-2000000 -2000000-2000000 Øket skatteanslag -2220000-1854000 -1853000-2154000 0 0 0 0 Under Rådmannen (Økonomireglementet side 73) 14

(Nytt) pkt 2.4 Rådmannen Rådmannen kan endre budsjettrammene for enhetene i kurante tilfeller. Eksempelvis fordele reserverte lønnsmidler etter lønnsoppgjør, la pengene følge brukere og budsjettere på nytt etter omorganisering. Det forutsettes at endringene ikke endrer vedtatte budsjett innen hovedsektor (f.eks. Oppvekst, Kultur o.l). Endringer skal legges fram for formannskap ved første etterfølgende møte som orienteringssak. Der det er flere enheter innen en sektor, kan rådmannen flytte midler mellom disse enhetene for å sikre en optimal ressursutnytting av de ressurser kommunestyret har stilt til disposisjon for den enkelte sektor. Med sektor menes her for eksempel innen skoleområdet eller innen barnehageområdet. Rådmannen kan inndra hele eller deler av enhetenes disposisjonsrett over sitt budsjett dersom det er formålstjenelig for å nå de intensjoner som er fastsatt av kommunestyret. Rådmannen kan ikke gjøre budsjettvedtak som er i strid med kommunestyrets vedtatte mål. 1. Det arrangeres vår/sommer 2012 tre temamøter i Formannskapet med tema detaljering og oppbygging av kommunens Budsjett og handlingsplaner. Gebyrer Alle gebyrer (ex renovasjon og feieavgift))økes med deflator. -Renovasjon følger Rådmannens innstilling -Feieavgift økes ikke 2. Det nedsettes et utvalg som skal se igjennom gebyr/selvkostområdet samt gebyrstrukturen i plan/bygg/oppmåling. Arbeidet skal fremlegges formannskapet i forbindelse med budsjettbehandlingen 2012 Investeringsbudsjettet Investeringsutgifter for vann/avløp settes for 2012 til 10 mill for vann og 10 mill for avløp Under Kultur og Idrett side 52 Nytt mål 1: Skiløypekjøring i bygdas østre og søndre deler forsterkes, og det skal vurderes om det lar seg gjøre å knytte sammen løypenettet i bygdas vestre og østre/søndre deler. Frist: 2012 Sak fremlegges Kulturutvalget vår 2012 Nytt mål 2: Det opprettes et frivillighetsfond der bygdas lag og foreninger kan søke støtte til konkrete foreninger. Sak fremlegges Kulturutvalget vår 2012 Nytt mål 3: Det igangsettes et arbeide som skal utrede muligheter (lokalisering, økonomi, samarbeid med andre kommuner/interessenter) for en svømmehall i Røyken kommune. Frist: Innen budsjettbehandlingen 2013 15

Nytt mål 4: Kulturskolen skal ved styrking av budsjett gi vesentlig flere elevplasser. Det er en forutsetning at Kulturskolen finner en samarbeidsform slik at korpsvirksomhet også inngår i Kulturskolens tilbud. Frist: 2012 Måleindikator: Sak til Kulturutvalget vår 2012 Under Miljø side 25: Visjon: Røyken kommune skal fremstå som en ren og ryddig kommune med tydelig miljøfokus. Kommunen skal, gjennom et samspill med innbyggerne, bedre vårt lokale miljø og nasjonalt fremstå som en kommune som tar miljø og klimaproblematikken på alvor. Nr Mål: Frist Måleindikator 1 Røyken kommune avsetter ressurser til å følge opp den vedtatte klimaplanen, og da spesielt fokus på energispørsmål og koordinering av kommunens arbeid med miljøvern. 2 Sikre at klima- og miljøhensyn blir ivaretatt i alle plan-, regulerings- og utbyggingssaker. 3 Fortsette arbeidet med at Røyken kommune konverterer bygg til bærekraftige energikilder som jordvarme 4 Kartlegge stengsler for allmenheten i strandsonen med mål om at eksisterende stenglers skal fjernes. 5 Energi og klimaplan, som Lier, Hurum og Røyke har utarbeidet i fellesskap, skal implementeres. 6 Kommunen skal være en aktiv deltaker i arbeidet med Spikkestadkorridoren og arbeide for et utvidet togtilbud på Spikkestadbanen. 2012 2012-2015 2012-2015 Utredningspunkt i forbindelse med alle saker som fremmes til politisk behandling. Skal vurderes i hvert tilfelle av nybygg og utbedring av eksisterende bygg 2012 Egen rapport før utgangen av 2012 til politisk behandling 2012-2015 2012-2015 7 Øke antall tilknytninger til offentlig avløp, særlig fra fritidshus og hytter. 2012-2015 Mål satt i energi- og klimaplanen Rapport til bygningsrådet i forbindelse med VA-plan Helse, sosial og omsorg: Mål 1 Nytt mål for NAV: Redusere antall langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp Frist: Høst 2012 Måleindikator: Melding til helse- og omsorgsutvalget høsten 2012.. Nytt mål: Kartlegge omfanget av rusmisbruk og rusmiljøer i kommunen. 16

Frist: høsten 2012 Målindikator: Melding til helse- og omsorgsutvalget Nytt mål: Utrede muligheten for å etablere skjermede boliger med tilsyn for mennesker med rusavhengighet. Frist: 2012 Målindikator: Politisk sak til helse- og omsorg/kommunestyret Helsetjenester: Nytt mål: Fremme sak om et forsøksprosjekt med utvidet åpningstid på helsestasjonen for ungdom Frist: høsten 2012 Målindikator: Melding til helse- og omsorgsutvalget Pleie og omsorg: Nytt mål: Bygge et rehabiliteringsbasseng på Bråset Frist: Høst 2014 Målindikator: Politisk sak til helse- og omsorg/kommunestyret Nytt mål: Utarbeide en demensplan Frist: 2015 Måleindikator: Sak til Politisk behandling innen budsjettbehandlingen 2014 Anders Nordmo SV fremmet følgende Protokolltilførsell : Røyken SV støtter ikke innføring av en skolebonus. Børre Pettersen Ap fremmet følgende forslag: Flertallets budsjettforslag vedtas som omforent Budsjett og Økonomiplan for 2012 2015. Enstemmig vedtatt. Verbalforslag fremmet av Ap og SV Falt med 9 (AP, SV) mot 17 (H,V,Frp) stemmer Verbalforslag fra Høyre,V, Frp Vedtatt med 17 (H,Frp,V) mot 9 (Ap,SV) stemmer. Vedtak: 1. Røyken kommunes drifts- og investeringsbudsjett, mål for kommunens virksomhet samt kommunens økonomireglement vedtas i henhold til vedlegg 1. 2. Av kultursektorens ramme utgjør kr 1.741.000 bevilgninger til lag og foreninger. Denne rammen fordeles av kulturutvalget. 3. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån i samsvar med investeringsbudsjettet, samt refinansiering av gamle lån. 17

4. Egenandeler for kommunale tjenester vedtas i henhold til egen prisliste i vedlegg 4. Rådmannen gis myndighet til å fastsette prisen på bolig- og næringsbyggalarmer ut fra markedssituasjonen. 5. Gebyrregulativ for plan, bygg og oppmåling vedtas i henhold til eget vedlegg 5. 6. Kommunens kassakreditt opprettholdes på 50 mill. 7. Satser for driftstilskudd og kapitaltilskudd til ordinære barnehager vedtas i tråd med egen tabell i budsjettdokumentet. 18

Felles budsjettfremlegg Budsjett 2012, Økonomi- og handlingsplan 2012-2015 Budsjett 2012-15 Saldering Område/Budsjettpost 2012 2013 2014 2015 Oppvekst: Utøkning Skole tolærer 2-4 timers 3400000 3400000 3400000 3400000 Skolebonus 30000 30000 30000 30000 utøkning etterutdanning av lærere 370000 370000 370000 370000 Inndratt "frie midler" oppvekst -1000000-1000000 -1000000-1000000 Kultur: Styrking Kulturskolen 1000000 800000 600000 200000 Økt inntekt kulturskolen -333000-267000 -200000-67000 Frivillighetsfond 250000 250000 250000 250000 Støtte skianlegg Bødalen 300000 Økt ramme, løypekjøring/lysløyper 250000 250000 250000 250000 Bibliotek/bøker til barn og unge 132000 132000 KFR/økte pensjonsutgifter 121000 121000 121000 121000 Mulighetsstudie svømmehall 200000 Pleie/Omsorg Sykepleiestillinger ikke trukket 200000 600000 600000 600000 rehabiliteringsbasseng på Bråset 500000 Omsorgslønn 500000 500000 500000 500000 5420000 4988000 4920000 4888000 Inndekning/saldering Ekstraordinært utbytte REU -1200000-1200000 -1200000-1000000 Nye kontrakter veivedlikehold -2000000-2000000 -2000000-2000000 Øket skatteanslag -2220000-1854000 -1853000-2154000 0 0 0 0 Under Rådmannen (Økonomireglementet side 73) (Nytt) pkt 2.4 Rådmannen Rådmannen kan endre budsjettrammene for enhetene i kurante tilfeller. Eksempelvis fordele reserverte lønnsmidler etter lønnsoppgjør, la pengene følge brukere og budsjettere på nytt etter omorganisering. Det forutsettes at endringene ikke endrer vedtatte budsjett innen hovedsektor (f.eks. Oppvekst, Kultur o.l). Endringer skal legges fram for formannskap ved første etterfølgende møte som orienteringssak. 19

Der det er flere enheter innen en sektor, kan rådmannen flytte midler mellom disse enhetene for å sikre en optimal ressursutnytting av de ressurser kommunestyret har stilt til disposisjon for den enkelte sektor. Med sektor menes her for eksempel innen skoleområdet eller innen barnehageområdet. Rådmannen kan inndra hele eller deler av enhetenes disposisjonsrett over sitt budsjett dersom det er formålstjenelig for å nå de intensjoner som er fastsatt av kommunestyret. Rådmannen kan ikke gjøre budsjettvedtak som er i strid med kommunestyrets vedtatte mål. 3. Det arrangeres vår/sommer 2012 tre temamøter i Formannskapet med tema detaljering og oppbygging av kommunens Budsjett og handlingsplaner. Gebyrer Alle gebyrer (ex renovasjon og feieavgift))økes med deflator. -Renovasjon følger Rådmannens innstilling -Feieavgift økes ikke 4. Det nedsettes et utvalg som skal se igjennom gebyr/selvkostområdet samt gebyrstrukturen i plan/bygg/oppmåling. Arbeidet skal fremlegges formannskapet i forbindelse med budsjettbehandlingen 2012 Investeringsbudsjettet Investeringsutgifter for vann/avløp settes for 2012 til 10 mill for vann og 10 mill for avløp 20

Innledning Sett i forhold til de foregående år viser budsjettforslaget for 2012 en klar forbedring for Røyken kommune. Økonomien er fremdeles svært stram, og kommunen låner fremdeles for mye penger til investeringer, men de omfattende nedskjæringer kommunen har vært gjennom de siste årene gjør at situasjonen er noe mer positiv enn tidligere år. I motsetning til de foregående år inneholder derfor årets budsjettforslag ikke kutt i noen kommunalavdelingers rammer samlet sett, men det flyttes penger internt i kommunalavdelingene slik at noen enkeltområder kan oppleve kutt for at andre deler av kommunalavdelingen kan styrkes. Det som er fortvilende for kommunen er at vi var på vei mot en situasjon der vi faktisk kunne styrket noen sektorer, og hvor vi kunne bygge opp tilfredsstillende buffere. Denne muligheten har imidlertid blitt ødelagt av store ekstra utgifter som vi ikke hadde forutsett: - Pensjonsutgiftene øker med 8 mill. - Barnehageutgiftene øker dramatisk. Dels som følge av at en større prosentandel av barna i Røyken nå går i barnehage, dels som følge av nye statlige forskrifter, statlige føringer om at vi ikke kan øke egenbetalingen og fjerning av kontantstøtte for 2-åringer. Ingen av disse forholdene er tilstrekkelig kompensert av staten. I sum koster dette kommunen ca. 7 mill. - Staten ledet an i et lønnsoppgjør som ble ca. 1 % dyrere en det staten kompenserte kommunene for i 2011. Røyken taper ca. 6 mill. kr. på dette. - I tillegg kommer flere mindre pålegg fra staten som det ikke følger tilstrekkelig penger med. I sum har disse forhold kostet kommunen ca. 22 mill kr. i 2012 Budsjettet har også måttet finne dekning for en ekstraregning på 5 mill kr. for å dekke opp gamle underskudd på Bråset bo- og behandlingssenter. Det at vi i budsjettforslaget har klart å absorbere disse ekstra utgiftene, i tillegg til at vi har absorbert de store husleieøkningene som følge av Midtbygda skole og Slemmestad ungdomsskole uten større kutt viser hvilke omfattende endring kommunen har vært gjennom. Dersom kommunen nå hadde drevet tjenestene sine like dyrt som i 2010 hadde det blitt svært omfattende kutt i 2012. Det unngår vi nå. Rådmannen vil derfor rette en stor takk til alle ansatte som har stått på i denne omstillingen og som har bidratt til at vi nå nærmer oss et utgiftsnivå kommunen har råd til å bære over tid. Uten denne innsatsen fra de ansatte hadde nivået på offentlige tjenester i Røyken måtte kuttes dramatisk de kommende år. Det er også grunn til å glede seg over at det er funnet rom for noen styrkinger i budsjettforslaget: - Det er foretatt noen økninger på skolebudsjettet og lagt inn en ny stilling i PPT. - Det er satt av penger til nye ROS Arena med klasserom, idrettsanlegg, auditorium og kantine for Spikkestad ungdomsskole, med ferdigstillelse 2012. - Det er lagt inn midler til oppussing av dagens bygg ved Spikkestad ungdomsskole og ny gymsal på Torvbråten skole ferdigstilt i 2015. - Det er satt av penger til samhandlingsreformen, bl.a. med nye kortidsplasser på Bråset. - Det er for første gang satt av penger i driftsbudsjettet til arbeid med sentrumsutvikling på Spikkestad og Slemmestad, og til å skape et penere sentrum i Slemmestad. 21

- Det er for første gang satt av penger til personaltiltak. - Det er satt av penger til noe økt veivedlikehold. - Det er satt av nok penger til å kompensere enhetene 100 % for lønns og prisvekst. Rådmannen skulle gjerne styrket flere områder der det er fremmet behov, men det er det altså ikke funnet rom for. Det betyr ikke at administrasjonen ikke ser og forstår behovene, men at det må settes grenser for hva kommunen kan gjøre innen de stramme rammer vi har til disposisjon. Når det gjelder gebyrer er det foretatt en omfattende gjennomgang og tilpasning. Dett er gjort for at utgifter og inntekter på hvert gebyrområde skal henge best mulig sammen. Det er hensyntatt at gebyrer på det enkelte selvkostområde (vann, avløp, feiing, renovasjon, byggesak, oppmåling og planer) ikke skal gå til å finansiere andre deler av kommunens drift. Som følge av gjennomgangen foreslås det økning i noen gebyrer og nedgang i andre gebyrer. Som basis brukes en gebyrvekst rundt inflasjonsforventningene. Langsiktig bærekraft Rådmannen vil understreke at kommunen enda ikke har langsiktig bærekraft i sin økonomi. Dette synliggjøres særlig på fem områder: Område Forklaring Tiltak Egenkapital til investeringer Disposisjonsfond (buffer) Vedlikehold og nybygg av veier og annen infrastruktur Kommunen har lov å låne penger til investeringer (i motsetning til løpende drift som vi ikke kan låne til). Kommunen låner nå opp mer en det vi betaler tilbake på lånene våre. I år tar vi opp 70. mill. i lån og betaler 11. mill tilbake. Dette er ikke bærekraftig over tid. Utfordringen forsterkes av veksten i innbyggertall hvilket gjør at kommunen over tid må investere mer i infrastruktur en i dag. Kommunen har ikke disposisjonsfond. Slike fond er nødvendig for å sikre seg mot store svingninger i kommunens tjenestetilbud ved uforutsette utgifter eller overskridelser på enkeltområder. Uten slike fond må kommunen for eksempel raskt kutte i skole og eldreomsorg dersom for eksempel sosialutgiftene et år stiger dramatisk. Kommunen har ikke tilstrekkelig vedlikehold av veier. I tillegg er det store behov for oppgradering av Årets budsjettforslag inneholder for første gang på mange år egenkapital til investeringer, men lånegjelden fortsetter fremdeles å øke. Det er behov for å øke den årlige avsetning til egenkapital med 20-30 mill. kr. ut over det som nå er innarbeidet. I tillegg må selvkostområdene ha høye nok gebyrer til å betale tilbake lånene her uten å belaste kommuneregnskapet for øvrig. Dette siste elementet er innarbeidet i forslaget. Det er foreslått noe avsetning til disposisjonsfond i budsjettforslaget. Dersom rådmannens forslag går gjennom vil disposisjonsfondet inneholde 10 mill. kr. i 2015. Dette forutsetter at kommunen har full budsjettkontroll og at fondet blir stående urørt. Fondet vil da i 2015 utgjøre 1 % av budsjettet, men 2-3 % av budsjettet bør være målet. Det er foreslått en viss økning av veivedlikehold. Først i 2015 er man imidlertid i ferd med å komme opp på et 22

Vedlikehold av bygg Selvkostområder (områder der gebyrinntekter finansierer tjenesten) veier, nye fortau, nye innfartsparkeringsplasser, torg og lignende etter som innbyggertallet øker. Kommunen har over tid ikke hatt verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen Manglende fond på selvkostområdene vann, avløp, oppmåling og plan. Disse områdene har store svininger i gebyrinntektene fra år til år. Uten fond blir kommunens driftsbudsjett belastet med eventuelle underskudd på disse områdene, slik det i stor grad skjer innen oppmåling og planområdet i 2011. Dette har ikke kommunen råd til å bære uten å måtte kutte i andre sektorer. langsiktig bærekraftig nivå. Det er i 2011 foretatt omfattende vedlikehold og oppgradering av Midtbygda barneskole, Slemmestad ungdomsskole og vedlikehold av rådhuset. Videre er det satt av penger til omfattende vedlikehold på Spikkestad og Torvbråten skoler i 2014/2015. Med disse tiltak bedres situasjonen, men rådmannen mener vedlikeholdsbudsjettene må økes ytterligere med 50 kr. pr. m2 (3,5 mill kr) for å være reelt verdibevarende. For å unngå denne risiko foreslår rådmannen å bygge opp noen små fond på disse områdene i løpet av 4-års-perioden. For renovasjon og plan har vi tilfredsstillende fond, så der foreslår rådmannen å redusere gebyrene. Risiko Rådmannen vil peke på følgende risikoområder i budsjettet: 1) De forhold som står omtalt under langsiktig bærekraft, særlig mangel på disposisjonsfond. 2) Manglende budsjettkontroll i enkelte enheter. Dette har blitt vesentlig bedre enn tidligere, der mange enheters økonomistyring bar preg av at det var lettere å få tilgivelse en tillatelse, men fremdeles er det utfordringer i enkelte enheter. Kravene til ledere er nå imidlertid så tydeliggjort at det ikke vil være snakk om at ledere uten tilfredsstillende kontroll kan fortsette gjennom 2012. 3) Kontroll over sosialbudsjettet. Kommunen har lave sosialhjelpsutgifter og vi er dermed sårbare for svingninger. 4) Nye statlige føringer som det ikke følger penger med. 5) Veivedlikehold. Vedlikeholdet har vært lavt gjennom flere år. Sammen med mye ekstremvær kan dette gi akutte utgifter til vedlikehold og reparasjoner. 6) Kommunen må gå i balanse i 2011. Pga store overskridelser spesielt i hjemmetjenesten og brannvesenet, må andre enheter gå i overskudd for å få til dette. Dersom kommunen ikke går i balanse i 2011 må det kuttes tilsvarende i 2012. 23

Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor gjengir befolkningen pr 01.01. i Røyken kommune de siste fem årene. 2007 2008 2009 2010 2011 0-5 år 1453 1438 1517 1500 1494 6-15 år 2744 2809 2830 2833 2874 16-66 år 11877 12177 12500 12595 12865 67 år og over 1745 1807 1902 1966 2031 Totalt 17819 18231 18749 18894 19264 I løpet av 2010 passerte kommunen 19000 innbyggere. Det har vært vekst i alle aldersgruppene siden 2005. Fra 2007 til 2011 har befolkningen i Røyken kommune økt med 8 % mens veksten for landet totalt var 5 %. Veksten har vært prosentvis størst i de eldste aldersgruppene. I følge middelalternativet til SSB kan Røyken kommune forvente en befolkningsvekst også fremover i perioden 2012 til 2015. 2011 2012 2013 2014 2015 0-5 år 1494 1494 1494 1500 1500 6-15 år 2874 2869 2900 2876 2900 16-66 år 12865 13127 13320 13576 13806 67 år og over 2031 2135 2284 2421 2542 Totalt 19264 19625 19998 20373 20748 I perioden 2011 til 2015 vil Røyken kommune få en befolkningsvekst på 7,7 % i følge SSB. Landet totalt vil få en vekst på 5,5 % i samme periode. Også i neste 5-års periode vil veksten i følge prognosene bli størst i de eldste aldersgruppene. Fra tidligere prognoser vet vi at SSB har hatt en tendens til å undervurdere veksten i de yngste aldersgruppene. Vi vet også at andelen av 0-5 åringer som det ønskes barnehageplass til er økende. Røyken kommune har en relativt lav andel innvandrere i forhold til mange andre kommuner, men gruppen er voksende og stiller nye krav til tjenestetilbudet. Tabellen viser antall innvandrere fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania. 2007 2008 2009 2010 2011 Antall 01.01 365 409 465 474 505 Gruppen har økt med 38 % de siste 5 årene. 24

Sentrale budsjettforutsetninger Virkningene av regjeringens forslag til statsbudsjett er innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett. Det innebærer at alle beløp er i 2012-priser, kompensert for lønns og prisstigning. Beløpene i 2013 til 2015 er også i 2012-priser. Rådmannens forslag til gebyrregulativ og egenandeler er også inflasjonsjustert. Alle beløp i dokumentet er i hele tusen. Statsbudsjettet 2012 Hovedtrekk På grunn av den økonomiske situasjonen i verden har regjeringen lagt frem et stramt statsbudsjett. Det er lagt inn en realvekst i frie inntekter på 3,75 mrd. Av dette skal 3,15 mrd gå til kommunene. Dette er en realvekst på 1,3 %. Regjeringen har beregnet at endringer i pensjonsberegningsreglene vil påføre kommunene 1 mrd i økte utgifter. Befolkningsveksten er beregnet å koste 2,2 mrd. Disse økte kostnadene må tas innenfor den beregnede realveksten. Det vil derfor bli nødvendig med omstilling og effektivisering også i 2012 for å opprettholde dagens tilbud i kommunesektoren. Kommunesektoren kompenseres i tillegg for forventet lønns- og prisstigning i 2012. Dette gjøres med en deflator på 3,25 %. Nominell vekst (etter at det er kompensert for lønns- og prisstigning) er 4,6 % for kommunesektoren. Røyken kommune får en nominell vekst på ca 5,2 %, det vil si noe høyere enn gjennomsnittlig. Dette skyldes i hovedsak at Røyken kommune har en befolkning som vokser noe høyere enn landsgjennomsnittet. I tillegg er det lagt inn 5,6 mrd til kommunenes nye utgifter i forbindelse med samhandlingsreformen. Røyken kommunes andel av dette er 19,7 mill. Beløpet skal gå til å dekke medfinansiering av 20 % av kostnaden ved sykehusinnleggelser, samt kr 4000 pr døgn i betaling for utskrivningsklare pasienter. Dette skal gi kommunene incitament til å ta hjem utskrivningsklare pasienter raskt, gjøre tiltak for å hindre sykehusinnleggelser, samt bygge opp intermediære behandlingsenheter i kommunene. Kommunene skal dessuten starte oppbygging av plasser til øyeblikkelig hjelp / døgnopphold. Kommunene vil få en plikt til å ha dette tilbudet innen 2016. Det er satt av 262 mill i statsbudsjettet som kommunene kan søke på for å starte oppbyggingen. I statsbudsjettet innføres 1,5t valgfag for 8. trinn fra høsten 2012. Dette er innenfor dagens timeantall. Kompensasjonen til å dekke merutgiftene er lagt inn i skolebudsjettet med kr 245000 (halvt årsvirkning). Maksprisen på foreldrebetaling i barnehage opprettholdes på kr 2330 pr mnd av regjeringen. Dette innebærer at satsene for kommunalt tilskudd til barnehagene må økes noe mer enn deflatoren for å opprettholde samme budsjettnivå som i 2011. Merutgiften er beregnet til 1,0 mill for Røyken kommune. Opptrappingen til likeverdig behandling av kommunale og private barnehager fortsettes av regjeringen i 2012. Regjeringen foreslår å øke minimumstilskuddet fra 91 til 92 % fra 01.08.2012. rådmannen foreslår å følge regjeringens opptrappingsplan. 25

Regjeringen foreslår å øremerke 290 mill til det kommunale barnevernet, som skal fordeles etter søknad. Dette er en økning på 50 mill. fra potten som ble opprettet i 2011 til styrket bemanning og kompetanseutvikling i barnevernet. Rådmannen har budsjettert med en videreføring av tilskuddsnivået fra 2011. Røyken kommune vil motta 0,8 mill i skjønnsmidler fra fylkesmannen i 2012. Dette er en nedgang fra 2,0 mill i 2011. Beløpet er innarbeidet i budsjettert rammetilskudd. I tillegg har fylkesmannen holdt tilbake 19,7 mill som fordeles senere, basert på søknad fra kommunene i Buskerud. Frie inntekter Frie inntekter består i hovedsak av skatt og rammetilskudd. Dette er hovedfinansieringskilden for kommunen. Følgende er lagt inn i forslaget til budsjett (Tallene for 2012 til 2015 er i 2012-priser). 2011 2012 2013 2014 2015 Ramme 334304 377635 386400 391294 394778 Skatt 423651 455804 464195 472518 480740 Totalt 757955 833439 850595 863812 875518 Figuren nedenfor viser realveksten i budsjettert skatt og rammetilskudd i perioden 2011 til 2015. Summen av skatt og rammetilskudd antas å få en realvekst på 12 % fra 2011 til 2015. Hovedårsaken til veksten er befolkningsprognosen i Røyken kommune som viser en jevn stigning som er noe høyere enn landet forøvrig. SSB sitt middelsalternativ for befolkningsvekst er lagt til grunn ved beregningen av budsjettveksten. Videre er det forutsatt at stortinget kompenserer kommunebudsjettet med ca 1,4 % hvert år i perioden som følge av den totale befolkningsveksten i Norge. Årsaken til at økningen fra 2011 til 2012 er så stor, er hovedsakelig innføringen av samhandlingsreformen. Rammetilskuddet vil øke med 19,7 mill fra 2011 til 2012 som følge av samhandlingsreformen som trer i kraft fra 01.01.2012. Reformen innebærer blant annet at 26

kommunene skal betale en egenandel for overliggende døgn på sykehus, samt en andel av kostnadene til sykehus-behandling. I tillegg viser prognosene i 2011 at skattenivået ser ut til å være budsjettert ca 10 mill lavere enn antatt inntekt. Budsjett 2012 er justert opp som følge av dette. I henhold til statens kriteriesystem for fordeling av rammetilskuddet skal Røyken kommune ha en befolkning som krever 97 % av landsgjennomsnittet i kostnader pr innbygger. Dette medfører at Røyken får et trekk i rammetilskudd på 23,4 mill i 2012. Røyken Eiendomsutvikling AS (REU) skal utvikle kommunale tomter for videresalg. I henhold til selskapsstrategien skal årlig utbytte ikke overstige selskapets overskudd. I budsjettforslaget er det lagt opp til følgende utbytte fra REU i perioden: 2011 2012 2013 2014 2015 Utbytte 8000 5000 3500 3500 3500 Utbyttet er knyttet til utvikling av Follestad industriområde og andre tomter som er overført fra Røyken kommune. Beløpet foreslås brukt til finansiering av utgifter i driftsbudsjettet. Utbyttet er justert ned som følge av at REU har prognostisert lavere avkastning på felt B på Follestad i forhold til tidligere kalkyler. Andre statstilskudd Følgende er budsjettert som inntekter fra andre statstilskudd: 2011 2012 2013 2014 2015 Flyktningetilskudd 11677 11744 11846 11470 11710 Rentekompensasjon sykehjem og omsorgsbolig 4811 4553 4629 4542 4451 Rentekompensasjon skolebygg 2631 2286 2449 2359 2268 Kompensasjon reform -97 1020 997 971 945 919 MVA-andel fra investeringsbudsjettet 2348 2198 853 0 0 Sum 22487 21777 20749 19316 19348 Flyktningetilskuddet er budsjettert ut fra at antall bosettinger pr år i perioden 2012 til 2015 fortsatt blir 20. Rentekompensasjonene er budsjettert ut fra at rentenivået i Husbanken blir 3 % i perioden. Dette er en nedgang på 0,5 % fra forrige økonomiplan. Rentekompensasjon for skolebygg forutsetter at hele investeringsrammen fra Husbanken på 49,6 mill benyttes i 2012. Ferdigstillelse av Midtbygda skole vil sikre dette. 27

Fra og med 2010 kan maksimalt 20 % av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til driftsregnskapet. Dette skal trappes videre ned frem mot 2013. Det vil ikke bli anledning til å overføre noe til driftsregnskapet fra 2014. Det er budsjettert med maksimalt tillatt overføring i hele perioden. Inndekking av tidligere års merforbruk oppbygging av disposisjonsfond Kommunen har opparbeidet et underskudd i løpet av 2008 og 2009 på totalt 39 mill. hvorav 6 mill er innenfor selvkostområdet vann og avløp. Kommunen dekket inn 19,8 mill av merforbruket i 2010. Resten planlegges inndekket i 2011. Prognosen så langt i 2011 er at vi skal klare å dekke inn den resterende delen av merforbruket. Budsjettet for 2012 forutsetter at dette gjennomføres. Kommunen er i 2011 uten disposisjonsfond til å dekke egenandel ved investeringer eller fremtidige utfordringer i driftsbudsjettet. Det er derfor ønskelig å bruke det handlingsrommet som oppstår etter at merforbruket er betalt ned, til blant annet å styrke kommunens disposisjonsfond. Blant annet på grunn av sterkt økende pensjonsutgifter og økende finansutgifter har rådmannen ikke funnet rom for å styrke disposisjonsfondet i ønsket grad, men det foreslås å øke avsetningen med følgende beløp i økonomiplanperioden: 2012 2013 2014 2015 Disposisjonsfond 329 1160 3119 3335 Pensjonskostnaden Røyken kommune har sin pensjonsordning i Storebrand livsforsikring. I tillegg har kommunen forsikring i Statens pensjonskasse for lærerne og i KLP for sykepleierne. Ordningen i Storebrand skal konkurranseutsettes i løpet av 2012. Regjeringen har foreslått endringer i regnskapsføringsreglene for pensjon, som vil føre til en sterk vekst i pensjonskostnaden fremover. Avskrivningstiden for premieavvik reduseres fra 15 til 10 år. Premieavviket er forskjellen mellom teoretisk beregnet pensjonskostnad og innbetalt pensjonspremie det enkelte år. På grunn av utviklingen i finansmarkedene har finanstilsynet besluttet å redusere grunnlagsrenten fra 3,0 til 2,5 %. Grunnlagsrenten er beregningsrenten knyttet til fremtidig pensjonsopptjening. I tillegg ble lønnsoppgjøret og G-reguleringen i 2011 høyere enn forutsatt. Dette vil medføre et økt premieavvik i 2011 som igjen skal kostnadsføres med 1/10 i 2012. Alle tre pensjonsleverandørene har levert prognose over pensjonskostnaden for 2012 til kommunen, basert på nye regler. Prognosen viser at budsjettet må styrkes med 8,3 mill i forhold til 2011. Dette tilsvarer 18 % økning. 28

Barnehage Stortinget vedtok nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager fra og med 2011. Dette innebærer at kommunene skal finansiere alle kostnader ved både kommunale og private barnehager bortsett fra foreldrebetaling. Tilskuddsatsene til de private barnehagene skal beregnes etter en vedtatt fremgangsmåte som skal sikre likebehandling av kommunale og private barnehager. Pr i dag er det ikke et krav at private barnehager skal motta 100 % av vedtatt tilskuddsats. Dette skyldes at det ikke enda stilles krav om like arbeids- og pensjonsvilkår i private og kommunale barnehager. Regjeringen har satt minstesatsen for våren 2012 til 91 % og øker den til 92 % fra høsten 2012. Kostnaden er kompensert i kommunenes budsjetter. Regjeringen har tidligere uttalt et mål om at dette skal økes til 100 % innen 2015. I inneværende år er det 6 ordinære barnehager og 5 familiebarnehager som ikke mottar 100 % tilskudd, av totalt 28 barnehager i Røyken kommune. Rådmannen foreslår og følge regjeringens opptrappingsplan. Alternativt ville helårskostnaden av å øke tilskuddet til 100 % for alle barnehagene bli 2,8 mill med dagens barnetall. Kostnaden ved å gjøre det fra 01.08.2012 ville bli 1,2 mill. Tilskuddsatsene til drift for ordinære barnehager i 2012 representerer en videreføring av 2011, men kompensert for forventet lønns- og prisstigning (3,25 %). I tillegg kompenseres driftstilskuddsatsen for at foreldrebetalingen ikke prisjusteres, men holdes uendret på 2330,- pr mnd. Dette gir følgende satser for 2012: Kapital, 2012 drift Kapital, 2011 drift nasjonal inkl 4 % adm nasjonal Ordinære barnehager (100 %) inkl 4 % adm sats 2011 tillegg sats 2012 Små barn 141 308 7 800 146 846 7 600 Store barn 65 530 7 800 68 398 7 600 Røyken kommune baserer seg på statens satser for kapitaltilskudd. Disse satsene er nedjustert med 200,- fra 2011. Dette henger sammen med et lavere rentenivå. Røyken kommune har ikke kommunale familiebarnehager. Dette betyr at kommunen skal basere seg på de nasjonale satsene. Tabellen nedenfor viser nasjonale satser for familiebarnehager til drift og kapital i 2011 og 2012. Familiebarnehager (100 %) Drift inkl. adm tillegg 2011 Drift inkl. adm tillegg Kapital 2011 2012 Kapital 2012 Små barn 136 500 11 700 138 000 12 000 Store barn 104 000 11 700 105 300 12 000 Samhandlingsreformen Rådmannen vil legge frem en egen sak i desember om hvordan samhandlingsreformen følges opp i Røyken kommune. Midlene som er overført fra helseforetaket til kommunen til å finansiere reformen utgjør kr 19,7 mill og er budsjettert under helse og omsorg. 29

Investeringsbudsjettet Tabellen nedenfor viser summen av investeringsbudsjettet pr år, skilt mellom investeringer i kommunalavdelingene, investeringer som skal dekkes innenfor selvkostområdene, samt startlån, som skal finansieres med inntekter fra videreutlån. 2012 2013 2014 2015 Investeringer kommunalavdelingene 41 235 23 716 26 180 15 430 Investeringer selvkostområdene 30 000 30 000 30 000 30 000 Husbankmidler, startlån 30 000 30 000 30 000 30 000 Sum investeringer 101 235 83 716 86 180 75 430 Det legges opp til et svært stramt investeringsbudsjett i perioden. Dette skyldes at kommunen ikke har reserver som kan brukes som egenkapital i investeringene. Det er imidlertid lagt opp til at fremtidig salg av kommunale tomter skal gi kommunen noe midler til egenfinansiering av investeringer. I perioden 2012-2015 er det budsjettert med en slik inntekt på 20 mill. 1. Investeringene i kommunalavdelingene inneholder i hovedsak IKT, investeringstilskudd til kirken, tiltak for opprustning av Slemmestad, samt veiprosjekter. Investeringene er holdt på et minimum. Informasjon om de enkelte prosjektene finnes i omtale lenger bak i dokumentet. 2. Investeringene innen selvkostområdene gjelder 14 mill til vann og 16 mill til avløp. Dette er en økning med 10 mill hvert år utover nivået fra forrige økonomiplan. Årsaken til økningen er todelt. Avdelingen har gjennom flere år hatt for lav kapasitet til å gjennomføre nødvendige investeringstiltak. Dette har medført at det har blitt et etterslep. Avdelingens kapasitet er nå styrket på dette området. Kostnadsberegningen av prosjektene har vært gamle og preget av usikkerhet. Nye kostnadsberegninger viser blant annet at grunnforhold vil gjøre flere prosjekter dyrere enn tidligere antatt. De årlige merkostnadene til renter og avdrag skal dekkes av gebyrene innenfor vann og avløp. 3. Husbankmidler/startlån gjelder videreformidling av lån, og økt låneopptak skal ikke medføre vesentlig økt økonomisk belastning for kommunen. Finansinntekter Kommunens finansinntekter består av bankinnskudd, renteinntekt på utlån til REAS og boligstiftelsen samt renter og avdrag på utlånte husbankmidler. 2011 2012 2013 2014 2015 Rente- og avdragsinntekter -7 701-8 194-10 507-11 508-12 456 Årsaken til økningen er i hovedsak at videreutlånet av husbankmidler er økende i perioden. 30

Finansutgifter og gjeld Både rentene og avdragene øker som følge av at investeringene er høyere enn nedbetalingen av gjeld i perioden. 2011 2012 2013 2014 2015 Avdrag ekskl husbanken 11 955 18 051 20 925 23 422 26 213 Rentekostnader husbanken 2 787 3 605 6 002 7 079 8 178 Renteutgifter øvrige lån 10 267 11 919 14 808 16 094 17 086 Sum rente- og avdragsutgifter 25 009 33 575 41 735 46 595 51 476 Figuren nedenfor viser hvordan kommunens samlede gjeld vil utvikle seg i perioden 2012 til 2015. Det vil si nye låneopptak minus betalte avdrag. Oversikten er eksklusive lån som er tatt opp til videreutlån. Den samlede gjelden er sterkt økende til tross for at investeringsbudsjettet er svært stramt. Dette kommer av at kommunen har svært lite egenkapital til investering. Dette synliggjør behovet for å skape økonomisk handlingsrom i driftsbudsjettet til fremtidige investeringer. I 2008 ble det inngått fastrenteavtale på lånene i kommunalbanken på 4,75 % rente ut 2012. Låneopptakene i 2009, 2010 og 2011 har flytende rente. For å unngå at kommunen eksponeres for uforholdsmessig stor finansiell risiko når fastrenteavtalene i 2012 utløper, har kommunen inngått fastrenteavtaler på til sammen 130 mill som gjelder fra 2013. Følgende fordeling mellom fast og flytende rente vil gjelde fremover: 2011 2012 2013 Fast 67 % 52 % 69 % Flytende 33 % 48 % 31 % Sum 100 % 100 % 100 % 31

Dette forutsetter at låneopptaket i 2012 og 2013 gjøres til flytende rente. For lånene med flytende rente er det budsjettert med 3,5 % rente i 2012 og 4,5 % resten av perioden. Fylkesmannen anbefaler kommunene og regne på hva en renteoppgang vil bety for budsjettet. Nedenfor følger en oversikt som viser effekten på rentekostnaden av at renten øker 3 % utover det som er forutsatt i budsjettet for alle lån med flytende rente (eksklusive husbankmidlene). 2012 2013 2014 2015 Renteutgifter, 3 % høyere 16 697 19 999 22 434 24 369 Renteutgifter, budsjettert -11 919-14 808-16 094-17 086 Merutgift ved renteoppgang 4 778 5 191 6 340 7 283 Denne oversikten gir et bilde av hvor risikoeksponert kommunen er for en renteoppgang. Det at en betydelig andel av låneporteføljen har fast rente, gjør at eksponeringen blir lavere. Lønns- og priskompensasjon Regjeringen har kompensert for lønns- og prisvekst i 2012 med en deflator på 3,25 %. Deflatoren er et veid gjennomsnitt av forventet vekst i lønn og varer og tjenester. Lønnsutgiften forventes å øke med 4 %. Rådmannen har lagt regjeringens anslag til grunn for budsjetteringen av utgifter. Alle enheter er gitt full kompensasjon for forventet lønns- og prisstigning. Av praktiske årsaker er disse kompensasjonene ikke vist i de økonomiske tiltakstabellene. Egenandeler utenfor selvkostområdene foreslås gjennomgående økt med 4,5 %. Dette er noe høyere enn deflatoren, men gjenspeiler at de tjenestene kommunen yter i stor grad er bemanningsintensive, og derfor vil få en høyere kostnadsvekst. 32

Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Økonomisk status i Røyken, sammenlignet med Buskerud Figuren nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat blant kommunene i Buskerud. 15,0 % 10,0 % 5,0 % 2008 0,0 % 2009-5,0 % 2010-10,0 % Røyken kommune opparbeidet underskudd på totalt 39 mill i løpet av 2008 og 2009. Netto driftsresultat i 2010 ble 3,3 % av driftsinntektene. Dette medførte at kommunen kunne nedbetale om lag halvparten av underskuddet. Den øvrige delen av underskuddet planlegges dekket inn i 2011. Den statlige anbefalingen er at netto driftsresultat bør være ca 3 % over tid. Figuren nedenfor viser likviditetsgrad 1 for kommunene i Buskerud. Dette nøkkeltallet gir uttrykk for kommunens evne til å dekke sine løpende forpliktelser. Det er anbefalt at denne skal være minst 2,0 for å ha en tilfredstillende likviditet. 33

Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 2008 2009 2010 Som det fremgår er Røyken kommunes likviditet i bedring, men fortsatt under anbefalt nivå. Det er fortsatt nødvendig å opprettholde kassakredittrammen på 50 mill i 2012. Figuren nedenfor viser frie fond i prosent av driftsinntektene. Det vil si størrelsen på oppsparte fond som kan disponeres av kommunestyrene til drift eller investeringer. 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 2008 2009 2010 34

Røyken kommune har ikke slike oppsparte midler pr i dag. Det er et sterkt behov for å sette av slike fond i økonomiplanperioden 2012-2015, blant annet for å sikre egenkapital til investeringer. Fylkesmannens anbefalinger til budsjettarbeidet Fylkesmannen anbefaler at følgende legges til grunn for budsjett- og økonomiplanarbeidet i brev til kommunene 06.10.2011: Netto driftsresultat bør minimum utgjøre 3 % av driftsinntektene, avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Driftsresultatet bør over tid ligge mellom 3-5 %. Buffere er en nødvendighet for å kunne takle svingninger på både inntekts- og utgiftssiden Egenfinansieringsgraden har vært svært lav de siste årene. Vi ber kommunene om å gjøre det som er mulig for å øke denne. Det vil være et viktig bidrag for å styrke kommunens økonomiske stilling Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunen må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld. Vi anbefaler kommunen å utarbeide oversikter som viser effekten av en renteoppgang på kort og mellomlang sikt. Dette for å skape bevissthet rundt mulige effekter av nivået på lånegjelden Momskompensasjonsordningen: Vi minner om regelendringene. For budsjett- og regnskapsåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2012 skal minimum 60 prosent overføres. 35

Hovedoversikt budsjett 2012, økonomiplan 2013 til 2015 Tabellen nedenfor viser finansieringssiden til driftsbudsjettet i perioden. Nederste linje viser summen som foreslås overført til de enkelte virksomhetene i perioden. Alle tall i 1000 kr. Opprinnelig budsjett 2011 B2012 B 2013 B 2014 B 2015 Skatt på inntekt og formue -415 198-455 804-464 195-472 518-480 740 Ordinært rammetilskudd -342 757-377 635-386 400-391 294-394 778 Andre generelle statstilskudd -22 487-21 777-20 749-19 316-19 348 Sum frie disponible inntekter -780 442-855 216-871 344-883 128-894 866 Renteinntekter og utbytte -15 701-13 195-14 007-15 008-15 957 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 13 254 15 724 21 010 23 373 25 464 Avdrag på lån 11 955 18 051 20 925 23 422 26 213 Netto finansinntekter/-utgifter 9 508 20 580 27 928 31 787 35 720 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merf 17 200 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 799 1 128 1 960 3 918 4 135 Til bundne avsetninger 11 314 20 310 20 310 20 310 20 310 Bruk av ubundne avsetninger 0 0 0 0 0 Bruk av bundne avsetninger 0 0 0 0 0 Netto avsetninger 29 313 21 438 22 270 24 228 24 445 Til fordeling drift -741 621-813 198-821 146-827 113-834 701 Sum fordelt til drift 741 621 813 198 821 146 827 113 834 701 Tabellen nedenfor viser hvordan sum fordelt til drift foreslås disponert mellom de ulike enhetene. 36

Virksom(T) Opprinnelig budsjett 2011 B 2012 B 2013 B 2014 B 2015 Folkevalgte organer og politisk sekretariat 5 089 4 961 5 511 5 261 5 511 Rådmannen 2 943 3 196 3 196 3 196 3 196 Assisterende rådmann 117 774 127 652 129 775 129 925 135 775 Lønn- og personalenhet 9 392 9 578 9 578 9 578 9 578 IKT og kvalitet 27 008 26 678 27 478 27 778 27 778 Skatt/finans -4 882 3 219 6 969 9 419 9 919 Økonomienhet 5 671 5 746 5 746 5 746 5 746 Kommunalsjef oppvekst * 151 206 142 083 144 623 149 223 149 423 PPT 5 492 6 029 6 229 6 229 6 229 Barneverntjenesten 19 852 19 643 19 643 19 643 19 643 Frydenlund barneskole 11 424 12 358 12 358 12 358 12 358 Hyggen oppv.senter * 7 135 9 854 9 854 9 854 9 854 Midtbygda barneskole 21 121 23 554 23 554 23 554 23 554 Slemmestad oppv.senter * 17 962 25 482 25 482 25 482 25 482 Bødalen oppv.senter * 24 586 28 233 28 233 28 233 28 233 Spikkestad barneskole 19 279 18 190 18 190 18 190 18 190 Røyken ungdomsskole 13 975 14 777 14 777 14 777 14 777 Slemmestad ungdomsskole 23 029 24 850 24 850 24 850 24 850 Spikkestad ungdomsskole 17 731 18 412 18 412 18 412 18 412 Røyken barnehage * 140 4 790 4 790 4 790 4 790 Kommunalsjef Helse og omsorg 8 877 11 025 11 022 11 022 11 022 Helsetjenesten 22 121 24 654 24 909 24 909 24 909 Sosialtjenesten 12 736 14 143 14 113 14 113 14 113 Hjemmebaserte tjenester(fra 2011) 229 0 0 0 0 Tjeneste for funksjonshemmede 486 0 0 0 0 Geriatrisk enhet -244 0 0 0 0 Psykisk helse 160 0 0 0 0 Bestillerenhet 172 492 199 812 197 112 197 112 198 012 Kommunalsjef kultur og tekn.tjenester 10 060 11 507 11 587 10 962 10 812 Bibliotektjenesten 4 318 4 251 4 383 4 251 4 553 Kultur 6 190 6 365 6 265 6 265 6 265 Kulturskoletjenesten 2 277 2 362 2 497 2 632 2 902 VAR - Kapitalinntekter -19 050-18 372-19 106-20 846-22 280 Kommunalteknikk 9 618 10 033 12 133 12 733 13 633 Plan, bygg og oppmålingstjeneste 4 230 3 232 2 982 3 462 3 462 Brann- og redningstjenesten 11 195 14 901 14 001 14 001 14 001 741 622 813 198 821 146 827 114 834 702 *I opprinnelig budsjett 2011 er kommunale barnehager budsjettert hos kommunalsjef oppvekst på grunn av overgang til ny finansieringsordning. 37

Folkevalgte organer og politisk sekretariat Området omfatter betjening av de folkevalgte organene, arbeidet med organisering og gjennomføring av valg, budsjett for kontrollutvalg, revisjon og tilskudd til de politiske partiene. Visjon Kommunen skal arbeide systematisk for å gjenvinne et økonomisk handlingsrom ved å budsjettere positive resultater. Stram kostnadsstyring og budsjettdisiplin skal være viktige verktøy. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Kommunens økonomiske handlingsrom skal styrkes. Kommunen skal gjennom planperioden oppnå et 2012-2015 3 % netto driftsresultat årlig driftsoverskudd. 2 Bedre tilgjengeligheten til politiske saker for politikere og publikum. 2012 38

Miljø Programområdet omfatter alle aspekter av miljøarbeid, herunder klima, utslipp, grøntområder, kulturlandskap, kildesortering, strandsoneplanen og avfallshåndtering. Det er renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) som administrerer renovasjonstjenesten. Visjon Røyken kommune skal fremstå som en ren og ryddig kommune med miljøfokus. Kommunen skal, gjennom et samspill med innbyggerne, bedre vårt lokale miljø og nasjonalt fremstå som en kommune som tar miljø på alvor. Renovasjonstjenestene til kommunens innbyggere skal leveres med god kvalitet og til en fornuftig pris. Mål Nr Mål frist måleindikator 1 Røyken kommune skal arbeide for et bærekraftig klima. Målene i kommunens energi- og klimaplan skal forankres i hele den kommunale virksomheten. Kommunen skal bruke kommuneplanbestemmelsene og arealplanlegging som et aktivt verktøy for å bidra til redusert klimagassutslipp, økt energieffektivitet og økt lokal fornybar energiproduksjon 2012-2015 2 Kommunen skal være en aktiv deltaker i arbeidet med Spikkestadkorridoren og arbeide for et utvidet togtilbud på Spikkestadbanen. 2012-2015 39

Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse Området omfatter tverrfaglig innsats for trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse. Kjerneaktører Arbeid med å bygge trygge lokalsamfunn, forebygge og bekjempe kriminalitet er et felles ansvar for innbyggere, folkevalgte, offentlig sektor, frivillig sektor, lokale medier og næringsliv. Kjerneaktører i offentlig sektor er politietaten, slt-koordinator, nav, barneverntjenesten, helsetjenesten, psykisk helse, barnehager, skoler og pedagogisk-psykologisk tjeneste. Det trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende arbeidet i Røyken er organisert i sltsamarbeidet og politiråd. Slt står for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Visjon Mål Innbyggere i Røyken skal ha en høy opplevelse av trygghet, basert på god informasjon om reell trygghet i lokalsamfunnet De folkevalgte i Røyken skal ha høy bevissthet om trygghetsskapende tiltak og kriminalitetsforebygging i arbeidet med kommuneplan, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Lokalt næringsliv, lokale medier og frivillig sektor skal delta som aktive parter i det trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende arbeidet, i samarbeid med offentlige myndigheter Røyken kommune skal sammen med polititet ha et system for å identifisere og følge opp barn og unge med risiko- og sårbarhet for kriminalitet. Det skal være fokus både på barn og unge som kan bli utsatt for kriminalitet, og barn og unge som utfører kriminelle handlinger Gjennom tverrfaglig og systematisk innsats skal det jobbes for å forebygge utvikling av gjengangerkriminalitet, organisert kriminalitet og alvorlige hendelser Nr Mål frist Måleindikator 1 Innbyggerne i Røyken har høy opplevelse av trygghet 2012-2015 Innbyggere rapporterer om høy opplevelse av trygghet i brukerundersøkelser 2 Innbyggere i Røyken har god tilgang til informasjon om den reelle tryggheten i kommunen, og om hva som gjøres av trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende 2012 Informasjonen er distribuert til innbyggere på kommunens 40

innsats 3 Lokalt næringsliv, lokale medier og frivillig sektor er invitert med som aktive parter i det trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende arbeidet 4 Utelivsbransen, salgs- og skjenkesteder i Røyken har godt omdømme og er kjent som ansvarlig vertskap 5 Helhetlig tiltakskjede for barn og unge med sammensatte behov, Røykenmodellen Fullt og helt skal fullføres (jf mål 9 oppvekst og utdanning). Røykenmodellen skal omfatte utvikling av et robust system, fagkompetanse og handlingskompetanse. Røykenmodellen omfatter barnevern/skoler/barnehager og andre etater som arbeider med barn og unge. hjemmeside 2012 Informasjonen er samordnet og publiseres samlet. Informasjonen er distribuert bredt, og gjennom ulike kanaler 2012 Deltakelse i Ansvarlig vertskap er avtalt med alle som får nye skjenkebevilgninger. Alle i bransjen er kjent med Ansvarlig vertskap, og det spørres om dette i kontroller av bransjen 2012 Tiltak i justis og politisektor er samordnet med tiltak i kommunal regi, og dette er synlig i Røykenmodellen Røykenmodellen vil også omfatte barn og unge i risikosonen for kriminalitet, og unge voksne (16-23 år). 6 Politi, offentlig myndigheter, varehandle, næringsrådet i Røyken og konfliktrådet i Buskerud har en samordnet innsats mot nasking og tyveri, og har gode tiltak for reaksjon og oppfølging av enkeltpersoner som blir tatt for nasking og tyveri. 7 Røyken og Hurum lensmannskontor og Røyken kommune har en felles strategi for innsats i forhold til antisosiale miljøer og problemområder. Problemorientert politiarbeid skal samordnes med kommunens innsats. Arbeidet skal preges av god beredskap, og rask respons i forhold til avtalte frister 2012 Det er gjennomført et enkelt pilotarrangement. Det foreligger en plan for videre systematisert samarbeid 2012 Avtale med responstider foreligger. Iverksetting og oppfølging er beskrevet i politirådets referater 41

8 Det skal foreligge en klar prosedyre for saker med vold i nære relasjoner, i tråd med nasjonale strategier og handlingsplaner 9 Kommunen skal ha beredskap for forebygging av alvorlige hendelser på individnivå, og apparat for oppfølging av enkeltindivider med behov knyttet til rus, psykiatri og kriminalomsorg. Det skal opprettes et tverrfaglig sammensatt team som har spesialkompetanse på rus, psykiatri og kriminalomsorg. Teamet skal etablere gode prosedyrer for samarbeid mellom kommunalavdelinger, fastleger og kommuneoverlege, 2. linjetjeneste, kriminalomsorg og andre eksterne interessenter 2012 Rutinebeskrivelse foreligger og er lagt inn i kommunens kvalitetsstyringssystem KSS. Forenklet informasjon er tilgjengelig på kommunens hjemmesider. 2013 Det er oppnevnt medlemmer i det tverrfaglige teamet. Teamets formål, ansvar, oppgaver og myndighet er klart definert og beskrevet. Det juridiske grunnlaget er gjennomgått og kvalitetssikret. Det er foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er gjort forarbeider for samarbeid med eksterne interessenter. Det foreligger en plan for implementering og oppfølging. 42

Næring Programområdet omfatter næringslivet i Røyken kommune. Visjon Røyken kommune skal arbeide aktivt og målrettet med næringsutvikling for å skaffe flere arbeidsplasser til kommunen. I et lengre perspektiv bør det være et mål å opprette like mange arbeidsplasser som voksen tilflytting til kommunen. Røyken næringsråd og Røyken Eiendomsutvikling AS er kommunens nærmeste samarbeidspartnere i dette arbeidet. Det må arbeides langsiktig med å utvikle næringspolitikken i kommunen videre. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Det skal i handlingsplanperioden arbeides aktivt med å få økt bedriftsetableringer og arbeidsplasser i kommunen. 2012-2015 5-10% økning i arbeidsplasser pr år 2 Det skal utarbeides en kommunikasjonsstrategi og en plan for å øke Røykens omdømme og for å synliggjøre Røyken som et attraktivt sted å etablere seg både for bedrifter og deres ansatte 2012 Økonomiske tiltak folkevalgte organer Nr Tiltak 2012 2013 2014 2015 Beskrivelse 1 Valgkostnader -250 - -250 - Valgkostnader tas ut av budsjettet de årene det ikke arrangeres valg 2 Konkurranseutsette kommunerevisjonen -150-150 -150-150 3 Gaver, anerkjennelser og lignende 75 75 75 75 4 Reduksjon i kommunestyre og komiteer -140-140 -140-140 5 Styrkning av formannskapssekretariat 300 600 600 600 Besparelse som følge av konkurranseutsetting av revisjonen, gjennomført i 2011. Ordførerens budsjett ble redusert i 2011. Midlene tilbakeføres fra 2012. Besparelse som følge av nytt kommunestyre med lavere antall. Deler av effekten ble tatt ut i 2011. Helårseffekten utgjør 340.000. Styrkningen skal skje samordnet med dokumentsenteret Tallene viser endring fra budsjett 2011. Budsjettoversikt drift Virksomhet Regnskap 2010 Prognose 2011 pr Rev bud 2011 pr Budsjett 2012 31.08.11 31.08.11 Folkevalgte organer 5 340 0 5 046 4 961 43

Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner samt eiendom og bolig Området omfatter ledelse, arbeidsgiverpolitikk og organisasjonsutvikling samt stabs- og støttefunksjoner. Eiendomsforvaltning ivaretas av Røyken Eiendom AS (REAS), og dette området omfatter bl.a. kommunens oppfølgings- og bestillerfunksjon i forhold til REAS og forvaltning av kommunens øvrige eiendomsmasse (unntatt friområder), ansvaret for utbyggingsavtaler m.m. Bolig administrasjonen håndterer søknader om og tildeling av boliger, har ansvar for kommunens forvaltning av Husbankens økonomiske virkemidler (bostøtte, startlån, tilskudd, kommunal bostøtte og for framskaffelse av boliger til personer som kommunen har et særlig ansvar for å skaffe bolig til. Boligadministrasjonen samarbeider nært med Røyken kommunes boligstiftelse. Visjon Gjennom god ledelse og organisering skal det gjennomføres stram budsjettdisiplin. Introverte oppgaver, som ikke medfører økt effektivitet i tjenestetilbudet, skal fjernes. Det skal arbeides aktivt med et godt arbeidsmiljø og redusert sykefravær. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Grunnleggende sykefraværsoppfølgning og tilhørende dokumentasjon er utarbeidet i KSS og er utrullet i kommunen. Kartlegging av arbeidsmiljø og sykefravær pågår fortløpende i regi av personalavdelingen og i tett samarbeid med enhetsledere/avdelingsledere, med bistand fra bedriftshelsetjeneste og NAV arbeidslivssenter. Målrettede tiltak rettet mot arbeidsmiljøet iverksettes for å øke nærværet. 2012-2015 2012: 7,5 % 2013: 7,0 % 2014: 6,5 % 2015: 6,5 % 2 Kommunen skal ha en enhetlig og tydelig ledelse som bidrar til at kommunen fremstår som en attraktiv arbeidsgiver med fokus på utvikling av effektive tjenestetilbud og kompetanseutvikling. 2012-2015 Medarbeiderun dersøkelsen (snitt 5 eller bedre) 3 For å sikre god rekruttering i fremtiden, skal Røyken kommune legge til rette for studenter og organisere et eget system for inntak og opplæring av lærlinger. 2012 Minst 6 lærlinger 4 Bedre ressursutnyttelsen, redusere sårbarheten og øke kvaliteten på kommunens boligsosiale arbeid. Fra 2012 Samordning av boligadministra sjonens og Røyken 44

kommunes boligstiftelses virksomhet. 5 Rullering av boligsosial handlingsplan Høst 2012 BSHP behandlet av kommunestyret 6 Etablere ytterligere omsorgsboliger i Slemmestad 2012 Nyveien bofelleskap innflytningsklart 7 Optimalisere samhandlingsmønsteret mellom kommunens bestillerfunksjon og REAS gjennom videreutvikling av Service-Leveranse-Avtalene, bestillingsrutinene, tilbakemeldingsrutiner, avviksmeldinger og forbedrete statusrapporteringer 2012 Resultater fra brukerundersøkelse høst 2012 45

Økonomiske tiltak Administrasjon, ledelse og fellesfunksjoner Nr Tiltak 2012 2013 2014 2015 Beskrivelse 6 Personaltiltak 300 300 300 300 Potten sees i sammenheng med arbeidsmiljømålene om å øke trivselen og rekruttere og beholde medarbeidere. 6b Utredninger 300 300 300 300 Midler til utredninger, eksempelvis kommunesammenslåing og felles brannvesen. 7 Husleie til REAS 7247 7097 7247 7097 8 Inntekter fra utleie av hall Midtbygda -300-300 -300-300 Økningen fra 2011 skyldes at nyrehabiliterte Midtbygda og Spikkestad skoler får helårsvirkning. Rehabiliteringen av rådhuset, inkludert varmesentral er også innarbeidet. Redusert areal i rådhuset som følge av utleie til politiet er innarbeidet. Husleiebudsjettet er dessuten i tråd med rentenivået i REAS etter at fastrenteavtaler er inngått. Egenandel ved leie av hall. Det er budsjettert med 200.000 i 2011. Totalt inntektsbudsjett fra 2012 blir 500.000. 9 Leie av ROS-hallen 700 2667 2667 2667 1,3 mill ligger inne i budsjettgrunnlaget fra 2011. Helårskostnaden blir 4,0 mill og kommer fra 2013. Det er beregnet halv årsleie i 2012. 10 Rehabilitering av Spikkestad ungdomsskole 0 0 0 2000 Økt husleie til REAS 11 Økte kostnader til hjelpeverger 280 280 280 280 12 Lederopplæring, kompetanseutvikling 250 300 300 300 Kostnaden har vært økende de siste årene. Kostnaden kan i liten grad påvirkes av kommunen. Satsingen knyttes mot målene om å styrke oppfølgingen av sykemeldte og skape en felles ledelsesplatform i kommunen 13 Innfasing av nytt personalsystem 400 500 500 500 Det vises til eget investeringsprosjekt. Posten gjelder prosjektarbeid og implementeringskostnader i forbindelse med innføring av et moderne lønns- og personalsystem 14 Omlegging av prinsippet for kommunal bostøtte 350 350 350 350 Økte utgifter som følge av omlegging av prinsippet for beregning av husleier i kommunalt tildelte boliger til markedsleie. 15 Kveldsvaktordning for utlånte lokaler 0 200 200 200 16 Energisparing og reforhandling av leieavtale -590-590 -590-590 Diverse tiltak for reforhandling av leieavtaler, blant annet Røykenhallen. Energiøkonomisering i kommunens bygg. 17 Gymsal og oppgraderging Torvbråten skole 0 0 0 4000 Tallene viser endring fra budsjett 2011. 46

Skatt og finansområdet Nr Tiltak 2012 2013 2014 2015 Beskrivelse 19 Økte pensjonskostnader 8300 9250 9700 10200 Se omtale i eget kapittel 20 Endring rammetilskudd -43331-52096 -56990-60474 Se omtale i eget kapittel 21 Endring skatteinngang -32153-40544 -48867-57089 Se omtale i eget kapittel 22 Endring i statstilskudd 710 1739 3172 3139 Se omtale i eget kapittel 23 Endring i rente og avdragskostnader 8566 16726 21586 26467 Se omtale i eget kapittel 24 Endring i renteinntekter -493-2805 -3807-4755 Se omtale i eget kapittel 25 Avsetning til disposisjonsfond 329 1160 3119 3335 26 Endring av kapitalinntekt vann og avløp samt interntjenester 679-56 -1796-3229 Avsetning til egenkapital for investering, samt uforutsette utgiftsøkninger. Justeringer mot selvkostområdene. Dette gjelder belastning av interntjenester, samt belastning av renter og avdrag på investeringer. 27 Avsetning til økt volum på tjenestene pga befolkningsvekst (ikke fordelt) 0 3000 5000 5000 På grunn av den demografiske utviklingen i kommunen. 28 29 30 Konsulenttjenester 200 0 0 0 Fakturagebyr -400-400 -400-400 Justering utbytte REU 3000 4500 4500 4500 Gjelder innføring av e-faktura og konkurranseutsetting av pensjon Det foreslås å innføre fakturagebyr på kr 30,-. E-faktura unntas. Dette skal stimulere til å ta ibruk e-faktura. 8,0 mill ligger inne i budsjett 2011. Det vises til omtale i eget kapittel. Budsjettoversikt drift Virksomhet Regnskap 2010 Prognose 2011 pr Rev bud 2011 pr Budsjett 2012 31.08.11 31.08.11 Rådmannen 3 283-350 2 575 3 196 Assisterende 111 048 0 118 131 127 652 rådmann Lønn- og 8 166 75 9 394 9 578 Personalenhet Økonomienhet 1 337 0 5 671 5 746 Skatt/finans -634 137 16 640-749 366-809 979 VAR Kapitalinntekter -13 546-2 000-19 050-18 372 47

IKT og kvalitet Programområdet omfatter kommunens samlede arbeid med kommunikasjon, omdømme, kvalitet og IKT. Budsjettmessig inneholder området kommunalsjef for IKT og kvalitet, servicetorg, dokumentsenter og IKT. Visjon Kommunen lever av sitt omdømme utad og innad, og sin evne til å forvalte dette gjennom målrettet kommunikasjon. Det er av avgjørende betydning for kommunens nåværende og fremtidige innbyggere og næringsliv at kommunikasjonen er så effektiv og transparent som mulig. Mål Nr Mål frist måleindikator 1 Kommunen skal gjennomføre brukerundersøkelser som et systematisk element i sitt kvalitetsarbeid. 2011 6 egenproduserte/år 2 Prosesskartlegging innføres i kvalitetsarbeidet 2011 20 egenprodusert i året 3 Kommunen skal etablere løsninger for å kommunisere med innbyggerne elektronisk og utarbeide en plan innenfor sosiale media. 2012 Økonomiske tiltak ikt og kvalitet Nr Tiltak 2012 2013 2014 2015 Beskrivelse 31 Oppgradering av arkivfunksjonen 800 1500 1500 1500 Sikre et felles arkivsystem for hele kommunen som ivaretar lover og forskrifter. 32 Justering av IKTbudsjett -1087-987 -687-687 Tallene viser endring fra budsjett 2011. Posten inneholder et krav om 2 % effektivisering fra rådmennene i DIKT-samarbeidet. Den inneholder også effektivisering som følge av ny skoleløsning, samt reduserte lisenskostnader. Justeringen skal gi rom for delfinansiering av nytt personalsystem. Fullfinansiering skjer via investeringsbudsjettet. Budsjettoversikt drift Virksomhet Regnskap 2010 Prognose 2011 pr Rev bud 2011 pr Budsjett 2012 31.08.11 31.08.11 IKT og kvalitet 25 062 200 27 948 26 678 48

Oppvekst og utdanning Området omfatter grunnskolene, SFO, barnehagene og pedagogisk psykologisk tjeneste samt barnevern. Grunnskole Grunnskolen i Røyken kommune består av: 3 oppvekstsentre bestående av barnehager og skoler; Bødalen, Slemmestad/Nærsnes og Hyggen 3 barneskoler; Frydenlund, Midtbygda og Spikkestad 3 ungdomsskoler: Røyken, Spikkestad og Slemmestad Visjon Mål Elevene skal oppleve trygt og inkluderende miljø som fremmer helse, trivsel, læring og gode læringsresultater. Barne- og ungdomsmiljøet i Røyken skal preges av trygghet ved at unge som er i risikosonen får tidlig hjelp og møter trygge voksne som er konsekvente. Medarbeidere og ledere skal oppleve en attraktiv arbeidsplass man er stolt av. Foreldre og elever skal oppleve god medvirkning og aktivt samarbeid mellom hjem, skole og andre instanser. Nr Mål Frist Måleindikator 1 Elevene i Røyken skal utvikle sine optimale, Høst 2012 individuelle ferdigheter i grunnleggende lesning. Frekvens på måling: 1 gang pr. år Målemetode: Nasjonale prøver 5.,8. og 9. trinn Mestringsnivå: 1- lavest mestring under kritisk grense Mestringsnivå 3 høyest mestring på barnetrinnet Mestringsnivå 5 høyest mestring på ungdomstrinnet **************************** Barnetrinnet: Minst 35 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 3 Minst 65 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 2 Ungdomstrinnet: Minst 35 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4 /5 Minst 65 % skal oppnå mestringsnivå 3 eller bedre ************** Målemetode: Obligatorisk statlig kartleggingsprøve i leseferdighet for 1.2 og 3. trinn Ingen elever under nasjonale bekymringsgrenser 49

2 Elevene i Røyken skal utvikle sine optimale, individuelle ferdigheter i grunnleggende regning. Målemetode og mestringsnivå som for lesing. Høst 2012 Barnetrinnet: Minst 22 % av elevene skal oppnå nivå 3 Minst 53 % skal oppnå nivå 2 eller bedre Ungdomstrinnet: 35 % skal oppnå mestringsnivå 4/5 50 % skal oppnå mestringsnivå 3 Målemetode: Obligatorisk statlig kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet 3 Elevene i Røyken skal utvikle sine optimale, individuelle ferdigheter i grunnleggende engelsk. Målemetode og mestringsnivå som for lesing 4 Elever skal oppleve at de har mulighet til å utvikle digitale ferdigheter og bruke dette formålstjenlig. Høst 2012 Vår 2012 For 2. trinn: Ingen elever under nasjonal bekymringsgrense Barnetrinnet: Minst 25 % av elevene skal oppnå nivå 3 Minst 58 % skal oppnå nivå 2 eller bedre Ungdomstrinnet: 35 % skal oppnå mestringsnivå 4/5 50 % skal oppnå mestringsnivå 3 30 % av elevene bruker pc/digitale verktøy flere ganger i uken i læringssituasjonen Frekvens på måling: 1 gang pr. år Målemetode: Elevundersøkelsen 8.-10. trinn 5 Elevene på 10. trinn skal oppnå gode resultater på muntlig og skriftlig avsluttende eksamen. Skriftlig 2010 2011 Engelsk 3,7 3,8 Matematikk 2,9 2,8 No.hovedmål 3,7 3,7 No.sidemål 3,2 3,2 Vår 2012 Matematikk skriftlig: snitt over 3,5 Norsk hovedmål skriftlig: snitt over 3,8 Norsk sidemål skriftlig: snitt3,5 Engelsk skriftlig: snitt 4,0 For muntlige fag: Bedre enn i 2011 muntlig 2010 2011 Matematikk 4,1 4,0 50

Engelsk 4,5 4,4 Norsk 4,3 4,7 Naturfag 4,3 3,9 samfunnsfag 4,1 4,5 Fransk - 4,1 Religion LE 4,8 4,1 6 Ingen elever skal oppleve å bli mobbet. Hvis mobbing skjer, skal det iverksettes tiltak umiddelbart slik at situasjonen opphører. Frekvens på måling: 1 gang pr. år Vår 2012 5 Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. til og med 10. trinn og foreldreundersøkelsen. Måltall 5 er best- det vil si at ingen har følt seg mobbet siste måneden. 7 Elevene i Røyken skal trives sammen med lærere og sammen med elever. Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.- til og med 10. trinn Måltall 5 er best 8 Gjennomføring av brukerundersøkelse for foresatte som benytter skolefritidsordningen. 9 Helhetlig tiltakskjede for barn og unge med sammensatte behov; Røykenmodellen -Fullt og helt skal fullføres. Røykenmodellen skal omfatte utvikling av et robust system, fagkompetanse og handlingskompetanse. Røykenmodellen omfatter barnevern/skoler/barnehager og andre virksomheter som arbeider med barn og unge. Tiltakene framkommet av prosjektet av Røykenmodellen Fullt og helt implementeres. Målet gjelder for skoler/barnehager/pedagogisk- psykologisk tjeneste og barnevern samt tjenester innen Vår 2012 Høst 2012 2012 2013 4,8 i friminutt 4,6 sammen med lærerne 4,6 sammen med medelever Brukertilfredshet bedre enn sammenlignbare kommuner Brukere opplever Røyken kommune som en tjenesteleverandør (2013) Barn og unge 0-23 år får rett hjelp til rett tid. (2013-2015) 51

helse/omsorg. Målemetode: Prosjektet skal beskrive hva som bør måles, og foreslå egnede målemetoder. Måling skal foregå slik at flere variabler måles samtidig. 10 Færre elever skal ha behov for spesialundervisning for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringstilbudet. Målemetode: GSI- oktober 11 Foreldrene skal oppleve at: -dialogen mellom skole og hjem kjennetegnes av gjensidig respekt og likeverd. -en skole som har tydelige forventninger til foreldrenes oppdragerrolle. -gode foreldrekonferanser med tilbakemelding om status og forbedringsmuligheter med tiltak innen ferdigheter og psykososialt fellesskap for sitt barn. Målemetode: Foreldreundersøkelsen Målefrekvens: 1 gang pr. år 12 Nyankomne minoritetspråklige elever på ungdomstrinn, med manglende norskkompetanse, sikres likeverdig og tilpasset opplæring, inntil grunnleggende kompetanse er tilstrekkelig til å ha utbytte av ordinær tilpasset opplæring på nærmiljøskolen. 13 Klasserom for Spikkestad ungdomsskole i Ros- Arena tas i bruk Spikkestad ungdomsskoles bygge- /rehabiliteringsprosjekter er gjennomført. 14 Ny giv prosjektet innføres for 10.trinn (Grunnskolepoeng er gjennomsnitt av alle standpunkt- og eksamenskarakterer *10) 15 Utvikle ny og samlende visjon for oppvekstsektoren i Røyken kommune 2012 Mindre enn 5 % av elevene i barnetrinnet har behov for spesialundervisning. Mindre enn 8 % (2012), 6 % (2013)av elevene på ungdomstrinnet har behov for spesialundervisning. 2012 Minst 60 % svar Snitt 4,5 i tilfredshet med dialog/forventninger/ Konferanser 2012 Organisering er utredet 2012 2015 Vår 2012 Alle elever som deltar i Ny giv skal ha grunnskolepoeng over 30 når de avslutter 10.trinn 2012 Visjon fram mot 2020-25 er nedfelt 52

16 3-årig utviklingsarbeid om læringsledelse og vurdering av elever, igangsettes og gjennomføres. Det lages målsettinger og kjennetegn på måloppnåelse. Kompetanseutviklingstiltak for pedagogisk personale kommer som en følge av arbeidet. Høst 2012-2015 I 2012 er arbeidet påbegynt. 17 Bemanningsnormer for forsvarlig voksentetthet i SFO utarbeides. 2012 Normen er innført i alle SFOene i kommunal regi 53

Barnehage Det er 28 barnehager og 1 Åpen barnehage i Røyken kommune. Åpen barnehage og 4 enheter er kommunale, mens øvrige enheter er private. Visjon Mål Barnehagene skal ha tilfredsstillende kvalitet og tilby et variert omsorgs-, leke og læringsmiljø for alle barn. Barn og foreldre skal oppleve medvirkning, inkludering og anerkjennelse i møtet med barnehagen. Barn og foreldre skal oppleve sammenheng ved overgang til skole. Nr Mål Frist Måleindikator 1 Antall personer med kvalifisert utdanning skal Høst 2012 Færre økes- omdømmearbeid igangsettes dispensasjoner enn i 2 Gjennomføre brukerundersøkelse i alle barnehagene hvert 2. år 3 Mål 9 under grunnskolen gjelder både skole, barnehage og barnevern. Barnehagene har implementert retningslinjene i samarbeid med andre. 4 Nye tilsynsrutiner er innført med vekt på innhold og kvalitet. Fokusområde er 2 i lov om barnehager 5 Språkplan er innført i alle private og kommunale barnehager etter fastlagt felles mal Elementene skal sikre at elevene i 1. klasse ikke kommer under bekymringsgrensen på kartlegginger (se mål 1 for skole). Planen skal også gjelde minoritetsspråklige elever. 6 Antimobbeplan utarbeides i tråd med manifest mot mobbing og i tråd med planen for skolene 7 Bemanningsnormer for lovfestede og forsvarlig rammer for barnehager nedfelles. Normen skal ikke føre til økning i økonomiske rammer. Vår 2013 2011. Brukertilfredshet skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. 40 % deltakelse 2013 Retningslinjer praktiseres 2012-2015 Rutinene praktiseres 2012 2012 8 Mål 15 under skole gjelder også barnehage 2012 2012 Bemanningsnormen er innført. 54

Barnevern Programområdet inneholder tjenestene innen lov om barnevern. Dette innebærer råd og veiledning, undersøkelse av bekymringsmeldinger, iverksettelse og oppfølging av tiltak for barn og unge med særlige behov, godkjenning av fosterhjem og adopsjonssøkere. Visjon Barn som har tiltak fra barnevernet skal oppleve at de har en likeverdig hverdag med andre barn. Barnevernet i Røyken kommune skal være landskjent for sitt arbeid og system for tidliginnsats og være kjent som barnevernet uten avvik i tilsyn fra fylkesmannen. Barne- og ungdomsmiljøet i Røyken skal preges av trygghet ved at unge som er i risikosonen får tidlig hjelp. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Barn i fosterhjem skal oppleve god oppfølging, og fosterhjemsforeldrene skal få tilfredsstillende veiledning, støtte og kompetanse. Vår 2012 Resultat fra spørreundersøkelse Målemetode: Spørreundersøkelse i regi av barnevernet. Gjennomføring og oppfølging av tilsynsbesøk. 2 Barnevernet praktiserer samarbeid med andre instanser slik resultatet fra prosjektet Fullt og helt tilsier. 3 Alle medarbeidere i barnevernet viser i sitt daglige arbeid forståelse av barnevernets tosidige arbeid, tidlig intervensjon og arbeid med tyngre saker. Barnevernet utvikler utstrakt samarbeid internt og med andre etater. Målemetode: Medarbeiderundersøkelsen 4 Innrette alt tiltaksarbeid og forvaltning til gitte økonomiske rammer. Det foreligger tiltaksmeny over enkeltstående tiltak. Svært kostnadskrevende tiltak brukes kun i særskilte saker. Det avklares og gjennomføres anbudsprosess etter lov om offentlig anskaffelse. 5 Barnevernet skal fortsatt ha null avvik på tilsyn fra fylkesmannnen. 6 Mål 9 grunnskolen gjelder både skole, barnehage og barnevern. Barnevernet har implementert retningslinjene i samarbeid med andre 7 Evaluere organiseringen av barnevernet med bakgrunn i forskningsresultater om tidlig- 2012-2015 Antall saker på lavterskelnivå Høst 2012 Bedre resultat enn i 2011 2012 Tiltakene er tilpasset økonomiske rammefaktorer 2012 0 avvik 2013 55

forebygging og hittil oppnådde resultater, definere behov for kompetanseutvikling for et moderne barnevern, bygge organisasjonen. 8 Det utvikles nettverk for fritidskontakter og 2013 avlastere 9 Mål 15 under skole gjelder også barnevern. 2012 56

Økonomiske tiltak oppvekst Nr Tiltak 2012 2013 2014 2015 Beskrivelse 33 Justering skolebudsjett 205 205 205 205 For å tilpasse skolemodellen til de økonomiske rammene er tilskuddet til driftskostnader satt til 2900 for barneskolene og 3500 for ungdomsskolene. Tolærer/tilpasset opplæring/vikarressurs er redusert fra 4 til 2 timer i uka. På lik linje med de andre virksomhetene får skolene kompensert for lønns- og prisvekst i tillegg til dette tiltaket. 34 Mottaksgruppe flerspråklige 650 650 650 650 Tiltaket ble startet opp i 2011, og vil få helårseffekt i 2012. 35 Kompensasjon for ekstra valgfagstime i 8. klasse 245 245 245 245 Beløpet er videreført kompensasjon fra statsbudsjettet, og har halvårseffekt (fra 01.08.2012.) 36 Elevvekst i skolene 0 0 500 1000 37 1,0 stilling PPT 400 600 600 600 PP-tjenesten har for lang ventetid før saker startes opp, noe som fører til avvik i saksbehandlingstid. Stillingen vil lukke dette avviket. 38 Skoleskyss -640-800 -700-700 Tilpasning av budsjettet til forbruksnivået. 39 40 41 Ny giv (ungdomsskolen) 350 350 350 350 Voksenopplæringstilbud 0 1000 1000 1000 Kjøp av læremidler 0 0 0 1400 3-årig prosjekt som skal sikre at flere ungdommer fullfører videregående opplæring. Prosjektet er delfinansiert av staten. Målgruppen vil være flyktninger og voksne med norsk bakgrunn. Lovpålagt område. Beløpet kommer i tillegg til 1,0 mill som er avsatt på investeringsbudsjettet i 2012. 42 Møbelinnkjøp/utstyr skoler og barnehager 0 700 1300 1000 43 Møbler og utstyr Spikkestad ungdomsskole 0 0 2400 0 Til nyrehabilitert skole. 44 Volumvekst i barnehage 6120 7120 8120 9120 Røyken kommune har en økende andel i gruppen 0-5 år som går i barnehage. Beløpet for 2012 er en konsekvens av høstopptaket i 2011. I tillegg er det lagt inn midler til betaling av barnehageplasser for Røykenbarn i andre kommuner. Det vises til eget kapittel som omtaler tilskuddsatsene til de private barnehagene. 45 Opptrapping av minimumsnivået for barnehagetilskudd for private barnehager 136 136 136 136 Se omtale i eget kapittel. Minimumstilskuddet er trappet opp til 92 % fra 01.08.2012. 46 Økt driftstilskudd til barnehagene som følge av at maksprisen for foreldrebetaling ikke inflasjonsjusteres 1000 1000 1000 1000 Se omtale i eget kapittel 47 Kutt i kontantstøtte til 2- åringer 349 349 349 349 Jfr statsbudsjettet. Kutt i kontantstøtten vil sannsynligvis føre til økt etterspørsel etter barnehageplasser. Røyken kommunes andel av 57

Regjeringens kompensasjon i statsbudsjettet er lagt inn. Tallene viser endring fra budsjett 2011. 58

Budsjettoversikt drift Virksomhet Regnskap 2010 Prognose 2011 Rev bud 2011 pr Budsjett 2012 pr 31.08.11 31.08.11 Kommunalsjef 34 790-2 649 128 826 142 083 oppvekst PPT 5 278 170 5 533 6 029 Barneverntjenesten 23 278-2 221 19 377 19 643 Frydenlund barneskole/sfo 12 259-250 11 864 12 358 Hyggen oppvekstsenter Skole, sfo Barnehage * Midtbygda barneskole/sfo inkl. mottaksklasse fra 2011 Slemmestad oppvekstsenter Skole, sfo Barnehage * Bødalen oppvekstsenter Skole, sfo Barnehage * Spikkestad barneskole/sfo 7 834 0 9 811 9 854 7 760 0 7 413 7 288 74 0 2 398 2 566 22 596 0 22 903 23 554 19 275 19 038 237 25 147 0 0 0-922 23 642 18 584 5 058 27 031 25 482 19 614 5 868 28 233 25 017-922 23 385 24 338 130 0 3 646 3 895 18 640 0 18 315 18 190 Røyken ungdomsskole 14 597 0 15 815 14 777 Slemmestad 23 611 0 24 968 24 850 ungdomsskole Spikkestad ungdomsskole inkl. Fagertun 16 232 0 19 148 18 412 Røyken barnehage * -62 65 5 383 4 790 *Barnehagenes budsjetter er endret fra 2011 pga ny finansieringsmodell. Endringen i budsjett fra 2011 til 2012 for barnehagene skyldes endret barnesammensetning. Kompensasjon for ekstra valgfagstime (tiltak 35) og Ny Giv (tiltak 39) er budsjettert hos kommunalsjef oppvekst og vil bli fordelt til skolene i en budsjettjustering. I tillegg er 969.000 av skolebudsjettet budsjettert hos kommunalsjef oppvekst for å håndtere endringer i elevtall og spesialelever høsten 2012. Endringer fra 2011 til 2012 for skolene skyldes endring i elevtall, spesialelever og ansatte høsten 2011, samt tilpasning av tilskuddsnivået i skolemodellen (tiltak 33). 59

Skolemodellen Ny skolemodell ble innført fra 01.01.2011 (kommunestyresak 19/10). Våren 2011 ble det oppdaget regnefeil i modellen som medførte at vedtatt modell ikke kunne finansieres innenfor skolenes budsjettrammer (oppvekst-utvalg sak 3/11). Dette ble løst ved at skolene ble tilført 5,0 mill fra budsjettet til kommunalsjef oppvekst, hvorav ca 50 % ble knyttet til overgangsordninger mellom ny og gammel modell. Disse er naturlig nok ikke videreført til 2012. Det definerte ønskete nivå i skolemodellen har ikke Røyken kommune økonomisk mulighet til å finansiere fullt ut, og modellen viser et behov på 9 mill. kr mer enn budsjettforslag 2012. For å tilpasse skolemodellen til de økonomiske rammene, er driftskostnader satt til 2900 pr elev i barneskolene og 3500 i ungdomsskolene. Dette utgjør 5,5 mill. mindre en det ønskede nivå som er definert i skolemodellen. Tolærer/tilpasset opplæring/vikarressurs foreslås tilsvarende redusert fra 4 til 2 timer i uka pr klasse i forhold til ønsket nivå. Dette utgjør 3,4 mill. NB: Dett er endinger i forhold til den nye skolemodellen som skolene IKKE har vært tilført midler til å dekke. Tidligere var det ikke definert slike tildelingskriterier. Midtbygda barneskole tilføres 650.000 som skal finansiere helårsdrift av mottaksklasse som ble opprettet høsten 2011 (tiltak 34). Lønns og prisvekst Budsjett 2012 er inkludert kompensasjon for lønns- og prisvekst. 60

Helse, sosial og omsorg Området omfatter sosialtjenester, legetjenester, helsestasjon, skolehelsetjeneste, hjemmebaserte tjenester, dagsentre og dagtilbud for funksjonshemmede samt pleie og omsorg i institusjon. Sosialtjenester Visjon Fravær av arbeidsinntekt og stigende gjeldsproblematikk gir store sosiale problemer. Det skal være et overordnet mål at flest mulig får best mulig hjelp til å kunne leve best mulig av egen inntekt. Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Det legges frem en melding til Helse- og omsorgsutvalget som redegjør for hvordan NAV bidrar til å gi vanskeligstilte økonomisk og sosial trygghet, samt bedre levekår. Vår 2012 Brukerundersøkelse 2 Videre administrativ organisering av flyktningtjenesten avklares og effektueres 3 Kjøp av introduksjonsprogram for flyktninger, kostnader og vurdering for kjøp av tjenester og programrådgivning evalueres. Vår 2012 Vår 2012 Avklart og gjennomført organisering i kommunen Politisk sak til kommunestyret 4 De økonomiske konsekvensene av kommunens mottak av flyktninger skal utredes og aktiviteten tilpasses rammene. 2012 Budsjettkontroll 5 Regnskap for flyktningtjenesten utredes og løsning med fond vurderes. Vår 2012 Politisk sak til kommunestyret 61

Helsetjenester Visjon Effektive tjenester, med tilhørende kvalitet, trygghet og tilgjengelighet, skal utgjøre kjerneverdiene i helsetjenestetilbudet. Det skal legges stor vekt på folkehelsearbeid og satses forebyggende tiltak for kommunens innbyggere. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Kommunens fysio- og ergoterapitjenester skal evalueres for å oppnå synergieffekter i forhold til et effektivt habilitering / rehabiliteringstilbud. Forslag for å oppnå resultater etter evaluering fremlegges til politisk behandling. Vår 2012 Politisk sak til kommunestyret 2 Utredning av behov tilknyttet legevakt, bemanning og åpningstider sett i sammenheng med samhandlingsreformen og befolkningsvekst. 3 I forbindelse med samhandlingsreformen og etablering av lokalmedisinske tjenester på BBO skal behovet for forebyggende tiltak utredes i forhold til effektiv utnyttelse av kommunens fastlegetjeneste og kommuneoverlege Vår 2012 Høst 2012 Politisk sak til kommunestyret Egen handlingsplan 62

Pleie og omsorg Visjon Mål Alle i Røyken kommune skal sikres en verdig alderdom med god omsorg. God omsorg er avhengig av tilstrekkelig og godt kvalifisert personale. Å legge til rette for gode arbeidsforhold, arbeidsrutiner, rekruttering av nødvendig kompetanse og kompetanseheving er en forutsetning for en god kommunal eldreomsorg. De hjemmebaserte tjenestene skal gi et faglig godt og forsvarlig tilbud til hjemmeboende. De som har lyst til å bo hjemme, skal få anledning til dette så langt det lar seg gjøre. Tilbudet skal bidra til å begrense kostbare sykehus og sykehjem-innleggelser. Eldreomsorgen skal basere seg på en koordinert og riktig balanse mellom hjemmebaserte hjelpetjenester, tilgang på tilrettelagte omsorgsboliger, avlastnings- og sykehjemsplasser. Nr Mål Frist måleindikator 1 Effekten av omorganiseringen i hjemmebaserte tjenester Høst 2012 Politisk sak til skal evalueres. kommunestyret 2 Planlegging og organisering for innføring av PDA i siste tertial 2012 3 I henhold til samhandlingsreform skal det opprettes kapasitet for å motta utskrivningsklare pasienter på BBO 4 Det skal utarbeides en plan for å utredede risikogrupper med et system for forebygging av kostnadskrevende bruddskader. 5 Behovet for intermediærplasser organisert på BBO skal utredes og gradvis innføres mot 2016. Vår 2012 Vår 2012 Høst 2012 Høst 2012 Utarbeidet handlingsplan Etablert kapasitet Utarbeidet handlingsplan Politisk sak til kommunestyret 63

Økonomiske tiltak helse og sosial Nr Tiltak 2012 2013 2014 2015 Beskrivelse 48 Tilskudd til Bråset bo- og omsorgssenter (BBO) 0 0 0 0 Tilskuddet holdes på samme nivå som 2011, kompensert for lønns- og prisstigning med deflator. (Se egen søknad fra BBO). 49 50 51 52 Inndekking av underskudd i BBO 5000 1250 0 0 Retting av budsjettfeil fra 2011-1110 -1110-1110 -1110 Omsorgsboliger for eldre 0 1000 2000 2500 Nye behov pga befolkningsvekst 0 3000 4000 4400 Beløpet i 2012 gjelder Røyken kommunes andel av institusjonens underskudd fra 2010. Beløpet i 2013 gjelder andel av prognostisert underskudd i 2011. Omstillingsprosessen ved institusjonen skal medføre budsjettbalanse i BBO sitt regnskap fra 2012. Feilen gjelder bestillerenheten og er innarbeidet i prognosen for regnskapsresultatet for 2011. Omsorgsboliger (utbygging i privat regi). På grunn av sterkt økende eldrebefolkning de kommende årene 53 Tilpasning av budsjett bestillerenheten -1100-900 -900-900 Det brukes mindre enn budsjettert i 2011 på bl a avlastningstiltak. 54 55 56 Koordinator individuell plan 350 350 350 350 Inntektsbudsjett i flyktningetjenesten 1000 1000 1000 1000 Kommuneoverlege 350 605 605 605 Styrkingen vil sikre 1,0 stilling til formålet. Koordinatoren skal sikre at alle med rett til det får individuell plan, i tråd med rettigheter og lovkrav. Inntektsbudsjettet i flyktningetjenesten har vist seg urealistisk i 2011. Beløpet skal sikre en realistisk inntektsbudsjettering Utvidelse av stillingen fra 40 til 100 %. Halvårseffekt i 2012. 57 Redusert volum, praktisk bistand i hjemmet -100-100 -100-100 Tiltaket baseres på at nye behov skal reduseres i volum/omfang 58 Konkurranseutsette hjembaserte tjenester/fritt brukervalg 0-2000 -2000-2000 59 60 Innføring av multidosetter -200-600 -600-600 Endret gruppesammensetning avlastningsboligen -100-100 -100-100 Tiltaket er beregnet å få helårseffekt fra 2013. Tiltaket forutsetter at det tas ut en besparelse i sykepleieårsverk tilsvarende 2,3 årsverk. Endret gruppesammensetning gir bedre tilbud til personer som trenger avlastning, samt en økonomisk besparelse. 64

61 Ny beboer med særlig stort pleiebehov 500 500 500 500 Ny beboer innen psykisk helse. 62 63 64 Kriseteam 100 100 100 100 Omstillingstiltak i hjemmetjenesten -100-300 -300-300 Lærlinger i helse og sosial 220 417 417 417 Kriseteamet har tidligere operert uten at virksomhetene har fått økonomisk kompensasjon for merutgiftene. Tiltaket inneholder besparelse som følge av mål om reduksjon i sykefravær, besparelse som følge av økt fleksibilitet i bemanningen, samt kostnader ifm opplæring av personell i bruk av PDA. Beløpet gir rom for 3 nye lærlingeplasser. Dette skal sikre oppfyllelse av målet i handlingsplanen om minst 6 lærlinger 65 Samhandlingsreformen 19723 19723 19723 19723 Se omtale i eget kapittel. 66 67 68 Husleieøkning og flyttekostnader NAV 280 250 250 250 Kompensasjon for økte utgifter NAV 505 505 505 505 Gjeldsrådgiverstilling NAV 310 310 310 310 NAV flytter inn i nye lokaler i løpet av 2012 Beløpet gjelder økende utgifter til fri barnehage, noe styrket tilbud til rusoppfølging, samt opprettelse av 2 akuttboliger til bostedsløse. Styrkningen vil sikre at 1,0 stilling til gjeldsrådgivning kan opprettholdes. Stillingen ble finansiert av sosialhjelpsmidler i 2011. 69 Større bofellesskap for psykisk utviklingshemmede 0-750 -1500-1500 Større bofellesskap vil gi stordriftsfordeler 70 Aktivitetstilbud på Hennum Gård og Røyken barnehage -600-600 -600-600 Kostnaden gjelder aktivitetstilbud for to brukere som koster uforholdsmessig mye i forhold til hva andre brukere mottar. Det skal sikres et nytt aktivitetsopplegg for begge brukerne som erstatning. Besparelsen blir 0,6 mill. pr år. 65

Budsjettoversikt drift Virksomhet Regnskap 2010 Prognose 2011 pr Rev bud 2011 pr Budsjett 2012 31.08.11 31.08.11 Kommunalsjef helse 8 593-1 000 8 515 11 025 og omsorg Helsetjenesten 22 563-720 23 272 24 654 Sosialtjenesten 10 863-750 12 754 14 143 Hjemmebaserte 7 955-4 000 699 0 tjenester Tjenester for 5 461 0 543 0 funksjonshemmede Institusjonstjenesten 728 0 0 0 Geriatrisk enhet -750-206 0 Psykisk helse 670-500 248 0 Bestillerenhet 160 216 4 000 172 868 199 812 *Midtbygda/Spikkestad og Slemmestad hjemmebaserte tjenester er omorganisert til en enhet i 2011. 66

Kultur og idrett Området omfatter bibliotekene, geologisenteret, cementmuseet, allmenn kultur, idrett, park, friluftsliv, svømmehall og kulturvern. Videre dekker området frivilligsentralen, kulturskolen, den kulturelle skolesekken samt den kulturelle spaserstokk. Visjon Kultur og idrett har en grunnleggende betydning i menneskets tilværelse og utgjør en kilde til kreativitet, kunnskap og opplevelse for alle aldersgrupper. Kulturell utfoldelse bidrar til livskvalitet, skaper trygghet i omgang med andre og motvirker fremmedfrykt. Idretten skal være en stor folkebevegelse som samler barn, unge og voksne til positiv livsutfoldelse i ulike aktiviteter. Vi vil videreutvikle Røyken til en kommune med et rikt kulturliv og fritidsaktiviteter. Vi ønsker å etablere en langsiktig kulturplan for å bedre kulturtilbudet og gjøre Slemmestad til et kultursentrum i kommunen. Kulturskolen skal være et opplærings- og kreativitetssenter i kommunen, tilgjengelig for alle som ønsker det. Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Kulturskolen skal ved styrking av budsjett gi 2014 Antall deltakere tilbud om 100 nye elevplasser. 2 Biblioteket skal bli et "Bok til alle-bibliotek" og fungere som en kulturarena. 2012-2015 Rekruttere leseombud i samarbeid med bl a Frivillighetssentral. Arrangere 2 litteraturkvelder for voksne, 2 for barn og 1 geologikveld pr halvår i tillegg til eventyrstunder og klasseundervisning 3 Arbeidet med å lage en helhetsplan for utvikling av friområdet ved Tåje skal ferdigstilles. 4 Arbeidet med digitalisering og katalogisering av Cementmuseets foto- og gjenstandssamling gjøres tilgjengelig for publikum på nettet innen utgangen av 2012. 2012 2012 Ferdigstille digitalisering av foto- og gjenstandssamlingen. Beslutte hvilket system som skal velges for web-basert formidling 67

Økonomiske tiltak kultur Nr Tiltak 2012 2013 2014 2015 Beskrivelse 71 Samordning av vestregionen og drammensregionens sekretariat 0-220 -220-220 72 Kirkegårdsdrift og administrasjon av kirkelig fellesråd -30-30 -30-30 Kommunestyret la inn en ettårig bevilgning på 30000 i 2011 for å gjøre innspringen på 170000 enklere. Ekstrabevilgningen tas ut fra 2012. 73 Styrkning til kulturskolen for å redusere ventelisten 0 200 400 800 Ventelisten er pr i dag på ca 500 barn 74 Økt inntekt pga økt antall plasser i kulturskolen 0-65 -130-260 75 Kulturminneplan 100 0 0 0 Bevilgning til utarbeidelse av kulturminneplan 76 Redusert innkjøp av litteratur til biblioteket -132 0-132 0 77 30 % stillingsressurs til cementmuseet 0 0 0 170 Museet bør videreutvikles og samlingen gjøres mer tilgjengelig. 78 Tilskudd til andre trossamfunn 130 130 130 130 Beregnet andel til andre trossamfunn som følge av bevilgninger til kirken. Tallene viser endring fra budsjett 2011. Budsjettoversikt drift Virksomhet Regnskap 2010 Prognose 2011 pr Rev bud 2011 pr Budsjett 2012 31.8.2011 31.8.2011 Kommunalsjef 10 126 0 10 649 11 507 kultur og tekniske tjenester Bibliotektjenesten 4 014 0 4 384 4 251 Kultur 5 345 0 6 245 6 365 Kulturskoletjenesten 2 077 0 2 333 2 362 68

Tekniske tjenester Området omfatter drift og vedlikehold av kommunale veier, produksjon og distribusjon av vann til befolkningen, renovasjon, brann- og redningstjeneste samt kart, oppmåling og planlegging. Kommunale veier Visjon Røyken kommune skal ha et veinett som tilfredsstiller behovet til næringslivet og til private brukere. Veivedlikeholdet skal sikre at en tilfredsstillende kvalitet på veinettet kan opprettholdes. Veiene skal gjøres tryggere ved fjerning av trafikkfeller og bygging av gang- og sykkelveier. Der det er trafikkfeller ved riks- og fylkesveier, skal det jobbes aktivt overfor fylkeskommunen. Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Det skal byttes 400 lyspunkt i gatelys til LED-lys 2012 2 Hovedplan vei skal rulleres. 2012 Ny plan vedtatt 3 Det skal legges til rette for en helhet av gang- og sykkelveier i Slemmestad- og Bødalen-området. 2012-2015 Antall meter nyetablert gang og sykkelvei 69

Kommunalt vann og avløp Vann: Programområdet omfatter produksjon av vann til befolkningen, herunder drift og vedlikehold av fordelingsnettet, inkludert pumpestasjoner, reduksjonskummer og høydebasseng. Døgnkontinuerlig beredskap er inkludert. Ca 96 % av innbyggerne er tilknyttet kommunalt vannverk. Avløp: Programområdet omfatter rensing av kommunalt avløp, herunder rensanleggene på Lahell og Åros samt kjøp av rensetjenester fra VEAS. I tillegg omfatter området avløps- og overvannsnettet, pumpestasjoner, vassdragsovervåking, o.l. Ca 75 % av innbyggerne er tilkoblet kommunalt avløp. Miljø: Programområdet omfatter utslippstillatelser fra spredt bebyggelse samt saksbehandling i forbindelse med bålbrenning, oljetanker, forurenset grunn og bistand i forurensningssaker i sjø og elv. Visjon God kvalitet og stabil drift i vannforsyningen må opprettholdes, og investeringer i Glitresamarbeidet for å tette lekkasjer i vannforsyningen skal gis prioritet. Planmessig søking av lekkasjer må også gjennomføres på avløpsnettet. Tetting av lekkasjer på vann- og avløpsnettet vil bidra til et lavere prisnivå på vann- og kloakkavgiftene, og samtidig redusere faren for forurensning av drikkevannet. En viktig miljøfaktor er å øke tilknytningen til offentlig avløp fra så vel kommunens egen befolkning som fritidshus og hytter. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Prosjektene i Hovedplan for vann- og avløp skal gjennomføres innenfor fastsatte kostnadsrammer og til fastsatt tid. Status skal jevnlig rapporteres bygningsrådet. Løpende Prosjektplan vil bli forelagt bygningsråd/teknisk utvalg 2 Hovedprosjekt VA-sanering Bødalen- Slemmestad: Prosjektplan vil bli forelagt bygningsråd/teknisk utvalg for å skissere fremdrift 70

Brann og redningstjenester Programområdet omfatter feiing og tilsyn med ildsteder samt brannslukning og redningsarbeid. Visjon Røyken skal ha en god brann- og redningstjeneste med kompetente ressurser. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Inngå samarbeid om brann- og redningstjeneste med 2012 andre kommuner. 71

Kart, oppmåling og planlegging Programområdet omfatter reguleringsplaner, byggesaksbehandling, oppmåling og karttjenester. Visjon Røyken Kommune skal oppfattes som en profesjonell og forutsigbar samarbeidspartner innen alle typer plan,- bygg- og regulerings saker. Kommunen skal i plansaksbehandling oppfattes som en kommune der innbyggere og næringsliv oppfatter å bli positivt hjulpet med sine behov, og få fleksibel og forutsigbar behandling innen relevant regelverk. Det skal fokuseres på muligheter, ikke på vanskeligheter. Mål Nr Mål Frist måleindikator 1 Enheten skal prioritere å holde seg innenfor 2012-2015 Avvik lovbestemt saksbehandlingstid ihht plan- og bygningsloven. 2 Kommuneplanutvalget vil bli forelagt egen sak om prioriterte planer. 2012-2015 3 Ny kulturminneplan 2012 4 Det skal utarbeides en byggeskikksveileder hvor en ser på estetikk i byggeområder. Kommunens fire sentrumsområder samt steder med særpreget bebyggelse skal prioriteres 2013 72

Økonomiske tiltak tekniske tjenester Nr Tiltak 2012 2013 2014 2015 Beskrivelse 79 Deltakelse i nasjonalt nødnett 250 250 250 250 Alle nødetater i Norge er forpliktet til å delta i nasjonalt nødnett. 80 Korrigering av budsjettnivået til brannvesenet 3277 3277 3277 3277 Jfr formannskapssak 11/190. 81 82 Innsparing brannvesenet 0-900 -900-900 1,0 stilling som Samferdsels/trafikkplanlegger 0 0 480 480 Samarbeid om felles brannvesen med andre kommuner. Hovedutfordring for bolig og næringsutvikling er trafikk og samferdsel. 40 % finansieres av gebyrer (Selvkostområde) 83 Utredninger og etablering av utbyggingsavtaler (fond) 775 775 150 0 Gjelder utvikling av Slemmestad, Spikkestad og Åros 84 85 Sentrumssatsing Slemmestad 200 500 500 500 Rullering av kommuneplan -800-800 -800-800 Geologi, planer, belysning. Se også investeringsbudsjettet. Bevilgning for 2011 til gjennomføring av rulleringen, tas ut 86 Utredning Bårdsrud-dammen og isdammen 300 0 0 0 Pålagt tilsyn med rapport 87 88 89 90 Engangsbevilgninger teknisk -400-400 -400-400 Styrkning veibudsjett 250 2350 2450 3700 Egenkapital veinvestering 0 0 500 0 Drift og vedlikehold av sti 25 25 25 25 Engangsbevilgninger i 2011 til driftskonsekvenser av regulering Båtstø og konseptstudie nye Røykenvei tas ut. Beløpet skal dekke økt brøyting pga salting, økt bevilgning til reasfaltering av veier, samt driftsutgifter som følge av overtakelse av nye gangveier og kjøreveier. Gjelder Mølleveien. Se eget investeringsprosjekt. Sti med lys gjennom østskogen erstatter fortau langs skogveien. 91 Prosjektstilling 50 % vann og 50 % avløp 0 0 0 0 Dekkes av gebyrinntekter (selvkostområde) 92 93 Deltakelser i vannressursdirektivet 70 70 70 70 Opprydning i utslippsaker 0 0 0 150 Deltakelse i prosjekt for oppfølging av EU s vanndirektiv i Indre Oslofjord. Støtte til prosjektledelse og tiltak, samt utarbeidelse av handlingsplan. Styrking for å løse miljøsaker som ikke er del av selvkost 73

Budsjettoversikt drift Virksomhet Regnskap 2010 Prognose 2011 pr Rev bud 2011 pr Budsjett 2012 31.08.11 31.08.11 Kommunalteknikk 11 094 0 9 618 10 033 Plan, bygg og 7 324-1 900 3 922 3 232 oppmåling Brann og redningstjenesten 12 941-3 800 11 195 14 901 74

Forslag som er utredet, men som ikke foreslås pga for uheldige konsekvenser. Forslagene gjelder alle kommunalavdelingene sektor Tiltak 2012 2013 2014 2015 skole Øke gruppestørrelsen for omf.spes fra 3 til 4 elever pr gruppe -523-523 -523-523 helse Kutt i 1 årsverk (dagtid) Helsesøster for Barn/unge -659-659 -659-659 helse Kutt i 1 årsverk 100% Fysioterapi -580-580 -580-580 sosial Nedlegge arbeidstreningsgruppe -311-311 -311-311 pleie/oms Nedlegge Klubb Knuten (fritidsklubb for psykisk -357-357 -357-357 pleie/oms Nedlegge dagsenter Psykisk helse -929-929 -929-929 kultur Redusere antall kulturdager og tilskudd til lag og foreninger -140-140 -140-140 kultur Reduksjon i tilskudd til kirkelig fellesråd -140-140 -140-140 kultur Nedlegge UKM, redusere skyssutgifter, inventar, læremidler, undervisning, kurs (kulturskolen) -69-69 -69-69 75

Investeringsbudsjett 2012-2015 Foreslått investeringsbudsjett er på 347 mill. i planperioden og finansieres ved låneopptak på 327 mill og 20 mill fra ubundne investeringsfond. Da kommunen ikke har ubundne investeringsfond ved inngangen til perioden, er salg av tomter og eiendommer eid av kommunen en forutsetning for finansieringsplanen. Salg av tomter er nedjustert med 25 mill. fra forrige økonomiplan, ettersom flere av kommunens eiendommer allerede er overført REU. Avkastningen fra disse tomtene er budsjettert som utbytte i driftsbudsjettet. I investeringsoversiktene nedenfor står v for videreført tiltak og n for nytt tiltak fra forrige økonomiplan. De videreførte tiltakene avviker fra beløpene i forrige økonomiplan, der det er gjort nye kostnadsberegninger. I henhold til forskrift kan 40 % av mva-kostnaden på investeringsprosjekter refunderes i driftsbudsjettet i 2012. I 2013 er dette nedjustert til 20 %. Fra og med 2014 skal alle mva-refusjoner inntektsføres på investeringsbudsjettet. Røyken kommune benytter anledningen til å foreta denne overføringen til drift. Dette innebærer at det må budsjetteres noe kostnader til mva på investeringsbudsjettet i 2012 og 2013. Dette er spesifisert for hvert enkelt prosjekt. IKT Prosjekt Videref./ nytt 2012 2013 2014 2015 Generell IKT (tilskudd DIKT) v 1 796 1 796 1 796 1 796 1 MVA-andel som belastes prosjekt 180 90 - - Gererell IKT v 1 104 1 204 1 204 1204 2 MVA-andel som belastes prosjekt 110 181 - - Oppvekst og utdanning v 2 045 1 600 2 000 2 000 3 MVA-andel som belastes prosjekt 205 80 - - Helse og omsorg v 1 263 950 950 950 4 MVA-andel som belastes prosjekt 126 48 - - Applikasjonsinvesteringer v 1 840 1 840 1 840 1 840 5 MVA-andel som belastes prosjekt 184 92 - - Lønn og Personalsystem n 1 150 6 MVA-andel som belastes prosjekt - Sum IKT 8 853 7 880 8 940 7 790 1. Investeringstilskudd til DIKT samarbeidet i henhold til avtale. 76

2. Generelle vedlikeholdsinvesteringer og utbygging av nettverkspunkter 3. Innkjøp av PCer til elever. Låsbare PC-skap og nettverkspunkter i skolene. 4. Investeringer i IKT innenfor helse- og omsorg i forbindelse med samhandlingsreformen (helsenett). Deler av investeringen forutsettes finansiert gjennom applikasjonsinvesteringene i D-IKT. 5. Røyken kommunes andel av finansiering av applikasjonsinvesteringer gjennom D-IKT, jfr egen handlingsplan. 6. Røyken kommunes lønnsystem er avleggs, og skal i løpet av de neste årene fases ut av leverandøren. Ved å innføre et moderne lønns- og personalsystem vil kommunen få et viktig verktøy for å ivareta arbeidsgiverfunksjonen. Oppvekst 1 Innkjøp av læremidler v 1 000 Videref/ nytt 2012 2013 2014 2015 Sum oppvekst 1 000 1. I 2012 settes det av en pott til anskaffelser på investeringsbudsjettet. Det vises også til driftsbudsjettet for oppvekst, hvor det er lagt inn midler til inventar og utstyr i skoler og barnehager, møbler til nyrehabilitert Spikkestad ungdomsskole og innkjøp av læremidler. 77

Kultur Videref/ Nytt 2012 2013 2014 2015 1 Toalettanlegg Nærsnes kirke n - - - 2 Røyken kirke v 1 000 500 500 500 3 4 5 Kjøp av ny Ventrac med førerhus, redskapsbærer, bioklipper, kantskjærer til kirkegårdene n 175 - - - Kjøp av en nyere bruktbil til kirkegårdene n 150 - - - Rehablitering av hovedhus på Hernestangen bygdetun n 1 500 MVA-andel som belastes prosjekt 150 Sum kultur 2 975 500 500 500 1. Røyken kirkelige fellesråd har søkt om 0,9 mill til toalettanlegg i Nærsnes kirke. Det er ikke funnet rom for tilskuddet i økonomiplanen. 2. Det lå 0,5 mill pr år til rehabilitering av Røyken kirke i forrige økonomiplan. Røyken kirkelige fellesråd har søkt om at bevilgningen økes til 1,0 mill i 2012 på grunn av uforutsette merkostnader. 3. Søknad fra Røyken kirkelige fellesråd. 4. Søknad fra Røyken kirkelige fellesråd. 5. Hovedhuset på Hernestangen er i akutt behov for rehabilitering. Dersom det ikke rehabiliteres bør eiendommen avhendes. Vann og avløp (selvkost) Videref/ Nytt 2012 2013 2014 2015 Hovedplan vann v 14 000 14 000 14 000 14 000 Hovedplan avløp v 16 000 16 000 16 000 16 000 Sum hovedplan vann og avløp 30 000 30 000 30 000 30 000 Hovedplan vann foreslås økt fra 10,0 mill pr år til 14,0 mill pr år. Hovedplan avløp økes fra 10,0 mill til 16,0 mill pr år. Sektoren har tidligere hatt et etterslep på gjennomføring av nødvendige investeringer. Det vises til tertialmeldingen pr 31.08.2011 hvor det fremgår at investeringstakten er vesentlig økt i 78

inneværende år. Investeringsbeløpene fremover er satt opp utfra en konkret liste over prosjekter som ønskes gjennomført. Kommunalteknikk Videref/ Nytt 2012 2013 2014 2015 1 Mortensrud deponi v 3750 3350 MVA-andel som belastes prosjekt 188 84 - - 2 3 Opprustning Slemmestad n 7500 MVA-andel som belastes prosjekt 375 - - - Hovedplan vei v 2000 2000 2000 2000 MVA-andel som belastes prosjekt 96 48-4 Mølleveien fra Spikkestadveien til Underlandsveien v 5100 5000 5 Kryssing av vei, Spikkestad v 4000 MVA-andel som belastes prosjekt 96 6 7 8 Gangveier i Slemmestad og Bødalen v 500 4100 4000 MVA-andel som belastes prosjekt 25 103 Trafikksikring v 500 500 500 MVA-andel som belastes prosjekt 24 12 - Utbedring Hyggenveien v 3500 MVA-andel som belastes prosjekt 168 9 Trygge skoleveier - trafikksikring v 4924 4883 5000 MVA-andel som belastes prosjekt 236 117 - Sum teknisk 27882 15196 16600 7000 1. Prosjektet er videreført fra forrige økonomiplan. 2. Beløpet skal finansiere rehabilitering av kulvert i Slemmestad, Boligveien, Sekkefabrikken og forskjønning av uteområde på Vaterland. I tillegg går midlene til å åpne nederste del av Bøbekken der kulverten holder på og rase sammen. 79

3. Videreføring av budsjettnivået fra 2011. Det er lagt inn 2,0 mill årlig fra 2013 og 3,0 mill fra 2014 til reasfaltering på driftsbudsjettet i tillegg. 4. Kostnadsoverslaget er revurdert. Prosjektet er forskjøvet ett år frem i tid. 5. Jfr egen sak til formannskapet i 2011 må kostnadsrammen for prosjektet økes med 4,0 mill. Disse midlene må bevilges i 2012. 6. Sammen med overførte midler fra 2010 og 2011 skal summen fullfinansiere Skolebakken, samt utrast vei i Røyken sentrum (omdisponert i formannskapssak 54/2011). 7. Videreført fra forrige økonomiplan. 8. Hyggenveien er i ferd med å rase ut mot elva, og bør rehabiliteres. Kostnaden er beregnet i forprosjekt. 9. Videreført fra forrige økonomiplan. Midlene skal benyttes til Bakkekroken i Hyggen samt gang og sykkelstier. Prioritering av prosjekter foretas når kostnadsoverslag foreligger. Plan, bygg og oppmåling Videref/ Nytt 2012 2013 2014 2015 1 Plandialog/byggesaksdialog n 250 - - - MVA-andel som belastes prosjekt 25 - - - 2 Isy Winmap oppmålingsdialog og n 100 IsyWinmap Landmåling MVA-andel som belastes prosjekt 10 Sum plan, bygg og oppmåling 385 - - - 1. Prosjektet skal sikre integrasjon mellom Winmap og E-sak. 2. Forbedret data-verktøy for landmåler. Finansområdet Videref/ Nytt 2012 2013 2014 2015 1 Startlån v 30 000 30 000 30 000 30 000 2 Egenkapitalinnskudd KLP v 140 140 140 140 Sum finans 30 140 30 140 30 140 30 140 80

1. Det har vært økende etterspørsel etter startlån. I 2011 var det nødvendig å øke låneopptaket fra 15,0 til 35,0 mill. Rammen foreslås økt fra 15,0 til 30,0 mill pr år i perioden. Låneopptaket vil skje i takt med videreutlånet. 2. Årlig egenkapitaltilskudd til pensjonsleverandør. Oppsummering av investeringsforslaget Tabellen nedenfor viser summen av investeringsbudsjettet pr år, skilt mellom investeringer i kommunalavdelingene, investeringer som skal dekkes innenfor selvkostområdene, samt startlån, som skal finansieres med inntekter fra videreutlån. 2012 2013 2014 2015 Investeringer kommunalavdelingene 41 235 23 716 26 180 15 430 Investeringer selvkostområdene 30 000 30 000 30 000 30 000 Husbankmidler, startlån 30 000 30 000 30 000 30 000 Sum investeringer 101 235 83 716 86 180 75 430 Finansiering av investeringer Tabellen nedenfor viser budsjettert finansiering av investeringene. 2012 2013 2014 2 015 Låneopptak kommunalavdelingene 36 235 18 716 21 180 10 430 Låneopptak selvkostområdene 30 000 30 000 30 000 30 000 Låneopptak husbankmidler 30 000 30 000 30 000 30 000 Salg av eiendommer i kommunen 5 000 5 000 5 000 5 000 Sum finansiering av investeringer 101 235 83 716 86 180 75 430 Det budsjetteres med 5,0 mill i inntekter fra salg av kommunale eiendommer hvert år i perioden. Beløpet er nedjustert fra forrige økonomiplan, ettersom kommunen har avhendet flere eiendommer til REU. 81

Selvkostbudsjetter 2012 2015 Selvkostbudsjettene er inflasjonsjustert for perioden 2012 til 2015. Det innebærer at gebyrsatsene er i løpende priser. Vann Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Selvkost sammenstilling 2011 2012 2013 2014 2015 Overføringer Kjernprodukt Driftutgifter 15,3 17,3 18 18,4 19 Kjerneprodukt kapitalkostnader 5,9 6,6 7,3 8,0 8,7 Interntjenester driftutgifter 0,6 0,7 0,6 0,7 0,7 interntjenester kapitalkostnader 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Sum kostnader 21,9 24,7 26 27,2 28,5 Gebyrinntekter 23,5 24,6 25,2 26 27,1 Andre inntekter 0,9 1 1 1 Kalkulerte rente selvkostfond Sum inntekter 23,5 25,5 26,2 27 28,1 Selvkostresultat 1,6 0,8 0,2-0,2-0,4 Fond pr 1.1-0,8 0,8 1,6 1,8 1,6 Fond pr 31.12 0,8 1,6 1,8 1,6 1,2 Tall i mill. kr PRISER VANN, alle priser i kr: Pr m3 vann kr 10,70 kr 12,00 kr 12,80 kr 13,90 kr 15,00 Fastledd kr 730 kr 780 kr 830 kr 880 kr 930 Tilknytning kr 25 000 kr 26 000 kr 27 000 kr 28 000 kr 29 000 Vannpris fra Glitre** kr 2,00 kr 2,50 kr 2,55 kr 2,60 kr 2,65 ** Prisen er ikke korrigert for inflasjon. 82

Avløp Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Selvkost sammenstilling 2011 2012 2013 2014 2015 Kjernprodukt Driftutgifter 17,7 18,7 19,2 19,7 20,3 Kjerneprodukt kapitalkostnader 6,9 7,6 7,6 8,6 9,4 Interntjenester driftutgifter 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 interntjenester kapitalkostnader 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Sum kostnader 25,7 27,4 27,9 29,4 30,8 Gebyrinntekter 26,7 25,8 26,5 27,1 28,2 Andre inntekter 2,6 2,7 2,7 2,8 Kalkulerte rente selvkostfond -0,1 Sum inntekter 26,6 28,4 29,2 29,8 31 Selvkostresultet 0,9 1 1,3 0,4 0,2 Fond pr 1.1-2 -1,1-0,1 1,2 1,6 Fond pr 31.12-1,1-0,1 1,2 1,6 1,8 PRISER AVLØP. Alle priser i kr. Pr m3 vann kr 14,90 kr 16,50 kr 17,30 kr 18,30 kr 19,40 Fastledd kr 730 kr 780 kr 830 kr 880 kr 930 Tilknytning kr 25 000 kr 26 000 kr 27 000 kr 28 000 kr 29 000 Årlige investeringsutgifter er økt fra 10,0 til 14,0 mill pr år for vann og fra 10,0 til 16,0 mill for avløp. Dette er for å bringe nettet i akseptabel stand. Rensing av Bøbekken er inkludert i investeringsutgiften. Den største usikkerheten ved beregning av gebyrene i perioden 2012-2015 er antall nye tilknytninger. Vannprisen foreslås økt med 8,75 % utover deflator i 2012. Hovedårsaken til at dette blir nødvendig er at innkjøpsprisen for vann fra Glitre økes. Prisen for avløp pr m3 økes med 7,75 % utover deflator i 2012. Dette er for å nedbetale det negative selvkostfondet innen 2013. Tilknytningsgebyret inflasjonsjusteres med 4 % i hele perioden. Gebyret holdes likt for vann og avløp. I beregningene er det forutsatt 120 nye tilknytninger hvert år. Tilknytningsavgiften foreslås økt mindre enn forbruksavgiften. Dette er for å redusere usikkerheten i budsjettet. Antall tilknytninger i løpet av et år vil variere sterkt. Kommunen har i dag ikke stort nok selvkostfond til å håndtere slike svingninger. Det planlegges at begge selvkostområdene skal oppnå et fond på 1-2 mill innen 2015. Dette vil gi en bedre robusthet til å tåle svingninger uten at det påvirker gebyrene fremover. 83

Plan PLAN - 40 % av kostnadsbudsjettet tilhører selvkost. Alle tall i mill kr Selvkostbudsjett. Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 Overføringer Kjernprodukt Driftutgifter 2,84 2,42 2,48 2,55 2,61 Kjerneprodukt kapitalkostnader 0 0 0 0 0,00 Interntjenester driftutgifter 0,34 0,35 0,37 0,38 0,39 interntjenester kapitalkostnader 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 Sum kostnader 3,23 2,81 2,88 2,95 3,01 Gebyrinntekter, 2,00 3,00 3,10 3,20 3,30 Andre salgsinntekter 0,18 0,18 0,19 0,19 0,20 Andre inntekter (refusjoner) 0,49 0,50 0,52 0,53 0,54 Kalkulerte rente selvkostfond -0,06-0,06-0,05-0,03 0,03 Sum inntekter 2,61 3,62 3,76 3,89 4,07 Selvkostresultet -0,62 0,81 0,88 0,94 1,06 Fond pr 1.1-1,37-1,99-1,18-0,30 0,64 Fond pr 31.12-1,99-1,18-0,30 0,64 1,70 Endring gebyr 50 % 3 % 3 % 3 % Bygg BYGG - 90% av kostnadsbudsjettet tilhører selvkostområdet. Alle tall i mill kr Selvkostbudsjett Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 Kjernprodukt Driftutgifter 4,84 4,95 5,05 5,16 5,28 Kjerneprodukt kapitalkostnader 0,22 0,24 0,14 0,13 0,12 Interntjenester driftutgifter 0,97 1,00 1,03 1,06 1,10 interntjenester kapitalkostnader 0,12 0,10 0,08 0,05 0,02 Sum kostnader 6,15 6,29 6,30 6,40 6,52 Gebyrinntekter, andre inntekter 6,25 6,25 6,25 6,25 6,25 Andre inntekter (refusjoner) 0,19 0,20 0,20 0,21 0,22 Kalkulerte rente selvkostfond 0,02 0,02 0,01 0,01 0,01 Sum inntekter 6,46 6,47 6,46 6,47 6,48 Selvkostresultet 0,31 0,18 0,16 0,07-0,04 Fond pr 1.1 0,31 0,62 0,80 0,96 1,03 Fond pr 31.12 0,62 0,80 0,96 1,03 0,99 Endring gebyr 0 % 0 % 0 % 0 % 84

Oppmåling OPPMÅLING - 95% av kostnadsbudsjettet tilhører selvkostområdet. Alle tall i mill kr Selvkostbudsjett Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 Kjernprodukt Driftutgifter 3,24 3,37 3,49 3,61 3,75 Kjerneprodukt kapitalkostnader 0,06 0,05 0,05 0,05 0 Interntjenester driftutgifter 0,54 0,55 0,57 0,58 0,60 interntjenester kapitalkostnader 0,06 0,05 0,04 0,03 0,01 Sum kostnader 3,90 4,02 4,15 4,27 4,36 Gebyrinntekter, andre inntekter 2,70 4,05 4,60 5,25 6,00 Andre inntekter (refusjoner) 0,26 0,26 0,27 0,28 0,29 Kalkulerte rente selvkostfond -0,11-0,11-0,09-0,05-0,02 Sum inntekter 2,85 4,20 4,78 5,48 6,27 Selvkostresultet -1,05 0,18 0,63 1,21 1,91 Fond pr 1.1-2,62-3,67-3,49-2,86-1,65 Fond pr 31.12-3,67-3,49-2,86-1,65 0,26 Endring gebyr 50 % 14 % 14 % 14 % Frem til 2010 ble det ikke ført egne selvkostregnskaper for plan, bygg og oppmåling med belastning av interntjenester og avsetning av over- og underskudd til selvkostfond. Kommunen har bare ett års erfaring med budsjettering av gebyrer innenfor selvkostregimet. Erfaringen fra 2011 er at byggesak ser ut til å ha et bærekraftig gebyrnivå, mens plan og oppmåling har hatt for lave gebyrer til å dekke kostnadene innenfor selvkostområdet. Gebyrinntektene vil variere fra år til år, i takt med antall saker. Gebyrsatsene bør derfor settes høyt nok til at kommunen over tid kan opparbeide noe midler til et selvkostfond. På denne måten vil naturlige svingninger kunne håndteres uten at det påvirker kommunens kortsiktige handlingsrom. Frem til dette selvkostfondet er opparbeidet, vil det være knyttet usikkerhet til de årlige budsjettene innenfor plan, bygg og oppmåling. For 2012 foreslås det å holde gebyrnivået for byggesak uforandret. Det vil i praksis bety en liten nedgang, ettersom det ikke er justert for forventet inflasjonsvekst. Det foreslås at gebyrnivået for plan og oppmåling økes med 46,75 % i tillegg til deflatorjusteringen i 2012. Dette skal gi et bærekraftig nivå som gjør det mulig å bygge opp et beskjedent selvkostfond innen 2015. Gebyrene for plan, bygg og oppmåling fastsettes i eget gebyrregulativ. Regulativet er forenklet betraktelig fra 2011. Mange eventualiteter og forbehold er fjernet og bruk av timesatser og gebyr etter medgått tid skal økes i 2012. Samtidig er det innført en ordning med mulighet for reduksjon på 10-50 % av gebyret om man som søker gjør søknaden riktig slik at kommunen slipper mye ekstraarbeid knyttet til ufullstendige søknader eller søknader som tradisjonelt krever mye arbeid (dispensasjoner oa). 85

Et eksempel på et annet virkemiddel for å få ferdigstilt boliger er at det innføres mulighet til å få tilbakeført 5000 kroner knyttet opp mot ferdigattest på nybygg. Feiing og brannforebyggende aktivitet Alle tall i mill kr Selvkostbudsjett. Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Selvkost sammenstilling 2011 2012 2013 2014 2015 Kjernprodukt Driftutgifter 3,00 3,08 3,17 3,26 3,35 Kjerneprodukt kapitalkostnader 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Interntjenester driftutgifter 0,12 0,12 0,13 0,13 0,13 interntjenester kapitalkostnader 0,01 0,01 0,01 0,01 0,00 Sum kostnader 3,13 3,21 3,31 3,40 3,48 Gebyrinntekter, 3,09 3,20 3,30 3,40 3,50 Andre salgsinntekter Andre inntekter (refusjoner) 0,07 0,07 0,07 0,08 0,08 Kalkulerte rente selvkostfond Sum inntekter 3,16 3,27 3,37 3,48 3,58 Selvkostresultet 0,03 0,06 0,06 0,08 0,10 Fond pr 1.1 0,03 0,09 0,15 0,23 Fond pr 31.12 0,03 0,09 0,15 0,23 0,33 Endring gebyr 4 % 3 % 3 % 3 % Justeringen er omtrent på nivå med forventet lønnsvekst i 2012. Utviklingen i gebyrutgifter for en gjennomsnittsfamilie Tabellen nedenfor viser utviklingen i kommunale avgifter for en gjennomsnittsfamilie fra 2011 til 2012. Endrete kommunale avgifter for en snittfamilie fra 2011 til 2012 Renovasjon -155 Vann 157 Avløp 177 Sum endret avgift 178 Tabellen viser utgiftsendring utover beregnet lønnsvekst på 4 %. 86

Økonomireglement Dette reglementet gir overordnede føringer for kommunens økonomiarbeid. Rådmannen utarbeider mer detaljerte føringer og regelverk i forhold til kommunens økonomi og måloppnåelse. Det foreslås ingen endringer i gjeldende økonomireglement i 2012. 1. Økonomiplan og årsbudsjett Kommunen er pålagt etter kommuneloven å lage økonomiplan og årsbudsjett. Økonomiplanen skal styre kommunens økonomiske utvikling de neste fire år. Økonomiplanen gir ikke fullmakt til å disponere penger. Årsbudsjettet gjelder for neste år og inneholder fullmakter til å disponere penger. Økonomiplanen og årsbudsjettet legges fram som samme sak. Årsbudsjettet er budsjettet for første året i økonomiplanperioden. Kommunestyret vedtar netto budsjettrammer for hver driftsenhet. Nettorammer betyr sum utgifter minus sum inntekter. Den budsjettansvarlige må sørge for å tilpasse utgiftene til inntektene, slik at nettorammen holdes. 1.1 Krav til innholdet Rådmannen skal legge fram et saldert budsjett. Det skal foreligge alternative måter å saldere budsjettet på. Rådmannen skal dokumentere hvordan sentrale inntekter og utgifter er beregnet. Det vil si skatt og rammetilskudd, andre frie inntekter, rentekostnader, avdrag på lån, renteinntekter, avkastning på fond og avsetning til/bruk av fondsmidler. Rådmannen må også vise hvordan lønns- og prisveksten og pensjonsutgiftene er beregnet. Budsjettering av tjenestene starter med å konsekvensjustere forrige års budsjett. Det skal korrigeres for prisvekst, befolkningsendring og endrede oppgaver. Dette viser hva det koster å drive kommunen videre med dagens vedtatte standard på tjenestene. Budsjettet for tjenestene bygges opp videre som en sum av ulike tiltak som kan vedtas eller forkastes i den politiske prosessen. Budsjettet skal sammenligne ressursbruk og resultater med tall for andre kommuner. Rådmannen foreslår mål for de ulike tjenestene. Målene skal være etterprøvbare. 1.2 Roller i budsjettarbeidet Rådmannen legger frem budsjettforslag for formannskapet. Formannskapet legger frem budsjettforslag for kommunestyret. 1.3 Fremdriftsplan 87

Formannskapet vedtar på våren fremdriftsplan for budsjettarbeidet. Økonomiplanen og årsbudsjettet behandles av kommunestyret i god tid før jul. Budsjettet for hver enkelt driftsenhet skal være klart til nyttår. 2 Budsjettfullmakter 2.1 Kommunestyret Etter kommuneloven har kommunestyret alle fullmakter over både drifts- og kapitalbudsjettet. Kommunestyret kan delegere fullmaktene sine til formannskap eller administrasjonen. Kommunestyret vedtar drifts- og kapitaldelene av årsbudsjettet iht kommunelovens 45 og budsjettforskriftens 4. 2.2 Formannskapet Formannskapet kan flytte midler mellom vedtatte investeringsprosjekter i kapitalbudsjettet. Formannskapet kan gjøre vedtak i alle budsjett- og økonomisaker når saken haster, eller beløpet er under tre mill. kr. Hastevedtak over tre mill. kr. skal forelegges kommunestyret til orientering i førstkommende møte. 2.3 Utvalgene Kulturutvalget disponerer kommunestyrets rammebevilgning til lag og foreninger. 2.4 Rådmannen Rådmannen kan endre budsjettrammene for enhetene i kurante tilfeller. Det vil si fordele reserverte lønnsmidler etter lønnsoppgjør, la pengene følge brukere og budsjettere på nytt etter omorganisering. Rådmannen kan flytte investeringsmidler for et vedtatt prosjekt fra ett år til et annet når fremdriften på prosjektet ikke er som forutsatt. Der det er flere enheter innen en sektor, kan rådmannen flytte midler mellom disse enhetene for å sikre en optimal ressursutnytting av de ressurser kommunestyret har stilt til disposisjon for den enkelte sektor. Med sektor menes her for eksempel innen skoleområdet eller innen barnehageområdet. Rådmannen kan inndra hele eller deler av enhetenes disposisjonsrett over sitt budsjett dersom det er formålstjenelig for å nå de intensjoner som er fastsatt av kommunestyret. Rådmannen kan ikke gjøre budsjettvedtak i strid med kommunestyrets vedtatte mål. 2.5 Kommunalsjefer Kommunalsjefer følger opp sine kommunalavdelinger og har ansvar for at sektoren totalt holder sine rammer. Der det er nødvendig med budsjettendringer mellom sektorer og enheter for at 88

kommunalavdelingen totalt skal holde sine rammer, forelegges dette rådmann eller politisk myndighet jfr. deres fullmakter. 2.6 Enhetsledere Enhetsledere fordeler vedtatt driftsbudsjett for enheten og kan flytte driftsmidler mellom tjenester og arter innenfor enheten. Enhetsleder kan delegere budsjettansvar til sine ansatte etter retningslinjer nærmere fastlagt av rådmannen. Denne delegering kan ikke videredelegeres. Enhetsleder er ansvarlig for enhetens avvik mellom budsjett og regnskap. Dersom enheten overskrider budsjettet med mer enn 15%, overføres budsjettansvar til rådmannen inntil budsjettbalanse <15 % er på plass. Enhetsleder kan ikke foreta budsjettvedtak i strid med kommunestyrets mål. Enhetslederne inngår i ledelsen for sin kommunalavdeling og er solidarisk ansvarlig for at kommunalavdelingen holder sine rammer. 3 Rapportering 3.1 Måneds- og tertialrapporter Enhetslederne rapporter, via kommunalsjefer, økonomi og måloppnåelse til rådmannen med den hyppighet rådmannen fastsetter. Rådmannen rapporterer økonomisk status på driftsbudsjettet til formannskapet minst 8 ganger pr. år. Etter april og august leveres tertialrapporter. Dette er mer omfattende rapporter der også måloppnåelsen og investeringsregnskapet gjennomgås. I tertialrapportene orienteres også for tiltak for å rette eventuelle avvik. Tertialrapportene går til kommunestyret. 3.2 Årsrapport og årsregnskap Årsrapport er rådmannens rapport for året til kommunestyret. Årsrapport skal behandles i kommunestyret før 1. juli. Rapporten skal vise om målene for året ble nådd og forklare eventuelle avvik. Årsmeldingen skal gjenomgå regnskapet like detaljert som budsjettet ble vedtatt i kommunestyret. Årsmeldingen skal vise om kommunens ressurser utnyttes effektivt. Det gjøres ved å sammenligne ressursbruken med tall for tidlige år og tall for andre kommuner. Årsmeldingen skal vise om hvert enkelt investeringsprosjekt gjennomføres innenfor vedtatt budsjettramme. 3.3 Nasjonal rapportering Rådmannen er ansvarlig for rapportering til staten, jfr. forskrifter til kommuneloven. 4 Håndtering av overskudd og underskudd 89

Enhetsleder står ansvarlig for enhetens avvik mellom budsjett og regnskap. Som hovedregel bør deler av et positivt eller negativt avvik overføres og legges til enhetens budsjettramme for neste år. Dette avgjøres årlig av kommunestyret. 90

Vedlegg kostra analyser Fordeling av utgifter pr sektor Fordeling av netto forbruk mellom sektorene i 2010: Folkevalgte organer Netto forbruk i 2010: 91