Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Sletten barnehage Klæbu kommune.

Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Sletten barnehage Klæbu kommune Vurderingsområde: Hvordan bidrar vi til at barna i vår barnehage får positive lekeopplevelser? Dato: 7.- 10. november

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 OM BARNEHAGEN... 5 3 VURDERINGSOMRÅDE... 6 4 VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE...7 5 DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET...9 6 TIDSBRUK... 9 7 METODER... 11 8 BARNEHAGEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET...12 9 BARNEHAGEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER...17 10 IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE...20 11 RAPPORTERING TIL BARNEHAGEEIER...21 12 VEDLEGG... 22-2/28-

1 Innledning Om regionene: 24 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal og Rennebu i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra fremmede til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurderer arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får barnehagen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ni personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 24 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. -3/28-

Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. -4/28-

2 Om barnehagen Fakta: Sletten barnehage ble opprettet 1. august 2006. Den besto da av tidligere Rydland barnehage og Hesteskoen barnehage. Fra 1. august 2007 ble også Grindvollen barnehage en del av Sletten barnehage. De hadde da i de siste årene vært en del av Nideelva barnehage sammen med Moadalen barnehage. Barnehagen har ca. 30 ansatte, og er åpen fra kl. 07.00-16.30. Sletten har utvidet åpningstid frem til 17.00 etter avtale. SLETTEN BARNEHAGE Grindvollen har to grupper. Nordstua er for barn mellom 0-3 år og Sørstua for barn mellom 3-5 år. Til sammen godkjent for 42 plasser for barn over 3 år. Praksis for både Grindvollen og Rydland er at de har ca. 9-12 plasser for barn under 3 år og ca. 14-18 barn over 3 år. Sletten har to baser. Blåbasen for barn mellom 0-3 år, og Rødbasen for barn over 3 år. Til sammen godkjent for 72 plasser for barn over 3 år. I praksis vil det si ca. 18 plasser for barn under 3 år og ca. 36 plasser for barn over 3 år. -5/28-

3 Vurderingsområde Sletten barnehage har bedt om vurdering på følgende område: Hvordan bidrar vi til at barna i vår barnehage får positive lekeopplevelser? Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Fra januar 2011 har Sletten barnehage hatt ekstra fokus på lek i sin barnehage. De har hatt en gjennomgang av grunnleggende leketeori og lest ulik litteratur om lek. De har hatt nettverksgrupper der alle barnehagene i Klæbu deltar, som også har hatt leken som tema. I gruppe/personalmøter har de drøftet lekens vilkår i hverdagen og sett litt på rekvisitter, tilrettelegging av rom og hvordan de som voksne samspiller med barna i lek. De har også bevisstgjort seg sine ulike roller knyttet til barns lek. De har jobbet med å synliggjøre og dokumentere fagområdene via lek og forsøkt å støtte opp om barns initiativ og skapende aktiviteter. De er opptatt av at leken er en unik arena for læring. Dersom de voksne greier å være oppmerksomt tilstede vil det gi dem den informasjonen de trenger for å kunne støtte opp om barns utvikling. Vudererne har hatt fokus på innelek. Dette ble bestemt i samråd med styrer. -6/28-

4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. -7/28-

Glansbilde: Hvordan bidrar vi til at barna i vår barnehage får positive lekeopplevelser? Kriterium 1. Barnehagen er en lærende Tegn på god praksis organisasjon b. Det er samsvar mellom barnehagens planer og Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen a. Personalet har god kjennskap til Rammeplanen. praksis innenfor vurderingsområdet c. Ledelsen har satt av tid til at personalet kan som lærende organisasjon. reflektere rundt og drøfte lekeopplevelser slik at det (Rammeplan for barnehagen får konsekvenser og fører til videre utvikling. d. Barnehagen har jobbet med et felles syn på lekens kap.4.3.) betydning i barnehagen. e. Ledelsen tilrettelegger for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse, og 2. Personalet må være personalet tar ansvar for egen faglig utvikling. a. Personalet er tilgjengelig og deltar i lek ute og inne. tilgjengelige for barn ved å b. Barnehagen har tilgjengelig lekemateriale som inspirerer til gode lekeopplevelser. støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek (Rammeplan for barnehagen c. Barnehagens fysiske miljø er slik at alle får gode muligheter til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter. d. Personalet gir barna impulser og inspirasjon til leken kap.2.2) 3. Barnehagen skal gi barn a. Barna får tid og rom til lek både ute og inne. muligheter for lek, b. Barna har tilgang til lekemateriale som utvikler fantasi og kreativitet. livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og c. Barna viser humor og glede i barnehagen. d. Barna har tilgang til rom som inspirerer til lek. samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehageloven 2 ) 4. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder a. Det daglige samarbeidet mellom barnehage og hjem er preget av åpenhet og tillit b. Lek og sosial kompetanse er tema i samtaler og gode utviklings. Og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. møter med foresatte c. Foresatte opplever at barnehagen bidrar til positive lekeopplevelser (Barnehageloven 1 Formål) 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere -8/28-

Styrer, ansatte, barn og foresatte ved Sletten barnehage Eksterne deltakere Marianne Bostad og Unni Nilssen 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid 1. mai Uke 24 Uke 24 Uke 24 Uke 24 Uke 32 Tiltak Informasjon ut til kommunene/barnehagen Melde inn vurderingsområde Overlevering av dokumentasjon Valg av vurderere Utarbeidelse av glansbilde Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, observasjonsskjema Kontakt med barnehagen utsending av Ansvar Regionkonsulent Styrer Styrer Regionen glansbilde og infoskriv med forslag til Uke Uke Uke Uke Uke 38 41 41 41 45 Uke 45 tidsplan og fremdriftsplan Godkjenning av glansbilde Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Spørreskjema til foreldrene sendes ut Svar på spørreskjema fra foreldre innhentes Vurderingsuka Barnehagen Styrer Styrer 08.00 08.30 Tidsplan for Vurderingsuka Mandag 7. november Møte med styrer/ omvisning/ overlevering av Styrer 08.30 09.30 10.00 11.00 13.00 svar fra foreldrene Observasjon på Grindvollen Etterarbeid Observasjon på Sletten Rødbasen (3-5 år) Etterarbeid og Lunsj Observasjon på Sletten Blåbasen (0-3 år) Styrer - 09.30 10.00 11.00 12.30 14.00-9/28- Ansvar

14.00 14.30 15.00 17.00 14.30 15.00 16.30 19.00 09.00 10.00 10.30 11.30 12.00 13.00 14.00 15.00-10.00 10.30 11.30 12.00 13.00 14.00-14.30 16.00 Samtale med 5 skolestartere på Sletten Etterarbeid/ Kort møte med styrer Middag Personalmøte Tirsdag 8. november Observasjon Rydland evt 9 10 Etterarbeid Samtale 5 skolestartere Rydland Etterarbeid Lunsj Etterarbeid Samtale 5 skolestartere Grindvollen Samtale med styrer Etterarbeid 8.00 13.30 11.00 12.00 15.00 16.oo 17.00 18.00 Onsdag 9. november Observasjon etter behov/etterarbeid Etterarbeid Lunsj Rapportskriving Torsdag 10. november Rapportskriving Lunsj Fremlegging av rapport til Styrer Personalmøte med presentasjon av rapporten Uke 47 Etter 6 mnd. Tilbakemelding til vurderere Rapportering om oppfølging av vurderingsuka 8.30 10.00 10.00 11.00 11.00 12.00 12.00 - -10/28- Styrer Styrer / vurderere Styrer Styrer Styrer Styrer/vurderere og personalet Styrer

7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandsskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon På forhånd har barnehagen sendt relevant informasjon til vurdererne. Fakta om barnehagen, årsplan, ståstedsanalyse og aktivitetsplan. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis. Vurdererne har utarbeidet et forslag til et glansbilde med kriterier og tegn på god praksis. Dette er gjort med utgangspunkt i Barnehageloven 2006 med forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, og barnehagens planer. Forslaget til kriterier og tegn på god praksis ble drøftet og godkjent av barnehagen. Bruk av samtaleguider For å få flest mulig i tale har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp i samtaler med barn, personale, ledelse og foresatte. Observasjon/observasjonsguider Vurdererne har observert aktivitet i alle barnegruppene og har lagt vekt på å se hvordan personalet bidrar til at barna får positive lekeopplevelser? 8 Barnehagen sine sterke sider innen vurderingsområdet -11/28-

Kriterium 1. Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn a: Personalet har god kjennskap til Rammeplanen Ståstedsanalysen viser at hele barnehagen har kjennskap til Rammeplan for barnehagen. Vi ser at det er gjennomgående referanser til Rammeplan gjennom hele årsplanen, noe vi også ser i månedsbrev / tilbakeblikk. Personalet forteller at de har jobbet med Rammeplanen på personalmøter og planleggingsdager. De forteller også at de har knyttet leken opp mot de ulike fagområdene i Rammeplanen. Personalet sier også at Rammeplanen brukes som oppslagsverk og at de henviser til Rammeplanen i månedsbrev/ tilbakeblikk. Dette bekrefter vi etter å ha lest dokumentasjonspermen for tilbakeblikk for barnehagen. Tegn b: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Ståstedsanalysen viser at flertallet av personalet mener det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis. I årsplanleggingsdokumentet for 2011-2012 ser vi at pedagogisk leder skal ha tilbakemelding på hvordan enkeltbarn/ gruppe bruker fagområdet i lek gjennom å skrive logg, notat og praksisfortelling. Dette skal gjøres hver måned gjennom hele året. Vi ser gjennom tilbakeblikk/ månedsbrev at det jobbes med leken på alle grupper. Styrer sier at det gjøres mye bra i forhold til leken. En del av personalet sier det er lagt til rette for at det skal være samsvar mellom planer og praksis. Flertallet av foreldrene som har svart sier det er samsvar mellom det som står skrevet om lek i barnehagens planer og den praksis som blir utøvd av personalet. Tegn c: Ledelsen har satt av tid til at personalet kan reflektere rundt og drøfte lekeopplevelser slik at det får konsekvenser og fører til videre utvikling Styrer forteller at det er satt av tid til refleksjon rundt leken på felles pedledermøter, der tråden tas opp på neste pedledermøte. Det er nettverk på tvers av alle barnehager i Klæbu to ganger per år både for pedagogiske ledere og assistenter. Her sier styrer at pedagogiske ledere skal sørge for tid til forberedelser. Styrer sier også at assistenter har ½ time planleggingstid hver uke. Personalet gir uttrykk for at det reflekteres rundt lekeopplevelser på gruppemøter, personalmøter, nettverksmøter, planleggingsdager og pedledermøter. Det foregår også refleksjon i personalets pauser og i utetida. Tegn d: Barnehagen har jobbet med et felles syn på lekens betydning i barnehagen Felles årsplan viser at barnehagen har jobbet med et felles syn på lekens betydning i barnehagen. Styrer forteller at ansatte har hatt mange runder der de -12/28-

har jobbet med leken. De har jobbet mye med fellesplan og årsplan har de jobbet med i flere år. Her har de brukt fellestid og det er utarbeidet et verktøy som pedagogene bruker i planlegging (Årsplanlegging). Det er også brukt tid på gruppene. Fagleder har jobbet med lek på alle gruppene ved Sletten barnehage, dette for å få et felles syn. Personalgruppa bekrefter at det har vært jobbet og jobbes mye med leken; felles syn, lekens betydning, tilrettelegging, foredrag av fagleder, rollespill, refleksjon rundt praksisfortellinger, lekteori og faglitteratur har blitt benyttet. Vi har observert at det vektlegges mye tid på leken i alle grupper og at de voksne fordeler seg og er nær barna i leken. Tegn e: Ledelsen tilrettelegger for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse og personalet tar ansvar for egen faglig utvikling. Styrer forteller at felles nettverk for alle barnehagene i Klæbu kommune er de ansattes kompetanseheving. Også det faglige innholdet på personalmøter og planleggingsdager gir kompetanseheving. Dette bekrefter også resten av personalet. Barne- og ungdomsarbeidere/ assistenter forteller om lesetid på to grupper. Personalet forteller at de får tilgang til og anbefalt ulik litteratur. Pedagoger på Sletten barnehage tar imot studenter, som er med på å gi faglig fornying. Personalet forteller om bruk av utetid og pauser til refleksjon. Det kommer frem av spørsmål til personalet at faglederstillingen har løftet opp teorien og bidratt til økt engasjement omkring leken som fag. Kriterium: 2. Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek Tegn a: Personalet er tilgjengelig og deltar i lek ute og inne. Vi så et personale som var sammen med barna, deltok i lek inne og ute både på småbarn og storbarn, veiledet, trøstet og var tilgjengelig. Vi så voksne som var i ro over lang tid. Vi så voksne som fordelte seg både inne og ute. Vi så også bekreftende voksne, voksne som bygde opp forventinger til barna og skapte spenning i leken. Styrer bekrefter at det er mye bra og at personalet er flinke til å fordele seg. Barna gir uttrykk for at enkelte voksne leker med dem og at de ønsker voksendeltakelse i leken. -13/28-

Tegn b: Barnehagen har tilgjengelig lekemateriale som inspirerer til gode lekeopplevelser. Tegn c: Barnehagens fysiske miljø er slik at alle får gode muligheter til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter. Styrer forteller at de har snakket mye om hva de trenger og ikke trenger av lekemateriell. De har vært opptatt av hvordan de utnytter det de har og hvor mye de trenger. Hun forteller at de har jobbet med det å sette frem lekemateriell i rommet, ikke rydde det bort. I personalgruppa kommer det frem at de har jobbet mye med og gjort seg opp tanker rundt det fysiske miljøet og lekemateriell. Årsplanen sier også noe om betydningen av det fysiske miljøet. Vi så noen rom som fungerte bra. De fleste foreldrene uttrykker at de er fornøyde med barnehagens lekemateriell inne. Tegn d: Personalet gir barna impulser og inspirasjon til leken Vi så voksne som ga barna impulser og inspirasjon til leken både i rollelek, konstruksjonslek, lek med magisk leire, fysisk lek, voksne som ga respons på de minste barnas lek. Kriterium 3. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Tegn a: Barna får tid og rom til lek både ute og inne. Vi så deling av barnegrupper, noe som ga god plass til uforstyrret lek. Vi opplevde også at personalet ga barna god tid til leken. Dette var sammenfallende for alle gruppene. Personalet gir uttrykk for at de er bevisste i forhold til å gi god tid og rom for lek. Tegn b: Barna har tilgang til lekemateriale som utvikler fantasi og kreativitet. Vi opplevde kreative barn, blant annet bruk av kasser, magisk leire, byggeklosser kombinert med klær, byggeklosser kombinert med dukker som bidro til kreative løsninger i leken og forheng som ble til dusj. -14/28-

Tegn c: Barna viser humor og glede i barnehagen. Vi observerte barn som frydet seg i leken, latter og smil blant både barn og voksne, iver, felles glede over mestring og barn som viste glede over de voksnes deltakelse i leken. Vi opplevde imøtekommende barn og observerte lite konflikter. Barna ga i samtale uttrykk for glede over voksendeltakelse i leken. Vi så også barn som viste omsorg for hverandre. Tegn d: Barna har tilgang til rom som inspirerer til lek. Barnehagen har mange rom og flere av dem inspirerte til lek. Barna gir uttrykk for at utkledningsrom/ dukkerom, klosserom, puterom og hems er morsomme steder å leke. Personalet bekrefter også at dette er rom som er mye i bruk. Kriterium: 4. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Tegn a: Det daglige samarbeidet mellom barnehage og hjem er preget av åpenhet og tillit Flertallet av foresatte gir uttrykk for at de er fornøyde med barnehagen. (Sitat fra foresatte: god og positiv kontakt mellom ansatte og foreldre. Får informasjon om hva som har skjedd og hva som kommer. Føler oss sett og velkommen. Blide og positive ansatte. Barna er fornøyde og vi får god informasjon om hva som har skjedd i løpet av dagen.) Vi observerte foreldre som tok seg god tid ved levering. Styrer gir uttrykk for at de ansatte er mer opptatt av leken nå når de snakker med foresatte. De formidler ikke så mye praktisk. Personalet opplever et positivt samarbeid med foresatte. Gjennom månedsbrev ser vi at barnehagen oppfordrer foresatte til å ta en telefon ved behov. Tegn b: Lek og sosial kompetanse er tema i samtaler og møter med foresatte Flere av de foresatte bekrefter at lek og sosial kompetanse er tema i samtaler og møter. Felles foreldresamtaleskjema for hele Klæbu kommune benyttes. Utover det brukes Alle med - skjema i samtaler med foresatte. -15/28-

Tegn c: Foresatte opplever at barnehagen bidrar til positive lekeopplevelser Foresatte opplever at personalet i barnehagen bidrar til varierte og positive lekopplevelser. -16/28-

9 Barnehagen sine utviklingsområder Kriterium 1. Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn b: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Ståstedsanalysen viser at en del i personalgruppa mener samsvaret mellom planer og praksis kan bli bedre. Styrer bekrefter at barnehagen har et forbedringspotensial her. Personalet sier at planene ikke alltid lar seg gjennomføre, dette på grunn av rammene i barnehagen. Noen foresatte sier dette er personavhengig og at planene kan være vanskelig å følge ved for lite bemanning. Tegn c: Ledelsen har satt av tid til at personalet kan reflektere rundt og drøfte lekeopplevelser slik at det får konsekvenser og fører til videre utvikling Noen av barne- og ungdomsarbeiderne/ assistentene føler at de skulle hatt mer tid til refleksjon. Styrer bekrefter at det ikke er satt av fast refleksjonstid. Tegn e: Ledelsen tilrettelegger for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse og personalet tar ansvar for egen faglig utvikling. Enkelte i personalgruppa gir uttrykk for at de ønsker kurs for å få oppdatert kompetansen sin. Assistenter uttrykker at de skulle hatt mer lesetid. De sier at lesetid kan forsvinne ved for lite bemanning. Det er noen assistenter som gir uttrykk for at de har ansvar for gruppe, men ikke planleggingstid. -17/28-

Kriterium: 2. Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek Tegn a: Personalet er tilgjengelig og deltar i lek ute og inne. Styrer sier at det til tider kan være lett å vektlegge det praktiske i større grad enn leken. Tegn b: Barnehagen har tilgjengelig lekemateriale som inspirerer til gode lekeopplevelser. Tegn c: Barnehagens fysiske miljø er slik at alle får gode muligheter til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter. Vi så mange kroker som ikke var i bruk og enkelte rom som var avstengt. Vi så lite lekemateriell og innhold i mange av krokene. Vi så flere rom som var lite utnyttet. Tegn d: Personalet gir barna impulser og inspirasjon til leken Vi så ikke så mye av at voksne ga barna nye utfordringer i leken som grunnlag for videreutvikling. Kriterium 3. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Tegn b: Barna har tilgang til lekemateriale som utvikler fantasi og kreativitet. Vi observerte mest gitte leker, noe som i liten grad bidrar til utvikling av fantasi og kreativitet. Kombinasjon av ulike typer lekematerialer så vi lite av. Graden av dette var litt ulikt på de forskjellige gruppene. Tegn d: Barna har tilgang til rom som inspirerer til lek. Vi så flere rom som hadde ensartet lekemateriell, for eksempel kun klosser, kun lego uten muligheter for å kombinere det med annet materiale. Styrer gir uttrykk for at det foregår diskusjoner om barna kan ta med seg lekemateriell fra ett rom til et annet. Vi så lite dokumentasjon på de ulike rommene til inspirasjon i leken. -18/28-

Kriterium: 4. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings. Og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Tegn b: Lek og sosial kompetanse er tema i samtaler og møter med foresatte Foresatte opplever dette litt forskjellig. Tar en dusj før bassenget -19/28-

10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Det fysiske miljøet og kreativt lekemateriell Vi så stor glede i leken med pappkasser, noe som gir oss en pekepinn på at lekemateriell ikke nødvendigvis trenger å være gitt. Benytt gjenbruksmaterialer som for eksempel papprør, stoff, flis, plexiglass, elektrikerrør, glassbyggerstein, tau etc. Det er bare å sette i gang fantasien. Ta kontakt med bedrifter rundt omkring. Ta bort alt utstyr på ett rom og ta med barna i planlegging og innredning. Ta utgangspunkt i et tema enten valgt av voksne eller av barna. Start gjerne med et tema som barna har et forhold til. Lek dere frem til nye ideer. Spørsmål til refleksjon: - Hvilket lekemateriell skaper kreativitet og fantasi? - Hvilket lekemateriell passer sammen? Benytt gjerne et kreativt materiale sammen med noe konkret. Vi observerte en fin og kreativ lek med små treklosser og dukker. - Hvilket lekemateriale kan dere skaffe uavhengig av økonomi? - Hva vil dere at rommene skal inspirere til? - Hva er barna opptatt av? - Hva har barna behov for i leken? - Skal alle rom være for alle aldre? Konsentrer dere om ett rom av gangen. Ta bilder og heng opp til inspirasjon på de rommene/ krokene der leken foregår. Barnehagebesøk i andre barnehager kan gi inspirasjon til innredning av rommene. Observer leken og finn ut av hvordan barna bruker rommene og materialet. Viktig å jobbe med ett rom av gangen og ikke gripe over alt på en gang. Det er viktig at barna får ansvar og bidrar til å holde orden på rommene. Snu en tanke I en travel hverdag der det kanskje er fravær og mindre bemanning, kan det være greit å se mulighetene og ikke begrensningene. Istedenfor å ha fokus på lite bemanning, ha fokus på hva en kan få til av lek/ aktiviteter som samler barna. Spørsmål til refleksjon: - Hvordan tenker vi innhold i barnehagen ved for lite bemanning? - Hvordan gjøre barnehagedagen god for både barn og voksne? Ta leken et steg videre Det er viktig at de voksne gir barna utfordringer, opplevelser og nye erfaringer i alle typer lek for at barna skal få utviklet leken sin og ta den et steg videre. Gi nye impulser, for eksempel når barna hopper i søledammen, utfordre dem til å ta det videre med det å jobbe med vannet, lage sement, demning, lage kanaler, forme med sand og vann etc. -20/28-

11 Rapportering til barnehageeier Barnehageeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart barnehagefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at barnehagevurderingen har funnet sted, sender styrer en rapport tilbake til barnehageeier om hvordan barnehageeierne har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes barnehageansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. -21/28-

12 Vedlegg Samtaleguide styrer Tegn på god praksis Dette svarte styrer Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon b. Er det samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet? - Fortell stikkordsmessig Hvordan har dere jobbet med innholdet i planene, spesielt med tanke på leken? c. Har ledelsen satt av tid til at personalet kan reflektere rundt og drøfte lekeopplevelser? - Når? d. Hvordan jobber barnehagen med et felles syn på lekens betydning i barnehagen? - Felles for Sletten, Grindvoll og Rydland. - Fortell. e. Hvordan tilrettelegger ledelsen for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse? - Får personalet brukt kompetansen sin? Hvordan tar personalet ansvar for egen faglig utvikling? Kriterium 2: Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek a. Hvordan opplever du personalets deltakelse i lek? b. Hvordan er bevisstheten omkring barnehagens lekemateriell? - Hvem har ansvar for anskaffelse av lekemateriell og hvordan bestemmes det? - Plassering? - Utskifting? c. Hvilke tanker har dere gjort -22/28-

dere omkring det fysiske miljøet? - rominndeling, bruk av rommene, flytte leker,endringer Kriterium 3. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehageloven 2 ) a. Hvordan er dagsrytmen lagt opp med tanke på lek? - Tid og rom b. Hvilke tanker har du rundt lekematerialet i barnehagen, spesielt med tanke på utvikling av fantasi og kreativitet? Er det reflektert over dette i personalgruppa? d. Kan du si noe om de ulike rommen med tanke på inspirasjon til leken? Kriterium 4: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 1 Formål) b. Er leken et tema i foreldresamtaler og foreldremøter? Fortell. Foreldresamtaleskjemaer? -23/28-

Samtaleguide personalet Tegn på god praksis Dette svarte personalet Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon a. Hvor god kjennskap har dere til Rammeplan for barnehagen? - Har dere jobbet spesielt med Rammeplanens kap. om lek (kap.2.2)? - Hvordan har dere jobbet? b. Er det samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet? - Fortell stikkordsmessig c. Har ledelsen satt av tid til at personalet kan reflektere rundt og drøfte lekeopplevelser? - Når? d. Har barnehagen jobbet med et felles syn på lekens betydning i barnehagen? - Hvordan? - Fortell. e. Hvordan tilrettelegger ledelsen for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse? - Får dere brukt kompetansen deres? Hvordan tar dere ansvar for egen faglig utvikling? - Planleggingstid? Kriterium 2: Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek b. Hvordan er bevisstheten omkring barnehagens lekemateriell? - Hvem har ansvar for anskaffelse av lekemateriell? - Plassering? - Utskifting? c. Hvilke tanker har dere gjort dere omkring det fysiske miljøet? - rominndeling, bruk av rommene, flytte leker,endringer Kriterium 3. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og -24/28-

meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehageloven 2 ) a. Hvordan er dagsrytmen lagt opp med tanke på lek? - Tid og rom d. Hvordan bruker barna rommene i barnehagen? - Er det noen rom som er mer i bruk enn andre? Kriterium 4: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 1 Formål) a. Hvordan oppleves det daglige samarbeidet med hjemmet? - Hva formidler dere til foresatte? - Hva er foresatte opptatt av? b. Er leken et tema i foreldresamtaler og møter med foresatte? Fortell? -25/28-

Samtaleguide foresatte 1. Hva er bra med Sletten barnehage? 2. Hvordan trives barnet/barna dine i barnehagen? 3. Er lek og sosial kompetanse (det å omgås andre på en god måte) tema i samtaler, og møter med foresatte? 4. Opplever du at det er samsvar mellom det som står skrevet om lek i barnehagens planer, og den praksis som blir utøvd av personalet? 5. Har du inntrykk av at alle voksne i barnehagen vektlegger leken? 6. Hvordan er tilgjengeligheten på lekemateriale i barnehagen? 7. Forteller barna noe hjemme fra leken sin i barnehagen? 8. På hvilken måte mener du at personalet bidrar til at barna får positive lekeopplevelser? 9. Er det noe du som foresatt ønsker å bidra med? -26/28-

Samtaleguide barn Tegn på god praksis Dette svarte barna Kriterium 2: Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek Kriterium 3. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehageloven 2 ) Hva er bra med barnehagen din? Hva liker du å gjøre? 2a. Leker de voksne med dere? Gjør alle voksne det? Leker de med dere både inne og ute? Liker dere at de voksne er med i leken? 2b./ 3b. Hva liker dere å leke med? 2b. Får dere tak i de tingene dere ønsker å bruke i leken? 2c./ 3d. Hvor liker dere å leke? Hvorfor? Er det noen steder i barnehagen dere ikke liker å leke? 2d. Er det noen ganger dere ikke får være med i leken? Hva gjør du da? Hva gjør de voksne? 3a. Får dere nok tid til å leke? Kriterium 4: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 1 Formål) 4a. Hvordan får mamma og pappa vite hva dere har holdt på med og hvordan dere har hatt det i barnehagen? -27/28-

Observasjonsguide Hvor: Når: 1. Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn på god praksis Dette så vi b. Er det samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet? d. Har barnehagen jobbet med er felles syn på lekens betydning i barnehagen? Kriterium 2: Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek a. Er personalet tilgjengelig og deltar i lek ute og inne? b. Har barnehagen tilgjengelig lekemateriale som inspirerer til gode lekeopplevelser? c. Er barnehagens fysiske miljø slik at alle får gode muligheter til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter? d. Gir personalet barna impulser og inspirasjon til leken? Kriterium 3. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehageloven 2 ) a. Får barna tid og rom til lek både ute og inne? b. Har barna tilgang til lekemateriale som utvikler fantasi og kreativitet? c. Viser barna humor og glede i barnehagen? d. Har barna tilgang til rom som inspirerer til lek? Kriterium 4: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven 1 Formål) a. Er det daglige samarbeidet mellom barnehage og hjem preget av åpenhet og tillit? -28/28-