Videregående opplæring

Transkript

1 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2008

2 Side 2 1. Innledning Fylkesrådmannen har de siste årene lagt frem for fylkestinget i desember 2 større saker om videregående opplæring; Skole- og lærebedriftsvurdering rapport om kvalitet og utvikling i videregående opplæring i Oppland og Melding om inntak, formidling og Oppfølgingstjenesten. I tillegg har fylkesopplærings-sjefen i begynnelsen av hvert kalenderår lagt frem en årsmelding for yrkesopplæringsnemnda med statistikk, nøkkeltall og rapport om opplæring i bedrift. Denne rapporteringen har vært noe tilfeldig i den forstand at ikke all aktivitet innen videregående opplæring er blitt rapportert. Fylkesrådmannen ønsker med Melding om kvalitet og aktivitet 2008 å gi en samlet fremstilling av kvalitet og aktivitet i videregående opplæring i Oppland. En slik fremstilling er til dels allerede et lovkrav og dette kravet kan bli forsterket dersom regjeringens forslag til endring i opplæringsloven blir vedtatt. Endringsforslaget innebærer at fylkeskommunen pålegges å legge frem en årlig tilstandsrapport for fylkestinget (se kap 2.1). I tillegg til å gi tilbakemelding til fylkestinget som skoleeier og yrkesopplæringsnemnda er hensikten med meldingen at den skal være et verktøy for kvalitets-utvikling for videregående opplæring i fylket. Fylkesrådmannen foreslår at politiske styringssignaler gis i Regionalt Handlingsprogram (RHP). Fylkestinget vedtok i samling at denne saken tas til etterretning. Melding om kvalitet og aktivitet 2008

3 Side 3 INNHOLD 1. Innledning Kvalitet og utvikling i videregående opplæring i Oppland Lovkrav Kvalitet i videregående opplæring i Oppland Skolebesøkene Lære(r)evaluering Tilsynsrapporter fra fylkesmannen Oppfølging av fjorårets vedtak i fylkestinget Gjennomgående kvalitetssystem Styrke helheten og sammenhengen i det 13-årige opplæringsløpet Kompetanseheving Kontaktlærerordningen IKT og digital kompetanse Yrkes- og utdanningsrådgiving Kompetansekartlegging Overgang skole-arbeid Om noen nasjonale tiltak utfordringer i tiden framover Kvalitetsindikatorer Gjennomstrømning Studieforberedende opplæring - Fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år Yrkesfaglig opplæring - Fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år All videregående opplæring Funn i elevundersøkelsen Funn i lærlingundersøkelsen Bortvalg og omvalg Ikke-søkere Ikke svart eller takket nei til plass Drop-out Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter Omvalg Fravær Ikke-bestått Ikke-beståtte fag i skolen Ikke-beståtte fag-/svenneprøver Fagopplæringsstatistikk Formidling av søkere til læreplass Fravær og antall ikke-beståtte fag for søkere til læreplass Antall kontrakter og prøveavleggelser Nye kontrakter og antall løpende kontrakter pr 1. oktober Kjønnsfordeling Statistikker over løpende kontrakter, nye godkjente kontrakter og avlagte prøver fordelt på fag Avlagte fag-/svenneprøver Tilskudd til lærebedrifter Delrapporter Oppfølgingstjenesten Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Skolehelsetjenesten 2007/ Sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning Voksenopplæring Opplæring for beboere i sosiale og medisinske institusjoner Barn og unge i barnevernsinstitusjoner Pasienter i helseinstitusjoner Opplæring i fengsel Økonomi Elev- og lærlingombud Internasjonalt servicekontor Fagskolen i Gjøvik elevtall Folkehøgskolene Ringebu Folkehøgskule Toten Folkehøgskole Oppland fylkeskommunes opplæringspris Søker- og elevstatistikk Generelle opplysninger om elevinntaket 2008/ Særskilt inntak Søkere fra grunnskolen Elevtelling Antall elever fordelt på utdanningsprogram Geografisk fordeling av elever Aldersfordeling Kjønnsfordeling Elever fordelt på rettstyper Elever fordelt på skoler Elever per skole og programområde Detaljert statistikk på skolenivå inkl søkertall...41 Videregående opplæring

4 Side 4 Melding om kvalitet og aktivitet 2008

5 2. Kvalitet og utvikling i videregående opplæring i Oppland Lovkrav Gjennom lov og forskrift er Oppland fylkeskommune som skoleeier pålagt ansvar og plikter i forhold til å gi ungdom og voksne videregående opplæring. I tillegg til å oppfylle elevenes individuelle opplæringsrettigheter, skal fylkeskommunes også ha gode systemer som sikrer god kvalitet på opplæringen. Fylkeskommunens ansvarsomfang er forankret i opplæringsloven 13-10: Fylkeskommunen [ ]har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast [ ] Fylkeskommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Fylkeskommunen [ ] skal ha eit forsvarleg system for å følge opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Kravet til vurdering av kvalitet og utvikling på det enkelte lærested er presisert i forskriften til opplæringsloven hvor det i kapittel 2 heter: 2-1. Verksemdsbasert vurdering Skolen og lærebedrifta skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt. I tillegg til dette er det fra Kunnskapsdepartementet understreket hvor viktig det er at skoleeier kontinuerlig drøfter og diskuterer kvalitet i opplæring. Både i St.meld.nr.31 Kvalitet i opplæringen som ble lagt fram for Stortinget i juni i år og i statsbudsjettet for 2009 er det varslet endringer i opplæringsloven hvor kommuner og fylkeskommuner pålegges å utarbeide en årlig tilstandsrapport som legges fram til politisk behandling i kommunestyre/fylkesting. 2.2 Kvalitet i videregående opplæring i Oppland Kvaliteten i den videregående opplæringen i Oppland er på mange områder god, og resultater fra det nasjonale kvalitetssystemet bekrefter dette. Av hovedfunnene i de nasjonale undersøkelsene kan nevnes at sammenlignet med andre fylker har Oppland en høy andel ungdom som fullfører og består videregående opplæring (se kap 3.X). Elevene trives godt på skolen og læringsmiljøet er gjennomgående svært godt. Tilbakemeldingene fra elevene i elevundersøkelsen og lærlingene i lærlingundersøkelsen er gode.(se kap 3.X) Ressursbruken i videregående opplæring i Oppland er svært gode og sammenlignet med andre har Oppland lave driftskostnader pr elev. De gode resultatene skal tas med når det skal jobbes videre med økt kvalitet i opplæringen. De nasjonale og internasjonale signalene er tydelige på økt fokus på resultater og læringsutbytte. Det innebærer at det må jobbes enda mer systematisk med resultatoppfølgingen i skolen. Det stiller større krav til både skoleeier og den enkelte skole. Det er likevel flere utfordringer å ta tak i, noe de videregående skolene i Oppland har til felles med landet for øvrig. Det er fortsatt utfordrende å øke motivasjonen for det faglige arbeidet på skolen, og for mange elever slutter uten å fullføre videregående opplæring Kvalitetssystemet i videregående opplæring i Oppland består av mange forskjellige elementer. Kvalitetsarbeidet i opplæringen både i skole og bedrift er forankret i regionalt handlingsprogram (RHP) med klare målformuleringer om kvalitet og resultatoppnåelse. Utover ordinære rapporteringsrutiner knyttet gjennomføringen av RHP, har det også vært lagt opp til årlige tilbakemeldinger til fylkestinget både om kvalitet og utvikling i videregående opplæring, samt tall og statistikk i forbindelse med fremleggelse av den årlige inntaks- og formidlingsmeldingen. (Som nevnt i innledningen erstatter denne saken disse tilbakemeldingene). I tillegg til disse mer formaliserte rapporterings- og tilbakemeldingsrutinene, har Oppland fylkeskommune mange års erfaringer med et dialogbasert kvalitetssystem. Dette systemet innebærer dialog og refleksjon rundt tiltak og resultater i opplæringen mellom skoleeier og det enkelte lærested (skoler og lærebedrifter). Dialog og refleksjon omkring kvalitet og resultater i opplæringen finner sted på mange ulike arenaer, det være seg skole- og bedriftsbesøk, rektormøter, samlinger for ledere av opplæringskontorer og -ringer, medarbeidersamtaler, veiledninger m.m. Skolene og lærebedrifter har også systemer som skal sikre kvalitet i opplæringen på det respektive lærested. Alle de videregående skolene er pålagt å ha egne handlings- og/eller utviklingsplaner med klart definerte mål. Planene skal være gjenstand for årlige rulleringer, og arbeidet med både evaluering av eksisterende planer og utformingen av nye skal Side 5 Videregående opplæring

6 Side 6 involvere hele det pedagogiske personalet i tillegg til skolens ledelse. I dette arbeidet er viktig med tydelig ledelse samtidig som den pedagogiske kompetanse i personalet utnyttes best mulig. Det gir gode prosesser og gode planer Skolebesøkene Også i skoleåret ble det gjennomført besøk til alle skolene med dialog rundt resultater og kvalitetsarbeid. Fylkesopplæringssjefen møtte representanter fra elevrådsstyret, kontaktlærere og skoleledelsen på alle skolene. I tillegg var det møte med alle ansatte på skolene. Tema for møtene med de ulike gruppene er forankret i RHP og politiske resultatmål der. I tillegg er det samtaler rundt skolens resultater i elevundersøkelsen og andre kvalitetsindikatorer som for eksempel gjennomstrømming og fravær. Gjenstand for samtaler og drøftinger fra fjorårets skolebesøk var: Elevrådet: -- Trivsel arbeidsmiljøet for elevene -- Læringsmiljøet på skolen -- Motivasjon for læring hos elevene, jfr. resultater fra Elevundersøkelsen Veiledning og oppfølging fra lærerne - erfaring med bruk av Elevplanen -- Læringsmetoder og tilpasset opplæring -- Elevdemokrati og elevrådsarbeidet Kontaktlærere: -- Organisering av kontaktlærerordningen på skolen -- Erfaring med bruk av Elevplan -- Vurderingspraksis -- Kompetanse på lavere nivå -- Innhold i basisgruppemøtene -- Faglig og sosial oppfølging av den enkelte elev Skoleledelsen: -- Oppfølging av de særlige utfordringer rapportert fra fjorårets skolebesøk -- Handlingsplan/utviklingsplan og prosesser med skolebasert vurdering skolens arbeid med kvalitet i opplæring -- Elev- og lærlingundersøkelsen 2006 funn og tiltak -- Kontaktlærerordningen og relasjonene leder-lærer og lærer-elev -- Tiltak mot frafall og kompetanse på lavere nivå -- Prosjekt til fordypning på yrkesfaglige utdannings-program samarbeid skole-bedrift -- Programfag til valg og samarbeid med grunnskolen om det 13-årige opplæringsløpet -- Karriereveiledning -- Kompetanseutvikling skoleledelsen og det pedagogiske personalet -- Organisering av opplæringen I etterkant av skolebesøkene har det vært utarbeidet en rapport fra hver enkelt skole med utfordringer som skolen skal jobbe videre med og som blir gjenstand for drøftinger både i medarbeidersamtale med rektor og ved neste års besøk Lære(r)evaluering Fylkestinget vedtok i 2007, etter initiativ fra Ungdommens fylkesting, at videregående opplæring i Oppland skal ha systemer som gir elevene mulighet til å gi skriftlige tilbakemeldinger om hvordan lærerne gjør arbeidet sitt sammen med elevene. En arbeidsgruppe bestående av representanter for elevorganisasjonen, lærerorganisasjoner, rektorer og medarbeidere hos fylkesopplæringssjefen utarbeidet et opplegg for en pilotundersøkelse som ble gjennomført i april Erfaringene fra pilotundersøkelsen ble bl.a. drøftet på et rektormøtet og det ble i juni 2008 besluttet å videreføre opplegget. Høsten 2008 er lære(r)evalueringen gjennomført på alle de videregående skolene. Minimum 25 % av lærerne har deltatt. Fylkesopplæringssjefen har utarbeidet et eget veiledningshefte til skolene om både planlegging, gjennomføring og oppfølging av lærer[r)evalueringen. Det vil bli foretatt en ny gjennomgang av både erfaringer og utfordringer knyttet til denne typen undersøkelser vinteren I etterkant av en slik vurdering vil det også bli lagt fram en egen sak om erfaringene med lære(r)evalueringen til politisk behandling Tilsynsrapporter fra fylkesmannen Det siste året har fylkesmannen gjennomført flere tilsyn med Oppland fylkeskommune som skoleeier. Følgende tema har vært gjenstand for tilsyn: -- opplæring i fengsel -- timeantall i videregående skole -- gratis videregående opplæring -- opplæring i barnevernsinstitusjoner -- tilpasset opplæring og spesialundervisning Gjennom tilsynene er det avdekket avvik fra bestemmelser i opplæringsloven. Alle avvikene er lukket hovedsakelig med henvisning til arbeidet med et forsvarlig kvalitetssystem i samsvar med opplæringsloven 13-10, annet ledd. Melding om kvalitet og aktivitet 2008

7 2.3 Oppfølging av fjorårets vedtak i fylkestinget Fylkestinget gjorde i møte følgende vedtak i sak 74/07 Skole- og lærebedriftsvurdering 2007 rapport om kvalitet og utvikling i videregående opplæring i Oppland 1. Fylkestinget merker seg at kvaliteten på den videregående opplæringen i Oppland er god, og at det arbeides målrettet for å øke kvaliteten ytterligere både i skole og lærebedrift 2. Med bakgrunn i Regionalt handlingsprogram (RHP) og utfordringer for å styrke kvaliteten på den videregående opplæringen ytterligere, er det viktig å: a. utarbeide et gjennomgående kvalitetssystem for den videregående opplæringen i både skoler og lærebedrifter b. styrke helheten og sammenhengen i det 13-årige opplæringsløpet gjennom økt samarbeid med skolene, kommunene og arbeidslivet, samt å utvikle Yrkesopplæringsnemndas nye rolle c. d. e. samt en mer variert opplæring styrke og profesjonalisere yrkes- og utdannings- veiledningen, bl.a. for å redusere andelen elever som slutter i løpet av skoleåret foreta en helhetlig kartlegging av behovet for etter- f. g. h. legge til rette for kompetanseheving for lærere, skoleledere og instruktører/faglige ledere i lærebedrifter fortsette å styrke kontaktlærerordningen spesielt i forhold til samspillet mellom elev og kontaktlærer og kontaktlærerordningen skal være et prioritert kompetansehevingsområde i 2008 bruke IKT til å gi alle elever digital kompetanse, og videreutdanning av lærerne i den videregående skolen i basisfagene gjøre elever kjent med arbeidslivets krav i vid forstand slik at de er bedre rustet til å gå ut i lære eller annet arbeid etter endt skolegang 3. Fylkestinget tar sak om skole- og lærebedriftsvurdering til etterretning Vedtaket samsvarer med politisk resultatmål i RHP Oppfølgingen av de politiske resultatmålene rapporteres til fylkestinget (halvårsrapportering i oktober 2008 og årsmeldingen i april 2009) Gjennomgående kvalitetssystem Arbeidet for å få på plass et gjennomgående kvalitetssystem er påbegynt, og en skisse til hovedelementene i systemet skal ferdigstilles innen utgangen av året. Å få på plass et system som både imøtekommer de krav som ligger nedfelt i opplæringslovens og som samtidig er et egnet verktøy for både kvalitetssikring og kvalitetsutvikling både hos skoleeier og ute i de videregående skolene og lærebedriftene, er en stor utfordring. Det er likevel slik at Oppland fylkeskommune har et tilfredsstillende system for Side 7 sikring av kvalitet i den videregående opplæringen basert på dialog og tett samhandling både med de videregående skolene og lærebedriftene. Et nytt kvalitetssystem vil derfor i meget stor grad bygge videre på det systemet som fylkeskommunen allerede har. Et nytt og videreutviklet s ystem vil bli lagt fram til politisk behandling i 2009, og noen hovedtrekk i systemet vil være: -- systematisk oversikt over alle styringsdokumenter som regulerer opplæringsaktivitetene -- en egen sjekkliste med bestemmelser i lov og forskrift med klargjøring av ansvars- og myndighetsfordeling -- informasjon ut til de videregående skolene og lærebedriftene som systematiseres mer enn i dag -- politiske resultatmål i regionalt handlingsprogram (RHP) som følges opp både i årsplanen til fylkesopplæringssjefen og i skolenes handlingsplaner med krav om tilbakerapportering om resultatoppnåelse -- et utvalg av bestemmelser i sjekklisten som skal rapporteres tilbake fra den enkelte skole til fylkesopplæringssjefen -- dialogmøtene eller skolebesøkene til fylkesopplæringssjefen som skal ha klart fokus på resultatoppfølging Systemet vil være webbasert, dvs. styringsdokumenter, rutiner og maler m.m. som sikrer kvalitet og regelverksgjennomføring vil bli lagt ut på en egen side Styrke helheten og sammenhengen i det 13-årige opplæringsløpet Kunnskapsløftet er innført på alle årstrinn med gjennomgående læreplaner i flere fag, (norsk, matematikk, engelsk, naturfag, kroppsøving og samfunnsfag). Det har vært gjennomført kompetanseheving i de gjennomgående fagene på tvers av skoleslag (videregående skoler og grunnskoler) med den hensikt å fram helheten i opplæringen i disse fagene. For å få til best mulig samhandling mellom grunnskolen og videregående opplæring, er det lagt vekt på å utvikle gode samarbeidsarenaer i de seks regionene i fylket. Gjennomgående kompetanseheving på tvers av skoleslagene er organisert og gjennomført regionalt. Det nye faget utdanningsvalg for elever på ungdomstrinnet forutsetter tett samarbeid mellom ungdomsskolene og de videregående skolene. Det er viktig å legge godt til rette for gjennomføringen av dette faget, både medtanke på det utdanningsvalg den enkelte elev står foran, og for å forberede elevene på de faglige utfordringene de møter i videregående opplæring. Videregående opplæring

8 Side Kompetanseheving Det vises til vedtak i fylkesutvalget i sak 30/08 i møte ( Årsplan for kompetanseutvikling i videregående opplæring i Oppland 2008 ). Det har vært gjennomført betydelig kompetanseheving i videregående opplæring i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. Mye av kompetansehevingen i Oppland har blitt organisert gjennom de faglige nettverkene som er opprettet. De faglige nettverkene dekker følgende fagområder: -- bygg- og anleggsteknikk -- design og håndverk -- elektrofag -- helse- og sosialfag -- medier og kommunikasjon -- naturbruk -- restaurant- og matfag -- service og samferdsel -- teknikk og industriell produksjon -- idrettsfag -- musikk, dans og drama -- realfag -- økonomi og samfunnsfag -- fremmedspråk -- norsk Det er i første rekke kompetanseheving av lærere som blir dekket opp gjennom de faglige nettverkene. Faglige ledere og instruktører har fått tilbud om kurs ettersom Vg3-læreplanene er helt nye og krever oppfølging i form av kurs og kompehevingstiltak Kompetanseutviklingen av skoleledere er blitt fulgt opp gjennom to større skoleledersamlinger, samt rektormøter gjennom året. Tema for samlingen i april var kvalitetssystem og tilpasset opplæring. Tema for samlingen i oktober var lederrollen og pedagogisk bruk av IKT. Utover dette har skolene fått tilført midler til kompetanseheving for skolens ansatte enten gjennom kurs på egen skole eller tilrettelegging for at lærerne på skolen får mulighet til å delta på eksterne kurs. I tillegg til dette bidrar Oppland fylkeskommune med økonomisk støtte til etter- og videreutdanning for lærere, stipend til studiereiser og hospiteringsordninger både i skole og bedrift Kontaktlærerordningen Fylkesopplæringssjefen har utarbeidet et eget kursopplegg (halvdagskurs) for kontaktlærere hvor tema bl.a. er: -- kontaktlærers ansvarsområde -- kontaktlærers oppgaver -- basisgruppemøte - planlegging, gjennomføring og oppfølging -- kontaktlærer som veileder samtale- og veiledningsteknikker i møte med eleven Kursene har vært tilbudt skolene våren 2008 og mange har benyttet seg av dette for å styrke kontaktlærerens kompetanse. Det er i tillegg utarbeidet et eget veiledningshefte IKT og digital kompetanse I Kunnskapsløftet betegnes det å kunne bruke digitale verktøy som en av de fem sentrale grunnleggende ferdighetene. Digital kompetanse har blitt en vanlig betegnelse for denne ferdigheten. Krav til digital kompetanse til dels angis i de ulike læreplanene. Det er imidlertid ikke etablert noen entydig definisjon av hva som omfattes av dette begrepet, og det finnes ingen enhetlige læremidler som er egnet til å dekke hele dette kompetanseområdet. Nedenfor angis et forsøk på å gi en beskrivelse av hva digital kompetanse går ut på: 1. Bruk av programvare (tekstbehandling, regneark, bildebehandling, m.m.) 2. Generelle dataferdigheter (bruk av lagringsmedier, ta sikkerhetskopi, installere, scanne, m.m.) 3. Internettrelaterte ferdigheter (søke, chatte, laste ned, handle varer, delta i nettsamfunn, m.m.) 4. Kunnskaper om lover og sikkerhet (innsikt i lovverk, trusler, muligheter for å beskytte seg, m.m.) 5. Kunnskap om datamaskinutstyr (innsikt i maskinarkitektur, nettverk og i tilkobling til Internett) 6. Eksterne kilder (kildekritikk, kildehenvisninger, opphavsrettigheter m.m.) Etter to år med PC-forsøk ble bærbar PC f.o.m. høsten 2008 obligatorisk verktøy for alle elever som starter videregående opplæring i Oppland. Dette innebærer at elevene bruker PC i de fleste fag - både på skolen og til skolearbeid hjemme. Gjennom den daglige PC-bruken vil elevene bygge opp sine ferdigheter i kompetanse områdene 1-3. Skolene gir også elevene noe opplæring, spesielt innenfor kompetanse områdene 3, 4 og 6. Omfang av og kvalitet på denne opplæringen varierer imidlertid mye fra skole til skole. Det er derfor ønskelig å sikre en mer strukturert opplæring, som dekker hele området digital kompetanse. Fylkesopplæringssjefen har derfor satt i gang et arbeid med sikte på å utarbeide et felles pensum for digital kompetanse i skolene våre utarbeide en oversikt over egnede læremidler til opplæring i digital kompetanse Målet er at dette arbeidet skal være fullført tidlig på nyåret Skolene vil dermed ha tilgang til læremidler som kan brukes til å gi opplæring i digital kompetanse i vårsemesteret. Melding om kvalitet og aktivitet 2008

9 Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er fylkeskommunenes felles prosjekt for å utvikle nettbaserte digitale læremidler for fri avbenyttelse i offentlig videregående opplæring. De fleste fylkeskommunene savner helhetlige læremidler til opplæring i digital kompetanse, og kollegiet av fylkesopplæringssjefer vedtok derfor nylig å be NDLA om å utvikle nettbaserte læremidler på dette området. Når NDLAs læremidler i digital kompetanse er på plass vil det trolig innebære at det i realiteten etableres et felles pensum på området, og at de fleste skolene vil benytte NDLAs nettressurser i opplæringen. I dag har over 75 % av vgs-elevene våre bærbar PC, og i løpet av de kommende to årene vil andelen nå 100 %. Dette åpner for mange muligheter til å variere undervisningen. Gjennom tilgang til internett har elevene adgang til alternative eller supplerende læremidler; læreboka er ikke lenger enerådende. Via internett har elevene også tilgang til nær sagt all informasjon som finnes via leksika, nettaviser o.l. Læreren kan enkelt benytte lyd, bilder eller video i undervisningsoppleggene sine - enten ved å bruke høyttaler/projektor, eller ved at den enkelte elev bruker PC-en som medieavspiller. Ved bruk av den digitale læringsplattformen vår, Fronter, er det mulig å benytte et vell av undervisningsmetoder og -metodikk; bl.a. ulike former for samarbeid elevene imellom, mappevurdering, levering av elevbesvarelser i form av multimediafiler osv Yrkes- og utdanningsrådgiving Se kap 6.4. Side 9 blir det dermed viktig å kartlegge hvilke lærere som er motiverte og ønsker videreutdanning med det mål for øyet å styrke sin formelle undervisningskompetanse. I tillegg til dette arbeider regionalkomiteen i fylkestinget med en sak om rekruttering av lærere i videregående opplæring. Denne saken skal legges fram for fylkestinget i løpet av våren Overgang skole-arbeid Gjennom skolegangen er det viktig å forberede elevene på de krav og forventinger som stilles til den enkelte i arbeidslivet. Dette er en viktig del av den generelle delen av læreplanen og prinsipper for læring: Grunnopplæringen skal gi den enkelte et solid fundament for videre studier og arbeid. Gjennom faget prosjekt til fordypning skal det legges til rette for at elever på yrkesfag får anledning til å jobbe med læreplanmål på Vg3-nivå ute i bedrift. På den måten får elevene anledning til å gjøre seg kjent med et lærefag og dermed en spesialisering innenfor det utdanningsprogrammet eleven har valgt. I tillegg, og kanskje vel så viktig, er det at eleven også møter krav og forventinger som stilles til arbeidstakere i arbeidslivet. Det kan for eksempel være krav om å stille opp presist til bestemte klokkeslett, orden og høflighet. Gjennom prosjekt til fordypning forberedes elevene på hva som venter dem i arbeidslivet, slik at overgangen fra skole til arbeid blir best mulig. Tilsvarende opplegg for elever på studieforberedende utdanningsprogram mangler delvis eller helt Kompetansekartlegging Svært mye av kompetansekartlegging skjer ute på den enkelte skole og gjennom de faglige nettverkene som er opprettet i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. I flere utdanningsprogram stilles det krav til bredere yrkesfaglig kompetanse. Det gjelder først og fremst der hvor det nye utdanningsprogrammet består av flere tidligere studieretninger, og hvor fellesfagene forutsetter dekking av flere og videre kompetansemål. Kompetanse er viktig både for å sette lærerne i stand til å gjøre en best mulig jobb og for at elevene skal få et best mulig læringsutbytte. Kompetanse er samtidig en stor lederutfordring. I opplæringsloven er det rektor som er ansvarliggjort for at skolen har den nødvendige faglige og pedagogiske kompetansen. Særlig innenfor enkelte yrkesfag har det de siste årene vært vanskelig å rekruttere lærere med nødvendige kompetanse. I tillegg er det utfordringer knyttet til enkeltskoler i distriktene, hvor det tidvis er vanskelig å rekruttere lærere med fordypning (hovedfag, master) i enkeltfag. Etter- og videreutdanning er et viktig virkemiddel til å sikre og beholde nødvendig kompetanse i skolen. I neste års statsbudsjett er det lagt opp til økt satsing for videreutdanning av lærere, slik at lærere har nødvendig formell kompetanse i undervisningsfagene. For rektorene Videregående opplæring

10 Side Om noen nasjonale tiltak utfordringer i tiden framover I statsbudsjettet for 2009 gir Kunnskapsdepartementet viktige signaler for hvilke satsinger i grunnopplæringen nasjonale myndigheter legger opp til i årene som kommer. Hovedmålet for regjeringens politikk er en grunnopplæring av høy kvalitet. Dette hovedmålet har fire delmål: -- Elever og lærlinger skal få et bedre læringsutbytte -- Elever og læringer skal ha et godt læringsmiljø -- Skoleeier og skoler skal bygge kvalitetsutviklingen på systematisk resultatoppfølging -- Lærere og skoleledere skal ha høy kompetanse For å realisere disse målene foreslår regjeringen følgende større tiltak: -- Forsterket opplæring i norsk og matematikk på trinn -- Mer fysisk aktivitet på barnetrinnet -- Etablering av et program for inkluderende skolemiljø -- Styrking av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet -- Et varig system for videreutdanning for lærere i prioriterte fag -- Skolelederutdanning for nytilsatte rektorer og rektorer som ikke har formell skolelederopplæring -- Etterutdanning på prioriterte områder, for eksempel Fag- og yrkesopplæringen -- Tiltak for lærerrekruttering I kjølvannet av internasjonale undersøkelser om elevenes læringsutbytte (PISA, PIRLS og TIMMS), er det stort fokus på resultater og resultatoppnåelse. Det gjenspeiles i statsbudsjettet for neste år og i en egen stortingsmelding som ble lagt fram i juni i år, St.meld.nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen. I St.meld.nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen varsles det en klarere nasjonal styring med skolen. Regjeringen mener det er behov for å sette noen klare mål for kvaliteten i grunnopplæringen. Målene er gjennomgående for alle nivåene i sektoren og skal ha betydning for opplæringen ved den enkelte skole og for den enkelte elev. For hvert mål presenteres indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt kommunen/fylkeskommunen og landet som helhet er kommet i å nå målene. Indikatorene skal suppleres med kvalitative vurderinger. Målsettingene gir klare signaler til hele sektoren om hvilke aspekter ved grunnopplæringen som bør prioriteres. Regjeringen setter følgende mål for grunnopplæringen: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: -- På nasjonalt nivå: andelen elever som presterer på laveste kompetansenivå i de internasjonale undersøkelsene i lesing og matematikk -- På lokalt nivå: andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: -- Andelen som fullfører ordinær videregående opplæring fordelt på yrkesforberedende og studieforberedende opplæringsprogrammer -- Andelen som oppnår planlagt kompetanse på lavere nivå blant de som ikke gjennomfører ordinær videregående opplæring 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: -- Andelen som trives godt -- Andelen som mobbes -- Andelen som får nok utfordringer i skolen -- Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå -- Andelen som får faglige tilbakemeldinger På dette området skal indikatorene videreutvikles. Regjeringen oppfordrer skoleeiere og skoler til å sette konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområdene som er satt opp. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune/ fylkeskommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse. Melding om kvalitet og aktivitet 2008

11 3. Kvalitetsindikatorer Side 11 Kapittel 3 gir en oversikt over et utvalg kvalitetsindikatorer for videregående opplæring i Oppland. Indikatorene i avsnittene 3.1, 3.2 og 3.3 samsvarer i hovedsak med de indikatorer regjeringen i St.meld.nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen foreslår skal inngå i den årlige rapporten fylkeskommunen skal legge frem for fylkestinget. 3.1 Gjennomstrømning - Fullført og bestått videregående opplæring Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde data for gjennomføring av videregående opplæring for de elevene som startet videregående opplæring i På landsbasis er gjennomføringsnivåene som følger: Startet 2001 Startet 2002 Endring Fullført på normert tid 57,82 56,94-0,88 Fullført på mer enn normert tid 11,59 11,54-0,05 Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 6,68 6,77 0,09 Gjennomført VKII / gått opp til fagprøve, ikke bestått 6,32 7,41 1,09 Sluttet underveis 17,59 17,34-0,25 Det er viktig å være klar over at i gruppen Sluttet underveis også er elever med individuelle opplæringsplaner som har fullført sitt opplæringsløp. Dette er en alvorlig kilde til feiltolkning av SSB-statistikken. Den korrekte gjennomføringsgraden er følgelig høyere enn det tabellen viser men det er vanskelig å beregne hvor mye. Fylkesoversiktene viser at Oppland ligger godt an mht gjennomføring av videregående opplæring: Fullført og bestått videregående opplæring innen 5 år Studieforberedende utdanninger Kilde: SSB 100,0 90,0 80,0 70,0 87,7 84,8 82,1 84,1 83,4 81,5 82,3 81,5 90,9 88,1 89,2 86,2 89,7 88,4 85,9 87,3 88,8 86,9 86,0 83,6 87,0 86,0 86,8 82,8 81,6 82,6 84,8 83,2 86,8 85,8 83,3 78,6 80,5 78,7 76,4 75,8 71,9 69,7 84,9 83,3 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alle fylkene Fullført og bestått innen fem år, startet 2001, studieforberedende Fullført og bestått innen fem år, startet 2002, studieforberedende I tillegg var det henholdsvis 2,3 % og 2,6 % i Oppland som fremdeles var i opplæring etter 6 år i studieforberedende opplæring. Videregående opplæring

12 Side Yrkesfaglig opplæring - Fullført og bestått videregående opplæring i løpet av 5 år Siden ungdom i yrkesfaglig opplæring har 6 år på seg til å ta ut opplæringsretten sin bør tabellen nedenfor også ses i sammenheng med oversikt over hvor stor andel som fremdeles er i opplæring i de 6.året. For Oppland er disse tallene henholdsvis 7,4 % og 9,2 %, for landet som helhet 10 % og 10,2 %. Fullført og bestått videregående opplæring innen 5 år Yrkesfaglige utdanninger Kilde: SSB 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 52,4 50,9 58,0 56,4 51,1 50,2 49,5 48,1 58,8 57,3 57,0 58,7 54,8 56,1 57,1 50,2 58,8 59,6 54,5 52,7 60,9 60,9 58,1 58,5 58,4 62,0 57,8 60,3 56,9 57,2 56,2 57,7 45,5 46,2 44,8 46,7 55,0 55,2 40,0 30,0 36,7 32,3 20,0 10,0 0,0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alle fylkene Fullført og bestått innen fem år, startet 2001, yrkesfaglig Fullført og bestått innen fem år, startet 2002, yrkesfaglig All videregående opplæring Fullført og bestått innen fem år Alle utdanninger Kilde: SSB 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 71,2 72,5 72,7 73,1 72,0 72,2 72,5 70,8 70,3 70,6 70,7 71,2 69,7 71,7 72,8 67,0 71,1 72,0 66,5 68,9 68,0 70,8 71,3 71,9 67,2 66,9 69,1 69,9 69,7 63,8 62,3 64,5 61,1 59,9 59,6 59,6 52,5 49,4 68,9 68,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alle fylkene Prosentandel fullført i løpet av 5 år, startet 2001 Prosentandel fullført i løpet av 5 år, startet 2002 Melding om kvalitet og aktivitet 2008

13 3.2 Funn i elevundersøkelsen Elevundersøkelsen ble gjennomført vinteren 2008 på alle de videregående skolene i fylket. Alle elever på Vg 1 skal delta i undersøkelsen, noe som er bestemt i Kunnskapsdepartementet og forankret i forskrift til opplæringsloven. Resultatene legges ut i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, skoleporten.no. Oppland fylkeskommune har benyttet Læringslaben til å se nærmere på resultatene for Oppland og foretatt en analyse av data fra elevene på alle skolene. Analysen viser sammenhenger i datamaterialet og elevens vurdering av en rekke forhold gjengitt i tabellen nedenfor. Det er brukt fargekoder for å illustrere hovedtendensen i materialet. En lav verdi på en variabel illustreres med rødt. En høy verdi på en variabel illustreres med grønt. En verdi som ligger imellom høy og lav verdi illustreres med gult. Når resultatet er gult +, er verdien nærmere grønn enn rød. Når resultatet er gult -, er verdien nærmere rød enn grønn. Elevundersøkelsen - Oppland fylkeskommune Vår 2008 Vår 2007 Interesse for å lære Gul - Gul + Motiverende lærere Gul - Gul + Læring gjennom samarbeid Grønn Grønn Innsats og utholdenhet hos elevene Gul - Gul - Sosial trivsel Gul + Grønn Fravær av mobbing Grønn Grønn Elevmedvirkning Gul - Gul + Elevdemokrati Gul - Gul + Rådgiving Gul + Gul + Elevsamtaler Gul + Gul + Kunnskap om og deltakelse i å sette egne mål for læringsarbeid Gul - Gul - Forholdet elev-lærer Gul + Gul + Fravær av bråk og uro Gul - Gul - Fysisk miljø Gul + Gul + Underveisvurdering Gul - Gul + Læringslaben har følgende tolkninger av resultatene for Oppland: Skolene kjennetegnes av et forholdsvis godt miljø. Mobbing forekommer sjeldent. Det er vanlig å arbeide med skolefag for å øke sine egne jobbmuligheter. Elevene mener de lærer mye når de samarbeider med andre. Det er en forholdsvis god tone mellom lærere og elever. Elevsamtaler fungerer rimelig bra. Det fysiske miljøet oppleves som godt mange steder. Det kan stilles spørsmål med om elevene i tilstrekkelig grad vet hvilke mål de arbeider mot, og om elevene i stor nok grad får konkrete tilbakemeldinger på hva de må arbeide mer i fagene. I bestillingen til Læringslaben utarbeides det også skolevise rapporter. Det betyr at resultatene brytes ned på skole nivå og utdanningsprogramnivå. Det gir mange interessante muligheter for sammenligninger. En klar tendens er at forskjellene intern mellom utdanningsprogram på skolene er større enn forskjellene mellom ulike skoler. 3.3 Funn i lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen en nettbasert tjeneste hvor lærlinger gjennom et elektronisk spørreskjema kan si sin mening om kvalitet i opplæringen og andre forhold som er viktige for trivselen og læringsutbyttet. Basert på rådata fra undersøkelsen har Læringslaben utarbeidet rapporten Kartlegging av fagopplæringen i Oppland høsten I Oppland er det 2.års lærlinger som besvarer undersøkelsen. Det vil si at lærlingene som deltar har vært i lære i fra 1 til 1½ år. Lærlingene gjennomfører besvarelsen på lærlingsamlingene som arrangeres på ulike steder rundt i fylket hver høst. I tillegg sendes det ut brev med brukernavn til alle 2.års lærlingene som ikke har deltatt på lærlingsamlingene slik at også disse får anledning til å delta. Til sammen svarte 270 lærlinger noe som ga en svarprosent på 45. Noen funn i undersøkelsen: % svarer at de trives godt eller svært godt på arbeidsplassen. -- Lærlingene gir uttrykk for en langt høyere motivasjon for å lære på arbeidsplassen, enn tilfellet var for å lære på skolen. Hele 95 % av lærlingene sier de er godt motivert eller svært godt motivert for å lære på arbeidsplassen. -- Lysten til å fullføre læretiden er stor blant lærlingene som har besvart undersøkelsen. 93 % sier at de i stor grad eller svært stor grad har lyst til å fullføre læretiden. -- Det lærlingene opplever som aller viktigst for egen læring er praktisk arbeid. Veiledning fra instruktører og kolleger, samt vurdering på utført arbeid, utmerker seg også som viktig. -- Omtrent hver femte lærling sier at de i liten grad eller ikke i det hele tatt har fått informasjon om hva faget kan brukes til i videre utdanning eller yrkeskarriere. -- Lærlingene er relativt godt fornøyde med tilgangen til læremidler. -- Nesten hver fjerde lærling sier at de i liten grad eller ikke i det hele tatt får regelmessig veiledning og tilbakemelding fra instruktøren eller veilederen. -- Lærlinger som mener de får tilpasset opplæring, kan bruke læreplaner, har tilgang til og får opplæring på relevant utstyr og læremidler, samt får veiledning og tilbakemelding, har en tendens til å mene at lærebedriften holder høy kvalitet. Side 13 Videregående opplæring

14 Side 14 De samlede resultatene for lærlingene i Oppland er som følger: Opplæring i bedrift (gul +) Oppfølging fra instruktører (gul +) Lærlingens medbestemmelse (gul -) Vurdering av opplæring i bedrift og oppfølging fra instruktør er på gul + og resultatene er nært et grønt nivå. Derimot er vurdering av egen medbestemmelse på gul -. Medvirkning kan bidra til å gjøre lærlingene mer aktive i sin egen læringsprosess, og gjennom medvirkning får lærlingene bedre oversikt og kontroll over hva som skal læres i en bestemt periode. Resultatene tyder på at noen lærebedrifter har en jobb å gjøre på dette punktet. Motivasjonen og trivselen blant lærlingene i Oppland er høy, variablene er på et grønt nivå. Det eneste unntaket er lærlingenes motivasjon fra skolen. Motivasjon fra skole (gul -) Motivasjon på arbeidsplassen (grønn) Motivasjon for å fortsette (grønn) Trivsel (grønn) Fravær av mobbing (grønn) Kvalitet i lærebedriften forklares også ut fra lærlingenes vurdering av tilpasset opplæring, læreplanbruk, tilgang og bruk av læremidler, samt veiledning og tilbakemelding. De samlede resultatene for lærlingene i Oppland er som følger: Tilpasset opplæring (gul -) Læreplanbruk (gul -) Bruk av læremidler (gul +) Veiledning/tilbakemelding (gul +) Sikkerhetsengasjement (gul +) Det en bør legge merke til her, er særlig resultatet knyttet til læreplanbruk (gul -). Resultatene tyder på at sammenhengen mellom læreplanmål, arbeid i bedrift og kriterier for vurdering framstår som uklare for en god del lærlinger. Melding om kvalitet og aktivitet 2008

15 3.4 Bortvalg og omvalg Det er det såkalte bortvalget av videregående opplæring som bestemmer gjennomstrømningstallene i 3.1 sammen med antall beståtte fag og beståtte fag-/svenneprøver (se 3.6). Begrepet bortvalg ble lansert av NIFU Step i undersøkelsen Bortvalg og kompetanse for å vise at det et element av valg i å takke nei til de treårige retten til videregående opplæring som samfunnet har gitt den enkelte. Bortvalget kan komme til uttrykk på flere måter ved at ungdommen: 1. ikke søker videregående opplæring 2. ikke svarer eller takker nei til tilbud om skoleplass 3. avbryter skolegangen i perioden 1.10 til skoleslutt (drop-out) 4. bryter en lærekontrakt Ikke-søkere Målet på antall ikke-søkere er antall ungdommer overført Oppfølgingstjenesten om våren År Antall ikke søkere Antall ungdommer med rett Andel ikkesøkere 2006/ ,2 % 2007/ ,5 % 2008/ ,1 % Ikke svart eller takket nei til plass På grunn av omlegging av registreringsrutinene er det ikke mulig å sammenligne tall fra tidligere år. For søknadsåret 2008/2009 er antallet som følger: Antall overført Oppfølgingstjenesten per Antall sluttet som elever Sum 760 Side 15 Dette utgjør 8,6 % av antall ungdommer med rett (8831) Videregående opplæring

16 Side Drop-out Drop-out er elever som slutter etter telledato 1.10 Dokka vgs Gausdal vgs Gjøvik vgs Hadeland vgs Lena vgs Lillehammer vgs Mesna vgs Nord-Gudbrandsdal vgs Raufoss vgs Valdres vgs Valle vgs Vargstad vgs Vinstra vgs Total Dropout i % pr elevtall Dropout i % pr elevtall Bygg- og anleggsteknikk ,1 4,3 Design og håndverk ,5 6,3 Elektrofag ,8 4,5 Helse- og sosialfag ,9 7,4 Idrettsfag ,9 1,0 Medier og kommunikasjon ,9 3,7 Musikk, dans og drama ,8 3,2 Naturbruk ,4 8,2 Restaurant- og matfag ,9 10,6 Service og samferdsel ,4 5,3 Studiespesialisering ,6 3,6 Teknikk og industriell ,0 6,5 produksjon Total ,5 4,7 Dropout i % pr elevtall Dropout i % pr elevtall ,1 2,5 5,2 3,4 3,1 2,4 8,7 3,5 7,2 2,1 9,9 7,3 4,8 4,5 6,1 3,4 4,5 4,7 4,4 1,2 14,6 2,9 6,7 4,9 6,1 5,3 3,3 4,7 Melding om kvalitet og aktivitet 2008

17 Side 17 Dropout i % pr. elevtall Teknikk og industriell produksjon Studiespesialisering Service og samferdsel Restaurant- og matfag Naturbruk Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Idrettsfag Helse- og sosialfag Elektrofag Design og håndverk Bygg- og anleggsteknikk Dropout i prosent 2002/ /2008 5,50 5,00 5,01 4,50 4,70 4,70 4,54 4,00 4,10 4,30 3,50 3, Videregående opplæring

18 Side Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter En kontrakt som heves er en kontrakt som avsluttes underveis i læretiden. Figuren under viser antallet hevede kontrakter i Oppland i perioden for I forhold til antallet løpende kontrakter utgjorde hevingene hhv 6.6 % i 2006, 7.2 % i 2007 og 8.5 % i Antall hevede kontrakter Melding om kvalitet og aktivitet 2008

19 3.4.5 Omvalg 2008 Det er definert 3 typer omvalg som kan tyde på at ungdommene har valgt feil: Elev Vg1 som søker nytt Vg1 i et annet utdanningsprogram Elev på Vg2 som søker Vg1 i et annet utdanningsprogram Elev på Vg2 som søker et annet Vg2 i samme utdanningsprogram Side 19 Omvalg trenger ikke bare være en følge av feilvalg, det kan også være et resultat av at ungdommen tidligere ikke har fått oppfylt sitt førsteønske Søkere fra Vg1 til nytt Vg Søkere fra Vg2 til nytt Vg Søkere fra Vg2 til nytt Vg SUM Omvalg i prosent av totalt elevtall på aktuelt nivå Søkere fra Vg1 til nytt Vg1 Søkere fra Vg2 til nytt Vg1 Søkere fra Vg2 til nytt Vg2 Nedgangen i omvalg fra ett Vg2.tilbud til et annet Vg2 i 2007 kan forklares med innføring av ny struktur i videregående opplæring (Kunnskapsløftet) med en betydelig reduksjon i antall Vg2-tilbud. Videregående opplæring

20 Side Fravær Bakgrunnen for å publisere informasjon om fravær er vedtak i fylkestingets sak 27/07 i møte For fraværets betydning for sjansen til å få læreplass, se pkt Gjennomsnitt fravær dager og timer pr. utdanningsprogram pr. elev Gjennomsnitt fravær DAGER Gjennomsnitt fravær TIMER Bygg- og anleggsteknikk 10,90 26,78 Design og håndverk 13,52 26,52 Elektrofag 10,60 20,26 Helse- og sosialfag 14,56 23,81 Idrettsfag 9,34 14,45 Medier og kommunikasjon 11,11 24,03 Musikk, dans og drama 11,57 25,12 Naturbruk 11,55 26,75 Restaurant og matfag 12,64 23,21 Service og samferdsel 14,62 24,94 Studiespesialisering 9,68 21,18 Teknikk og industriell produksjon 12,97 35,90 Total 11,14 23,10 Gjennomsnitt fravær timer og dager pr. utdanningsprogram Bygg- og anl eggst ekni kk Desi gn og håndver k El ekt r of ag M edi er og komuni kasjon Hel se- og sosi al f ag Idr et t sf ag Gjennomsnitt fravær DAGER Gjennomsnitt fravær TIMER M usi kk, dans og dr ama Nat ur br uk Restaur ant og matf ag Ser vi ce og samf er dsel St udi espesi al i ser i ng Tekni kk og i ndust r i el l pr oduksjon 0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 35,00 40,00 Melding om kvalitet og aktivitet 2008

21 Gjennomsnittlig fravær pr. skole pr. elev Gjennomsnitt fravær DAGER Gjennomsnitt fravær TIMER Dokka vgs 13,39 28,95 Gausdal vgs 8,65 19,34 Gjøvik vgs 12,22 25,78 Hadeland vgs 11,21 25,51 Lena vgs 11,42 18,43 Lillehammer vgs 8,97 23,16 Mesna vgs 13,79 22,74 Nord-Gudbrandsdal 9,81 20,39 Raufoss vgs 12,87 27,41 Valdres vgs 9,94 22,21 Valle vgs 13,70 23,32 Vargstad vgs 17,56 34,56 Vinstra vgs 12,25 22,73 Side 21 Total 11,62 24,14 Gjennomsnittlig fravær pr. skole Dokka vgs Gausdal vgs Gjøvik vgs Hadeland vgs Lena vgs Lillehammer vgs Mesna vgs Nord-Gudbrandsdal Gjennomsnitt dager Gjennomsnitt timer Raufoss vgs Valdres vgs Valle vgs Vargstad vgs Vinstra vgs 0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 35,00 40,00 Videregående opplæring

22 Side Ikke-beståtte fag i skolen/ikke-beståtte fag-/svenneprøver Ikke-beståtte fag i skolen Gjennomsnittseleven i Oppland har 0,58 fag med ikke-bestått eller ikke vurdert. Disse oversiktene må tolkes på bakgrunn av at karaktergrunnlaget ved inntak og andelen inntatt på særskilt grunnlag på de forskjellige utdannings-program varierer. For antall ikke-beståtte fags betydning for sjansen til å få læreplass, se pkt Gjennomsnitt antall karakterer med "ikke bestått" og "ikke vurdert" pr. elev pr. skole DOKKA VGS GAUSDAL VGS GJØVIK VGS HADELAND VGS LENA VGS LILLEHAMMER VGS MESNA VGS NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. HJERLEID NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. KLONES NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. LOM NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. OTTA RAUFOSS VGS VALDRES VGS VALLE VGS VARGSTAD VGS VINSTRA VGS 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 Gjennomsnitt antall karakterer med "ikke bestått" og "ikke vurdert" pr. utdanningsprogram BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK DESIGN OG HÅNDVERKSFAG ELEKTROFAG HELSE- OG SOSIALFAG IDRETTSFAG MEDIER OG KOMMUNIKASJON MUSIKK, DANS OG DRAMA NATURBRUK RESTAURANT- OG MATFAG SERVICE OG SAMFERDSEL STUDIESPESIALISERING 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1, Ikke-beståtte fag-/svenneprøver Tabellen viser prøver for lærlinger, lærekandidater og elever i videregående skole (ikke praksiskandidater) Antall ikke-beståtte prøver Antall avlagte prøver Andel ikke-beståtte prøver % % % Melding om kvalitet og aktivitet 2008

23 Side Søker- og elevstatistikk 4.1 Generelle opplysninger om elevinntaket 2008/2009 Dimensjoneringen av opplæringstilbudet ved de videregående skolene i Oppland blir foretatt fleksibelt uavhengig av gamle klassedelingstall. Bakgrunnen for fleksibel dimensjonering er endringen i opplæringsloven pr der klassebegrepet ble opphevet, samt innføring av nytt finansieringssystem der tilskudd pr elev utgjør størstedelen av budsjettet til de videregående skolene. Det har vært følgende prosess for å dimensjonere opplæringstilbudet for 2008/2009: 1. mars Ordinær søknadsfrist 14. mars Frist for skolene til å sende inn forslag til dimensjonering 8. april Behandling i Yrkesopplæringsnemnda i Oppland 7. mai Vedtak om dimensjonering foretatt av fylkesopplæringssjefen (FOS) Vedtak om dimensjonering fattes administrativt av FOS unntatt vedtak om bortfall av utdanningsprogrammer i en region. Slike vedtak skal fattes av Fylkesutvalget. I 2008 ble alle utdanningsprogrammer igangsatt i alle regioner de var utlyst i. Følgelig ble alle vedtak om dimensjonering fattet administrativt. Følgende utlyste tilbud ble ikke satt i gang på grunn av svak søkning: Skole Tilbud Primærsøkere med ungdomsrett pr NORD-GUDBRANDSDAL VDG. AVD HJERLEID VG2 TRETEKNIKK 0 NORD-GUDBRANDSDAL VDG. AVD LOM VG1 ELEKTRO 3 NORD-GUDBRANDSDAL VDG. AVD. OTTA VG2 REISELIV 1 VINSTRA VDG. SKULE VG1 STUDIESPES. M/FORMGIVNING 4 VINSTRA VDG. SKULE VG3 MEDIEDESIGN 5 MESNA VDG. SKOLE VG2 MATFAG 2 LILLEHAMMER VDG. SKOLE VG1 STUDIESPESIALISERING M/ISLANDSHEST 1 GJØVIK VDG SKOLE VG1 STUDIESPES. M/FORMGIVNING 3 GJØVIK VDG SKOLE VG3 MEDIEDESIGN 1 LENA VDG SKOLE VG3 UTSTILLINGSDESIGN 0 LENA VDG SKOLE VG2 INDUSTRIELL MØBELPRODUKSJON 0 LENA VDG SKOLE VG2 TRETEKNIKK 0 HADELAND VDG. SKOLE VG1 STUDIESPES. M/FORMGIVNING 7 HADELAND VDG. SKOLE VG2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKNIKK 5 DOKKA VDG. SKOLE VG2 TRETEKNIKK 0 DOKKA VDG. SKOLE VG2 PRODUKSJONS- OG INDUSTRITEKNIKK 1 DOKKA VDG. SKOLE VG2 INDUSTRIELL MØBELPRODUKSJON 0 VALDRES VDG. SKULE VG2 REISELIV 0 VALDRES VDG. SKULE VG2 ARBEIDSMASKINER 3 Videregående opplæring

24 Side 24 FOS vedtak om dimensjonering av ble foretatt i overensstemmelse med skolene med ett unntak. Når det gjelder Vg2 kjøretøy ved Vinstra vgs foreslo skolen 12 plasser mens FOS vedtak var på 9 plasser. Dette vedtaket er i hovedsak begrunnet med forholdet til inntaket ved Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Hjerleid Det ble i budsjettet for 2008 satt av kr 2,5 millioner til spesielle utfordringer i inntaket. Disse midlene er brukt tilfølgende tiltak: Skole Beløp Tilbud Kommentar Gausdal vgs Kr Vg3 mediedesign Mesna vgs Kr Vg3 helsesekretær Vargstad vgs Kr Vg2 produksjons- og industriteknikk Gjøvik vgs Kr Vg2 overflatebehandling Raufoss vgs Kr Hadeland vgs Kr Vg2 ambulansefag og Vg2 matfag Vg2 produksjonsog industriteknikk Eneste tilbud i Oppland, ønskelig å sette i gang tilbud som gir yrkeskompetanse i dette utdanningsprogrammet Eneste tilbud i Oppland, nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, etterspørsel etter lærlinger Eneste tilbud i Oppland, etterspørsel etter lærlinger Eneste tilbud i Oppland, etterspørsel etter lærlinger Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, etterspørsel etter lærlinger Hadeland vgs Kr Vg2 reiseliv Regionalt satsingsområde Valdres vgs Kr SUM Kr Vg1 service og samferdsel og Vg2 transport og logistikk Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, regionalt satsingsområde Melding om kvalitet og aktivitet 2008

25 Side 25 Antall inntatte i 1. inntak Antall inntatte etter 1. inntak Økningen i antall inntatte i 1. inntak de siste årene skyldes at ungdomskullene har økt samtidig som ventelistene er redusert. Det er 2 hovedgrunner til at antall inntatte i 2008 ikke øker så mye som økningen i ungdomskullet skulle tilsi: Lengre ventelister på grunn av stort press på skoleplasser i Gjøvik-regionen og Lillehammer På grunn av et godt arbeidsmarked er det flere ungdommer som velger å ikke bruke av sin rett til videregående opplæring Hovedgrunnen til at ventelistene øker i 2008 er den nevnte sentraliseringstendensen med stor søkning til skoleplasser i Gjøvik-regionen og Lillehammer. Spesielt til Gjøvik vgs er søkningen stor med over 100 flere søkere enn det er plasser til bare på videregående trinn 1. Ca 5 % av søkerne takket nei til tilbudet de fikk i 1. inntaket (uendret fra 2007). For 4. år på rad fikk alle kvalifiserte søkere med ungdomsrett et tilbud i 2. inntak som ble foretatt i begynnelsen av august. Etter 2. inntak hadde 92,4 % av søkerne fått innfridd sitt første ønske (i 2007 var tallet 93,2 %) Til og med 2003 ble skolene oppfordret til å fylle opp ledige plasser med søkere fra ventelistene, uansett om disse hadde juridiske rettigheter eller ikke. I nytt finansieringssystem der hver enkelt elev utløser tilskudd eksisterer ikke begrepet ledige plasser og FOS har derfor som hovedregel kun tatt inn søkere med juridiske rettigheter. Søkere over 22 år som har søkt Vg1 har fått en veiledningssamtale med det lokale OPUS. I mange tilfeller har dette ført til at søkeren har fått et tilbud om fleksibel voksenopplæring i regi av OPUS. Dersom OPUS har anbefalt at søkeren får heltids ungdomsopplæring har søkeren fått mulighet til å bli tatt inn i det ordinære inntaket dersom det er kapasitet og også om vedkommende ikke har rettigheter etter opplæringsloven. 83 søkere fra Oppland med ungdomsrett fikk tilbud om å stå på ventelisteplass i 1. inntak. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i antall ungdommer som står uten tilbud etter 1. inntak. Antall ungdommer på venteliste Videregående opplæring

26 Side Særskilt inntak 2008 Det er behandlet 753 søknader om inntak etter særskilt vurdering. 5 av disse ble avvist og 122 ble overført til ordinært inntak. Tallene i tabellen nedenfor, baserer seg på antall behandlede søknader totalt. Noen av de som ble tatt inn, har senere sagt fra seg tildelt plass eller sluttet etter skolestart. Utvikling i antall søkere i særskilt inntak de senere år: Elever fra andre fylker (både elever i barneverninstitusjoner og andre), i alt 64, er inkludert i søkertallene i tabellen over. Klage på særskilt inntak Fylkesopplæringssjefen mottok i alt 42 klager på vedtak om særskilt inntak. To av klagene ble trukket tilbake av klager under klagebehandlingen. Klagebehandlingen ga for øvrig følgende resultat: Antall søkere totalt Behandling av klager på særskilt inntak Klager tatt til følge av fylkesopplæringssjefen Antall inntatt Behandlet av Fylkesmannen som klageinstans, ikke medhold Antall avvist eller ordinært Behandlet av Fylkesmannen som klageinstans, delvis medhold 3 0 Elever fra Oppland som går på videregående skole i andre fylker 23 elever fra Oppland (unntatt elever i barneverninstitusjoner) er tatt inn gjennom særskilt inntak til videregående opplæring utenfor eget fylke. 7 elever bor i fosterhjem i andre fylker. 7 elever fra Jevnaker er tatt inn til videregående opplæring i Buskerud, men bor hjemme. De øvrige elevene har fått godkjent skoleplass utenfor Oppland av ulike årsaker. Oppland har gitt refusjonsgaranti for skoleplassene og ressurser til spesialundervisning til de aktuelle fylkeskommunene. Elever fra andre fylker som går på videregående skole i Oppland 32 elever fra andre fylker (unntatt elever i barneverninstitusjoner) har fått inntak i Oppland etter særskilt vurdering. 17 av disse bor i fosterhjem, 13 elever er fra Hedmark og bor hjemme, mens 2 elever har fått godkjent inntak i Oppland av andre årsaker. Hjemfylkeskommunene har gitt refusjonsgaranti for skoleplassene og ressurser til spesialundervisning. Elever i barneverninstitusjoner Fra har Oppland fylkeskommune opplæringsansvar for alle barn og unge som er plassert på barneverninstitusjon i Oppland. Etter endring i opplæringsloven 13-2 og ny 19-7 i forskriften, gjeldende fra , har fylkeskommunen der institusjonen ligger, rett til refusjon av utgiftene fra elevens hjemfylkeskommune. Refusjon kan kreves etter én av tre satser. Dette innebærer at det ikke alltid vil være samsvar mellom refusjonssatsen og den faktiske opplæringskostnaden for den enkelte elev. I alt 32 elever bosatt i barneverninstitusjoner i Oppland ble tatt inn etter særskilt vurdering for skoleåret 2008/ elever fra Oppland bor i barneverninstitusjon i et annet fylke, og har fått skoleplass i fylkeskommunen der institusjonen ligger. Behandlet av Fylkesmannen som klageinstans, medhold Behandlet av Fylkeskommunens klagenemnd som klageinstans, ikke medhold Totalt antall klager på inntak etter individuell vurdering Av de 31 klager som ikke fikk medhold, ga ordinært inntak 16 inntak til 1. ønske og 11 inntak til 2. ønske. (3 av disse fikk sitt primære utdanningsønske, men ved en annen skole enn de hadde rangert først. 2 søkere takket nei til venteliste og må antas å ha ombestemt seg i forhold til hva de ønsker etter klagebehandlingen). 1 søker har flyttet fra fylket. 3 søkere hadde ikke rett i Oppland, og har ikke fått tilbud her Søkere Inntatte Figuren viser forholdet mellom antall søkere på særskilt grunnlag og antall inntatte de siste 4 årene. Melding om kvalitet og aktivitet 2008

27 4.3. Søkere fra grunnskolen Vg1 i utdanningsprogram Antall søkere 2007 Antall søkere 2008 Andel søkere 2008 Endring i antall fra 2007 Endring i % fra 2007 Studiespesialisering % 13 2 % Studiespesialisering m/formgivningsfag % % Idrettsfag % -8-3 % Musikk, dans og drama % % Bygg- og anleggsteknikk % % Design og håndverksfag % % Elektrofag % 3 2 % Helse- og sosialfag % 19 8 % Medier og kommunikasjon % % Naturbruk % % Restaurant- og matfag % % Service og samferdsel % % Teknikk og industriell produksjon % 8 4 % TOTAL % 42 2 % Side 27 Sum studieforberedende utd.program % % Sum yrkesfaglige utdanningsprogram % 79 6 % 800 Antall søkere fra grunnskolen til ulike utdanningsprogram 2007 og Studiespesialisering Studiespesialisering formgivningsfag Idrettsfag Musikk, dans og drama Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverksfag Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Antall søkere 2007 Antall søkere 2008 Videregående opplæring

28 Side Elevtelling Elever på Vg3 påbygging generell studiekompetanse registreres på utdanningsprogram for studiespesialisering. Elever på Tekniske allmenne fag (TAF) registreres på teknikk og industriell produksjon Antall elever fordelt på utdanningsprogram VG1 VG2 VG3 Total % av total BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK ,0 % DESIGN OG HÅNDVERKSFAG ,3 % ELEKTROFAG ,1 % HELSE- OG SOSIALFAG ,9 % IDRETTSFAG ,9 % MEDIER OG KOMMUNIKASJON ,0 % MUSIKK, DANS OG DRAMA ,0 % NATURBRUK ,5 % RESTAURANT- OG MATFAG ,4 % SERVICE OG SAMFERDSEL ,7 % STUDIESPESIALISERING ,6 % TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON ,7 % Total ,0 % Studieforberedende retninger * ,5 % Yrkesfaglige retninger ,5 % * Studieforberedende retninger er studiespesiasering, studiespesialisering m/formgiving, idrettsfag og musikk dans, drama Geografisk fordeling av elever Region (skole) VG1 VG2 VG3 Total NORD-GUDBRANDSDAL MIDT-GUDBRANDSDAL LILLEHAMMER GJØVIK/TOTEN/LAND HADELAND VALDRES Total Melding om kvalitet og aktivitet 2008

29 Side 29 Geografisk fordeling av elevene NORD-GUDBRANDSDAL MIDT-GUDBRANDSDAL LILLEHAMMER GJØVIK/TOTEN/LAND HADELAND VALDRES 11,9 % 8,2 % 8,9 % 8,1 % 24,9 % 38,1 % VALDRES Regionvise endringer i elevtall 2008/ / / /2006 HADELAND GJØVIK/TOTEN/LAND LILLEHAMMER MIDT-GUDBRANDSDAL NORD-GUDBRANDSDAL 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % NORD-GUDBRANDSDAL MIDT-GUDBRANDSDAL LILLEHAMMER GJ ØVIK / TOTEN/ LA ND HADELAND VALDRES 2008/ ,9 % 8,1 % 24,9 % 38,1 % 1,9 % 8,2 % 2007/ ,3 % 8,2 % 24,8 % 36,9 % 12,3 % 8,5 % 2006/ ,9 % 8,1 % 24,7 % 36,2 % 13,2 % 8,9 % 2005/ ,3 % 8,0 % 25,1 % 35,7 % 13,1 % 8,7 % Videregående opplæring

30 Side 30 Skole Nord-Gudbranddal Midt Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik /Toten /Land Hadeland Valdres Hjemkommune og region NG avd Hjerleid NG avd Klones NG avd Lom NG avd Otta Vinstra vgs Gausdal vgs Lillehammer vgs Mesna vgs Vargstad vgs Dokka vgs Gjøvik vgs Lena vgs Raufoss vgs Valle vgs Hadeland vgs Valdres vgs Total Nord- Gudbrandsdal Midt- Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik/ Toten / Land Hadeland Valdres Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Nord-Fron Ringebu Sør - Fron Gausdal Lillehammer Øyer Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Gran Jevnaker Lunner Etnedal Nord-Aurdal Sør-Aurdal Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Andre fylker Ringsaker Ringerike Resterende fylker Total Sum pr region Det er 118 ungdommer fra Jevnaker på Ringerike vgs (60) og Hønefoss vgs (58). Tilsvarende tall for 2007 var 110 fordelt på 47 på Ringerike vgs og 63 på Hønefoss vgs. Melding om kvalitet og aktivitet 2008

31 Side Aldersfordeling < > 26 Total BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK DESIGN OG HÅNDVERKSFAG ELEKTROFAG HELSE- OG SOSIALFAG IDRETTSFAG MEDIER OG KOMMUNIKASJON MUSIKK, DANS OG DRAMA NATURBRUK RESTAURANT- OG MATFAG SERVICE OG SAMFERDSEL STUDIESPESIALISERING TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Total Kjønnsfordeling Jenter Gutter Total % Jenter % Gutter BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK % 98 % DESIGN OG HÅNDVERKSFAG % 18 % ELEKTROFAG % 95 % HELSE- OG SOSIALFAG % 13 % IDRETTSFAG % 58 % MEDIER OG KOMMUNIKASJON % 41 % MUSIKK, DANS OG DRAMA % 39 % NATURBRUK % 42 % RESTAURANT- OG MATFAG % 48 % SERVICE OG SAMFERDSEL % 56 % STUDIESPESIALISERING % 41 % TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON % 92 % Total Kjønnsfordeling på de ulike utdanningsprogram % Jenter % Gutter BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK ELEKTROFA G TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON IDRETTSFAG SERVICE OG SAMFERDSEL RESTAURANT- OG MATFAG NATURBRUK STUDIESPESIALISERING MEDIER OG KOMMUNIKASJON MUSIKK, DANS OG DRAMA DESIGN OG HÅNDVERKSFAG HELSE- OG SOSIALFAG 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Videregående opplæring

32 Side 32 Ungdom som har valgt utradisjonelt 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 2002/ / / / / / /09 Gutter - Helse og sosialfag Jenter - Teknikk og ind.prod Melding om kvalitet og aktivitet 2008

33 Side Elever fordelt på rettstyper Fullføringsrett Ikke rett Ungdomsrett Voksenrett Total DOKKA VIDEREGÅENDE SKOLE GAUSDAL VIDEREGÅENDE SKOLE GJØVIK VIDEREGÅENDE SKOLE HADELAND VIDEREGÅENDE SKOLE LENA VIDEREGÅENDE SKOLE LILLEHAMMER VIDEREGÅENDE SKOLE MESNA VIDEREGÅENDE SKOLE NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. HJERLEID NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. KLONES NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. LOM NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. OTTA RAUFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE VALDRES VIDAREGÅANDE SKULE VALLE VIDEREGÅENDE SKOLE VARGSTAD VIDEREGÅENDE SKOLE VINSTRA VIDAREGÅANDE SKULE Total Ungdomsrett er rett til opplæring etter 3-1 i opplæringsloven. Voksenrett og Fullføringsrett er rett til opplæring etter 4A-3 i opplæringsloven. I kategorien Ikke rett kommer blant annet ungdommer fra Brøttums skolekrets som går på skole på Mesna vgs, Vargstad vgs eller Lillehammer vgs, samt en stor del av elevene på Vg3 påbygging generell studiekompetanse. Videregående opplæring

34 Side Elever fordelt på skoler Endring fra 2007 Endring i % fra 2007 Dokka vgs ,3 % Gausdal vgs ,9 % Gjøvik vgs ,0 % Hadeland vgs ,3 % Lena vgs ,6 % Lillehammer vgs ,0 % Mesna vgs ,4 % NG avd Hjerleid ,2 % NG avd Klones ,3 % NG avd Lom ,6 % NG avd Otta ,9 % Raufoss vgs ,6 % Valdres vgs ,0 % Valle vgs ,4 % Vargstad vgs ,2 % Vinstra vgs ,4 % Total ,0 % Endring i % fra ,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % -10,0 % -15,0 % -20,0 % -25,0 % -30,0 % -35,0 % NG avd Klones NG avd Hjerleid NG avd Lom Dokka vgs Mesna vgs Valle vgs Hadeland vgs Valdres vgs Vargstad vgs Vinstra vgs Lillehammer vgs Lena vgs NG avd Otta Gausdal vgs Gjøvik vgs Raufoss vgs Melding om kvalitet og aktivitet 2008

35 Side 35 Nord- og Midt-Gudbrandsdal NG avd Hjerleid NG avd Klones NG avd Lom NG avd Otta Vinstra vgs pr pr pr pr Gjøvik/Toten/Land Dokka vgs Gjøvik vgs Lena vgs Raufoss vgs Valle vgs pr pr pr pr Videregående opplæring

36 Side 36 Lillehammer Gausdal vgs Lillehammer vgs Mesna vgs Vargstad vgs pr pr pr pr Hadeland og Valdres Hadeland vgs Valdres vgs pr pr pr pr Melding om kvalitet og aktivitet 2008

37 Side Elever per skole og programområde DOKKA VGS GAUSDAL VGS GJØVIK VGS HADELAND VGS LENA VGS LILLEHAMMER VGS MESNA VGS NG VGS, AVD. HJERLEID NG VGS, AVD. KLONES NG VGS, AVD. LOM Bygg og anleggsteknikk NG VGS, AVD. OTTA RAUFOSS VGS VALDRES VGS VALLE VGS VARGSTAD VGS VINSTRA VGS Total Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 BYGGTEKNIKK Vg2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKN Vg2 OVERFLATETEKNIKK BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK, Vg3 KLNS 1 1 Total Design og håndverksfag Vg1 DESIGN OG HÅNDVERK 1 1 Vg1 DESIGN OG HÅNDVERK Vg2 DESIGN OG TEKSTIL Vg2 DESIGN OG TREARBEID INTERIØR OG Vg2 UTSTILLINGSDESIGN Vg2 FRISØR Vg3 INTERIØR Vg3 UTSTILLINGSDESIGN 2 2 Vg3 DESIGN OG HÅNDVERK, KLNS Total Elektrofag Vg1 ELEKTROFAG Vg2 AUTOMATISERING Vg2 DATA OG ELEKTRONIKK Vg2 ELENERGI Vg3 AUTOMATISERING Vg3 DATAELEKTRONIKER Vg3 ELEKTROFAG, KLNS 1 1 Total Helse og sosialfag Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 AMBULANSEFAG BARNE- OG Vg2 UNGDOMSARBEIDERFAG Vg2 HELSESERVICEFAG Vg2 HUDPLEIE Vg2 HELSEARBEIDERFAG Vg3 HELSESEKRETÆR 7 7 Vg3 HUDPLEIER Total Videregående opplæring

38 Side 38 DOKKA VGS GAUSDAL VGS GJØVIK VGS HADELAND VGS LENA VGS LILLEHAMMER VGS MESNA VGS NG VGS, AVD. HJERLEID NG VGS, AVD. KLONES NG VGS, AVD. LOM Idrettsfag NG VGS, AVD. OTTA RAUFOSS VGS VALDRES VGS VALLE VGS VARGSTAD VGS VINSTRA VGS Total Vg1 IDRETTSFAG Vg2 IDRETTSFAG Vg3 IDRETTSFAG Total Medier og kommunikasjon Vg1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 MEDIEDESIGN 6 6 Vg3 STUDIEFORB VG3 MEDIER/KOMM Vg3 MEDIER OG KOMMUNIKASJON, KLNS 1 1 Total Musikk, dans og drama Vg1 MUSIKK/DANS/DR FOLKEM (LANDSL) 7 7 Vg1 MUSIKK/DANS/DRAMA - DANS 8 8 Vg1 MUSIKK/DANS/DRAMA - DRAMA Vg1 MUSIKK/DANS/DRAMA - MUSIKK Vg2 DANS 6 6 Vg2 DRAMA Vg2 MUSIKK Vg2 MUSIKK - FOLKEMUSIKK (LANDSL) 6 6 Vg3 DANS 6 6 Vg3 DRAMA Vg3 MUSIKK Vg3 MUSIKK - FOLKEMUSIKK (LANDSL) 5 5 Total Naturbruk Vg1 NATURBRUK Vg2 ANL.GARTNER/IDR.ANL.FAG 9 9 Vg2 HESTE- OG HOVSLAGERFAG Vg2 LANDBRUK OG GARTNERNÆRING Vg2 SKOGBRUK 8 8 Vg3 LANDBRUK Vg3 STUDIEFORB VG3 NATURBRUK Total Melding om kvalitet og aktivitet 2008

39 Side 39 DOKKA VGS GAUSDAL VGS GJØVIK VGS HADELAND VGS LENA VGS Restaurant og matfag LILLEHAMMER VGS MESNA VGS NG VGS, AVD. HJERLEID NG VGS, AVD. KLONES NG VGS, AVD. LOM NG VGS, AVD. OTTA RAUFOSS VGS VALDRES VGS VALLE VGS VARGSTAD VGS VINSTRA VGS Total Vg1 RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 KOKK OG SERVITØRFAG Vg2 MATFAG RESTAURANT- OG MATFAG, Vg3 KLNS Total Service og samferdsel Vg1 SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 IKT-SERVICEFAG Vg2 REISELIV Vg2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET Vg2 TRANSPORT OG LOGISTIKK Vg3 SERVICE OG SAMFERDSEL, KLNS Total Vg1 STUD.SPES - FORMGIVINGSFAG Vg1 STUD.SPES - FOTBALL Vg1 STUD.SPES TOPPIDRETT HEST 1 1 Vg1 STUDIESPES - KULTURAKTIVITET Vg1 STUDIESPES - M FOTBALL 4-ÅRIG Vg1 STUDIESPESIALISERING Vg1 STUDIESPESIALISERING, ALPINT 6 6 Vg2 FORMGIVINGSFAG Vg2 REALFAG Vg2 REALFAG - FOTBALL 6 6 Vg2 REALFAG - ISLANDSHEST 2 2 Vg2 REALFAG - KULTURAKTIVITET 9 9 Vg2 SAMF.FAG/ØK - M FOTBALL 4-ÅR Vg2 SPRÅK, SAMF., ØK., FOTBALL Vg2 SPRÅK, SAMF., ØK., KULTUR Vg2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØK Vg2 STUD.SPES - INTERNATIONAL BACC Vg3 SAMF.FAG/ØK - M FOTBALL 4-ÅR Vg3 VK3 ALLMENN/ØK M/FOTBALL Vg3 _ SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 1 1 Vg3 Vg3 FORMGIVINGSFAG Vg3 REALFAG Vg3 REALFAG - FOTBALL 1 1 Vg3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØK Vg3 STUD.SPES - INTERNATIONAL BACC Vg3 PÅBYGGING TIL GSK Total Studiespesialisering Videregående opplæring

40 Side 40 DOKKA VGS GAUSDAL VGS GJØVIK VGS HADELAND VGS LENA VGS LILLEHAMMER VGS MESNA VGS NG VGS, AVD. HJERLEID Teknikk og industriell produksjon NG VGS, AVD. KLONES NG VGS, AVD. LOM NG VGS, AVD. OTTA RAUFOSS VGS VALDRES VGS VALLE VGS VARGSTAD VGS VINSTRA VGS Total Vg1 TAF-4 ÅRIG TP Vg1 TEKNIKK OG IND.PRODUKSJON Vg2 ARBEIDSMASKINER Vg2 BILSKADE, LAKK OG KAROSSERI Vg2 KJØRETØY Vg2 PRODUKSJONS- OG INDUSTRITEKN Vg2 TAF 4-ÅRIG Vg3 TAF 4-ÅRIG Vg3 VK3 TEKNISKE OG ALLMENNE FAG 9 9 Vg3 TEKNIKK OG IND. PROD., KLNS 1 1 Total Melding om kvalitet og aktivitet 2008

41 4.4.8 Detaljert statistikk på skolenivå inkl søkertall Elevene på Vg3 i studieforeberedende utdanningsprogrammer (studiespesialisering, musikk/dans/drama og idrettsfag) samt Vg3 hudpleie har ikke vært søkere i Disse elevene ble tatt inn for 2 år på sine respektive Vg2-tilbud. Det vedtas ikke dimensjonering for disse Vg3-tilbudne. Side 41 Til følgende vg1 tas elevene inn for 4 år: Tekniske og allmenne fag (TAF) ved Raufoss vgs Studiespesialisering m/fotball ved Raufoss vgs Heller ikke her søkes det til eller vedtas dimensjonering på de videregående kursene. Søknadstallene er à jour pr og fremkom i vedtak om dimensjonering foretatt av Fylkesopplæringssjefen I noen grad er vedtak om dimensjonering endret etter etter avtale med skolene. Det er kun primærsøkere med ungdomsrett fra Oppland som er tatt med. Søknadstallene til Vargstad, Mesna og Lillehammer vgs inneholder søkere fra Brøttum (jfr avtale med Hedmark fylkeskommune). NORD-GUDBRANDSDAL VDG Vedtatt Elevtall AVD HJERLEID Elever Søkere dimensjonering pr VG1 STUDIESPESIALISERING VG2 REALFAG VG3 REALFAG 3 VG2 SAMFUNNSFAG/ØKONOMI VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 15 VK2 ALLMENNE FAG 30 VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK VG2 BYGGTEKNIKK VG2 TRETEKNIKK VG1 TEKNIKK OG IND. PROD VG2 KJØRETØY VG2 BILSKADE, LAKK OG KAROSSERI VG2 INDUSTRIELL MØBELPRODUKSJON 0 TOTAL NORD-GUDBRANDSDAL VDG Vedtatt Elevtall AVD LOM Elever Søkere dimensjonering pr VG1 STUDIESPESIALISERING VG2 REALFAG VG3 REALFAG 14 VG2 SAMFUNNSFAG/ØKONOMI 9 VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 11 VK2 ALLMENNE FAG 27 VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK VG2 BYGGTEKNIKK VG1 ELEKTROFAG TOTAL Videregående opplæring

42 Side 42 NORD-GUDBRANDSDAL VDG. AVD KLONES Elever Søkere Vedtatt Elevtall dimensjonering pr VG1 NATURBRUK VG2 LANDBRUK OG GARTNERNÆRING VK2 NATURFORVALTNING/VG3 NATURBRUK VK2 ALLSIDIG LANDBRUK/VG3 LANDBRUK TOTAL NORD-GUDBRANDSDAL VDG. AVD OTTA Elever Søkere Vedtatt Elevtall dimensjonering pr VG1 STUDIESPESIALISERING VG2 REALFAG VG3 REALFAG 10 VG2 SAMFUNNSFAG/ØKONOMI VG3 SAMFUNNSFAG/ØKONOMI 11 VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VK2 ALLMENNE FAG 23 VK2 AF PÅBYGGINGSÅR/VG3 PÅBYGGING GENERELL STUDIEKOMPETANSE *) VG1 IDRETTSFAG VG2 IDRETTSFAG VK2/VG3 IDRETTSFAG VG1 SERVICE OG SAMFERDSEL VG2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET VG2 REISELIV VG2 IKT SERVICEFAG VG1 HELSE- OG SOSIALFAG VG2 HELSEFAGARBEIDER VG2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER VG1 DESIGN OG HÅNDVERK VG2 FRISØR VG1 RESTAURANT OG MATFAG VG2 KOKK- OG SERVITØRFAG VG1 TEKNIKK OG IND. PROD VG2 PRODUKSJONS- OG INDUSTRITEKNIKK VG2 TRANSPORT OG LOGISTIKK PLANLAGT VG3 I YRKESFAG TOTAL Melding om kvalitet og aktivitet 2008

43 Side 43 VINSTRA VDG. SKULE Elever Søkere Vedtatt Elevtall dimensjonering pr VG1 STUDIESPESIALISERING VG2 REALFAG VG3 REALFAG 20 VG2 SAMFUNNSFAG/ØKONOMI 18 VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 19 VK2 ALLMENNE FAG 31 VK2 AF PÅBYGGINGSÅR/VG3 PÅBYGGING GENERELL STUDIEKOMPETANSE VG1 MUSIKK, DANS OG DRAMA VG2 MUSIKK VG3 MUSIKK VG2 DANS VK2/VG3 MUSIKK VK2/VG3 DANS 5 6 VG1 HELSE- OG SOSIALFAG VG2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER VK2 HJELPEPLEIER 8 VG2 HELSEFAGARBEIDER VG1 STUDIESPES. M/FORMGIVNING VG2 FORMGIVNINGSFAG VG3 FORMGIVNINGSFAG 6 VK2 TEGNING/FORM/FARGE 10 VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG3 MEDIEDESIGN 4 0 VK2/VG3 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK VG2 BYGGTEKNIKK VG2 OVERFLATETEKNIKK VG2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKNIKK VG1 ELEKTROFAG VG2 ELENERGI VG2 DATA OG ELEKTRONIKK VK2 SERVICEELEKTRONIKER/ VG3 DATAELEKTRONIKERFAGET VG1 TEKNIKK OG IND. PROD VG2 PRODUKSJONS- OG INDUSTRITEKNIKK VG2 KJØRETØY VG2 ARBEIDSMASKINER VG1 MDD MED FOLKEMUSIKK VG2 FOLKEMUSIKK VK2/VG3 FOLKEMUSIKK 5 5 PLANLAGT VG3 YRKESFAG TOTAL Videregående opplæring

44 Side 44 GAUSDAL VDG. SKOLE Elever Søkere Vedtatt Elevtall dimensjonering pr VG1 STUDIESPESIALISERING VG2 REALFAG VG3 REALFAG 14 VG2 SAMFUNNSFAG/ØKONOMI 7 VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 6 VK2 ALLMENNE FAG 19 VG2 IKT SERVICEFAG VG1 IDRETTSFAG VG2 IDRETTSFAG VK2/VG3 IDRETTSFAG VG1 NATURBRUK VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VK2/VG3 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG3 MEDIEDESIGN VG1 RESTAURANT OG MATFAG VG2 KOKK- OG SERVITØRFAG TOTAL MESNA VDG. SKOLE Elever Søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr VK2 AF PÅBYGGINGSÅR/VG3 PÅBYGGING GENERELL STUDIEKOMPETANSE VG1 HELSE- OG SOSIALFAG VG2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER VG2 HELSEARBEIDERFAG VG2 HELSESERVICEFAG VK2 HJELPEPLEIER 11 VK2/VG3 HELSESEKRETÆR VG1 RESTAURANT OG MATFAG VG2 KOKK- OG SERVITØRFAG VG2 MATFAG VK2 1/2 ÅR AF PÅBYGG./VG3 1/2 ÅR PÅBYGGING GENERELL STUDIEKOMPETANSE TOTAL Melding om kvalitet og aktivitet 2008

45 Side 45 VARGSTAD VDG. SKOLE Elever Søkere Vedtatt Elevtall dimensjonering pr VG1 DESIGN OG HÅNDVERK VG1 STUDIESPES. M/FORMGIVNING VG2 FORMGIVNINGSFAG VG3 FORMGIVNINGSFAG 19 VG2 INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN VG2 DESIGN OG TEKSTIL VG3 INTERIØR VG3 UTSTILLINGSDESIGN VK2 TEGNING/FORM/FARGE 10 VK2 T/F/F - 2-ÅRIG, 2.ÅR 16 VK2 DESIGN OG TEKSTIL 5 VK2 REKLAME/ILL./DESIGN 9 VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK VG2 BYGGTEKNIKK VG2 OVERFLATETEKNIKK VG2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKNIKK VG1 ELEKTROFAG VG2 ELENERGI VG2 DATA OG ELEKTRONIKK VG1 TEKNIKK OG IND. PROD VG2 KJØRETØY VG2 BILSKADE, LAKK OG KAROSSERI VG2 PRODUKSJONS- OG INDUSTRITEKNIKK TOTAL LILLEHAMMER VDG. SKOLE Elever Søkere VG1 STUDIESPESIALISERING Vedtatt dimensjonering Elevtall pr VG1 STUDIESPESIALISERING M/FOTBALL VG1 STUDIESPESIALISERING M/ISLANDSHEST VG1 STUDIESPESIALISERING M/KULTURAKTIVITET VG1 STUDIESPESIALISERING M/ALPINT 11 6 VG2 REALFAG VG2 REALFAG - FOTBALL 6 VG2 REALFAG - ISLANDSHEST 2 VG2 REALFAG - KULTURAKTIVITET 9 VG2 SAMFUNNSFAG/ØKONOMI VG2 SPRÅKFAG 16 VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG2 SPRÅK, SAMF., ØK., FOTBALL 19 VG2 SPRÅK, SAMF., ØK., KULTUR 19 VG3 REALFAG 99 VG3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 101 VK2 ALLMENNE FAG 167 VK2 ØKONOMISKE OG ADM.FAG 13 VG1 SERVICE OG SAMFERDSEL VG2 REISELIV VG2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET PLANLAGT VG3 YRKESFAG 1 0 TOTAL Videregående opplæring

46 Side 46 GJØVIK VDG SKOLE Elever Søkere Vedtatt Elevtall dimensjonering pr VG1 STUDIESPESIALISERING VG2 REALFAG VG3 REALFAG 47 VG2 SAMFUNNSFAG/ØKONOMI 80 VG2 SPRÅKFAG 5 VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 89 VK2 ALLMENNE FAG 85 VK2 ØKONOMISKE OG ADM. FAG 24 1-INTERNATIONAL BACCALAUREATE INTERNATIONAL BACCALAUREATE VG1 MUSIKK, DANS OG DRAMA VG2 MUSIKK VG2 DRAMA VK2/VG3 MUSIKK VK2/VG3 DRAMA VG1 SERVICE OG SAMFERDSEL VG2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET VG1 HELSE- OG SOSIALFAG VG2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER VG2 HUDPLEIER VG2 HELSEARBEIDERFAG VG2 HELSESERVICEFAG VK2 HJELPEPLEIER 28 VK2/VG3 HUDPLEIER 9 10 VG1 DESIGN OG HÅNDVERK VG1 STUDIESPES. M/FORMGIVNING VG2 FORMGIVNINGSFAG VG3 FORMGIVNINGSFAG 10 VG2 FRISØR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG3 MEDIEDESIGN 1 0 VK2/VG3 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK VG2 BYGGTEKNIKK VG2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKNIKK VG2 OVERFLATETEKNIKK PLANLAGT VG3 YRKESFAG TOTAL Melding om kvalitet og aktivitet 2008

47 Side 47 VALLE VDG. SKOLE Elever Søkere Vedtatt Elevtall dimensjonering pr VG1 NATURBRUK VG2 LANDBRUK OG GARTNERNÆRING VG2 SKOGBRUK VG2 ANLEGGSGARTNER/IDRETTSANL VG2 HESTE- OG HOVSLAGERFAG VK2 ALLSIDIG LANDBRUK/VG3 LANDBRUK VK2 NATURFORVALTNING/VG3 NATURBRUK TOTAL LENA VDG SKOLE Elever Søkere Vedtatt Elevtall dimensjonering pr VG1 STUDIESPESIALISERING VG1 STUDIESPESIALISERING M/TOPPIDRETT HEST VG2 REALFAG VG3 REALFAG 30 VG2 SAMFUNNSFAG/ØKONOMI 22 VG3 SAMFUNNSFAG/ØKONOMI 1 VG2 SPRÅKFAG 7 VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 30 VK2 ALLMENNE FAG 55 VG1 IDRETTSFAG VG2 IDRETTSFAG VK2/VG3 IDRETTSFAG VG1 HELSE- OG SOSIALFAG VG2 HELSEARBEIDERFAG VG1 DESIGN OG HÅNDVERK VG2 INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN VG3 INTERIØR VG3 UTSTILLINGSDESIGN 0 0 VG1 STUDIESPES. M/FORMGIVNINGIVING 0 VK2 TEGNING/FORM/FARGE 10 VG1 TEKNIKK OG IND. PROD VG2 KJØRETØY VG2 BILSKADE, LAKK OG KAROSSERI VG2 ARBEIDSMASKINER VG2 TRANSPORT OG LOGISTIKK VG2 INDUSTRIELL MØBELPRODUKSJON VG2 TRETEKNIKK VG2 DESIGN OG TREARBEID VG1 SERVICE OG SAMFERDSEL PLANLAGT VG3 YRKESFAG TOTAL Videregående opplæring

48 Side 48 RAUFOSS VDG. SKOLE Elever Søkere Vedtatt dimensjonering Elevtall pr VK2 AF PÅBYGGINGSÅR/VG3 PÅBYGGING GENERELL STUDIEKOMPETANSE VG1 HELSE- OG SOSIALFAG VG2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER VG2 AMBULANSEFAG VG1 RESTAURANT OG MATFAG VG2 KOKK- OG SERVITØRFAG VG2 MATFAG VG1 ELEKTROFAG VG2 AUTOMATISERING VG2 ELENERGI VG2 DATA OG ELEKTRONIKK VK2 SERVICEELEKTRONIKER/VG3 DATAELEKTRONIKERFAGET VK2 AUTOMATIKER/VG3 AUTOMATISERINGSFAGET VG1 TEKNIKK OG IND. PROD VG2 PRODUKSJONS- OG INDUSTRITEKNIKK VK2 AUTOMATIKKMEKANIKER 6 VG1 TEKNISKE OG ALLMENNEFAG VG2 TEKNISKE OG ALLMENNE FAG VK2 TEKNISKE OG ALLMENNE FAG 9 17 VK3 TEKNISKE OG ALLMENNE FAG 7 9 VG1 STUDIESPESIALISERING M/FOTBALL VG2 SPRÅK,SAMF., ØK - FOTBALL 4ÅR VG3 SPRÅK,SAMF., ØK - FOTBALL 4ÅR 13 VK2 ALLMENN/ØK M/FOTBALL 12 VK3 ALLMENN/ØK M/FOTBALL PLANLAGT VG3 YRKESFAG TOTAL Melding om kvalitet og aktivitet 2008

49 Side 49 HADELAND VDG. SKOLE Elever Søkere Vedtatt Elevtall dimensjonering pr VG1 STUDIESPESIALISERING VG2 REALFAG VG3 REALFAG 41 VG2 SAMFUNNSFAG/ØKONOMI 43 VG3 SAMFUNNSFAG/ØKONOMI 57 VG2 SPRÅKFAG 0 VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VK2 ALLMENNE FAG 80 VK2 ØKONOMISKE OG ADM. FAG 21 VK2 AF PÅBYGGINGSÅR/VG3 PÅBYGGING GENERELL STUDIEKOMPETANSE VG1 IDRETTSFAG VG2 IDRETTSFAG VK2/VG3 IDRETTSFAG VG1 SERVICE OG SAMFEDSEL VG2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET VG2 REISELIV VG1 HELSE- OG SOSIALFAG VG2 HELSEARBEIDERFAG VG2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER VG1 DESIGN OG HÅNDVERK VG2 INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN VG3 INTERIØR VG1 STUDIESPES. M/FORMGIVNING VG2 FORMGIVNING VG3 FORMGIVNING 4 VK2 TEGNING/FORM/FARGE 12 VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VK2/VG3 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG1 RESTAURANT- OG MATFAG VG2 KOKK- OG SERVITØRFAG VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK VG2 BYGGTEKNIKK VG2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKNIKK VG1 ELEKTROFAG VG2 DATA OG ELEKTRONIKK VK2 SERVICEELEKTRONIKER/VG3 DATAELEKTRONIKERFAGET VG1 TEKNIKK OG IND. PROD VG2 KJØRETØY VG2 BILSKADE, LAKK OG KAROSSERI VG2 PRODUKSJONS- OG INDUSTRITEKNIKK PLANLAGT VG3 YRKESFAG VK3 HELSE/SOSIAL/ALLMENNFAG 5 TOTAL Videregående opplæring

50 Side 50 DOKKA VDG. SKOLE Elever Søkere Vedtatt Elevtall dimensjonering pr VG1 STUDIESPESIALISERING VG2 REALFAG VG3 REALFAG 27 VG2 SAMFUNNSFAG/ØKONOMI 16 1 VG2 SPRÅKFAG 3 VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 18 VG2 IKT SERVICEFAG VK2 ALLMENNE FAG 33 VK2 AF PÅBYGGINGSÅR/VG3 PÅBYGGING GENERELL STUDIEKOMPETANSE VG1 HELSE- OG SOSIALFAG VG2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER VG2 HELSEARBEIDERFAG VG1 DESIGN OG HÅNDVERK VG2 DESIGN OG TREARBEID VG1 STUDIESPES. M/FORMGIVNING 2 VG2 FORMGIVNINGSFAG VG3 FORMGIVNINGSFAG 1 VK2 TEGNING/FORM/FARGE 2-ÅRIG ÅR 2 16 VG1 RESTAURANT- OG MATFAG VG2 KOKK- OG SERVITØRFAG VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK VG2 BYGGTEKNIKK VG2 TRETEKNIKK VG1 ELEKTROFAG VG2 ELENERGI VG1 TEKNIKK OG IND. PROD VG2 PRODUKSJONS- OG INDUSTRITEKNIKK VG2 INDUSTRIELL MØBELPRODUKSJON TOTAL Melding om kvalitet og aktivitet 2008

51 Side 51 VALDRES VDG. SKULE Elever Søkere Vedtatt Elevtall dimensjonering pr VG1 SERVICE OG SAMFERDSEL VG2 REISELIV VG2 TRANSPORT OG LOGISTIKK VG1 STUDIESPESIALISERING VG2 REALFAG VG3 REALFAG 15 VG2 SAMFUNNSFAG/ØKONOMI 33 VG2 SPRÅKFAG 5 VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 37 VK2 ALLMENNE FAG 48 VK2 ØKONOMISKE OG ADM.FAG 2 VK2 AF PÅBYGGINGSÅR/VG3 PÅBYGGING GENERELL STUDIEKOMPETANSE VG1 IDRETTSFAG VG2 IDRETTSFAG VK2/VG3 IDRETTSFAG VG1 HELSE- OG SOSIALFAG VG2 HELSEARBEIDERFAG VG2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER VG1 STUDIESPES. M/FORMGIVNING VG2 FORMGIVNING VG3 FORMGIVNING 11 VK2 TEGNING/FORM/FARGE 18 VG1 RESTAURANT- OG MATFAG VG2 KOKK- OG SERVITØRFAG VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK VG2 BYGGTEKNIKK VG1 ELEKTROFAG VG2 ELENERGI VG2 DATA OG ELEKTRONIKK VG1 TEKNIKK OG IND. PROD VG2 KJØRETØY VG2 ARBEIDSMASKINER PLANLAGT VG3 YRKESFAG TOTAL Videregående opplæring

52 Side 52 Melding om kvalitet og aktivitet 2008

53 5. Fagopplæringsstatistikk 5.1. Formidling av søkere til læreplass Det ble i 2008, som foregående år, satset mye på informasjon til elever/søkere, skoler og bedrifter om inntak av lærlinger. Målet med dette informasjonsarbeidet er å få til et optimalt samarbeid mellom elev, skole, bedrift og fagopplæringskontoret. Skolenes samarbeid med bedrifter om prosjekt til fordyping hos vg1 og vg2 elever, er et viktig ledd i det å forberede seg på overgangen fra å være elev til å bli lærling. I løpet av januar og februar fikk alle Vg2-elever innen yrkesfag besøk av rådgivere fra Fagopplæringskontoret. På disse møtene forberedes elevene på både søkeprosess og overgangen til å bli lærling. Det var i 2008 totalt 680 primærsøkere til lærefag. Av disse ble 455 formidlet til læreplass, dvs. en formidlingsprosent på ca 67. Alle søkere som i august stod uten læreplass ble innkalt til regionale møter i regi av fagopplæringskontoret. Her fikk søkerne møte rådgivere fra skolen, PP-tjenesten, oppfølgingstjenesten, bedrifter og fagopplæringskontoret. Totalt møtte det opp ca 30 søkere, som alle fikk individuelle samtaler. På noen møter stilte bedrifter/opplæringskontor, og dette resulterte i kontrakter for et par søkere. Oversikt over søkere til læreplass samt hvilke fag søkerne er formidlet til Tabellene under viser hvordan søkerne fordelte seg på de ulike lærefagene fordelt på programområde. Den siste kolonnen viser hvor mange som er formidlet til de ulike fagene. Bygg- og anleggsteknikk Antall Antall Lærefag søkere formidlet ANLEGGSMASKINFØRERFAGET BETONGFAGET 8 3 FEIERFAGET 2 2 FJELL- OG BERGVERKSF. 3 3 INDUSTRIMALERFAGET 1 0 ISOLATØRFAGET 1 0 MALERFAGET 3 3 MURERFAGET RØRLEGGERFAGET TREVARE-/ BYGGINNREDNINGSFAGET 1 1 TØMRERFAGET VENTILASJON/BLIKKENSLAGER 4 3 Sum Design og håndverk Antall Antall Lærefag søkere formidlet BLOMSTERDEKORATØRFAGET 8 3 FRISØRFAGET HÅNDVEVERFAGET 1 0 MØBELSNEKKERFAGET 3 2 TRESKJÆRERFAGET 1 1 Sum Elektrofag Antall Antall Lærefag søkere formidlet AUTOMATIKERFAGET 3 3 AUTOMATISERINGSFAGET 1 1 ELEKTRIKERFAGET ENERGIMONTØRFAGET 6 4 FJERNSTYRTE UNDERVANNSOPERASJONER 2 1 HEISMONTØRFAGET 2 0 KULDE- OG VARMEPUMPEMONTØRFAG 3 3 PRODUKSJONSELEKTRONIKERFAGET 1 0 SERVICEELEKTRONIKERFAGET 11 2 TELEKOMMUNIKASJONS- MONTØRFAGET 3 1 TOGELEKTRIKERFAGET 1 0 Sum Helse- og sosialfag Lærefag Antall Antall søkere formidlet AMBULANSEFAGET 6 4 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET HELSEARBEIDERFAGET Sum Medier og kommunikasjon samt naturbruk Antall Lærefag søkere Antall formidlet MEDIEGRAFIKERFAGET 2 1 ANLEGGSGARTNERFAGET 6 2 HESTEFAGET 7 7 HOVSLAGERFAGET 2 4 SKOGFAGET 5 1 Sum Side 53 Videregående opplæring

54 Side 54 Restaurant og matfag Antall Antall Lærefag søkere formidlet BAKERFAGET 6 3 BUTIKKSLAKTERFAGET 1 0 INDUSTRIELL MATPRODUKSJON 2 2 INSTITUSJONSKOKKEFAGET 11 8 KJØTTSKJÆRERFAGET 1 1 KOKKFAGET KONDITORFAGET 7 1 PØLSEMAKERFAGET 1 0 SERVITØRFAGET 3 2 Sum Service og samferdsel Antall Antall Lærefag søkere formidlet IKT-SERVICEFAGET KONTOR- OG ADMINISTRASJON 5 5 LOGISTIKKFAGET 5 4 REISELIVSFAGET 7 4 RESEPSJONSFAGET 3 2 SALGSFAGET SIKKERHETSFAGET 2 1 YRKESSJÅFØRFAGET Sum Teknikk og industriell produksjon Lærefag Antall Antall søkere formidlet ANLEGGSMASKINMEKANIKER 2 0 AUTOMATIKK- MEKANIKERFAGET 1 0 BILFAGET, LETTE KJØRETØY BILFAGET, TUNGE KJØRETØY 9 8 BILLAKKERERFAGET 12 8 BILSKADEFAGET BOREOPERATØRFAGET 4 3 BRØNNFAGET, KABELOPERASJONER 2 2 INDUSTRIMEKANIKERFAGET 12 8 INDUSTRIRØRLEGGERFAGET 2 0 LANDBRUKSMASKIN- MEKANIKERFAGET 6 4 MOTORMEKANIKERFAGET 1 0 PRODUKSJONSTEKNIKKFAGET 1 1 SVEISEFAGET 6 3 VERKTØYMAKERFAGET 4 3 Sum Alternativt Vg3 i skole Alle søkere som stod uten tilbud om læreplass pr. ca 1. oktober, fikk tilbud om alternativt Vg3 i skole. Det ble sendt ut brev til 153 (mot 114 i 2007) som stod registrert uten noe tilbud. Av disse viste det seg at 26 hadde fått læreplass allikevel. 33 (mot 12 i 2007) takket ja til alternativt Vg3 i skole, de resterende 94 ble overført Oppfølgingstjenesten. Det blir opprettet tilbud om Vg3 innen følgende fag: frisørfaget bilfaget, lette kjøretøy baker-/ og konditorfaget kokkfaget murerfaget tømrerfaget Fravær og antall ikke-beståtte fag for søkere til læreplass Fravær og antall fag med ikke-bestått I 2008 var formidlingsprosenten lavere enn i Det var flere søkere til læreplass i år, og arbeidsmarkedet er på vei nedover. Dette resulterte i at flere søkere enn i fjor ble stående uten tilbud om læreplass. Faktorer som kan være med på å avgjøre muligheten til å få læreplass er fravær og antall ikke-beståtte fag. I beregningene her er det ikke tatt hensyn til hvilken rettighet søkeren har til plass. Fravær i antall dager og timer Figuren under viser det gjennomsnittlige fraværet i antall dager og timer per søker til læreplass sortert ut i fra om de er formidlet til læreplass eller ikke, for de to siste årene. Ant. dager / timer Formidlet 2007 Formidlet 2008 Gjsn ant. dager i fravær Ikke formidlet 2007 Ikke formidlet 2008 Gjsn ant timer i fravær Det er en svak tendens til at søkerne som i 2008 fikk læreplass hadde mindre fravær enn de som fikk læreplass i Dette kan henge sammen med at i 2007 var det langt flere i prosent som fikk læreplass sammenliknet med Melding om kvalitet og aktivitet 2008

55 Antall fag med ikke bestått Figuren under viser det gjennomsnittlige antall fag med ikke bestått per søker til læreplass sortert ut i fra om de er formidlet til læreplass eller ikke, for de to siste årene. Ant fag ikke bestått 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Gjennomsnitt antall fag med ikke bestått Formidlet Formidlet Ikke formidlet Ikke formidlet Gjsn ant fag med ikke bestått Igjen ser vi tendensen til et strengere arbeidsmarked ved at de som fikk seg læreplass i 2008 hadde færre fag med stryk enn de som fikk seg læreplass i Antall kontrakter og prøveavleggelser Nye kontrakter og antall løpende kontrakter pr 1. oktober Figuren under viser antallet løpende lærekontrakter i Oppland pr 1. oktober for Pr 1. oktober 2008 var det 1280 løpende kontrakter i Oppland. Dette var en nedgang ifra Figuren viser antallet nye godkjente lærekontrakter i Oppland i perioden for Ant. inngått kontrakter Nye inngåtte siste år År Nye inngåtte siste år I perioden ble det godkjent 697 nye kontrakter. Tallet var relativt stabilt fra forrige periode ( ) da 692 nye kontrakter ble godkjent Kjønnsfordeling Kjønnsfordelingen i prosent av totalt antall løpende lærekontrakter pr 1. oktober er vist i tabellen under: År Totalt ant. Prosent kvinner Prosent menn ,4 73, ,5 75, ,5 72,5 Side 55 Løpende pr 1. oktober Ant. kontrakter År Løpende pr 1. oktober Videregående opplæring

56 Side Statistikker over løpende kontrakter, nye godkjente kontrakter og avlagte prøver fordelt på fag Under følger flere tabeller som viser statistikker over løpende kontrakter, nye godkjente kontrakter og avlagte prøver fordelt på fag. Alle statistikker er fordelt pr. programområde. Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Lærefag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden Prøver avlagt i perioden MB B IB MB B IB Anleggsmaskin-førerfaget Asfaltfaget Banemontørfaget 2 Betong (- og grunnarbeidsfaget) Byggtapetsererfaget Feierfaget Fjell- og bergverksfag 1 Forskalingsfaget Glassfaget Industriell trehusproduksjon 1 Kobber- og blikkenslagerfaget Malerfaget Murerfaget Renholdsoperatør-faget Rørleggerfaget Salg av byggevarer Steinfaget Taktekkerfaget 2 Trelastfaget Trevare-/bygginnrednings-faget 3 1 Tømrerfaget Ventilasjon/blikken-slagerfaget 4 1 Sum Utdanningsprogram for design og håndverk Lærefag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent i perioden Kontrakter godkjent i perioden Prøver avlagt i perioden Prøver avlagt i perioden MB B IB MB B IB Håndbokbinderfaget (utg) 1 Aktivitørfaget 1 Blomsterdekoratørfaget Bunadstilvirkning 1 1 Damefrisørfaget Frisørfaget Glasshåndverkerfaget Gullsmedfaget 1 Herrefrisørfaget Kjole- og draktsyerfaget 1 1 Møbelsnekkerfaget 1 1 Treskjærerfaget Trevare og møbelsnekkerfaget Sum Melding om kvalitet og aktivitet 2008

57 Side 57 Utdanningsprogram for elektrofag Lærefag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent i perioden Kontrakter godkjent i perioden Prøver avlagt i perioden Prøver avlagt i perioden MB B IB MB B IB Automatikerfaget Automatiseringsfaget 6 5 Elektrikerfager Elektroreparatørfaget Energimontørfaget Heismontørfaget 2 1 Energioperatørfaget Kulde- (og varmemontørfaget) Prod.elektronikerfaget Serviceelektronikerfaget Tavlemontørfaget Telekomm.montørfaget Sum Utdanningsprogram for helse- og sosialfag Lærefag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent i perioden Kontrakter godkjent i perioden Prøver avlagt i perioden Prøver avlagt i perioden MB B IB MB B IB Helsearbeiderfaget Ambulansefaget Barne/ungd.arbeiderfaget Omsorgsarbeiderfaget Sum Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Lærefag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent i perioden Kontrakter godkjent i perioden Prøver avlagt i perioden Prøver avlagt i perioden MB B IB MB B IB Fotograffaget Grafisk trykking Mediegrafikerfaget Sum Videregående opplæring

58 Side 58 Utdanningsprogram for naturbruk Lærefag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent i perioden Kontrakter godkjent i perioden Prøver avlagt i perioden Prøver avlagt i perioden MB B IB MB B IB Anleggsgartnerfaget Hestefaget Hovslagerfaget Skogfaget 1 Skogsarbeiderfaget 1 Skogsmaskinførerfaget Sum Utdanningsprogram for restaurant og matfag Lærefag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent i perioden Kontrakter godkjent i perioden Prøver avlagt i perioden Prøver avlagt i perioden MB B IB MB B IB Bakerfaget Butikkslakterfaget Industriell matproduksjonsfaget 2 1 Industriell næringsmiddelprod Institusjonskokkefaget Kjøttskjærerfaget Kokkfaget Konditorfaget Pølsemakerfaget 1 1 Servitørfaget Slakterfaget 1 1 Sum Utdanningsprogram for service og samferdsel Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent i perioden Kontrakter godkjent i perioden Prøver avlagt i perioden Prøver avlagt i perioden Lærefag MB B IB MB B IB Butikkfaget IKT-servicefag Kontor- og administrasjonsfag Kontorfaget Logistikkfaget Materialadministrasjonsfaget Reiselivsfaget Resepsjonsfaget Salgsfaget Vekterfaget Yrkessjåførfaget Sum Melding om kvalitet og aktivitet 2008

59 Side 59 Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Lærefag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent i perioden Kontrakter godkjent i perioden Prøver avlagt i perioden Prøver avlagt i perioden MB B IB MB B IB Automatikkmekanikerfaget Bilfaget, lette kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy Billakkererfaget Bilskadefaget Bokbinderfaget Brønnfaget, kabeloperasjoner 1 Chassispåbygger 2 2 CNC- maskineringsteknikk 5 4 Dimensjonskontrollfaget Fagoperatør kj. tekn. industri Gjennvinningsfaget Hjulutrustningsfaget Industriell skotøyproduksjon 2 Industrimekanikerfaget Industrirørleggerfaget 5 Industritapetsererfaget Karosserimakerfaget Kjemiprosessfaget Kranfaget 2 Landbruksmaskinfaget Landbruksmaskin-mekanikerfaget 6 6 Låsesmedfaget Maskinarbeiderfaget Matrosfaget 1 Metallformerfaget Metallurgiske prosessfag 1 1 Metallvareproduksjon Motormekanikerfaget 1 Motorsykkelfaget Platearbeiderfaget Produksjonsteknikkfaget 5 4 Reservedelsfaget (for kjøretøy) Spon- og fiberplateproduksjon Sveiserfaget Terminalarbeiderfaget Verktøymakerfaget Sum Videregående opplæring

60 Side Avlagte fag-/svenneprøver Tabellen under viser avlagte prøver fordelt på kandidattype. Telleperioden er f. o. m året før t. o. m det aktuelle år i den første kolonnen. For detaljer om hvilke fag det er avlagt prøver i, se statistikker over yrkesfaglig programområder. Lærlinger/lærekandidater Praksiskandidater Elever Pr. 1 okt år IB B MB % B+MB IB B MB % B+MB IB B MB % B+MB Tilskudd til lærebedrifter Lærebedriftene i Oppland fikk i perioden til tilført 53,77 mill. kroner i tilskudd for den praktiske opplæringen av lærlingene. Av den totale summer utgjør kr ekstra tilskudd til lærebedrifter hvor lærlingene/lærekandidatene trenger ekstra oppfølging. For verneverdige fag er det utbetalt kr. Melding om kvalitet og aktivitet 2008

61 Side Delrapporter 6.1 Oppfølgingstjenesten Fylkeskommunen er ifølge Opplæringslova 3-6 pålagt å ha ei Oppfølgingsteneste (OT). Retten til oppfølging gjeld ungdom i alderen år som har rett til opplæring, men som ikkje nyttar denne retten eller som er i arbeid. Nærare sentrale reglar er gitt i forskrifta til Opplæringslova, der OT sine oppgåver går fram av Oppgåvene er i hovudsak å halde oversikt over målgruppa, ta kontakt med kvar enkelt ungdom, gi tilbod om rettleiing og gi kompetansehevande tilbod (primært med sikte på kompetanseheving innanfor vidaregåande opplæring sitt område). OT er organisatorisk inndelt i 9 regionar. Desse følgjer vanleg fylkeskommunal regioninndeling med unntak for GTL. Denne regionen er delt i 4 OT-regionar : Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik og Land. Arbeidet i kvar region blir leia av ein OT-koordinator. Ressurs til denne funksjonen varierer frå 51% til 120% ut frå folketal, talet på kommunar, talet på vidaregåande skular og talet på barnevernsinstitusjonar i regionen. Totalt 6,63 fylkeskommunale årsverk etter at ressursane vart auka med 1,5 årsverk frå OFK har i budsjettet sitt 3,09 mill avsett til lokale tiltak direkte for OT-ungdommane. I tillegg kjem innsatsen frå kommunar og NAV. Utvikling i talet på ungdomar registrert i OT ved utgangen av OT-året Skuleår Rettsungdom Ungdomar registrert i OT Reg OT av rettsungdom % I målgruppa for OT * Målgruppe i prosent av rettsungdom* 2003/ , / , ,6 2005/ , ,1 2006/ , ,3 2007/ , ,7 * Inklusiv ungdom i arbeid 11,50 % ,00 % 10,50 % ,00 % 150 9,50 % 9,00 % Målgruppe i % av rettsungdom ,50 % 2004/ / / / Figur 1 Figur 3 Talet på ungdomar utan skuleplass eller arbeid veks. Dette er OT si hovudmålgruppe Figur2 Ved utgangen av OT-året hadde OT kartlagt alle utanom 8 ungdommar Videregående opplæring

62 Side 62 Utviklingstrekk i målgruppa Som følge av god situasjon på arbeidsmarknaden har mange av ungdommane arbeid OT har klart å redusere talet på ungdommar som ein ikkje får kontakt med ytterlegare (figur 2). Hovudmålgruppa har vorte større enn tidlegare år (figur 3). Talet på elevar i i vidaregåande opplæring som OT har arbeidd sluttingsførebyggjande med, og som fortsatt er elevar, er stabilt. Færre ungdommar enn før har takka nei til OT sine tenester. Talet på ungdommar som kombinerer praksisdagar med skuletilbod går stadig ned. Ufordringar framover OT har store utfordringar med relativt mange ungdommar som slit i feltet psykiske vanskar og/eller sosiale vanskar. Utdrag frå rapporten frå OT Sør-Gudbrandsdal kan stå som eksempel: Det er flere som sliter med ulike problemer. Rus, psykiatri, sosiale relasjoner som gjør at deres opplegg trenger individuell tilnærming og løsning. Jeg deltar på ansvarsgruppemøter hvor vi blir enige om tett oppfølging, med støttekontakter, miljøarbeidere osv. som kommunen betaler for, men de med disse problemene får ikke til så mye mer til tross for alle gode tiltak som blir satt i gang. Det er tidkrevende og kostbare opplegg, som en dessverre ikke har så gode resultater av. I samarbeid med NAV å få betre oppfølging undervegs på ungdommar på praksisplass. I samarbeid med dei vidaregåande skulene å få sluttingstala lågare. Å oppnå og halde kontakt med flest mogleg ungdommar blir stadig meir krevjande på grunn av meir flytting (med og utan registrering i Folkeregisteret). Skifte av mobilnummer er også svært vanleg blant unge. Det er svært spennende og givende og hjelpe ungdommer som trenger litt veiledning og støtte en periode i livet, og ekstra hyggelig er det når vi ser at de endelig lykkes med det de holder på med. (Frå rapporten frå OT Vestre Toten). Melding om kvalitet og aktivitet 2008

63 Side Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) 2008 PPT som tjeneste er hjemlet i opplæringslovens 5-6. Det lovpålagte virkeområdet reguleres i hovedsak i 5-1 og 5-3. PPT i Oppland fylkeskommune er en desentralisert, skolenær tjeneste, der en ansatt er knyttet opp mot en enkelt videregående skole, med kontor på de enkelte skolene. Tjenesten er organisert i tre distrikter (Hadeland, Gjøvik/Toten/Land/Valdres og Midt- og Sør Gudbrandsdal), med en distriktsleder i hvert distrikt. Ressursbruk, drift Pr. dato er det 18 hele årsverk, og 2 x 20 % stillinger for logoped. Det er en vakant logopedressurs på 35 % tilhørende distrikt Hadeland. Pr utvides det med en stilling for PP-rådgiver i 100 % på Hadeland. Dette med bakgrunn i fylkeskommunens utvidede ansvar for elever i barnevernsinstitusjoner i grunn- og videregående skolealder. Avhengig av endring i opplæringsloven, planlegges det en utvidelse med 100% i distrikt Gjøvik/Toten/Land/ Valdres knyttet opp mot opplæring i institusjoner. Aktivitet PPT i OFK har et høyt antall elevsaker, noe som kan skyldes at vi har vårt daglige virke ute på skolene. Pr var det totale antallet aktive saker 1474 registrert i vårt journalsystem. Dette er iberegnet saker fra OPUS, rene logopedsaker og saker der PPT ikke nødvendigvis gjør et sakkyndighetsarbeid. Det er en målsetting at tjenesten, helst hver enkelt PP-rådgiver, skal ha oppdaterte kunnskaper og utredningsverktøy for fagområdene generelle/sammensatte lærevansker, lese/skrivevansker og sosio-emosjonelle vansker. Det prioriteres ressurser til faglig oppdatering og innkjøp av oppdatert test- og utredningsverktøy med tilhørende sertifiseringer av de ansatte. I og med at tjenesten er desentralisert, prioriteres det tid til distriktsmøter der fagansatte møtes jevnlig for faglig støtte og utveksling. Utfordringer Det har vært liten respons på de ledige stillingene som har vært utlyst i Av søkerne på ca. 3 pr. stilling, har det vært en til to kvalifiserte søkere å velge i. Dette kan tyde på at det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte personer til å arbeide i PPT.. Grunnet høy alder på noen av pp-rådgiverne, står tjenesten fram for flere utskiftinger i personalgruppa de nærmeste 1-3-åra. Tjenesten er avhengig av å ha en kontinuerlig oppdatering av kunnskap på mange felt. Grunnet nye arbeidsoppgaver/ problemområder som har sammenheng med fylkeskommunens utvidede ansvar for institusjonsopplæring, trenges det ny kunnskap og nytt test- og utredningsverktøy for flere av de ansatte. Vi skal og betjene andre aldersgrupper enn det vi gjør i dag. Dette nye ansvarsområdet krever at mer av driftsbudsjettet brukes på faglitteratur, faglig oppdatering og reiseutgifter. Som tjeneste har vi ikke hittil lyktes med å øke vår virksomhet i forhold til systemarbeid i skolene, slik departement og direktorat har gitt føringer om. Videregående opplæring

64 Side Skolehelsetjenesten 2007/2008 Oppland fylkeskommune har som eneste fylke i landet ansatt helsepersonell for å gjennomføre skolehelsetjenesten i videregående skoler. Disse har tittel helserådgiver, og har bakgrunn som helsesøster eller autorisert sykepleier. Det medisinskfaglige ansvaret for skolehelsetjenesten ligger hos kommunelege 1, mens arbeidsgiver- og personalansvaret er tillagt rektor. Helserådgiver er underlagt Kommunehelsetjenesteloven. Ordningen ble i 2005 videreført for 4 nye år gjennom FU-vedtak og forhandlinger med KS. Vertskommunene for videregående skoler og fylkeskommunen finansierer tjenesten gjennom en avtale om utgiftsdeling av lønnsmidler på 50 / 50 %. Helserådgiverressurs skoleåret Nord-Gudbrandsdal vdg: Hjerleid 25 %, Otta og Klones 50 %, Lom 10 % Vinstra vdg og Ringebu fhs: 50 % Gausdal vdg.: 30 % Vargstad vdg: 40 % Mesna vdg: 30 % Lillehammer vdg: 50 % Gjøvik vdg: 85 % +27 % Raufoss vdg.: 57 % Lena og Valle vdg., Toten fhs: 90 % Dokka vdg: 40 % Valdres vdg: 50 %, fra : 100 % * Hadeland vdg: Gran 30 %, Brandbu og Roa 70 % * 5 kommuner i Valdres vil i en tre års periode fra samarbeide om utvidelse av tilbudet ved Valdres vdg skule til 100 % stilling helserådgiver, og bidrar økonomisk til dette i tillegg til vertskommunens bidrag. (fylkeskommunens bidrag endres ikke). Aktivitet Helserådgiversamlinger: Det legges opp til to faste samlinger hvert år: En dagsamling før jul, og en todagers samling på våren. Hensikten med samlingene er kompetanseheving og drøfting av felles utfordringer. Kommune helsetjenesten inviteres også til enkelte fagdager. I tillegg deltar helserådgiverne på rådgiversamlingen som arrangeres av FOS. Arbeidet dette året har vært viet kvalitetssikring og utarbeiding av felles prosedyrer. Faglig veiledning: Som et tiltak for både kompetanseheving og for å legge til rette for bedre samarbeid mellom skolene og kommunehelsetjenesten, organiseres det felles veiledningsgrupper for helserådgivere og helsesøstertjenesten. Alle regioner unntatt Nord Gudbrandsdal har hatt aktive veiledningsgrupper dette skoleåret. Kursdeltagelse og andre aktiviteter: Det er de senere år gitt mindre støtte til individuelle, eksterne kurs enn tidligere, da midler til økt faglig kvalitet på fellesdagene og faglig veiledning er blitt prioritert. Flere helserådgivere har imidlertid gjennom kurs i Nasjonalforeningen blitt godkjente røykesluttledere, og mange av helserådgiverne er Kjentmann på sin skole. Dette er et tiltak gjennom Politiets rusforebygging, der en person på hver skole skal ha et spesielt kjennskap til, og ansvar for rusforebygging. Utfordringer Helserådgiver merker en økning i individuelle henvendelser, spesielt knyttet til psykisk helse. I forhold til den totale stillingsressursen blir arbeid med helsefremmende tiltak og systemisk arbeid lett skadelidende. Generelt om tjenesten Helserådgiverne har en oppfatning av at de blir mye brukt i skolehverdagen, og at det er utfordringer av ulik art og omfang de kommer i befatning med. Tjenesten har åpen dør, med stor grad av individuelle henvendelser. I tillegg er helserådgiver involvert i/initiativtager til ulike helsefremmende fellestiltak, både klassevis og for hele skolen. I tillegg til internt samarbeid med skolens øvrige personale, forutsettes det et tett samarbeid mellom helserådgiver og den kommunale helsetjenesten. Det foreligger en avtale mellom hver skole og kommunehelsetjenesten, der rutiner om felles møteplan, informasjonsutveksling og planlegging av overgang mellom grunn- og videregående skole skal gå fram. Årsrapport fra hver skole sendes kommunelege 1, med kopi til rektor. Elektronisk helsejournal ble innført skoleåret 06-07, og er under innkjøring. Det beregnes en overgangsperiode på inntil 5 år før den er fullt integrert. Melding om kvalitet og aktivitet 2008

65 6.4 Sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning Opplæringsloven 9-2 første ledd og forskrift til opplæringsloven kapittel 22 gir alle elever rett til nødvendig rådgiving, dvs. sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. I regionalt handlings-program for 2008 er ett av målene å styrke og profesjonalisere karriere-veiledning i alle regioner i et livslangt perspektiv. Fylkesopplæringssjefen har de siste årene gjennomført ny organisering som innebærer deling av rådgivningstjenesten ved de videregående skolene i Oppland. Utgangspunkt for ny organisering er retningslinjer gitt i brev av 20. februar Ressursbruk I tillegg til ressursene som brukes på de videregående skolene utgjør sentrale budsjettposter for rådgivingstjenesten er 1,52 mill. kr. Rådgiverkoordinator er tilsatt i 100 % stilling. (Sosialpedagogisk og utdanning - og yrkesrådgiving) Sosialpedagogisk rådgiving Fylkesopplæringssjefen gjennomførte tre fagdager for sosialpedagogisk rådgivingstjeneste i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer (for midler tildelt av Utdanningsdirektoratet). Temaet var styrking av den sosialpedagogisk rådgivningstjenesten og målgruppen var sosialpedagogiske rådgivere i videregående opplæring og grunnskolen. En gruppe på fem sos. ped. rådgivere samt rådgiverkoordinator utarbeidet planer for kompetanseutviklingen sammen med representanter for høgskolen i Lillehammer. Fylkesopplæringssjefen vil i samarbeid med denne gruppen tilby to fagdager for gruppen i 2009, som oppfølging av kompetansehevingen som startet i Rådgiverkoordinator har forsøkt å dra i gang nettverk for gruppen men har ikke lykkes. Flere rådgivere gir uttrykk for at det er behov for et slikt nettverk men pga liten tidsressurs kan mange ikke prioritere møter i nettverket. Tre skoler i Oppland fikk positivt svar på sin søknad om å delta i utviklingsprosjektet "God sosialpedagogisk praksis", utviklingsprosjekt initiert av Utdanningsdirektoratet. De tre skolene er Mesna vgs, Øyer ungdomsskole og Vinstra vgs. Skolene tildeles midler for 2008 og 2009 til gjennomføring av utviklingsprosjektet Forebygging av frafall i den videregående skolen for å forbedre kvaliteten innen sosialpedagogisk rådgivning. Utdanningsdirektoratet utbetaler totalt kr ,- til hver av de tre skolene. Utdannings- og yrkesrådgiving I 2008 ble det opprettet stillinger i 50 % for koordinatorer for utdannings - og yrkesrådgiving i alle regioner. Tre av stillingene er permanente. Koordinatorene har i høst vært viktige pådrivere for å få til godt samarbeid mellom skole- Side 65 slagene når det gjelder faget utdanningsvalg og har også ledet utviklingsarbeidet med læreplaner for faget. I Valdres har koordinator utarbeidet en handlingsplan for karriere Valdres, med tanke på opprettelsen av karrieresenter i regionen. Arbeidet innen partnerskap for karriereveiledning er videreført på flere områder i (mellom skoleslag, med arbeidsliv, med høgskolene og med NHO). Oppland fylkeskommune opprettet i 2008 to karrieresentre, ett i Nord-Gudbrandsdal og ett i Hadeland. Koordinator i disse regioner arbeider 50 % som veileder i senteret i tillegg til koordinatorjobben. Fram mot 2009 arbeides det for å utvikle modeller for partnerskap i de andre fire regionene, dette i samarbeid med Prosjekt Kompetansemotor. Kompetanseheving Kompetanseheving av kontaktlærere, rådgivere og rektorer i grunnskolen. Det ble gjennomført et tre dagers etterutdanningskurs for denne gruppen som ledd i styrkingen av utdanning og yrkesrådgivingen. Det er ønskelig å gi rådgiverne verktøy som kan tas i bruk i veiledningen. Våren 2008 ble det i samarbeid med HIL arrangert et dags seminar der tema var sosiodynamisk veiledning. I tillegg hadde Fagopplæringskontoret en fagdag for rådgiverne, bl.a. om kompetanse på lavere nivå Ved skolestart 2008 ble det i samarbeid med Hedmark fylke arrangert en motivasjonsdag for rådgivere med vekt på den profesjonelle samtalen. I 2008 er det tilsatt sju nye rådgivere i grunnskolen og videregående skole og det ble derfor tilbudt et innføringskurs for nye rådgivere/ koordinatorer. ( Alle møtte) Rådgiverdag (informasjonsdag om høgskolene i innlandet) på Høgskolen i Lillehammer ble for første gang gjennomført høsten Dette blir et årlig tilbud som ambulerer mellom høgskolene i innlandet. OFK arrangerer i samarbeid med NAV kurs i CIPmetoden (kartleggingsverktøy) i november, her deltar koordinatorene samt en rådgiver fra grunnskolen og en fra videregående skole. Tanken er å se om dette er noe vi skal tilby alle våre rådgivere. Den årlige rådgiversamlingen ble arrangert sted på Lillehammer i november Hovedtema for konferansen var: Frafall i videregående opplæring. Fra høsten 2008 tilbys elever, lærlinger og foreldre rådgiving på nett. Rådgiver som har denne arbeidsoppgaven er rådgiver på Gausdal vgs og har dette som en del av sin stilling. Fylkesopplæringssjefen har vært aktiv medspiller for å få til et tettere samarbeid mellom skoleslagene og arbeidslivet i forbindelse med innføringen av utdanningsvalg. Videregående opplæring

66 Side 66 Utfordringer (prioriterte oppgaver) for rådgivningstjenesten Å få på plass permanente koordinatorer i alle regioner Å få til tettere og mer formalisert samarbeid med arbeidslivet Profesjonalisere og styrke tjenesten (Kompetanseheving) Samarbeide med kompetansemotor i å utvikle modeller for god karriereveiledning ungdom og voksne i alle regioner Finne fram til og iverksette andre gode tiltak for å få ned frafallet Arbeide for mer helhet og systematikk i sosialpedagogisk rådgiving Melding om kvalitet og aktivitet 2008

67 6.5 Voksenopplæring Fra 1. august 2008 fører en endring i Opplæringsloven til at alle voksne har rett til gratis videregående opplæring fra det året de fyller 25 år, dersom de ikke har fullført tidligere. Fylkeskommunen har ansvar for at opplæringen tilrettelegges for voksne tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon. Opplæringen er gratis og fylkeskommunen skal tilby nødvendige trykte og digitale læremidler/utstyr. Voksne uten rett til videregående opplæring får også tilbud om opplæring ved at de betaler en egenandel. Voksne med rett til videregående opplæring har rett til en vurdering av realkompetanse, både formell og uformell kompetanse. Vurdering av realkompetanse skal dokumenteres gjennom utstedelse av kompetansebevis. Opplæringen den voksne blir tilbudt skal bygge på realkompetanse, og vil kunne bli vesentlig kortere enn et ordinært opplæringsløp. I Oppland blir videregående opplæring for voksne organisert gjennom 7 regionale OPUS. I to regioner (Hadeland og Norddalen) er OPUS videreutviklet til å bli karrieresentre med et utvidet tilbud om karriereveiledning for voksne. Dette skal bidra til at flere voksne får hjelp til å finne sin vei mot utdanning og yrke med utgangspunkt i egne forutsetninger sett i sammenheng med regionens behov for kompetanse. Det er ønske om å opprette karrieresentre i alle regioner. Opplæringen tilrettelegges for voksne, og tilpasses den enkeltes behov. Antall søkere til ulike utdanninger påvirker når, hvor og hvordan opplæringen blir gitt. Opplæringen gis etter en fleksibel modell som kalles studiesentermodellen. Den enkelte voksne får da tilgang til studieveileder og faglig veileder på skolen eller via internett, samtidig som det tilbys tilgang til PC, bibliotek og møteplass på skolen. Det jobbes med felles tilbud på tvers av OPUS for å få igangsatt grupper, utveksle faglig kompetanse og nettverk. Nytt videokonferanseutstyr gir nye muligheter for samarbeid om opplæring. Det er i 2009 innført et nytt system for administrasjon av elevene, Realdok. Dette gir nye muligheter for bedre oversikt over antall elever fordelt på type opplæring, planlagt sluttkompetanse og gjennomføring. Samtidig er det gjort en gjennomgang av rutiner for regnskap og budsjett for å få tydeligere rutiner for økonomistyring. Dette vil på sikt gi sammenlignbare tall over tid. Det er stor aktivitet innen voksenopplæring, og endring av opplæringsloven kan medføre økt volum ved at alle over 25 år får rett. I tillegg til videregående opplæring tilbyr og tilrettelegger OPUS for desentralisert fagskole og høgskoleutdanning, samt andre kurs på oppdrag fra ulike aktører i regionene (datakurs, AMO-kurs, etter- og videreutdanning etc.). Opplæring for voksne skjer i lokaler tilknyttet videregående skole, og lærerkreftene hentes også i stor grad fra skolen. Dette gir mulighet til samarbeid om pedagogisk utviklingsarbeid og sikrer kvalitet i arbeidet med voksnes læring. Ansvarlig skole skriver også ut vitnemål og kompetansebevis for voksne. Studiekompetanse oppnås gjennom 6 fellesfag. Tilbudet gis som et nettstøttet studietilbud med en kombinasjon av faglig veiledning, samlinger, studiegrupper og et elektronisk klasserom i Fronter. De som ikke har tilstrekkelig IKT-kunnskaper på forhånd får nødvendig opplæring ved kursstart. I OPUS-systemet er det pr 1. oktober 259 som studerer 1-6 fellesfag på denne måten. Det er i tillegg tilbud om fag som gir spesiell studiekompetanse. Pr. 1. oktober er det 37 elever som tar dette via OPUS. Tabellen nedenfor viser deltakere som har startet på ulike yrkesfaglige tilbud i OPUS fra til I tillegg er det en hel del som er inne i flerårige løp. Utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og sosialfag Restaurantog matfag Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel Programområde Antall pr Tømrer/snekker 49 Betongfag 8 Anleggsmaskinførerfaget 15 Rørleggerfaget 5 Murerfaget 26 Elektriker 2 Elektronikk 1 Elektromekaniske 3 Vg1 elektro 1 Barne- og ungdomsarbeider 41 Hjelpepleier 58 Tannhelsesekretær 5 Helsesekretær 24 Miljø og vedlikehold 8 Apotektekniker 5 Vg1 helse og sosial 22 Helsearbeider 36 Renholdsoperatør 8 Kokkfaget 7 Institusjonskokk 4 Maskinarbeiderfag 5 Metallformerfaget 6 CNC-maskineringsteknikk 1 Salg og service 47 Regnskap 6 Materialadministrasjons-faget 25 Transportfaget 30 Design og håndverk Frisør 4 Spesiell studiekompetanse 37 Fellesfag 259 Sum OPUS 748 Side 67 Videregående opplæring

68 Side Opplæring for beboere i sosiale og medisinske institusjoner Barn og unge i barnevernsinstitusjoner Siden har fylkeskommunen der barnevernsinstitusjonen ligger ansvar for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring. Siden har fylkeskommunen der institusjonen ligger rett til refusjon fra hjemfylkeskommunen (opplæringslovens 13-2). På grunn av det høye antallet institusjonsplasser i Oppland har lovendringen betydd en vesentlig økning av fylkeskommunens ansvar. Ungdom i barnevernsinstitusjoner som har rett til videregående opplæring søker slik opplæring og blir tatt inn på lik linje med andre søkere. Utfordringen ligger å kunne tilby barn i skolepliktig alder et grunnskoletilbud, noe som er løst på forskjellige måter: Fylkeskommunne har egen avdeling under Gjøvik videregående skole, Lillekollen. Dette tilbudet er særlig aktuelt for barn og unge ved Seljelia senter for barnevern og Mjøsvoll ungdomshjem. Lunner kommune har etablert en egen grunnskole i tilknytning til barneverninstitusjonene Solhaugen og Ballangrud atskilt fra annen grunnskoleopplæring av barn og unge. Fylkeskommunen har avtaler med kommuner som skal oppfylle rettighetene til barn, unge og voksne i de aktuelle institusjoner Fokuset i arbeidsfeltet institusjonsopplæring i 2008 har vært mot opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Blant annet har fylkeskommunen gitt ut en håndbok for samarbeid mellom barnevern og skole, se Oversikt over barnevernsinstitusjoner i Oppland og hvordan opplæringsansvaret er løst: Navn på institusjon og aldersgruppe Eier Antall plasser Grunnskoleopplæring gis ved / øvrige kommentarer Seljelia senter for barnevern 0-12 år Mjøsvoll ungdomshjem år Bufetat Bufetat Ca 10 Grunnskoleopplæring ved Gjøvik videregående skole avd. Lillekollen, eventuelt individuell avtale om kjøp av tjeneste i Gjøvik kommune. / Hovedsaklig korttidsopphold Grunnskoleopplæring ved Gjøvik videregående skole avd. Lillekollen, eventuelt individuell avtale om kjøp av tjeneste i Gjøvik kommune. / Både korttid og langtids avdeling. Hugin (23) år Privat, bvl 5-8 godkjent. 11 Grunnskoleopplæring ved individuell avtale i kommune. Avdelinger i Vestre Toten og Søndre Land. Plassering fortrinnsvis over år. Solhaugen (23) år Privat, bvl 5-8 godkjent. 35 (+13) Grunnskoleopplæring gjennom fast avtale med Lunner kommune./ Avdelinger i alle tre kommunene på Hadeland. Plassering fortrinnsvis over år. +13 plassene er til enslige mindreårige asylsøkere, de er ikke fylkeskommunalt ansvar. Ballangrud (23) år Oslo kommune Grunnskoleopplæring gjennom fast avtale med Lunner kommune. / Alle plasserte er fra Oslo. Toten Barnevern- og kompetansesenter (23) år Gamleveien og Daleflata (23) år Privat, bvl 5-8 godkjent Sel kommune, bvl 5-8 godkjent 42 5 Grunnskoleopplæring gjennom fast avtale med Vestre Toten kommune for de som er plassert innen kommunen. Institusjonen har også noen plasser i Gjøvik kommune. Grunnskole-opplæring i forhold til de plassene har vært gitt gjennom individuell avtale med kommunen. Bofellesskap, plassene er til enslige mindreårige asylsøkere og er ikke fylkeskommunalt ansvar. Melding om kvalitet og aktivitet 2008

69 Side Pasienter i helseinstitusjoner Etter opplæringslovens 13-3a har fylkeskommunen der institusjonen ligger ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring for pasienter i helseinstitusjoner (både institusjoner eid av regionale helseforetak og privateide institusjoner som har avtale med regionale helseforetak). Fylkeskommunen har inngått følgende avtaler om opplæring i slike institusjoner: Helseinstitusjon DPS Hadeland avd Fekjær psyk senter Sykehuset Innlandet - Lillehammer DPS Hadeland DPS Aurdal Sollia Beitostølen Helsesportsenter Reinsvoll, Sørlihaugen, Blå Kors Solås I tillegg gis det opplæring gjennom de videregående skolene ved følgende institusjoner: Helseinstitusjon Bredebygden Kringsjåtunet Statens klinikk for narkomane avd Hov og avd Riisby Avtalepart Fekjær psyk senter Lillehammer kommune Gran og Lunner voksenopplæring Nord-Aurdal kommune Søndre Land kommune Øystre Slidre kommune Vestre Toten kommune Gjøvik kommune Skole Nord-Gudbrandsdal vgs avd Otta Mesna vgs Dokka vgs Opplæring i fengsel Iflg opplæringslovens 13-3 har fylkeskommunen ansvar for videregående opplæring i fengsel og ifølge St.prp 1 (statsbudsjettet) har fylkeskommunen også ansvar for grunnskoleopplæring i fengsel. Vestoppland fengsel har to avdelinger, en i Nord-Aurdal og en i Gjøvik. Det er henholdsvis Valdres vgs og Gjøvik vgs som står for opplæringen ved disse avdelingene Økonomi Barnevernsinstitusjoner og helseinstitusjoner: I budsjettet for 2008 var det avsatt 25,7 mill kroner netto etter budsjetterte gjesteelevinntekter. Fengselsundervisningen finansieres direkte gjennom overføringer fra fylkesmannen i Hordaland Videregående opplæring

70 Side Elev- og lærlingombud 2008 Elev- og lærlingombudet ble vedtatt opprettet som 100 % stilling av fylkestinget i sak 17/06 i møte Stillingens primære arbeids- og ansvarsområder er: Gi elever/ lærlinger veiledning og opplæring i rettigheter og plikter Gi elever/ lærlinger veiledning i forbindelse med klage på opplæringssituasjon Bistå elever/ lærlinger i enkeltsaker Gi elevråd veiledning og opplæring Arbeide for at elevers og lærlingers interesser og rettigheter blir ivaretatt Samarbeide med skolene om kursing av elevrådene Bidra til styrket medvirkning i opplæringen Ta opp saker med administrasjonen, politikere og Ungdommens fylkesting Aktivitet 2008 Opplæring hos elev- og lærlingombudet i Akershus Møte med alle elevråd i fylket om elevrådenes arbeidssituasjon, vår 2008 Skolering av elevråd, høsten 2008 Deltagelse på lærlingsamlinger, høsten 2008 Deltagelse på skolebesøk, rektormøter og skoleledersamlinger ObservatørYrkesopplæringsnemnda i Oppland SOVO-samlinger, elevombudets egen organisasjon Samarbeid med Ungt Entreprenørskap, Oppland og Ungdommens fylkesting Henvendelser fra lærlinger, foreldre, elever Bistått lærlinger i 2 saker som har endt med kontraktsbrudd og permittering m/lønn ut læretiden. Gjennom møter med elevrådene og elevrådsskoleringene kommer det opp saker elevene er misfornøyd med. Dette tas direkte opp med rektorene. Henvendelser fra og bistand til elever/ foreldre i møte med skolen. Med godkjenning taes dette opp med skoleledelsen. Henvendelser fra lærlinger/foreldre om lærlingenes læresituasjon. Med lærlingers godkjenning tas disse sakene opp med Fagopplæringskontoret. Saker som må følges opp i 2009 Lære(r)evalueringen på skolene. Hvordan har tilbakemelding til elever vært og oppfølging av lærere fra skoleledere. Elevundersøkelsen tilbakemelding til elever april/mai Lærerløse timer. Tema på møter med elevråd tidlig vår i tillegg til tema på Fylkesopplæringssjefens skolebesøk våren Skolenes håndtering av klagesaker. Tema og rutinebeskrivelse på ledersamling vår Fagopplæringskontorets oppfølging av lærlinger. Melding om kvalitet og aktivitet 2008

71 6.8 Internasjonalt servicekontor I 2008 sendte Internasjonalt servicekontor (IS) ut i alt 64 lærlinger til følgende land: Spania, England, Italia, Danmark, Frankrike, Portugal, Island, Tyskland, Irland, Skottland. Arbeidsperiode for hver lærling var 14 uker, bortsett fra for én lærling som var ute i 7 uker. Fag Lærlingene fordelte seg på følgende fag: IKT driftsfag, kokk, institusjonskokk, maler, frisør, konditor, tømrer, omsorgsarbeider, barne- og ungdomsarbeider, kontor, murer, treskjærer, rørlegger, elektriker, bilmekaniker, resepsjonist, mediegrafiker, automatiker, automatikkmekaniker, landbruksmaskinmekaniker, industriell matproduksjon, anleggsgartner, motorsykkelmekaniker, butikkfag. Vurdering IS anser aktiviteten knyttet til lærlingenes opphold som vellykket. Det har vært jobbet systematisk med å utvikle et tett samarbeid med partnere i de ulike land hvor lærlingene har oppholdt seg. Dette er av største viktighet, fordi det er disse samarbeidspartnerne som gjør jobben med å skaffe arbeidsplass og bolig, foruten å være kontaktpunkt for både lærlingene og IS. Det har også vært jobbet mye med å skaffe de best tilgjengelige arbeidsplasser. Dette gjøres ved å ha et godt etablert partnersamarbeid, være ute med bestillingene i god tid på forhånd, og stille klare krav. I noen svært få tilfeller har det vært nødvendig å skaffe ny arbeidsplass fordi lærlingen ikke har fått relevante oppgaver. Følgepersoner og språkkursdeltakere Utenom lærlinger støttet IS også 16 følgepersoner som besøkte sine lærlinger under deres opphold, 3 4 dagers besøk. Tre personer har deltatt på språkkurs (to uker) gjennom IS. Volontører I tillegg til aktiviteten innenfor fagopplæring, bisto IS tre volontører ved å være deres senderorganisasjon under programmet Aktiv ungdom i forbindelse med deres arbeidsopphold i henholdsvis Romania, Østerrike og Frankrike. Side 71 Reiser IS har i 2008 gjennomført besøksreiser til samarbeidspartnere og lærlinger i Island, Tyskland, Spania, England, Italia, Østerrike, Frankrike, Danmark og Portugal. Øvrig IS var vertskap for en dansk delegasjon som besøkte skoler, OPUS og arbeidsplasser som en del av et europeisk kartleggingsprosjekt innen fagopplæring. IS var vertskap for en italiensk delegasjon som besøkte skoler, OPUS og arbeidsplasser som en del av internasjonalt prosjekt om e-læring. IS var vertskap for en tysk delegasjon som besøkte bedrifter i Gjøvik-regionen for å lære mer om hvordan fagopplæring drives i Norge. IS var vertskap for Telemark fylkeskommune som ønsket å høre om IS sine erfaringer med utplassering av læringer IS var vertskap for Sør-Trøndelag fylkeskommune som ønsket å høre om IS sine erfaringer med utplassering av læringer IS har bistått flere videregående skoler i deres arbeid med Leonardo da Vinci-prosjekter. IS har bidratt som innledere ved internasjonaliseringskonferanser ved flere anledninger To elever ved media- og kommunikasjonslinja ved Gjøvik videregående skole har på oppdrag fra IS laget en film om det å være lærling ute i Europa. IS fikk fra august av sin egen lærling. Erfaringene så langt er meget positive. IS mottar for andre år på rad mest prosjektmidler av alle i Norge for drifting av utenlandsopphold for sine lærlinger (ca. 1,3 millioner kroner for 2008). I tillegg har IS mottatt ca kroner fra andre programmer og for andre målgrupper. Ressursbruk, Oppland: Fra Oppland sin side er det for 2008 satt av kroner til drift av kontoret. På tross av økte utgifter i forbindelse med anskaffelse av lærling (høyere husleie, innkjøp av PC, møbler etc.), ser det ut til at kontoret kan gå i balanse. Dette vil imidlertid komme an på hvor store evt. uforutsette utgifter kontoret får i forbindelse med lærlingene som fremdeles er utenlands (per 12. november). IS har dermed sendt ut 86 personer totalt i Dette er ny rekord for kontoret. Innkommende Det har vært en nedgang i antall lærlinger og unge arbeidere som IS har tatt imot i forhold til To finske lærerstudenter hospiterte på Børstad Ungdomsskole i 6 uker og én finsk lærling jobbet ved Internasjonalt Servicekontor på Gjøvik. Grunnen til denne nedgangen er et bevisst valg fra IS sin side. Det vurderes som svært ressurskrevende å skulle ta i mot et stort antall lærlinger/studenter fra andre land, og IS har derfor valgt å si nei til en del henvendelser. Videregående opplæring

72 Side Fagskolen i Gjøvik elevtall LINJE FORDYPNINGER Plasser 2008/09 Heltidsstud.tall Bygg og anlegg Bygg Anlegg 20 28,5 Klima, energi og miljø 30 37,5 SUM BYGG OG ANLEGG Data Drift og sikkerhet SUM DATA Elektro Elkraft Automatisering 20 10,5 SUM ELEKTRO 90 98,5 Teknikk og ind. produksjon Logistikk og Transport 25 23,5 Maskinteknikk Maskinteknisk drift Møbel og innredning SUM TEKNIKK OG IND. PROD ,5 TOTALSUM TEKNISK FAGSKOLE ,0 Helsefag Psykisk helsearbeid (FiG) 20 13,5 Psyk. Helsearbeid (Lilleh) Eldreomsorg (Lilleh) 20 6,5 Psyk. Helsearbeid (Hadel) 10 9,5 Eldreomsorg (N-dalen) SUM HELSEFAG 80 59,5 TOTALSUM HELE SKOLEN ,5 Melding om kvalitet og aktivitet 2008

73 6.10 Folkehøgskolene Ringebu Folkehøgskule Linjer og elevtall skoleåret 2008/2009: Side 73 Ski-idrett og friluftsliv Reiseliv Foto, sølv, glass og leire Interiør, kunst og produkt Kreativ og reiseglad SUM 25 elever 20 elever 13 elever 6 elever 4 elever 68 elever Av disse elevene er 4 fra Oppland, 63 fra resten av Norge og 1 fra utlandet Toten Folkehøgskole Linjer og elevtall skoleåret 2008/2009 Pedagogikk, Psykologi og Ledelse Den Sunne Linje Kina Explore - Latin Amerika SUM 64 elever Av disse elevene er 4 fra Oppland, 60 fra resten av Norge. Elevtall folkehøgskolene Ringebu Toten Videregående opplæring

74 Side Oppland fylkeskommunes opplæringspris 2008 Oppland fylkeskommunes opplæringspris for 2008 gikk til Ivar Brandt, lektor ved Gjøvik videregående skole, og Arne Magne Sagbakken, faglærer ved Vargstad videregående skole, her flankert av fylkesoppplæringssjef Jørgen Skaug og fylkesordfører Audun Tron. Ivar Brandt har vært lektor ved Tranberg/Gjøvik videregående skole i 31 år, og er å anse som en virkelig nestor og pioner når det gjelder internasjonaliseringsarbeid innen videregående opplæring i Oppland. Gjennom arbeidet med diverse EU-programmer utviklet han høy søkerkompetanse en kompetanse som han villig har delt med andre skoleledere og lærere i hele Oppland. Ivar Brandts viktigste internasjonaliseringsprosjekt er opprettelse av IB-linjen (International Baccalaureate) ved Tranberg. Etter oppstarten har han som IB-koordinator hatt det faglige ansvaret for utvikling av dette skoletilbudet. At dette har blitt et motiverende og stimulerende læringsmiljø med høy faglig kvalitet, avspeiler seg i at elevene på IB-linja på Gjøvik videregående skole sommeren 2008 gikk ut med toppresultater, nesten èn karakter høyere enn verdensgjennomsnittet på IB. Arne Magne Sagbakken har vært lærer på byggfagavdelingen ved Lillehammer yrkesskole/vargstad videregående skole i 30 år. Han har vært sekretær i Opplæringsringen for tømrerfag i Lillehammerregionen siden oppstarten i 1993, der det i dag er tilsatt 24 lærlinger. Som ansvarlig for Opplæringsringen har han lagt stor vekt på å være til hjelp for små og mellomstore bedrifter i regionen. Ikke bare ved å ta inn lærlinger i faget, men også ved å hjelpe til med tilretteleggingen av opplæringen. Opplæringsringen har ved sitt arbeid bidratt til kvalitetsheving av opplæringen innen faget. Sagbakken har spilt en aktiv rolle i å utvikle samarbeidet mellom Vargstad videregående skole og næringslivet, hvor målet er å utvikle og benytte bedriftene som læringsarenaer for elevene. Arne Magne Sagbakken uttrykker seg gjennom handling, og er en stor ressurs for skolen, bedrifter og ikke minst for svært mange elever og lærlinger som han har ansvaret for. Melding om kvalitet og aktivitet 2008

75 Videregående skoler i Oppland Dokka Gausdal Gjøvik Lena Lillehammer Mesna Hadeland skolested Brandbu skolested Gran skolested Roa Raufoss Valdres Valle Vargstad Vinstra Nord-Gudbrandsdal avdeling Hjerleid avdeling Klones avdeling Lom avdeling Otta Side 75 Fagskolen i Gjøvik Ringebu folkehøgskole Toten folkehøgskole Videregående opplæring

76