Heidi Fossland, Leder MP Trondheim kommune
Agenda Hva er Miljøpakken i Trondheim? Hvordan jobber vi i Trondheim kommune? Hva betyr bymiljøavtalen for byutviklingen i Trondheim? Hva skjer framover Miljøpakke trinn 3?
SEKRE TARIAT Samarbeidsmodell Miljøpakken Matriseorganisasjon i kommunen Deltar inn i programråd Observatør i kontaktutvalg Spiller inn strategisk Tar imot bestillinger og setter i produksjon tiltak Bystyret/ Fylkestinget Politiske organ/utvalg JBV FM TK STFK PL TK SVV STFK STFK Kontaktutvalg Styringsgruppe PROGRAMRÅD SVV PL JBV Prosjektledelse A-Å TEMAGRUPPER/STORE PROSJEKT
Klimaforliket Stortinget 2008 Mål om å bli et karbonnøytralt samfunn fra 2050 til 2030 Langsiktig klimapolitikk som kan bestå uavhengig av skiftende regjeringer fornybar energi, kollektivtransport og reduserte utslipp fra transport (økt avgift på autodiesel og bensin). Både pisk og gulrot for å stimulere til mer miljøvennlig atferd og reduserte klimagassutslipp.
Første tiltak 5km kollektivfelt i 2008
Miljøpakken har gitt en bærekraftigere by Synlig med prosjekt over hele byen 230 prosjekter så langt 120 avsluttede prosjekter
Kort historikk Miljøpakke 1; kr. 7 mrd. 2008 (Stortinget 2009) Ambisiøs plan m. 10 mål Miljøpakke 2; kr. 9,5 mrd 2012 (Stortinget 2013) Miljøpakke 3; under utarbeiding (Stortinget 2017)
Balansert investringsbudsjett 50 % Hovedveger Finansiert via: Bompenger Stat/NTP - bymiljøavtale Belønningsmidler Lokale midler 50 % Kollektivtransport, sykkel, trafikksikkerhet og miljø Halvparten til vegformål og halvparten til gang-, sykkel-, kollektiv-, miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Minst 20 % skal benyttes til kollektivtrafikk.
10 konkrete mål med gode resultat! MÅL 1: Reduksjon av CO 2 -utslipp, 20 % MÅL 2: Øke grønne reiser fra 42% til 50% MÅL 3: Helhetlig gang- /sykkelvegnett MÅL 4: Bedre framkommelighet for kollektivtrafikken MÅL 5: Forbedring av lokalt bymiljø MÅL 6: Ekstra støytiltak? MÅL 7: Byutvikling, vekt på fortetting Miljømål - Klima og byluft Redusert kø Trafikkstøy Trafikksikkerhet MÅL 8: Utslipp fra egen virksomhet MÅL 9: Påvirke med reiseråd MÅL 10: Reduksjon i trafikkulykker
Gå-satsing
Sykkelanlegg med høy kvalitet Trygge, attraktive og sammenhengende
Kollektivsatsing Mer miljøvennlig busspark, hyppigere avganger, billigere priser Vekst på noe over 60 % de siste syv årene. Finansierer en andel av driftsutgifter (110-120 mill i 2016) Park & Ride ved innfart
Trafikksikkerhet Fortau bygd blant annet i Vegmesterstien, i tillegg til kryss og andre ulykkespunkt utbedret ved ti skoler
Støyskjerming i Okstadbakken (bildet). Støytiltak
Lokale veger og gatebrukstiltak Thomas Angells gate øst åpnet 2014 byens første gågate siden 2002.
Veibygging redusere kø
Reiserådgiving Inspirasjon og ikke pekefinger Kontakt/kommunikasjon mot større bedrifter, skoler, barnehager, Sømløs transport, gjøre de miljøvennlige valgene enklere, delingsøkonomi,
Tiltak skoler (trafikksikkerhet): pilotprosjekt med fire skoler Befaring ved skolene Tellinger av kjørte og syklende barn Trafikkopplæring, samarbeid med FAU, utbedring av skolevei og utdeling av sykkelstativ
Flytting av administrative enheter 2004-06 Før flytting 50 prosent parkeringsdekning Etter flytting 35 parkeringsplasser, kun med spesiell tillatelse Nedgang i antall bilførere fra over 50 prosent til litt over 10 prosent Økning i antall syklister fra 18 til 35 prosent
Rosenborg fotballklubb Arrangement Arbeidsgiver, administrasjon Spillere, forbilder 125.000 mennesker kan sykle til Lerkendal stadion på under 20 minutter.
Holdningsendring Sentio undersøkelse i april 2016 Folk mindre negative til bompenger 76 % av trondheimerne er positive til bruk av bompenger til grønne transporttiltak (2013: 58%) 84% positive til egne kollektivfelt (2010: 49 %)
Resultat Veksten i privatbilbruken flater ut Reisemåter i Trondheim 2009/2010 og 2014 (Kilde nasjon RVU) 50 % 45 % 40 % -6 % 43 % 35 % 30 % 25 % 20 % +4 % 27 % 46 % 2009/10 2013/14 15 % 10 % 5 % 0 % 26 % +27 % +33 % -24 % 10 % 9 % 11 % 3 % 7 % 8 % 8 % 3 % Til fots Sykkel Kollektiv Bilpas. Bilfører Annet
Potensial for mer gang-, sykkel- og kollektivtrafikk Transportmiddelbruk på reiselengde Bostatte i Trondheim inkl. studenter 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 23 % 44 % 47 % 52 % 57 % 58 % 63 % 59 % 61 % 64 % < 1 km 1-2 2-3 3-4 4-5 5-6 6-7 7-8 8-9 9-10 > 10km Annet Kollektiv Bilpassasjer Bilfører Sykkel Til fots
Vi må gire opp takten..
Bymiljøavtalen Partnerskap for moderne og miljøvennlig transport Med nullvekstmålet i fokus
Vi styrker laget
Sammenhengende gang/sykkelnett Avtalepartene skal samarbeide om å utvikle et sammenhengende nett for alle som sykler og går, med god adkomst til kollektivsystemet. Dette inkluderer jernbanen. Trondheims befolkning øker. I 2030 gjennomføres 90 000 flere reiser pr. dag. Samtidig skal ikke antall bilturer øke. I 2050 må vi ha 90 % flere miljøvennlige reiser 1 mrd langs rv. i tillegg til varslet 1 mrd ekstra til ekpressykkelvei (NTP)
Superbuss Tenk bane kjør buss Effektivt og attraktivt kollektivtilbud mht: -Frekvens -Materiell -Hastighet Skal være klar august 2019! Trondheimern
Langsiktig jernbanestrategi Ikke avsatt penger i bymiljøavtalen, men fokus rettes mot viktige knutepunkt! Viktig politisk satsing. Krever dobbeltspor Trondheim Stjørdal. Regiontogtilbudet nord 4/time til Stjørdal + 2/time Steinkjer.
Krav til fortettingsstrategi fortettingspolitikk som har ligget fast i 15 år: Bygge byen innover Kollektivbuen
Fortetting langs viktige knutepunkt
Lokalsenterutvikling skal ha høy arealutnyttelse, tydelige senterfunksjoner og offentlig torg eller park. skal samlokalisere boliger, varehandel og servicefunksjoner (i stor grad selvforsynte ). superbuss/ kollektivknutepunkt skal sammen med et godt gang- og sykkelnett gjøre miljøvennlig transport enkelt.
Nye boligareal utenfor kollektivbuen Vil de neste årene få nye store boligområder lokalisert utenfor kollektivbuen Gir ekstra utfordringer for nullvekstmålet
Krav til reduserende tiltak v/ behov Kollektivandelen reduseres 70 % med gratis parkering
Bymiljøpris 2015 byintegrert St. Olav
Nytt byprosjekt: Bycampus
Miljøpakke trinn 3 Formål: Avklare nødvendige rammeforutsetninger for å utforme et forslag til en søknad om en revidert Miljøpakke Politiske mål og rammeforutsetninger for å nå nullvekstmålet Økonomiske rammer for innsatsen innenfor de enkelte tiltaksrammene Eventuelle endringer i bomtakster- / innkrevingsperiode Eventuelle restriksjoner for å nå nullvekstmålet Føringer og prioriteringer for konkrete prosjekt/tiltak
Sentrale spørsmål Nullvekstmålet: Hvordan skal vi sikre fortsatt positiv trafikkutvikling når takstene på kollektivtrafikk øker og nye veger gjør det lettere å bruke bil? Nye mål: Hvor ambisiøse mål skal vi ha når Miljøpakkens målhorisont utløper i 2018 - er det behov for å endre, justere eller tilføye nye mål? Fordeling veg/kssm: Hvilke betingelser skal gjelde for fordelingen av midler mellom veger og KSSM-tiltak i bymiljøavtalen/trinn 3? Prioritering veg/kssm: Hvilke vegprosjekter skal prioriteres og hvilke rammer skal gjelde for de enkelte innsatsområdene innenfor KSSM i trinn 3? Arealbruk: Hvordan skal vi gjennom formelle krav eller markedsmessige prinsipper sikre en byutvikling som bygger opp under det kollektive transporttilbudet? Restriktive tiltak: Hvilke konsekvenser får nye rammebetingelser og prioriteringer for behovet for bominntekter og trafikkregulering? Klæbus rolle: Hva betyr trinn 3, og eventuell kommunesammenslutning, for finansieringsbidraget til Klæbu kommune og Miljøpakken?
Heidi Fossland, Programleder Miljøpakken Trondheim kommune heidi.fossland@trondheim.kommune.no Tlf. 922 55 820