Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2014 Sak 66/14 Fylkestinget 10.12.2014
Sak 66/14 Fylkestinget 10.12.2014
Protokoll
10 Videregående opplæring Innledning Oppland fylkeskommune plikter som skoleeier å tilby alle utdanningsprogram innen videregående opplæring, enten i egne skoler eller ved kjøp av elevplasser i andre fylkeskommuner eller hos andre tilbydere. Elever på Vg1 har rett til inntak på ett av tre prioriterte ønsker. Retten gjelder utdanningsprogram, og ikke skolested. Alle elever i videregående opplæring skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen i fellesskolen, dette understrekes i Stortingsmelding 20 (2012 2013), På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Barn og unge skal utvikle kompetanse og verdier slik at de har et godt utgangspunkt for livslang læring. Det legges vekt på tidlig innsats, tilpasset opplæring, et godt læringsmiljø, og at opplæringen tilpasses framtidens samfunn og arbeidsliv. Fylkestinget vedtok i desember 2013 Strategiplan for videregående opplæring 2013 2016. Strategiplanen synliggjør verdigrunnlag, rammer og retning for utvikling av videregående opplæring. Strategiplanen tydeliggjør også videregående opplæring sin rolle i samfunnsutviklingen lokalt og regionalt. Kompetanse er en avgjørende faktor for velferdsutviklingen i Opplandssamfunnet. Dette gjelder for den enkeltes personlige utvikling og evne til å møte arbeidslivet. Oppland har et variert næringsliv med ulike regionale fortrinn, bl.a. industri, landbruk og besøksnæring. En overordnet målsetting er at bedrifter og virksomheter får rekruttert kompetent arbeidskraft, og at alle får mulighet til å videreutvikle kompetansen gjennom opplæring og studier.
Melding om kvalitet og aktivitet 2014 11 Innhold 1. Melding om kvalitet og aktivitet 2014... 18 1.1 Bakgrunn... 18 1.2 Meldingens formål og hensikt... 18 1.3 Tilstanden i videregående opplæring... 18 1.3.1 Relevante kvalitetsindikatorer i tidsserie for å vise utviklingen... 19 1.4 Oppsummering av funn i Melding om kvalitet og aktivitet for 2014 sett i lys av fokusområdene... 20 2. Kvalitetssystemet... 21 2.1 Lovkrav... 21 2.2 Oppfølging av de videregående skolene... 22 2.2.1 Årshjul oppfølging av de videregående skolene.... 22 2.2.2. Lærerevaluering... 23 2.2.3 Elevundersøkelsen... 23 2.2.4 Skolebilder... 23 2.2.5 Styringsdialog... 23 2.2.6 Kvalitetsgrupper... 24 2.3 Oppfølging av lærebedriftene... 24 2.3.1 Årshjul for oppfølging av lærebedriftene... 24 2.3.2 Årlig rapportering fra lærebedrifter... 25 2.3.3 Lærlingundersøkelsen... 25 2.3.4. Bedriftsbilder... 25 2.3.5 Utadrettet aktivitet i fag- og yrkesopplæringen... 26 2.4 Oppfølging av karrieresentrene voksnes læring... 26 2.4.1 Årshjul oppfølging av karrieresentrene... 26 2.4.2 Oppfølging av karrieresentrene voksnes læring... 27 2.5 Tilsyn og revisjon... 27 3. Prioritert innsats for videregående opplæring... 28 3.1 Økt læringsutbytte... 29 3.1.1 Innledning... 29 3.1.2 Gjennomsnittskarakterer i Oppland skoleåret 2013 2014... 29 3.1.3 Sentralgitt eksamen 2014... 31 3.1.4 Resultat avlagt prøver i lærebedrift... 32 3.1.4.1 Avlagt fag- og svenneprøver... 32 3.1.4.2 Avlagt kompetanseprøver... 32 3.1.5 Fravær... 33 3.1.6 Vurdering for læring for 2014... 33 3.1.7 Elevundersøkelsen... 33 3.1.8 Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen... 34 3.1.9 Årlig rapportering fra lærebedrifter... 35 3.1.10 Lærlingundersøkelsen... 36 3.1.11 Helsefremmende videregående skoler... 37
12 Videregående opplæring 3.1.12 Kompetanseheving... 37 3.1.13 IKT i opplæringen... 40 3.1.14 Oppsummering økt læringsutbytte... 40 3.2 Økt samarbeid skole arbeidsliv... 42 3.2.1 Innledning... 42 3.2.2 Samfunnskontrakten... 42 3.2.3 Utfordringer i offentlig sektor... 43 3.2.4 Vekslingsmodellen... 43 3.2.5 Lærings- og utviklingsteam (LUT)... 44 3.2.6 Prøvenemndens rolle og ansvar i kvalitetssikring av fag- /svenneprøve og kompetanseprøve... 46 3.2.7 Yrkesopplæringsnemnda i Oppland fylkeskommune... 46 3.2.8 Lektor II... 46 3.2.9 Internasjonalt Servicekontor (IS)... 47 3.2.10 Oppsummering økt samarbeid skole-arbeidsliv... 49 3.3 Økt gjennomføring... 50 3.3.1. Innledning... 50 3.3.2 Fra «Ny GIV» til «Program for bedre gjennomføring»... 50 3.3.3 FYR fellesfag, yrkesretting og relevans... 51 3.3.4 Oppfølgingsprosjekt... 51 3.3.5 Gjennomføringsbarometeret... 51 3.3.6 Gjennomføringstall fra SSB ungdomsopplæringen... 52 3.3.7 Elever som avbryter opplæringen... 56 3.3.9 Heving av lærekontrakter/opplæringskontrakter... 58 3.3.10 Fullføringsgrad per skole... 59 3.3.11 Tilbakemelding til kommunene om fullføringsgrad... 60 3.3.12 Påbygging fullføringsgrad... 60 3.3.13 Overganger... 61 3.3.14 Omvalg og repetisjon... 63 3.3.15 Sommerskolen... 64 3.3.16 Kvalifiseringskurs til læreplass... 65 3.3.17 Inntak etter individuell vurdering... 65 3.3.18 Spesialundervisning... 66 3.3.19 Grunnkompetanse... 67 3.3.20 Oppsummering økt gjennomføring... 68 4. Statistikk fag- og yrkesopplæring... 71 4.1. Formidling av søkere til læreplass... 71 4.1.1 Formidling av søkere til lærekontrakt læringer... 71 4.1.2 Formidling av søkere til opplæringskontrakt lærekandidater... 75 4.1.3. Alternativ Vg3 i skole... 77 4.2 Antall kontrakter og avlagte fag-/svenneprøver... 77 4.2.1 Nye kontrakter og antall løpende kontrakter per 01.10.2014... 77 4.2.2 Løpende og nye godkjente lærekontrakter og avlagte fag-/svenneprøver lærlinger... 78
Melding om kvalitet og aktivitet 2014 13 4.2.3 Statistikk for opplæringskontrakter lærekandidater... 82 4.2.4 Statistikk for praksiskandidater... 83 4.2.5 Samfunnskontrakten... 85 4.2.6 Antall godkjente lærebedrifter per fag... 86 5. Opplæring i institusjon... 89 5.1 Opplæring av barn og unge i barneverninstitusjon... 89 5.2 Opplæring til barn og unge innlagt i helseinstitusjoner... 90 5.3 Fengselsundervisning... 90 6. Elevtjenesten... 91 6.1 Utdannings- og yrkesrådgiving (UoY)... 91 6.2 Sosialpedagogisk rådgiving... 92 6. 3 Skolehelsetjenesten... 93 7. Oppfølgingstjenesten... 94 7.1 Oversikt over målgruppen... 94 8. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)... 95 9. Eksamenskontoret... 96 10. Elev- og lærlingombud... 96 11. Søker- og elevstatistikk... 97 11.1. Generelt om inntaket skoleåret 2014 2015... 97 11.2 Ikke søkt i inntaket 2014 2015... 97 11.3 Ikke svart eller takket nei til plass 2014 2015... 97 11.4 Søkere fra grunnskolen... 98 11.5 Elevtelling... 99 11.5.1 Antall elever fordelt på skoler per 01.10.2014... 99 11.5.2 Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå i Oppland... 99 11.5.3 Geografisk fordeling av elevene... 100 11.5.4 Elever per skole og programområde... 102 12. Karriere Oppland... 107 12.1 Innledning... 107 12.2 Relevante kvalitetsindikatorer i tidsserie for å vise utviklingen for voksne som ikke har bestått videregående opplæring i ungdomsopplæringen... 108 12.3 Oversikt over gjennomføring, antall deltakere i opplæring og karriereveiledning i Karriere Oppland... 109 12.4 Opplæring av voksne i helseinstitusjoner - rus og psykiatri... 111 13. Folkehøgskolene... 112 14. Fagskolen Innlandet... 112 15. Skolerapporter... 113 15.1 Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule... 113
14 Videregående opplæring 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 113 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 115 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 117 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 118 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 119 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 119 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 120 15.2 Vinstra vidaregåande skule... 121 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 121 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 122 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole-Vg1... 123 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 123 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 124 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 124 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 125 15.3 Gausdal videregående skole... 126 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 126 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 126 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 127 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 128 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 128 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 128 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 129 15.4 Lillehammer videregående skole avd. Mesna... 130 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 130 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 130 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 131 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 131 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 132 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 132 7. Skoleåret 2013 2014, antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 132 15.5 Lillehammer videregående skole avd. Nord... 133 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 133 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 133 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 134 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 135 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014
Melding om kvalitet og aktivitet 2014 15 per utdanningsprogram... 135 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 135 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 136 15.6 Lillehammer videregående skole avd. Sør... 136 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 136 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 137 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 137 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 137 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 137 6. Styringsdialog Lillehammer vgs alle avd: Prioriterte oppfølgingspunkter... 138 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 138 15.7 Gjøvik videregående skole... 139 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 139 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 140 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 141 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 142 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 142 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 142 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 143 15.8 Valle videregående skole... 144 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 144 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 144 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 145 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 145 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 145 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 146 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 146 15.9 Lena videregående skole... 147 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 147 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 148 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 149 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 149 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 150 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 150 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 150 15.10 Raufoss videregående skole... 151
16 Videregående opplæring 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 151 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 152 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 153 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 153 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 154 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 154 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 155 15.11 Hadeland videregående skole... 156 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 156 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 157 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 158 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 159 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 160 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 160 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 161 15.12 Dokka videregående skole... 162 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 162 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 163 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 164 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 165 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 165 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 166 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 166 15.13 Valdres vidaregåande skule... 167 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2013 2014... 167 2. Overganger ordinær progresjon skoleåret 2013 2014... 168 3. Karakterutviklingsstatistikk: Grunnskole Vg1... 169 4. Gjennomsnittskrakter per utdanningsprogram skoleåret 2013 2014... 170 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2013 2014 per utdanningsprogram... 170 6. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter... 171 7. Skoleåret 2013 2014 Antall søkere og elever per 01.10.2014 per utdanningsprogram og nivå... 171 16. Karrieresenterrapporter... 172 16.1 Karrieresenteret Nord-Gudbrandsdal... 172 1. Videregående opplæring for voksne... 172 2. Yrkesfag... 172 3. Fag til generell studiekompetanse 4. Karriereveiledning... 173
Melding om kvalitet og aktivitet 2014 17 5. Høgere utdanning... 174 6. Annen aktivitet... 174 16.2 Karrieresenteret Midt-Gudbrandsdal... 175 1. Videregående opplæring for voksne... 175 2. Yrkesfag... 175 3. Fag til generell studiekompetanse... 176 4. Karriereveiledning... 176 5. Høgere utdanning... 177 6. Annen aktivitet... 177 16.3 Karrieresenteret Lillehammer... 178 1. Videregående opplæring for voksne... 178 2. Yrkesfag... 178 3. Fag til generell studiekompetanse... 179 4. Karriereveiledning... 179 5. Høgere utdanning... 180 6. Annen aktivitet... 180 16.4 Karrieresenteret Gjøvikregionen... 181 1. Videregående opplæring for voksne... 181 2. Yrkesfag... 181 3. Fag til generell studiekompetanse... 182 4. Karriereveiledning... 182 5. Høgere utdanning... 183 6. Annen aktivitet... 183 16.5 Karrieresenteret Hadeland... 184 1. Videregående opplæring for voksne... 184 2. Yrkesfag... 184 3. Fag til generell studiekompetanse... 185 4. Karriereveiledning... 185 5. Høgere utdanning... 186 6. Annen aktivitet... 186 16.6 Karrieresenteret Valdres... 187 1. Videregående opplæring for voksne... 187 2. Yrkesfag... 187 3. Fag til generell studiekompetanse... 188 4. Karriereveiledning... 188 5. Høgere utdanning... 189 6. Annen aktivitet... 189 17. Referanser... 190
18 Videregående opplæring 1. Melding om kvalitet og aktivitet 2014 1.1 Bakgrunn Årlig rapportering om tilstanden i den videregående opplæringa er et lovkrav i opplæringslovens 13-10. I 2. ledd heter det blant annet: «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( ).» Fylkesrådmannen foreslår at politiske signaler etter drøftinger i Fylkestinget i hovedsak gis i Regionalt handlingsprogram (RHP). 1.2 Meldingens formål og hensikt Melding om kvalitet og aktivitet er et viktig dokument i kvalitetsarbeidet i videregående opplæring. Meldingen er bygd opp rundt prioriterte fokusområder for videregående opplæring for 2014. Den gir i hovedsak et bilde på tilstanden tilbake i tid, og belyser og synliggjør hvilken aktivitet som har vært gjort i skoleåret 2013 2014. Flere av tiltakene er videreføring av arbeid som er startet opp tidligere og som er i kontinuerlig drift og danner grunnlag for aktivitet også fremover. Lovens krav setter fokus på at læringsresultat, frafall og læringsmiljø skal belyses, jf. opplæringslovens 13-10. i tillegg belyses fastsatte fokusområder for 2014: Økt læringsutbytte (kap.3.1) Økt samarbeid skole arbeidsliv (kap.3.2) Økt gjennomføring (kap.3.3) I alt kvalitetsarbeid er det viktig å ha oversikt over tilstanden, reflektere over status og hvilke endringer som må gjøres for å heve kvaliteten i arbeidet på alle nivå. 1.3 Tilstanden i videregående opplæring Fylkestinget har i FT 78/12 «Bedre kvalitet og gjennomføring i videregående opplæring» definert kvalitet i opplæringen slik: «Høy kvalitet på videregående opplæring i Oppland vil si at alle gjennomfører og at den enkelte oppnår så høy faglig og sosial kompetanse som mulig, samt at næringsliv og offentlig virksomhet får dekka sine kompetansebehov.» Videregående opplæring skal gi alle elever og lærlinger/lærekandidater et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Et godt læringsmiljø er viktig for at ungdom skal utvikle kunnskap, kompetanse og verdier, noe som gir et godt utgangspunkt for livslang læring. Å se opplæringen i et livslangt perspektiv er viktig for å kunne utvikle kunnskap og holdninger til et arbeidsliv i stadig endring. Av ulike årsaker oppnår enkelte ungdommer ikke full studie- eller yrkeskompetanse etter videregående opplæring. Når tilstanden i videregående opplæring i Oppland skal beskrives er det naturlig å analysere i hvilken grad det skjer en endring i retning nasjonal og lokal målsetting om økt gjennomføring, jf. Økt gjennomføring, kap. 3.3. Både hos fylkesopplæringssjefen, i styringsdialogen med videregående skoler, (kap.2.2.5), gjennom oppfølgingen av de godkjente lærebedriftene (kap.2.3), og gjennom oppfølging av Karrieresentrene (kap. 2.5) er oppnådde resultater gjenstand for refleksjon over egen praksis, evaluering og endring. Dette danner grunnlag for videre mål og oppfølging.
Melding om kvalitet og aktivitet 2014 19 Nedenfor gis en oversikt over relevante kvalitetsindikatorer og hvordan disse har utviklet seg over tid både i ungdomsopplæringen. Tilsvarende kvalitetsindikatorer fremgår i kap. 12.2 for Karriere Oppland som har ansvar for at voksne over 25 år bl.a. får mulighet til å gjennomført videregående opplæring. 1.3.1 Relevante kvalitetsindikatorer i tidsserie for å vise utviklingen Kvalitetsindikatorene er hentet fra tre ulike datakilder, SSB, KOSTRA og fra lokal Vigo-database. Tall fra SSB Statistisk sentralbyrå (SSB) er den sentrale institusjonen for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge. Tabellen nedenfor gir en historisk oversikt over relevante kvalitetsindikatorer fra SSB og i hvilken grad de har endret seg i over tid. Tallene viser status etter fem år for elever som startet i videregående opplæring høsten 2005 til 2008 Tallene for 2008-kullet er publisert i juni 2014. Kvalitetsindikator 2005- kullet 2006- kullet 2007- kullet 2008- kullet Tendens målt mot 2007-kullet Kapittel Fullført og bestått på normert tid 56 % 56 % 56 % 56 % Uendret 3.3.6 + Fullført og bestått på mer enn normert tid 13 % 13 % 11 % 14 % Fremgang 3.3.6 = SSB gjennomføring 69 % 69 % 67 % 70 % Fremgang 3.3.6 På landsbasis har den samlede gjennomføringsgraden økt fra 69 % til 70 %, se kap.3.3.6 for mer detaljert informasjon. Tall fra lokal Vigo-database Tabellen nedenfor gir en oversikt over relevante kvalitetsindikatorer og hvordan de har endret seg over tid fra skoleåret 2010/2011 til 2013/2014. Tallene er hentet fra lokal Vigo-database. Kvalitetsindikator 2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 Tendens målt Kapittel mot skoleåret 2012/2013 Andel elever som består skoleåret (inkl. alt. opplæringsplan) 77 % 79 % 79 % 82 % Fremgang 3.3.10 Fravær 10,9 dager 21 timer 10,7 dager 18,5 timer 11,46 dager 21,27 timer 9,9 dager 19,86 timer Fremgang 3.1.5 Elever som avbryter 3,5 % 3,8 % 3,9 % 4,3 % Avbrudd øker 3.3.8 opplæringen Heving av lærekontrakt*) 8,7 % 7,3 % 5,1 % 6,0 Tilbakegang 3.3.9 Andel søkere som får 87 % 84 % 85 % 81 % Tilbakegang 4.1.1 læreplass **) Antall personer på 87 70 74 71 Tilbakegang 3.3.19 ordninger for planlagt grunn-kompetanse Andel elever på Vg2 29 % 36 % 31 % 38 % Fremgang 3.3.13 yrkesfag som har lærekontrakt påfølgende år *) Heving av lærekontrakter i Oppland, både fra Oppland og andre fylker. Fra og med meldingen i 2014 ses hevinger av lærekontrakter i forhold til totalt antall løpende kontrakter fordi kontrakter normalt har en løpetid på to år. Tallene er derfor endret for skoleåret 2010/2011-2013/2014 for å kunne sammenligne flere år. **) Andel av totalte søkere til læreplass i Oppland, både fra Oppland og andre fylker.
20 Videregående opplæring Tall fra KOSTRA Annen statistikk som også er relevant å trekke frem er KOSTRA-tall som står for Kommune-Stat-Rapportering. KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om fylkeskommunal virksomhet sett i forhold til landsgjennomsnittet. KOSTRA tall er knyttet til et kalenderår og ikke til skoleår. Tabellen gir relevante nøkkeltall over tid. Oppland 2010 Hele landet 2011 Oppland 2011 Hele landet 2012 Oppland 2012 Hele landet 2013 Oppland 2013 Andelen av personer 16 18 år 91,4 % 91,5 % 91,8 % 91,8 92,8 91,8 92,5 som er i videregående alder Andel elever med direkte 98,2 % 97,7 % 98,9 % 97,8 99,2 97,8 98,9 overgang fra grunnskole til videregående opplæring Andel elever med direkte 42,3 % 42,5 % 42,2 % 45,4 47,6 44,8 45,9 overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning Elever per lærerårsverk, 9,3 8,8 9,1 8,8 9,4 8,9 10,2 fylkeskommunale skoler Brutto driftsutgifter per elev 126 862 131 611 130 082 137 106 136 798 144 452 139 147 Mer informasjon om KOSTRA se: www.ssb.no/kostra 1.4 Oppsummering av funn i Melding om kvalitet og aktivitet for 2014 sett i lys av fokusområdene Fokusområde Økt læringsutbytte Karakterstatistikken viser at gjennomsnittskarakteren for elevene i de videregående skolene i Oppland har hatt en svak økning fra 2013 til 2014, mens gjennomsnittlig eksamenskarakter viser en svak nedgang. Det er også noen flere lærlinger som ikke har bestått fagprøven. Det har vært en nedgang i elevenes fravær. Det gjelder både timefraværer og dagfraværet. Lærernes vurdering av elevene underveis i opplæringen har også blitt bedre. Det er færre elever som klager på standpunktkarakteren. Det har vært gjennomført flere kompetansehevingstiltak både for lærere, skoleledere og aktører i fagog yrkesopplæringen. Andelen bedrifter som deltar på kurs for å øke kompetansen til å ta imot lærlinger og gi dem god støtte og veiledning underveis i læretiden har økt. Lærlingeundersøkelsen viser en svak tilbakegang på noen temaer, men hovedinntrykket er fortsatt veldig positivt. Det er mange som opplever faglige utfordringer og er godt fornøyde med opplæringen i bedrift. Det er også flere lærlinger som melder om at det er godt fornøyde med forberedelsene i skolen til opplæringen i bedrift. Elevundersøkelsen fra 2013 gir også positive tilbakemeldinger på trivsel, mestring og faglige utfordringer. På den andre siden melder de om at motivasjon og egen innstas i læringsarbeidet kan bli bedre. Det samme gjelder arbeidsro og medvirkning til hvordan opplæringen bør legges opp og gjennomføres.
Melding om kvalitet og aktivitet 2014 21 Fokusområde Økt samarbeid skole/bedrift Samfunnskontraktens målsetting om å øke antall læreplasser med 20 % fra 2011 til 2015, er nådd i Oppland. Antall læreplasser har økt fra 630 i 2011 til 756 i september 2014. Samtidig som det blir flere læreplasser, er det en utfordring at denne veksten kommer hovedsakelig i privat sektor. I offentlig sektor er det en utfordring at det tas inn få læringer, blant annet i helsearbeiderfaget. Oppland deltar i utprøving av vekslingsmodellen i fag- og yrkesopplæringen. Tilbakemeldingen fra elevene er positive. De er mer motiverte for opplæringen, og det er mindre fravær både i utdanningsprogram og i fellesfagene. Det er også gode erfaringer med samarbeidet mellom skole og bedrift som er organisert i lærings- og utviklingsteam. Dette samarbeidet øker felles forståelse av hele fagopplæringssystemet og egen rolle og ansvar. Internasjonalt servicekontor på Gjøvik legger til rette for at lærlinger kan ta deler av læretiden i bedrift i utlandet. I 2014 er det 49 lærlinger som benytter seg av denne ordningen og skaffer seg verdifull kompetanse. Fokusområde - Økt gjennomføring Gjennomføringen i den videregående opplæringen i Oppland har økt. Målt etter fem år har andelen som har gjennomført videregående opplæring økt fra 67 % (2007-kullet) til 70 % (2008-kullet). Andelen elever som fullfører og består et helt skoleår har økt fra 79 % i skoleåret 2012 13 til 82 % i skoleåret 2013 14. Andelen som gjennomfører innenfor et yrkesfaglig utdanningsprogram har økt fra 52 % til 56 %, dette er en positiv tendens. Det er også flere gutter enn før som gjennomfører opplæringen. Likevel er det en for stor andel innenfor yrkesfaglig utdanningsprogram (44 %) som ikke består og gjennomfører videregående opplæring. Andelen elever som går direkte ut i læreplass etter Vg2 har økt fra 31 % til 38 %. Samtidig er det færre elever som søker overgang fra Vg2 til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Dette er redusert fra 28 % til 20 %. På den andre siden er noen flere elever som avbryter opplæringen enn tidligere. Dette tallet er økt fra 3,9 % til 4,3 %. Enkelte utdanningsprogram har bekymringsfullt mange elever som avbryter opplæringen underveis i skoleåret. Det har også vært en økning i antall hevede lærekontrakter, fra 67 hevede kontrakter i 2013 til 81 kontrakter i 2014. 2. Kvalitetssystemet 2.1 Lovkrav Gjennom lov og forskrift er Oppland fylkeskommune som skoleeier pålagt ansvar og plikter i forhold til å gi ungdom og voksne videregående opplæring. Fylkeskommunen skal ha systemer som sikrer god kvalitet på opplæringen. Fylkeskommunens ansvarsomfang er forankret i opplæringsloven 13-10: ( ) Fylkeskommunen ( ) har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-4.
22 Videregående opplæring Kvalitetssystemet for videregående opplæring i Oppland skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes, og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Regionalt handlingsprogram (RHP). Opplæringslovens 13-10, 2. ledd har som krav at kvalitetssystemet skal være forsvarlig. Kjennetegn på et forsvarlig system er blant annet at kvalitetssystemet er: kjent i hele organisasjonen, at det praktiseres og er egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og/eller forskrift. skriftlig, og at det må sikre at det blir satt i verk relevante tiltak der det er nødvendig. grunnlag for jevnlig rapportering, resultatoppfølging og vurdering av om lovverket følges. Kvalitetssystemet skal i tillegg til å sikre oppfølging av lov og forskrift, gi rammer for styringsdialogen med skoler/lærebedrifter. Kvalitetsarbeidet skal være i en kontinuerlig prosess gjennom året. RHP og fylkesrådmannens gjennomføringsdokument legges til grunn for utarbeidelse av skolenes handlingsplaner og lærelærebedriftenes interne opplæringsplaner. Fylkesopplæringssjefen sjekker ut/vurderer gjennom styringsdialogen med skoler/lærebedrifter. Eventuelle avvik skal korrigeres og tas med inn i arbeidet med neste års planer. Fylkesopplæringssjefen har fokus på å bidra til gode prosesser knyttet til arbeidet med kvalitet både på skoler, karrieresentre og lærebedrifter. Fylkesopplæringssjefen vil følge opp dette arbeidet i 2015, blant annet ved oppfølging av Ny GIV gjennom KD sitt program for bedre gjennomføring og deltagelse i KS sitt kvalitetsnettverk. Politikere og administrasjon vil delta i KS sitt skoleeierprogram høsten 2014 og våren 2015, her vil det blant annet være fokus på fylkestinget sin rolle som reell skoleeier. 2.2 Oppfølging av de videregående skolene 2.2.1 Årshjul oppfølging av de videregående skolene. Desember Januar april April juni Juli August Oktober November Vedtak RHP i fylkestinget «Melding om kvalitet og aktivitet» legges frem for fylkestinget Fylkesopplæringssjefen vedtar fokusområder for kommende kalenderår og skoleår «Skolebilder» publiseres Skolebesøk Oppfølgingspunkt fra skolebesøk tas inn i arbeidet med neste års handlingsplan Fylkesopplæringssjefen deltar på ledermøte på skolene tema: neste års handlingsplan Skolene påbegynner arbeidet med handlingsplanen etter mal for påfølgende skoleår med utgangspunkt i politiske resultatmål, fokusområder, måleindikatorer, funn i Elevundersøkelsen og Lærerevalueringen, funn i «Melding om kvalitet og aktivitet» og «Skolebilder» og oppfølgingspunkt fra skolebesøk. Rapportering fra foregående skoleår, frist 1. juli Ferdigstillelse av handlingsplaner til skolestart, frist 20. august Rektormøte tilbakemelding på handlingsplan Elevundersøkelsen gjennomføres
Melding om kvalitet og aktivitet 2014 23 2.2.2. Lærerevaluering Formålet med lærerevaluering er å øke kvaliteten på undervisningen gjennom systematisk tilbakemelding og refleksjon. Oppland har utviklet en egen undersøkelse for dette formålet, men den er ikke gjennomført de to siste årene. Hovedårsaken til dette var i fjor en omlegging av tidspunktet for den nasjonale elevundersøkelsen fra vår til høst. Det er nå utviklet en nasjonal lærerundersøkelse som Oppland vurderer å ta i bruk i stedet for vår egenproduserte undersøkelse. Fordelen med den nasjonale undersøkelsen er at vi da får generert rapporter på en enkel måte. Dersom vi tar i bruk den nasjonale undersøkelsen, blir første evaluering gjennomført våren 2015. 2.2.3 Elevundersøkelsen Hvert år gjennomfører Utdanningsdirektoratet elevundersøkelsen. Undersøkelsen er lovpålagt og den er obligatorisk for alle elever på 7. trinn, 10. trinn og Vg1, og den gjennomføres i høstsemesteret. Resultatene fra undersøkelsen brukes aktivt for å analysere og utvikle læringsmiljøet på den enkelte skole. Data fra elevundersøkelsen publiseres på www.skoleporten.no. I skoleåret 2013 14 ble elevundersøkelsen for første gang gjennomført i høstsemesteret, mot tidligere hvor elevene besvarte spørsmålene på våren. Undersøkelsen har vært gjenstand for revisjon med nye og forenklede spørsmål, men fortsatt med hovedfokus på elevenes læringsmiljø. I Oppland gjennomførte alle de videregående skolene elevundersøkelsen høsten 2013. I tillegg til at alle elevene på Vg1 må gjennomføre undersøkelsen, har fylkesopplæringssjefen i Oppland besluttet at også alle elevene på Vg2 skal delta i elevundersøkelsen. Skolene oppfordres også til at elevene på Vg3 svarer på spørsmålene i undersøkelsen. Gjennom Conexus og det nye skoleutviklingsprogrammet PULS blir svarene fra elevundersøkelsen behandlet. Variabler samles i indekser og skolene får et bilde av elevenes oppfatning av læringsmiljøet i de ulike elevgruppene på skolen. Elevundersøkelsen for skoleåret 2014 15 ble gjennomført fra 1. oktober. Resultatene publiseres i uke 6 i 2015. 2.2.4 Skolebilder Det lages årlig ett skolebilde per videregående skole. Skolebildene er statistikk og vurderinger på et mer detaljert nivå enn Melding om aktivitet og kvalitet, og er av personvernhensyn unntatt offentlighet. Skolebilder skal være til hjelp i kvalitetsarbeidet både for skolene og fylkesopplæringssjefen. Oppland Fylkeskommune har gått til innkjøp av dataverktøyet PULS, som skal gi skolene og skoleeier muligheter til å følge utviklingen på skolen kontinuerlig. Dette gjelder for eksempel elevfravær, gjennomføring og karakterer. Resultater fra elevundersøkelsen ligger også i denne portalen. Det har blitt noen forsinkelser av dataoverføring fra andre systemer og inn i PULS, det er derfor usikkert om PULS kan erstatte skolebildene allerede i 2015. Men fylkesopplæringssjefen planlegger at PULS skal erstatte skolebildene som datakilde til bruk i styringsdialogen med skolene. 2.2.5 Styringsdialog De årlige skolebesøkene er viktige i fylkesopplæringssjefens kvalitetsarbeid. Hvert år gjennomføres besøk på alle skoler med dialog rundt resultater og kvalitetsarbeid. Styringsdialogen/skolebesøkene foregikk i perioden februar april med oppfølgingsbesøk i mai juni. Tema som ble tatt opp var: Gjennomføring, læringsresultater, økt læringsutbytte, samarbeid skole-arbeidsliv. Her inngikk resultat fra Elevundersøkelsen og formidling til læreplass innen yrkesfaglige utdanningsprogram. Klasseledelse, vurdering og ledere sin oppfølging av lærere var også tema. I 2014 var det spesielt fokus på elever med karakteren 1 eller IV etter 1. termin. Fylkesopplæringssjefen ga alle skolene i oppdrag å iverksette konkrete tiltak mot denne elevgruppen i 2. termin, dette ga resultater som blant annet god gjennomføring på Vg1 våren 2014.
24 Videregående opplæring Hensikten med skolebesøkene er å gjøre felles mål tydelige på alle nivå i organisasjonen, samt å iverksette støttende tiltak der skolene har utfordringer. Det ble utarbeidet prioriterte oppfølgingspunkter for den enkelte skole som fremgår under kapittel 9. Skolerapporter. Fra 2012 har fylkesopplæringssjefen fulgt opp skolebesøket ved å delta på et ledermøte ved de videregående skolene i tillegg til skriftlig tilbakemelding. Temaet på ledermøtet har vært oppfølgingspunktene etter skolebesøket samt arbeidet med neste skoleårs handlingsplan. 2.2.6 Kvalitetsgrupper Fylkesopplæringssjefen etablerte i 2013 ei kvalitetsgruppe internt på fagenheten, med oppdrag om å koordinere nasjonale og fylkeskommunale bestillinger rettet mot bedre kvalitet i videregående opplæring. Fra august 2014 er det etablert kvalitetsgrupper på alle de videregående skolene, skolene vil bli tilført noe ekstra ressurser til dette arbeidet i perioden 2014-2016. Hovedmålet er at kvalitetsgruppene hos fylkesopplæringssjefen og ved de videregående skolene i Oppland, skal være møteplasser og verktøy for resultatforbedring knyttet til elevers gjennomføringsgrad i tråd med politisk vedtatte kvalitetsmål, jf. Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for 2014. Gjennom en ny arbeidsform er det et mål at kvalitetsgruppene skal bidra til felles pedagogiske utviklingstiltak på skolene og at skoleeier og skoleledelse kommer tettere på elevenes læringsarena. Nasjonale bestillinger gjennom KS sitt kvalitetsnettverk og KD sin videreføring av Ny GIV (Program for bedre gjennomføring) vil bli koordinert og fulgt opp gjennom det etablerte systemet med kvalitetsgrupper. 2.3 Oppfølging av lærebedriftene 2.3.1 Årshjul for oppfølging av lærebedriftene Hele året Januar Februar Mars April Juni August Løpende formidling, godkjenning, registrering og oppfølging av læreforhold Fagprøveadministrasjon. Oppfølging opplæringskontorer Kontinuerlig oppdatert lærebedriftsoversikt finnes på www.vilbli.no Dokumentasjon vitnemål, fag-/og svennebrev Oppfølging gjennom Lærings- og utviklingsteam (LUT) Innhente intensjonsavtaler om inntak av nye lærlinger fra alle lærebedrifter og opplæringskontor. Utarbeide bedriftsbilder per opplæringskontor som grunnlag for kvalitetsarbeid. Liste over fagprøver som skal avvikles første halvår sendes til prøvenemnder. Kompetanseheving for nye prøvenemnder. Oppstart formidling av søkere til opplæringskontrakt. Prosess til 1.november. Gjennomføre prioriterte «Oppfølgings- og veiledningsbesøk» i lærebedrifter basert på lærebedriftenes besvarelser i «Årlig rapportering». Oppfølging av øvrige funn fra «Årlig rapportering fra lærebedrifter». Oppstart formidling av søkere til læreplass. Prosess til 1.november. Oppfølging av funn fra Lærlingundersøkelsen. Utsjekk av bedrifter som skal følges opp etter «Årlig rapportering». Tilskudd til lærebedrifter for første halvår. Utsjekk om søkere til læreplass fyller vilkår for inntak. Alle ukvalifiserte får mulighet til å endre sin søknad. Revidere lister over godkjente lærebedrifter og medlemsbedrifter sortert per fag. Liste over fag-/svenneprøver som skal avvikles andre halvår sendes til prøvenemnder.
Melding om kvalitet og aktivitet 2014 25 Oktober November Desember Melding om kvalitet og aktivitet. Lærlingundersøkelsen gjennomføres. Årlig rapportering fra lærebedrifter gjennomføres. Utsjekk av hvilke lærebedrifter som har deltatt på kompetanseheving for instruktører Tilskudd til lærebedrifter for andre halvår. Informasjonsmøter for alle elever på Vg1 yrkesfag. 2.3.2 Årlig rapportering fra lærebedrifter I følge opplæringslovas 4-7 skal lærebedrifter årlig rapportere til fylkeskommunen om opplæringen av lærlinger/lærekandidater. Oppland benytter en egenutviklet, nettbasert spørreundersøkelse til dette formålet. Både lærebedrifter med egen godkjenning og opplæringskontorer deltar. Opplæringskontorene svarer på undersøkelsen på vegne av alle sine medlemsbedrifter mens lærebedrifter med egen godkjenning kun svarer på vegne av sin bedrift. Undersøkelsen gjennomføres i desember hvert år og resultatene følges opp i perioden januar-april. Årlig rapportering er en viktig kvalitetsindikator og et verktøy for prioritering og planlegging av aktiviteter, spesielt i forhold til lærebedrifter som ikke er organisert gjennom et opplæringskontor. Årlig rapportering er også en viktig kanal for regelmessig kontakt mellom lærebedriftene og fylkeskommunen. Spørsmålene som skal besvares handler i hovedsak om hvilke interne kvalitetssikringssystemer lærebedriften har etablert for å sikre at opplæringen og vurderingen av lærlinger skjer på best mulig måte. Undersøkelsen skal også kartlegge hvilken kompetanse lærebedriftene er i besittelse av i forhold til å ta ansvar for opplæring av lærlinger. 2.3.3 Lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse som administreres av Utdanningsdirektoratet og gjennomføres årlig. Lærlinger som er inne i sitt andre opplæringsår blir invitert til å svare. Undersøkelsen skal gi informasjon om lærings- og arbeidsmiljøet slik lærlingen selv oppfatter det. Målet er blant annet å identifisere områder hvor kvaliteten i opplæringen kan forbedres. Resultater fra årets gjennomføring presenteres i kapittel 3.1.8. 2.3.4. Bedriftsbilder Bedriftsbilder er et dokument som utarbeides årlig per opplæringskontor og skal være en støtte for fylkesopplæringssjefen i dialog og oppfølging av opplæringskontorene. Bedriftsbilder skal også fungere som et verktøy som opplæringskontorene kan bruke for kvalitetssikring av data som ligger hos fylkesopplæringssjefen, og som har betydning for opplæring av lærlinger og lærekandidater. Av alle inngåtte læreog opplæringskontrakter i Oppland er omtrent 70 % skrevet med opplæringskontor. Bedriftsbilder utarbeides ved årsskiftet før veilednings- og oppfølgingsbesøkene starter. Fylkesopplæringssjefen ønsker at bedriftsbildene behandles i opplæringskontorenes styrer. Bakgrunnen for dette er at fylkesopplæringssjefen mener bedriftsbildene er et godt verktøy for å øke kvaliteten i opplæringen i lærebedrift. Fylkesopplæringssjefen registrerer at enkelte opplæringskontorer styrebehandler og gjør vedtak i forhold til informasjonen som blir presentert i bedriftsbildene, mens andre velger dette bort. Fylkesopplæringssjefen ønsker å presisere at bedriftsbildene bør ha fokus i opplæringskontorenes kvalitetsarbeid og at bedriftsbildene bør styrebehandles. Fylkesopplæringssjefen vil følge dette opp i samtaler med opplæringskontorene.
26 Videregående opplæring Bedriftsbildene inneholder blant annet: Oversikt over løpende lære- og opplæringskontrakter per dags dato samt for siste fem år, kontrakter som er blitt hevet de siste fem år og såkalte uavklarte læreforhold (for eksempel lange avbrudd, læretid gått ut men kandidat er ikke oppmeldt). Avlagte fag-/svenneprøver og kompetanseprøver med resultat for de siste fem år. Resultater fra årlig rapportering fra lærebedrifter. Resultater fra lærlingundersøkelsen. 2.3.5 Utadrettet aktivitet i fag- og yrkesopplæringen Fagopplæringskontoret har gjennomført møter med eksterne samarbeidspartnere som lærebedrifter, opplæringskontor, skoler, Lærlings- og utviklingsteam (LUT), arbeidslivets parter, og sentrale myndigheter. Fylkeskommunens overordnede resultatmål har vært førende for prioriteringer og innhold i møtene. Det har vært gjennomført møter med politisk og administrativ ledelse i 20 av 26 kommuner (per 1. november 2014), der tema har vært manglende inntak av lærlinger i offentlig sektor. Mange kommuner signaliserer at de ønsker å rekruttere fra høyskolenivå (sykepleier og barnehagelærer) til ledige stillinger, noe som bekymrer Fylkesopplæringssjefen og politisk nivå i Oppland fylkeskommune. Fagopplæringsleder og leder for Komité for opplæring og kompetanse har deltatt i møtene sammen med rådgivere fra Fagopplæringskontoret. Fagopplæringskontoret har deltatt på rådgivermøter i alle regioner for å gi informasjon om fag- og yrkesopplæring og tilgang til læreplasser innenfor ulike bransjer. Aktivitet og oppfølging overfor opplæringskontorer og skoler har også blitt økt sammenlignet med tidligere år. Målet med dette arbeidet har to hovedfokus: Kvalitet på opplæring Økt inntak av lærlinger 2.4 Oppfølging av karrieresentrene voksnes læring 2.4.1 Årshjul oppfølging av karrieresentrene Januar Februar Mars Mai Mai juni Juli August September Oktober november November desember Rapportering forrige år Justere handlingsplan etter vedtak i fylkestinget Frist for handlingsplaner Ledermøte tilbakemelding på handlingsplan Rapportering 1. tertial Dialogmøter økonomi Forberedelse til resultatmål og tiltak neste år (RHP) Rapportering 2. tertial Oppfølging rapportering 2. tertial Senterbesøk Oppfølgingspunkt fra senterbesøk tas inn i arbeidet med neste års handlingsplan Karrieresentrene påbegynner arbeidet med handlingsplanen etter mal for forrige år med utgangspunkt i politiske resultatmål, fokusområder, måleindikatorer, funn i «Melding om kvalitet og aktivitet» og oppfølgingspunkt fra senterbesøk. Innhente innspill til handlingsplan fra kompetanseforum
Melding om kvalitet og aktivitet 2014 27 2.4.2 Oppfølging av karrieresentrene voksnes læring Fylkesopplæringssjefen gjennomfører hvert år senterbesøk på det enkelte karrieresenter, hovedfokuset er kvalitet i opplæringen og tall på gjennomføring. Sentrenes handlingsplaner og budsjett blir også gjennomgått. Gjennom disse besøkene og dialogmøter, sikres det at både lokale mål, sentrale rammer og administrative og politiske mål på fylkesnivå blir forankret og fulgt opp. 2.5 Tilsyn og revisjon Fylkesmannens tilsyn Fylkesmannen i Oppland gjennomførte våren 2014 tilsyn med Oppland fylkeskommune knyttet til 9a i opplæringsloven, og skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. I dette tilsynet var det spesielt fokus på skolens forebyggende arbeid, skolens individuelle handlingsplikt og skolens plikt til samhandling og involvering av ulike råd og utvalg. Tilsynet ble gjennomført på Gjøvik videregående skole. Fylkesmannen konkluderte i tilsynet med at Gjøvik videregående skole overholder handlingsplikten og vedtaksplikten, arbeider helhetlig og systematisk med å involvere og engasjere elevene i skolens arbeid med å sikre elevenes rettigheter etter 9a-1, skolens råd og utvalg er opprettet og sammensatt i henhold til lovens krav og skolen etterlever lovens krav til brukermedvirkning. Det ble i tilsynet ikke avdekket ulovlige forhold knyttet til temaene for tilsynet. Felles nasjonalt tilsyn 2014 2017 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Oppland fylkeskommune høsten 2014, denne gang på Hadeland videregående skole. I foreløpig tilsynsrapport er det ikke avdekket avvik i forhold til elevens utbytte av opplæringen. Når det gjelder forvaltningskompetanse, ble det avdekket to lovbrudd. Dette gjelder forhold knyttet til manglende paragrafhenvisning i forvaltningsloven i forbindelse med enkeltvedtak om spesialundervisning og manglende enkeltvedtak i forhold til særskilt språkopplæring. Fylkeskommunen vil følge opp disse to punktene slik at lovbrudd unngås i fortsettelsen. I oktober varslet Fylkesmannen et nytt tilsyn med Oppland fylkeskommune i forhold til opplæringslova kapittel 9a og 11. Dette tilsynet gjennomføres ved Lillehammer videregående skole avdeling Nord, og tilsynsområdet er skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens forebyggende arbeid etter opplæringsloven 9a4 jfr. 9a-3 første ledd Skolens individrettede handlingsplikt etter opplæringsloven 9a-3 andre og tredje ledd Skolens plikt til samhandling og involvering av ulike råd og utvalg etter opplæringsloven 9a-5, 9a-6 og kapittel 11. Revisjon Det er gjennomført to aktuelle forvaltningsrevisjonsprosjekt knyttet til videregående opplæring i 2014: Språkopplæring til språklige minoriteter Evaluering av byggeprosessen ved Hadeland videregående skole
28 Videregående opplæring Når det gjelder språkopplæring til språklige minoriteter, er dette prosjektet ikke ferdigstilt ennå. Aktuelle problemstillinger det søkes svar på i dette prosjektet er: Hvordan blir behovet for særskilt språkopplæring til minoritetsspråklige elever kartlagt? I hvilken grad blir regelverket knyttet til kartlegging av minoritetsspråklige elever etterlevd? Forvaltningsrevisjonsrapporten fra evaluering av byggeprosessen ved Hadeland videregående skole ble behandlet i Fylkestinget i oktober. 3. Prioritert innsats for videregående opplæring Videregående opplæring er en viktig del av fylkeskommunens lovpålagte oppgaver og i Regionalt handlingsprogram (RHP) for 2014 som ble vedtatt i fylkestinget i desember 2013, er det formulert flere mål for å øke kvaliteten i den videregående opplæringen: Styrke skolenes kompetanse i skoleledelse og undervisningsledelse Styrke kvalitetsarbeidet i videregående opplæring Styrke fag- og yrkesopplæringen Styrke kommunenes og bedriftenes kunnskap om de tilbud og den rollen Karriere Oppland har i arbeidet med å øke kompetansen i fylket Styrke kompetansebygging i bedrifter Styrke kompetanse i alle ledd i verdikjeden innenfor bygningsvern og tradisjonshåndverk i Oppland Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument 2014 - FR-sak 59/14 er inndelt på samme måte som RHP og inneholder tiltak for å svare opp målene og budsjettprioriteringene vedtatt av fylkestinget. I tillegg skal det være fokus på operasjonalisering av føringer for prioritert innsats gjennom Strategiplanen for videregående opplæring 2013-2016 vedtatt av fylkestinget i desember 2013: «Videregående opplæring er et viktig fundament for studier og arbeid og læring gjennom hele livet. Fylkestinget har bedt om en strategi for videregående opplæring som skal peke ut retningen for viktige veivalg i den videregående opplæringen i Oppland. Planen fokuserer på kvalitet i opplæringen i skole og bedrift, riktig kompetanse i ulike roller og funksjoner og strukturelle grep tilpasset finansieringssystemet. Strategien vil bli tatt inn i det videre arbeidet til fylkesopplæringssjefen.» I mai 2014 vedtok fylkesutvalget Strategisk kompetanseutviklingsplan for pedagogisk arbeid i Oppland fylkeskommune for 2014 2018 som bygger på føringer gitt i strategiplanen for videregående opplæring. Kompetanseutviklingsplan og tiltak er viktig for å nå overordnede målsettinger. I planen er det et spesielt fokus på klasseledelse og undervisningsledelse, og det gis følgende definisjon av kompetansebegrepet: «Kunnskap, ferdigheter, evner, holdninger og motivasjon som gjør det mulig å utføre funksjoner og oppgaver i tråd med definerte forventninger, krav og mål.» Regional handlingsprogram og fylkesrådmannens gjennomføringsdokument er rettet inn på mål og tiltak per kalenderår. Melding og kvalitet og aktivitet for 2014 viser i hovedsak resultater for skoleåret 2013-2014. Likevel synes det naturlig å se skoleresultatene opp mot mål og tiltak i våre styringsdokumenter, RHP og gjennomføringsdokumenter.
Melding om kvalitet og aktivitet 2014 29 For å øke kvaliteten på videregående opplæringen har Oppland fylkeskommune videreført de tre fokusområder for virksomheten fra 2013: Økt læringsutbytte (kap. 3.1.) Økt samarbeid skole arbeidsliv (kap. 3.2.) Økt gjennomføring (kap. 3.3) Fylkesopplæringssjefens årsplan og skolenes handlingsplaner bygges opp rundt disse tre fokusområder. Hensikten med fokusområder er å prioritere opplæringssektorens arbeid og sikre at alle fokuserer på de samme temaene. I dette kapittelet vil resultater på fylkesnivå bli presentert. Resultat for den enkelte skole finnes under kapittel 15 Skolerapporter, mens resultatene for det enkelte karrieresenteret er presentert i kapittel 16. 3.1 Økt læringsutbytte 3.1.1 Innledning I Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for 2014 er det satt følgende mål for økt læringsutbytte: Læringsutbytte mål i karaktersnitt er økt Antall fag som ikke er bestått reduseres Flere elever opplever yrkesretting i fellesfagene Antall deltakere i internasjonaliseringsprogrammet er økt Elevenes læringsutbytte avgjøres av ulike faktorer på individ- og systemnivå. Det dreier seg om mestring av kompetansemål og grunnleggende ferdigheter i fag ut fra egne forutsetninger, samt faktorer i klasserom og verksteder som klasseledelse, vurderingspraksis og lærers engasjement og kompetanse. I tillegg spiller trygghet, trivsel og sosial mestring en stor rolle. Forskning viser at vurderingskultur og lærerens vurderingspraksis har stor betydning for elevens læringsutbytte. En positiv og støttende relasjon mellom lærer og elev, og elevene imellom et godt skolemiljø er også avgjørende for den enkeltes læringsprosess. Psykososiale problemer blant ungdom er alvorlige hindringer for læring, samtidig som skolen har en unik mulighet til å ta tak i dette fordi den har kontakt med praktisk talt all ungdom. Derfor ønsker Oppland fylkeskommune nå å sette et spesielt fokus på arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet, gjennom en to-årig satsing på samarbeid og kompetanseheving av aktører i skolen. Yrkesretting av fellesfag, gjennomgående dokumentasjon og veksling mellom skole og arbeidssted i yrkesfagene er elementer som gjennomføres for et økt læringsutbytte i yrkesfagene. I Meldinga gir karakteroversikter informasjon om læringsresultater, mens Elev- og lærlingeundersøkelsen viser elevenes og lærlingenes vurdering av viktige forhold ved opplæringen og læringsmiljøet. 3.1.2 Gjennomsnittskarakterer i Oppland skoleåret 2013 2014 Læringsutbytte målt i karaktersnitt gir ikke et fullstendig bilde av læringsresultatet og må derfor ses i sammenheng med elevenes fullføringsgrad (se kap. 3.3.10 og per skole kap. 15). Det er to hovedgrunner til det; fullførtkodene tar hensyn til at enkelte elever har avvik fra læreplanen (fullførtkode A) og fullførtkode I/M fanger opp de som har ikke-bestått karakter/ikke-vurdert i minst 1 fag. Karakterstatistikker tar ikke slike hensyn. På den andre siden gir fullførtkode B (bestått) ingen informasjon om nivået til eleven