Kmmunal handlingsplan 2015-2018 Kmmunalt handlingsprgram Til behandling frmannskapet 18. nvember Utgave pr 31. ktber 2014
INNHOLD 1 INNLEDNING...6 2 ARBEIDET MED FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM 2015 2018...6 3 RAMMEBETINGELSER...7 3.1 FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2015...7 3.2 OPPFØLGING AV VEDTAK OG ANDRE AKTIVITETS OG KOSTNADSØKNINGER...8 3.3 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KONSEKVENSER...8 4 KOMMUNENS ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER...9 4.1 INNLEDNING...9 4.1.1 Stre investeringene... 10 4.1.2 Lave frie inntekter.... 10 4.1.3 Fnd... 11 4.1.4 Likviditet... 11 4.1.5 Høyt driftsnivå... 11 4.1.6 Premieavvik... 12 4.1.7 Utbytte... 12 4.1.8 Knklusjn... 13 4.2 FORUTSETNINGER... 13 4.3 INNTEKTSSIDEN - FELLESOMRÅDER... 13 4.3.1 Skatt g inntektsutjevning... 13 4.3.2 Rammetilskuddet... 14 4.3.3 Eiendmsskatt... 14 4.3.4 Skjønnsmidler... 14 4.3.5 Knsesjnskraftsinntekter... 14 4.3.6 Andre statstilskudd... 14 4.3.7 Integreringstilskudd... 14 4.3.8 Utbytte... 15 4.3.9 Renteinntekter... 15 4.3.10 Mva kmp investeringer... 15 4.3.11 Bruk av fnd... 15 4.3.12 Gebyrinntekter... 15 4.4 UTGIFTSSIDEN FELLESOMRÅDER... 15 4.4.1 Avsetning til fnd... 15 4.4.2 Pensjn... 16 4.4.3 Driftsreduksjner... 16 4.5 HANDLINGSROM... 17 4.6 NYE TILTAK/ENDRINGER/TILPASNINGER... 17 4.7 INVESTERINGER OG FINANSIERING... 17 4.8 KOMMUNENS FINANSFORVALTNING... 18 4.8.1 Aktivasiden (Langsiktig plassering av kmmunens midler)... 18 4.8.2 Passivasiden (Kmmunens innlån)... 18 4.8.3 Utsikter fr 2015-2018... 18 4.9 USIKKERHETSFAKTORER... 19 2
5 KOMMUNALOMRÅDET HR... 20 5.1 BESKRIVELSE AV HR OMRÅDET... 20 5.1.1 Bemanning g arbeidsmiljø... 20 5.1.2 Persnell g arbeidsmiljø... 20 5.1.3 Øknmi... 21 5.2 STATUS FOR TILTAK I PERIODEN... 21 5.3 ANALYSE OG HOVEDUTFORDRINGER... 22 5.4 PRIORITERING AV TILTAK OG ENDRINGER... 24 5.5 NYE TILTAK 2015... 24 5.6 BUDSJETTKUTT FOR HR-OMRÅDET 2015... 25 6 OMRÅDE ASSISTERENDE RÅDMANN... 26 6.1 BESKRIVELSE AV OMRÅDET... 26 6.1.1 Innledning... 26 6.1.2 Organisering g ansvarsfrhld... 26 6.1.3 Tjenester g brukere... 26 6.1.4 Persnell g arbeidsmiljø... 27 6.1.5 Sykefravær i avdelingen i prsent... 27 6.1.6 Øknmi... 27 6.2 STATUS FOR PLANLAGTE TILTAK I 2014... 28 6.3 ANALYSE OG HOVEDUTFORDRINGER... 28 6.4 HOVEDUTFORDRINGER I 2015:... 30 6.5 BUDSJETTPROSESS SAMT PRIORITERING AV TILTAK OG ENDRINGER... 30 6.5.1 Gjennmførte tiltak... 30 6.5.2 Budsjettprsess fr 2015... 30 6.5.3 Budsjettfrslag 2015 assisterende rådmann... 31 6.6 NYE TILTAK 2015... 31 7 BYSTYRESEKRETARIATET... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 8 KOMMUNALOMRÅDE OPPVEKST... 34 8.1 INNLEDNING... 34 8.2 STATUS OG UTFORDRINGER... 34 8.3 STATSBUDSJETTET KONSEKVENSER FOR OPPVEKST... 37 8.3.1 Barnehage... 37 8.3.2 Barnevern... 38 8.3.3 Integrering... 38 8.3.4 Frebyggende helse... 39 8.3.5 Skle... 39 8.3.6 Oppsummering - hvedutfrdringer... 39 8.4 MÅL FOR OMRÅDET... 40 8.4.1 Resultater i 2014... 41 8.5 MEDARBEIDERE - ÅRSVERK OG SYKEFRAVÆR... 41 8.5.1 Årsverk... 42 8.5.2 Sykefravær i %... 42 8.6 ØKONOMI DRIFT... 43 8.6.1 Status per september 2014... 44 8.6.2 Øknmi investeringer... 44 3
8.6.3 Frdeling av ramme i Oppvekst 2014... 45 8.7 IKKE-LOVPÅLAGTE OPPGAVER... 45 8.7.1 First leg league (FLL)... 46 8.7.2 Barn g ungdms kmmunestyre (BUK)... 46 8.7.3 Miljøterapeuter i skle... 46 8.7.4 Bliger fr enslige mindreårige (EM)... 46 8.7.5 Mderasjnsrdninger i sklefritidsrdningen (SFO)... 46 8.8 TILSKUDD ANDRE... 47 8.9 ØKONOMIPLAN 2015-18... 47 8.9.1 Tiltak i handlingsplanen fr 2015... 48 8.9.2 Tiltak i handlingsplanen fr 2016 g framver... 53 9 HELSE- OG VELFERD... 55 9.1 INNLEDNING... 55 9.1.1 Ansvarsmråder... 55 9.1.2 Organisering... 55 9.1.3 Organisasjnskart... 56 9.2 STATUS OG UTFORDRINGER TJENESTER OG MEDARBEIDERE... 57 9.2.1 Omgivelser... 57 9.2.2 Tjenester g brukerfrhld... 57 9.2.3 Medarbeidere... 59 9.2.4 Flkehelse... 60 9.2.5 Ikke-lvpålagte ppgaver... 60 9.3 STATUS OG UTFORDRINGER - ØKONOMI... 61 9.3.1 Status øknmi per ktber 2014... 61 9.3.2 Behv fr nye tiltak i 2015... 61 9.3.3 Øknmisk ramme fr Helse- g velferd... 61 9.3.4 Driftstiltak lagt inn i øknmiplanen... 62 9.3.5 Investeringstiltak lagt inn i øknmiplanen... 63 9.3.6 KOSTRA-analyse... 63 9.3.7 Frslagsfangst - kstnadseffektivisering... 64 9.3.8 Frdelte kutt... 65 9.3.9 Frslag til endringstiltak... 65 9.3.10 Utfrdringer 2016-2018... 66 9.3.11 Tilskudd andre... 66 9.4 MÅL OG INNSATSOMRÅDER... 68 9.4.1 Overrdnede mål... 68 9.4.2 Innsatsmråder... 68 9.4.3 Oppsummering øknmiplan... 72 9.4.4 Kstnadsreduksjner... 72 9.4.5 Kstnadsøkninger... 72 10 BYUTVIKLING, DRIFT OG KULTUR (BDK)... 73 10.1 INNLEDNING... 73 10.1.1 Status g utfrdringer... 73 10.1.2 Mål fr mrådet... 74 10.1.3 Medarbeidere årsverk g sykefravær... 75 10.1.4 Øknmi drift... 76 10.1.5 Øknmi - investering... 82 4
10.1.6 Organisering g ansvarsfrhld... 83 10.1.7... 83 10.2 STAB... 84 10.2.1 Administrasjn g tekniske fellestjenester... 84 10.2.2 Kulturutvikling... 85 10.2.3 Samfunn, næring g miljø (SNM)... 88 10.3 EIENDOM... 91 10.4 DRIFT OG ANLEGG... 94 10.5 VANNFORSYNING OG AVLØP... 97 10.6 KULTUR- OG FRITIDSTJENESTER... 99 10.7 SKIEN BIBLIOTEK... 102 10.8 SKIEN KULTURSKOLE... 105 10.9 PLAN OG BYGGESAK... 107 10.10 LANDBRUK OG GEODATA... 109 11 TILSKUDD... 112 5
1 INNLEDNING Budsjett 2015/handlingsprgram 2015-2018 har sm siktemål å frbedre øknmisk handlingsrm mt slutten av periden. Dette krever reduksjn i driften i hele periden. Parallelt med dette må aktiviteter sm understøtter frtsatt vekst g utvikling av rganisasjn g lkalsamfunn pririteres. Administrasjnen har jbbet med budsjettgrunnlaget gjennm stre deler av 2014, g framlegget er således gdt frankret i rganisasjn. Plitiske føringer, samfunnsplanens mål g strategier, demgrafi g frdeling av tidligere kstnadsreduksjner har vært viktig grunnlag fr kmmunens årlige handlingsplaner (øknmiplan, årsbudsjett g handlingsprgram). Vedtatt Samfunnsplan fr 2011 til 2022 har følgende tre satsingsmråder: 1. Det gde livsløpet med spesielt fkus på barn g unge 2. By- g næringsutvikling i et reginalt perspektiv 3. Miljø g bærekraft 2 ARBEIDET MED FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM 2015 2018 Kmmuneprpsisjnen 2015 ble lagt frem 14. mai. Rådmannen utarbeidet et knsekvensntat ifbm budsjettrevisjn 2014, behandlet i bystyret 19.juni I den administrative prsessen er behvet fr endringer i inntekter g utgifter i periden vurdert i frhld til vedtatt øknmiplan fr 2014 2017 Dette er innarbeidet i rammeendringer i rådmannens frslag til Handlingsprgram 2015 2018. Kmmunalsjefene har levert beslutningsgrunnlag til rådmannen, hvr de blant annet har invlvert andre ledere i linjen, tillitsvalgte g vernetjenesten, samt innhentet nødvendig faglig g administrativ støtte underveis i prsessen. Statsbudsjettet sm ble lagt fram 8. ktber er innarbeidet i tallgrunnlaget. 6
Del 1 Rammebetingelser, øknmi g verrdnede mål g utfrdringer 3 RAMMEBETINGELSER Dette kapitlet vil handle m de verrdnede rammebetingelser sm er g vil være førende fr kmmunes ressursmessige situasjn de nærmeste fire årene, både med hensyn til inntekts- g utgiftsutvikling. Rammebetingelser mfatter bl.a. frhld bestemt av andre enn kmmunen selv, fr eksempel kmmunens inntektsnivå sm i str grad bestemmes gjennm statsbudsjettet, frhld vedtatt av kmmunen selv g frhld sm ikke uten videre lar seg henføre til bestemte beslutninger, fr eksempel at kmmunen har beflkningsvekst gjennm tilflytting. Vekst i kstnader er gså en vesentlig rammebetingelse i budsjetteringen. 3.1 FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2015 Kmmunens rammebetingelser fra statens side gis i kmmuneprpsisjnen på våren g følges pp i statsbudsjettet på høsten. Kmmunens samlede inntekter består av: Frie inntekter (skatt, rammetilskudd, inntektsutjevning) Øremerkede tilskudd Gebyrinntekter Regjeringen legger pp til en reell vekst i kmmunesektrens samlede inntekter på 1,5% i 2015. Realvekst er inntektsvekst utver den kmmunale deflatr (gjennmsnittlig pris- g lønnsvekst). Realveksten i frie inntekter er anslått til 3,9 mrd. (veksten er målt i frhld til anslått inntektsnivå i RND (revidert nasjnalbudsjett), det vil si før det siste skatteanslaget fr 2014 sm ble lagt fram i statsbudsjettet. Realveksten i frie inntekter er gså ment å dekke demgrafikstnader (beflkningsvekst g endringer i alderssammensetning), økning i pensjnskstnader g styrking av tjenestetilbudet. Av veksten i frie inntekter er deler begrunnet spesielt: 200 mill styrket helsestasjns- g sklehelsetjeneste 200 mill styrking av kmmunale tjenester til rusavhenging g persner med psykiske lidelser 100 mill satsing på mer fleksibelt barnehagepptak Rammetilskuddet endres sm følge av innlemminger g uttrekk i statsbudsjettfrslaget. Den største endringen er uttrekket av midlene til kmmunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten på 5,7 mrd. Det er gså gjrt endringer i frdelingen ved at vekstkmmuner vil få ne større andel av rammen. Denne delen finansieres av de kmmunen sm har lavere vekst. Vekstkmmuner er i denne sammenheng kmmuner sm i gjennmsnitt de tre siste år har vekst sm er høyere enn 1,6 pst. 7
3.2 OPPFØLGING AV VEDTAK OG ANDRE AKTIVITETS OG KOSTNADSØKNINGER Frslaget til handlings- g øknmiplan bygger i str grad på inneværende plan g de vedtak sm ble fattet ved behandlingen av denne. I tillegg kmmer ppfølging av plitiske vedtak i løpet av 2014, g rammeøkninger sm følge av rene kstnadsøkninger. 3.3 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KONSEKVENSER Det er frventet at flketallet i Nrge frtsatt vil vkse g at veksten vil bli særlig str i g rundt de stre byene, g at vil blir stadig flere eldre. Statistisk sentralbyrå lager beregninger av hvrdan beflkningen utvikler seg framver, gitt ulike frutsetninger m fruktbarhet, dødelighet, flytting g inn- g utvandring. De lager flere alternativ, under har vi valgt å vise SSB sitt hvedalternativ (MMMM) fr Skien frdelt på hvedaldersgrupper: 8
Tabellen under viser beflkningsutvikling g endringen fra 2014 til 2020 frdelt på aldergrupper: 2014 2015 2020 2040 endr til 2020 0806 Skien0 år 564 552 597 595 33 1 5 år 3094 3076 3054 3155 40 6 12 år 4259 4335 4576 4761 317 13 15 år 1993 1968 1960 2159 33 16 19 år 2922 2847 2667 2926 255 20 44 år 17027 17100 17271 18220 244 45 66 år 15554 15637 16278 16781 724 67 79 år 5511 5793 6762 8577 1251 80 89 år 2018 1980 2070 3964 52 90 år eller 497 500 487 1028 10 Histrisk sett har Skien hatt en lavere vekst i antall innbyggere enn landsgjennmsnittet: Innbyggertallsutvikling 2011 14 Innbyggertall pr 1.1. % vis endring 2011 2012 2013 2014 2011 2012 2013 Gj.snitt 2011 13 0 Hele landet 4 920 305 4 985 870 5 051 275 5 109 056 1,33 % 1,31 % 1,14 % 1,26 % 0706 Sandefjrd 43 648 44 150 44 629 44 976 1,15 % 1,08 % 0,78 % 1,00 % 0806 Skien 52 077 52 509 53 015 53 439 0,83 % 0,96 % 0,80 % 0,86 % Beflkningsveksten i Skien har vært høyere de siste årene, enn tidligere år, men det frventes ikke en vekst ver landsgjennmsnittet. SSB sin prgnse viser en gjennmsnittlig vekst på ca 0,7% pr år fram til 2020. 4 KOMMUNENS ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER 4.1 INNLEDNING En krtfattet analyse av øknmien frem til 31.12.2013 viste følgende hvedtrekk: a. Medium høy gjeldsgrad b. Frie inntekter under gjennmsnittet fr kmmunegruppen c. Lave fnd d. Svak likviditet e. Frtsatt høyt driftsnivå i frhld til løpende driftsinntekter f. Utfrdringer i frhld til størrelsen på premieavvik g. Gjrt ss avhengig av utbytte 9
4.1.1 Stre investeringene Stre investeringer har ført til økt gjeld: Virkningene av de stre investeringene de siste årene påvirker driften på flere måter: Økt lånegjeld gir økte renter g avdrag (må dekkes ver driftsbudsjettet) En str del av investeringene fører til økte driftsutgifter (eks nye sykehjemsplasser, økt tilskudd til fritidsparken, større skleareal gir økte FDVutg mv) 4.1.2 Lave frie inntekter. Lave frie inntekter setter begrensninger fr de øknmiske mulighetene. Under vises frskjeller i frie inntekter fr et utplukk kmmuner i 2013: frie inntekter pr innbygger tilsvarende mer ville utgjrt i mill kr: Prsgrunn 44 556 9,0 Larvik 45 830 77,1 Sandefjr 45 190 42,9 Tønsberg 44 866 25,6 Arendal 43 836 29,4 Stavanger 47 788 181,7 Asker 49 770 287,7 Kmgr 13 45 373 52,7 Skien 44 387 10
4.1.3 Fnd Kmmunen har ver nen år fått tilført betydelige fndsmidler. Disse er brukt, ne sm nedgangen i søylene under viser: 4.1.4 Likviditet På grunn av stre fnd de siste årene har Skien strt sett hatt gd likviditet. Dette bilde har snudd de siste årene på grunn av at fndene nå er mye lavere, men er gså betydelig frverret på grunn av størrelsen på premieavviket. Likviditeten er likevel ne bedre enn frventet. Sammenliknet med fjråret hvr vi i perider lå på kredittsiden, har vi gjennm hele 2014 ligget stabilt med 50 til 300 milliner på vår knsernknt. 4.1.5 Høyt driftsnivå Tabellen under viser kurven fr løpende driftsutgifter g løpende driftsinntekter: 11
Brutt driftsresultat reflekterer selve driften g viser at kmmunens løpende driftsutgifter har vært høyere enn løpende driftsinntekter i periden 2007 til 2012. Dette har vært mulig pga blant annet fndsbruk. 4.1.6 Premieavvik Utviklingen de siste årene kan illustreres med følgende figur: De blå søylene viser utgifter kmmunen har hatt sm ikke blir utgiftsført i regnskapet. Utgiften blir amrtisert ver flere år (de røde søylene). Resultatet av denne praktiseringen har ført til at Skien kmmune har m lag 240 milliner i utgifter til pensjn sm ikke er regnskapsført (står sm akkumulert premieavvik («gjeld») i balansen). Hvis vi hadde lagt inn de årlige premieavvikene ville bildet på avviket mellm løpende driftsutgifter g løpende driftsinntekter blitt enda større, ne sm faktisk er mer reelt. 4.1.7 Utbytte 12
Beløpene ver er inntektsført sm finansinntekt, g brukt til å finansiere driften. Svingninger i årlige beløp vil gi behv fr mstillinger dersm inntektene går med til å dekke faste løpende utgifter. 4.1.8 Knklusjn Analysen ver viser behv fr å ppnå øknmiske handlefrihet framver. 4.2 FORUTSETNINGER Lønns- g prisvekst er lagt inn slik: Vekstfaktrer 2013-2014 2014-2015 2015-2016 2016-2017 2017-2018 Lønn - vekst i % 3,50 % 3,30 % 3,50 % 3,50 % 3,50 % Pris - vekst i % 1,25 % 1,80 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % Veid gj.snitt - vekst i % 3,05 % 3,00 % 3,20 % 3,20 % 3,20 % Lønnsandel: 80 % Driftsandel: 20,00 % Følgende rentesatser er lagt til grunn på utgifts- g inntektssiden 2014 2015 2016 2017 2018 Rentesats gamle lån 2,9 % 2,9 % 3,1 % 3,3 % 3,5 % Rentesats nye lån 2,2 % 2,1 % 2,7 % 3,2 % 3,5 % Rentesats inntekter bank 2,7 % 2,2 % 2,5 % 3,2 % 3,5 % Rentesats inntekter plasseringer 3,5 % 3,3 % 3,5 % 3,7 % 3,7 % 4.3 INNTEKTSSIDEN - FELLESOMRÅDER I løpet av første halvår 2014 er vi gjrt kjent med at de budsjetterte inntektene på utbytte g skatt var fr ptimistiske. Dette medførte behv fr budsjettrevisjn hvr man først frdelte en reduksjn på 12 milliner g siden startet et arbeid med å redusere ytterligere 14 mill. Ny infrmasjn m skatteinngangen trekker i retning av at kmmunens skatteinntekter kan bli enda lavere enn lagt til grunn i Revidert nasjnalbudsjett. Kmmunepplegget i statsbudsjettet legger pp til at nedjusteringen ikke skal påvirke inntektsnivået i 2015. Skatt/rammetilskudd er lagt inn med samme sum sm i statsbudsjettet. I årene 2016-2018 er det ikke lagt inn realvekst kun justert med kmmunal deflatr. 4.3.1 Skatt g inntektsutjevning Anslaget på kmmunesektrens skatteinntekter i 2015 bygger blant annet på m lag 0,8% sysselsettingsvekst i nrsk øknmi g 3,3% lønnsvekst fra 2014-2015. Fra 2015 er det gjrt endringer i skattelegging av uføre sm vil gi økte skatteinntekter til kmmunesektren, samtidig vil avvikling av kmmunal medfinansiering g uttrekket fra rammetilskuddet islert sett innebære at skatteandelen øker. Den kmmunale skatteøren er derfr justert ned med 0,15% til 11,25% fr at målet m at skatteandelen skal være på 40%. 13
Fr Skien betyr en vekst i skatt /inntektsutjevning i tråd med dette en vekst på 4,7% fra anslag regnskap 2014 til budsjett 2015. 4.3.2 Rammetilskuddet Rammetilskuddet går islert sett ned, dette har sin bakgrunn i at kmmunene ikke lenger skal ut med utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Ttalt sett trekkes det ut 5,7 mrd av kmmunerammen (mtpsten finnes i en reduksjn i helse- g velferd sin utgiftsramme). I tillegg er det en del andre innlemminger g uttrekk av rammetilskuddet. I utgiftsrammene til kmmunalmrådene er det trukket ut/lagt til m lag beregnet effekt av disse med unntak av helsårseffekten av endringen av kntantstøtteendringen (økt kntantstøtte fr ettåringer er frventet å medføre en nedgang i etterspørsel etter barnehageplasser). Skien har ikke registrert nedgang i etterspørselen etter barnehageplasser fr denne aldersgruppen. Helårseffekten av uttrekket i rammetilskuddet er derfr ikke trukket ut av rammen til ppvekst (anslått til m lag 2,4 mill krner). 4.3.3 Eiendmsskatt Eiendmsskatten er på 6,5 prmille. Det er ikke lagt pp til en prmilleendring på bliger, men derimt lagt pp til kntrtaksering i 2015 g en nedjustering av prmillesatsen fr næringer til 5 prmille, g ne nedjustering av bunnfradraget. Ttalt sett er det anslått at disse endringen i sum vil gi en nett merinntekt på 10 milliner krner. I periden 2015-2018 er i tillegg anslått en vlumvekst på 3 mill årlig. Det frutsetter en byggeaktivitet tilsvarende aktivitet sm de siste årene. 4.3.4 Skjønnsmidler Skien kmmune er ikke tildelt skjønnsmidler frdelt av fylkesmann i 2015. Det er lagt til grunn at kmmunen får skjønnsmidler på 0 mill hvert år i periden. 4.3.5 Knsesjnskraftsinntekter Knsesjnskraftsinntekter har variert i størrelse fra 0,24 mill til 1,4 mill. I vedtatt øknmiplan ligger det inne 0,6 mill hvert år. 4.3.6 Andre statstilskudd Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester ble på 73,8 mill i 2013. Prgnsen fr 2014 er at budsjettnivået nås, det vil si 78,7 (her ligger en engangsinnt på 3,3 mill). Budsjettnivå 2015 er satt til 78,4 mill. Regjeringen freslår i statsbudsjettet en innstramming av rdningen ved å øke innslagspunktet med 37.000,- utver rdinær lønnsvekst. Med 108 brukere vil det islert sett utgjøre en mindreinntekt på nær 4 milliner krner. Det betyr at det er en liten risik frbundet med størrelsen på budsjettet. 4.3.7 Integreringstilskudd Det er vedtatt å mtta færre flyktninger i årene fremver enn tidligere år. Det betyr at tilskuddet vil gå ne ned. Det er anslått en inntekt på fellesmrådet på litt ver 76 milliner i 2014, mens budsjett fr 2015 er satt til 67 mill. Det er ikke trukket ut utgifter i rammene 14
tilsvarende denne nedgangen, da de fleste fagmråder beskriver behv fr økte rammer til flyktningearbeidet. 4.3.8 Utbytte Skagerak har varslet lave utbytter framver med bakgrunn i selskapet behv fr investeringer. Inntektene er derfr redusert vesentlig i frhld til tidligere års framskrivinger. R 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Utbytte 33,8 30,1 14,1 10,1 11,1 11,1 - herav utbytte andre 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 - herav utbytte Kntrbygg 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 - herav utbytteskagerak 28,7 25,0 9,0 5,0 6,0 6,0 I følge kmmunens øknmiske mål m å sette utbytteinntekter av til fnd, er dette gjrt delvis i 2015 g med full virkning i periden. 4.3.9 Renteinntekter Se eget kap m finans 4.3.10 Mva kmp investeringer Inntekten skal ikke lenger føres sm en driftsinntekt, men regnskapsføres direkte på investeringsprsjektene sm genererer mvakmpen. Dette fører til lavere behv fr annen finansiering. 4.3.11 Bruk av fnd Det er ikke budsjettert med bruk av fnd. 4.3.12 Gebyrinntekter Se egne saker til hvedutvalgene 4.4 UTGIFTSSIDEN FELLESOMRÅDER 4.4.1 Avsetning til fnd Det er budsjettert avsatt til fnd 10 milliner hvert år (jfr økning eiendmsskatt) g tilsvarende budsjettert utbytte hvert år brtsett fra i 2015 hvr det er avsatt kun deler. 15
Avsetning til fnd: 2015 2016 2017 2018 Avsatt fnd utbytte 4 10 11 11 avsatt fnd eiendmsskatt 10 10 10 10 sum avsetning 14 20 21 21 4.4.2 Pensjn Det er budsjettert med pensjnssatser fr 2015 sm signalisert fra pensjnskassen med følgende prsentsatser: 2014 2015 Skien kmmunale pensjnskasse 19,15 17,32 Statens pensjnskasse 12,25 11,55 Kmmunal landspensjnskasse 21,50 19,15 Nedgangen i satsene ver har gitt følgende endringer i driftsrammene. Tiltaksnavn: utg/innt 2015 2016 2017 2018 SA 140/15 Endring pensjnssats 14-15 utg -2,02-2,02-2,02-2,02 satsene endret TA 140/15 Endring pensjnssats 2014-2015 utg -0,05-0,05-0,05-0,05 satsene endret OPPV 140/15 Endring pensjn 14-15 utg -7,17-7,17-7,17-7,17 satsene endret NAV 140/15 Endring pensjnssats 14-15 utg -0,48-0,48-0,48-0,48 satsene endret HV 140/15 Endring pensjnssats 14-15 utg -13,62-13,62-13,62-13,62 satsene endret BDK 140/15 Endring pensjnssats 14-15 utg -3,31-3,31-3,31-3,31 satsene endret Det er gså budsjettert med premieavvik, slik aktuarene har anslått fr 2015, g amrtisering av dette. Det er ikke lagt inn vekst i pensjnskstnadene i periden, dette er en usikker frutsetning, derimt er det lagt inn en økning i amrtiseringen basert på de budsjetterte premieavvikene. Samlet sett gir det en økning innenfr pensjnsmrådet. 4.4.3 Driftsreduksjner Det er gjennmført prsesser i alle kmmunalmrådene fr å finne mulige innsparingstiltak. Basert på denne prsessen er det lagt inn driftsreduksjner på vel 25 mill fr 2015, frdelt slik: 1,0 redusert mstillingsmidler I Tillegg følgende i øvrige driftsmråder: 0,75 HR 1,0 Ass rådmann 1,0 NAV 7,5 Oppvekst 10,0 HV 4,0 BDK I tillegg er det lagt inn ytterligere pptrapping i periden, 20 mer i 2016, økning med 18 mer i 2017 g ytterligere økning med 8 mill i 2018. Disse driftsreduksjnene er ikke frdelt g er freløpig lagt sm en mindreutgift på bs-psten under rammemrådet tilskudd andre g selskaper. 16
Tabell ver driftsreduksjner i periden: Tiltaksnavn: utg/innt 2015 2016 2017 2018 SA 120/15 Omstilling - reduksjn drift utg -1,75-1,75-1,75-1,75 kutt ass rådmann 1 mill g HR 0,75 mill TA 004/14 Innsparing utg - -20-38 -46 pptrapping i periden, ikke frdelt OPPV 123/15 Omstilling - reduksjner drift utg -7,5-7,5-7,5-7,5 kutt jfr sparekatalg NAV 121/15 Omstilling -reduksjn drift utg -1-1 -1-1 kutt jfr sparekatalg HV 122/15 Omstilling - reduksjn drift utg -10-10 -10-10 kutt jfr sparekatalg BDK 124/15 Omstilling - reduksjn drift utg -4-4 -4-4 kutt jfr sparekatalg 4.5 HANDLINGSROM Det er lagt inn et buffertiltak i 2015 på 4 milliner. Beløpet er ikke lagt inn varig, men vil kunne være med å redusere risiken midlertidig dersm nen av frutsetningen sm er lagt til grunn i inntekts/utgiftsanslag ikke slår til. Se fr øvrig eget avsnitt m risik. I tillegg er det lagt pp til at fndsavsetningene i periden vil føre til et ne bedre handlingsrm på sikt. 4.6 NYE TILTAK/ENDRINGER/TILPASNINGER Rammene på kmmunalmrådene er framskrevet fra pprinnelig budsjett 2014. Deretter er alle varige budsjettendringer lagt inn g r gjennmsnittlig pris/lønnsvekst. Alle endringer i frhld til denne justerte 2014 rammen vises i listen ver endringer/nye tiltak/tilpasninger. Se eget vedlegg. 4.7 INVESTERINGER OG FINANSIERING Investeringer g finansiering er lagt inn slik i periden: 2015 2016 2017 2018 SUM investeringer frmålsbygg brutt inv 123,6 77,8 38,0 9,5 ING 153/06 Startlån brutt inv 80,0 80,0 80,0 SUM varinvesteringer brutt inv 75,5 61,0 65,0 67,0 sum brutt hele investeringsbudsjettet 279,1 218,8 183,0 76,5 FINANSIERING HELE INVESTERNGBUDSJETTET: LÅNEOPPTAK STARTLÅN lån -80,0-80,0-80,0 LÅNEOPPTAK VARINVESTERINGE lån 75,5 61,0 65,0 67,0 LÅNEOPPTAK FORMÅLSBYGG lån -70,9-46,1-13,1-7,0 annen finansiering mva -9,8-7,5-0,6-0,2 annen finansiering tilsk./ref -21,6-9,2-9,2-2,2 annen finansiering verf drift -1,0 - - - annen finansiering salgsinnt -20,0-15,0-15,0 - annen finansiering fnd -0,4 - - - sum inntekter investeringer 279,1 218,8 183,0 76,5 Se eget vedlegg fr ytterligere detaljer. 17
4.8 KOMMUNENS FINANSFORVALTNING Kmmunens finansfrvaltning er tdelt Aktivasiden, frvaltning av kmmunens finansaktiva Passivasiden, frvaltning av kmmunens innlån Frmålet med frvaltningen er å maksimere avkastningen på kmmunens aktiva g å minimalisere kmmunens kapitalkstnader på kmmunens passiva innenfr en akseptabel risik. Nytt finansreglement ble vedtatt i Skien bystyre 25.11.10 g trådte i kraft 01.01.11. Hensikten med rutinene er å sikre at den administrative behandlingen ivaretar krav gitt i 8 i frskrift m kmmuners finansfrvaltning g at ppfølgingen er i h.h.t Skien kmmunes reglement fr finansfrvaltning. 4.8.1 Aktivasiden (Langsiktig plassering av kmmunens midler) Midler Kmmunens finansaktiva består i hvedsak av fnd, ubrukte lånemidler g driftsmidler. Disse aktiva har de siste årene vært frvaltet samlet. Hvedmålsettingen man har jbbet etter er å plassere midlene mest mulig risikfritt til en akseptabel avkastning. Risikhåndtering Risiken er ivaretatt først g fremst ved valg av aktivaklasser med lav risik: Pengemarked g Nrske bligasjner. Prdukter vi har valgt innenfr disse aktivaklassene er bankinnskudd, rentefnd, bligasjnsfnd g anleggsbligasjner. Vi har frdelt våre plasseringer hs Sparebank 1 Telemark, Terra Sparebank, Strebrand g DNB NOR. Brtsett fra bankinnskuddet er alle midlene plassert i fndsløsninger sm sikrer en gd spredning på mange utstedere. Samlet sett mener vi at disse tiltak sikrer en lav risik. Avkastning Gjennmsnittlig beløp plassert langsiktig har i 2013 vært ca. kr. 244 milliner. Dette har gitt en avkastning på 8,9 mill. krner, eller 3,7 %. 4.8.2 Passivasiden (Kmmunens innlån) Gjelden Kmmunens låneprtefølje frvaltes av Bergen Capital Management dette ppdrag. Bergen Capital Management mandat er at det innenfr Skien kmmunes finansreglement skal gjennmføres tiltak fr å minimalisere kmmunens finansutgifter. Skien kmmune sin sammensetning av gjeld er i henhld til kmmunens finansreglement g innenfr definerte risikrammer sm er vedtatt av bystyret. Renterisik, refinansieringsrisik g andre risikelementer knyttet til lånegjelden er innenfr finansreglementets rammer g krav til risikhåndtering. 4.8.3 Utsikter fr 2015-2018 Fr kmmende 4-årsperide er det i driftsbudsjettet frventet en avkastning av langsiktige plasseringer på mellm 3,5 % til 4%. Så lenge kmmunen ikke har nen bufferfnd g all avkastning fra langsiktige plasseringer benyttes sm driftsinntekter, er det ikke tilrådelig å ta større risik enn dagens plasseringer i rentefnd, bligasjnsfnd g anleggsbligasjner. 18
Øknmiavdelingen vil jbbe aktivt med å behlde våre finansielle verdier fremfr å redusere fr å bedre likviditeten, g å bygge pp fnd fr å finansiere tiltak g prsjekter i drifts- g investeringsregnskapet. En viktig årsak til den gde markedsutviklingen er redusert frykt fr ekstremutfall. Blant annet har risiken fr eur-kllaps g mislighld av statsgjeld blitt merkbart redusert. Dette, sammen med frtsatt aktive g stimulansevillige sentralbanker, har bidratt til å løfte børsene. Det har gså vært en generell bedring i vekstbildet fr både USA g eursnen. Frtsatt bedring i makrbildet gjør at den glbale øknmiske veksten frventes å øke. På innlånene er det i periden budsjettert med 3,3 % 3,8 % rente på gamle lån g 2,7 % - 3,3 % på nye lån. Høy lånegjeld fører til sårbarhet ved renteendringer. Renten på kmmunens låneprtefølje er ved september 2014 på 2,78 %. Kmmune har de siste år hatt en aktiv lånefrvaltning, med relativt hyppige refinansieringer med 3 til 6-måneders sertifikatlån, sm har gitt ss meget gunstige lånevilkår i dagens marked. Lån sm er tatt pp sm fastrentelån fra 3 til 10 år er gså mye gunstigere nå enn fr bare 2-3 år siden, g har bidratt til lavere rentekstnader fr kmmunen. Nrges Bank har hldt styringsrenten uendret på 1,5 % gjennm 2013 g 2014, g ut fra deres analyser vil den hldes på dagens nivå frem til 2016 g deretter økes gradvis. Økt rente vil legge et betydelig press på kmmunens øknmiske handlefrihet. En økning i rentene vil islert sett få en negativ netteffekt fr kmmunen, så lenge vår gjeld er betydelig større enn midler langsiktig plassert. Dette vil gi kmmunen økte øknmiske utfrdringer sm det ikke er tatt høyde fr i vedtatt øknmiplan. 4.9 USIKKERHETSFAKTORER Kmmunale ytelser Skattelegging av uføretrygdede legges m, ne sm islert medfører høyere skatteinntekter fr stat g kmmune. En vergangsrdning vil kunne kmpensere den enkelte, men på sikt kan trykket på kmmunale ytelser øke på grunn av lavere nett inntekt fr uføretrygdede. Ressurskrevende brukere Antallet mttakere g utgiftene har steget hvert år. Kmmunens tilskudd vil ikke være kjent før etter at regnskapsåret er ver, g blir først utbetalt året etter. Pensjn Premieprgnsene fr 2015 bygger på anslag fr resten av året 2014 g fr 2015. Det er usikkerhet rundt flere frhld til beregningene g endelig resultat kan avvike fra anslaget. Eventuelle små prsentavvik gir stre utslag på grunn av beløpenes størrelse. På grunn av rdningen med premieavvik vil ikke det regnskapsmessige resultatet nødvendigvis bli like strt. Renteutvikling Det er lagt til grunn en økning i rentesatsene, men likevel en lav vekst. Stram g gd styring Det ligger inne driftsreduksjner hvert år i periden. Frie inntekter Skatt g inntektsutjevning er beregnet i en mdell sm bruker blant annet beflkningstall til grunn. Oppdaterte beflkningsprgnser g faktisk skatteinngang i 2014 vil kunne gi en annen effekt enn den sm er anslått. 19
Del 2 Frslag til budsjett g øknmiplan frdelt på kmmunalmråder g staber 5 KOMMUNALOMRÅDET HR 5.1 BESKRIVELSE AV HR OMRÅDET Området, sm ledes av HR-sjef (kmmunalsjef fr HR), mfatter HR stab, lønnsseksjnen g Servicesenteret. Området ble pprettet 1.mars 2012. HR stab ivaretar t hvedfunksjner; den sentrale administrative arbeidsgiverfunksjnen på vegne av Rådmannen samt faglig støtte til linjeledelsen. Fagmrådet mfatter arbeidsgivers ivaretagelse av føringer i lv- g avtaleverk, herunder spesielt arbeidsmiljølven, hvedavtalen g hvedtariffavtalen, samt etablering g ppfølging av lkale HR-relaterte retningslinjer, prsedyrer, reglementer sv. Tariff, lønnsplitikk, HR-strategi, HMS, rganisasjnsutvikling, rekruttering, mstilling m.m. er kjente stikkrd sm inngår i HR stabs fagmråde. Lønnsseksjnen ivaretar utbetalinger av lønn g gdtgjøringer til ansatte, flkevalgte, støttekntakter m.m., ttalt ca. 6.000 utbetalinger pr. måned. Seksjnen følger gså pp refusjnskrav til NAV ifm med sykefravær g svangerskapspermisjner. Servicesenteret ivaretar kmmunens frntlinjetjeneste gjennm både sentralbrd g tjenester ved Servicesenter. Senteret frhlder seg til 370 tjenestebeskrivelser g har i gjennmsnitt 530 telefner g 150 besøkende hver dag. Videre har senteret saksbehandling innenfr 17 mråder g gir infrmasjn knyttet til alle kmmunale tjenester. Utstyrssentralen administreres av Servicesenteret, g de ivaretar gså frhåndsstemmeavgivning ved valg. I 2013 fikk Servicesenteret gså gdkjenning sm Turistinfrmasjn. Seksjnslederne fr Servicesenteret g lønnsseksjnen er delegert et selvstendig ansvar i frhld til persnal-, budsjett- g øknmiansvar. 5.1.1 Bemanning g arbeidsmiljø Årsverk 2012 Årsverk 2013 Årsverk 2014 HR stab 12,0 12,0* 12,0* Lønnsseksjnen 10,0 10,0** 10,0** Servicesenteret 13,0 12,3*** 12,3 Ttalt 35,0 34,3 34,3 13 * Inklusive HR-sjef. Ett årsverk (av 12) er midlertidig utlånt til lønnsseksjnen ifm implementering av nytt lønns-, HR- g øknmisystem (Visma/ERP). ** Leder av lønnsseksjnen er frikjøpt ifm prsjekt innføring av nytt lønns-, HR- g øknmisystem. Det er tatt inn ekstra ressurs i hennes frikjøpsperide. *** Reduksjn i årsverk skyldes verføring av ppgaver/stillingsressurs til NAV (bstøtte). 5.1.2 Persnell g arbeidsmiljø Sykefraværsutvikling 2012 2013 2. tertial 2014 Egenmeldt fravær 0,9 1,1 0,6 Bedriftsbetalt (1-16 dg) 0,8 0,3 0,5 Trygdebetalt (17 d 1 år) 1,5 3,2 5,7 Ttalt fravær 3,12 4,6 6,9 20