Videregående opplæring

Transkript

1 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet

2 1. Innledning Fylkesrådmannen har siden 2008 årlig lagt frem en samlet fremstilling av videregående opplæring i Oppland for fylkestinget "Melding om kvalitet og aktivitet". Rapporten har erstattet de tidligere rapportene "Skole- og lærebedriftsvurdering rapport om kvalitet og utvikling i videregående opplæring i Oppland", "Melding om inntak, formidling og Oppfølgingstjenesten" og "Årsmelding til yrkesopplæringsnemnda". I tillegg gir meldingen oversikt over aktiviteter som tidligere ikke ble rapportert til politisk nivå. En slik årlig rapportering ble også et lovkrav fra da opplæringslovens ble endret. I 2. ledd heter det nå blant annet: "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( )" Til grunn for kvalitetsarbeidet i videregående opplæring i Oppland ligger følgende antagelse: Evnen til kontinuerlig refleksjon over hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres er de riktige for virksomheten, er grunnleggende for god kvalitet. I tillegg til å oppfylle lovens krav om årlig rapport til fylkestinget er hensikten med meldingen derfor at den skal stimulere til slik refleksjon og være et verktøy for kvalitetsutvikling for videregående opplæring i fylket. Ifølge skal rapporten drøftes av fylkestinget. Fylkesrådmannen foreslår at politiske signaler i hovedsak gis i Regionalt handlingsprogram (RHP). Da fylkestinget behandlet meldingen for 2009 i sak 39/09 ble det blant annet fattet følgende enstemmige vedtak: "I fremtidig rapportering ønsker fylkestinget også å få fremlagt en presentasjon av karakterer som uttrykk for læringsresultat." Karakterer i årets melding finnes i kapittel I rapporten er det brukt betegnelsen "fylkesopplæringssjefen", ikke "fylkesrådmannen". Fylkestinget behandlet meldingen i møte sak 48/10. I samsvar med fylkesutvalgets innstilling fattet fylkestinget slikt enstemmig vedtak: Melding om kvalitet og aktivitet i videregående opplæring tas til etterretning. Redaktør: Klaus Eriksen Grafisk form: Siri Halsan Foto: Jørgen Skaug 2 Melding om kvalitet og aktivitet

3 INNHOLD 1. Innledning Kvalitetssystem Lovkrav Kvalitetssystemet i vg opplæring i Oppland Innledning Arbeidsprosessene Kvalitetssirkelen Årshjul FOS oppfølging av skolene Fokusområder / Skolebesøkene Lærerevalueringen Elev- og lærlingundersøkelsen Skolebilder Annet kvalitetsarbeid Kompetansehevingstiltak Spesialundervisning Fag- og yrkesopplæringen Bedriftsbesøk Lærlingesamlinger Årlig rapportering fra lærebedrifter Annet kvalitetsarbeid i fag- og yrkesopplæringen Fylkesmannens tilsyn Forvaltningsrevisjon Kvalitetsindikatorer Gjennomstrømning Gjennomstrømningstall fra SSB Frafall og omvalg Ikke-søkere Ikke svart eller takket nei til plass Elever som avbryter skolegang Heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt Omvalg Fravær skoleåret 2009/ Læringsresultat målt i fullføringsgrad pr skole 2009/ Statlige midler til tettere oppfølging av elever Fullføringsgrad Vg1 fra grunnskolen Avlagte fag-/svenneprøver Karakterer Gjennomsnittskarakter Sentralgitt eksamen Grunnkompetanse Elev- og lærlingmedvirkning Elevundersøkelsen Generelle funn Elevmedvirkning Vurdering Lærlingundersøkelsen Resultat Lærerevaluering på fylkesnivå IKT Bærbare PC-er til elevene IKT i opplæringen Samarbeid skole arbeidsliv Formelt samarbeid mellom skole og arbeidsliv Lærings- og utviklingsteam (LUT) Lektor II-ordningen Utprøving av "Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen" Vg2-elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer 2009/ status pr Fravær og antall ikke-beståtte fag for søkere til læreplass Andre kvalitetsindikatorer Søker- og elevstatistikk Generelle opplysninger om elevinntaket / Inntak etter individuell vurdering Søkere fra grunnskolen Elevtelling Antall elever fordelt på skoler Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå Geografisk fordeling av elevene Kjønnsfordeling Elever pr skole og programområde Detaljert statistikk på skolenivå inkl. søkertall Fagopplæringsstatistikk Formidling av søkere til læreplass Alternativt Vg3 i skole Antall kontrakter og prøveavleggelser Nye kontrakter og antall løpende kontrakter pr Kjønnsfordeling Statistikker over løpende kontrakter, nye godkjente kontrakter og avlagte prøver fordelt på fag Tilskudd til lærebedrifter Voksenopplæring Karriere Oppland Videregående opplæring for voksne Yrkesfag Fag til studiekompetanse Annen aktivitet i Karriere Oppland Delrapporter Oppfølgingstjenesten Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Skolehelsetjenesten Rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving Utdannings- og yrkesrådgiving Institusjonsopplæring Opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjoner Opplæring i helseinstitusjoner Fengselsundervisning Elev- og lærlingombud Internasjonalt Servicekontor Yrkesopplæringsnemnda Fagskolen i Gjøvik Folkehøgskolene Toten folkehøgskole Ringebu Folkehøgskule Samarbeid med Ungdommens fylkesting Yrkes-NM Oppland fylkeskommunes opplæringspris Videregående opplæring 3

4 2. Kvalitetssystem 2.1 Lovkrav Gjennom lov og forskrift er Oppland fylkeskommune som skoleeier pålagt ansvar og plikter i forhold til å gi ungdom og voksne videregående opplæring. I tillegg til å oppfylle individuelle opplæringsrettigheter, skal fylkeskommunen også ha gode systemer som sikrer god kvalitet på opplæringen. Fylkeskommunens ansvarsomfang er forankret i opplæringsloven 13-10: ( ) Fylkeskommunen ( ) har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( ) Kravet til vurdering av kvalitet og utvikling på det enkelte lærested er presisert i forskriften til opplæringsloven hvor det i kapittel 2 heter: 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Kvalitetssystemet i videregående opplæring i Oppland Innledning Kvalitetssystemet er web-basert og finnes på: Kvalitetssystem for videregående opplæring i Oppland skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes, og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Regionalt handlingsprogram (RHP). Opplæringslovens 13-10, 2. ledd har som krav at kvalitetssystemet skal være forsvarlig. Kjennetegn på et forsvarlig system er blant annet at systemet er: kjent i hele organisasjonen, at det praktiseres og er egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og/ eller forskrift skriftlig, og at det må sikre at det blir satt i verk relevante tiltak der det er nødvendig. grunnlag for jevnlig rapportering, resultatoppfølging og vurdering av om lovverket følges. Mål og rammer for videregående opplæring vedtas på tre ulike nivåer: Nasjonalt Regionalt Lokalt Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet Fylkeskommunen som skoleeier Rektor ved den enkelte skole, leder karrieresenter, leder i opplæringsbedrift Tabell 2.1 Mål og rammer for videregående opplæring Lov og forskrift Regionalt handlingsprogram (RHP) Rådmannens gjennomføringsdokument Handlingsplaner, interne opplæringsplaner 2-2. Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt. 4 Melding om kvalitet og aktivitet

5 2.2.2 Arbeidsprosessene Kvalitetssirkelen til saks-/arkivsystemet P360. De videregående skolene rapporterer til FOS innen 1. september. 4. Korrigere Videre arbeid skal ta utgangspunkt i skolens og bedriftens utfordringer og samtaler rundt forbedring. Dette skal konkretiseres i tiltak med tidsfrist. FOS kontakter skolen/bedrift for å avdekke behov for hjelp til å korrigere avvik. Arbeidet følges opp på skolebesøk eller bedriftsbesøk og FOS tilbyr veiledning og oppfølging. Når det er hensiktsmessig kan skoler eller lærebedrifter kobles sammen for læring og erfaringsdeling. Erfaringer og nøkkeltall videreføres i neste års strategiske planarbeid. Diagram 2.1 Kvalitetssirkelen Diagram 2.1 visualiserer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Oppland bygges opp av. Hensikten er å sikre at vedtatte mål, jfr tabell 2.1, nås og at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen virksomhet. Prosessene kan deles i 4: 1. Planlegge/sette mål Med utgangspunkt i RHP, fylkesrådmannens gjennomføringsdokument (der fokusområdene er forankret) og opplæringslov og -forskrift utarbeides: Fylkesopplæringssjefens (FOS) årsplan Skolenes handlingsplaner Lærebedriftens interne opplæringsplan FOS har vedtatt 5 fokusområder fra RHP (se 2.2.3) og noen utvalgte paragrafer fra lov og forskrift som det skal være særlig fokus på i planarbeidet. Utgangspunkt for arbeidet er også funn i Elev- og lærlingundersøkelsen, Lærerevalueringen og "Melding om kvalitet og aktivitet". 2. Utføre Mål brytes ned til operasjonaliserbare mål og hensiktsmessige tiltak som FOS, skolene og lærebedriftene gjennomfører i praksis. 3. Sjekke ut /vurdere Med bakgrunn i handlingsplaner, opplæringsplaner følger FOS opp ved styringsdialog gjennom skolebesøk (se 2.2.4) og besøk i bedriftene. Arbeidet vil ha fokus på: Årlige funn i Elev- og lærlingundersøkelsen (se 2.2.6) Rapporter fra Lærerevaluering (se 2.2.5) Kvalitetsindikatorer i Melding om kvalitet og aktivitet og Skolebilder (se 2.2.7). Både FOS og skolene rapporterer på de 5 fokusområder og utvalgte paragrafer fra opplæringslov og -forskrift. FOS rapporterer til fylkesrådmannen i oppfølgingsmodulen Årshjul fylkesopplæringssjefens oppfølging av skolene Følgende årshjul skal ligge til grunn for styringsdialogen med de videregående skolene: Desember Januar Vedtak RHP i fylkestinget Vedtak av FOS om hvilke fokusområder skolene skal ha (forankret i rådmannens gjennomføringsdokument) med bakgrunn i vedtatt RHP, og utvalgte paragrafer fra opplæringslov og forskrift. Januar April Skolebesøk (se 2.2.4) Februar Elevundersøkelsen gjennomføres (se 2.2.6) April September Analyse av Elevundersøkelsen legges frem på rektormøte. Tilbakemelding etter skolebesøk oppfølging av avvik. Skolene utarbeider handlingsplaner etter mal for påfølgende skoleår med utgangspunkt i fokusområdene, frist 15. september. Gjennomgang og oppfølging av resultater fra Lærerevalueringen (se 2.2.5) Skolene rapporterer på forrige skoleårs handlingsplaner, frist 1. september. FOS vurderer om avvik tas opp med skolen umiddelbart eller på skolebesøkene. Innsending av skolenes handlingsplaner for påbegynt skoleår, frist 15. september. Dialogmøter med FOS og fylkesrådmannen. November Lærerevaluering gjennomføres (se 2.2.5) Desember "Melding om kvalitet og aktivitet" og "Skolebilder" (se 2.2.7) utgis. Videregående opplæring 5

6 2.2.3 Fokusområder /2011 Utgangspunktet for valg av fokusområder var en prioritering av politiske resultatmål for RHP Siden det har vært ønskelig med stabile fokusområder er de, med små språklige justeringer, beholdt også for FOS årsplan og skolenes handlingsplaner for /2011. Etter at RHP fikk ny oppbygging i finnes ikke fokusområdene lenger i dette dokumentet, men de fremgår under "Enhetens prioriterte innsats " i Rådmannens gjennomføringsdokument under politisk resultatmål 2: Høy kvalitet på videregående opplæring 1. Andel elever i Oppland som fullfører og består videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet. 2. Utvikle og benytte planlagte opplæringsløp som sikter mot grunnkompetanse for de som ikke har forutsetning for full kompetanse. 3. Elever/lærlinger i Oppland deltar aktivt i å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere læringsarbeid for å sikre god medvirkning i læringsprosessen. 4. IKT brukes til å gi elever digital kompetanse og mer variert og motiverende opplæring. 5. Arbeidsliv og skole samarbeider målrettet om opplæringen (studieforberedende og yrkesfag) Tabell 2.2 Fokusområder /2011 Kvalitetsindikatorene i kapittel 3 er gruppert etter de 5 fokusområdene i tabell 2.2. De utvalgte bestemmelsene fra opplæringsloven som skal gjenfinnes i alle handlingsplaner er: Rett til gratis opplæring 3-1 Tilpasset opplæring 1-3 Årstimetall 3-2, forskrift til opplæringsloven 1-3 og Skolebesøkene De årlige skolebesøkene er et viktig tiltak i fylkesopplæringssjefens kvalitetsarbeid. Hvert skoleår blir det gjennomført besøk til alle skolene med dialog rundt resultater og kvalitetsarbeid. FOS møtte i perioden januar mars representanter fra elevrådsstyret og skoleledelsen på alle skolene. I tillegg var det møte med alle ansatte på skolene Lærerevalueringen Fylkestinget vedtok i 2007, etter initiativ fra Ungdommens fylkesting, at videregående opplæring i Oppland skal ha systemer som gir elevene mulighet til å gi skriftlige tilbakemeldinger om hvordan lærerne gjør arbeidet sitt sammen med elevene. Målet med Lærerevalueringen er å øke kvaliteten på undervisningen gjennom systematisk tilbakemelding og refleksjon. Evalueringen inngår i arbeidet med å videreutvikle en lærende organisasjon, som er et viktig mål for Oppland fylkeskommune. Høsten 2009 ble evalueringen gjennomført for tredje gang med målsetting om at alle elever og alle lærere skulle delta, se kapittel for nærmere informasjon om resultatene Elev- og lærlingundersøkelsen Elevundersøkelsen er en årlig, nettbasert spørreundersøkelse hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Alle elever på Vg1 skal delta i undersøkelsen, noe som er bestemt i Kunnskapsdepartementet og forankret i 2 3 i forskrift til opplæringsloven. I Oppland har fylkesopplæringssjefen bestemt at alle Vg2-elever også skal delta i denne undersøkelsen. Resultatene legges ut i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, skoleporten. no. Elevundersøkelsen i Oppland ble gjennomført på alle de videregående skolene i løpet av januar/februar. Oppland fylkeskommune har benyttet Læringslaben til å se nærmere på resultatene for Oppland og foretatt en analyse av data fra alle elevene på alle skolene, se kap Lærlingundersøkelsen er en nettbasert tjeneste hvor lærlinger gjennom et elektronisk spørreskjema kan si sin mening om kvalitet i opplæringen og andre forhold som er viktige for trivselen og læringsutbyttet. I Oppland er det 2. års lærlinger som besvarer undersøkelsen. Lærlingene gjennomfører besvarelsen på lærlingesamlingene (se ) som arrangeres regionsvis hver høst. I tillegg sendes det ut brev med brukernavn til alle 2.års lærlingene som ikke har deltatt på lærlingsamlingene slik at også disse får anledning til å delta. Funn i lærlingundersøkelsen finnes i kap Med utgangspunkt i kvalitetssystemet ble de 5 fokusområdene vektlagt i dialogen med de videregående skolene. I tillegg var det samtaler rundt skolens resultater i Elevundersøkelsen, Lærerevalueringen og andre kvalitetsindikatorer hentet fra "Melding om aktivitet og kvalitet 2009". 6 Melding om kvalitet og aktivitet

7 2.2.7 Skolebilder Fylkesopplæringssjefen vil i desember gi ut dokumentet "Skolebilder", ett dokument pr videregående skole. Skolebildene har 2 formål: De skal være en støtte for fylkesopplæringssjefen i styringsdialogen med de videregående skolene De skal være en støtte for de videregående skolene i deres interne kvalitetsarbeid fortsetter videreutdanningen inneværende år slik at de fullfører med 60 studiepoeng innenfor studieemnet i løpet av våren Innholdet er blant annet skolens plandokumenter og informasjon fra Elevundersøkelsen, Lærerevalueringen og "Melding om kvalitet og aktivitet" på et mer detaljert nivå enn det er naturlig å legge frem for fylkestinget. Av personvernhensyn vil Skolebildene bli unntatt offentlighet. 2.3 Annet kvalitetsarbeid Kompetansehevingstiltak "Årsplan for kompetanseutvikling i videregående opplæring" ligger til grunn for den aktiviteten fylkesopplæringssjefen har hatt i (sak 14/10 i møte i fylkesutvalget). Satsingen er gruppert i forhold til ledere i skoler og lærebedrifter, lærere og instruktører, prøvenemnder, rådgivere, skolebibliotekarer, kontorpersonalet, renholdere og vaktmestere. Kompetanseheving for skoleledere skjer gjennom ledersamlinger der hele ledergruppen på skolen deltar. Rektorene har i tillegg månedlige dagsmøter med fylkesopplæringssjefen, der faglig utveksling og påfyll i forhold til rektoroppgavene har vært tema. Inneværende år fullfører tre rektorer den nasjonale skolelederutdanningen for nytilsatte rektorer. Dette er et deltidsstudium over ett år og gir 30 studiepoeng. Kompetanseheving for lærere er organisert rundt 16 faglige nettverk, ett innenfor hvert utdanningsprogram samt innenfor fellesfagene. I løpet av året er det gjennomført en rekke kurs innenfor de ulike nettverkene. Faglige ledere og instruktører i bedrift får tilbud om regionvis skolering i forhold til Vg3-læreplanene for opplæring i bedrift. Det blir også tildelt individuelle stipend til studiereiser, etter- og videreutdanning og hospitering i skole og bedrift. I har til sammen 27 lærere fått innvilget økonomisk støtte til hospitering i bedrift og 15 instruktører har fått innvilget økonomisk støtte til hospitering i skole. Høsten 2009 fikk 20 lærere i Oppland innvilget videreutdanning med delvis dekking av lønn finansiert av statlige og fylkeskommunale midler. Dette er en oppfølging av nasjonal strategi "Kompetanse for kvalitet" som omhandler videreutdanning av lærere. De aller fleste av de som startet opp videreutdanningen høsten 2009 Videregående opplæring 7

8 2.3.2 Spesialundervisning Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett på spesialundervisning (opplæringsloven kapittel 5). Myndighet til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning er i Oppland delegert til rektor ved de videregående skolene. Før det fattes et slikt vedtak skal det foreligge en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Siden skoleåret 2004/2005 har fylkesopplæringssjefen samlet inn og gjennomgått sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak om spesialundervisning for å kvalitetssikre skolens arbeid. De to siste skoleårene har samtlige skoler fått skriftlig tilbakemelding og tilbud om veiledning på de enkeltvedtakene som er fattet. Dette arbeidet har vist at innholdet både i sakkyndige vurderinger og enkeltvedtakene er av varierende kvalitet. Med bakgrunn i dette og behovet for et godt kvalitetssystem ble det i august satt i gang et 3-årig prosjekt: "Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland fylkeskommune". Prosjektet har som mål at sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak skal fylle formelle lovkrav slik at elever med rett til spesialundervisning får sine rettigheter oppfylt. Videre skal prosjektet se på om en kan utvikle en modell for fordeling av midler til spesialundervisning til skolene. Tabell 2.3 viser en oversikt over antall vedtak om spesialundervisning skoleåret 2009/. Tallene er basert på rapporteringen til fylkesopplæringssjefen oktober Antall vedtak Antall avslag Vedtak i % av elevtall Nord-Gudbrandsdal 38 6,3 % Vinstra ,4 % Gausdal 6 1,7 % Mesna ,1 % Vargstad ,5 % Lillehammer 3 0,5 % Gjøvik ,5 % Valle 19 14,8 % Lena ,6 % Raufoss ,7 % Hadeland ,8 % Dokka % Valdres 30 5,3 % SUM ,1 % Fag- og yrkesopplæringen Bedriftsbesøk Fagopplæringskontoret har i perioden avlagt 210 besøk til enkeltbedrifter og opplæringskontor. Besøkene er basert på kvalitetsindikatorer i fag- og yrkesopplæringen, se kapittel 3. Fagopplæringskontoret besøker også alle bedrifter som søker godkjenning som lærebedrift. Bedriftsbesøkene har som hovedformål å heve kompetansen innen fag- og yrkesopplæringen i tråd med opplæringslov og forskrift og fokusområdene (se ) Godkjenningsbesøk nye lærebedrifter Oppfølging - og veiledningsbesøk Andre type besøk Tabell 2.4 Fagopplæringskontorets bedriftsbesøk Lærlingesamlinger Det ble gjennomført 9 regionale samlinger høsten 2009, og i alt 1127 personer har deltatt. Samlingene for lærlinger, lærekandidater, faglige ledere/instruktører og skolerepresentanter er et viktig tiltak for å sikre at deltagerne får nødvendig informasjon og oppfølging. Mål for samlingene er blant annet: Gi 1. års lærlinger en opplæring og refleksjon rundt lærlingrollen og en innføring i ansvar og plikter både for lærling og lærebedrift. Bli orientert om elev- og lærlingombudets rolle (se 7.6). Gi 2. års lærlinger en god forberedelse til fag-/ svenneprøve. Prøvenemnden som har ansvaret for fag-/svenneprøven vil vanligvis stå for orienteringen. Gjennomføre Lærlingundersøkelsen for 2. års lærlinger (se og 3.2). Informere om muligheten for å ta deler av læretiden i utlandet (se 7.7). Legge til rette for en god oppfølging og dialog mellom Fagopplæringskontoret, lærling og bedrift (de tre kontraktspartene). Lærlinger og bedrifter får anledning til en individuell samtale med Fagopplæringskontoret. Legge til rette for økt samhandling mellom skoler og lærebedrifter i regionen. Tabell 2.3 Spesialundervisning Tallene fra skoleåret 2008/2009 var til sammenligning: Antall vedtak om spesialundervisning 372 dvs. 5,5 % av elevtallet, og antall avslag var Melding om kvalitet og aktivitet

9 Årlig rapportering fra lærebedrifter I følge opplæringslovens 4-7 skal lærebedrifter årlig rapportere til fylkeskommunen om opplæringen av lærlinger/lærekandidater. I Oppland er det utarbeidet en nettbasert spørreundersøkelse som benyttes til å gjennomføre rapporteringen. Alle godkjente lærebedrifter som har lærling/lærekandidat i løpet av året omfattes av rapporteringsplikten. Svarene som kommer inn gir et godt bilde av tilstanden i opplæringen hver enkelt lærebedrift og i fylket generelt. Årlig rapportering må også ses i sammenheng med andre kvalitetsindikatorer innen fag og yrkesopplæringen så som: Lærlingundersøkelsen, gjennomføringsgrad, tilbakemeldinger fra prøvenemnder m.m. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i full skala i perioden Til sammen 212 lærebedrifter ble bedt om å svare på undersøkelsen. 171 bedrifter hadde svart ved fristens utløp. Svarene som kom inn ga et godt grunnlag for Fagopplæringskontorets prioritering av videre oppfølgingsarbeid og kvalitetsarbeid i lærebedriftene. Det er i ettertid utført 30 oppfølgings- og veiledningsbesøk i lærebedrifter som en direkte følge av årlig rapportering Fylkesmannens tilsyn Fylkesmannen i Oppland har i gjennomført 2 tilsyn med Oppland fylkeskommune: Kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven (Individuell vurdering). Tilsynet avdekket ett avvik: Oppland fylkeskommune har ikke utarbeid et system for å sikre at elevene sine rettigheter blir ivaretatt iht forskriftens 3-1. Fylkeskommunen har fått frist til med å rette opp avviket. Behandling av klage på standpunktkarakter. Tilsynet avdekket ikke avvik. Avviket som ble avdekket i 2009 vedrørende opplæring ved Sykehuset Innlandet, BUP Døgnavdeling Kringsjåtunet, ble lukket i Forvaltningsrevisjon Det ble avsluttet 2 forvaltningsrevisjonsprosjekter i Oppland i av Innlandet Revisjon IKS: Frafall i videregående opplæring, lagt frem for fylkestinget i møte , sak 20/10 Opplæring i barneverninstitusjoner, lagt frem for fylkestinget i møte , sak 47/ Annet kvalitetsarbeid i fag- og yrkesopplæringen Informasjonsmøter med elever på Vg1/Vg2 i samarbeid med representanter fra lokalt arbeidsliv. Tema var informasjon om lærlingeordningen Kurs- og kompetanseheving for faglige ledere og instruktører i lærebedrift (549 deltagere). Samlinger for opplæringskontor (2) Kompetanseheving av prøvenemnder. Prøvenemndene har deltatt på samme møtearenaer som skoler og lærebedrifter, for eksempel i Læringsog utviklingsteam (LUT se ) Planlegging for bruk av elektronisk læringsplattform Fronter for prøvenemnder. Utprøving for et begrenset antall prøvenemnder i 2011, skal brukes av alle fra Videregående opplæring 9

10 10 Melding om kvalitet og aktivitet

11 3. Kvalitetsindikatorer Som nevnt i innledningen er det et krav ifølge opplæringslovens at fylkestinget hvert år skal få en rapport om tilstanden innen: forklare tallene i 3.1.1, men vil påvirke fremtidige statistikker fra SSB. Læringsresultat Frafall Læringsmiljø I forarbeidene til loven, Ot.prp. nr 55 ( ), heter det at det ikke er lagt opp til en nærmere omtale av definerte mål og indikatorer innenfor de 3 områdene og at skoleeier står fritt til å komme med tillegg til det som følger av loven. Fylkesopplæringssjefen mener at det mest naturlige er å presentere tilstanden ved hjelp av kvalitetsindikatorer fordelt på de 5 vedtatte fokusområder, jfr Tilstanden innenfor læringsresultat og frafall dokumenteres under 3.1 Gjennomstrømning, mens tilstanden når det gjelder læringsmiljø beskrives under 3.3 Elev- og lærlingmedvirkning. Beskrivelsen av tilstanden innen de 5 fokusområdene vil i tillegg til gjengivelse av kvalitetsindikatorer også være en generell omtale av det arbeidet fylkeskommunen gjør på området. Spesielt gjelder dette 3.4 IKT og 3.5 Samarbeid skole-arbeidsliv. 3.1 Gjennomstrømning Fokusområde 1: Andel elever i Oppland som fullfører og består videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet. I dette kapittelet gjengis i tillegg til gjennomstrømningsstatistikk (3.1.1) også statistikker over forhold som direkte og mer indirekte påvirker gjennomstrømningstallene. For eksempel vil antall hevede lærekontrakter ( ) direkte påvirke denne statistikken og bidra til å forklare utviklingen i den. Fraværet (3.1.3) har en mer indirekte sammenheng, men det må antas at et høyt fravær påvirker læringsresultat og muligheten for å bestå opplæringen. De siste offentliggjorte gjennomstrømningstall fra SSB gjelder elever som startet opplæringen i 2004, dvs at størstedelen av den aktuelle opplæringen ble gitt i årene Oppland fylkeskommune har gjort mye arbeid siden den tid for å øke gjennomstrømningen men eventuell effekt vil først vise seg i fremtidige statistikker fra SSB. På samme måte er det viktig å være klar over at kvalitetsindikatorene fra til og med gjelder skoleåret 2009/ og søkningen i og ikke kan Videregående opplæring 11

12 3.1.1 Gjennomstrømningstall fra SSB Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde data for gjennomføring av videregående opplæring for de elevene som startet videregående opplæring i Hele landet Startet 2001 Startet 2002 Startet 2003 Startet 2004 Endring Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Tabell 3.1. Gjennomføringsgrad hele landet Oppland Startet 2001 Startet 2002 Startet 2003 Startet 2004 Endring Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Tabell 3.2 Gjennomføringsgrad Oppland I gruppen "Sluttet underveis" er det også elever med individuelle opplæringsplaner som har fullført sitt opplæringsløp. Dette er en kilde til feiltolkning av SSB-statistikken. Den korrekte gjennomføringsgraden er følgelig høyere enn det tabellen viser men det er vanskelig å beregne hvor mye. Tabell 3.1 og 3.2 viser at andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i Oppland har sunket de siste årene og at hovedårsaken til det er at flere fullfører uten å bestå enten fag i skolen eller fag-/svenneprøve. Gjennomføringsgraden er nå noe lavere enn landsgjennomsnittet. Diagram 3.1 Gjennomføringsgrad alle studieretninger 12 Melding om kvalitet og aktivitet

13 Diagram 3.1 viser gjennomføringsgrad for alle studieretninger (begrepet "studieretning" brukes i stedet for "utdanningsprogram" fordi opplæring påbegynt i 2004 var opplæring etter Reform 94). Fylkene er sortert etter summen av "Fullført og bestått på normert tid" og "Fullført og bestått på lengre enn normert tid". Diagram 3.2 og 3.3 viser gjennomføringsgrad for henholdsvis allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger. Oppland ligger som før helt i toppen når det gjelder allmennfaglige studieretninger. Fylket har en relativt høy andel av elever i yrkesfaglige studieretninger. Det er manglende gjennomføring i yrkesfag som gjør at Oppland ligger under landsgjennomsnittet. Diagram 3.2 Gjennomføringsgrad allmennfaglige studieretninger Diagram 3.3 Gjennomføringsgrad yrkesfaglige studieretninger Videregående opplæring 13

14 3.1.2 Frafall og omvalg Det er frafallet fra videregående opplæring som bestemmer gjennomstrømningstallene i 3.1 sammen med fullføringsgrad (3.1.4) og beståtte fag-/svenneprøver (3.1.6). Frafallet kan komme til uttrykk på flere måter ved at ungdommen: 1. ikke søker videregående opplæring ( ) 2. ikke svarer på eller takker nei til tilbud om skoleplass ( ) 3. avbryter skolegangen i skoleåret ( ) 4. avbryter et læreforhold ( ) Ikke-søkere Målet på antall ikke-søkere er antall ungdommer overført Oppfølgingstjenesten om våren Ikke svart eller takket nei til plass I tabell 3.4 er inkludert de som slutter på skolen før telledato 1.10, disse anses som om de har takket nei til plass. Videre er det inkludert søkere som har trukket søknad og som har vært ukvalifiserte til alle sine ønsker. År Antall ikke-svart eller takket nei Antall ungdommer med rett Andel ikke-svart og takket nei ,6 % ,9 % ,5 % Tabell 3.4 Antall ungdommer som ikke har svart eller takket nei til tilbud om skoleplass År Antall ikke søkere Antall ungdommer med rett Andel ikke-søkere ,2 % ,5 % ,1 % ,9 % ,6 % Tabell 3.3 Antall ikke-søkere 14 Melding om kvalitet og aktivitet

15 Elever som avbryter skolegang Oversikten viser elever som avbryter skolegang etter telledato (Elever som slutter før telledato anses å ha takket nei til plass, se ). Avbruddstallene for de to siste skoleårene (2008/2009 og 2009/) er ikke sammenlignbare med dem for tidligere år. Grunnen er at tallene for disse to skoleårene er korrigert for elever som starter et opplæringsløp på en annen skole i samme år, med andre ord er tallene for 2008/2009 og 2009/ mer reelle enn for tidligere år. NORD-GUDBRANDSDAL VINSTRA GAUSDAL MESNA VARGSTAD LILLEHAMMER GJØVIK VALLE LENA RAUFOSS HADELAND DOKKA VALDRES Totalt Avbrudd i % 2009/ Avbrudd i % 2008/2009 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK ,6 3,6 DESIGN OG HÅNDVERKSFAG ,6 11,8 ELEKTROFAG ,4 HELSE- OG SOSIALFAG ,4 5,4 IDRETTSFAG ,8 1,0 MEDIER OG KOMMUNIKASJON ,6 2,1 MUSIKK, DANS OG DRAMA ,3 1,5 NATURBRUK ,5 7,9 PÅBYGGING ,2 RESTAURANT- OG MATFAG ,3 8,3 SERVICE OG SAMFERDSEL ,2 5,6 STUDIESPESIALISERING ,9 1,4 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON ,6 5,3 Totalt ,3 3,6 Avbrudd i % 2009/ 5,8 6,3 1,7 7,1 7,7 1,6 2,7 2,3 4,4 7,3 3,4 6,3 2,3 4,3 Avbrudd i % 2008/2009 3,8 2,8 0,8 9,5 4,7 2,0 3,3 8,9 4,4 6,2 2,1 4,6 2,4 3,6 Tabell 3.5 Elever som avbryter skolegang Diagram 3.4 Avbrudd i prosent Videregående opplæring 15

16 Heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt En kontrakt som heves er en kontrakt som avsluttes før læretidens sluttdato. Figuren under viser antallet hevede kontrakter i Oppland (både lærlinger og lærekandidater) i perioden 1.oktober 30.september for årene 2007, 2008 og 2009 og. Diagram 3.5 Antall hevede kontrakter (både lærekontrakter og opplæringskontrakter) I forhold til antallet løpende kontrakter utgjorde hevingene hhv 7.2 % i 2007, 8.5 % i 2008, 7.5 % i 2009 og 7,2 % i. Siden en kontrakt normalt har en lengde på 2 år vil hevinger i % av inngåtte kontrakter for samme periode være et bedre mål på reelt frafall. Antall kontrakter pr Antall inngåtte kontrakter Antall hevinger Hevinger i % av løpende kontrakter Hevinger i % av inngåtte kontrakter Lærekontrakter ,5 % 11,3 % Opplæringskontrakter ,6 % 27 % SUM ,2 % 12,5 % Tabell 3.6 Hevinger i prosent Omvalg Det er definert 3 typer omvalg som kan tyde på at ungdommene har valgt feil: Elev på Vg1 som søker nytt Vg1 i et annet utdanningsprogram Elev på Vg2 som søker Vg1 i et annet utdanningsprogram Elev på Vg2 som søker et annet Vg2 i samme utdanningsprogram Omvalg trenger ikke bare være en følge av feil valg, det kan også være et resultat av at ungdommen tidligere ikke har fått oppfylt sitt første ønske Søkere fra Vg1 til nytt Vg Søkere fra Vg2 til nytt Vg Søkere fra Vg2 til nytt Vg SUM Tabell 3.7 Antall omvalg 16 Melding om kvalitet og aktivitet

17 3.1.3 Fravær skoleåret 2009/ Bakgrunnen for å publisere informasjon om fravær er vedtak i fylkestinget sak 27/07 i møte For fraværets betydning for sjansen til å få læreplass, se pkt Gjennomsnitt timer Gjennomsnitt dager 2007/ ,14 11, / ,07 10, / 22,63 9,70 Tabell 3.8 Utviklingen i fraværet 3 siste skoleår Gjennomsnitt timer 2009 Gjennomsnitt timer Gjennomsnitt dager 2009 Gjennomsnitt dager NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. HJERLEID 17,98 20,62 11,62 10,42 NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. LOM 11,19 17,01 6,32 7,58 NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. OTTA 15,42 9,28 10,71 7,65 VINSTRA 18,91 20,62 10,15 8,83 GAUSDAL 16,58 15,66 10,46 7,52 MESNA 20,44 21,87 12,66 12,68 VARGSTAD 21,61 25,34 10,50 11,36 LILLEHAMMER 18,89 17,01 8,60 7,87 GJØVIK 26,99 31,41 9,67 9,49 VALLE 25,61 31,98 7,49 9,31 LENA 19,73 20,81 10,48 8,77 RAUFOSS 20,47 23,41 11,34 14,41 HADELAND 21,41 23,68 10,96 9,87 DOKKA 22,10 17,53 11,67 8,58 VALDRES 22,29 24,87 9,72 9,83 21,07 22,63 10,23 9,70 Tabell 3.9 Fravær skoleåret 2009/ Diagram 3.6 Fravær på skolenivå 2009/ Videregående opplæring 17

18 Gjennomsnitt timer Gjennomsnitt dager Bygg- og anleggsteknikk 30,17 10,80 Design og håndverk 37,74 15,10 Elektrofag 16,94 8,52 Helse- og sosialfag 21,27 13,40 Idrettsfag 14,73 7,77 Medier og kommunikasjon 25,03 9,23 Musikk, dans og drama 30,50 7,29 Naturbruk 26,81 8,67 Påbygging 26,00 13,67 Restaurant- og matfag 21,16 13,17 Service og samferdsel 24,84 13,34 Studiespesialisering 19,20 7,15 Teknikk og industriell prod. 29,64 10,60 Total 22,63 9,70 Tabell 3.10 Fravær pr utdanningsprogram Diagram 3.7 Fravær pr utdanningsprogram 18 Melding om kvalitet og aktivitet

19 3.1.4 Læringsresultat målt i fullføringsgrad pr skole 2009/ Alle elever får ved avsluttet skoleår en såkalt fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2009/: A Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst 1 fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter B Bestått I Ikke-bestått i 1 eller flere fag M Mangler grunnlag for vurdering i minst 1 fag (ny i ) S Sluttet i løpet av skoleåret Særlig fullførtkodene I og M er viktige for å forklare gjennomføringsnivået. Som vist i tabell 3.2 er den økende andelen som fullfører uten å bestå en forklaring på hvorfor gjennomføringsgraden i Oppland har sunket de siste årene. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er markert med X i tabellene. A B I M S HELE FYLKET SAMLET 3% 74% 12% 5% 5% NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 25% 33% 33% 0% 8% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 7% 87% 7% 0% 0% Studiespesialisering Vg1 0% 85% 12% 0% 4% Studiespesialisering Vg2 0% 67% 19% 5% 10% Studiespesialisering Vg3 0% 93% 7% 0% 0% Teknikk og ind. prod. Vg1 0% 26% 47% 5% 21% Teknikk og ind. prod. Vg2 X X X X X NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. LOM A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 0% 67% 0% 20% 13% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 X X X X X Studiespesialisering Vg1 3% 81% 0% 16% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 84% 0% 5% 11% Studiespesialisering Vg3 0% 91% 6% 0% 3% NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. OTTA A B I M S Design og håndverk Vg1 10% 40% 10% 30% 10% Design og håndverk Vg2 8% 75% 0% 0% 17% Helse- og sosialfag Vg1 0% 77% 3% 7% 13% Helse- og sosialfag Vg2 0% 90% 0% 0% 10% Idrettsfag Vg1 0% 96% 0% 0% 4% Idrettsfag Vg2 0% 97% 3% 0% 0% Idrettsfag Vg3 0% 90% 3% 6% 0% Naturbruk Vg1 X X X X X Naturbruk Vg2 X X X X X Naturbruk Vg3 50% 50% 0% 0% 0% Påbygging Vg3 0% 44% 36% 0% 20% Restaurant- og matfag Vg1 18% 47% 0% 29% 6% Restaurant- og matfag Vg2 X X X X X Service og samferdsel Vg1 5% 68% 11% 5% 11% Service og samferdsel Vg2 8% 53% 26% 0% 13% Studiespesialisering Vg1 0% 87% 9% 0% 4% Studiespesialisering Vg2 6% 94% 0% 0% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 63% 32% 0% 5% Teknikk og ind. prod. Vg1 40% 47% 0% 7% 7% Teknikk og ind. prod. Vg2 X X X X X VINSTRA VIDAREGÅANDE SKULE A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 0% 82% 12% 0% 6% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 11% 68% 4% 14% 4% Elektrofag Vg1 0% 64% 21% 11% 4% Elektrofag Vg2 0% 81% 13% 6% 0% Elektrofag Vg3 0% 69% 23% 0% 8% Helse- og sosialfag Vg1 0% 61% 13% 13% 13% Helse- og sosialfag Vg2 18% 45% 14% 9% 14% Medier og kommunikasjon Vg1 0% 67% 3% 23% 7% Medier og kommunikasjon Vg2 0% 87% 4% 9% 0% Medier og kommunikasjon Vg3 0% 53% 41% 6% 0% Musikk, dans og drama Vg1 0% 78% 3% 16% 3% Musikk, dans og drama Vg2 0% 85% 4% 11% 0% Musikk, dans og drama Vg3 0% 63% 0% 26% 11% Påbygging Vg3 0% 51% 21% 10% 18% Studiespesialisering Vg1 0% 90% 0% 10% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 88% 0% 0% 12% Studiespesialisering Vg3 0% 82% 5% 5% 8% Teknikk og ind. prod. Vg1 6% 67% 12% 12% 3% Teknikk og ind. prod. Vg2 15% 45% 5% 20% 15% Videregående opplæring 19

20 GAUSDAL VGS A B I M S Idrettsfag Vg1 0% 73% 20% 4% 2% Idrettsfag Vg2 0% 71% 12% 17% 0% Idrettsfag Vg3 0% 73% 14% 8% 4% Medier og kommunikasjon Vg1 0% 80% 6% 8% 6% Medier og kommunikasjon Vg2 0% 95% 3% 3% 0% Medier og kommunikasjon Vg3 0% 74% 6% 16% 3% Naturbruk Vg1 X X X X X Studiespesialisering Vg1 0% 86% 11% 4% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 89% 5% 5% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 87% 7% 3% 3% MESNA VGS A B I M S Helse- og sosialfag Vg1 21% 58% 8% 9% 3% Helse- og sosialfag Vg2 0% 60% 14% 16% 10% Helse- og sosialfag Vg3 X X X X X Påbygging Vg3 0% 60% 29% 0% 10% Påbygging, 1/2 år Vg4 0% 100% 0% 0% 0% Restaurant- og matfag Vg1 11% 41% 11% 26% 11% Restaurant- og matfag Vg2 5% 92% 0% 3% 0% Service og samferdsel Vg1 4% 54% 21% 18% 4% Service og samferdsel Vg2 0% 70% 2% 15% 13% Service og samferdsel Vg3 X X X X X VARGSTAD VGS A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 2% 65% 12% 12% 8% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 2% 55% 21% 14% 7% Design og håndverk Vg1 5% 63% 5% 15% 12% Design og håndverk Vg2 0% 70% 11% 11% 7% Design og håndverk Vg3 0% 80% 0% 0% 20% Elektrofag Vg1 0% 74% 10% 10% 6% Elektrofag Vg2 0% 86% 0% 8% 5% Studiespesialisering Vg2 0% 80% 10% 0% 10% Studiespesialisering Vg3 0% 82% 0% 18% 0% Teknikk og ind. prod. Vg1 0% 64% 9% 17% 11% Teknikk og ind. prod. Vg2 6% 77% 3% 9% 6% LILLEHAMMER VGS A B I M S Studiespesialisering Vg1 0% 95% 3% 2% 1% Studiespesialisering Vg2 0% 83% 13% 2% 3% Studiespesialisering Vg3 0% 77% 21% 1% 1% GJØVIK VGS A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 2% 52% 38% 2% 6% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 4% 70% 16% 7% 4% Design og håndverk Vg1 3% 70% 18% 0% 9% Design og håndverk Vg2 0% 83% 17% 0% 0% Design og håndverk Vg3 X X X X X Helse- og sosialfag Vg1 5% 83% 10% 0% 2% Helse- og sosialfag Vg2 1% 69% 23% 1% 6% Helse- og sosialfag Vg3 0% 92% 0% 0% 8% Medier og kommunikasjon Vg1 0% 83% 15% 0% 2% Medier og kommunikasjon Vg2 0% 92% 5% 0% 3% Medier og kommunikasjon Vg3 0% 89% 8% 0% 3% Musikk, dans og drama Vg1 0% 93% 4% 0% 2% Musikk, dans og drama Vg2 0% 90% 10% 0% 0% Musikk, dans og drama Vg3 0% 83% 17% 0% 0% Service og samferdsel Vg1 0% 77% 9% 0% 14% Service og samferdsel Vg2 0% 78% 22% 0% 0% Studiespesialisering Vg1 0% 95% 4% 0% 1% Studiespesialisering *) Vg2 1% 82% 15% 1% 2% Studiespesialisering *) Vg3 0% 82% 15% 1% 3% *) inkluderer elever på IB-linjen der samtlige elever har fullførtkode B VALLE VGS A B I M S Naturbruk Vg1 11% 63% 20% 4% 2% Naturbruk Vg2 8% 75% 2% 12% 4% Naturbruk Vg3 0% 88% 4% 4% 4% LENA VGS A B I M S Design og håndverk Vg1 23% 54% 0% 15% 8% Design og håndverk Vg2 27% 33% 10% 23% 7% Design og håndverk Vg3 X X X X X Helse- og sosialfag Vg1 16% 51% 13% 9% 11% Helse- og sosialfag Vg2 13% 33% 13% 27% 13% Helse- og sosialfag Vg3 X X X X X Idrettsfag Vg1 0% 82% 6% 8% 4% Idrettsfag Vg2 0% 96% 4% 0% 0% Idrettsfag Vg3 2% 81% 9% 6% 2% Service og samferdsel Vg2 10% 30% 0% 30% 30% Studiespesialisering Vg1 0% 93% 2% 4% 2% Studiespesialisering Vg2 2% 79% 12% 5% 2% Studiespesialisering Vg3 0% 76% 9% 12% 3% Teknikk og ind. prod. Vg1 16% 57% 19% 5% 3% Teknikk og ind. prod. Vg2 11% 74% 6% 4% 4% Teknikk og ind. prod. Vg3 X X X X X 20 Melding om kvalitet og aktivitet

21 RAUFOSS VGS A B I M S Elektrofag Vg1 4% 61% 17% 7% 11% Elektrofag Vg2 4% 71% 18% 4% 2% Elektrofag Vg3 0% 78% 17% 6% 0% Helse- og sosialfag Vg1 12% 30% 18% 24% 15% Helse- og sosialfag Vg2 16% 63% 12% 9% 0% Påbygging Vg3 0% 52% 30% 12% 6% Restaurant- og matfag Vg1 20% 45% 16% 5% 14% Restaurant- og matfag Vg2 7% 50% 11% 21% 11% Studiespesialisering Vg1 X X X X X Studiespesialisering Vg2 0% 36% 9% 45% 9% Studiespesialisering Vg3 0% 53% 0% 47% 0% Studiespesialisering Vg4 0% 64% 18% 9% 9% Teknikk og ind. prod. Vg1 6% 50% 11% 22% 11% Teknikk og ind. prod. Vg2 3% 55% 21% 14% 7% Teknikk og ind. prod. Vg3 0% 55% 18% 27% 0% Teknikk og ind. prod. Vg4 0% 82% 12% 6% 0% HADELAND VGS A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 7% 48% 41% 0% 4% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 0% 43% 52% 5% 0% Bygg- og anleggsteknikk Vg3 X X X X X Design og håndverk Vg1 18% 53% 24% 3% 3% Design og håndverk Vg2 X X X X X Design og håndverk Vg3 X X X X X Elektrofag Vg1 0% 76% 0% 16% 8% Elektrofag Vg2 0% 64% 29% 0% 7% Elektrofag Vg3 X X X X X Helse- og sosialfag Vg1 17% 54% 20% 0% 9% Helse- og sosialfag Vg2 0% 94% 0% 6% 0% Helse- og sosialfag Vg3 X X X X X Idrettsfag Vg1 0% 87% 2% 9% 2% Idrettsfag Vg2 0% 79% 5% 14% 2% Idrettsfag Vg3 0% 76% 24% 0% 0% Medier og kommunikasjon Vg1 0% 88% 0% 6% 6% Medier og kommunikasjon Vg2 0% 89% 0% 11% 0% Medier og kommunikasjon Vg3 0% 83% 8% 0% 8% Påbygging Vg3 0% 68% 19% 6% 6% Restaurant- og matfag Vg1 0% 86% 0% 7% 7% Restaurant- og matfag Vg2 9% 82% 0% 0% 9% Restaurant- og matfag Vg3 X X X X X Service og samferdsel Vg1 0% 84% 3% 9% 3% Service og samferdsel Vg2 0% 90% 10% 0% 0% Studiespesialisering Vg1 0% 94% 0% 3% 2% Studiespesialisering Vg2 0% 88% 11% 1% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 82% 16% 1% 1% Teknikk og ind. prod. Vg1 22% 42% 8% 6% 22% Teknikk og ind. prod. Vg2 23% 62% 5% 3% 8% Videregående opplæring 21

22 DOKKA VGS A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 16% 58% 21% 0% 5% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 13% 33% 53% 0% 0% Design og håndverk Vg1 29% 52% 14% 0% 5% Elektrofag Vg1 0% 94% 6% 0% 0% Elektrofag Vg2 0% 86% 14% 0% 0% Elektrofag Vg3 X X X X X Helse- og sosialfag Vg1 3% 59% 25% 3% 9% Helse- og sosialfag Vg2 10% 75% 15% 0% 0% Helse- og sosialfag Vg3 X X X X X Påbygging Vg3 0% 38% 31% 3% 28% Service og samferdsel Vg2 0% 61% 33% 0% 6% Studiespesialisering Vg1 0% 85% 12% 0% 3% Studiespesialisering Vg2 0% 79% 18% 0% 3% Studiespesialisering Vg3 0% 81% 15% 0% 4% Teknikk og ind. prod. Vg1 19% 63% 13% 0% 6% Teknikk og ind. prod. Vg2 0% 55% 36% 0% 9% Statlige midler til tettere oppfølging av elever I 2009 og har Kunnskapsdepartementet bevilget midler til tettere oppfølging av elever i videregående opplæring. Målet er at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring. Oppland fylkeskommune har i fått 1,5 mill kr til tiltak som skal bidra til målet nås. Skolene har brukt midlene til å opprette "fullføre og bestå"- grupper i matematikk og i andre fag der det er behov for ekstra innsats. Et annet tiltak har vært spesiell tilrettelegging for minoritetsspråklige der det blant annet er blitt gitt tilbud om leksehjelp og ekstra timer i fag utover særskilt norskopplæring. Rapporten fra tiltak iverksatt våren viser at flere klarte å gjennomføre Vg1 med bestått i alle fag enn det som man skulle forvente etter halvårsvurderingen i januar. VALDRES VGS A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 6% 69% 19% 0% 6% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 7% 85% 7% 0% 0% Design og håndverk Vg1 5% 89% 0% 0% 5% Elektrofag Vg1 0% 77% 23% 0% 0% Elektrofag Vg2 0% 87% 4% 0% 9% Helse- og sosialfag Vg1 3% 71% 18% 6% 3% Helse- og sosialfag Vg2 15% 48% 21% 9% 6% Idrettsfag Vg1 0% 89% 7% 2% 2% Idrettsfag Vg2 0% 86% 14% 0% 0% Idrettsfag Vg3 0% 74% 26% 0% 0% Påbygging Vg3 0% 58% 39% 0% 3% Restaurant- og matfag Vg1 7% 79% 14% 0% 0% Restaurant- og matfag Vg2 21% 50% 29% 0% 0% Service og samferdsel Vg1 X X X X X Service og samferdsel Vg2 0% 27% 45% 9% 18% Studiespesialisering Vg1 0% 89% 11% 0% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 76% 24% 0% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 92% 6% 2% 0% Teknikk og ind. prod. Vg1 0% 81% 8% 0% 12% Teknikk og ind. prod. Vg2 10% 74% 16% 0% 0% A B I M S HELE FYLKET SAMLET 3% 74% 12% 5% 5% Tabell 3.11 Fullførtkoder pr skole, utdanningsprogram og nivå 22 Melding om kvalitet og aktivitet

23 3.1.5 Fullføringsgrad Vg1 fra grunnskolen Nedenfor presenteres læringsresultater i videregående trinn 1 (Vg1) skoleåret 2009/ for elever som avsluttet grunnskolen i Alle elever får ved avsluttet skoleår i videregående skole en fullførtkode. Læringsresultat måles i andel av elevene fordelt på fullførtkoder. Følgende fullførtkoder er brukt i oversikten: A Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst 1 fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter B Bestått I Ikke-bestått i 1 eller flere fag M Mangler grunnlag for vurdering i minst 1 fag (ny i ) S Sluttet i løpet av skoleåret Ungdommer som ikke søkte, som takket nei til tilbud og som sluttet før er ikke med i statistikken. I 2009 og er fullføringsgrad pr grunnskole gjort tilgjengelig for kommunene som skoleeier. Diagram 3.8 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Oppland Avlagte fag-/svenneprøver Tabell 3.12 viser avlagte prøver fordelt på kandidattype. Telleperiode er fra 1.10 til for årene For detaljer om hvilke fag det er avlagt prøve i, se Kandidattype Lærlinger/lærekandidater Elever Totalt År MB B IB % MB + B MB B IB % MB + B MB B IB % MB + B , % , , % , % , % ** 89,5 9 4 * 69, ** 89 % Tabell 3.12 Avlagt fag-/svenne-/kompetanseprøve etter kandidattype Karakterskala: IB = Ikke-bestått, B = Bestått, MB = Bestått meget godt * inkl 1 som har bestått fagprøve, men som har ikke-bestått i inntil 2 fellesfag ** inkl 13 som har bestått fagprøve, men som har ikke-bestått i inntil 2 fellesfag Videregående opplæring 23

24 3.1.7 Karakterer Etter fylkesopplæringssjefens mening gir presentasjon av fullførtkoder (3.1.4) et bedre uttrykk for læringsresultat enn presentasjon av karakterer. Det er 2 hovedgrunner til det; fullførtkodene tar hensyn til at enkelte elever har avvik fra læreplanen (fullførtkode A) og fullførtkode I/M fanger opp de som har ikke-bestått karakter/ikke-vurdert i minst 1 fag. Karakterstatistikker tar ikke slike hensyn. På den annen gir fullførtkode B (bestått) ingen informasjon om nivået til eleven utover at alle fag er bestått, dvs med karakteren 2 eller bedre. Karakterstatistikker kan derfor gi utfyllende informasjon om læringsresultater Gjennomsnittskarakter I tabellen nedenfor vises gjennomsnittskarakter pr utdanningsprogram for alle trinn på hver skole. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med X i tabellen. NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. OTTA Gj.snitt Design og håndverk Vg1 X Design og håndverk Vg2 X Helse- og sosialfag Vg1 3,38 Helse- og sosialfag Vg2 X Idrettsfag Vg1 3,87 Idrettsfag Vg2 3,85 Idrettsfag Vg3 3,88 Naturbruk Vg1 X Naturbruk Vg2 X Naturbruk Vg3 X Påbygging Vg3 3,29 Restaurant- og matfag Vg1 3,06 Restaurant- og matfag Vg2 X Service og samferdsel Vg1 3,39 Service og samferdsel Vg2 3,21 Studiespesialisering Vg1 3,96 Studiespesialisering Vg2 3,99 Studiespesialisering Vg3 3,24 Teknikk og industriell prod. Vg1 X Teknikk og industriell prod. Vg2 X NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID Gj.snitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 X Bygg- og anleggsteknikk Vg2 4,01 Studiespesialisering Vg1 3,84 Studiespesialisering Vg2 3,41 Studiespesialisering Vg3 3,87 Teknikk og industriell produksjon Vg1 2,41 Teknikk og industriell produksjon Vg2 X NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. LOM Gj.snitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,02 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 x Studiespesialisering Vg1 3,81 Studiespesialisering Vg2 3,98 Studiespesialisering Vg3 3,95 VINSTRA VGS Gj.snitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,49 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,42 Elektrofag Vg1 3,29 Elektrofag Vg2 3,76 Elektrofag Vg3 3,42 Helse- og sosialfag Vg1 3,17 Helse- og sosialfag Vg2 3,42 Medier og kommunikasjon Vg1 3,53 Medier og kommunikasjon Vg2 3,67 Medier og kommunikasjon Vg3 2,97 Musikk, dans og drama Vg1 4,20 Musikk, dans og drama Vg2 3,84 Musikk, dans og drama Vg3 3,78 Påbygging Vg3 2,99 Studiespesialisering Vg1 4,24 Studiespesialisering Vg2 4,38 Studiespesialisering Vg3 4,36 Teknikk og industriell prod. Vg1 3,21 Teknikk og industriell prod. Vg2 2,91 24 Melding om kvalitet og aktivitet

25 GAUSDAL VGS Gj.snitt Idrettsfag Vg1 3,47 Idrettsfag Vg2 3,39 Idrettsfag Vg3 3,58 Medier og kommunikasjon Vg1 3,86 Medier og kommunikasjon Vg2 3,78 Medier og kommunikasjon Vg3 4,06 Naturbruk Vg1 X Studiespesialisering Vg1 4,14 Studiespesialisering Vg2 3,84 Studiespesialisering Vg3 3,86 MESNA VGS Gj.snitt Helse- og sosialfag Vg1 3,30 Helse- og sosialfag Vg2 3,20 Helse- og sosialfag Vg3 X Påbygging Vg3 3,07 Påbygging, halvt år Vg4 3,86 Restaurant- og matfag Vg1 2,52 Restaurant- og matfag Vg2 3,67 Service og samferdsel Vg1 2,92 Service og samferdsel Vg2 3,23 GJØVIK VGS Gj.snitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 2,74 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 2,94 Design og håndverk Vg1 3,12 Design og håndverk Vg2 3,18 Helse- og sosialfag Vg1 3,55 Helse- og sosialfag Vg2 3,42 Helse- og sosialfag Vg3 3,60 Medier og kommunikasjon Vg1 3,71 Medier og kommunikasjon Vg2 4,15 Medier og kommunikasjon Vg3 3,82 Musikk, dans og drama Vg1 4,03 Musikk, dans og drama Vg2 4,13 Musikk, dans og drama Vg3 4,18 Service og samferdsel Vg1 3,34 Service og samferdsel Vg2 3,01 Studiespesialisering Vg1 3,87 Studiespesialisering Vg2 3,64 Studiespesialisering Vg3 3,64 IB-linje 1. år *) Vg2 4,26 IB-linje 2. år *) Vg3 4,30 *) Omregnet fra IB-linjens karakterskala VARGSTAD VGS Gj.snitt VALLE Gj.snitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,36 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,24 Design og håndverk Vg1 3,05 Design og håndverk Vg2 3,63 Design og håndverk Vg3 X Elektrofag Vg1 3,60 Elektrofag Vg2 3,71 Studiespesialisering Vg2 X Studiespesialisering Vg3 3,85 Teknikk og industriell prod. Vg1 2,86 Teknikk og industriell prod. Vg2 3,17 LILLEHAMMER VGS Gj.snitt Studiespesialisering Vg1 3,93 Studiespesialisering Vg2 3,75 Studiespesialisering Vg3 3,83 Naturbruk Vg1 3,57 Naturbruk Vg2 3,57 Naturbruk Vg3 3,72 LENA Gj.snitt Design og håndverk Vg1 3,10 Design og håndverk Vg2 2,85 Design og håndverk Vg3 X Helse- og sosialfag Vg1 3,31 Helse- og sosialfag Vg2 2,85 Idrettsfag Vg1 3,52 Idrettsfag Vg2 3,94 Idrettsfag Vg3 3,85 Service og samferdsel Vg2 X Studiespesialisering Vg1 3,81 Studiespesialisering Vg2 3,49 Studiespesialisering Vg3 3,72 Teknikk og industriell prod. Vg1 2,97 Teknikk og industriell prod. Vg2 3,38 Videregående opplæring 25

26 RAUFOSS Gj.snitt DOKKA Gj.snitt Elektrofag Vg1 3,10 Elektrofag Vg2 3,33 Elektrofag Vg3 2,91 Helse- og sosialfag Vg1 2,27 Helse- og sosialfag Vg2 3,27 Påbygging Vg3 2,90 Restaurant- og matfag Vg1 2,89 Restaurant- og matfag Vg2 3,14 Studiespesialisering Vg1 X Studiespesialisering Vg2 2,55 Studiespesialisering Vg3 3,19 Studiespesialisering Vg4 3,16 Teknikk og industriell prod. Vg1 3,24 Teknikk og industriell prod. Vg2 3,37 Teknikk og industriell prod. Vg3 4,01 Teknikk og industriell prod. Vg4 2,95 HADELAND Gj.snitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 2,87 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 2,41 Design og håndverk Vg1 2,79 Design og håndverk Vg2 X Design og håndverk Vg3 X Elektrofag Vg1 3,31 Elektrofag Vg2 3,45 Elektrofag Vg3 X Helse- og sosialfag Vg1 3,10 Helse- og sosialfag Vg2 3,81 Idrettsfag Vg1 3,50 Idrettsfag Vg2 3,72 Idrettsfag Vg3 3,78 Medier og kommunikasjon Vg1 4,15 Medier og kommunikasjon Vg2 3,95 Medier og kommunikasjon Vg3 4,11 Påbygging Vg3 2,99 Restaurant- og matfag Vg1 3,22 Restaurant- og matfag Vg2 X Service og samferdsel Vg1 3,39 Service og samferdsel Vg2 3,82 Studiespesialisering Vg1 4,01 Studiespesialisering Vg2 3,64 Studiespesialisering Vg3 3,85 Teknikk og industriell prod. Vg1 3,28 Teknikk og industriell prod. Vg2 3,31 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,01 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 2,49 Design og håndverk Vg1 3,54 Elektrofag Vg1 3,05 Elektrofag Vg2 3,07 Helse- og sosialfag Vg1 3,09 Helse- og sosialfag Vg2 3,62 Påbygging Vg3 2,96 Service og samferdsel Vg2 3,10 Studiespesialisering Vg1 3,88 Studiespesialisering Vg2 3,71 Studiespesialisering Vg3 3,99 Teknikk og industriell prod. Vg1 2,70 Teknikk og industriell prod. Vg2 2,77 VALDRES Gj.snitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,66 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,95 Design og håndverk Vg1 3,69 Elektrofag Vg1 3,35 Elektrofag Vg2 3,77 Helse- og sosialfag Vg1 3,43 Helse- og sosialfag Vg2 3,29 Idrettsfag Vg1 3,62 Idrettsfag Vg2 3,69 Idrettsfag Vg3 3,47 Påbygging Vg3 3,13 Restaurant- og matfag Vg1 3,57 Restaurant- og matfag Vg2 3,25 Service og samferdsel Vg1 X Service og samferdsel Vg2 X Studiespesialisering Vg1 4,08 Studiespesialisering Vg2 3,56 Studiespesialisering Vg3 3,94 Teknikk og industriell prod. Vg1 3,52 Teknikk og industriell prod. Vg2 3,26 Tabell 3.13 Gjennomsnittskarakter pr nivå pr utdanningsprogram 26 Melding om kvalitet og aktivitet

27 Sentralgitt eksamen Ved en sentralgitt eksamen får alle elever i landet samme oppgave. Resultater fra sentralgitt eksamen kan derfor egne seg til sammenligninger. Utdanningsdirektoratet offentliggjorde fylkesvise resultater fra sentralgitt eksamen. Oppland kommer godt ut på denne statistikken med en gjennomsnittskarakter på 3,3. Kun Sogn og Fjordane ligger høyere med 3,4 i gjennomsnitt mens landsgjennomsnittet er 3,0. Siden alle sentralgitte eksamener er innenfor de 3 studieforberedende utdanningsprogrammene (med ett unntak: Vg2 engelsk i yrkesfaglige utdanningsprogrammer) stemmer disse resultatene godt overens med SSB-statistikken for gjennomstrømning i Den viste nemlig at det var disse 2 fylkene som hadde best gjennomstrømning i allmennfaglige studieretninger (tilsvarer studieforberedende utdanningsprogrammer i Kunnskapsløftet). I alt ble det gjennomført sentralgitt eksamen i 34 fag. Tabell 3.14 viser resultatene for Oppland sammenlignet med landsgjennomsnittet i noen utvalgte fag: Fag Hele landet Oppland Differanse Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram 3,4 3,5 0,1 Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram 2,8 2,7-0,1 Spansk I 2,8 3,3 0,5 Tysk I 2,8 3,0 0,3 Tysk II 3,1 3,2 0,1 Treningslære 2 3,2 3,3 0,1 Matematikk praktisk, Vg2 studieforberedende utdanningsprogram 2,8 2,8 0,0 Matematikk praktisk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,7 2,6-0,2 Matematikk praktisk VG1 3,2 3,1-0,1 Matematikk teoretisk VG1 3,6 3,8 0,2 Norsk som andrespråk, Vg3 studieforberedende utdannningsprogram 2,8 2,5-0,3 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram 3,1 3,0 0,0 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram 2,9 3,0 0,1 Fysikk 2 3,2 3,8 0,6 Matematikk R1 3,2 3,5 0,3 Matematikk R2 3,3 3,6 0,3 Matematikk S1 3,0 3,3 0,3 Matematikk S2 3,1 3,6 0,5 Gjennomsnitt alle fag 3,0 3,3 0,3 Tabell 3.14 Resultater sentralgitt eksamen Videregående opplæring 27

28 3.2 Grunnkompetanse Fokusområde 2 Utvikle og benytte planlagte opplæringsløp som sikter mot grunnkompetanse for de som ikke har forutsetning for full kompetanse. Den videregående opplæringen skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse, jfr opplæringsloven 3-3. (Betegnelsen "grunnkompetanse" erstattet "kompetanse på lavere nivå" ved endring i opplæringsloven pr ). Det er en utbredt oppfatning at for å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring bør ordninger for grunnkompetanse utnyttes i større grad enn i dag. En detaljert oversikt over lærekandidatene finnes under 5.1. Tiltak fra fylkesopplæringssjefen i arbeidet med grunnkompetanse i har vært: Samlinger for lærere/rådgivere/skoleledere i både grunnskole og videregående skole, i 5 av 6 regioner og kurs for lærere i grunnskolen i Gjøvik-regionen Utviklet samarbeidet med NAV vedrørende enkeltungdommer, samt gjennomført felles kompetansehevingsdager for ressurspersoner ansatt i NAV og fylkeskommunen Opprettet dialog med attføringsbedriftene i Oppland med fokus på øke antall lærebedrifter for lærekandidater, herunder signert samarbeidsavtale med Hapro AS og NAV Hadeland for 4 lærekandidater Oppnevnt kontaktpersoner for alternative opplæringsløp på alle videregående skoler Det er 3 søkbare ordninger for grunnkompetanse i Oppland: Lærekandidat Planlagt Vg3 Praksisbrev Får opplæring i bedrift der målet er kompetanse på et lavere nivå enn fag-/ svennebrev. Målet må være at kandidaten skal oppnå kompetanse for å utøve et yrke, også utenfor lærebedriften. Ansvar for opplæring: Godkjent lærebedrift. Opplæringsarena kan være i skole eller ute i bedrift. Læreplan for Vg3 i bedrift er gjeldende, og målgruppe er elever som ikke kan være lærekandidat eller lærling. Ansvar for opplæring: Skolen. Ungdommen har elevstatus. Innebærer at man begynner med praktisk opplæring i bedrift direkte fra grunnskolen. I tillegg må en følge teoriopplæring i fellesfagene matematikk, norsk og samfunnsfag ved en videregående skole. Det avlegges en prøve etter 2 år som gir dokumentert kompetanse praksisbrev. Ansvar for opplæring: Godkjent lærebedrift og skole (fellesfag). Tabell 3.15 Ordninger for grunnkompetanse I tillegg vil en del av elevene på de ordinære programområdene ha grunnkompetanse som mål for opplæringen. Omfanget av de 3 ordningene i Oppland fremgår av tabell Antall pr Antall pr Antall pr Lærekandidat Planlagt Vg Praksisbrev Sum Tabell 3.16 Antall personer på ordninger for grunnkompetanse 28 Melding om kvalitet og aktivitet

29 3.3 Elev- og lærlingmedvirkning Fokusområde 3 Elever/lærlinger i Oppland deltar aktivt i å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere læringsarbeid for å sikre god medvirkning i læringsprosessen Elevundersøkelsen Generelle funn Elevundersøkelsen (se 2.2.6) ble gjennomført i perioden januar februar for alle elever i Vg 1 og Vg2. Læringslaben er engasjert for å behandle resultatene. Læringslabens analyse konstruerer indekser som viser sammenhenger i datamaterialet og elevens vurdering av flere viktige forhold ved opplæringen og læringsmiljøet. Disse sammenhengene er presentert i tabellen nedenfor, og det er benyttet fargekoder som illustrasjon på elevenes svarverdi. En lav verdi på en variabel/indeks illustreres med rødt. En høy verdi illustreres med grønt, mens en verdi som ligger mellom høy og lav verdi illustreres med gult. Når resultatet er gult+, ligger verdien nærmere grønt enn rødt. Når verdien er illustrert med gult, ligger verdien nærmere rødt enn grønt. Elevundersøkelsen - Oppland fylkeskommune Vår Vår 2009 Vår 2008 Vår 2007 Interesse for å lære Gul + Gul + Gul - Gul + Faglig støtte/motiverende lærere Gul + Gul + Gul - Gul + Læring gjennom samarbeid Grønn Grønn Grønn Innsats og utholdenhet hos elevene Gul + Gul + Gul - Gul - Sosial trivsel Grønn Grønn Gul + Grønn Fravær av mobbing Grønn Gul + Grønn Grønn Elevmedvirkning Gul - Gul - Gul - Gul + Elevdemokrati Gul + Gul - Gul - Gul + Elevsamtaler Gul + Gul + Gul + Gul + Kunnskap om deltakelse i å sette egne mål for læringsarbeidet Gul - Gul - Gul - Gul - Forholdet elev-lærer Grønn Gul + Gul + Gul + Fravær av bråk og uro Gul - Gul + Gul - Gul - Fysisk miljø Grønn Gul + Gul + Gul + Underveisvurdering Gul - Gul + Gul - Gul + Tabell 3.17 Resultater Elevundersøkelsen Til elevundersøkelsen ble det benyttet et nytt spørreskjema. Det gjør det noe vanskelig å sammenligne resultatene fra tidligere år. Det gjelder først og fremst spørsmålene om "Motiverende lærere" og "Kunnskap om deltakelse i å sette egne mål læringsarbeidet". Spørsmål om "Læring gjennom samarbeid" er ikke tatt med i det nye spørreskjemaet. Det generelle inntrykket etter elevundersøkelsen er at trivselen er høy på de aller fleste skolene og mobbing forekommer sjelden. Det er vanlig at det er godt forhold mellom elevene og lærerne, og mange elever sier de har lyst til å lære. På den annen side finnes det en god del elever som sier at de ikke trives med skolearbeidet og som ikke viser høy innsats i skolearbeidet. Det fysiske læringsmiljøet anses som svært godt mange steder, men det finnes unntak. Læringslaben understreker i sin analyse at selv om det er variasjon mellom noen skoler i Oppland, er ikke skoleforskjellene så store i Oppland som en del andre fylker. På følgende variabler er alle skoler på et forholdsvis høyt nivå: Lyst til å lære og forholdet lærer-elev På følgende variabler er det stor variasjon mellom noen skoler, dvs. at resultatene varierer fra grønn til rød på skolenivå: Innsats, medbestemmelse, elevdemokrati, arbeidsro, orden og oppførsel, fysisk læringsmiljø, arbeidsmåter i fag og tilbakemelding Videregående opplæring 29

30 Elevmedvirkning I opplæringsloven 3-4 "Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa" heter det i annet ledd at "elevane, lærlingane og lærekandidatene skal vera aktivt med i opplæringa". Elevmedvirkning innebærer at elevene deltar aktivt i alle deler av opplæringen, dvs. planleggingen, gjennomføringen og vurderingen. I Elevundersøkelsen er det flere spørsmål om elevenes medvirkning og medbestemmelse: Får du være med på å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes, når det skal lage arbeidsplaner (ukeplan, periodeplan, årsplan) i fagene,valg mellom ulike oppgavetyper i fagene, valg av arbeidsmåter i fagene Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene og oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Skole Elevmedvirkning Vår Elevmedvirkning Vår 2009 Elevmedvirkning Vår 2008 Nord-Gudbrandsdal avd Hjerleid Grønn Grønn Rød Nord-Gudbrandsdal avd Lom Gul + Rød Rød Nord-Gudbrandsdal avd Otta Gul + Gul + Gul + Vinstra Gul + Gul + Gul + Gausdal Gul - Gul - Gul - Mesna Gul + Gul + Gul - Vargstad Rød Rød Gul - Lillehammer Rød Rød Rød Gjøvik Gul - Gul + Gul + Lena Gul - Gul - Gul - Valle Gul + Gul - Rød Raufoss Gul - Gul + Gul - Hadeland Gul - Gul - Gul - Dokka Gul - Gul - Rød Valdres Grønn Grønn Gul + Tabell 3.18 Elevmedvirkning 30 Melding om kvalitet og aktivitet

31 Vurdering Fra og med skoleåret trådte nytt kapittel i forskrift til opplæringsloven om individuell vurdering i kraft. Det nye kapittelet legger stor vekt på en vurderingspraksis som fremmer læring og gir elevene, lærlingene og lærekandidatene klare indikasjoner på hva de skal gjøre for å oppnå bedre resultater og øke læringsutbytte. I Elevundersøkelsen våren er det flere variabler som går på individuell vurdering, se tabell 3.19: Elevundersøkelsen Skole Læringskultur (vurdering for læring) Tilbakemelding Faglig veiledning Underveisvurdering Nord-Gudbrandsdal avd Hjerleid Gul + Grønn Grønn Gul + Nord-Gudbrandsdal avd Lom Grønn Grønn Grønn Gul + Nord-Gudbrandsdal avd Otta Gul + Grønn Gul - Gul + Vinstra Gul + Gul + Gul + Gul + Gausdal Gul + Gul - Gul - Gul - Mesna Gul + Grønn Gul + Gul - Vargstad Gul - Gul + Gul - Gul - Lillehammer Gul + Gul - Gul - Rød Gjøvik Gul + Gul - Gul + Gul - Lena Gul + Gul + Gul - Gul - Valle Gul - Gul + Gul - Gul - Raufoss Gul - Gul + Gul - Gul - Hadeland Gul + Gul + Gul + Gul - Dokka Gul - Grønn Gul - Gul - Valdres Gul + Grønn Gul + Gul + Tabell 3.19 Vurdering Videregående opplæring 31

32 3.3.2 Lærlingundersøkelsen Basert på rådata fra undersøkelsen (se 2.2.6) har Læringslaben analysert resultatene fra Lærlingundersøkelsen høsten Svarprosenten totalt blant inviterte lærlinger var på 40,5 %, noe som regnes som høyt for denne type undersøkelser. Blant de som ikke deltok på lærlingsamlingene var svarprosenten på 14 %. Tabellen nedenfor gjengir lærlingenes vurdering av en rekke forhold. Det er brukt fargekoder for å illustrere hovedtendensen i materialet. En høy verdi på en variabel illustreres med grønt. En lav verdi illustreres med rødt. Når verdien er mellom høy og lav, illustreres det med gult. Ligger verdien nærmere grønt enn rødt illustreres verdien med gul+. Er den gule verdien nærmere rødt enn grønt, illustreres verdien med gul-. Oppland 2007 Oppland 2008 Oppland 2009 Opplæring i bedrift Hvor fornøyd lærlingen er med opplæringen så langt, om bedriften stimulerer til lærelyst, hvor interessante oppgaver de blir satt til, hjelp og støtte fra kollegaer, om de får uklare arbeidsoppgaver og om de opplever manglende opplæring på arbeidsplassen. Oppfølging fra instruktører Mottak og introduksjon på arbeidsplassen, grad av hjelp og støtte fra instruktør samt grad av regelmessig veiledning på faglig utvikling fra instruktør Lærlingens medbestemmelse Grad av aktiv deltakelse i planlegging av arbeidet, om lærlingene kommer med forslag til hvordan arbeidet kan utføres og i hvilken grad de deltar i vurdering av eget arbeid Motivasjon fra skole Motivasjon for å lære mens de gikk på skolen, hvor fornøyd de var med opplæringen på skolen som forberedelse til opplæringen i arbeidslivet Motivasjon på arbeidsplassen Hvor motivert lærlingene er for å lære på arbeidsplassen samt hvor fornøyd de er med egen arbeidsinnsats så langt Motivasjon for å fortsette i faget Hvor lyst lærlingene har til å fullføre læretiden samt i hvilken grad de har lyst til å skaffe seg jobb i faget etter læretiden Trivsel Om de har arbeidskamerater /kollegaer som de trives med, inkludering på arbeidsplassen og sosialt miljø Fravær av mobbing I hvilken grad lærlingene opplever mobbing og seksuell trakassering på arbeidsplassen Tilpasset opplæring I hvilken grad bedriften legger til rette for at lærlingen får utviklet sine evner og talenter Læreplanbruk Omhandler bruk av læreplaner, dokumentering av opplæring og grad av måloppnåelse Bruk av læremidler Tilgang til nødvendig utstyr og hjelpemidler, hvor oppdatert utstyret er samt i hvilken grad digitale læremidler blir brukt i opplæringen Veiledning/tilbakemelding Hvor fornøyd de er med informasjon og veiledning fra ulike instanser samt i hvilken grad lærlingene har fått veiledning/tilbakemelding siste Sikkerhetsengasjement Rutiner og regler for sikkerhet på arbeidsplassen. Gul + Grønn Grønn Gul + Grønn Grønn Gul - Gul + Gul + Gul - Gul - Gul + Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Gul - Gul + Gul + Gul - Gul - Gul - Gul + Gul + Gul + Gul + Gul + Gul + Gul + Gul + Gul + Tabell 3.20 Resultater Lærlingundersøkelsen 32 Melding om kvalitet og aktivitet

33 Kvalitet i lærebedriften vurderes i modellen først og fremst ut fra resultatene på de tre variablene opplæring i bedrift, oppfølging fra instruktører og lærlingens medbestemmelse. Resultatene her anses som meget gode. Også på de andre variablene vurderer Læringslaben resultatene fra Oppland som meget gode i landssammenheng. I tillegg berømmes Oppland for måten undersøkelsen gjennomføres på slik at en høy svarprosent oppnås hvert år. Kullet som svarte på undersøkelsen høsten 2009 er det første som har fulgt Kunnskapsløftets læreplaner. Det var på forhånd knyttet spenning til om resultatene ville vise framgang spesielt på variablene "motivasjon fra skole" og "læreplanbruk." Ved innføring av Kunnskapsløftet ble det rettet stort fokus på faget prosjekt til fordypning i skolen. I tillegg har det vært gjennomført et omfattende kvalitetssikringsarbeid i lærebedriftene rundt innføring av Kunnskapsløftets læreplaner med vektlegging på utarbeidelse av nye interne opplæringsplaner. Resultatene viser en forbedring på variabelen "motivasjon fra skole" På de øvrige variablene er det viser resultatene kun mindre endringer. Kvinnelige lærlinger opplever signifikant mer (enn mannlige lærlinger): Medbestemmelse, skolemotivasjon, veiledning og tilbakemelding, læreplanbruk Lærlinger på 22 år eller eldre opplever signifikant mer (enn lærlinger under 22 år): Motivasjon for å fortsette, tilpasset opplæring Lærlinger i offentlig sektor opplever signifikant mer (enn lærlinger i privat sektor): Oppfølging fra instruktør, medbestemmelse, motivasjon for å fortsette, motivasjon og arbeidsinnsats, veiledning og tilbakemelding, læreplanbruk, læremidler Videregående opplæring 33

34 3.3.3 Resultat Lærerevaluering på fylkesnivå Høsten 2009 ble det gjennomført lærerevaluering ved alle de videregående skolene i Oppland. Dette var tredje gang evalueringen ble gjennomført og målsettingen var at alle elever og alle lærere skulle delta. Det innebar at alle lærere skulle få tilbakemeldinger fra en elevgruppe på minimum 8 elever i ett fag. Skolene valgte selv hvilken elevgruppe som skulle gi tilbakemelding til hvilken lærer. Elevene besvarte to skjema, ett egenvurderingsskjema og ett om undervisningen. Lærerne besvarte også to skjema, ett om undervisningen og ett med tilbakemelding til skoleledelsen. Resultatene fra lærerevalueringene er mest interessante på gruppenivå. Gjennomsnittstall på skole- og fylkesnivå er lite informative og det er liten variasjon mellom skolene. Spørsmålene som lå til grunn for lærerevalueringen 2009 var disse: Tabell 3.21 Elevspørsmål Lærerevalueringen En oversikt over fylkessnittet for elevsvarene (elevenes svar om egen innsats og motivasjon) viser: Diagram 3.9 Lærerevalueringen Elevene om seg selv 34 Melding om kvalitet og aktivitet

35 Diagram 3.10 Lærerevaluering Elevene om undervisningen Tabell 3.22 Lærerspørsmål Lærerevalueringen Videregående opplæring 35

36 Diagram 3.11 Lærerevaluering Lærerne om seg selv Diagram 3.12 Lærerevaluering Lærerne om ledelsen For skoleåret -11 har det vært en grundig gjennomgang av spørsmålene som både lærer og elev skal besvare i lærerevalueringen. I prosessen med å forbedre spørsmålene har både elever og lærere vært representert gjennom tillitsvalgte for lærerne og elev- og lærlingombudet. Lærerevalueringen gjennomføres i løpet av november og desember. 36 Melding om kvalitet og aktivitet

37 3.4 IKT Fokusområde 4 IKT brukes til å gi elever digital kompetanse og mer variert og motiverende opplæring Bærbare PC-er til elevene Etter en gradvis innføring av PC som obligatorisk verktøy er skoleåret /11 det første hvor alle Opplands elever i videregående opplæring har egen PC. F.o.m. høsten 2009 ble det innført forbud mot bruk av privat PC blant nye elever; alle elevene må leie PC av skolen. Det er registrert svært få negative reaksjoner på dette. Samtidig opplever skolene store fordeler: Med leie-pc til alle sikres det at alle nye elever har PC ved skolestart, og med like PC-er blir den tekniske driften forenklet. I likhet med de to foregående årene deltok Oppland i i et felles anbud med flere andre fylkeskommuner. Buskerud, Vestfold, Telemark, Hedmark og Oppland fylkeskommuner utgjorde i år landets største PC-anbud for samlet leveranse. Logistikk og administrasjon knyttet til leie-pc-ene utgjør en utfordring for skolene; bl a i forbindelse med mottak/ klargjøring/utlevering av PC-er, innkreving av leie samt overføring av eiendomsrett til eleven etter fullført utdanning. Hadeland vgs og Vinstra vgs prøver skoleåret ut et program (SkoleAdmin) som er spesielt utviklet for å systematisere og lette arbeidet knyttet til leie-pc-er i skolene. Erfaringene så langt er i hovedsak positive. Før årsskiftet /11 vil fylkesopplæringssjefen evaluere SkoleAdmin, og ta stilling til om programmet skal tas i bruk ved alle de videregående skolene i fylket IKT i opplæringen IKT brukes nå hyppig i de fleste fagene i videregående opplæring. Vi registrerer at elevenes PC-er er nyttige verktøy som åpner for mange spennende bruksområder. Men vi ser også at bruken av IKT innebærer utfordringer for skolene. Den digitale læringsplattformen, Fronter, har blitt et helt naturlig verktøy i læringsarbeidet for de fleste elever og lærere. Mange elever er også vant med bruk av læringsplattform fra grunnskolen. For lærerne er Fronter også et nyttig verktøy i forbindelse med fraværsføring, karakterer osv. I perioder har imidlertid importen av brukere fra Extens (det skoleadministrative systemet) og Fronter sviktet. Et omfattende kvalitetssikringsarbeid med leverandøren av Fronter forventes å hindre slike problemer i fremtiden. Ved hjelp av PC og internett har både lærere og elever tilgang til rykende fersk informasjon om alle tema, og med projektor og høyttalere kan multimedia enkelt benyttes som element i opplæringen. Alle elever og lærere har innholdsrike digitale ordbøker installert på PC-ene sine. Dette er et kraftig verktøy, som kan være til uvurderlig hjelp i fremmedspråkene. Men ordbøkene illustrerer også hvilke utfordringer og dilemma den digitale utviklingen kan bringe med seg: Dersom eleven ukritisk bruker ordboken og i full fart klipper og limer inn tekst - er det ikke gitt at de lærer stort. I forbindelse med prøver og eksamener utgjør også teknologien en utfordring både når det gjelder digital kommunikasjon mellom elevene og når det gjelder plagiering. Den største utfordringen er likevel utenomfaglig bruk av PC-en. Med tilgang til internett utsettes elevene for store fristelser, og mange av dem sitter altfor ofte på Facebook eller YouTube i stedet for å jobbe med faget. Lærerne i Oppland disponerer et verktøy (ISA-server) som gjør at de kan stenge internett når dette er naturlig, bare åpne for tilgang til skolerelevante nettsteder eller gi elevene full internettilgang når dette er hensiktsmessig. Det er imidlertid fortsatt en del tekniske problemer med løsningen. Fylkeskommunenes fellesprosjekt Nasjonal digital læringsarena (NDLA) utvikler digitale læremidler på nett i stadig flere fag. Oppland har ligget dårlig an med hensyn til NDLA-bruken sammenlignet med de fleste andre fylkene. Men NDLA-aktiviteten i våre skoler økte fra 2008/09 til 2009/ med hele 91 %, fra til besøk, og vår NDLA-bruk er nå om lag midt på treet. Fra andre fylker ser vi stadig flere eksempler på at NDLA erstatter lærebøkene, og med godt resultat. Men i Oppland brukes læremidlene i NDLA fremdeles - med få unntak - bare som supplement til lærebøkene. Høsten 2009 var det store kapasitetsproblemer i internettaksessen, og dette medførte store problemer for skolene. Fagenhet IKT har imidlertid lagt ned et omfattende arbeid med å fjerne flaskehalsene i nettene og å utvide kapasiteten, og nettverkene fungerer nå jevnt over tilfredsstillende. Mot slutten av implementeres også en ny avtale for bredbåndssambandet mellom skolene og ut på internett, og da vil kapasiteten i nettverkene bli økt ytterligere. Videregående opplæring 37

38 3.5 Samarbeid skole arbeidsliv Fokusområde 5 Arbeidsliv og skole samarbeider målrettet om opplæringen (studieforberedende og yrkesfag) Formelt samarbeid mellom skole og arbeidsliv De videregående skolene har et utstrakt samarbeid om opplæringen med arbeidslivet. Arbeidslivet brukes som opplæringsarena for elever i faget prosjekt til fordypning på Vg1 og mest på Vg2, og som hospiteringsplass for lærere. I tillegg er flere skoler representert i lokale næringsforeninger, og det er tett samarbeid med opplæringskontor og bransjeorganisasjoner i forbindelse med spørsmål rundt utlysning og dimensjonering av opplæringstilbudet. Nedenfor beskrives 3 eksempler på formalisert samarbeid mellom skole og arbeidsliv Lærings- og utviklingsteam (LUT) Etableringen av Lærings- og utviklingsteam (LUT) er blitt et viktig tiltak for å etablere et formelt samarbeid mellom skoler og lærebedrifter. Det overordnede mål er å legge til rette for helhet og sammenheng i det fireårige opplæringsløpet, herunder å styrke samarbeidet mellom arbeidsliv og skole om faget prosjekt til fordypning, stimulere til hospiteringsordningene (se 2.3.1) og styrke yrkesrettingen. Det er etablert LUT ved følgende skoler og følgende fag: Skole Nord Gudbrandsdal Vinstra Teknikk- og industriell produksjon Bygg - og anleggsteknikk Tømrer Tømrer Helse- og sosialfag Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Design og håndverk Elektrofag Restaurantog matfag Service og samferdsel Mesna Kokk Reiseliv Vargstad Elektriker Gjøvik Tømrer Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Frisør Lena Helse- og sosialfag Raufoss Industri mekaniker Sveis CNCmaskinering Ambulanse Elektriker Institusjonskokk Hadeland Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Dokka Tømrer Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Valdres Tømrer Helsefag Barne- og ungdomsarbeider Tabell 3.23 Oversikt over Lærings- og utviklingsteam (LUT) LUT skal minimum bestå av representanter fra skole og bedrift og det skal legges til rette for at elever/lærlinger/ lærekandidater skal delta i teamene. Ett medlem fra prøvenemnda i aktuelt lærefag kan delta. Rådgiver fra fylkesopplæringssjefens kontor deltar som veileder i teamet. 38 Melding om kvalitet og aktivitet

39 Lektor II-ordningen Utprøvingen av Lektor II skal videreføres skoleåret Lektor II- ordningen, som er forankret i en nasjonal satsing på realfag, innebærer at fagpersoner fra arbeidslivet forplikter seg til å undervise i kompetansemål fra aktuelle læreplaner. Målet med ordningen er primært å gi elevene økt læringsutbytte i realfagene. I tillegg til dette blir yrkesrettingen av fellesfagene en del av utprøvingen av Lektor II satsing i Oppland. I Oppland deltar Raufoss vgs og Gjøvik vgs, Raufoss og Vardal ungdomsskoler Utprøving av "Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen" Oppland er en av fem fylkeskommuner som i skoleåret /2011 deltar i utprøvingen av Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen. I Oppland er planlegging og gjennomføringen tatt inn i LUT (se ). Dokumentasjonen er et tillegg til vitnemål og fag- og svennebrev og skal gi informasjon om de læringsaktivitetene som elevene og lærlingene/ lærekandidatene har deltatt i. Videregående opplæring 39

40 3.5.2 Vg2-elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer 2009/ status pr Overgangen mellom Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogrammer til opplæring i bedrift er avgjørende for gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Sammen med tiltak for å få flere av dem som fullfører videregående skole til å bestå alle fag (se 3.1.4) er tiltak for å bedre denne overgangen de viktigste for å øke gjennomføringsgraden. Gjennom god kontakt med arbeidslivet, for eksempel gjennom faget prosjekt til fordypning, kan skolene bidra til at elevene får lærekontrakt. Videre kan skolene ved å planlegge opplæringsløp mot grunnkompetanse (se 3.2) bidra til at flere fullfører og består videregående opplæring. Tabellen nedenfor viser status pr for de elevene som i skoleåret 2009/ gikk på de Vg2-tilbud som rekrutterer til opplæring i bedrift. Vg2 medier og kommunikasjon er holdt utenfor fordi de aller fleste elevene søker seg til Vg3-tilbud innen utdanningsprogrammet. Elevene er gruppert slik: L P G I U A Lærling Elev på Vg3 påbygging generell studiekompetanse Grunnkompetanse (lærekandidat eller planlagt Vg3) Ikke-søker Søker til læreplass uten tilbud Annet (elev på Vg1, Vg2 eller Vg3 eller fått tilbud om skoleplass/læreplass og takket nei) Totalt for Oppland 26% 22% 5% 5% 9% 32% NORD-GUDBRANDSDAL, AVD. HJERLEID Bygg- og anleggsteknikk Teknikk og industriell produksjon NORD-GUDBRANDSDAL, AVD. LOM Bygg- og anleggsteknikk NORD-GUDBRANDSDAL, AVD. OTTA L P G U I A 46% 8% 0% 8% 8% 31% 50% 33% 0% 0% 0% 17% L P G U I A 40% 0% 0% 0% 0% 60% L P G U I A Design og håndverk 45% 27% 0% 0% 9% 18% Helse- og sosialfag 10% 50% 0% 0% 0% 40% Restaurant og matfag 22% 33% 0% 11% 0% 33% Service og samferdsel 25% 34% 0% 9% 3% 28% Teknikk og industriell produksjon 0% 0% 0% 9% 0% 91% VINSTRA L P G U I A Bygg- og anleggsteknikk 21% 17% 13% 4% 13% 33% Elektrofag 32% 3% 0% 3% 3% 59% Helse- og sosialfag 17% 44% 17% 0% 6% 17% Teknikk og industriell produksjon 16% 11% 5% 5% 16% 47% MESNA L P G U I A Helse- og sosialfag 22% 36% 13% 2% 4% 22% Restaurant og matfag 56% 21% 3% 0% 15% 6% Service og samferdsel 29% 32% 0% 0% 29% 11% VARGSTAD L P G U I A Bygg- og anleggsteknikk 45% 8% 0% 3% 23% 23% Design og håndverk 0% 46% 4% 0% 12% 38% Elektrofag 29% 13% 0% 0% 2% 56% Teknikk og industriell produksjon 42% 10% 0% 10% 6% 32% GJØVIK L P G U I A Bygg- og anleggsteknikk 36% 19% 6% 4% 19% 17% Design og håndverk 48% 22% 4% 11% 4% 11% Helse- og sosialfag 13% 56% 3% 3% 3% 21% Service og samferdsel 55% 20% 5% 0% 0% 20% VALLE L P G U I A Naturbruk 3% 6% 3% 23% 23% 42% LENA L P G U I A Design og håndverk 10% 3% 17% 3% 13% 53% Helse- og sosialfag 45% 18% 9% 0% 0% 27% Service og samferdsel 14% 0% 0% 0% 0% 86% Teknikk og industriell produksjon RAUFOSS 50% 5% 0% 8% 5% 32% L P G U I A Elektrofag 17% 15% 0% 2% 2% 64% Helse- og sosialfag 16% 27% 18% 2% 4% 33% Restaurant og matfag Teknikk og industriell produksjon 19% 15% 4% 4% 4% 54% 54% 8 % 8 % 8 % 15% 8 % 40 Melding om kvalitet og aktivitet

41 HADELAND L P G U I A Bygg- og anleggsteknikk 26% 9% 13% 17% 13% 22% Elektrofag 8% 0% 0% 0% 0% 92% Helse- og sosialfag 30% 20% 7% 10% 7% 27% Restaurant og matfag 50% 10% 0% 0% 10% 30% Service og samferdsel 10% 50% 0% 0% 10% 30% Teknikk og industriell produksjon 22% 6% 19% 22% 16% 16% Fravær og antall ikke-beståtte fag for søkere til læreplass Faktorer som kan være med på å avgjøre muligheten til å få læreplass er fravær og antall ikke-beståtte fag. Diagram 3.13 viser det gjennomsnittlige fraværet i antall dager og timer pr. søker til læreplass sortert ut ifra om de har fått læreplass eller ikke. DOKKA L P G U I A Bygg- og anleggsteknikk 40% 7% 20% 0% 7% 27% Elektrofag 33% 6% 0% 17% 6% 39% Helse- og sosialfag 26% 39% 0% 4% 0% 30% Service og samferdsel 31% 50% 0% 6% 0% 13% Teknikk og industriell produksjon 0% 0% 0% 0% 67% 33% VALDRES L P G U I A Bygg- og anleggsteknikk 26% 44% 7% 7% 4% 11% Elektrofag 9% 36% 0% 5% 14% 36% Helse- og sosialfag 10% 39% 3% 6% 10% 32% Restaurant og matfag 20% 13% 20% 0% 13% 33% Service og samferdsel 0% 38% 0% 0% 38% 25% Teknikk og industriell produksjon 22% 7% 7% 4% 11% 48% Diagram 3.13 Fraværets betydning for å få læreplass De som ikke får læreplass har i gjennomsnitt høyere fravær i både antall dager og timer. Diagram 3.14 viser det gjennomsnittlige antall fag med ikke-bestått pr. søker til læreplass sortert ut i fra om de har fått læreplass eller ikke. Totalt for Oppland 26% 22% 5% 5% 9% 32% Tabell 3.24 Status pr for Vg2-elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer Diagram 3.14 Karakterenes betydning for å få læreplass De som ikke får læreplass har i gjennomsnitt flere fag som er ikke-bestått enn de som har fått seg læreplass. Videregående opplæring 41

42 3.6 Andre kvalitetsindikatorer Fra KOSTRA-tallene for 2009 som ble publisert kan det trekkes frem følgende relevante nøkkeltall: Gjennomsnitt alle fylkeskommuner Oppland Andelen av personer år som er i videregående alder 91 % 92,1 % Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Andel elever med direkte overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning 96,8 % 98,1 % 41 % 42,2 % Elever pr lærerårsverk, fylkeskommunale skoler 8,7 9,1 Økonomisk belastning videregående opplæring i skole pr elev Tabell 3.25 KOSTRA-tall 2009 På bildet: Valdreskøst UB, beste ungdomsbedrift Innlandsmessa 42 Melding om kvalitet og aktivitet

43 4. Søker- og elevstatistikk 4.1 Generelle opplysninger om elevinntaket /2011 Dimensjoneringen av opplæringstilbudet ved de videregående skolene i Oppland blir foretatt fleksibelt uavhengig av gamle klassedelingstall. Bakgrunnen for fleksibel dimensjonering er endringen i opplæringsloven pr der klassebegrepet ble opphevet, samt innføring av nytt finansieringssystem der tilskudd pr elev utgjør størstedelen av budsjettet til de videregående skolene. Det har vært følgende prosess for å dimensjonere opplæringstilbudet for /2011: 1. mars Ordinær søknadsfrist 16. mars Frist for skolene til å sende inn forslag til dimensjonering 7. april Behandling i yrkesopplæringsnemnda i Oppland 29. april Vedtak om dimensjonering foretas av fylkesopplæringssjefen Vedtak om dimensjonering fattes administrativt av fylkesopplæringssjefen unntatt vedtak om bortfall av utdanningsprogrammer i en region. Slike vedtak skal fattes av fylkesutvalget. I ble alle utdanningsprogrammer igangsatt i alle regioner de var utlyst i. Følgelig ble alle vedtak om dimensjonering fattet administrativt søkere fikk tilbud om skoleplass i 1. inntaket som ble foretatt 8. juli. Tallet er kun sammenlignbart med 2009 da det for første gang i 2009 ble innført søkning til Vg3 studieforberedende utdanningsprogram (og Vg3 hudpleier). Antall inntatte er tilnærmet det samme antall inntatte som i 2009 til tross for at ungdomskullet år er noe lavere. Endringen i arbeidsmarkedet antas å være en forklaring på hvorfor relativt flere ungdommer søkte videregående skole og særlig Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. 76 søkere fra Oppland med ungdomsrett fikk tilbud om å stå på ventelisteplass. Tabell 4.1 viser utviklingen i antall ungdommer som står uten tilbud etter 1. inntak År Antall ungdommer på venteliste Tabell 4.1 Antall ungdommer på venteliste etter 1. inntaket Spesielt oversøkte tilbud i : Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse Vg1 Medier og kommunikasjon Vg1 Medier og kommunikasjon Vg1 Idrettsfag Vg2 IKT-servicefag Vg2 Ambulansefag Tabell 4.2 Spesielt oversøkte tilbud Alle skoler Gjøvik vgs Hadeland vgs Valdres vgs Mesna vgs Raufoss vgs For 6. år på rad fikk alle kvalifiserte søkere med ungdomsrett et tilbud i 2. inntak som ble foretatt i begynnelsen av august. Etter 2. inntak hadde 93,6 % av søkerne fått innfridd sitt første ønske ,4 % 93,5 % 93,6 % Tabell 4.3 Inntatte på førsteønske 273 søkere fikk tilbud om skoleplass eller plass på høyere skoleønske enn de ble tilbudt i 1.inntaket Tabell 4.4 Antall søkere som fikk tilbud om plass på høyere ønske i 2.inntaket 392 søkere med ungdomsrett takket nei, eller svarte ikke på tilbud om skoleplass som de fikk ved 1. inntaket i juli. Dette utgjør ca. av 5 % av søkerne Tabell 4.5 Antall søkere som har takket nei/ ikke svart på tilbud om skoleplass Videregående opplæring 43

44 I budsjettet for var det satt av kr 3 millioner til spesielle utfordringer i inntaket. I tillegg ble det vedtatt å bruke 2 millioner til samme formål i forbindelse med årsoppgjøret av regnskapet for Midlene ble fordelt slik: Skole Beløp Tilbud Kommentar Nord-Gudbrandsdal Vg2 yrkesfag små grupper Vinstra Mesna Vargstad Vg2 data og elektronikk, Vg2 industriteknologi og Vg3 medier og kommunikasjon Vg3 helsesekretær, Vg2 reiseliv og Vg2 matfag Vg2 industriteknologi, Vg2 overflateteknikk og Vg2 kjøretøy Gjøvik Vg2 overflateteknikk Lena Raufoss Hadeland Valdres SUM Utdanningsprogrammene design og håndverk og service og samferdsel Vg2 ambulansefag og Vg2 industriteknologi Vg2 barne- og ungdomsarbeider og utdanningsprogram for restaurant og matfag og studiespesialisering Vg2 yrkesfag små grupper og Vg2 og Vg3 formgivingsfag Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, etterspørsel etter lærlinger Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, etterspørsel etter lærlinger. Opprettelse av ekstra plasser. Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, etterspørsel etter lærlinger Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, øke andelen som får oppfylt førsteønske Eneste tilbud i Oppland, nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, etterspørsel etter lærlinger Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, øke andelen som får oppfylt førsteønske Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, øke andelen som får oppfylt førsteønske Tabell 4.6 Tildeling ekstra midler spesielle utfordringer i inntaket Følgende utlyste tilbud ble ikke satt i gang på grunn av for lav søkning: Skole Tilbud Primærsøkere med ungdomsrett Nord-Gudbrandsdal avd. Hjerleid Vg2 bilskade, lakk og karosseri 1 Nord-Gudbrandsdal avd. Otta Vg2 landbruk og gartnernæring 3 Nord-Gudbrandsdal avd. Otta Vg3 landbruk 4 Nord-Gudbrandsdal avd. Otta Vg3 naturbruk (studieforberedende) 1 Nord-Gudbrandsdal avd. Otta Vg2 reiseliv 2 Nord-Gudbrandsdal avd. Otta Vg2 industriteknologi 2 Vinstra Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk 2 Vinstra Vg2 overflateteknikk 2 Gausdal Vg3 mediedesign *) 1 Vargstad Vg3 utstillingsdesign 1 Lillehammer Vg1 studiespesialisering m/ alpint 6 Gjøvik Vg2 realfag med informasjonsteknologi 6 Hadeland Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk 2 Hadeland Vg3 interiør 0 Hadeland Vg2 bilskade, lakk og karosseri 7 Valdres Vg2 transport og logistikk 1 Valdres Vg1 studiespesialisering med formgivingsfag 3 Tabell 4.7 Utlyste, ikke igangsatt tilbud *) Vg3 mediedesign med studiekompetanse 1,5 år ble satt i gang 44 Melding om kvalitet og aktivitet

45 4.2 Inntak etter individuell vurdering Det er behandlet 739 søknader om inntak etter individuell vurdering. I forhold til inntaket i 2009, var det en nedgang i antall søknader på ca. 10 %. 614 søkere fikk tilbud om skoleplass (83 %). 124 søkere (ca. 17 %) ble overført til ordinært inntak. 1 av søkerne fylte ikke vilkårene for inntak, og ble avvist. Til sammenligning, ble ca 79 % av søkerne tatt inn i 2009, mens ca. 20% av søkerne ble overført til ordinært inntak. Tabell 4.8 baserer seg på antall behandlede søknader totalt. Noen av de som ble tatt inn, har senere sagt fra seg tildelt plass eller sluttet etter skolestart Antall søkere totalt Antall inntatt Antall avvist eller ordinært Tabell 4.8 Oversikt over søkere på individuelt grunnlag 20 elever fra Oppland (unntatt elever i barneverninstitusjoner) er tatt inn gjennom individuelt inntak til videregående opplæring utenfor eget fylke. 7 av elevene er fra Jevnaker og er tatt inn til videregående opplæring i Buskerud. 4 elever er tatt inn til Knutepunktskoler for hørselshemmede. De øvrige elevene har fått godkjent skoleplass utenfor Oppland av ulike årsaker. Oppland har gitt refusjonsgaranti for skoleplassene og ressurser til spesialundervisning til de aktuelle fylkeskommunene. den enkelte elev. I alt 15 elever fra andre fylker, bosatt i barneverninstitusjoner i Oppland, ble tatt inn etter individuell vurdering til videregående opplæring for skoleåret /2011. Elever fra andre fylker (både elever i barneverninstitusjoner og andre), i alt 49, er inkludert i søkertallene i tabell 4.8. Fylkesopplæringssjefen mottok 29 klager på vedtak om inntak etter individuell vurdering. En klage ble trukket tilbake av klager under klagebehandlingen, en klage ble avvist begrunnet i at den ble framsatt alt for sent. Derfor ble det reelt behandlet 27 klager på inntak etter individuell vurdering, se tabell 4.9. Behandling av klager på inntak etter individuell vurdering Klager tatt til følge av fylkesopplæringssjefen Klager fått medhold av fylkesmannen som klageinstans Klager fått delvis medhold av fylkesmannen som klageinstans Klager ikke medhold av fylkesmannen som klageinstans Klager ikke medhold av fylkeskommunens klagenemnd som klageinstans Totalt antall klager Tabell 4.9 Behandling av klager på inntak etter individuell vurdering Av klagene som ble oversendt klageinstans, fikk ingen klager medhold i 2009 eller. 34 elever fra andre fylker (unntatt elever i barneverninstitusjoner) har fått inntak i Oppland etter individuell vurdering. 22 av disse bor i fosterhjem, 10 elever er fra Hedmark og bor hjemme, mens 2 elever har fått godkjent inntak i Oppland av andre årsaker. Utdanningsdirektoratet har i brev av slått fast at elever i videregående opplæring som bor i fosterhjem, bare skal anses som gjesteelever i ett år etter fosterhjemsplasseringen. De skal deretter regnes som hjemmehørende i den fylkeskommunen fosterhjemmet ligger. Dette innebærer at av de 22 elevene fra andre fylker som bor i fosterhjem, vil Oppland fylkeskommune bare få refundert kostnadene for 4 elever skoleåret /2011. Oppland fylkeskommune har opplæringsansvar for alle barn og unge som er plassert på barneverninstitusjon i Oppland. Etter opplæringsloven 13-2 og forskrift 19-7, har fylkeskommunen der institusjonen ligger, rett til refusjon av utgiftene fra elevens hjemfylkeskommune. Refusjon kan kreves etter én av tre satser. Dette innebærer at det ikke alltid vil være samsvar mellom refusjonssatsen og de faktiske opplæringskostnadene for Videregående opplæring 45

46 4.3 Søkere fra grunnskolen Søkertall for à jour pr Tabellen viser søkingen til de videregående skolene i Oppland for søkere som kommer direkte fra grunnskolen. Tabellen viser primærsøkere, det vil si søkernes første ønske. Søkere 2006 Søkere 2007 Søkere 2008 Søkere 2009 Søkere Andel søkere Endring i antall fra 2009 Endring i prosent fra 2009 Studiespesialisering % % Studiespesialisering med formgivningsfag % 0 0 % Idrettsfag % % Musikk, dans og drama % -8-9 % Sum studieforberedende utdanningsprogram % % Bygg- og anleggsteknikk % % Design og håndverksfag % % Elektrofag % % Helse- og sosialfag % 16 6 % Medier og kommunikasjon % % Naturbruk % 6 11 % Restaurant- og matfag % % Service og samferdsel % % Teknikk og industriell produksjon % % Sum yrkesfaglige utdanningsprogram % % TOTALT % % Tabell 4.10 Søkning fra grunnskolen 46 Melding om kvalitet og aktivitet

47 4.4 Elevtelling Elever på Tekniske allmenne fag (TAF) registreres på utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon Antall elever fordelt på skoler Endring fra 2009 Endring i % fra 2009 NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. HJERLEID % NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. LOM % NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. OTTA % VINSTRA % GAUSDAL % MESNA % VARGSTAD % LILLEHAMMER % GJØVIK % VALLE % LENA % RAUFOSS % HADELAND % DOKKA % VALDRES % Total % Tabell 4.11 Antall elever fordelt på skoler Diagram 4.1 Prosentvis endring i elevtall fra 2009 Videregående opplæring 47

48 4.4.2 Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå Vg1 Vg2 Vg3 Total % av total BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK ,5 % DESIGN OG HÅNDVERKSFAG ,9 % ELEKTROFAG ,3 % HELSE- OG SOSIALFAG ,5 % IDRETTSFAG ,9 % MEDIER OG KOMMUNIKASJON ,4 % MUSIKK, DANS OG DRAMA ,2 % NATURBRUK ,7 % PÅBYGGING GENERELL STUDIEKOMPETANSE ,2 % RESTAURANT- OG MATFAG ,9 % SERVICE OG SAMFERDSEL ,0 % STUDIESPESIALISERING ,7 % TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON ,7 % Total % Studieforberedende utdanningsprogram * % Yrkesfaglige utdanningsprogram % Tabell 4.12 Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå * Studieforberedende utdanningsprogram er idrettsfag, påbygging generell studiekompetanse, studiespesialisering og musikk, dans og drama Studiespesialisering m/fotball og Tekniske allmenne fag (TAF) på Raufoss vgs er 4-årige opplæringsløp. Elevene på 4. året er i tabell 4.10 telt med under Vg3. 48 Melding om kvalitet og aktivitet

49 4.4.3 Geografisk fordeling av elevene Tabell 4.11 og diagram 4.2 viser elevtall på skolene i de 6 regionene. Tabell 4.12 viser hjemkommunene til elevene på de forskjellige skolene. Region (skole) Vg1 Vg2 Vg3 Total NORD-GUDBRANDSDAL MIDT-GUDBRANDSDAL LILLEHAMMER GJØVIK HADELAND VALDRES Total Tabell 4.13 Elevtall på skolene regionvis Studiespesialisering m/fotball og Tekniske allmenne fag (TAF) på Raufoss vgs er 4-årige opplæringsløp. Elevene på 4. året er i denne tabell 4.11 telt med under Vg3. Diagram 4.2 Regionvis fordeling av elevtall Videregående opplæring 49

50 Skole NORD- GUDBRANDSDAL MIDT- GUDBRANDSDAL LILLEHAMMER GJØVIK HADELAND VALDRES NG, AVD. HJERLEID NG, AVD. LOM NG, AVD. OTTA VINSTRA GAUSDAL Hjemkommune og region DOVRE LESJA NORD- LOM GUDBRANDSDAL SEL SKJÅK VÅGÅ NORD-FRON MIDT- GUDBRANDSDAL RINGEBU SØR-FRON GAUSDAL LILLEHAMMER LILLEHAMMER ØYER GJØVIK NORDRE LAND GJØVIK SØNDRE LAND VESTRE TOTEN ØSTRE TOTEN GRAN HADELAND JEVNAKER LUNNER ETNEDAL NORD-AURDAL VALDRES SØR-AURDAL VANG VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE ANDRE FYLKER RINGERIKE 3 3 RINGSAKER RESTERENDE FYLKER Total Sum pr region Tabell 4.14 Hjemkommunene til elevene på de forskjellige skolene LILLEHAMMER MESNA VARGSTAD DOKKA GJØVIK LENA RAUFOSS VALLE HADELAND VALDRES Total Elever fra Jevnaker som går på skole i Hønefoss i henhold til grenseavtale med Buskerud Ringerike vgs Hønefoss vgs SUM Tabell 4.15 Elever fra Jevnaker som går på skole i Hønefoss 50 Melding om kvalitet og aktivitet

51 4.4.4 Kjønnsfordeling Jenter Gutter Total % Jenter % Gutter BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK % 97 % DESIGN OG HÅNDVERKSFAG % 16 % ELEKTROFAG % 97 % HELSE- OG SOSIALFAG % 13 % IDRETTSFAG % 56 % MEDIER OG KOMMUNIKASJON % 36 % MUSIKK, DANS OG DRAMA % 42 % NATURBRUK % 44 % PÅBYGGING % 39 % RESTAURANT- OG MATFAG % 51 % SERVICE OG SAMFERDSEL % 70 % STUDIESPESIALISERING % 44 % TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON % 90 % Total ,8 % 50,2 % Tabell 4.16 Kjønnsfordeling Diagram 4.3 Kjønnsfordeling på de ulike utdanningsprogrammene Videregående opplæring 51

52 4.4.5 Elever pr skole og programområde NGVGS AVD. HJERLEID NGVGS AVD. LOM NGVGS AVD. OTTA VINSTRA GAUSDAL MESNA VARGSTAD LILLEHAMMER GJØVIK VALLE LENA RAUFOSS HADELAND Bygg og Anleggsteknikk DOKKA VALDRES Total Vg1 Bygg og anleggsteknikk Byggteknikk Vg2 Klima-, energi- og miljøtekn Overflateteknikk Vg3 Planlagt Vg Total Design og Håndverksfag Vg1 Design og håndverk Design/håndv - trearbeid 3 3 Design og tekstil Vg2 Design og trearbeid 5 5 Frisør Interiør og utstillingsdesign Interiør Vg3 Planlagt Vg3 5 5 Utstillingsdesign 0 Total Vg1 Elektrofag Elektrofag Automatisering Vg2 Data og elektronikk Elenergi Vg3 Automatiseringsfaget Dataelektronikerfaget Total Helse og Sosialfag Vg1 Helse- og sosialfag Ambulansefag Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 Helsearbeiderfag Helseservicefag Hudpleie Planlagt Vg Vg3 Helsesekretær 7 7 Hudpleier Total Idrettsfag Vg1 Idrettsfag Idrettsfag - toppid. Badminton 1 1 Vg2 Idrettsfag Idrettsfag - toppid. Badminton 1 1 Vg3 Idrettsfag Idrettsfag - toppid. Badminton 1 1 Total Melding om kvalitet og aktivitet

53 NGVGS AVD. HJERLEID NGVGS AVD. LOM NGVGS AVD. OTTA VINSTRA GAUSDAL MESNA VARGSTAD LILLEHAMMER GJØVIK VALLE LENA RAUFOSS HADELAND DOKKA VALDRES Musikk, dans og drama Total Musikk/dans/dr folkem (landsl) 6 6 Vg1 Musikk/dans/drama - dans 8 8 Musikk/dans/drama - drama Musikk/dans/drama - musikk Dans 7 7 Vg2 Drama Musikk Musikk - folkemusikk (landsl) 8 8 Dans 8 8 Vg3 Drama Musikk Musikk - folkemusikk (landsl) 9 9 Total Medier og kommunikasjon Vg1 Medier og kommunikasjon Vg2 Medier og kommunikasjon Vg3 Mediedesign studieforb Studieforb Vg3 medier/komm Planlagt Vg3 1 1 Total Naturbruk Vg1 Naturbruk Anl.gartner/idr.anl.fag 8 8 Vg2 Heste- og hovslagerfag Landbruk og gartnernæring Skogbruk 7 7 Vg3 Landbruk Studieforb Vg3 naturbruk Total Påbygging Vg3 Gsk etter yrkeskomp., halvår Vg4 Påbygging til gsk Total Restaurant og matfag Vg1 Restaurant- og matfag Vg2 Kokk og servitørfag Matfag Vg3 Planlagt Vg3 1 1 Total Videregående opplæring 53

54 NGVGS AVD. HJERLEID NGVGS AVD. LOM NGVGS AVD. OTTA VINSTRA GAUSDAL MESNA Service og samferdsel VARGSTAD LILLEHAMMER GJØVIK VALLE LENA RAUFOSS HADELAND DOKKA VALDRES Total Vg1 Service og samferdsel Ikt-servicefag Vg2 Reiseliv Salg, service og sikkerhet Transport og logistikk Total Studiespesialisering Stud.spes - formgivingsfag Stud.spes - fotball Stud.spes - toppidrett 5 5 Stud.spes. - langrenn, Vg1 4-årig 2 2 Studiespes - kulturaktivitet Studiespes - m fotball 4-årig Studiespesialisering Formgivingsfag Realfag Realfag - alpint 2 2 Realfag - fotball 8 8 Realfag - langrenn, 4-årig 1 1 Realfag - toppidrett 3 3 Realfag - kulturaktivitet 8 8 Vg2 Språk, samf., øk, fotball 4-år 4 4 Språk, samf., øk., fotball Språk, samf., øk., alpint 2 2 Språk, samf., øk., kultur Språk, samfunnsfag og øk Stud.spes - international bacc Formgivingsfag Realfag Realfag - fotball Realfag - alpint 3 3 Realfag - kulturaktivitet Vg3 Språk, samf., øk, fotball (3./4.år) Språk, samf., øk., fotball Språk, samf., øk., kultur Språk, samfunnsfag og øk Stud.spes - international bacc Total Melding om kvalitet og aktivitet

55 NGVGS AVD. HJERLEID NGVGS AVD. LOM NGVGS AVD. OTTA VINSTRA GAUSDAL Teknikk og industriell produksjon MESNA VARGSTAD LILLEHAMMER GJØVIK VALLE LENA RAUFOSS HADELAND DOKKA VALDRES Total Vg1 Taf 4-årig tp Teknikk og ind.produksjon Arbeidsmaskiner Bilskade, lakk og karosseri Vg2 Kjøretøy Industriteknologi Taf 4-årig Vg3 Planlagt Vg3 1 1 Taf 4-årig (3. og 4.år) Total Tabell 4.17 Elever pr skole og programområde Videregående opplæring 55

56 4.4.6 Detaljert statistikk på skolenivå inkl. søkertall NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID 2009 Elevtall pr søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr Vg1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 BYGGTEKNIKK Vg1 STUDIESPESIALISERING Vg2 REALFAG Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Vg3 REALFAG Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Vg1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Vg2 BILSKADE, LAKK OG KAROSSERI Vg2 KJØRETØY PLANLAGT Vg3 I YRKESFAG TOTAL NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. LOM 2009 Elevtall pr søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr Vg1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 BYGGTEKNIKK Vg1 STUDIESPESIALISERING Vg2 REALFAG Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Vg3 REALFAG Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI PLANLAGT Vg3 I YRKESFAG TOTAL Melding om kvalitet og aktivitet

57 NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. OTTA 2009 Elevtall pr søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr Vg1 DESIGN OG HÅNDVERK Vg2 FRISØR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Vg2 HELSEARBEIDERFAG Vg1 IDRETTSFAG Vg1 IDRETTSFAG M/TOPPIDR. BADMINTON Vg2 IDRETTSFAG M/TOPPIDR. BADMINTON Vg2 IDRETTSFAG Vg3 IDRETTSFAG Vg3 IDRETTSFAG M/TOPPIDR. BADMINTON 1 Vg1 NATURBRUK Vg2 LANDBRUK OG GARTNERNÆRING Vg3 LANDBRUK Vg3 STUDIEFORB. NATURBRUK Vg3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMPETANSE *) Vg1 RESTAURANT OG MATFAG Vg2 KOKK- OG SERVITØRFAG Vg1 SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 IKT SERVICEFAG Vg2 REISELIV Vg2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET Vg2 TRANSPORT OG LOGISTIKK Vg1 STUDIESPESIALISERING Vg2 REALFAG Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Vg3 REALFAG Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Vg1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Vg2 INDUSTRITEKNOLOGI PLANLAGT Vg3 I YRKESFAG TOTAL *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg Videregående opplæring 57

58 VINSTRA VGS 2009 Elevtall pr søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr Vg1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 BYGGTEKNIKK Vg2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKNIKK Vg2 OVERFLATETEKNIKK Vg1 ELEKTROFAG Vg2 DATA OG ELEKTRONIKK Vg2 ELENERGI Vg3 DATAELEKTRONIKERFAGET Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Vg2 HELSEARBEIDERFAG Vg1 MUSIKK, DANS OG DRAMA, MUSIKK Vg1 MUSIKK, DANS OG DRAMA, DANS Vg1 MDD MED FOLKEMUSIKK Vg2 DANS Vg2 MUSIKK Vg2 FOLKEMUSIKK Vg3 DANS Vg3 MUSIKK Vg3 FOLKEMUSIKK Vg1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMPETANSE *) Vg1 STUDIESPESIALISERING Vg1 STUDIESPES. LANGRENN (4-ÅRIG) Vg2 REALFAG Vg2 REALFAG LANGRENN (4-ÅRIG) Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Vg3 REALFAG Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Vg1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Vg2 ARBEIDSMASKINER Vg2 KJØRETØY Vg2 INDUSTRITEKNOLOGI PLANLAGT Vg3 YRKESFAG TOTAL *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg 58 Melding om kvalitet og aktivitet

59 GAUSDAL VGS 2009 Elevtall pr søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr Vg1 IDRETTSFAG Vg2 IDRETTSFAG Vg3 IDRETTSFAG Vg1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 MEDIEDESIGN Vg3 MEDIEDESIGN STUDIEFORB. 1,5 ÅR Vg3 MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg1 NATURBRUK Vg2 LANDBRUK OG GARTNERNÆRING 1 Vg1 STUDIESPESIALISERING Vg1 STUDIESPESIALISERING M/TOPPIDRETT Vg2 REALFAG Vg2 REALFAG M/TOPPIDRETT Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Vg3 REALFAG Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI PLANLAGT Vg3 YRKESFAG TOTAL MESNA VGS 2009 Elevtall pr søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Vg2 HELSEARBEIDERFAG Vg2 HELSESERVICEFAG Vg3 HELSESEKRETÆR Vg4 1/2 ÅR PÅBYGG. GEN. STUDIEKOMP. *) Vg3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMPETANSE *) Vg1 RESTAURANT OG MATFAG Vg2 KOKK- OG SERVITØRFAG Vg2 MATFAG Vg1 SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 IKT SERVICEFAG Vg2 REISELIV Vg2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET PLANLAGT Vg3 YRKESFAG TOTAL *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg Videregående opplæring 59

60 VARGSTAD VGS 2009 Elevtall pr søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr Vg1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 BYGGTEKNIKK Vg2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKNIKK Vg2 OVERFLATETEKNIKK Vg1 DESIGN OG HÅNDVERK Vg2 DESIGN OG TEKSTIL Vg2 INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN Vg3 INTERIØR Vg3 UTSTILLINGSDESIGN Vg1 ELEKTROFAG Vg2 DATA OG ELEKTRONIKK Vg2 ELENERGI Vg1 STUDIESPESIALISERING M/FORMGIVNING Vg3 FORMGIVNINGSFAG Vg1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Vg2 BILSKADE, LAKK OG KAROSSERI Vg2 KJØRETØY Vg2 INDUSTRITEKNOLOGI PLANLAGT Vg3 YRKESFAG TOTAL LILLEHAMMER VGS 2009 Elevtall pr søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr Vg1 STUDIESPESIALISERING Vg1 STUDIESPESIALISERING M/FOTBALL Vg1 STUDIESPESIALISERING M/KULTUR Vg1 STUDIESPESIALISERING M/ALPINT Vg2 REALFAG Vg2 REALFAG M/ FOTBALL Vg2 REALFAG M/KULTURAKTIVITET Vg2 REALFAG M/ALPINT Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Vg2 SPRÅK, SAMF. OG ØKONOMI M/FOTBALL Vg2 SPRÅK, SAMF. OG ØKONOMI M/KULTUR Vg2 SPRÅK, SAMF. OG ØKONOMI M/ALPINT Vg3 REALFAG Vg3 REALFAG M/FOTBALL Vg3 REALFAG M/KULTURAKTIVITET Vg3 REALFAG M/ALPINT Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Vg3 SPRÅK, SAMF. OG ØKONOMI M/FOTBALL Vg3 SPRÅK, SAMF. OG ØKONOMI M/KULTUR TOTAL Melding om kvalitet og aktivitet

61 GJØVIK VGS 2009 Elevtall pr søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr Vg1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 BYGGTEKNIKK Vg2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKNIKK Vg2 OVERFLATETEKNIKK Vg1 DESIGN OG HÅNDVERK Vg2 FRISØR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Vg2 HELSEARBEIDERFAG Vg2 HUDPLEIER Vg3 HUDPLEIER Vg1 MUSIKK, DANS OG DRAMA, MUSIKK Vg1 MUSIKK, DANS OG DRAMA, DRAMA Vg2 DRAMA Vg2 MUSIKK Vg3 DRAMA Vg3 MUSIKK Vg1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg1 SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET Vg1 STUDIESPESIALISERING M/FORMGIVNING Vg1 STUDIESPESIALISERING Vg2 FORMGIVNINGSFAG Vg2 REALFAG Vg2 REALFAG M/INFOTEKNOLOGI Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI INTERNATIONAL BACCALAUREATE Vg3 REALFAG Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI INTERNATIONAL BACCALAUREATE PLANLAGT Vg3 YRKESFAG TOTAL Videregående opplæring 61

62 VALLE VGS 2009 Elevtall pr søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr Vg1 NATURBRUK Vg2 ANLEGGSGARTNER/IDRETTSANL Vg2 HESTE- OG HOVSLAGERFAG Vg2 LANDBRUK OG GARTNERNÆRING Vg2 SKOGBRUK Vg3 LANDBRUK Vg3 STUDIEFORB. NATURBRUK PLANLAGT Vg3 YRKESFAG TOTAL LENA VGS 2009 Elevtall pr søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr Vg2 TRETEKNIKK Vg1 DESIGN OG HÅNDVERK Vg1 DESIGN OG HÅNDVERK M/TREARBEID Vg2 DESIGN OG TREARBEID Vg2 INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN Vg3 INTERIØR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 HELSEARBEIDERFAG Vg1 IDRETTSFAG Vg2 IDRETTSFAG Vg3 IDRETTSFAG Vg1 SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 TRANSPORT OG LOGISTIKK Vg1 STUDIESPESIALISERING Vg2 REALFAG Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Vg3 REALFAG Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Vg1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Vg2 ARBEIDSMASKINER Vg2 BILSKADE, LAKK OG KAROSSERI Vg2 KJØRETØY PLANLAGT Vg3 YRKESFAG TOTAL Melding om kvalitet og aktivitet

63 RAUFOSS VGS 2009 Elevtall pr søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr Vg1 ELEKTROFAG Vg2 AUTOMATISERING Vg2 DATA OG ELEKTRONIKK Vg2 ELENERGI Vg3 AUTOMATISERINGSFAGET Vg3 DATAELEKTRONIKERFAGET Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 AMBULANSEFAG Vg2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Vg3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMPETANSE *) Vg1 RESTAURANT OG MATFAG Vg2 KOKK- OG SERVITØRFAG Vg2 MATFAG Vg1 STUDIESPESIALISERING M/FOTBALL Vg2 SPRÅK, SAMF. OG ØKONOMI M/FOTBALL 11 4 Vg3 SPRÅK, SAMF. OG ØKONOMI M/FOTBALL Vg4 SPRÅK, SAMF. OG ØKONOMI M/FOTBALL 11 0 Vg1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Vg1 TEKNISKE OG ALLMENNEFAG Vg2 INDUSTRITEKNOLOGI Vg2 TEKNISKE OG ALLMENNEFAG Vg3 TEKNISKE OG ALLMENNEFAG Vg4 TEKNISKE OG ALLMENNEFAG 17 0 PLANLAGT Vg3 YRKESFAG TOTAL *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg Videregående opplæring 63

64 HADELAND VGS 2009 Elevtall pr søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr Vg1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 BYGGTEKNIKK Vg2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKNIKK Vg1 DESIGN OG HÅNDVERK Vg2 INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN Vg3 INTERIØR Vg1 ELEKTROFAG Vg2 DATA OG ELEKTRONIKK Vg3 DATAELEKTRONIKERFAGET Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Vg2 HELSEARBEIDERFAG Vg1 IDRETTSFAG Vg2 IDRETTSFAG Vg3 IDRETTSFAG Vg1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMPETANSE *) Vg1 RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 KOKK- OG SERVITØRFAG Vg1 SERVICE OG SAMFEDSEL Vg2 REISELIV Vg2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET Vg1 STUDIESPESIALISERING Vg2 REALFAG Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Vg3 REALFAG Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Vg1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Vg2 BILSKADE, LAKK OG KAROSSERI Vg2 KJØRETØY Vg2 INDUSTRITEKNOLOGI PLANLAGT Vg3 YRKESFAG TOTAL *) Søkere uten ungdomsrett i tillegg 64 Melding om kvalitet og aktivitet

65 DOKKA VGS 2009 Elevtall pr søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr Vg1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 BYGGTEKNIKK Vg1 DESIGN OG HÅNDVERK Vg1 ELEKTROFAG Vg2 ELENERGI Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Vg2 HELSEARBEIDERFAG Vg3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMPETANSE *) Vg1 RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 IKT SERVICEFAG Vg1 STUDIESPESIALISERING Vg2 REALFAG Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Vg3 REALFAG Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Vg1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Vg2 INDUSTRITEKNOLOGI PLANLAGT Vg3 YRKESFAG TOTAL *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg Videregående opplæring 65

66 VALDRES VGS 2009 Elevtall pr søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr Vg1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 BYGGTEKNIKK Vg1 DESIGN OG HÅNDVERK Vg1 ELEKTROFAG Vg2 DATA OG ELEKTRONIKK Vg2 ELENERGI Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Vg2 HELSEARBEIDERFAG Vg1 IDRETTSFAG Vg2 IDRETTSFAG Vg3 IDRETTSFAG Vg3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMPETANSE *) Vg1 RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 KOKK- OG SERVITØRFAG Vg1 SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 TRANSPORT OG LOGISTIKK Vg1 STUDIESPESIALISERING M/FORMGIVNING Vg1 STUDIESPESIALISERING Vg1 STUDIESPESIALISERING M/KULTUR Vg2 FORMGIVNING Vg2 REALFAG Vg2 REALFAG M/KULTURAKTIVITET Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Vg2 SPRÅK, SAMF. OG ØKONOMI M/ KULTUR Vg3 FORMGIVNING Vg3 REALFAG Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI Vg1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Vg2 ARBEIDSMASKINER Vg2 KJØRETØY PLANLAGT Vg3 YRKESFAG TOTAL *) Søkere uten ungdomsrett kommer i tillegg Tabell 4.18 Detaljert statistikk på skolenivå 66 Melding om kvalitet og aktivitet

67 5. Fagopplæringsstatistikk 5.1 Formidling av søkere til læreplass Det var i totalt 763 ordinære primærsøkere til læreplass. Av disse ble 20 definert som ukvalifiserte. I tillegg har 48 søkere trukket eller stoppet søknaden sin i løpet av perioden formidling foregår. Disse oppgir ofte at de skal gå folkehøgskole, dra i militæret eller ha et friår som årsak til at de stoppet/trekker søknaden sin. Reelle antall primærsøkere er da 695, og det er disse som er grunnlaget for de kommende tabellene. Disse midlene har blitt brukt målrettet mot de søkerne som utpå høsten fremdeles stod uten tilbud om læreplass. Pr november kan det tyde på at dette tiltaket har hatt god effekt. Flere har fått tilbud om læreplass etter offentliggjøring av tiltaket som utløste en ekstra runde med formidling. Tabell 5.1 viser hvordan søkerne fordelte seg på de ulike lærefagene fordelt på programområde. Under hvert programområde er det beregnet hvor mange prosent som har fått læreplass pr programområde. I 2009 var det vanskelig å få seg læreplass grunnet konjunkturene i arbeidslivet. Regjeringen innvilget en såkalt krisepakke for å øke tilskuddet til lærebedrifter, med mål om å øke antall læreplasser. Midlene ble fordelt likt, med en flat sum på kr. 400,- ekstra pr mnd med opplæring uavhengig av både fag og rettighet til kandidat. I ble en ny tiltakspakke satt i verk. Her fikk hvert fylke utbetalt en sum fordelt ut fra befolkningen i fylket. For Oppland utgjorde dette ca 7,5 millioner kr. Bygg- og anleggsteknikk Ant. søkere 2009 Ant. som fikk læreplass 2009 Ant. søkere Ant. som fikk læreplass ANLEGGSMASKINFØRERFAGET BETONGFAGET FEIERFAGET FJELL- OG BERGVERKSF GLASSFAGET, SÆRLØP 1 0 MALERFAGET MURERFAGET RØRLEGGERFAGET TAKTEKKERFAGET 1 1 TØMRERFAGET VENTILASJON/BLIKKENSLAGER 5 2 Sum Prosent som fikk læreplass 65 % 87 % Design- og håndverksfag Ant. søkere 2009 Ant. som fikk læreplass 2009 Ant. søkere Ant. som fikk læreplass BLOMSTERDEKORATØRFAGET FRISØRFAGET GLASSHÅNDVERKER 1 0 GULLSMEDFAGET 1 0 KJOLE- OG DRAKTSYERFAGET 1 MØBELSNEKKERFAGET TRESKJÆRERFAGET 3 2 Sum Prosent som fikk læreplass 51 % 82 % Videregående opplæring 67

68 Elektrofag Ant. søkere 2009 Ant. som fikk læreplass 2009 Ant. søkere Ant. som fikk læreplass AUTOMATISERINGSFAGET DATAELEKTRONIKER ELEKTRIKERFAGET ENERGIMONTØRFAGET ENERGIOPERATØRFAGET FJERNSTYRTE UNDERVANNSOP. 1 0 HEISMONTØRFAGET 3 1 KULDE-/VARMEPUMPEMONT. 3 3 PRODUKSJONSELEKTRONIKER 3 2 SIGNALMONTØRFAGET TAVLEMONTØRFAGET TELEKOMMUNIKASJONSMONT Sum Prosent som fikk læreplass 54 % 66 % Helse- og sosialfag Ant. søkere 2009 Ant. som fikk læreplass 2009 AKTIVITØRFAGET 1 0 Ant. søkere Ant. som fikk læreplass AMBULANSEFAGET BARNE- OG UNGDOMSARB HELSEARBEIDERFAGET Sum Prosent som fikk læreplass 70 % 76 % Medier og kommunikasjon Ant. søkere 2009 Ant. som fikk læreplass 2009 Ant. søkere Ant. som fikk læreplass FOTOGRAFFAGET MEDIEGRAFIKERFAGET Sum Prosent som fikk læreplass 0 % 75 % Naturbruk Ant. søkere 2009 Ant. som fikk læreplass 2009 Ant. søkere Ant. som fikk læreplass ANLEGGSGARTNERFAGET HESTEFAGET HOVSLAGERFAGET SKOGFAGET Sum Prosent som fikk læreplass 59 % 50 % 68 Melding om kvalitet og aktivitet

69 Restaurant og matfag Ant. søkere 2009 Ant. som fikk læreplass 2009 Ant. søkere Ant. som fikk læreplass BAKERFAGET BUTIKKSLAKTERFAGET INDUSTRIELL MATPRODUKSJON INSTITUSJONSKOKKEFAGET KJØTTSKJÆRERFAGET 1 1 KOKKFAGET KONDITORFAGET SERVITØRFAGET Sum Prosent som fikk læreplass 69 % 88 % Service og samferdsel Ant. søkere 2009 Ant. som fikk læreplass 2009 Ant. søkere Ant. som fikk læreplass IKT-SERVICEFAGET KONTOR- OG ADMINISTRASJON LOGISTIKKFAGET 1 0 REISELIVSFAGET RESEPSJONSFAGET SALGSFAGET SIKKERHETSFAGET 2 0 YRKESSJÅFØRFAGET Sum Prosent som fikk læreplass 64 % 80 % Teknikk og industriell produksjon Ant. søkere 2009 Ant. som fikk læreplass 2009 Ant. søkere Ant. som fikk læreplass BILFAGET, LETTE KJØRETØY BILFAGET, TUNGE KJØRETØY BILLAKKERERFAGET BILSKADEFAGET CNC-MASKINERINGSFAGET GRAFISK EMBALLASJEFAGET 1 INDUSTRIMEKANIKERFAGET INDUSTRISNEKKERFAGET 1 1 KRAN- OG LØFTEOPERASJONSF. 1 0 LANDBRUKSMASKINMEK LÅSESMEDFAGET 3 0 MATROSFAGET MOTORSYKKELFAGET 1 1 PLATEARBEIDERFAGET PRODUKSJONSTEKNIKKFAGET RESERVEDELSFAGET SVEISEFAGET VERKTØYMAKERFAGET Sum Prosent som fikk læreplass 60 % 66 % Tabell 5.1 Søkere og antall som har fått læreplass fordelt på lærefag Videregående opplæring 69

70 Av de totalt 695 søkerne er det 530 som har fått læreplass, 76 % har fått læreplass. Av disse 695 er det en del som har kommet inn på lavere ønsker (for eksempel Vg3 påbygging generell studiekompetanse) og er således ikke aktuelle. Disse hadde i utgangspunktet læreplass som første ønske, men har tatt et annet valg i etterkant da det ikke ordnet seg med læreplass. Om disse tas ut av statistikken er det nesten 90 % som har fått læreplass av reelle søkere pr midten av november. Antall søkere til opplæringskontrakt (lærekandidat) økte i. En del ble i prosessen gjort om til Planlagt vg3 i skole, men 33 stod igjen som reelle søkere som lærekandidater. Tabell 5.2 viser hvordan søkerne til opplæringskontrakt fordelte seg på de ulike lærefagene fordelt på programområde. De som ikke har fått opplæringskontrakt i bedrift, har fått tilbud om et alternativt Vg3 i skole. Lærefag Antall søkere Antall som har fått opplæringskontrakt Bygg- og anleggsteknikk ANLEGGSMASKINFØRERFAGET 1 1 BETONGFAGET 1 1 MALERFAGET 2 2 TRELASTFAGET 1 TØMRERFAGET 3 3 SUM 8 7 Design- og håndverksfag FRISØRFAGET 2 1 SUM 2 1 Helse- og sosialfag BARNE- OG UNGDOMSARB. 4 3 HELSEARBEIDERFAGET 3 2 SUM 7 5 Naturbruk SKOGFAGET 2 SUM 2 Restaurant og matfag INSTITUSJONSKOKK 2 1 KOKKFAGET 1 1 SUM 3 2 Service og samferdsel SALGSFAGET 1 1 SUM 1 1 Teknikk og industriell produksjon BILFAGET, LETTE KJØRETØY 1 1 BILLAKKERERFAGET 1 1 BILSKADEFAGET 2 1 GJENNVINNINGSFAGET 1 1 HJULUTRUSTNINGSFAGET 2 2 INDUSTRIMEKNIKERFAGET 1 1 MOTORMEKANIKERFAGET 1 1 SVEISEFAGET 1 1 SUM 10 9 Tabell 5.2 Oversikt over søkning til opplæringskontrakt 70 Melding om kvalitet og aktivitet

71 5.1.2 Alternativt Vg3 i skole I løpet av september ble alle søkere til ordinær læreplass som stod uten tilbud kontaktet av fagopplæringskontoret pr telefon. Da ble det avklart hvem som fortsatt var reelle søkere. Diagram 5.2 viser antall løpende opplæringskontrakter i Oppland pr 1.10 for Pr var det 62 løpende opplæringskontrakter i Oppland, en økning på 14. Alle søkere med ungdomsrett som stod uten tilbud om læreplass ca 1. oktober, fikk tilbud om alternativt Vg3 i skole. Det ble sendt ut tilbud til 76 søkere (mot 177 i 2009). 17 (mot 37 i 2009) takket ja til alternativt Vg3 i skole. Resterende søkere med ungdomsrett ble lastet ut til oppfølgingstjenesten. Dersom tiltakspakken ikke kan skaffe læreplass til de som har takket ja til et alternativt Vg3 i skole, må det opprettes tilbud innen følgende fag: Barne- og ungdomsarbeiderfaget Tømrerfaget Bilfagene Frisørfaget Salgsfaget Møbelsnekkerfaget 5.2 Antall kontrakter og prøveavleggelser Nye kontrakter og antall løpende kontrakter pr Tabell 5.2 viser antallet nye godkjente lærekontrakter og opplæringskontrakter i Oppland i perioden for Det har vært stort fokus på alternative opplæringsløp de siste år. Et resultat av dette er at antall opplæringskontrakter har økt jevnt de siste årene. Diagram 5.2 Antall løpende opplæringskontrakter Kjønnsfordeling Kjønnsfordelingen i prosent av totalt antall løpende kontrakter (lære- og opplæringskontrakter) pr 1.10 for årene er vist i tabell 5.3. År Total antall Prosent kvinner Prosent menn ,5 75, ,5 72, ,1 69, ,4 67,6 Tabell 5.4 Kjønnsfordeling lærekontrakt/opplæringskontrakt Lærekontrakter Opplæringskontrakter Totalt ant nye godkjente kontrakter Tabell 5.3 Nye godkjente lærekontrakter og opplæringskontrakter Diagram 5.1 Antall løpende lærekontrakter Videregående opplæring 71

72 5.2.3 Statistikker over løpende kontrakter, nye godkjente kontrakter og avlagte prøver fordelt på fag Under følger flere tabeller som viser statistikker over løpende lærekontrakter, nye godkjente lærekontrakter og avlagte prøver fordelt på fag. Alle statistikker er fordelt pr utdanningsprogram og gjelder kun lærekontrakter, opplæringskontrakter er omtalt i eget avsnitt. Bygg- og anleggsteknikk Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Lærefag MB B IB MB B IB Anleggsmaskinførerfaget Asfaltfaget Banemontørfaget 1 3 Betongfaget Byggtapetsererfaget 1 Feierfaget Fjell- og bergverksfag Forskalingsfaget Glassfaget 1 Kobber- og blikkenslagerfaget Limtreproduksjonsfaget 1 Malerfaget Murerfaget Renholdsoperatørfaget Rørleggerfaget Salg av byggevarer 1 1 Stillasbyggerfaget Taktekkerfaget Trelastfaget Trevare-/bygginnredningsfaget Tunnel- og fjellarbeidsfaget 1 Tømrerfaget Veg- og anleggsfaget 1 1 Ventilasjon/blikkenslagerfaget Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Sum Melding om kvalitet og aktivitet

73 Design og håndverk Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Lærefag MB B IB MB B IB Aktivitørfaget 1 1 Blomsterdekoratørfaget Damefrisørfaget Frisørfaget Glasshåndverkerfaget Herrefrisørfaget Håndbokbinderfaget 1 Kjole- og draktsyerfaget 1 Møbelsnekkerfaget Smedfaget 1 1 Treskjærerfaget Trevare og møbelsnekkerf Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Sum Elektrofag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Lærefag Automatiseringsfaget Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til MB B IB MB B IB Dataelektronikerfaget (tidl. serviceelektroniker) Elektrikerfaget Elektroreparatørfaget 2 Energimontørfaget Heismontørfaget 1 1 Energioperatørfaget Kulde- og varmepumpem Prod.elektronikerfaget Tavlemontørfaget Telekomm.montørfaget Sum Videregående opplæring 73

74 Helse- og sosialfag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Lærefag MB B IB MB B IB Barne/ungd.arbeiderfaget Helsearbeiderfaget Omsorgsarbeiderfaget Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Sum Medier og kommunikasjon Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Lærefag MB B IB MB B IB Fotograffaget Grafisk trykking Mediegrafikerfaget Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Sum Naturbruk Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Lærefag MB B IB MB B IB Hestefaget Hovslagerfaget Skogfaget Skogsmaskinførerfaget 1 1 Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Sum Melding om kvalitet og aktivitet

75 Restaurant og matfag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Lærefag MB B IB MB B IB Butikkslakterfaget Industriell matproduksjon Ind. næringsmiddelprod. 2 1 Institusjonskokkefaget Kjøttskjærerfaget Kokkfaget Konditorfaget Pølsemakerfaget 1 Servitørfaget Slakterfaget Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til Sum Service og samferdsel Lærefag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til MB B IB MB B IB IKT-servicefag Kontor- og administrasjon Kontorfaget Logistikkfaget Materialadministrasjonsf. 11 Reiselivsfaget Resepsjonsfaget Salgsfaget Sikkerhetsfaget 1 1 Vekterfaget 1 Yrkessjåførfaget Sum Videregående opplæring 75

76 Teknikk og industriell produksjon Lærefag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden til Prøver avlagt i perioden til MB B IB MB B IB Bilfaget, lette kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy Billakkererfaget Bilskadefaget Bokbinderfaget 4 Chassispåbygger 1 1 CNC- maskineringsteknikk Fagoperatør kj./tekn. ind Hjulutrustningsfaget Ind. overflatebehandling 1 Industrimekanikerfaget Industrirørleggerfaget 1 Industrisnekkerfaget Karosserimakerfaget 1 Kjemiprosessfaget 1 1 Kranfaget 1 Landbruksmaskinfaget Landbruksmaskinmek Låsesmedfaget 1 3 Maskinarbeiderfaget Matrosfaget 2 Metallformerfaget Metallvareproduksjon 4 Motorsykkelfaget 3 Platearbeiderfaget Produksjonsteknikkfaget Reservedelsfaget Sveisefaget Terminalarbeiderfaget 4 5 Trykkfaget 1 Verktøymakerfaget Sum Tabell 5.5 Lærekontrakter og prøveavleggelser fordelt på utdanningsprogram 5.3 Tilskudd til lærebedrifter Lærebedriftene i Oppland fikk i perioden til tilført 60,1 mill. kroner i tilskudd for opplæring av lærlinger/lærekandidater. Av den totale summen er 5,66 mill. kroner en midlertidig økning i tilskuddet til lærebedrifter gitt i henhold til regjeringens tiltakspakke. Denne økningen ble gitt som et ekstra tilskudd på kr 400,- ekstra pr mnd for opplæring gitt i 2009 samt fram til Melding om kvalitet og aktivitet

77 6. Voksenopplæring Opplæringsloven 4A-3 gir alle voksne som ikke har fullført videregående opplæring rett til gratis videregående opplæring fra det året de fyller 25 år. 6.1 Karriere Oppland Karriere Oppland ble etablert 1. september 2009, og er fylkeskommunens satsing på opplæring og karriereveiledning for voksne. Arbeidet er en videreutvikling av aktivitet som har vært organisert i våre Opus, senter for voksnes læring. Det nye i satsingen er at Oppland fylkeskommune gjennom samarbeidsavtaler med kommunene og NAV har opprettet karrieresentre med et utvidet tilbud av karriereveiledning for ungdom og voksne. Hvert senter er styrket med en hel stilling: 50% til karriereveiledning for voksne og 50 % til styrking av rådgivningstjenesten i grunnopplæringen. Det er etablert 4 karrieresentre i Oppland: Hadeland Gjøvikregionen Midt-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal Det etableres karrieresenter i Lillehammer-regionen i løpet av første halvdel av Det jobbes videre med etablering i Valdres i løpet av Karrieresentrene skal tilby: Veiledning (karriereveiledning og studieveiledning) Videregående opplæring for voksne Koordinering, utvikling og styrking av utdannings- og yrkesveiledning i grunnopplæringen Tilrettelegging for fagskole/høgere utdanning Nettverksutvikling og innhenting av kompetansebehov Motivasjon og rekruttering 6.2 Videregående opplæring for voksne Opplæringsloven gir alle voksne som ikke har fullført videregående opplæring rett til gratis videregående opplæring fra det året de fyller 25 år. Oppland har fra tidlig på 1990-tallet hatt et godt utbygd system for tilbud av videregående opplæring for voksne gjennom våre Opus. I Karrieresentrene/Opus er det en økende tendens til at unge voksne under 25 år som ikke har fullført videregående opplæring oppsøker sentrene. Dette avdekker et behov som må vurderes i forhold til ambisjonen om høy grad av gjennomføring av videregående opplæring. Karrieresentrene/Opus skal gi et bredt tilbud av videregående opplæring særskilt organisert for voksne. Karriere Oppland har utviklet en fleksibel modell som kalles studiesentermodellen der den enkelte voksne får tilgang til studieveiledning og fagveiledning i senteret eller på nett. Organisering av opplæring gjennom bruk av nettbaserte løsninger er et satsingsområde i. Opplæring for voksne skjer stort sett i lokaler tilknyttet den videregående skole, og lærerkreftene hentes i stor grad fra skolen. Karriere Oppland har innført et nytt system for administrasjon av deltagerne, Vigovoksen, som på sikt vil gi god statistikk og rapportering på ulike nivå innen voksenopplæring: videregående opplæring, fagskole/ høgskole og annen opplæring. Karriere Oppland har utviklet en kompetanse- og utviklingsplan for virksomheten. Kompetanseheving skjer gjennom fagdager og kursdager. Karrieresentrene/ Opus er fra 1. januar direkte underlagt fylkesopplæringssjefen, og det opprettes et ansvarsområde med eget budsjett. Tilsatte i tidligere Opus er overført til Karriere Oppland, og teller 43 ansatte. Videregående opplæring 77

78 6.2.1 Statistikk yrkesfag Karrieresenteret OPUS Nord-Gudbrandsdal Bygg- og anleggsteknikk Startet Avbrutt Fullført I opplæring Startet Avbrutt Fullført I opplæring Total i opplæring Elektro Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk- og industriell produksjon Sum Andel av de som startet 14 % 72 % 14 % 13 % 12 % 74 % Karrieresenteret OPUS Midt-Gudbrandsdal Startet Avbrutt Fullført I opplæring Startet Avbrutt Fullført I opplæring Total i opplæring Bygg- og anleggsteknikk Helse- og sosialfag Restaurant- og matfag Salg og service Sum Andel av de som startet 26 % 74 % 10 % 8 % 83 % OPUS Lillehammer Bygg- og anleggsteknikk Startet Avbrutt Fullført I opplæring Startet Avbrutt Fullført I opplæring Total i opplæring Design og håndverk Elektro Helse- og sosialfag Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk- og industriell produksjon Sum Andel av de som startet 15 % 59 % 26 % 18 % 26 % 56 % 78 Melding om kvalitet og aktivitet

79 Karrieresenteret OPUS Gjøvik Bygg- og anleggsteknikk Startet Avbrutt Fullført I opplæring Startet Avbrutt Fullført I opplæring Total i opplæring Design og håndverk Elektro Helse- og sosialfag Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk- og industriell produksjon Sum Andel av de som startet 14 % 55 % 32 % 7 % 9 % 84 % Karrieresenteret OPUS Hadeland Bygg- og anleggsteknikk Startet Avbrutt Fullført I opplæring Startet Avbrutt Fullført I opplæring Total i opplæring Helse- og sosialfag Medier- og kommunikasjon Teknikk- og industriell produksjon Sum Andel av de som startet 31 % 27 % 41 % 15 % 85 % OPUS Valdres Bygg- og anleggsteknikk Startet Avbrutt Fullført I opplæring Startet Avbrutt Fullført I opplæring Total i opplæring Helse- og sosialfag Service og samferdsel Sum Andel av de som startet 13 % 11 % 75 % 13 % 2 % 86 % Sum yrkesfag i Oppland Tabell 6.1 Statistikk yrkesfag Videregående opplæring 79

80 6.2.2 Fag til studiekompetanse Fag til generell studiekompetanse: Engelsk Historie Matematikk Naturfag Norsk Samf.fag Totalt Karrieresenteret OPUS Nord-Gudbrandsdal Karrieresenteret OPUS Midt-Gudbrandsdal OPUS Lillehammer Karrieresenteret OPUS Gjøvik Karrieresenteret OPUS Hadeland OPUS Valdres I opplæring I opplæring Tabell 6.2 Deltagere fag til generell studiekompetanse Fysikk Kjemi Matte R1 Matte R2 Totalt Karrieresenteret OPUS Nord-Gudbrandsdal Karrieresenteret OPUS Midt-Gudbrandsdal OPUS Lillehammer Karrieresenteret OPUS Gjøvik Karrieresenteret OPUS Hadeland OPUS Valdres I opplæring I opplæring Tabell 6.3 Deltagere realfag 80 Melding om kvalitet og aktivitet

81 6.3 Annen aktivitet i Karriere Oppland Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres TOTALT Antall realkompetansevurderinger Antall deltakere på fagskolestudier Antall deltakere på høgskolestudier (fleksibelt/desentralisert) Antall karriereveiledningssamtaler Antall personer til karriereveiledning Antall henvendelser Tabell 6.4 Annen aktivitet Statistikken i tabell 6.4 refererer seg til perioden Tallene for antall karriereveiledningssamtaler og for antall personer til karriereveiledning er fra for Karrieresenter OPUS Gjøvik og Karrieresenter OPUS Midt-Gudbrandsdal. Karriereveiledning er ikke registrert i de 2 regionene som foreløpig ikke har karrieresentre; Lillehammer og Valdres Videregående opplæring 81

82 82 Melding om kvalitet og aktivitet

83 7. Delrapporter 7.1 Oppfølgingstjenesten Fylkeskommunen er ifølge opplæringslova 3-6 pålagt å ha ei Oppfølgingsteneste (OT). Retten til oppfølging gjeld ungdom i alderen år som har rett til opplæring, men som ikkje nyttar denne retten eller som er i arbeid. Nærare sentrale reglar er gitt i forskrifta til Opplæringslova, der OT sine oppgåver går fram av Oppgåvene er i hovudsak å halde oversikt over målgruppa, ta kontakt med kvar enkelt ungdom, gi tilbod om rettleiing og gi kompetansehevande tilbod (primært med sikte på kompetanseheving innanfor vidaregåande opplæring sitt område). plasser i barneverninstitusjoner i regionen, totalt 6,63 fylkeskommunale årsverk. Det er i budsjettet avsatt kr 3,4 mill til lokale tiltak direkte for OT-ungdommene. Det ble i april inngått en ny samarbeidsavtale på fylkesnivå mellom NAV Oppland og Oppland fylkeskommune om Oppfølgingstjenesten. Den nye avtalen er tydeligere på oppgaver og ansvar for målgruppen. I regionene er samarbeidet med NAV og kommunene formalisert gjennom regionale handlingsplaner og deltagelse i OT-team. Antall OT-team og deres sammensetning følger av tabell 7.1. I flere av teamene ivaretar NAV både den kommunale og statlige delen av arbeidet. OT-koordinatorene har i sine årsrapporter i hovedsak meldt om meget godt lokalt samarbeid med NAV og kommunene. OT er organisatorisk inndelt i 9 regioner. Disse følger vanlig fylkeskommunal regioninndeling med unntak for Gjøvikregionen. Denne regionen er delt i 4 "OT-regioner": Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik og Land. Arbeidet i hver region blir ledet av en OT-koordinator som er ansatt ved en videregående skole. Ressurs til denne funksjonen varierer fra 49 % til 120 % ut fra folketall, antall kommuner, antall videregående skoler og antall Nord-Gudbrandsdal 6 6 Kommuner Team Deltagere utenom OT Midt-Gudbrandsdal 3 3 NAV Sør-Gudbrandsdal 3 3 Gjøvik 1 1 Østre Toten 1 1 Vestre Toten 1 1 Land 3 1 Hadeland 3 2 Valdres 6 1 NAV Tabell 7.1 Oversikt over regionale OT-team NAV Kommunen (3 av 6 er rådgiver/sosiallærer) NAV Ungdomsbasen (i Lillehammer) NAV Ungdomskontakten NAV Ungdomskontakten NAV Ungdomskontakten NAV Sosialkontor, rådgivere grunnskolen NAV Ungdomskontakt, barnevern (Gran og Lunner felles) NAV Ungdomskontakt, psyk. sykepleier/slt-kontakt (Jevnaker) Videregående opplæring 83

84 Skoleår Antall ungdommer med rett til opplæring I målgruppen pr juni * Målgruppe i % av rettsungdom pr juni* 2004/ ,60 % 2005/ ,10 % 2006/ ,30 % 2007/ ,70 % 2008/ ,20 % 2009/ ,10 % Tabell 7.2 Oversikt over målgruppen Diagram 7.1 Målgruppe i % av rettsungdom Kunnskapsdepartementet har i sin rapport om Oppfølgingstjenesten og NAV "Ungdom mellom år utenfor opplæring og arbeid" slått fast at Oppfølgingstjenesten i Norge ikke kommer i kontakt med ca av ungdommer. De 2 siste årene har det vært henholdsvis 6 og 7 ungdommer i Oppland som Oppfølgingstjenesten ikke har oppnådd kontakt med. Selv om man kan stille spørsmålstegn ved tallet ukjente ungdommer på landsbasis, viser dette at Oppfølgingstjenesten i Oppland har meget god oversikt over målgruppen. Den økte andelen ungdommer med psykiske problemer er fremdeles en utfordring for tjenesten sammen med ungdom som ikke klarer å møte på arbeid eller skole på grunn av databruk om natten. Oppfølgingstjenesten i Oppland vil i /2011 ha fokus på tjenestens rolle i det avbruddsforebyggende arbeid i videregående opplæring systematikk i informasjonsoverføring mellom de instanser som har ansvar for målgruppen utvikling av tiltak mot ungdom som står helt uten beskjeftigelse NY GIV; regjeringens satsing på partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Region Ungdom i målgruppen Antall ungdommer i alderen Andel Nord-Gudbrandsdal ,9 % Midt-Gudbrandsdal ,7 % Sør-Gudbrandsdal ,3 % Gjøvik ,5 % Østre Toten ,9 % Vestre Toten ,3 % Land ,6 % Hadeland ,4 % Valdres ,4 % SUM ,7 % Tabell 7.3 Regionvis fordeling av målgruppen 84 Melding om kvalitet og aktivitet

85 7.2 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) PPT som tjeneste er hjemlet i opplæringslovens 5-6. Det lovpålagte virkeområdet reguleres i hovedsak i 5-1 og 5-3. PPT i Oppland fylkeskommune er en desentralisert, skolenær tjeneste, der en ansatt er knyttet opp mot en enkelt videregående skole, med kontor på de enkelte skolene. Tjenesten er organisert i tre distrikter (Hadeland, Gjøvik/Toten/Land/Valdres og Midt- og Sør Gudbrandsdal), med en distriktsleder i hvert distrikt. Tjenesten har 21,5 årsverk, inklusiv leder for tjenesten som er plassert direkte under fylkesopplæringssjefen. Fra 2007 avgis 1,5 av disse årsverkene avgitt til den gjennomgående interkommunale PP-tjenesten i Nord-Gudbrandsdal. Denne organiseringen er under evaluering. Av de resterende 20 årsverk er det pr. dato alle stillingene besatt. Det er engasjert en PP-rådgiver i 50% stilling for å betjene elever i Sykehuset Innlandet, BUP Døgnavdeling Kringsjåtunet, ca. 30 elevsaker pr. år. Fylkeskommunal PPT overtok sakkyndighetsarbeidet for disse elevene da avvik avdekket av fylkesmannens tilsyn skulle lukkes (se 2.3.4). I og med at PPT også har fått sakkyndighetsansvar for elever i grunnskolealder, har dette medført økt behov for kurs og faglig oppdatering i PPT. PPT har fremdeles høy aktivitet m.h.t. sakkyndighetsarbeid ved behov for spesialundervisning, tilrettelegging til eksamen og samarbeid med andre hjelpeinstanser. PPT har et høyt antall elevsaker, noe som nok gjenspeiler bildet av kommunene som også har høyt tall av elever som får vedtak om spesialundervisning. Det er en målsetting om at alle PP-rådgiverne skal ha oppdatert kunnskap og utredningsverktøy for lese/ skrivevansker, generelle lærevansker og sosioemosjonelle vansker. Dette er aktivitet som har pågått kontinuerlig da det har vært noe utskifting av fagpersoner i tjenesten. Revidering av et av våre viktigste testverktøy innebærer store utgifter for tjenesten dette året og inn i To av de tilsatte i tjenesten tar masterstudiet i spesialpedagogikk, noe som vil høyne tjenestens samlede kompetanse. Tre andre pp-rådgivere utvider sin kompetanse ved å ta Utdanningsforbundets spesialistutdanning for PP-rådgivere. Grunnet høy alder står tjenesten overfor utskiftinger i personalgruppen de nærmeste 1-3 åra. Organiseringen av tjenesten stiller også store krav ved sykefravær av lengre varighet. Dette har medført økt krav om fleksibilitet og innsats til de andre PP-rådgiverne og til leder. Fylkeskommunens ansvar for institusjonsopplæring fordrer ny kunnskap og nytt test- og utredningsverktøy. I og med at vi er en desentralisert tjeneste må det kjøpes nytt testverktøy og testlisenser i flere eksemplarer. Institusjonsopplæringen fordrer også at PPT samarbeider med flere instanser og skoler. Dette medfører at driftsutgiftene m.h.t. reise- og kjøreutgiftene har økt. Leder for tjenesten har igangsatt et arbeid for å utvikle kvalitetskriterier for tjenesten i samarbeid med Øverby kompetansesenter. Dette arbeidet ventes å være ferdig i løpet av de første månedene i Utdanningsdirektoratets nye Veileder til opplæringsloven om spesialundervisning er tydelig på hvilke krav som settes til PPT sakkyndighetsarbeid. Dette er noe tjenesten vil ha fokus på i tida framover. Videregående opplæring 85

86 7.3 Skolehelsetjenesten Oppland fylkeskommune har ansatt helsesøstre/ sykepleiere for å ivareta skolehelsetjenesten i videregående skoler. Disse har tittel helserådgiver, og er personalmessig underlagt rektor på skolen. Det medisinskfaglige ansvaret for skolehelsetjenesten ligger hos kommunelege 1 i vertskommunen. Skolehelsetjenesten reguleres av lov om helsetjenesten i kommunene og forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Fylkeskommunen og den enkelte vertskommune finansierer tjenesten gjennom en avtale om utgiftsdeling av lønnsmidler med 50/50 % for en grunnressurs på 10 % stilling pr 100 elever. Fylkeskommunen får refundert lønnsmidler fra kommunene for 3,7 stillinger. Pr. dato er 14 personer tilknyttet skolehelsetjenesten i videregående skole, med stillingsstørrelser fra 12 % %. Det har vært noe utskifting av personell på flere skoler dette skoleåret. Fra har fylkeskommunene og vertskommunene inngått nye avtaler for perioden fram til I Valdres-regionen bidrar fem kommuner med økonomisk bidrag i tillegg til vertskommunen, slik at Valdres vidaregåande skule har 100 % helserådgiverstilling. Helserådgiverne blir mye brukt i skolehverdagen. Tjenesten har "åpen dør" med en stor grad av individuelle henvendelser. I tillegg skal helserådgiver være involvert i/initiativtager til ulike helsefremmende og forebyggende fellestiltak både klassevis og for hele skolen. Det forutsettes at helserådgiver har et tett samarbeid med den øvrige elevtjenesten og de ansatte ved skolen, samt med den kommunale helsetjenesten. I forbindelse med ny avtaleperiode, er det utarbeidet lokale rutiner for felles møter, informasjonsutveksling og planlegging av overgang mellom grunnskole og videregående skole mellom helserådgiver og kommunelege. Årsrapport fra skolehelsetjenesten sendes kommunelegen i hver kommune. Det legges opp til to faste samlinger for helserådgivere hvert år: en dagsamling før jul og en todagers samling på våren. Hensikten med samlingene er kompetanseheving og drøfting av felles utfordringer, og de faglige temaene i år har blant annet vært: Innføring i "Aggression Replacement Treating", Førstehjelp ved selvmordsfare, Tidlig intervensjon ved psykose (felles fagdag for helserådgivere, PPT og sosialpedagogiske rådgivere). Den elektroniske helsejournalen er blitt oppgradert. Helserådgiverne i Gjøvik-regionen har organisert seg i en faglig veiledningsgruppe, som ledes av ekstern fagperson. Det er stadig en stor andel individuelle henvendelser til skolehelsetjenesten. Henvendelsene spenner over et stort spekter, fra elever som bare ønsker en samtalepartner rundt enkeltforhold, til elever som krever oppfølging i etterkant eller som krever henvisning videre til annet hjelpeapparat. Innenfor stillingsressursen er det en utfordring å få tid til langsiktig og forebyggende arbeid i forhold til større satsingsområder. 7.4 Rådgivning Opplæringsloven 9-2 første ledd og forskrift til opplæringsloven kapittel 22 gir alle elever rett til nødvendig rådgiving, dvs. sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Alle videregående skoler i Oppland har utdanning - og yrkesrådgivere samt sosialpedagogiske rådgivere. Ved de fleste skoler er tjenesten delt, slik fylkesopplæringssjefen har gitt føringer om. Ressursbruken er i henhold til hovedavtalen i KS, dvs. at det på den enkelte skole settes av minimum 38 årstimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører rådgiving. I tillegg tilbys elever, lærlinger og voksne rådgiving på nett. Det er tilsatt rådgiverkoordinator i 100 % stilling hos fylkesopplæringssjefen og gjennom samarbeidet partnerskap for karriereveiledning er det i tillegg tilsatt koordinatorer for det 13-årige løpet i fem regioner (Valdres er pr. i dag uten koordinator), fire permanente og en i engasjement (se 7.4.2) Sosialpedagogisk rådgiving Målet er at sosialpedagogisk arbeid blir en oppgave for hele skolen, og at arbeidet bidrar til et godt læringsmiljø der eleven opplever trivsel og mestring. Arbeidet må bidra til å gi alle elever en god skolestart og tett oppfølging i skoleløpet. Utdanningsdirektoratet kom i juni 2009 med anbefalinger om formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere. Alle skoler har sosialpedagogiske rådgivere som oppfyller kravene. I er det avholdt et to-dagers kurs i selvmordsforebyggende arbeid for sosialpedagogiske rådgivere. Utfordringer for den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten er først og fremst å oppnå mer helhet og systematikk i arbeidet. 86 Melding om kvalitet og aktivitet

87 7.4.2 Utdannings- og yrkesrådgiving Utdannings- og yrkesrådgiving er et viktig tiltak i arbeidet med god gjennomstrømming i videregående opplæring og redusere frafall. Regionale rådgiverkoordinatorer er viktige pådrivere for å få til godt samarbeid mellom skoleslagene og lokalt arbeidsliv. I år har fokusområdene vært samarbeid skole-arbeidsliv og tidlig innsats-arbeidet i ungdomsskolen for å oppnå bedre gjennomføring i videregående opplæring. Koordinatorene bistår skolene i å formalisere samarbeidet med arbeidslivet og inngå nye partnerskapsavtaler. I forbindelse med yrkes-nm på Lillehammer ble det arrangert en yrkesmesse på fylkesnivå. Målgruppe var elever fra ungdoms- og videregående skoler. Elever og lærere i videregående opplæring har orientert alle 9. trinns-elever om tilbudene i videregående opplæring. Videre har alle elever på 10. trinn har hatt utprøving av to selvvalgte utdanningsprogrammer i videregående skoler. rådgiverdag på høgskolen i Hedmark og den årlige rådgiversamlingen i november. På oppdrag fra fylkesopplæringssjefen ble det høsten opprettet et nettstøttet videreutdanningstilbud i karriereveiledning ved Høgskolen i Lillehammer. Det vil hvert år bli gitt tilbud til 20 personer fra videregående skoler i Oppland om å delta på denne videreutdanningen. Utfordringer for utdannings- og yrkesrådgivningen er å få på plass permanente koordinatorer i alle regioner, å få til tettere og mer formalisert samarbeid med arbeidslivet, kompetanseheving og profesjonalisering av tjenesten. Overgangsskjema for overføring av relevant informasjon for alle søkere fra ungdomsskolen til videregående skole ble utprøvd ved årets inntak og er under evaluering. Koordinatorene har også organisert kompetanseheving for alle kontaktlærere på ungdomsskolen i faget Utdanningsvalg i sin region. Fylkesopplæringssjefen vil bidra til at den såkalte IKO-modellen, en modell for tidlig Identifisering, Kartlegging og Oppfølging av frafallsutsatt ungdom, implementeres i alle ungdomsskoler og videregående skoler i vårt fylke. I Lillehammer og Valdres er det i gang ungdomsprosjekter i samarbeid med NAV. Prosjektene har som hovedmål å legge til rette for at antallet elever som fullfører videregående opplæring øker. Prosjektene skal blant annet identifisere, kartlegge og følge opp elever med risiko for frafall. Det er viktig å utvikle rutiner for å sikre god overgang fra ungdomsskole til videregående opplæring. "Åpen dag" på høgskolene i Oppland arrangeres i samarbeid med fylkesmannens oppvekst- og utdanningsavdeling og fylkesopplæringssjefen i Oppland. Målet med dagen er å gjøre elevene mer bevisste på egne valg av utdanning, og at dette kan være med å bidra til å lette overgangen fra videregående skole til høgskole/ universitet. Utdanningsdirektoratet kom i juni 2009 med anbefalinger om formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere. Fra høsten har 11 av 13 videregående skoler utdanningsog yrkesrådgivere som oppfyller de anbefalte kompetansekrav. Andre kompetansehevingstiltak i har vært Videregående opplæring 87

88 7.5 Institusjonsopplæring Opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjoner Opplæringslovens 13-2 fastslår at fylkeskommunen der barneverninstitusjonen ligger har ansvaret for at barn og unges rettigheter etter opplæringsloven blir oppfylt. Det omfatter rett til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring. Majoriteten av de som bor på barneverninstitusjoner i Oppland er plassert av kommuner utenfor Oppland. Oppland har, sammenlignet med landet for øvrig, et høyt antall institusjonsplasser. Institusjonsplassene i Oppland er nå fordelt på 5 barne vernsinstitusjoner. Fylkeskommunen krever refusjon av opplæringsutgiftene fra hjemfylket ut fra 3 satser fastlagt av departementet. Disse satsene dekker ikke Oppland fylkeskommunes utgifter til opplæringen. Ungdom med rett til videregående opplæring søker og blir tatt opp på lik linje med andre søkere. Utfordringen ligger i å kunne tilby barn i skolepliktig alder et grunnskoletilbud, noe som er løst på ulike måter: Fylkeskommunen har en egen avdeling under Gjøvik videregående skole, Lillekollen. Lillekollen tilbyr grunnskoleopplæring hovedsakelig for barn og unge ved Seljelia senter for barnevern og Mjøsvoll senter for ungdomsvern. Fylkeskommunen har inngått avtaler med kommuner om at barn og unge i barneverninstitusjon får opplæring i regi av kommunale skoler i geografisk nærhet til institusjonen. En evaluering av grunnskoletilbudet til barn og unge i barneverninstitusjon i Gjøvik ble lagt frem for fylkesutvalget i møte Det ble i sak 115/10 vedtatt å opprettholde dagens organisering med en skjermet enhet under Gjøvik vgs. Samtidig ble det vedtatt å formalisere samarbeidet med Gjøvik kommune for å sikre bruk av nærskolen for de elevene dette er riktig for i henhold til PP-tjenestens vurderinger. Opplæring i barneverninstitusjoner ble underlagt forvaltningsrevisjon i og revisjonsrapporten ble fremlagt for fylkestinget i møte Fylkestinget gjorde i sak 47/10 vedtak om å ta saken til orientering. Navn på institusjon / aldersgruppe Hugin barneverntiltak (23) år Mjøsvoll senter for ungdomsvern år Seljelia barne- og familiesenter 0-12 år Solhaugen miljøhjem (23) år Toten Barnevern- og kompetansesenter (23) år Eier Antall plasser Privat 19 Bufetat 9 Bufetat 4 Privat 30 Privat 21 Hvordan opplæringsansvaret ivaretas m.m. Avdelinger i Vestre Toten, Søndre Land og Vang kommune. Opplæring organisert av ordinære grunnskoler etter avtaler med vertskommunene. Plassering fortrinnsvis over år. Gjøvik vgs avd. Lillekollen. I tillegg også avtale om kjøp av grunnskoleopplæring fra Gjøvik kommune for elever som PPT vurderer bør gå i nærskolen.. Hovedsakelig akuttplasseringer og korttidsopphold. Institusjonen har også en langtidsavdeling. Gjøvik vgs avd. Lillekollen. I tillegg også avtale om kjøp av grunnskoleopplæring fra Gjøvik kommune for elever som PPT vurderer bør gå i nærskolen. Hovedsakelig korttidsopphold. Avdelinger i Gran, Lunner og Jevnaker kommune. Opplæring organisert av ordinære grunnskoler etter avtaler med vertskommunene. Plassering fortrinnsvis over år. Avdelinger i Vestre Toten og Gjøvik. Opplæring organisert av ordinære grunnskoler etter avtaler med vertskommunene. Plassering fortrinnsvis over år. Tabell 7.4 Oversikt over barneverninstitusjoner 88 Melding om kvalitet og aktivitet

89 7.5.2 Opplæring i helseinstitusjoner Etter opplæringslovens 13-3a har fylkeskommunen der institusjonen ligger det juridiske, økonomiske og faglige opplæringsansvaret for pasienter i helseinstitusjoner. Ansvaret omfatter grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring. I Oppland er det 16 helseinstitusjoner fordelt på somatiske og psykiatriske helseinstitusjoner og rusinstitusjoner der fylkeskommunen gir opplæring. Det er behov for en fullstendig gjennomgang av hvordan Oppland fylkeskommune skal ivareta sitt opplæringsansvar i helseinstitusjoner. I den forbindelse er det igangsatt et komitéarbeid i regionalkomitéen med endelig behandling i fylketinget våren Viktige spørsmål som må blant annet må avklares er: Hvilken type opplæring skal tilbys og i hvilket omfang? Hvem skal få tilbud om opplæring? Hvilket ansvar har fylkeskommunen for polikliniske pasienter? Hvordan ivareta ansvaret for relæring av grunnleggende kommunikasjonsferdigheter (logopedi)? Institusjon Hvordan opplæringsansvaret ivaretas Sykehuset Innlandet, DPS Lillehammer, Døgnenhet Otta Sykehuset Innlandet, BUP Døgnavdeling, Kringsjåtunet Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta Mesna vgs Sykehuset Innlandet, BUP Døgnavdeling, Familieenheten Gjøvik Gjøvik vgs avd. Lillekollen Psykiatri Sykehuset Innlandet, Divisjon psykisk helsevern, Reinsvoll Avtale Vestre Toten kommune Sykehuset Innlandet, DPS Gjøvik, Poliklinikk Hadeland Avtale Gran og Lunner voksenopplæring Sykehuset Innlandet, DPS Gjøvik, Dag- og døgnenhet Valdres Avtale Nord-Aurdal kommune Fekjær psykiatriske senter Avtale med institusjonen Beitostølen Helsesportsenter Avtale Øystre Slidre kommune Rehabilitering Sykehuset Innlandet Divisjon habilitering og rehabilitering, Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik Avtale Gjøvik kommune Sykehuset Innlandet, Divisjon Lillehammer logopedtjeneste Avtale Lillehammer kommune Sykehuset Innlandet, Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet, Sørlihaugen Avtale Vestre Toten kommune Blå Kors Behandlingssenter Eina Avtale Vestre Toten kommune Rus Solliakollektivet Avtale Søndre Land kommune Sykehuset Innlandet Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet, Hov Dokka vgs Stiftelsen Riisby Behandlingssenter Dokka vgs Somatikk Sykehuset Innlandet Divisjon Lillehammer Barneavdelingen Avtale Lillehammer kommune Tabell 7.5 Helseinstitusjoner der fylkeskommunen gir opplæring Fengselsundervisning Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor Kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Fylkesutvalget vedtok i sak 13/10 i møte "Fylkesplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen". Den angir målsettinger og konkrete tiltak for opplæringen i kriminalomsorgen i Oppland i perioden Utgiftene til fengselsundervisningen dekkes av fylkesmannen i Hordaland, som har det landsdekkende ansvaret for fagfeltet. Vestoppland fengsel har 2 avdelinger, i Valdres og på Gjøvik. Det er henholdsvis Valdres vidaregåande skule og Gjøvik videregående skole som står for opplæringen ved disse avdelingene. Videregående opplæring 89

90 7.6 Elev- og lærlingombud Elev- og lærlingombudet ble vedtatt opprettet som 100 % fast stilling av fylkestinget i sak 17/06 i møte Ombudet er plassert organisatorisk under fylkesopplæringssjefen. Dette er en uavhengig stilling, som skal arbeide for at elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes rettigheter og interesser blir ivaretatt. Ombudet gir veiledning og opplæring i rettigheter og plikter man har både i skolen og ute i bedrift, og bistår i enkeltsaker etter behov. Ombudet jobber for å styrke elevdemokratiet og elevbestemmelsene gjennom å bistå i opplæringen og veiledningen av elevrådene i Oppland. Det er en utfordring å gjøre ombudet kjent blant elever og lærlinger i Oppland. I år har ombudet fått trykt opp ulikt informasjonsmateriell og prøver å være med synlig på nettet. Ombudet har også eget rom på Fronter. Nytt i er nettprat-muligheten. Ombudet har i hatt skolering av 16 av 17 elevråd på de videregående skolene. Skoleringen gjøres så raskt som mulig etter skolestart, fortrinnsvis i september. Fokuset på elevrådsskoleringen har vært elevrådsarbeidet generelt, hvordan elevrådet kan jobbe med saker og lover. Det var også en egen time for styrene og der var det fokus på styrearbeidet og hvordan de kan jobbe praktisk i elevrådet framover. I etterkant av skoleringene inviterte ombudet i samarbeid med Oppland Ungdommens fylkesting (UFT) en samling for UFT og ledere og nestledere i elevrådene. Ombudet deltar også på lærlingesamlingene (se ), på samlinger i regi av opplæringskontor og på samlinger i regi av fagorganisasjoner. Annen utadrettet virksomhet i har vært deltakelse på skolebesøk i regi av fylkesopplæringssjefen (se 2.2.4), møter med Ungdommens Fylkesting, observatør i Yrkesopplæringsnemnda, deltakelse på samlinger for landets ombud og deltakelse på Nasjonal opplæringskonferanse. Fra mars til november fikk ombudet følgende antall henvendelser: Elever (9), lærlinger (23), foreldre/ansatte (9) og andre (3). Fra elever går henvendelsene mest i rettigheter i forhold til klagesaker. Det var også spørsmål knyttet til privatisteksamen og praksisplasser. 7.7 Internasjonalt Servicekontor Internasjonalt Servicekontor er et samarbeidsprosjekt mellom Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Næringsrådet i Gjøvik-regionen, Opplæringskontoret for HI-fag-GTL og Leonardo da Vinci Internasjonalt Servicekontor har som mål å styrke regionens posisjon internasjonalt. Kontorets hovedoppgave er å koordinere prosjekter knyttet opp mot internasjonalisering, deriblant utplassering og utveksling av lærlinger og unge arbeidstakere. Videre skal kontoret bistå SMB-bedrifter i internasjonale spørsmål. I har Internasjonalt Servicekontor (IS) for Oppland og Hedmark sendt ut i alt 59 lærlinger til følgende land: Spania, England, Italia, Danmark, Malta, Østerrike, Tyskland og Irland. Arbeidsperiode for hver lærling var 14 uker, bortsett fra for to av lærlingene som måtte reise hjem ca. én uke tidligere pga helseproblemer. Lærlingene fordelte seg på følgende fag: Møbelsnekker, IKT-driftsfag, dataelektroniker, kokk, frisør, tømrer, helsearbeider, barne- og ungdomsarbeider, kontor, rørlegger, elektriker, resepsjonist, anleggsgartner, butikkfag og ambulanse. IS anser aktiviteten knyttet til lærlingenes opphold som vellykket. I 2009 opplevde vi en del problemer knyttet til atferd som vi heldigvis har hatt mindre av i. IS har jobbet systematisk med å utvikle et tett samarbeid med partnere i de ulike land hvor lærlingene har oppholdt seg. Dette er av største viktighet, fordi det er disse samarbeidspartnerne som gjør jobben med å skaffe arbeidsplass og bolig, foruten å være kontaktpunkt for både lærlingene og IS. I "krisetider" er disse kontaktene spesielt viktige, og hvordan disse håndteres er avgjørende i vurderingen av om det er ønskelig å videreutvikle samarbeidet med kontakten. Foruten lærlinger, støttet IS også 22 følgepersoner som besøkte sine lærlinger under deres opphold, 3 4 dagers besøk. 6 personer har deltatt på språkkurs (to uker) gjennom IS. Destinasjoner: Italia, England, Malta og Spania. IS har dermed sendt ut 87 personer totalt i. Dette er en økning fra 2009, og omtrent på nivå med Fra lærlingene er det mange konkrete spørsmål i forhold til rettigheter rundt lønn, ferie og overtid. Flere har også spurt om oppfølging av veileder/instruktør. Det har også vært noen henvendelser om vantrivsel på arbeidsplassen og muligheter for å skifte lærested. 90 Melding om kvalitet og aktivitet

91 Det har vært en nedgang i antall lærlinger og unge arbeidere som IS har tatt imot i forhold til tidligere år. To finske lærerstudenter hospiterte på Børstad Ungdomsskole i seks uker og fire tyske lærlinger hospiterte ved bedrifter i Gjøvikregionen. Årsaken til denne nedgangen er et bevisst valg fra IS sin side. Det vurderes som svært ressurskrevende å skulle ta i mot et stort antall lærlinger/studenter fra andre land, og IS har derfor valgt å si nei til en del henvendelser. IS har i gjennomført 16 besøksreiser til samarbeidspartnere og lærlinger. Videre har IS bistått flere videregående skoler i deres arbeid med Leonardo da Vinci-prosjekter. IS mottar for tredje år på rad mest prosjektmidler av alle i Norge for drifting av utenlandsopphold for sine lærlinger, faglige ledere og andre målgrupper (ca. 1,6 millioner kroner for ). Antall medarbeidere IS: Oppland: 2 (hvorav én lærling) Hedmark: Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er opprettet med hjemmel i opplæringslovens Yrkesopplæringsnemndas medlemmer i Oppland: Leder Roger Arnesen (LO), nestleder Tron Strand (NHO), Kari Hølmo Holen (KS), Marit Svanholm Hansen (YS), politikerne Jørand Ødegård Lunde(H) og Reidun Gravdahl(AP), lærlingrepresentant. Observatører: NAV Oppland og Elev- og lærlingombud. Det har i perioden vært avholdt 7 møter i yrkesopplæringsnemnda. Til sammen har nemnda behandlet 28 saker og 27 referatsaker. Ett av møtene var sammen med opplæringskontor, opplæringsringer og kommuner. Yrkesopplæringsnemndas rolle: Utarbeide strategier for å kartlegge og følge opp kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Arbeide for å få til samarbeid om kompetanseutvikling og kompetanseutveksling mellom skole og arbeidsliv. Vurdere dimensjonering i de ulike utdanningsprogrammene på de ulike skolene, samt foreslå måltall for læreplasser. Bidra til å videreutvikle å holde oppdatert en god rådgivertjeneste. Bidra til regionalt utviklingsarbeid Videregående opplæring 91

92 7.9 Fagskolen i Gjøvik Den positive søkningen til fagskolen de siste årene holder seg. Totalt har fagskolen stabilisert seg på snaut 800 studenter. Antallet har økt noe i tekniske fag, fra ca 640 til ca 660. Det har vært en nedgang i helsefagene, fra ca 160 til ca 100. Nytt av året er fagskoleutdanning i økonomiske fag, det er en ettårig utdanning som tas over 2 år på deltid. Studenttallet på heltid har økt fra ca 200 til ca 230. Det er ca 550 som tar fagskoleutdanning på deltid (430 i tekniske fag, og 100 i helsefag og ca 15 i økonomiske fag.). Imidlertid er heltidsekvivalentene omtrent det samme som i fjor, ca 500. Det kommer studenter fra hele landet til Gjøvik for å ta fagskoleutdanning. Alle utdanninger tilbys på deltid som fleksible utdanninger. I tekniske fag er det flere gjennomføringsmodeller tilpasset etterspørselen. I helsefag er modellen to år på deltid med samlinger. Her yter karrieresenter/opus-ene et stort bidrag i gjennomføringen av utdanningene desentralisert i Oppland. Det er i gang utdanninger på Otta, Lillehammer og Hadeland i tillegg til på Gjøvik. Fagskolen i Gjøvik har også ansvar for fagskoleutdanning i Akershus ved Rud og Bjørkelangen videregående skoler. Fagskolen i Gjøvik har i flere år gitt tilbud om lese- og skrivehjelp til studenter. Det er inngått samarbeid med Øverby kompetansesenter om denne tjenesten. Tilbudet er godt mottatt av studentene, og gjelder også i matematikk. Fagskolen har også helserådgiver og sosped rådgiver. Begge disses tjenester er flittig benyttet av studentene. NOKUT har egne krav til kvalitetssikring av fagskoleutdanning. Disse er todelt, første del gjelder kvalitetssikring av utdanninger, andre del gir anledning til å bli godkjent som tilbyder, det vil si at styret kan opprette og nedlegge utdanninger uten ytterligere godkjenninger. Fagskolen i Gjøvik fikk, som en av svært få fagskoler, godkjent sitt kvalitetssikringssystem i juni. Det arbeides nå med å få godkjenning som tilbyder innen flere fagområder. Dette er stort sett det samme som akkreditering for høyskoler og universiteter, at institusjonen selv kan starte opp nye utdanninger. Fagskolen fikk godkjenning som miljøfyrtårn i oktober. 92 Melding om kvalitet og aktivitet

93 LINJE Fordypninger Plasser /11 Antall studenter Heltidsekvivalenter Heltid Deltid Bygg , Bygg og anlegg Anlegg Klima, energi og miljø Forv., drift og vedlikehold , SUM BYGG OG ANLEGG Data Drift og sikkerhet SUM DATA Elektro Elkraft Automatisering SUM ELEKTRO Logistikk og Transport , Teknikk og industriell produksjon Maskinteknikk , Maskinteknisk drift Møbel og trevare SUM TEKNIKK OG IND. PROD TOTALSUM TEKNISK FAGSKOLE Psykisk helsearbeid , Helsefag Barsel og barnepleie Kreftomsorg ,5 0 9 Miljøarbeid , SUM HELSEFAG , ØKONOMI Økonomi og ledelse SUM HELE SKOLEN , Tabell 7.6 Elever Fagskolen i Gjøvik Videregående opplæring 93

94 7.10 Folkehøgskolene Toten folkehøgskole Toten folkehøgskole har som sin primæroppgave å gi folkehøgskoletilbud til 62 ungdommer fra alle fylker i landet. I tillegg har skolen som målsetning å bidra med utadrettet virksomhet mot voksenopplæring og samfunnet rundt skolen. Elevene fordeler seg på 4 linjer: Pedagogikk, psykologi og ledelse Kina, Korea, Japan Den Sunne Linje Multikreativ Linje I har Toten folkehøgskole gjennomført 2 skoleovertakelser der elever overtar all undervisning på en barneskole i 1-2 dager, Kolbu skole med 200 elever og Totenviken skole med 120 elever. I har Toten folkehøgskole gjennomført 5 kortkurs på kveldstid retta mot voksne folk i distriktet. Til sammen 103 personer i aldersgruppa år har vært deltakere på disse kursene Ringebu Folkehøgskule Skoleåret /2011 har skolen fullt belegg (75 plasser) fordelt på linjene: Frikjør Reiseliv Foto, sølv, glass, leire Strek og striper Elevene er fra hele landet. 1 fra Oppland, 4 fra Hedmark, resten fra andre fylker Samarbeid med Ungdommens fylkesting Kontakten med Ungdommens fylkesting (UFT) er konsentrert om de 10 skolepolitiske satsingsområdene som ble presentert for fylkestinget i oktober I har det vært særlig fokus på følgende punkter i manifestet: Elevmedvirking og elevdemokrati Frafall i videregående opplæring Rådgivertjenesten Kantinetilbud Det er elev- og lærlingombudet som i hovedsak ivaretar kontakten med UFT Yrkes-NM Oppland fylkeskommune arrangerte i perioden oktober Yrkes- NM i samarbeid med WordSkills Norway. Det ble konkurrert i 28 forskjelllige fag. Målet var besøkende. Selv om det ikke eksisterer noen eksakte tall på hvor mange som besøkte Yrkes-NM og yrkesmessa, regner man med å ha nådd dette målet. Bare skoleelevene i Oppland utgjør besøkende. I tillegg kommer deltakere og dommere, skoleelever fra andre fylker, faglige råd for utdanningsprogrammene, samling for fylkesopplæringssjefene og kunnskapsministerens landskonferanse. Også media viet arrangementet stor oppmerksomhet. For Oppland fylkeskommune har dette vært et stort kompetansehevingsprosjekt. Det har vært et krevende og givende arbeid der det er satt et skikkelig fokus på fag- og yrkesopplæringen. Undervisningen er delt i fellesfag, linjefag og valgfag. Alle fagene er like viktige, og utgjør til sammen den skolefaglige delen. Internatet er en del av det pedagogiske programmet for folkehøgskolen: Lære seg å leve med motsetninger, finne løsninger på konflikter,, solidaritet, mellommenneskelige utfordringer, arbeidsmiljø. Mye tid og ressurser brukes på det sosialpedagogiske arbeidet. 94 Melding om kvalitet og aktivitet

95 8. Oppland fylkeskommunes opplæringspris Oppland fylkeskommunes opplæringspris deles ut til ansatte i skoler eller bedrifter som har satt i verk tiltak som styrker kvaliteten på opplæringen for elever, lærlinger/lærekandidater eller voksne. I tildelingskriteriene er det blant anet lagt vekt på utvikling av motiverende og stimulerende læringsmiljø, individuell veiledning og oppfølging, og samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Foto: Halvor Løkken Oppland fylkeskommunes opplæringspris for gikk til Gerd Kjølstad, leder av Opplæringskontoret BYGGOPP, og Ivar Lien, rektor ved Fagskolen i Gjøvik. Her flankert av fylkesordfører Audun Tron og fylkesopplæringssjef Jørgen Skaug. Gerd Kjølstad har gjennom en årrekke jobbet med å forbedre og utvikle forholdene til lærlingene. Hun har fått aktørene i bransjen til å se mulighetene til egen rekruttering ved å ta inn lærlinger. Dette har ført til at de store entreprenørene har tatt inn flere lærlinger, mens det er flere småbedrifter som har begynt å ta inn lærlinger. Hun har jobbet mye med, og lyktes godt med å få bedrifter til å ta seg av lærlinger og utplasseringselever fra skolen på en ordentlig måte. Gerd Kjølstad har også en stor del av æren for at Læringsog utviklingsteam (LUT) på Gjøvik videregående skole har hatt en så stor suksess. Hun har jobbet hardt for å få til et bedre samarbeid mellom videregående skoler og bedrifter. Dette med tanke på å få flere av skoleelevene ut i bedrifter i praksisopplæring, slik at de kan få en smak av hva arbeidslivet krever. Gerd er en person som alltid stiller opp for sine lærlinger, men er også veldig opptatt av at elevene i den videregående skolen har det bra og får en god start på opplæringen. Dette for at de skal møte godt forberedt den dagen de skal ut i arbeidslivet. Gerd Kjølstad er en pådriver for at alle tar vare på sine lærlinger, men er også en god rådgiver hvis noen har valgt feil. Hun er behjelpelig på alle måter for at den det gjelder skal finne den beste løsningen for å komme på rett vei. Opplæringskontoret BYGGOPP, som er et felles opplæringskontor for bedrifter i Hedmark og Oppland, og har i dag over 40 lærekontrakter fra Oppland. Ivar Lien har vært rektor ved Fagkolen i Gjøvik siden 1999 og har i denne perioden oppnådd meget gode resultater. Som rektor ved fagskolen har han sørget for at Fagskolene i Gjøvik (FiG) har blitt den største og mest anerkjente fagskolen i Norge, og at FiG var en av de første fagskolene i Norge som fikk godkjent sitt kvalitetssystem av NOKUT. Han har sørget for at FiG var tidlig ute med omstilling og omlegging av alle ordinære opplæringstilbud til mer fleksibel nettbasert og samlingsbasert opplæring, herunder lagt til rette for desentraliserte tilbud i regionene i Oppland. Alle studenter får tilbud om kartlegging av lese- og skriveproblemer, og de som har behov for hjelp får hjelp. FiG har lagt til rette for samarbeid med andre fylker om fagskoletilbud arrangert av FiG, han har sørget for økte samarbeidsrelasjoner med næringslivet, og han har vært en aktiv pådriver til at opplæring i LEAN-metodikk er blitt en del av skolens opplæringstilbud. Ivar Lien har vært en aktiv bidragsyter til å utvikle fagskolen som skoleslag i Norge, bl.a ved å ha tatt på seg verv både som leder av rådet for fylkeskommunale fagskoler og nasjonalt utvalg for fylkeskommunale fagskoler. Han er svært løsnings- og mulighets orientert, og følger opp råd og beslutninger i styret på en pliktoppfyllende måte. Fagskolen i Gjøvik har i dag ca. 800 studenter. Videregående opplæring 95

96