RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENE I SØR-AURDAL KOMMUNE. Bagn barnehage Reinli barnehage Begnadalen barnehage Hedalen barnehage

Transkript

1 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENE I SØR-AURDAL KOMMUNE Bagn barnehage Reinli barnehage Begnadalen barnehage Hedalen barnehage

2 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse Innledning Formålet med en kommunal rammeplan Styringsverket i barnehagene Foreldreråd Samarbeidsutvalg Presentasjon av de kommunale barnehagene i Sør-Aurdal kommune Bagn barnehage Reinli barnehage Begnadalen barnehage Hedalen barnehage Gjennomgående innhold Periodebestemt innhold Vurderingsarbeid i barnehagen Årsplan for den enkelte barnehage

3 2 Innledning. Rammeplan for barnehagene i Sør-Aurdal kommune er en revidering av den tidligere kommunale rammeplanen. Den forrige planen har nå fungert i tre år, og barnehagene har vært gjennom de tre temaene som rullerer over en treårsperiode. Rammeplan for barnehagene i Sør-Aurdal er omarbeidet og planens funksjon som grunnlag for barnehagenes årsplaner er fremhevet. Barnehagene ønsker å videreføre arbeidet med temaene jord, skog, og natur og kultur. Ved at barnehagene arbeider med felles tema kan de i større grad dra nytte av hverandres ideer og erfaringer. Rammeplan for barnehagene (Q-0903) stiller krav til mål, innhold og kvalitetssikring av barnehagene. Den kommunale rammeplanen konkretiserer hvilken betydning dette får for barnehagedriften i vår kommune. Vi klargjør her våre valg og vektlegging i forhold til innholdet i barnehagen, og hvordan kvalitetskravene blir ivaretatt. Revideringen er gjort av barnehageforum og barnehagekonsulenten. Den reviderte Rammeplan for barnehagene i Sør-Aurdal kommune forelegges Levekårskomtéen som orienteringssak. Sør-Aurdal kommune, 23. august

4 3 Formålet med en kommunal rammeplan. HVORFOR VI HAR EN FELLES RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENE I SØR-AURDAL: 1. Å sikre at barnehagelovens- og rammeplanens intensjoner ivaretas. 2. Å sikre alle barnehagebarn i kommunen et likeverdig barnehagetilbud. 3. Å gi personalet og samarbeidsutvalgene i barnehagene en forpliktende ramme å arbeide etter. 4. Å lette det årlige planarbeidet i den enkelte barnehage. 3

5 4 Styringsverket i barnehagene. Ny Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagene ble vedtatt av Stortinget i 1995, og trådte i kraft fra 1. januar Rammeplanen er forskrift til loven og fastsetter mål og innhold i barnehagene. For å sikre samarbeidet med barnas heim, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. 4.1 Foreldreråd. Sammensetning. Foreldrerådet er sammensatt av foreldrene/foresatte til alle barna i barnehagen. Funksjon. Foreldrerådet skal ifølge barnehageloven fremme fellesinteressene til foreldrene og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppa skaper et godt barnehagemiljø. 4.2 Samarbeidsutvalg. Sammensetning. Samarbeidsutvalget er satt sammen av foreldre/foresatte og de ansatte i barnehagen slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagene i Reinli, Begnadalen og Hedalen har felles samarbeidsutvalg med skolen. Samarbeidsutvalgene i de kommunale barnehagene i Sør-Aurdal er sammensatt slik: Bagn barnehage: 2 repr. for foreldrerådet i barnehagen 2 repr. for de ansatte 2 repr. for kommunen. Styreren i barnehagen er den ene av representantene fra kommunen. Reinli barnehage, Begnadalen barnehage og Hedalen barnehage: 2 repr. for elevene 1 repr. for undervisningspersonalet 1 repr. for de ansatte ved skolen 2 repr. for de ansatte i barnehagen 2 repr. for foreldrerådet i skolen 2 repr. for foreldrerådet i barnehagen 2 repr. for kommunen. Rektor er den ene av representantene for kommunen. Funksjon. Samarbeidsutvalget skal i følge barnehageloven være et rådgivende, samordnende og kontaktskapende organ. Utvalget skal særlig være med å drøfte barnehagens ideelle grunnlag og arbeide for å fremme kontakt mellom barnehagen og lokalsamfunnet. Samarbeidsutvalget får forelagt viktige saker som vedrører driften av barnehagen. Figur 1 på neste side gir et bilde av hvordan styringsverket for barnehagene er bygd opp. 4

6 Figur 1: Oppbygging av styringsverket i barnehagene. FØRSTE NIVÅ Barne og familiedepartementet Styrer barnehagene i Norge gjennom Lov om barnehager Rammeplan for barnehagen Fylkesmannen Fastsetter formålet og sier hvordan Felles plan for alle barnehager i Norge. Veildederansvar overfor barnehagen skal organiseres. Sier noe om mål, innhold, arbeids- kommune og eier. måter og vurderingsarbeid. ANDRE NIVÅ Sør Aurdal kommune Formanskap Kommunestyre Levekårskomiteen Avdeling for skole og kultur Vedtekter for Tillsyn med Godkjenning Annsvar for barnehagene barnehagene av bygninger tilbud til og uteområder funksjonshemma barn. TREDJE NIVÅ Foreldrerådet Barnehagene Samarbeidsutvalg Foresatte til alle barn i Barna, personale, foresatte Representanter for barnehagen personale, foresatte, eier I SAMARBEID MED Helsevesen Nærmiljø Heimen Barnevern Foreninger Skole P. P. T. 5

7 5 Presentasjon av de kommunale barnehagene i Sør-Aurdal kommune. Det er fire kommunale barnehager i Sør-Aurdal, en i hver skolekrets. Tre av barnehagene er samlokalisert med skolen. De nytter til dels de samme uteområdene og har tilgang til spesialrom ved skolen. 5.1 Bagn barnehage. Bagn barnehage driver i egne lokaler og er egen resultatenhet, med styrer som leder. Barnehagen var ny i 1981 og ligger nær Bagn sentrum. Barnehagen tar imot barn i alderen 2 6 år. Barnehagen har to avdelinger med til sammen 26 plasser (barn under 3 år opptar to plasser.): Oppigar`n: 18 plasser. Nerigar`n: 8 plasser Åpningstiden er fra til Grunnbemanning er på 510,5 % stilling. Åpen hele sommeren i samarbeid med Reinli barnehage. Stengt i jul og påske. 5.2 Reinli barnehage. Reinli barnehage ligger i tilknytning til Reinli skole og har felles uteområde med skolen, og noe felles areal inne. Barnehagen kan bruke spesialrom som gymsalen og sløydsal ved skolen. Barnehagen blir drevet som egen resultatenhet, med styrer som leder. Barnehagen tar i mot barn i alderen 0-6 år. Barnehagen har 18 plasser (barn under 3 år opptar to plasser). Åpningstiden er fra til Grunnbemanningen er på 337,5% stilling. Åpen hele sommeren i samarbeid med Bagn barnehage. Stengt i jul og påske. 6

8 5 Presentasjon av de kommunale barnehagene i Sør-Aurdal kommune. 5.3 Begnadalen barnehage. Begnadalen barnehage driver i lokaler i samme bygg som Begnadalen skole. Barnehagen har mulighet for eget uteområde. Har fellesfunksjoner med skolen og skolefritidsordning for barn fra klasse. Barnehagen blir drevet som egen resultatenhet, med styrer som leder. Barnehagen tar imot barn i alderen 0 6 år. Barnehagen har 26 plasser (barn under 3 år opptar to plasser). Åpningstiden er fra til Grunnbemanning er på 337,5 % stilling. Åpen hele sommeren i samarbeid med Hedalen barnehage. Stengt i jul og påske. 5.4 Hedalen barnehage. Hedalen barnehage holder til i lokaler på Hedalen barne- og ungdomsskole. Barnehagen kan bruke gymsalen ved skolen. Drifta er organisert på lik linje med Reinli og Begnadalen. Barnehagen blir drevet som egen resultatenhet med styrer som leder. Barnehagen tar imot barn i alderen 0 6 år. Barnehagen har 26 plasser (barn under 3 år opptar to plasser.) Åpningstiden er fra til Grunnbemanning er på 337,5 % stilling. Åpen hele sommeren i samarbeid med Begnadalen barnehage. Stengt i jul og påske. Samarbeid med skolefritidsordning for klasse. 7

9 6 Gjennomgående innhold. Gjennomgående innhold i barnehagen vil si barnas læring gjennom lek, sosialt samspill og hverdagsaktiviteter. Rammeplan for barnehagen av 1995 vektlegger barnas utvikling av grunnleggende ferdigheter på det sosiale området, og betegner de sosiale ferdighetene som basiskompetanse. Andre barn og voksne blir viktige medspillere for barnet i å lære språk, gjøre seg forstått og forstå. Sosial handlingsdyktighet og kommunikasjonsevne henger uløselig sammen. Barnehagen skal stimulere barnas utvikling av basiskompetanse. Måten lek, sosialt samspill og hverdagsliv ivaretas på i barnehagen utgjør de viktigste forutsetningene for barnas læring og utvikling av ferdigheter. Gjennom lek og samspill i barnehagen stimuleres barnets utvikling av sosiale ferdigheter som: evne til å ta og opprettholde kontakt med andre et positivt selvbilde og positiv holdning til egen læringsevne selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet evne til å kunne ta andres roller, og kunne se en sak fra flere synsvinkler samarbeidsevne, kunne ta hensyn til og vise omsorg for andre et godt muntlig språk kommunikasjonsevne Sosiale ferdigheter en har som mål at barna utvikler mens de går i barnehagen konkretiseres i figur 2 (neste side). Delmåla viser hva som menes med de enkelte ferdighetsmålene. Barna kan vise sosiale ferdigheter på ulike måter. Modellen kan være et hjelpemiddel i stimuleringen av barnas utvikling og vurdering av barnas utvikling av sosiale ferdigheter på ulike områder. Barnets utvikling av et positivt selvbilde er viktig for troen på egen mestringsevne og videre utvikling. Barnehagene vil tilstrebe å gi barna gode utviklingsmuligheter gjennom bruk av ulike arbeidsmetoder, arbeid med tema, hverdagsaktiviteter, tilrettelegging for lek og sosialt samspill. Årsplanen til den enkelte barnehage vil si mer om hvordan dette blir tilrettelagt i barnehagen gjeldende barnehageår. Rammeplanen tydeliggjør de voksnes ansvar for at målene for barnas utvikling av sosiale ferdigheter, språk og kommunikasjonsevne langt på vei nås. Det vil derfor skje en kontinuerlig evaluering av dette i barnehagen. 8

10 Figur 2: Sosiale ferdigheter. 7.0 TA KONTAKT MED ANDRE 7.1 Hilse på hverandre 7.2 Smile til hverandre 7.3 Ha blikkontakt med andre 7.4 Kan snakke med andre 7.5 Kunne spørre om noen vil leke 7.6 Kunne spørre om å få bli med i leken 6.0 VISE OMSORG 6.1 Dele med andre 6.2 Hjelpe hverandre uten å bli oppfordret av voksne 6.3 Ta med andre i leken 6.4 Vise forståelse for andres behov 6.5 Ta parti med den svake, trøste 6.6 Evne til å sette seg inn i det andre føler i for eksempel konfliktsituasjoner 6.7 Være blid og glad mot andre 6.8 Kan være forsiktig med andre 1.0 SELVSTENDIGHET 1.1 Kunne ta ordet i en gruppe 1.2 Løse oppgaver på eget initiativ 1.3 Uttrykke egne meninger 1.4 Mestre grunnleggende ferdigheter 1.5 Tørre å si nei både til andre barn og til voksne 1.6 Vise vilje til å utforske nye ting 1.7 Være stille når andre snakker 1.8 Vise vilje til å forhandle VÅRE MÅL (eks 1.0) OG DELMÅL (eks.1.1) FOR BARNAS UTVIKLING AV SOSIALE FERDIGHETER I BARNEHAGEN SOSIALE FERDIGHETER (BASIS- KOMPETANSE) 2.0 TA HENSYN 2.1 Kunne dele med andre 2.2 Spørre om å få låne 2.3 Snakke etter tur 2.4 Lytte til hva andre har å si 2.5 Vente på tur 2.6 Hjelpe hverandre 2.7 Godta andre sine behov 2.8 Bry seg om hvordan andre har det 5.0 SAMARBEIDE 5.1 Bestemme og bli bestemt over i leken 5.2 Stole på hverandre 5.3 Høre på andres mening 5.4 Komme med egne meninger 5.5 Løse problemer sammen 5.6 Ordne opp i konflikter 5.7 Vise at en er fornøyd med ting andre har funnet på 5.8 Vente på tur 5.9 Tilby seg å hjelpe andre 3.0 OPPRETTHOLDE KONTAKT MED ANDRE 3.1 Vise glede over samvær med andre 3.2 Vise gjensynsglede 3.3 Snakke direkte til hverandre 3.4 Lytte til det andre forteller 3.5 Kunne lekens regeler 3.6 Kunne forhandle 3.7 Kunne holde seg i en situasjon over tid 3.8 Bidra med noe slik at leken fortsetter 3.9 Kunne ta tur 3.10 Kunne vente på tur 4.0 HA ET GODT MUNTLIG SPRÅK 4.1 Kan gjøre seg forstått 4.2 Kan fortelle noe 4.3 Kan bruke språket sitt til å oppnå noe 4.4 Kan bruke språket til å løse problemer 4.5 Forstå hva ord og begreper betyr 4.6 Kan fortelle om ting som har skjedd 4.7 Kan fortelle om ting som skal skje 4.8 Har et tydelig kroppsspråk, mimikk 4.9 Kan forstå andres kroppsspråk Figur 2: Mål og delmål for barnas utvikling av sosiale ferdigheter i barnehagen. 9

11 7 Periodebestemt innhold. I tillegg til arbeid med utvikling av sosiale ferdigheter gjennom lek og sosialt samspill er det fem fagområder som alle barn i norske barnehager skal få erfaring med i løpet av barnehagetida si. De fem fagområdene er: 1. Samfunn, religion og etikk 2. Estetiske fag 3. Språk, tekst og kommunikasjon 4. Natur, miljø og teknikk 5. Fysisk aktivitet og helse Aktiviteten i den enkelte barnehage vil ha sitt utspring i rammeplanens mål for arbeidet med de ulike fagområdene. I vår kommune har vi valgt tre overskrifter, hvor vi mener at hovedinnholdet i barnehagens aktivitetsplaner skal rullere over tre år: 1. året : JORD 2. året : SKOG 3. året: NATUR OG KULTUR Vi ønsker å sikre lokalt særpreg i det periodebestemte innholdet. Næringsgrunnlaget i Sør-Aurdal gjenspeiles i disse overskriftene. Hver barnehage utarbeider årlig aktivitetsplan (årsplan), som dekker alle fagområder og målsettinger i rammeplanen, samtidig som den ivaretar lokalt særpreg og kultur. Arbeid med sosialt samspill vil finne sted også når vi arbeider med ulike fagområder, og fagområder vil inngå i arbeidet med sosialt samspill. Barn lærer ved å gjøre mer enn ved å høre. De fem fagområdene skal ivaretas i barnehagen gjennom arbeidet årets tema. Samtidig skal det legges til rette for at barna gjennom arbeidsmetodene, lek og sosialt samspill utvikler sosiale ferdigheter. Figuren 3 viser hvordan læring gjennom lek og sosialt samspill (gjennomgående innhold) er nært knyttet sammen med arbeidet med barnehagens fem fagområder (periodebestemt innhold). Figur 3: Læring gjennom lek, sosialt samspill og arbeid med de fem fagområdene i barnehagen. (Kilde: Rammeplan for barnehagen) 10

12 8 Vurderingsarbeid i barnehagen Rammeplan for barnehager sier at vurderingsarbeid skal være en del av barnehagens hverdag. Resultatene ligger i følge Rammeplan for barnehagene på to plan: - barnets utbytte av oppholdet i barnehagen - utvikling av barnehagen som institusjon 1) Hva skal vurderes? Kvaliteten på barnehagens pedagogiske innhold Når vi de mål som er satt? Personalets evne til felles innsats for felles mål. Personalets trivsel og kompetanse. Barnas trivsel i barnehagen. Foreldrenes trivsel, og opplevelse av barnehagen utfra brukers behov. 2) Hvem skal vurdere? Hele personalet skal delta i vurderingsarbeidet - personalmøter - observasjon - veiledningssamtaler Barna skal delta i vurderingsarbeidet - intervju av barn - samtaler i barnegruppa Foreldrene skal delta i vurderingsarbeidet - daglig kontakt ved bringing og henting - foreldremøter - foreldresamtaler - spørreskjemaer Samarbeidsutvalget skal delta i vurderingsarbeidet - behandler årsplan 3) Når skal vurdering foregå? Kontinuerlig ved hjelp av observasjon Kontinuerlig ved daglig kontakt mellom personale og foreldre Personalmøter (ca. en gang pr. mnd.) Intervju av barn (en gang i året) Foreldresamtaler (en til to ganger i året) Foreldremøter (en til to ganger i året) Spørreskjema ved årets slutt Gjennom godkjenning av årsplan (samarbeidsutvalget) 4) Hva skal resultatene brukes til? Barnehagen skal få nye ideer å planlegge utfra Utvikle et bedre barnehagetilbud 11

13 9 Årsplan for den enkelte barnehage. Ny barnehagelov og Rammeplan for barnehagene fra stiller store krav til planlegging og evaluering av virksomheten i den enkelte barnehage. Rammeplanen for barnehagene i Sør-Aurdal kommune utgjør den generelle delen i årsplanen til den enkelte barnehage. Rammeplanen gir det generelle grunnlaget. Barnehagenes årsplan skal si noe om: 1. Presentasjon. Barnehagene presenterer i sine årsplaner det som er spesielt for den enkelte barnehage det barnehageåret. 2. Gjennomgående innhold. Årsplanen sier noe om hvordan rammeplanens intensjoner ivaretas. Barnehagen skal tilrettelegge for at barna får gode muligheter for utvikling av sosiale ferdigheter gjennom lek, sosialt samspill og hverdagsaktiviteter. 3. Periodebestemt innhold. Barnehagene konkretiserer i sine årsplaner hvordan barnehagen vil arbeide med årets tema og hvordan de fem fagområdene blir ivaretatt. 4. Vurdering. Barnehagene vurderer kontinuerlig arbeidet og måloppnåelsen i forhold til det periodebestemte og det gjennomgående innholdet. Den enkelte barnehage velger i tillegg ut ett til to områder de vil vurdere spesielt det enkelte barnehageåret og hvilken metode(-r) de vil benytte i vurderingsarbeidet. Dette klargjøres i årsplanen. 12