Videregående opplæring

Transkript

1 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet

2 1. Innledning Fylkesrådmannen la i desember 2008 for første gang frem en samlet fremstilling av videregående opplæring i Oppland for fylkestinget. Rapporten fikk navnet Melding om kvalitet og aktivitet 2008 og erstattet de tidligere rapportene Skole- og lærebedriftsvurdering rapport om kvalitet og utvikling i videregående opplæring i Oppland, Melding om inntak, formidling og Oppfølgingstjenesten og Årsmelding til yrkesopplæringsnemnda. I tillegg ga meldingen oversikt over aktiviteter som tidligere ikke var rapportert til politisk nivå. Opplæringslovens ble endret pr og i 2. ledd heter det nå blant annet: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( ) I Stortingsmelding nr 30 ( ), Kultur for læring, het det blant annet: Evnen til kontinuerlig refleksjon over hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres er de riktige for virksomheten, er grunnleggende. I tillegg til å oppfylle lovens krav om årlig rapport til fylkestinget er hensikten med meldingen derfor at den skal stimulere til slik refleksjon og være et verktøy for kvalitetsutvikling for videregående opplæring i fylket. Ifølge skal rapporten drøftes av fylkestinget. Fylkesrådmannen foreslår at politiske signaler i hovedsak gis i Regionalt handlingsprogram (RHP). Fylkestinget behandlet meldingen som sak 8. desember og fattet slikt enstemmig vedtak: 1. Fylkestinget tar Melding om aktivitet og kvalitet til etterretning 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen ha spesielt fokus på følgende områder: Tiltak som kan føre til at flere ungdommer som starter en yrkesfaglig utdanning kan fullføre. Det er i dag for mange ungdommer uten læreplass, og som ikke ser et alternativt opplæringstilbud i skolen som et reelt alternativ. Videreutvikle samarbeidet mellom de videregående skolene og ungdomsskolene/kommunene om overgangen, og bistå kommunene med utvikling at tiltak i grunnskolen som kan bidra til at flere ungdommer fullfører og består videregående opplæring. Elevmedvirkning bruke resultater, kunnskap og innsikt som bl.a Elevundersøkelsen og vårt opplegg for lærerevaluering gir for å øke elevenes engasjement og medvirkning i læringsprosessene. At ansatte i skolen og i lærebedriftene har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse 3. I fremtidig rapportering ønsker fylkestinget også å få fremlagt en presentasjon av karakterer som uttrykk for læringsresultat 2 Melding om kvalitet og aktivitet

3 INNHOLD 1. Innledning Kvalitetssystem Lovkrav Kvalitetssystemet i videregående opplæring i Oppland Innledning kvalitetssystemet Arbeidsprosessene i kvalitetssystemet Kvalitetssirkelen Årshjul for FOS oppfølging av skolene Utvalgte fokusområder / Skolebesøkene Lærerevalueringen Elev- og lærlingundersøkelsen Annet kvalitetsarbeid Kompetansehevingstiltak Spesialundervisning Fag- og yrkesopplæringen Bedriftsbesøk Lærlingesamlinger Annet kvalitetsarbeid i fag- og yrkesopplæringen Fylkesmannens tilsyn Forvaltningsrevisjon Kvalitetsindikatorer Gjennomstrømning Gjennomstrømningstall fra SSB Bortvalg og omvalg Ikke-søkere Ikke svart på tilbudt plass eller takket nei til plass Drop-out Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter Omvalg Fravær skoleåret 2008/ Læringsresultat målt i fullføringsgrad pr. skole, utdanningsprogram og nivå Fullføringsgrad Vg1 fra grunnskolen Avlagte fag-/svenneprøver Karakterer Kompetanse på lavere nivå Elev- og lærlingmedvirkning Elevundersøkelsen Generelle funn Elevmedvirkning Lærlingundersøkelsen IKT Bærbare PC-er til elevene IKT i opplæringen Samarbeid skole - arbeidsliv Formelt samarbeid mellom skole og arbeidsliv Lærings- og utviklingsteam (LUT) Lektor II pilotstudiet Vg2-elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer 2008/ status pr Fravær og antall ikke-beståtte fag for søker til læreplass Søker- og elevstatistikk Generelle opplysninger om elevinntaket / Inntak etter individuell vurdering Søkere fra grunnskolen Elevtelling Antall elever fordelt på skoler Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå Geografisk fordeling av elevene Kjønnsfordeling Elever pr. skole og programområde Detaljert statistikk på skolenivå inkl. søkertall Fagopplæringsstatistikk Formidling av søkere til læreplass Alternativt Vg3 i skole Antall kontrakter og prøveavleggelser Nye kontrakter og antall løpende kontrakter pr Kjønnsfordeling Statistikker over løpende kontrakter, nye godkjente kontrakter og avlagte prøver fordelt på fag Tilskudd til lærebedrifter Delrapporter Oppfølgingstjenesten Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Skolehelsetjenesten Rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving Utdannings- og yrkesrådgiving Voksenopplæring Etablering av Karriere Oppland Videregående opplæring for voksne Yrkesfag Fag til studiekompetanse Institusjonsopplæring Opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjoner Opplæring i helseinstitusjoner Fengselsundervisning Elev- og lærlingombud Internasjonalt servicekontor Yrkesopplæringsnemnda i Oppland Fagskolen i Gjøvik Folkehøgskolene Toten folkehøgskole Ringebu folkehøgskule Samarbeid med ungdommens fylkesting Oppland fylkeskommunes opplæringspris...87 Redaksjon: Klaus Eriksen og Astrid Buhaug Grafisk form: Siri Halsan Foto: Jørgen Skaug Videregående opplæring 3

4 4 Melding om kvalitet og aktivitet

5 2. Kvalitetssystem 2.1 Lovkrav Gjennom lov og forskrift er Oppland fylkeskommune som skoleeier pålagt ansvar og plikter i forhold til å gi ungdom og voksne videregående opplæring. I tillegg til å oppfylle individuelle opplæringsrettigheter, skal fylkeskommunen også ha gode systemer som sikrer god kvalitet på opplæringen. Fylkeskommunens ansvarsomfang er forankret i opplæringsloven 13-10: ( ) Fylkeskommunen ( ) har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( ) Kravet til vurdering av kvalitet og utvikling på det enkelte lærested er presisert i forskriften til opplæringsloven hvor det i kapittel 2 heter: 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 2.2 Kvalitetssystemet i videregående opplæring i Oppland Innledning kvalitetssystemet Kvalitetssystemet er web-basert og finnes på Kvalitetssystem for videregående opplæring i Oppland skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes, og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Regionalt handlingsprogram (RHP). Opplæringslovens 13-10, 2. ledd har som krav at kvalitetssystemet skal være forsvarlig. Kjennetegn på et forsvarlig system er blant annet at systemet er: Kjent i hele organisasjonen, at det praktiseres og er egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og/ eller forskrift. Kriftlig, og at det må sikre at det blir satt i verk relevante tiltak der det er nødvendig. Grunnlag for jevnlig rapportering, resultatoppfølging og vurdering av om lovverket følges. Mål og rammer for videregående opplæring vedtas på tre ulike nivåer: Nasjonalt Regionalt Lokalt Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet Fylkeskommunen som skoleeier Rektor ved den enkelte skole, leder karrieresenter, leder i opplæringsbedrift Tabell 2.1 Mål og rammer for videregående opplæring Lov og forskrift Regionalt Handlingsprogram (RHP) Handlingsplaner, interne opplæringsplaner 2-2. Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt. Videregående opplæring 5

6 2.2.2 Arbeidsprosessene i kvalitetssystemet Kvalitetssirkelen 4. Korrigere Videre arbeid skal ta utgangspunkt i skolens og bedriftens utfordringer og samtaler rundt forbedring. Dette skal konkretiseres i tiltak med tidsfrist. FOS kontakter skolen/bedrift for å avdekke behov for hjelp til å korrigere avvik. Arbeidet følges opp på skolebesøk eller bedriftsbesøk og FOS tilbyr veiledning og oppfølging. Når det er hensiktsmessig kan skoler eller lærebedrifter kobles sammen for læring og erfaringsdeling. Erfaringer og nøkkeltall videreføres i neste års strategiske planarbeid Årshjul for FOS oppfølging av skolene Når det gjelder FOS oppfølging av de videregående skolen kan arbeidsprosessen illustreres ved følgende årshjul: Figur 2.1 Kvalitetssirkelen Figur 2.1 visualiserer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Oppland bygges opp av. Hensikten er å sikre at vedtatte mål, jfr tabell 2.1, nås og at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen virksomhet. Prosessene kan deles i 4: 1. Planlegge/sette mål Med utgangspunkt i RHP og opplæringslov og -forskrift utarbeides: Fylkesopplæringssjefens (FOS) årsplan Skolenes handlingsplaner Lærebedriftens interne opplæringsplan FOS løfter fram 5 politiske resultatmål fra RHP (se 2.2.3) og noen utvalgte paragrafer fra lov og forskrift som det skal være særlig fokus på i planarbeidet. Utgangspunkt for arbeidet er også funn i elev- og lærlingundersøkelsen, lærerevalueringen og Melding om kvalitet og aktivitet. 2. Utføre Mål brytes ned til operasjonaliserbare mål og hensiktsmessige tiltak som FOS, skolene og lærebedriftene gjennomfører i praksis. Desember Vedtak politiske resultatmål i RHP i fylkesting Januar Vedtak av FOS om hvilke fokusområder skolene skal ha med bakgrunn i vedtatt RHP og utvalgte paragrafer fra opplæringslov og forskrift. Januar April Skolebesøk (se 2.2.4) Februar Elevundersøkelsen gjennomføres (se 2.2.6) April Analyse av elevundersøkelsen legges frem på rektormøte 1. september Skolene rapporterer på fokusområdene. FOS vurderer om avvik tas opp med skolen umiddelbart eller på skolebesøkene 15. september Skolene utarbeider handlingsplaneretter mal for påfølgende skoleår medutgangspunkt i fokusområder vedtatt av FOS i januar November Lærerevaluering gjennomføres (se 2.2.5) 3. Sjekke ut /vurdere Med bakgrunn i handlingsplaner, opplæringsplaner følger FOS opp ved styringsdialog gjennom skolebesøk (se 2.2.4) og besøk i bedriftene. Arbeidet vil ha fokus på: Årlige funn i elev- og lærlingundersøkelsen (se 2.2.6) Rapporter fra lærerevaluering (se 2.2.5) Kvalitetsindikatorer i Melding om kvalitet og aktivitet. Både FOS og skolene rapporterer på de 5 fokusområder som er valgt fra RHP og utvalgte paragrafer fra opplæringslov og -forskrift i oppfølgingsmodulen til saks-/arkivsystemet P360. Rapportering skjer pr. 1. september hvert år. 6 Melding om kvalitet og aktivitet

7 2.2.3 Utvalgte fokusområder /2010 De 5 politiske resultatmålene fra RHP som FOS ønsket et særlig fokus på, følger av tabell 2.2. Disse 5 resultatmålene skal danne grunnlag for de videregående skolenes handlingsplaner for /2010, FOS årsplan for og yrkesopplæringsnemndas årsplan for. FOS ønsker at disse fokusområdene er stabile over tid og at de videreføres i arbeidet med skolenes handlingsplaner for 2010/2011 og årsplanene for FOS og yrkesopplæringsnemnda for Veivalg s. 16 RHP Styrke kvaliteten på videregående opplæring gjennom innføring av Kunnskapsløftet Tabell 2.2 Utvalgte fokusområder Politisk resultatmål 3. Andel elever i Oppland som fullfører og består videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet. 4. Utvikle og benytte planlagte opplæringsløp som sikter mot kompetanse på lavere nivå for de som ikke har forutsetning for full kompetanse. 5. Elever/lærlinger i Oppland deltar aktivt i å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere læringsarbeid for å sikre god medvirkning i læringsprosessen. 7. IKT brukes til å gi elever digital kompetanse og mer variert og motiverende opplæring. 10. Arbeidsliv og skole samarbeider målrettet om den 4-årige yrkesopplæringen. Kvalitetsindikatorene i kapittel 3 er gruppert etter de 5 utvalgte fokusområdene i tabell 2.2. De utvalgte bestemmelsene fra opplæringsloven som skal gjenfinnes i alle handlingsplaner er: Rett til gratis opplæring 3-1 Tilpasset opplæring 1-3 Årstimetall 3-2, forskrift til opplæringsloven 1-3 og Skolebesøkene De årlige skolebesøkene er et viktig tiltak i fylkesopplæringssjefens kvalitetsarbeid. Hvert skoleår blir det gjennomført besøk til alle skolene med dialog rundt resultater og kvalitetsarbeid. FOS møtte i perioden januar mars representanter fra elevrådsstyret og skoleledelsen på alle skolene. I tillegg var det møte med alle ansatte på skolene. Med utgangspunkt i arbeidet med nytt kvalitetssystem ble de 5 fokusområdene fra RHP vektlagt i dialogen med de videregående skolene. I tillegg var det samtaler rundt skolens resultater i elevundersøkelsen, lærerevalueringen og andre kvalitetsindikatorer hentet fra Melding om aktivitet og kvalitet Lærerevalueringen Fylkestinget vedtok i 2007, etter initiativ fra Ungdommens fylkesting, at videregående opplæring i Oppland skal ha systemer som gir elevene mulighet til å gi skriftlige tilbakemeldinger om hvordan lærerne gjør arbeidet sitt sammen med elevene. En pilotundersøkelse ble gjennomført i april Erfaringene fra pilotundersøkelsen ble bl.a. drøftet på et rektormøtet og det ble i juni 2008 besluttet å videreføre opplegget. Høsten 2008 ble lærerevalueringen gjennomført med minimum 25 % av lærerne. Fylkesrådmannen la frem sak om erfaringer med evalueringen for fylkesutvalget i møte (sak 38/09). Fylkesutvalget vedtok enstemmig videreføring av ordningen. I tråd med vedtaket ble evalueringen gjennomført for alle lærere høsten Elev- og lærlingundersøkelsen Elevundersøkelsen er en årlig, nettbasert spørreundersøkelse hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Alle elever på Vg1 skal delta i undersøkelsen, noe som er bestemt i Kunnskapsdepartementet og forankret i 2 3 i forskrift til opplæringsloven. I Oppland har FOS bestemt at alle Vg2-elever også skal delta i denne undersøkelsen. Resultatene legges ut i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, skoleporten.no. Elevundersøkelsen i Oppland ble gjennomført på alle de videregående skolene i løpet av januar/februar. Oppland fylkeskommune har benyttet Læringslaben til å se nærmere på resultatene for Oppland og foretatt en analyse av data fra alle elevene på alle skolene, se kap Lærlingundersøkelsen er en nettbasert tjeneste hvor lærlinger gjennom et elektronisk spørreskjema kan si sin mening om kvalitet i opplæringen og andre forhold som er viktige for trivselen og læringsutbyttet. I Oppland er det 2. års lærlinger som besvarer undersøkelsen. Lærlingene gjennomfører besvarelsen på lærlingesamlingene (se ) som arrangeres regionsvis hver høst. I tillegg sendes det ut brev med brukernavn til alle 2.års lærlingene som ikke har deltatt på lærlingsamlingene slik at også disse får anledning til å delta. Funn i lærlingundersøkelsen finnes i kap Videregående opplæring 7

8 2.3 Annet kvalitetsarbeid Kompetansehevingstiltak Det vises til vedtak i fylkesutvalgets møte sak 39/09 Kompetanseutvikling i videregående opplæring i Oppland årsplan Årsplanen ligger til grunn for aktiviteten i. Satsingen grupperes i forhold til ledere i skoler og lærebedrifter, lærere og instruktører, prøvenemnder, rådgivere, skolebibliotekarer, kontorpersonalet, renholdere og vaktmestere. Kompetanseheving for skoleledere skjer gjennom 2 ledersamlinger der hele ledergruppen på skolen deltar. Rektorene har i tillegg månedlige dagsmøter med fylkesopplæringssjefen, der faglig utveksling og påfyll i forhold til rektoroppgavene har vært tema. Inneværende år har 3 rektorer startet opp på den nasjonale skolelederutdanningen for nytilsatte rektorer. Dette er et deltidsstudium over ett år og gir 30 studiepoeng. Kompetanseheving for lærere er organisert rundt 16 faglige nettverk, ett innenfor hvert utdanningsprogram samt innenfor fellesfagene. I løpet av året er det gjennomført en rekke kurs innenfor de ulike nettverkene. Faglige ledere og instruktører i bedrift får tilbud om regionvis skolering i forhold til Vg3-læreplanene for opplæring i bedrift. Det blir også tildelt individuelle stipend til studiereiser, etter- og videreutdanning og hospitering i skole og bedrift. Høsten fikk 20 lærere i Oppland innvilget videreutdanning med delvis dekking av lønn finansiert av statlige og fylkeskommunale midler. Dette er en oppfølging av nasjonal strategi Kompetanse for kvalitet som omhandler videreutdanning av lærere Spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett på spesialundervisning (opplæringslovens kapittel 5). Myndigheten til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning er i Oppland delegert til rektor ved de videregående skolene. Før det fattes slikt vedtak skal det foreligge en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. For å kvalitetssikre skolenes arbeid har FOS siden skoleåret 2004/2005 samlet inn og gjennomgått både sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak om spesialundervisning for samtlige videregående skoler. I skoleåret 2008/ fikk samtlige skoler en skriftlig tilbakemelding på de enkeltvedtakene som ble fattet. I tilbakemeldingen ble det også tilbudt veiledning fra FOS, et tilbud flere skoler benyttet seg av. Tabell 2.3 viser en oversikt over antall vedtak om spesialundervisning skoleåret 2008/: Antall vedtak Antall avslag Vedtak i % av elevtall Dokka ,5 % Gausdal 16 4,3 % Gjøvik ,1 % Hadeland 56 7,0 % Lena ,1 % Lillehammer 8 1,3 % Mesna 26 9,9 % Nord Gudbrandsdal ,2 % Raufoss ,3 % Valdres 26 4,7 % Valle ,8 % Vargstad ,9 % Vinstra ,8 % ,5 % Tabell 2.3 Spesialundervisning 8 Melding om kvalitet og aktivitet

9 2.3.3 Fag- og yrkesopplæringen Bedriftsbesøk Fagopplæringskontoret har i perioden avlagt 158 besøk til enkeltbedrifter og opplæringskontor. Besøkene er basert på kvalitetsindikatorer i fag- og yrkesopplæringen, se kapittel 3. Fagopplæringskontoret besøker også alle bedrifter som søker godkjenning som lærebedrift. Bedriftsbesøkene har som hovedformål å heve kompetansen innen fag- og yrkesopplæringen i tråd med opplæringslov og forskrift og politiske resultatmål i RHP. Godkjenningsbesøk nye lærebedrifter Oppfølging - og veiledningsbesøk Besøk ved særskilte problemer i læreforholdet Andre typer besøk Tabell 2.4 Fagopplæringskontorets bedriftsbesøk Lærlingesamlinger Det ble gjennomført 9 regionale samlinger i perioden, og i alt 1127 personer har deltatt. Samlingene for lærlinger, lærekandidater, faglige ledere/ instruktører og skolerepresentanter er et viktig tiltak for å sikre at lærlinger/lærekandidater og lærebedrifter/ opplæringskontor og skolene får nødvendig informasjon og oppfølging. Målet med samlingene er bl.a. å: Gi 1. års lærlinger en opplæring og refleksjon rundt lærlingrollen og en innføring i ansvar og plikter både for lærling og lærebedrift. Bli orientert om elev- og lærlingombudets rolle (se 6.7). Gi 2. års lærlinger en god forberedelse til fag-/ svenneprøva. Prøvenemnda som har ansvaret for fag-/svenneprøve vil vanligvis stå for orienteringen. Gjennomføre Lærlingundersøkelsen for 2. års lærlinger (se og 3.2). Informere om muligheten for å ta deler av læretiden i utlandet (se 6.8). Legge til rette for en god oppfølging og dialog mellom Fagopplæringskontoret, lærling og bedrift (de tre kontraktspartene). Lærlinger og bedrifter får anledning til en individuell samtale med Fagopplæringskontoret. Legge til rette for økt samhandling mellom skoler og lærebedrifter i regionen Annet kvalitetsarbeid i fag- og yrkesopplæringen Informasjonsmøter med alle Vg2-elevene på 16 skolesteder. Hensikten er å forbedre overgangen fra Vg2 til læreplass. Kurs- og kompetanseheving for faglige ledere og instruktører i lærebedrift (816 deltagere). Prøvenemndsopplæring, temaer: Kunnskapsløftets nye læreplaner, endringer i lov og forskrift (4 samlinger med til sammen 800 deltagere). Samlinger for opplæringskontor (2 samlinger med til sammen 80 deltagere) Fylkesmannens tilsyn I har fylkesmannen i Oppland gjennomført ett tilsyn med Oppland fylkeskommune. Tema for tilsynet var opplæring i helseinstitusjoner, nærmere bestemt den opplæring som foregår ved Sykehuset Innlandet HF, avd Kringsjåtunet. Det ble i tilsynet avdekket ett avvik; Oppland fylkeskommune har ikke utarbeidet et forsvarlig system for å sikre at ansvaret etter opplæringsloven 13-3a blir oppfylt for barn og unge ved Kringsjåtunet. Fylkeskommunen har fått frist til med å rette opp avviket Forvaltningsrevisjon Det er ikke avsluttet forvaltningsrevisjonsprosjekter på videregående opplæring i Oppland i. Videregående opplæring 9

10 10 Melding om kvalitet og aktivitet

11 3. Kvalitetsindikatorer Som nevnt i innledningen ble opplæringslovens endret pr Fylkestinget skal etter denne endringen hvert år få rapport om tilstanden innen: Læringsresultat Frafall Læringsmiljø I forarbeidene til loven, Ot.prp. nr 55 (2008-), skriver Kunnskapsdepartementet at det ikke er lagt opp til en nærmere omtale av definerte mål og indikatorer innenfor de 3 områdene (side 24 i Ot.prp. nr. 55). Videre heter det at skoleeier står fritt til å komme med tillegg til det som følger av loven. Fylkesrådmannen mener at det mest naturlige er å presentere tilstanden ved hjelp av kvalitetsindikatorer fordelt på de 5 politiske resultatmålene som FOS har vedtatt som fokusområder, jfr Tilstanden innenfor læringsresultat og frafall dokumenteres under 3.1 Gjennomstrømning, mens tilstanden når det gjelder læringsmiljø beskrives under 3.3 Elev- og lærlingmedvirkning. Beskrivelsen av tilstanden innen de 5 fokusområdene vil i tillegg til gjengivelse av kvalitetsindikatorer også være en generell omtale av det arbeidet fylkeskommunen gjør på området. Spesielt gjelder dette 3.4 IKT og 3.5 Samarbeid skole-arbeidsliv. 3.1 Gjennomstrømning Politisk resultatmål RHP : Andel elever i Oppland som fullfører og består videregående opplæring er høyere enn landsgjennomsnittet. I dette kapittelet gjengis i tillegg til gjennomstrømningsstatistikk (3.1.1) også statistikker over forhold som direkte og mer indirekte påvirker gjennomstrømningstallene. For eksempel vil antall hevede lærekontrakter ( ) direkte påvirke denne statistikken og bidra til å forklare utviklingen i den. Fraværet (3.1.3) har en mer indirekte sammenheng men det må antas at et høyt fravær påvirker læringsresultat og muligheten for å bestå opplæringen. De siste offentliggjorte gjennomstrømningstall fra SSB gjelder elever som startet opplæringen i 2003, dvs at størstedelen av den aktuelle opplæringen ble gitt i årene Oppland fylkeskommune har gjort mye arbeid siden den tid for å øke gjennomstrømningen men eventuell effekt vil først vise seg i fremtidige statistikker fra SSB. På samme måte er det viktig å være klar over at kvalitetsindikatorene fra til og med gjelder skoleåret 2008/ og søkningen i og ikke kan forklare tallene i 3.1.1, men vil påvirke fremtidige statistikker fra SSB. Videregående opplæring 11

12 3.1.1 Gjennomstrømningstall fra SSB Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde data for gjennomføring av videregående opplæring for de elevene som startet videregående opplæring i Hele landet Startet 2001 Startet 2002 Startet 2003 Endring Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Tabell 3.1. Gjennomføringsnivå hele landet Oppland Startet 2001 Startet 2002 Startet 2003 Endring Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Tabell 3.2 Gjennomføringsnivå Oppland I gruppen Sluttet underveis er det også elever med individuelle opplæringsplaner som har fullført sitt opplæringsløp. Dette er en kilde til feiltolkning av SSB-statistikken. Den korrekte gjennomføringsgraden er følgelig høyere enn det tabellen viser men det er vanskelig å beregne hvor mye. Tabell 3.1 og 3.2 viser at andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i Oppland har sunket de siste årene og at hovedårsaken til det er at flere fullfører uten å bestå enten fag i skolen eller fag-/svenneprøve. Fullføringsgraden er nå lavere enn landsgjennomsnittet. Diagram 3.1 viser fullføringsgrad for alle studieretninger (begrepet studieretning brukes i stedet for utdanningsprogram fordi opplæring påbegynt i 2003 var opplæring etter Reform 94). Fylkene er sortert etter summen av Fullført og bestått på normert tid og Fullført og bestått på lengre enn normert tid. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Diagram 3.1 Fullføringsgrad alle studieretninger 12 Melding om kvalitet og aktivitet Hele landet Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Akershus Oslo Rogaland Møre og Romsdal Buskerud Vest-Agder Hordaland Nord- Trøndelag Telemark Aust-Agder Oppland Østfold Hedmark Vestfold Nordland Troms Finnmark Sluttet Ikke bestått Fortsatt i vgo Fullført og bestått lengre enn normert tid Fullført og bestått normert tid

13 Diagram 3.2 og 3.3 viser fullføringsgrad for henholdsvis allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger. Oppland ligger som før helt i toppen når det gjelder allmennfaglige studieretninger. Fylket har en relativt høy andel av elever i yrkesfaglige studieretninger. Det er manglende fullføring i yrkesfag som gjør at Oppland ligger under landsgjennomsnittet. Denne andelen har økt i perioden % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Sogn og Fjordane Vest-Agder Diagram 3.2 Fullføringsgrad allmennfaglige studieretninger 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Diagram 3.3 Fullføringsgrad yrkesfaglige studieretninger Årsaker til lavere gjennomføring i Oppland: -- Flere fullfører uten å bestå -- Større andel elever på yrkesfag Oppland Nord-Trøndelag Østfold Sør-Trøndelag Rogaland Møre og Romsdal Buskerud Aust-Agder Oslo Hordaland Nordland Telemark Hedmark Akershus Vestfold Troms Finnmark Hele landet Rogaland Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Akershus Vest-Agder Buskerud Aust-Agder Oppland Oslo Hedmark Østfold Troms Nordland Vestfold Finnmark Hele landet Sluttet underveis Gjennomført VKII, ikke bestått Fortsatt i vgo etter 5 år Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Sluttet underveis Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Videregående opplæring 13

14 3.1.2 Bortvalg og omvalg Det er det såkalte bortvalget av videregående opplæring som bestemmer gjennomstrømningstallene i 3.1 sammen med fullføringsgrad (3.1.4) og beståtte fag-/ svenneprøver (3.1.6). Begrepet bortvalg ble lansert av NIFU Step i undersøkelsen Bortvalg og kompetanse for å vise at det et element av valg i å takke nei til de treårige retten til videregående opplæring som samfunnet har gitt den enkelte. Bortvalget kan komme til uttrykk på flere måter ved at ungdommen: 1. Ikke søker videregående opplæring ( ) 2. Ikke svarer eller takker nei til tilbud om skoleplass ( ) 3. Avbryter skolegangen i perioden 1.10 til skoleslutt (drop-out) ( ) 4. Hever en lærekontrakt ( ) Ikke-søkere Målet på antall ikke-søkere er antall ungdommer overført Oppfølgingstjenesten om våren. År Antall ikke-søkere Antall ungdommer med rett Andel ikke-søkere ,2 % ,5 % ,1 % ,9 % Tabell 3.3 Antall ikke-søkere Nedgangen i antall ikke-søkere kan forklare hvorfor elevtallet i Oppland øker fra 2008 til til tross for at ungdomskullet (antall ungdommer med rett) minker Ikke svart på tilbudt plass eller takket nei til plass På grunn av omlegging av registreringsrutinene er det ikke mulig å sammenligne tall fra 2006 og I tabell 3.4 er inkludert de som slutter på skolen før telledato 1.10, disse anses som om de har takket nei til plass År Antall ikke-svart eller takket nei Antall ungdommer med rett Andel ikke-svart og takket nei ,6 % ,9 % Tabell 3.4 Antall ungdommer som ikke har svart eller takket nei til tilbud om skoleplass 14 Melding om kvalitet og aktivitet

15 Drop-out Drop-out er elever som slutter etter telledato (Elever som slutter før telledato anses å ha takket nei til plass, se ) Statistikken for 2008/ er IKKE sammenlignbar med den for tidligere år. Grunnen er at tallene for 2008/ er korrigert for elever som starter et opplæringsløp på en annen skole i samme år, med andre ord er tallene for 2008/ mer reelle enn for tidligere år. Det drop out-tallet som kan sammenlignes med tidligere år er 4,3 % for 2008/. N-GUDBRANDSDAL VINSTRA GAUSDAL MESNA VARGSTAD LILLEHAMMER GJØVIK VALLE LENA RAUFOSS HADELAND DOKKA VALDRES Totalt BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK ,6 6,1 DESIGN OG HÅNDVERKSFAG ,8 8,5 ELEKTROFAG ,4 4,8 HELSE- OG SOSIALFAG ,4 6,9 IDRETTSFAG ,0 0,9 MEDIER OG KOMMUNIKASJON ,1 1,9 MUSIKK, DANS OG DRAMA ,5 3,8 NATURBRUK ,9 8,4 PÅBYGGING ,2 RESTAURANT- OG MATFAG ,3 8,9 SERVICE OG SAMFERDSEL ,6 9,4 STUDIESPESIALISERING ,4 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON ,3 7,0 Totalt ,6 4,5 Drop-out i % av elevtall ,8 2,8 0,8 9,5 4,7 2,0 3,3 8,9 4,4 6,2 2,1 4,6 2,4 3,6 Drop-out i % av elevtall ,5 4,8 2,5 8,7 7,3 2,4 5,2 9,9 3,1 7,2 3,4 6,1 2,1 4,5 Tabell 3.5 Drop-out pr. skole og utdanningsprogram Dropout i prosent 2002/ / 5,50 5,00 5,01 4,50 4,70 4,70 4,54 4,30 4,00 4,10 3,50 3,6 3, Diagram 3.4 Sammenlignbart tall for 2008/ med tidligere år er 4,3% Videregående opplæring 15

16 Heving av lærekontrakter og opplæringskontrakter En kontrakt som heves er en kontrakt som avsluttes underveis i læretiden. Diagram 3.5 viser antallet hevede kontrakter i Oppland gjennomført i perioden 1. oktober 30. september påfølgende år for årene 2007, 2008 og. I forhold til antallet løpende kontrakter utgjorde hevingene hhv 7.2 % i 2007, 8.5 % i 2008 og 7.5 % i. Antall hevede kontrakter Antall hevede kontrakter Diagram 3.5 Antall hevede kontrakter Omvalg Det er definert 3 typer omvalg som kan tyde på at ungdommene har valgt feil: Elev på Vg1 som søker nytt Vg1 i et annet utdanningsprogram Elev på Vg2 som søker Vg1 i et annet utdanningsprogram Elev på Vg2 som søker et annet Vg2 i samme utdanningsprogram Omvalg trenger ikke bare være en følge av feil valg, det kan også være et resultat av at ungdommen tidligere ikke har fått oppfylt sitt første ønske Søkere fra Vg1 til nytt Vg Søkere fra Vg2 til nytt Vg Søkere fra Vg2 til nytt Vg SUM Tabell 3.6 Antall omvalg 16 Melding om kvalitet og aktivitet

17 3.1.3 Fravær skoleåret 2008/ Bakgrunnen for å publisere informasjon om fravær er vedtak i fylkestinget sak 27/07 i møte For fraværets betydning for sjansen til å få læreplass, se pkt Gjennomsnitt timer Gjennomsnitt dager NORD-GUDBRANDSDAL AVD. HJERLEID 17,98 11,62 NORD-GUDBRANDSDAL AVD. LOM 11,19 6,32 NORD-GUDBRANDSDAL AVD. KLONES 28,22 5,13 NORD-GUDBRANDSDAL AVD. OTTA 15,42 10,71 VINSTRA 18,91 10,15 GAUSDAL 16,58 10,46 MESNA 20,44 12,66 VARGSTAD 21,61 10,50 LILLEHAMMER 18,89 8,60 GJØVIK 26,99 9,67 VALLE 25,61 7,49 LENA 19,73 10,48 RAUFOSS 20,47 11,34 HADELAND 21,41 10,96 DOKKA 22,10 11,67 VALDRES 22,29 9,72 Total 21,07 10,23 Tabell 3.7 Fravær på skolenivå Tilsvarende tall for skoleåret 2007/2008 var 24,14 timer og 11,62 dager Gjennomsnittlig fravær per skole VALDRES DOKKA HADELAND RAUFOSS LENA VALLE GJØVIK LILLEHAMMER VARGSTAD Gjennomsnitt dager Gjennomsnitt timer MESNA GAUSDAL VINSTRA NG, AVD. OTTA NG, AVD. KLONES NG, AVD. LOM NG, AVD. HJERLEID 0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 Diagram 3.6 Fravær på skolenivå Videregående opplæring 17

18 Gjennomsnitt timer Gjennomsnitt dager BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK 24,24 9,86 DESIGN OG HÅNDVERKSFAG 27,80 13,05 ELEKTROFAG 14,60 9,37 HELSE- OG SOSIALFAG 21,64 13,95 IDRETTSFAG 15,76 9,63 MEDIER OG KOMMUNIKASJON 22,00 10,30 MUSIKK, DANS OG DRAMA 26,86 9,49 NATURBRUK 25,53 7,18 PÅBYGGING 24,39 12,60 RESTAURANT- OG MATFAG 21,03 11,93 SERVICE OG SAMFERDSEL 26,11 14,66 STUDIESPESIALISERING 18,77 8,66 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 27,10 9,28 Total 21,07 10,23 Tabell 3.8 Fravær pr. utdanningsprogram Gjennomsnittlig fravær timer og dager per utdanningsprogram BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK DESIGN OG HÅNDVERKSFAG ELEKTROFAG HELSE- OG SOSIALFAG IDRETTSFAG MEDIER OG KOMMUNIKASJON MUSIKK, DANS OG DRAMA NATURBRUK Gjennomsnitt dager Gjennomsnitt timer PÅBYGGING RESTAURANT- OG MATFAG SERVICE OG SAMFERDSEL STUDIESPESIALISERING TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON 0,00 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 35,00 40,00 Diagram 3.7 Fravær pr. utdanningsprogram 18 Melding om kvalitet og aktivitet

19 3.1.4 Læringsresultat målt i fullføringsgrad pr. skole, utdanningsprogram og nivå Alle elever får ved avsluttet skoleår en såkalt fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2008/: A = Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i mer enn 1 fag B = Bestått I = Ikke-bestått i 1 eller flere fag S = Sluttet i løpet av skoleåret Særlig fullførtkoden I er viktig for å forklare gjennomføringsnivået. Som vist i tabell 3.11 er den økende andelen som fullfører uten å bestå en forklaring på hvorfor gjennomføringsnivået i Oppland har sunket de siste årene. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er markert med X i tabellene. NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 4% 87% 9% 0% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 7% 71% 21% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 72% 24% 4% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 71% 29% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 67% 28% 6% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 X X X X TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 X X X X NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. LOM A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 7% 93% 0% 0% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 X X X X STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 96% 4% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 97% 3% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 88% 12% 0% NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. KLONES A B I S NATURBRUK Vg1 X X X X NATURBRUK Vg2 42% 50% 8% 0% NATURBRUK Vg3 X X X X NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. OTTA A B I S DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 6% 50% 22% 22% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg2 X X X X HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 8% 54% 38% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 0% 92% 4% 4% IDRETTSFAG Vg1 0% 97% 0% 3% IDRETTSFAG Vg2 0% 88% 6% 6% IDRETTSFAG Vg3 3% 83% 14% 0% PÅBYGGING Vg3 0% 82% 14% 5% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 0% 77% 15% 8% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 X X X X SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 7% 55% 28% 10% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 3% 76% 15% 6% STUDIESPESIALISERING Vg1 6% 78% 11% 6% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 82% 14% 5% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 83% 17% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 X X X X TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 X X X X VINSTRA VIDAREGÅANDE SKULE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 9% 79% 9% 3% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 0% 73% 24% 3% ELEKTROFAG Vg1 0% 79% 16% 5% ELEKTROFAG Vg2 0% 80% 20% 0% ELEKTROFAG Vg3 0% 83% 8% 8% HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 19% 43% 24% 14% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 12% 54% 27% 8% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg1 0% 83% 14% 3% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg2 0% 83% 17% 0% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg3 0% 77% 19% 4% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg1 0% 81% 16% 3% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 0% 83% 13% 4% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 0% 65% 35% 0% PÅBYGGING Vg3 0% 45% 52% 3% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 95% 5% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 90% 10% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 64% 36% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 0% 60% 20% 20% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 4% 57% 35% 4% GAUSDAL VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S IDRETTSFAG Vg1 0% 89% 11% 0% IDRETTSFAG Vg2 0% 78% 22% 0% IDRETTSFAG Vg3 0% 88% 12% 0% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg1 0% 95% 0% 5% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 0% 93% 7% 0% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 0% 81% 19% 0% NATURBRUK Vg1 X X X X RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 0% 95% 5% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 X X X X SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 0% 80% 20% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 90% 10% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 90% 10% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 75% 25% 0% Videregående opplæring 19

20 MESNA VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 14% 48% 33% 4% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 2% 76% 14% 8% HELSE- OG SOSIALFAG Vg3 X X X X PÅBYGGING Vg3 0% 66% 25% 8% PÅBYGGING ½ ÅR Vg4 0% 100% 0% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 5% 38% 48% 10% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 0% 60% 30% 10% VARGSTAD VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 9% 55% 34% 2% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 0% 73% 27% 0% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 2% 55% 36% 7% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg2 0% 63% 16% 21% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg3 0% 69% 23% 8% ELEKTROFAG Vg1 0% 84% 14% 2% ELEKTROFAG Vg2 6% 89% 6% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 90% 10% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 77% 23% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 78% 22% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 0% 80% 20% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 0% 68% 24% 8% LILLEHAMMER VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 0% 81% 13% 6% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 0% 64% 29% 7% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 94% 1% 4% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 89% 10% 2% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 86% 12% 2% GJØVIK VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 0% 96% 2% 2% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 0% 70% 25% 5% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 0% 76% 10% 14% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg2 0% 79% 14% 7% HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 0% 70% 18% 12% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 0% 80% 16% 4% HELSE- OG SOSIALFAG Vg3 0% 80% 10% 10% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg1 0% 86% 10% 4% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg2 0% 83% 15% 2% MUSIKK, DANS OG DRAMA Vg3 0% 79% 18% 4% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg1 0% 90% 2% 7% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 0% 95% 3% 3% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 0% 81% 16% 3% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 0% 65% 25% 10% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 X X X X STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 87% 12% 1% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 93% 5% 2% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 80% 18% 2% VALLE VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S NATURBRUK Vg1 36% 59% 5% 0% NATURBRUK Vg2 6% 69% 24% 2% NATURBRUK Vg3 0% 78% 22% 0% LENA VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 14% 67% 14% 6% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg2 9% 64% 27% 0% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg3 X X X X HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 6% 50% 25% 19% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 0% 91% 0% 9% IDRETTSFAG Vg1 0% 87% 5% 8% IDRETTSFAG Vg2 0% 98% 2% 0% IDRETTSFAG Vg3 0% 92% 4% 4% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 0% 62% 23% 15% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 X X X X STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 89% 11% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 94% 6% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 82% 16% 2% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 0% 77% 13% 10% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 3% 63% 17% 17% RAUFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S ELEKTROFAG Vg1 0% 91% 9% 0% ELEKTROFAG Vg2 0% 71% 29% 0% ELEKTROFAG Vg3 0% 85% 15% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 12% 47% 26% 15% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 3% 72% 22% 3% PÅBYGGING Vg3 0% 60% 40% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 18% 55% 24% 3% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 17% 54% 29% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 55% 36% 9% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 73% 27% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 45% 55% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 2% 78% 19% 2% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 10% 68% 19% 3% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg3 0% 82% 18% 0% 20 Melding om kvalitet og aktivitet

21 HADELAND VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 0% 48% 45% 6% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 5% 50% 45% 0% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 7% 73% 20% 0% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg2 23% 69% 8% 0% DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg3 18% 82% 0% 0% ELEKTROFAG Vg1 0% 73% 23% 3% ELEKTROFAG Vg2 X X X X ELEKTROFAG Vg3 X X X X HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 9% 67% 24% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 0% 78% 13% 9% IDRETTSFAG Vg1 0% 94% 6% 0% IDRETTSFAG Vg2 0% 79% 21% 0% IDRETTSFAG Vg3 0% 83% 17% 0% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg1 5% 86% 10% 0% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg2 0% 100% 0% 0% MEDIER OG KOMMUNIKASJON Vg3 0% 92% 8% 0% PÅBYGGING Vg3 0% 74% 19% 6% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 0% 58% 42% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 17% 67% 17% 0% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 0% 90% 10% 0% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 7% 87% 7% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 93% 7% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 88% 12% 0% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 81% 17% 2% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 11% 53% 31% 6% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 4% 48% 44% 4% VALDRES VIDAREGÅANDE SKULE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 5% 86% 8% 0% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 5% 89% 5% 0% ELEKTROFAG Vg1 0% 93% 7% 0% ELEKTROFAG Vg2 0% 95% 5% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 8% 73% 18% 3% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 10% 60% 30% 0% IDRETTSFAG Vg1 0% 90% 7% 3% IDRETTSFAG Vg2 0% 82% 14% 5% IDRETTSFAG Vg3 0% 100% 0% 0% PÅBYGGING Vg3 0% 75% 25% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 21% 50% 21% 7% RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 24% 35% 41% 0% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg1 0% 73% 27% 0% SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 0% 83% 8% 8% STUDIESPESIALISERING Vg1 2% 92% 5% 2% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 89% 5% 5% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 80% 20% 0% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 4% 88% 0% 8% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg2 13% 69% 19% 0% HELE OPPLAND 2% 79% 16% 3% Tabell 3.9 Fullførtkoder pr. skole, utdanningsprogram og nivå DOKKA VIDEREGÅENDE SKOLE A B I S BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg1 6% 75% 13% 6% BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK Vg2 X X X X DESIGN OG HÅNDVERKSFAG Vg1 7% 67% 20% 7% ELEKTROFAG Vg1 0% 94% 6% 0% ELEKTROFAG Vg2 0% 82% 18% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg1 7% 66% 28% 0% HELSE- OG SOSIALFAG Vg2 8% 63% 21% 8% PÅBYGGING Vg3 0% 73% 27% 0% RESTAURANT- OG MATFAG Vg1 X X X X RESTAURANT- OG MATFAG Vg2 X X X X SERVICE OG SAMFERDSEL Vg2 0% 60% 40% 0% STUDIESPESIALISERING Vg1 0% 89% 11% 0% STUDIESPESIALISERING Vg2 0% 90% 7% 3% STUDIESPESIALISERING Vg3 0% 63% 35% 2% TEKNIKK OG IND. PROD. Vg1 0% 67% 28% 6% Videregående opplæring 21

22 22 Melding om kvalitet og aktivitet

23 3.1.5 Fullføringsgrad Vg1 fra grunnskolen De samme fullførtkodene som ble presentert under kan brukes for å gi kommunene tilbakemelding på hvordan det går med deres elever i videregående opplæring. Fullførtkoder på første år i videregående skole (Vg1), fordelt på den enkelte ungdomsskole for de ungdomskullene som begynte på Vg1 i henholdsvis 2006, 2007 og 2008, ble gjort kjent for de respektive kommuner i november. Til dels er det store variasjoner mellom resultatene i Vg1 for de enkelte ungdomsskolene. Hensikten med offentliggjøring er å skape en bevissthet og refleksjon i kommunene om hvordan de forbereder sine ungdommer på videregående opplæring. I meldingen offentliggjøres fullførtkodene på regionsnivå: 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2% 2% 2% Alternativ opplæringsplan Tall for Vg1 i Oppland % 82% 78% 16% 13% 11% 3% 4% Bestått Ikke bestått Sluttet Avsluttet grunnskole 2006 Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole 2008 Diagram 3.8 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Oppland 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1% 3% 2% Alternativ opplæringsplan Nord-Gudbrandsdal 82% 80% 80% 5% 14% 14% 10% 8% 3% 3% Bestått Ikke bestått Sluttet Diagram 3.9 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Nord-Gudbrandsdal 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 4% 4% 5% Alternativ opplæringsplan Midt-Gudbrandsdal 77% 79% 81% 16% 11% 9% 4% Avsluttet grunnskole 2006 Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole % Bestått Ikke bestått Sluttet Avsluttet grunnskole 2006 Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1% 2% 0% Alternativ opplæringsplan Sør-Gudbrandsdal 82% 84% 77% 13% 15% 9% 4% 5% 7% Bestått Ikke bestått Sluttet Avsluttet grunnskole 2006 Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole 2008 Diagram 3.11 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Sør-Gudbrandsdal 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2% 1% 2% Alternativ opplæringsplan Gjøvik / Toten / Land 82% 77% 79% 17% 13% 12% 4% 5% Bestått Ikke bestått Sluttet Avsluttet grunnskole 2006 Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole 2008 Diagram 3.12 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Gjøvik/ Toten/Land 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 3% 2% 1% Alternativ opplæringsplan 85% 79% 74% Hadeland 19% 14% 12% 4% 5% Bestått Ikke bestått Sluttet 6% Avsluttet grunnskole 2006 Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole 2008 Diagram 3.13 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Hadeland 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1% 3% 2% Alternativ opplæringsplan 91% 85% 81% Valdres 13% 6% 8% 2% 2% Bestått Ikke bestått Sluttet 2% Avsluttet grunnskole 2006 Avsluttet grunnskole 2007 Avsluttet grunnskole 2008 Diagram 3.14 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Valdres 5% Diagram 3.10 Fullføringsgrad Vg1 alle ungdommer fra grunnskoler i Midt-Gudbrandsdal Videregående opplæring 23

24 3.1.6 Avlagte fag-/svenneprøver Tabell 3.10 under viser avlagte prøver fordelt på kandidattype. Telleperioden er f. o. m året før t. o. m det aktuelle år i den første kolonnen. For detaljer om hvilke fag det er avlagt prøver i, se Karakterskala: IB = Ikke-bestått B = Bestått MB = Bestått meget godt Lærlinger/lærekandidater Praksiskandidater Elever Pr. 1 okt % % % år IB B MB IB B MB IB B MB B+MB B+MB B+MB Tabell 3.10 Avlagte fag-/svenneprøver etter kandidattype Total antall avlagte fag-/svenneprøver År IB B MB % B+MB Totalt antall prøver , , , ,9 881 Tabell 3.11 Avlagte fag-/svenneprøver totalt Karakterer Etter fylkesopplæringssjefens mening gir presentasjon av fullførtkoder (3.1.4) et bedre uttrykk for læringsresultat enn presentasjon av karakterer. Det er 2 hovedgrunner til det; fullførtkodene tar hensyn til at enkelte elever har avvik fra læreplanen (fullførtkode A) og fullførtkode I fanger opp de som har ikke-bestått karakter i minst 1 fag. Karakterstatistikker tar ikke slike hensyn. Som det ble påvist under er en hovedårsak til svakere gjennomføringsgrad i Oppland at flere av de elevene som fullfører har ikke-bestått i ett eller flere fag (fullførtkode I). Karakterer, både standpunkt og eksamenskarakterer, publiseres på Utdanningsdirektoratets side i menyvalget Resultater. Her kan resultatene fra de enkelte videregående skolene i Oppland sammenlignes med resultatene for hele Oppland og for hele landet. 24 Melding om kvalitet og aktivitet

25 3.2 Kompetanse på lavere nivå Politisk resultatmål RHP Utvikle og benytte planlagte opplæringsløp som sikter mot kompetanse på lavere nivå for de som ikke har forutsetning for full kompetanse. Den videregående opplæringen skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå, jfr opplæringsloven 3-3. (Kunnskapsdepartementet har høsten sendt på høring et forslag om å endre betegnelsen kompetanse på lavere nivå i 3-3 til grunnkompetanse ). Det er en utbredt oppfatning at for å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring bør ordninger for kompetanse på lavere nivå utnyttes i større grad enn i dag. Det er 3 søkbare ordninger for kompetanse på lavere nivå i Oppland: Lærekandidat Planlagt Vg3: Praksisbrev Får opplæring i bedrift der målet er kompetanse på et lavere nivå enn fag-/ svennebrev. Målet må være at kandidaten skal oppnå kompetanse for å utøve et yrke, også utenfor lærebedriften. Ansvar for opplæring: Godkjent lærebedrift. Opplæringsarena kan være i skole eller ute i bedrift. Læreplan for Vg3 i bedrift er gjeldende, og målgruppe er elever som ikke kan være lærekandidat eller lærling. Ansvar for opplæring: Skolen. Ungdommen har elevstatus. Innebærer at man begynner med praktisk opplæring i bedrift direkte fra grunnskolen. I tillegg må en følge teoriopplæring i fellesfagene matematikk, norsk og samfunnsfag ved en videregående skole. Det avlegges en prøve etter 2 år som gir dokumentert kompetanse praksisbrev. Ansvar for opplæring: Godkjent lærebedrift og skole (fellesfag). Tabell 3.12 Ordninger for kompetanse på lavere nivå I tillegg vil en del av elevene på de ordinære programområdene ha kompetanse på lavere nivå som mål for opplæringen. Omfanget av de 3 ordningene i Oppland fremgår av tabell Antall pr Antall pr Lærekandidat Planlagt Vg Praksisbrev 0 0 Sum Tabell 3.13 Antall personer på ordninger for kompetanse på lavere nivå Antall personer som benytter ordningene har økt med 43 % fra 2008 Nedenfor følger en detaljert oversikt over lærekandidatene Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Bygg- og anleggsteknikk Anleggsmaskinførerfaget Malerfaget Rørleggerfaget Steinfaget 1 1 Trelastfaget 1 Tømrerfaget Ventilasjon/blikkenslagerfaget Sum Design og håndverk Damefrisørfaget 1 Orgelbyggerfaget 1 Treskjærerfaget 1 1 Trevare og møbelsnekkerfaget 1 1 Sum Elektrofag Dataelektronikerfaget Elektrikerfager 3 3 Sum Helse- og sosialfag Helsearbeiderfaget 2 1 Ambulansefaget 1 1 Barne/ungdomsarbeiderfaget Omsorgsarbeiderfaget 1 1 Sum Naturbruk Hestefaget 3 1 Sum 3 1 Restaurant og matfag Institusjonskokkefaget Sum Service og samferdsel Logistikkfaget 1 1 Butikkfaget/Salgsfaget Sum Teknikk og industriell produksjon Bilfaget, lette kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy Billakkererfaget 2 2 Bilskadefaget 1 Chassispåbygger 1 1 Landbruksmaskinmekanikerf Maskinarbeiderfaget 1 Motorsykkelfaget 1 Produksjonsteknikkfaget Reservedelsfaget 1 Sveisefaget 2 2 Sum Tabell 3.14 Oversikt over lærekandidater Videregående opplæring 25

26 3.3 Elev- og lærlingmedvirkning Politisk resultatmål RHP Elever/lærlinger i Oppland deltar aktivt i å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere læringsarbeid for å sikre god medvirkning i læringsprosessen Elevundersøkelsen Generelle funn Elevundersøkelsen er beskrevet i der det fremgår at Oppland fylkeskommune har benyttet Læringslaben til å se nærmere på resultatene for Oppland og foretatt en analyse av data fra alle elevene på alle skolene. Analysen viser sammenhenger i datamaterialet og elevens vurdering av en rekke forhold gjengitt i tabellen nedenfor. Det er brukt fargekoder for å illustrere hovedtendensen i materialet. En lav verdi på en variabel illustreres med rødt. En høy verdi på en variabel illustreres med grønt. En verdi som ligger imellom høy og lav verdi illustreres med gult. Når resultatet er gult +, er verdien nærmere grønn enn rød. Når resultatet er gult -, er verdien nærmere rød enn grønn. Elevundersøkelsen - Oppland fylkeskommune Vår Vår 2008 Vår 2007 Interesse for å lære Gul + Gul - Gul + Motiverende lærere Gul + Gul - Gul + Læring gjennom samarbeid Grønn Grønn Grønn Innsats og utholdenhet hos elevene Gul + Gul - Gul - Sosial trivsel Grønn Gul + Grønn Fravær av mobbing Gul + Grønn Grønn Elevmedvirkning Gul - Gul - Gul + Elevdemokrati Gul - Gul - Gul + Elevsamtaler Gul + Gul + Gul + Kunnskap om deltakelse i å sette egne mål for Gul - Gul - Gul - læringsarbeidet Forholdet elev-lærer Gul + Gul + Gul + Fravær av bråk og uro Gul + Gul - Gul - Fysisk miljø Gul + Gul + Gul + Underveisvurdering Gul + Gul - Gul + Tabell 3.15 Funn i Elevundersøkelsen Sammenliknet med 2008 viser denne oversikten at det er en positiv utvikling i år på flere områder. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er en lavere skår når det gjelder fravær av mobbing. I bestillingen til Læringslaben utarbeides det også skolevise rapporter. Det betyr at resultatene brytes ned på skolenivå og utdanningsprogramnivå. Det gir skolene mulighet til å se avdelingsvise forskjeller og prioritere hvor tiltak må settes inn Elevmedvirkning I opplæringslovens 3-4 understrekes det at Elevane og lærlingane skal vere aktivt med i opplæringa. I hvilket omfang og hvordan elevene skal delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen, kan det ikke gis noe fasitsvar på det avhenger av hvilke elever det er snakk om, hva de arbeider med, hvilke rammer skolen har og så videre. Læreren har imidlertid et ansvar for å trekke elevene med og gi dem kompetanse som gjør dem i stand til å delta. Dette kan i neste omgang skape mer motiverte elever og gi økt læringsutbytte. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles elevmedvirkning: I hvor mange fag får du være med på å lage arbeidsplaner (ukeplan, periodeplan, årsplan) i fagene? I hvor mange fag får du være med på å velge ulike oppgavetyper i fagene? I hvor mange fag får du være med på å velge arbeidsmåter i fagene? Oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Skole Elevmedvirkning Vår Elevmedvirkning Vår 2008 Nord-Gudbrandsdal avd. Hjerleid Grønn Rød Nord-Gudbrandsdal avd. Lom Rød Rød Nord-Gudbrandsdal avd. Otta Gul + Gul + Vistra Gul + Gul + Gausdal Gul - Gul - Mesna Gul + Gul - Vargstad Rød Gul - Lillehammer Rød Rød Gjøvik Gul + Gul + Lena Gul - Gul - Valle Gul - Rød Raufoss Gul + Gul - Hadeland Gul - Gul - Dokka Gul - Rød Valdres Grønn Gul + Tabell 3.16 Funn i Elevundersøkelsen - Elevmedvirkning 26 Melding om kvalitet og aktivitet

27 3.3.2 Lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen en nettbasert tjeneste hvor lærlinger gjennom et elektronisk spørreskjema kan si sin mening om kvalitet i opplæringen og andre forhold som er viktige for trivselen og læringsutbyttet. I Oppland inviteres alle 2-års lærlinger til å besvare undersøkelsen. Til sammen svarte 301 lærlinger på undersøkelsen høsten 2008, noe som ga en svarprosent på 41. Oppland fylkeskommune har benyttet Læringslaben til å se nærmere på resultatene for Oppland og foretatt en analyse av data fra lærlingene i den enkelte bedrift og innen det enkelte lærefag. Tabellen nedenfor gjengir lærlingenes vurdering av en rekke forhold. Det er brukt fargekoder for å illustrere hovedtendensen i materialet. En høy verdi på en variabel illustreres med grønt. En lav verdi illustreres med rødt. Når verdien er mellom høy og lav, illustreres det med gult. Ligger verdien nærmere grønt enn rødt illustreres verdien med gul+. Er den gule verdien nærmere rødt enn grønt, illustreres verdien med gul-. Opplæring i bedrift Hvor fornøyd lærlingen er med opplæringen så langt, om bedriften stimulerer til lærelyst, hvor interessante oppgaver de blir satt til, hjelp og støtte fra kollegaer, om de får uklare arbeidsoppgaver og om de opplever manglende opplæring på arbeidsplassen. Oppfølging fra instruktører Mottak og introduksjon på arbeidsplassen, grad av hjelp og støtte fra instruktør samt grad av regelmessig veiledning på faglig utvikling fra instruktør Medbestemmelse Grad av aktiv deltakelse i planlegging av arbeidet, om lærlingene kommer med forslag til hvordan arbeidet kan utføres og i hvilken grad de deltar i vurdering av eget arbeid Motivasjon fra skole Motivasjon for å lære mens de gikk på skolen, hvor fornøyd de var med opplæringen på skolen som forberedelse til opplæringen i arbeidslivet Motivasjon på arbeidsplassen Hvor motivert lærlingene er for å lære på arbeidsplassen, hvor fornøyd de er med egen arbeidsinnsats så langt Motivasjon for å fortsette Hvor lyst lærlingene har til å fullføre læretiden, i hvilken grad de har lyst til å skaffe seg jobb i faget etter læretiden Trivsel Om de har arbeidskamerater /kollegaer som de trives med, inkludering på arbeidsplassen og sosialt miljø Fravær av mobbing I hvilken grad lærlingene opplever mobbing og seksuell trakassering på arbeidsplassen Tilpasset opplæring I hvilken grad bedriften legger til rette for at lærlingen får utviklet sine evner og talenter Læreplaner/dokumentasjon Omhandler bruk av læreplaner, dokumentering av opplæring og grad av måloppnåelse Bruk av læremidler Tilgang til nødvendig utstyr og hjelpemidler, hvor oppdatert utstyret er, i hvilken grad digitale læremidler blir brukt i opplæringen Veiledning/tilbakemelding Hvor fornøyd de er med informasjon og veiledning fra ulike instanser samt i hvilken grad lærlingene har fått veiledning/tilbakemelding siste året Sikkerhetsengasjement Rutiner og regler for sikkerhet på arbeidsplassen. Oppland Høst 08 Oppland Høst 07 Grønn Gul + Grønn Gul + Gul + Gul - Gul - Gul - Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Grønn Gul + Gul - Gul - Gul - Gul + Gul + Gul + Gul + Gul + Gul + Tabell 3.17 Funn i Lærlingundersøkelsen Videregående opplæring 27

28 Høy kvalitet, motivasjon og trivsel blant lærlinger i Oppland Kvalitet i lærebedriften vurderes i modellen først og fremst ut fra resultatene på de tre variablene Opplæring i bedrift, Oppfølging fra instruktører og Medbestemmelse. Resultatene her kan anses som meget gode og det er en liten framgang på alle tre områder sammenlignet med forrige undersøkelse. Motivasjon og trivsel blant lærlingene i Oppland er høy. Det eneste unntaket er motivasjon for å lære mens de gikk i skole. Kvalitet i lærebedriften forklares også ut fra lærlingenes vurdering av tilpasset opplæring, læreplanbruk, tilgang på læremidler samt veiledning/tilbakemelding. Resultatet knyttet til læreplanbruk tyder på at noen bedrifter kan arbeide mer med å synliggjøre sammenhengen mellom mål i læreplanen og det arbeidet lærlingene utfører i bedriften. Resultatene er bedre enn ved forrige undersøkelse. Kvinnelige lærlinger opplever signifikant mer (enn mannlige lærlinger): -- Medbestemmelse -- Motivasjon for å fortsette -- Veiledning og tilbakemelding (veiledningsområder) -- Læreplanbruk Lærlinger på 22 år eller eldre opplever signifikant mer (enn lærlinger under 22 år): -- Motivasjon for å fortsette -- Tilpasset opplæring Lærlinger ansatt i bedrifter med fem eller færre ansatte opplever signifikant mer (enn læringer ansatt i bedrifter med flere enn fem ansatte): -- Kvalitet på opplæring i bedrift -- Oppfølging fra instruktør -- Tilpasset opplæring Lærlinger i offentlig sektor opplever signifikant mer (enn lærlinger i privat sektor): -- Oppfølging fra instruktør -- Medbestemmelse -- Motivasjon fra skole -- Motivasjon for å fortsette -- Veiledning og tilbakemelding (veiledningsområder) -- Læreplanbruk -- Tilpasset opplæring 28 Melding om kvalitet og aktivitet

29 3.4 IKT Politisk resultatmål RHP IKT brukes til å gi elever digital kompetanse og mer variert og motiverende opplæring Bærbare PC-er til elevene Alle elever på Vg1 og Vg2 har bærbar PC Alle elever i Vg1 og Vg2, samt de aller fleste elevene i Vg3 har nå egen bærbar PC. Etter flere års utprøving innførte Oppland fylkeskommune høsten en ordning basert på at alle nye elever i videregående skole leier bærbar PC fra skolen. De fleste andre fylkene har valgt en lignende modell. Etter å ha betalt leie for tre år kan elevene beholde PC-en når de avslutter videregående opplæring. Tidligere hadde elevene anledning til å benytte private PC-er, men dette viste seg å medføre mange problemer for skolene. Fylkesutvalget vedtok derfor i sak 145/08 i møte å forby private PC-er for nye elever fra skoleåret /10. F.o.m. høsten 2011 vil samtlige elever dermed ha leie-pc. Ved å satse på leie-pc til alle blir det enklere for skolene å sikre stabil IKT-drift og at alle nye elever har egen PC ved skolestart. Våren satte fylkesopplæringssjefen og Fagenhet IKT av 2 millioner kr til oppgradering av nøkkelkomponenter i bredbåndsforbindelsen mellom skolene og sentraladministrasjonen ( WAN-et ). Det har imidlertid vist seg vanskelig å skaffe nødvendig konsulenthjelp, og dette arbeidet vil neppe bli fullført før vinter/vår Ved skolestart kom mange nye PC-er inn i skolene. Etter noen uker oppsto det alvorlige kapasitetsproblemer i skolenes nettverk. Til tross for iherdig innstas fra Fagenhet IKTs side tok det mange uker før flaskehalsene ble funnet og de aktuelle komponentene ble oppgradert. Problemene førte til stor frustrasjon i skolene, og viste hvor viktig det er å få oppgradert WAN-et. Fagenhet IKT har etablert en sikkerhetsløsning for elevene, og denne har vist seg å gi skolenes nett en god beskyttelse mot datavirus o.l IKT i opplæringen Det er flere år siden alle lærerne fikk sin egen datamaskin, og mange av dem har blitt flinke til å benytte PC-en som verktøy i opplæringen. Men de fleste lærerne trenger mer kompetanse i IKT-pedagogikk - hvordan kan PC, digitale læremidler og verktøy brukes til å gi bedre og mer variert opplæring? Det mest effektive tiltaket for å øke lærernes kompetanse har vist seg å være kurs/seminar som fokuserer direkte på praktisk bruk av IKT i de enkelte fagene. Mange elever bruker PC-en til utenomfaglige formål i skoletimene, og dette kan være svært forstyrrende for undervisningen. Fagenhet IKT har etablert et verktøy som lar lærerne styre/stenge elevenes tilgang til internett, og i løpet av høsten vil alle lærerne ha tilgang til dette. Når lærerne kan stenge av de fleste fristelsene på internett antas det at den utenomfaglige PC-bruken vil bli vesentlig redusert. Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er fylkenes fellesprosjekt for å utvikle digitale læremidler til videregående opplæring. Høsten tilbyr NDLA gratis læremidler innen i alt 16 fag. Etter initiativ fra Oppland har NDLA i tillegg startet utviklingen av læremidler i digital kompetanse, og de første emnene er nå publisert. Statistikken viser at over brukere fra våre skoler har besøkt NDLAs nettsider inneværende skoleår, men det er trolig bare en beskjeden andel av disse som har bedrevet en strukturert opplæring basert på NDLAs læremidler. Så langt er NDLA-bruken i Oppland lav sammenlignet med de fleste andre fylkene. Fylkesopplæringssjefen vil imidlertid legge til rette for at disse læremidlene blir bedre utnyttet i skolene våre. Begrenset bruk av digitale læringsressurser I tillegg til NDLA finnes en mengde digitale læremidler - både gratis og kommersielle - og mange av disse benyttes i skolene våre. I likhet med i de andre fylkene opplever vi imidlertid at lærerne nødig vil gi slipp på læreboka. De digitale læremidlene benyttes således nesten bare som supplement til - ikke som erstatning for - læreboka. En del av våre lærere har imidlertid gjennomført undervisning basert bare på digitale læremidler (blant annet NDLA), og deres erfaring er at dette fungerer godt. Fylkets digitale læringsplattform Fronter brukes stadig mer i opplæringen. Blant annet leverer elevene inn arbeidene sine via Fronter, og lærerne legger ut arbeidsplaner, fagstoff og beskjeder til elevene. Lærerne fører elevenes fravær i en egen modul i Fronter. Skolene våre har brukt Fronter siden 2001, og verktøyet har i hovedsak fungert stabilt og godt. Videregående opplæring 29

30 3.5 Samarbeid skole - arbeidsliv Politisk resultatmål RHP : Arbeidsliv og skole samarbeider målrettet om den 4-årige yrkesopplæringen Det foregår et utstrakt samarbeid mellom de videregående skolene og arbeidslivet. Arbeidslivet brukes som opplæringsarena for elever, ikke minst i faget Prosjekt til fordypning på Vg1 og Vg2, og som hospiteringsplass for lærere. I tillegg er flere skoler representert i lokale næringsforeninger, og det er et tett samarbeid med opplæringskontor og bransjeorganisasjoner i forbindelse med spørsmål rundt utlysning og dimensjonering av opplæringstilbudet. Noe av samarbeidet er formalisert gjennom partnerskapsavtaler og lignende mens noe er av mer uformell karakter Formelt samarbeid mellom skole og arbeidsliv Nedenfor beskrives 2 eksempler på formalisert samarbeid mellom skole og arbeidsliv Lektor II pilotstudiet Lektor II-ordningen, som er forankret i den nasjonale satsingen på realfag, skal innebære at fagpersoner fra arbeidslivet blir knyttet til undervisning der hvor skolen/faglæreren ser behov for å og nytte av å få tilført kompetanse. Målet med ordningen er primært å gi elevene økt læringsutbytte i realfagene, stimulere elevenes interesse for realfagene, stimulere elevenes interesse for realfag og å gi den en økt forståelse for bruken av fagene i arbeidslivet. Ordningen skal dessuten bidra til økt rekruttering til realfag og utvikle relasjonene mellom skole og arbeidsliv. Prosjektperioden er og i Oppland deltar Raufoss videregående skole, Gjøvik videregående skole, Raufoss ungdomsskole og Vardal ungdomsskole. Lærebedrifter som deltar i ordningen forplikter seg til å gi opplæring slik at konkrete mål i læreplanen i nås. Yrkesretting av fellesfag blir en del av satsingen i videregående skoler i Oppland Lærings- og utviklingsteam (LUT) Etablering av Lærings- og utviklingsteam (LUT) er blitt et viktig tiltak for å etablere et formelt samarbeid mellom skole og lærebedrift. Målet er å legge til rette for helhet og samhandling i det 4 -årlige opplæringsløpet. LUT skal minimum bestå av representanter fra skole og bedrift og det skal legges til rette for at elever/lærlinger/ lærekandidater skal delta i teamene. Ett medlem av prøvenemnda i aktuelt lærefag kan/bør delta. Rådgiver fra Fylkesopplæringssjefens kontor deltar som veileder i teamet. Sentrale arbeidsoppgaver for LUT er å organisere Prosjekt til fordypning for Vg1 og Vg2, avklare gjensidige forventninger, dokumentasjon, læreplanforståelse, vurdering, erfaringsutveksling og samarbeid om eksamen. Det er etablert 13 LUT på 9 skoler I Oppland er det etablert 13 LUT, fordelt på 9 videregående skoler og innenfor følgende utdanningsprogrammer: Elektrofag, helse- og sosialfag, bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, teknikk og industriell produksjon og service og samferdsel. Erfaringen er at kvaliteten på opplæringen, både i skole og bedrift, blir bedre når det ved arbeidet i LUT etableres felles forståelse mellom lærere, instruktører/faglige leder og prøvenemnd om hvordan målene i læreplanverket nås. 30 Melding om kvalitet og aktivitet

31 3.5.2 Vg2-elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer 2008/ status pr Overgangen mellom Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogrammer til opplæring i bedrift er avgjørende for gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Sammen med tiltak for å få flere av dem som fullfører videregående skole til å bestå alle fag (se 3.1.4) er tiltak for å bedre denne overgangen de viktigste for å øke gjennomføringsgraden. Gjennom god kontakt med arbeidslivet, for eksempel gjennom faget Prosjekt til fordypning, kan skolene bidra til at elevene får lærekontrakt. Videre kan skolene ved å planlegge opplæringsløp mot kompetanse på lavere nivå (se 3.2) bidra til at flere fullfører og består videregående opplæring. Tabellen nedenfor viser status pr for de elevene som går på de Vg2-tilbud som rekrutterer til opplæring i bedrift. Vg2 medier og kommunikasjon er holdt utenfor fordi de aller fleste elevene søker seg til Vg3-tilbud innen utdanningsprogrammet. Elevene er gruppert slik: L = Lærling P = Elev på Vg3 påbygging generell studiekompetanse KL = Kompetanse på lavere nivå (lærekandidat eller planlagt Vg3) I = Ikke-søker U = Søker til læreplass uten tilbud A = Annet (elev på Vg1, Vg2 eller Vg3 eller fått tilbud om skoleplass og takket nei) L P KL U I A NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. HJERLEID Bygg- og anleggsteknikk 56 % 0 % 0 % 28 % 11% 6 % Teknikk og industriell produksjon 11 % 0 % 0 % 22 % 0 % 67 % NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. LOM Bygg- og 33% 0 % 0 % 17 % 17% 33 % anleggsteknikk NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. KLONES Naturbruk 7 % 0 % 0 % 7 % 7 % 79 % NORD-GUDBRANDSDAL VGS, AVD. OTTA Design og håndverk 19 % 29 % 0 % 19 % 0 % 33 % Helse- og sosialfag 55 % 16 % 0 % 11 % 0 % 18 % Restaurant og matfag 40 % 27 % 0 % 7 % 0 % 27 % Service og samferdsel 59 % 6 % 0 % 8 % 0 % 27 % Teknikk og industriell produksjon 0 % 8 % 0 % 17 % 8 % 67 % L P KL U I A VINSTRA VIDAREGÅANDE SKULE Bygg- og anleggsteknikk 38 % 37 % 0 % 12 % 7 % 7 % Elektrofag 24 % 24 % 0 % 3 % 1 % 49 % Helse- og sosialfag 23 % 54 % 0 % 6 % 2 % 15 % Teknikk og industriell produksjon 31 % 0 % 0 % 17 % 0 % 52 % GAUSDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Restaurant og matfag 91 % 0 % 0 % 9 % 0 % 0 % Service og samferdsel 50 % 17 % 0 % 11 % 0 % 22 % MESNA VIDEREGÅENDE SKOLE Helse- og sosialfag 23 % 40 % 0 % 14 % 6 % 17 % Restaurant og matfag 58 % 25 % 0 % 8 % 8 % 0 % VARGSTAD VIDEREGÅENDE SKOLE Bygg- og anleggsteknikk 62 % 21 % 0 % 7 % 3 % 8 % Design og håndverk 0 % 25 % 0 % 0 % 3 % 72 % Elektrofag 22 % 24 % 0 % 13 % 0 % 41 % Teknikk og industriell produksjon 54 % 0 % 0 % 17 % 0 % 29 % LILLEHAMMER VIDEREGÅENDE SKOLE Service og 15 % 30 % 0 % 25 % 5 % 25 % samferdsel GJØVIK VIDEREGÅENDE SKOLE Bygg- og anleggsteknikk 28 % 24 % 1 % 16 % 1 % 30 % Design og håndverk 36 % 38 % 0 % 7 % 0 % 19 % Helse- og sosialfag 19 % 33 % 0 % 11 % 2 % 35 % Service og samferdsel 83 % 0 % 0 % 8 % 8 % 0 % VALLE VIDEREGÅENDE SKOLE Naturbruk 22 % 3 % 0 % 15 % 4 % 56 % LENA VIDEREGÅENDE SKOLE Design og håndverk 0 % 33 % 7 % 20 % 13 % 27 % Helse- og sosialfag 15 % 31 % 0 % 23 % 8 % 23 % Service og samferdsel 15 % 15 % 0 % 23 % 8 % 38 % Teknikk og industriell produksjon 46 % 13 % 2 % 13 % 8 % 19 % Videregående opplæring 31

32 L P KL U I A RAUFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE Elektrofag 24 % 14 % 0 % 13 % 2 % 48 % Helse- og sosialfag 37 % 39 % 0 % 9 % 4 % 11 % Restaurant og matfag 42 % 15 % 0 % 19 % 0 % 21 % Teknikk og industriell produksjon 54 % 0 % 0 % 2 % 0 % 44 % HADELAND VIDEREGÅENDE SKOLE Bygg- og anleggsteknikk 41 % 16 % 3 % 25 % 3 % 13 % Design og håndverk 0 % 25 % 0 % 6 % 0 % 69 % Elektrofag 0 % 27 % 0 % 0 % 0 % 73 % Helse- og sosialfag 64 % 9 % 5 % 23 % 0 % 0 % Restaurant og matfag 79 % 8 % 0 % 4 % 4 % 4 % Service og samferdsel 29 % 42 % 0 % 13 % 6 % 10 % Teknikk og industriell produksjon 41 % 11 % 0 % 11 % 5 % 32 % L P KL U I A DOKKA VIDEREGÅENDE SKOLE Bygg- og anleggsteknikk 48 % 0 % 0 % 10 % 0 % 43 % Elektrofag 38 % 0 % 0 % 14 % 0 % 48 % Helse- og sosialfag 21 % 24 % 2 % 21 % 2 % 29 % Service og samferdsel 26 % 4 % 0 % 17 % 4 % 48 % VALDRES VIDAREGÅANDE SKULE Bygg- og anleggsteknikk 33 % 29 % 0 % 4 % 8 % 25 % Elektrofag 22 % 30 % 0 % 3 % 0 % 46 % Helse- og sosialfag 44 % 26 % 0 % 19 % 4 % 7 % Restaurant og 35 % 10 % 10 matfag % 15 % 5 % 25 % Service og samferdsel 33 % 5 % 0 % 14 % 5 % 43 % Teknikk og industriell 27 % 19 % produksjon 0 % 5 % 0 % 49 % Tabell 3.18 Status pr for elever på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogrammer 2008/ 32 Melding om kvalitet og aktivitet

33 3.5.3 Fravær og antall ikke-beståtte fag for søkere til læreplass I var formidlingsprosenten lavere enn i Det var flere søkere til læreplass i år, og arbeidsmarkedet er blitt vanskeligere. Dette resulterte i at flere søkere enn i 2008 ble stående uten tilbud om læreplass, selv om nedgangen ikke er dramatisk. Faktorer som kan være med på å avgjøre muligheten til å få læreplass er fravær og antall ikke-beståtte fag. I beregningene er alle søkere tatt med uavhengig av rettigheten til søkeren. Diagram 3.5 viser det gjennomsnittlige fraværet i antall dager og timer pr. søker til læreplass sortert ut i fra om de er formidlet til læreplass eller ikke, for de tre siste årene De som ikke får læreplass har i gjennomsnitt høyere fravær i både antall dager og timer. Diagram 3.6 viser det gjennomsnittlige antall fag med ikke bestått pr. søker til læreplass sortert ut i fra om de er formidlet til læreplass eller ikke, for de tre siste årene. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Formidlet Formidlet Formidlet Ikke formidlet Ikke formidlet Ikke formidlet Gjsn ant fag med ikke bestått Diagram 3.6 Karakterenes betydning for å få læreplass De som ikke får læreplass har i gjennomsnitt flere fag som ikke er bestått enn de som får seg læreplass Formidlet 2007 Formidlet 2008 Formildet Ikke formidlet 2007 Ikke formidlet 2008 Ikke formidlet Gjsn ant. dager i fravær Gjsn ant timer i fravær Diagram 3.5 Fraværets betydning for å få læreplass Videregående opplæring 33

34 34 Melding om kvalitet og aktivitet

35 4. Søker- og elevstatistikk 4.1 Generelle opplysninger om elevinntaket /2010 Dimensjoneringen av opplæringstilbudet ved de videregående skolene i Oppland blir foretatt fleksibelt uavhengig av gamle klassedelingstall. Bakgrunnen for fleksibel dimensjonering er endringen i opplæringsloven pr der klassebegrepet ble opphevet, samt innføring av nytt finansieringssystem der tilskudd pr elev utgjør størstedelen av budsjettet til de videregående skolene. Det har vært følgende prosess for å dimensjonere opplæringstilbudet for /2010: 1. mars Ordinær søknadsfrist 17. mars Frist for skolene til å sende inn forslag til dimensjonering 2. april Behandling i yrkesopplæringsnemnda i Oppland 29. april Vedtak om dimensjonering foretatt av fylkesopplæringssjefen (FOS) Vedtak om dimensjonering fattes administrativt av FOS unntatt vedtak om bortfall av utdanningsprogrammer i en region. Slike vedtak skal fattes av Fylkesutvalget. I ble alle utdanningsprogrammer igangsatt i alle regioner de var utlyst i. Følgelig ble alle vedtak om dimensjonering fattet administrativt søkere fikk tilbud om skoleplass i 1. inntaket som ble foretatt ca 10. juli. Tallet er ikke sammenlignbart med tidligere år fordi for første gang var det innført søkning til Vg3 studieforberedende utdanningsprogram (og Vg3 hudpleier). Men inntaket indikerte en økning i elevtallet til tross for en nedgang i ungdomskullet. Som nevnt under skyldes dette at det i var færre ungdommer med rett som lot være å søke. Søkningen til Gjøvik vgs er meget høy og det er en ubalanse i søkningen til de videregående skolene i Gjøvik-regionen. Tabell 4.2 viser søkning til første år i videregående skole (Vg1) i regionen og skolenes kapasitet (søkertall à jour pr ): Skole Søkere Kapasitet Differanse Gjøvik Lena Valle Raufoss Dokka Sum Tabell 4.2 Søkning og kapasitet Vg1 i Gjøvik/Toten/Land-regionen 93,5 % av søkerne fikk oppfylt sitt 1. ønske Ca 5 % av søkerne takket nei til tilbudet de fikk i 1. inntaket (uendret fra 2007 og 2008). For 5. år på rad fikk alle kvalifiserte søkere med ungdomsrett et tilbud i 2. inntak som ble foretatt i begynnelsen av august. Etter 2. inntak hadde 93,5 % av søkerne fått innfridd sitt første ønske (i 2007 og 2008 var tallene henholdsvis 93,2 % og 92,4 %) Til og med 2003 ble skolene oppfordret til å fylle opp ledige plasser med søkere fra ventelistene, uansett om disse hadde juridiske rettigheter eller ikke. I nytt finansieringssystem der hver enkelt elev utløser tilskudd eksisterer ikke begrepet ledige plasser og FOS har derfor som hovedregel kun tatt inn søkere med juridiske rettigheter. Unntaket er kvalifiserte søkere fra Oppland uten ungdomsrett som tas inn til Vg3 påbygging generell studiekompetanse. 70 søkere fra Oppland med ungdomsrett fikk tilbud om å stå på ventelisteplass. Tabell 4.1 nedenfor viser utviklingen i antall ungdommer som står uten tilbud etter 1. inntak. År Antall ungdommer på venteliste Tabell 4.1 Antall ungdommer på venteliste etter 1. inntak Videregående opplæring 35

36 I budsjettet for var det satt av kr 2,5 millioner til spesielle utfordringer i inntaket. Disse midlene er brukt til: Skole Beløp Tilbud Kommentar Gjøvik vgs Vg2 overflateteknikk Organiserer opplæring i programfag for alle skoler i Oppland, etterspørsel etter lærlinger Hadeland vgs Vg2 reiseliv, Vg2 interiør og Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, utstillingsdesign, Vg3 interiør, regionalt satsingsområde (reiseliv) Vg3 dataelektroniker Lena vgs Vg2 interiør og utstillingsdesign, Vg3 interiør Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter Mesna vgs Vg3 helsesekretær Eneste tilbud i Oppland, nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter Raufoss vgs Vg2 ambulansefag, Vg3 automatiker Eneste tilbud i Oppland, nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter (automatiker) Vargstad vgs Vg2 produksjons- og industriteknikk Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter, etterspørsel etter lærlinger Valdres vgs Vg2 transportfag Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter Vinstra vgs Vg2 produksjons- og industriteknikk Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter SUM Tabell 4.3 Tildeling ekstra midler spesielle utfordringer i inntaket Fylkestinget gjorde i sak 8/09 (Årsregnskap, årsberetning og resultatrapportering Regionalt handlingsprogram 2008) i møte blant annet følgende vedtak under pkt I Årsregnskap 2008: 8,0 mill kr tilføres rammeområdet opplæring og kompetanse for å sikre gjennomføringen av politiske resultatmål som omtalt i saksframlegget Av dette beløpet blir kr 2 millioner brukt til spesielle utfordringer i inntaket på følgende måte: Skole Beløp Tilbud Kommentar Dokka vgs Div. utfordringer, bl.a. Vg3 formgivning Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter Gausdal vgs Høstvirkning av økt elevtall på Vg1 medier og kommunikasjon og Vg1 Øke andelen som får oppfylt sitt første ønske idrettsfag Lillehammer vgs Bortfall av utdanningsprogram for service og samferdsel Se FR-sak 75/09, jnr Raufoss vgs Vg1 tekniske allmennfag Færre utplasseringsplasser pga økonomiske nedgangstider Valdres vgs Bredde programfag studiespesialisering, Vg2/Vg3 formgivning, høstvirkning av økt elevtall Vg1 teknikk og industriell produksjon Vinstra vgs Vg3 formgivning Nødvendig å sette i gang for å oppfylle rettigheter SUM Tabell 4.4 Ekstrabevilgning ekstra utfordringer i inntaket Følgende utlyste tilbud ble ikke satt i gang på grunn av svak søkning: Skole Tilbud Primærsøkere med ungdomsrett NORD-GUDBRANDSDAL AVD. HJERLEID VG2 INDUSTRIELL MØBELPRODUKSJON 0 NORD-GUDBRANDSDAL AVD. OTTA VG2 HELSEFAGARBEIDER 4 NORD-GUDBRANDSDAL AVD. OTTA VG3 STUDIEFORB.EREDENDE NATURBRUK 0 VINSTRA VDG. SKULE VG2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKNIKK 0 VINSTRA VDG. SKULE VG2 OVERFLATETEKNIKK 2 VARGSTAD VDG. SKOLE VG1 STUDIESPESIALISERING M/FORMGIVINGSFAG 5 GJØVIK VDG SKOLE VG2 HELSESERVICEFAG 3 GJØVIK VDG SKOLE VG2 REALFAG M/IT 2 LENA VDG SKOLE VG2 TRETEKNIKK 0 LENA VDG SKOLE VG1 STUDIESPESIALISERING M/FORMGIVINGSFAG 0 LENA VDG SKOLE VG1 SERVICE OG SAMFERDSEL 2 LENA VDG SKOLE VG2 INDUSTRIELL MØBELPRODUKSJON 0 HADELAND VDG. SKOLE VG2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKNIKK 2 DOKKA VDG. SKOLE VG1 RESTAURANT- OG MATFAG 3 VALDRES VDG. SKULE VG2 REISELIV 2 Tabell 4.5 Utlyste, ikke-igangsatte tilbud 36 Melding om kvalitet og aktivitet

37 4.2 Inntak etter individuell vurdering Det er behandlet 822 søknader om inntak etter individuell vurdering. I forhold til inntaket i 2008, var det en økning i antall søknader på ca. 9%. 11 av søkerne ble avvist fordi de ikke fylte vilkårene for inntak til videregående opplæring. 649 søkere fikk tilbud om skoleplass (ca. 79 %). 162 søkere (ca. 20 %) ble overført til ordinært inntak. Til sammenligning, ble ca 83 % av søkerne tatt inn i 2008, mens 16 % av søkerne ble overført til ordinært inntak. Tallene i tabell 4.6 baserer seg på antall behandlede søknader totalt. Noen av de som ble tatt inn, har senere sagt fra seg tildelt plass eller sluttet etter skolestart Antall søkere totalt Antall inntatt Antall avvist eller ordinært Tabell 4.6 Utvikling i antall søkere i inntak etter individuell vurdering 22 elever fra Oppland (unntatt elever i barneverninstitusjoner) er tatt inn gjennom særskilt inntak til videregående opplæring utenfor eget fylke. 9 elever bor i fosterhjem i andre fylker. 9 elever fra Jevnaker er tatt inn til videregående opplæring i Buskerud, men bor hjemme. De øvrige elevene har fått godkjent skoleplass utenfor Oppland av ulike årsaker. Oppland har gitt refusjonsgaranti for skoleplassene og ressurser til spesialundervisning til de aktuelle fylkeskommunene. i barneverninstitusjon i et annet fylke, og har fått skoleplass i fylkeskommunen der institusjonen ligger. Elever fra andre fylker (både elever i barneverninstitusjoner og andre), i alt 45, er inkludert i søkertallene i tabell 4.6. Fylkesopplæringssjefen mottok i alt 40 klager på vedtak om inntak etter individuell vurdering. Tre av klagene ble trukket tilbake av klager under klagebehandlingen, og ble ikke realitetsbehandlet. Behandlingen av de 37 klagene ga følgende resultat: Behandling av klager på inntak etter individuell vurdering Klager tatt til følge av fylkesopplæringssjefen Behandlet av Fylkesmannen som klageinstans, ikke medhold Behandlet av Fylkesmannen som klageinstans, delvis medhold Behandlet av Fylkesmannen som klageinstans, medhold Behandlet av Fylkeskommunens klagenemnd som klageinstans, ikke medhold Totalt antall klager på inntak etter individuell vurdering Tabell 4.7 Klager inntak etter individuell vurdering elever fra andre fylker (unntatt elever i barneverninstitusjoner) har fått inntak i Oppland etter individuell vurdering. 18 av disse bor i fosterhjem, 8 elever er fra Hedmark og bor hjemme, mens 3 elever har fått godkjent inntak i Oppland av andre årsaker. Hjemfylkeskommunene har gitt refusjonsgaranti for skoleplassene og ressurser til spesialundervisning. Oppland fylkeskommune har opplæringsansvar for alle barn og unge som er plassert på barneverninstitusjon i Oppland. Etter endring i opplæringsloven 13-2 og ny 19-7 i forskriften, gjeldende fra , har fylkeskommunen der institusjonen ligger, rett til refusjon av utgiftene fra elevens hjemfylkeskommune. Refusjon kan kreves etter én av tre satser. Dette innebærer at det ikke alltid vil være samsvar mellom refusjonssatsen og den faktiske opplæringskostnaden for den enkelte elev. I alt 16 elever fra andre fylker, bosatt i barneverninstitusjoner i Oppland, ble tatt inn etter individuell vurdering til videregående opplæring for skoleåret / elever fra Oppland bor Videregående opplæring 37

38 4.3 Søkere fra grunnskolen Søkertall for à jour pr Vg1 i utdanningsprogram Søkere 2006 Søkere 2007 Søkere 2008 Søkere Andel søkere Endring i antall fra 2008 Endring i % fra 2008 Studiespesialisering % -1 0 % Studiespesialisering formgivningsfag % -1-3 % Idrettsfag % % Musikk, dans og drama % 9 11 % Sum studieforberedende utdanningsprogram % % Bygg- og anleggsteknikk % % Design og håndverksfag % % Elektrofag % % Helse- og sosialfag % 24 9 % Medier og kommunikasjon % % Naturbruk % % Restaurant- og matfag % -7-8 % Service og samferdsel % % Teknikk og industriell produksjon % 10 5 % Sum yrkesfaglige utdanningsprogram % % TOTALT % % Tabell 4.8 Søkning fra grunnskolen 38 Melding om kvalitet og aktivitet

39 4.4 Elevtelling Elever på Tekniske allmenne fag (TAF) registreres på utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon Antall elever fordelt på skoler Endring fra 2008 Endring i % fra 2008 NG VGS, AVD. HJERLEID ,6 % NG VGS, AVD. LOM ,0 % NG VGS, AVD. KLONES NG VGS, AVD. OTTA ,8 % VINSTRA ,6 % GAUSDAL ,8 % MESNA ,5 % VARGSTAD ,4 % LILLEHAMMER ,8 % GJØVIK ,7 % VALLE ,2 % LENA ,0 % RAUFOSS ,4 % HADELAND ,3 % DOKKA ,3 % VALDRES ,3 % Total ,6 % Tabell 4.9 Elever fordelt på skoler Endring i prosent fra ,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % -10,0 % -20,0 % LILLEHAMMER GAUSDAL VARGSTAD VALLE VINSTRA RAUFOSS DOKKA LENA NG, AVD. LOM VALDRES NG, AVD. OTTA HADELAND GJØVIK NG, AVD. HJERLEID MESNA Diagram 4.1 Endring i elever fordelt på skoler i prosent Videregående opplæring 39

40 4.4.2 Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå Vg1 Vg2 Vg3 Total % av total BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK ,1 % DESIGN OG HÅNDVERKSFAG ,8 % ELEKTROFAG ,9 % HELSE- OG SOSIALFAG ,9 % IDRETTSFAG ,9 % MEDIER OG KOMMUNIKASJON ,1 % MUSIKK, DANS OG DRAMA ,2 % NATURBRUK ,4 % PÅBYGGING GENERELL STUDIEKOMPETANSE ,2 % RESTAURANT- OG MATFAG ,2 % SERVICE OG SAMFERDSEL ,9 % STUDIESPESIALISERING ,8 % TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON ,7 % Total % Studieforberedende utd.program* % Yrkesfaglige utdanningsprogram % Tabell 4.10 Elever fordelt på utdanningsprogram og nivå * Studieforberedende utdanningsprogram er idrettsfag, påbygging generell studiekompetanse, studiespesialisering og musikk, dans og drama. * Studiespesialisering m/fotball og Tekniske allmenne fag (TAF) på Raufoss vgs er 4-årige opplæringsløp. Elevene på 4. året er i tabell 4.10 telt med under Vg3. 40 Melding om kvalitet og aktivitet

41 4.4.3 Geografisk fordeling av elevene Tabell 4.11 og diagram 4.2 viser elevtall på skolene i de 6 regionene. Tabell 4.12 viser hjemkommunene til elevene på de forskjellige skolene. Region (skole) Vg1 Vg2 Vg3 Total NORD-GUDBRANDSDAL MIDT-GUDBRANDSDAL LILLEHAMMER GJØVIK/TOTEN/LAND HADELAND VALDRES Total Tabell 4.11 Geografisk fordeling av elever Studiespesialisering m/fotball og Tekniske allmenne fag (TAF) på Raufoss vgs er 4-årige opplæringsløp. Elevene på 4. året er i denne tabell 4.11 telt med under Vg3. Regionvis fordeling av elevtall Valdres Hadeland Gjøvik Lillehammer / / 2007/ /2007 Midt-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % Nord- Midt- Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres Gudbrandsdal Gudbrandsdal /2010 8,8 % 7,7 % 24,6 % 38,1 % 12,4 % 8,3 % 2008/ 8,9 % 8,1 % 24,9 % 38,1 % 11,9 % 8,2 % 2007/2008 9,3 % 8,2 % 24,8 % 36,9 % 12,3 % 8,5 % 2006/2007 8,9 % 8,1 % 24,7 % 36,2 % 13,2 % 8,9 % Diagram 4.2 Regionvis fordeling av elevtall Videregående opplæring 41

42 Skole Nord- Gudbrandsdal Midt- Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik/Toten/ Land Hadeland Valdres Hjemkommune og region Nord- Gudbrandsdal Midt- Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik/Toten/Land Hadeland Valdres Ng avd. Hjerleid Ng avd. Lom Ng avd. Otta Vinstra Gausdal Lillehammer Mesna Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Gausdal Lillehammer Øyer Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Gran Jevnaker Lunner Etnedal Nord-Aurdal Sør-Aurdal Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Ringerike 5 5 Ringsaker Andre fylker Resterende fylker Total Sum pr region Tabell 4.12 Hjemkommunene til elevene på de forskjellige skolene Vargstad Dokka Gjøvik Lena Raufoss Valle Hadeland Valdres Total Elever fra Jevnaker som går på skole i Hønefoss i henhold til grenseavtale med Buskerud Ringerike vgs Hønefoss vgs SUM Tabell 4.13 Elever fra Jevnaker som går på skole i Hønefoss 42 Melding om kvalitet og aktivitet

43 4.4.4 Kjønnsfordeling Jenter Gutter Total % Jenter % Gutter BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK % 98 % DESIGN OG HÅNDVERKSFAG % 19 % ELEKTROFAG % 96 % HELSE- OG SOSIALFAG % 13 % IDRETTSFAG % 55 % MEDIER OG KOMMUNIKASJON % 40 % MUSIKK, DANS OG DRAMA % 42 % NATURBRUK % 43 % PÅBYGGING GENERELL STUDIEKOMPETANSE % 45 % RESTAURANT- OG MATFAG % 47 % SERVICE OG SAMFERDSEL % 59 % STUDIESPESIALISERING % 42 % TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON % 92 % Total % 50 % Tabell 4.14 Kjønnsfordeling %Jent er Kjønnsfordeling på de ulike utdanningsprogram %Gut t er HELSE- OG SOSI A LFA G DESIGN OG HÅNDVERKSFAG M EDIER OG K OM M UNI K A SJ ON ST UDI ESP ESI A LI SERI NG MUSIKK, DANS OG DRAMA NATURBRUK P ÅB YGGI NG GEN. STUDIEKOMP. RESTAURANT- OG MATFAG IDRETTSFAG SERVICE OG SA M FERDSEL TEKNIKK OG IND. PROD. ELEK T ROFA G B YGG- OG A NLEGGST EK NI K K 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Diagram 4.3 Kjønnsfordeling på de ulike utdanningsprogrammene Videregående opplæring 43

44 4.4.5 Elever pr. skole og programområde NG VGS AVD. HJERLEID NG VGS AVD. LOM NG VGS AVD. OTTA VINSTRA GAUSDAL MESNA VARGSTAD LILLEHAMMER GJØVIK Bygg og anleggsteknikk VALLE LENA RAUFOSS HADELAND DOKKA VALDRES Total Vg1 Bygg og anleggsteknikk Byggteknikk Vg2 Klima-, energi- og miljøtekn Overflateteknikk Total Design og håndverksfag Vg1 Design og håndverk Design og tekstil Vg2 Design og trearbeid Frisør Interiør og utstillingsdesign Interiør Vg3 Planlagt Vg3 6 6 Utstillingsdesign 5 5 Total Vg1 Elektrofag Automatisering Vg2 Data og elektronikk Elenergi Vg3 Automatiseringsfaget 9 9 Dataelektronikerfaget Total Elektrofag Vg1 Helse- og sosialfag Ambulansefag Barne- og ungdomsarb.fag Vg2 Helsearbeiderfag Helseservicefag Hudpleie Planlagt Vg Vg3 Helsesekretær 9 9 Hudpleier Total Helse og sosialfag Vg1 Idrettsfag Idrettsfag, toppid. badminton 2 2 Vg2 Idrettsfag Idrettsfag, toppid. badminton 1 1 Vg3 Idrettsfag Total Idrettsfag 44 Melding om kvalitet og aktivitet

45 NG VGS AVD. HJERLEID NG VGS AVD. LOM NG VGS AVD. OTTA VINSTRA GAUSDAL MESNA VARGSTAD LILLEHAMMER GJØVIK VALLE LENA RAUFOSS Musikk, dans og drama HADELAND DOKKA VALDRES Total Musikk/dans/drama - folkemusikk (landslinje) 9 9 Vg1 Musikk/dans/drama - dans 9 9 Musikk/dans/drama - drama Musikk/dans/drama - musikk Dans 7 7 Drama Vg2 Musikk Musikk - folkemusikk (landslinje) 8 8 Dans 6 6 Drama Vg3 Musikk Musikk - folkemusikk (landslinje) 6 6 Total Medier og kommunikasjon Vg1 Medier og kommunikasjon Vg2 Medier og kommunikasjon Mediedesign Vg3 Studieforb Vg3 medier/komm Total Vg1 Naturbruk Anl.gartner/idr.anl.fag Vg2 Heste- og hovslagerfag Landbruk og gartnernæring Skogbruk 7 7 Vg3 Landbruk Studieforb Vg3 naturbruk Total Naturbruk Påbygging Vg3 Gsk etter yrkeskomp., halvår Påbygging til gsk Total Restaurant og matfag Vg1 Restaurant- og matfag Kokk og servitørfag Vg2 Matfag Vg3 Planlagt Vg Total Videregående opplæring 45

46 NG VGS AVD. HJERLEID NG VGS AVD. LOM NG VGS AVD. OTTA VINSTRA GAUSDAL MESNA VARGSTAD LILLEHAMMER GJØVIK VALLE LENA Service og samferdsel RAUFOSS HADELAND DOKKA VALDRES Total Vg1 Service og samferdsel Ikt-servicefag Vg2 Reiseliv Salg, service og sikkerhet Total Studiespesialisering Vg1 Vg2 Vg3 Stud.spes - formgivingsfag Stud.spes - fotball Stud.spes - toppidrett 6 6 Stud.spes. - langrenn, 4-årig 1 1 Studiespes - kulturaktivitet Studiespes - m fotball 4-årig 6 6 Studiespesialisering Studiespesialisering, alpint 3 3 Formgivingsfag Realfag Realfag - alpint 4 4 Realfag - fotball 9 9 Realfag - kulturaktivitet Spr.,samf.,øk. - toppidr. hest 1 1 Språk, samf., øk, fotball 4-år Språk, samf., øk., fotball Språk, samf., øk., kultur 8 8 Språk, samfunnsfag og øk Stud.spes - international bacc Formgivingsfag Realfag Realfag fotball 4 4 Realfag islandshest 1 1 Realfag kulturaktivitet Språk, samf., øk, fotball (3./4.år) Språk, samf., øk., fotball Språk, samf., øk., kultur Språk, samfunnsfag og øk Stud.spes - international bacc Total Melding om kvalitet og aktivitet

47 NG VGS AVD. HJERLEID NG VGS AVD. LOM NG VGS AVD. OTTA VINSTRA GAUSDAL MESNA VARGSTAD LILLEHAMMER GJØVIK VALLE LENA RAUFOSS HADELAND DOKKA VALDRES Teknikk og industriell produksjon Total Vg1 Vg2 Vg3 Taf 4-årig tp Teknikk og ind.produksjon Arbeidsmaskiner Bilskade, lakk og karosseri Kjøretøy Produksjons- og industritekn Taf 4-årig Planlagt Vg3 2 2 Taf 4-årig (3. og 4.år) Total Tabell 4.15 Elever per skole og programområde Videregående opplæring 47

48 4.4.6 Detaljert statistikk på skolenivå inkl. søkertall Søknadstallene er à jour pr og fremkom i vedtak om dimensjonering foretatt av Fylkesopplæringssjefen som ble gjengitt i FOS-rundskriv 6-. Det er kun primærsøkere med ungdomsrett fra Oppland som er tatt med. Søknadstallene til Vargstad, Mesna og Lillehammer vgs inneholder søkere fra Brøttum (jfr avtale med Hedmark fylkeskommune). Til Vg3 påbygging generell studiekompetanse tas også inn kvalifiserte søkere uten ungdomsrett fra Oppland. Disse søkerne kommer i tillegg til de oppgitte søkertallene for dette tilbudet. Til følgende Vg1 tas elevene inn for 4 år: Tekniske og allmenne fag (TAF) ved Raufoss vgs Studiespesialisering m/fotball ved Raufoss vgs Studiespesialisering m/langrenn ved Vinstra vgs Det verken søkes det til eller vedtas dimensjonering på de høyere trinnene (Vg2, Vg3 og Vg4). NORD-GUDBRANDSDAL VDG. AVD HJERLEID 2008 Elevtall pr Vedtatt dimensjonering Elevtall pr Søkere VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK VG2 BYGGTEKNIKK VG1 STUDIESPESIALISERING VG2 REALFAG VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG3 REALFAG VG3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON VG2 BILSKADE, LAKK OG KAROSSERI VG2 INDUSTRIELL MØBELPRODUKSJON VG2 KJØRETØY TOTAL NORD-GUDBRANDSDAL VDG. AVD. LOM 2008 Elevtall pr Vedtatt dimensjonering Elevtall pr Søkere VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK VG2 BYGGTEKNIKK VG1 STUDIESPESIALISERING VG2 REALFAG VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG3 REALFAG VG3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI TOTAL Melding om kvalitet og aktivitet

49 NORD-GUDBRANDSDAL VDG. AVD. OTTA 2008 Elevtall pr Vedtatt dimensjonering Elevtall pr Søkere VG1 DESIGN OG HÅNDVERK VG2 FRISØR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG VG2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER VG2 HELSEARBEIDERFAG VG1 IDRETTSFAG VG1 IDRETTSFAG M/TOPPIDRETT BADMINTON VG2 IDRETTSFAG M/TOPPIDRETT BADMINTON VG2 IDRETTSFAG VG3 IDRETTSFAG VG1 NATURBRUK *) VG2 LANDBRUK OG GARTNERNÆRING *) VG3 LANDBRUK *) VG3 STUDIEFORB. NATURBRUK *) VG3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMP VG1 RESTAURANT OG MATFAG VG2 KOKK- OG SERVITØRFAG VG1 SERVICE OG SAMFERDSEL VG2 IKT SERVICEFAG VG2 REISELIV VG2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET VG2 TRANSPORT OG LOGISTIKK VG1 STUDIESPESIALISERING VG2 REALFAG VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG3 REALFAG VG3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON VG2 PRODUKSJONS- OG INDUSTRITEKNIKK PLANLAGT VG3 I YRKESFAG TOTAL *) Elevtall gjelder avd. Klones Videregående opplæring 49

50 2008 Elevtall pr Vedtatt dimensjonering Elevtall pr VINSTRA VDG. SKULE Søkere VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK VG2 BYGGTEKNIKK VG2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKNIKK VG2 OVERFLATETEKNIKK VG1 ELEKTROFAG VG2 DATA OG ELEKTRONIKK VG2 ELENERGI VG3 DATAELEKTRONIKERFAGET VG1 HELSE- OG SOSIALFAG VG2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER VG2 HELSEFAGARBEIDER VG1 MDD MED FOLKEMUSIKK VG1 MUSIKK, DANS OG DRAMA, MUSIKK VG1 MUSIKK, DANS OG DRAMA, DANS VG2 DANS VG2 FOLKEMUSIKK VG2 MUSIKK VG3 DANS VG3 FOLKEMUSIKK VG3 MUSIKK VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG3 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMP VG1 STUDIESPESIALISERING VG1 STUDIESPESIALISERING LANGRENN (4-ÅRIG) VG2 FORMGIVNINGSFAG 5 0 VG2 REALFAG VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG3 FORMGIVNINGSFAG VG3 REALFAG VG3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON VG2 ARBEIDSMASKINER VG2 KJØRETØY VG2 PRODUKSJONS- OG INDUSTRITEKNIKK PLANLAGT VG3 YRKESFAG TOTAL Melding om kvalitet og aktivitet

51 2008 Elevtall pr Vedtatt dimensjonering Elevtall pr GAUSDAL VDG. SKOLE Søkere VG1 IDRETTSFAG VG2 IDRETTSFAG VG3 IDRETTSFAG VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG3 MEDIEDESIGN VG3 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG1 NATURBRUK VG1 RESTAURANT OG MATFAG 21 VG2 KOKK- OG SERVITØRFAG 9 VG2 IKT SERVICEFAG 15 VG1 STUDIESPESIALISERING VG1 STUDIESPESIALISERING M/TOPPIDRETT VG2 REALFAG VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG3 REALFAG VG3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI TOTAL Elevtall pr Vedtatt dimensjonering Elevtall pr MESNA VDG. SKOLE Søkere VG1 HELSE- OG SOSIALFAG VG2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER VG2 HELSEARBEIDERFAG VG2 HELSESERVICEFAG VG3 HELSESEKRETÆR VG3 1/2 ÅR PÅBYGG. GEN. STUDIEKOMP VG3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMP VG1 RESTAURANT OG MATFAG VG2 KOKK- OG SERVITØRFAG VG2 MATFAG VG1 SERVICE OG SAMFERDSEL VG2 IKT SERVICEFAG VG2 REISELIV VG2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET TOTAL Videregående opplæring 51

52 2008 Elevtall pr Vedtatt dimensjonering Elevtall pr VARGSTAD VDG. SKOLE Søkere VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK VG2 BYGGTEKNIKK VG2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKNIKK VG2 OVERFLATETEKNIKK VG1 DESIGN OG HÅNDVERK VG2 DESIGN OG TEKSTIL VG2 INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN VG3 INTERIØR VG3 UTSTILLINGSDESIGN VG1 ELEKTROFAG VG2 DATA OG ELEKTRONIKK VG2 ELENERGI VG1 STUDIESPES. M/FORMGIVNING VG2 FORMGIVNINGSFAG VG3 FORMGIVNINGSFAG VG1 TEKNIKK OG IND. PROD VG2 BILSKADE, LAKK OG KAROSSERI VG2 KJØRETØY VG2 PRODUKSJONS- OG INDUSTRITEKNIKK TOTAL LILLEHAMMER VDG. SKOLE Elevtall pr VG1 SERVICE OG SAMFERDSEL 31 Søkere V Vedtatt dimensjonering Elevtall pr VG2 REISELIV 7 VG2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET 7 VG1 STUDIESPESIALISERING VG1 STUDIESPESIALISERING M/ALPINT VG1 STUDIESPESIALISERING M/FOTBALL VG1 STUDIESPESIALISERING M/KULTURAKT VG2 REALFAG VG2 REALFAG - ALPINT VG2 REALFAG - FOTBALL VG2 REALFAG - ISLANDSHEST 2 VG2 REALFAG - KULTURAKTIVITET VG2 SPRÅK, SAMF., ØK VG2 SPRÅK, SAMF., ØK., ALPINT VG2 SPRÅK, SAMF., ØK., FOTBALL VG2 SPRÅK, SAMF., ØK., KULTUR VG3 SPRÅK, SAMF., ØK., FOTBALL VG3 SPRÅK, SAMF., ØK., KULTUR VG3 REALFAG VG3 REALFAG - ISLANDSHEST VG3 REALFAG -FOTBALL VG3 REALFAG -KULTURAKTIVITET VG3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI TOTAL Melding om kvalitet og aktivitet

53 2008 Elevtall pr Vedtatt dimensjonering Elevtall pr GJØVIK VDG SKOLE Søkere VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK VG2 BYGGTEKNIKK VG2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKNIKK VG2 OVERFLATETEKNIKK VG1 DESIGN OG HÅNDVERK VG2 FRISØR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG VG2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER VG2 HELSEARBEIDERFAG VG2 HELSESERVICEFAG VG2 HUDPLEIER VG3 HUDPLEIER VG1 MUSIKK, DANS OG DRAMA, DRAMA VG1 MUSIKK, DANS OG DRAMA, MUSIKK VG2 DRAMA VG2 MUSIKK VG3 DRAMA VG3 MUSIKK VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG3 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG1 SERVICE OG SAMFERDSEL VG2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET VG1 STUDIESPES. M/FORMGIVNING VG1 STUDIESPESIALISERING INTERNATIONAL BACCALAUREATE VG2 FORMGIVNINGSFAG 10 VG2 REALFAG VG2 REALFAG M/INFOTEKNOLOGI VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI INTERNATIONAL BACCALAUREATE VG3 FORMGIVNINGSFAG VG3 REALFAG VG3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI PLANLAGT VG3 YRKESFAG TOTAL Videregående opplæring 53

54 2008 Elevtall pr Vedtatt dimensjonering Elevtall pr VALLE VDG. SKOLE Søkere VG1 NATURBRUK VG2 SKOGBRUK VG2 ANLEGGSGARTNER/IDRETTSANL VG2 HESTE- OG HOVSLAGERFAG VG2 LANDBRUK OG GARTNERNÆRING VG3 LANDBRUK VG3 STUDIEFORB. NATURBRUK TOTAL Elevtall pr Vedtatt dimensjonering Elevtall pr LENA VDG SKOLE Søkere VG2 TRETEKNIKK VG1 DESIGN OG HÅNDVERK VG2 DESIGN OG TREARBEID VG2 INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN VG3 INTERIØR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG VG2 HELSEARBEIDERFAG VG1 IDRETTSFAG VG2 IDRETTSFAG VG3 IDRETTSFAG VG1 SERVICE OG SAMFERDSEL VG2 TRANSPORT OG LOGISTIKK VG1 STUDIESPES. M/FORMGIVNINGIVING VG1 STUDIESPESIALISERING VG1 STUDIESPESIALISERING M/TOPPIDR. HEST VG2 REALFAG VG2 REALFAG M/TOPPIDRETT HEST VG2 SPRÅK, SAMF.FAG OG ØK. M/TOPPIDR.HEST VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG3 REALFAG VG3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG1 TEKNIKK OG IND. PROD VG2 ARBEIDSMASKINER VG2 BILSKADE, LAKK OG KAROSSERI VG2 INDUSTRIELL MØBELPRODUKSJON VG2 KJØRETØY PLANLAGT VG3 YRKESFAG TOTAL Melding om kvalitet og aktivitet

55 2008 Elevtall pr Vedtatt dimensjonering Elevtall pr RAUFOSS VDG. SKOLE Søkere VG1 ELEKTROFAG VG2 AUTOMATISERING VG2 DATA OG ELEKTRONIKK VG2 ELENERGI VG3 AUTOMATISERINGSFAGET VG3 DATAELEKTRONIKERFAGET VG1 HELSE- OG SOSIALFAG VG2 AMBULANSEFAG VG2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER VG3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMP VG1 RESTAURANT OG MATFAG VG2 KOKK- OG SERVITØRFAG VG2 MATFAG VG1 STUDIESPES. M/FOTBALL (4-ÅRIG) VG2 SPRÅK,SAMF., ØK - FOTBALL 4ÅR VG3 SPRÅK,SAMF., ØK - FOTBALL 4ÅR VK3/VG4 ALLMENN/ØK M/FOTBALL VG1 TEKNIKK OG IND. PROD VG1 TEKNISKE OG ALLMENNEFAG (4-ÅRIG) VG2 PRODUKSJONS- OG INDUSTRITEKNIKK VG2 TEKNISKE OG ALLMENNE FAG VG3 TEKNISKE OG ALLMENNE FAG VK3/VG4 TEKNISKE OG ALLMENNE FAG 9 17 PLANLAGT VG3 YRKESFAG TOTAL Videregående opplæring 55

56 2008 Elevtall pr Vedtatt dimensjonering Elevtall pr HADELAND VDG. SKOLE Søkere VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK VG2 BYGGTEKNIKK VG2 KLIMA-, ENERGI- OG MILJØTEKNIKK VG2 OVERFLATETEKNIKK VG1 DESIGN OG HÅNDVERK VG2 INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN VG3 INTERIØR VG1 ELEKTROFAG VG2 DATA OG ELEKTRONIKK VG3 DATAELEKTRONIKERFAGET VG1 HELSE- OG SOSIALFAG VG2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER VG2 HELSEARBEIDERFAG VG1 IDRETTSFAG VG2 IDRETTSFAG VG3 IDRETTSFAG VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG2 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG3 MEDIER OG KOMMUNIKASJON VG3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMP VG1 RESTAURANT- OG MATFAG VG2 KOKK- OG SERVITØRFAG VG1 SERVICE OG SAMFERDSEL VG2 REISELIV VG2 SALG, SERVICE OG SIKKERHET VG1 STUDIESPESIALISERING VG2 FORMGIVNING 13 VG2 REALFAG VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG3 FORMGIVNING VG3 REALFAG VG3 SAMFUNNSFAG/ØKONOMI VG1 TEKNIKK OG IND. PROD VG2 BILSKADE, LAKK OG KAROSSERI VG2 KJØRETØY VG2 PRODUKSJONS- OG INDUSTRITEKNIKK PLANLAGT VG3 YRKESFAG TOTAL Melding om kvalitet og aktivitet

57 2008 Elevtall pr Vedtatt dimensjonering Elevtall pr DOKKA VDG. SKOLE Søkere VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK VG2 BYGGTEKNIKK VG1 DESIGN OG HÅNDVERK VG1 ELEKTROFAG VG2 ELENERGI VG1 HELSE- OG SOSIALFAG VG2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER VG2 HELSEARBEIDERFAG VG3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMP VG1 RESTAURANT- OG MATFAG VG2 KOKK- OG SERVITØRFAG 2 VG2 IKT SERVICEFAG VG1 STUDIESPESIALISERING VG2 FORMGIVNINGSFAG 1 VG2 REALFAG VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG3 FORMGIVNINGSFAG VG3 REALFAG VG3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG1 TEKNIKK OG IND. PROD VG2 PRODUKSJONS- OG INDUSTRITEKNIKK PLANLAGT VG3 YRKESFAG TOTAL Videregående opplæring 57

58 2008 Elevtall pr Vedtatt dimensjonering Elevtall pr VALDRES VDG. SKULE Søkere VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK VG2 BYGGTEKNIKK VG1 DESIGN OG HÅNDVERK VG1 ELEKTROFAG VG2 DATA OG ELEKTRONIKK VG2 ELENERGI VG1 HELSE- OG SOSIALFAG VG2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER VG2 HELSEARBEIDERFAG VG1 IDRETTSFAG VG2 IDRETTSFAG VG3 IDRETTSFAG VG3 PÅBYGGING GEN. STUDIEKOMP VG1 RESTAURANT- OG MATFAG VG2 KOKK- OG SERVITØRFAG VG1 SERVICE OG SAMFERDSEL VG2 REISELIV VG2 TRANSPORT OG LOGISTIKK VG1 STUDIESPES. M/FORMGIVNING VG1 STUDIESPESIALISERING VG1 STUDIESPESIALISERING M/KULTURAKT VG2 FORMGIVNING VG2 REALFAG VG2 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG3 FORMGIVNING VG3 REALFAG VG3 SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI VG1 TEKNIKK OG IND. PROD VG2 ARBEIDSMASKINER VG2 KJØRETØY PLANLAGT VG3 YRKESFAG TOTAL Melding om kvalitet og aktivitet

59 5. Fagopplæringsstatistikk 5.1 Formidling av søkere til læreplass Det ble i, som foregående år, satset mye på informasjon til elever/søkere, skoler og bedrifter om inntak av lærlinger. Målet med dette informasjonsarbeidet er å få til et optimalt samarbeid mellom elev, skole, bedrift og Fagopplæringskontoret. Skolenes samarbeid med bedrifter om Prosjekt til fordyping hos Vg1 og Vg2 elever, er et viktig ledd i det å forberede seg på overgangen fra å være elev til å bli lærling. I løpet av januar og februar fikk alle Vg2 klasser innen yrkesfag besøk av rådgivere fra Fagopplæringskontoret. På disse møtene forberedes elevene på både søkeprosess og overgangen til å bli lærling. Det var i totalt 715 primærsøkere til lærefag. 18 av disse ble definert som ukvalifiserte, og de teller ikke med i statistikkene, og det stod da igjen 697 søkere. Av disse fikk 434 læreplass, dvs. en formidlingsprosent på 62 (i %). Dersom man trekker ut søkere som i løpet av formidlingsperioden ikke lenger er reelle (for eksempel stoppet søknad, takket nei til tilbud, begynt på folkehøgskole, Vg3 påbygging som annet ønske eller militæret) er formidlingsprosenten 71. I august lå formidlingsprosenten såpass mye lavere enn tilsvarende i fjor, at det ble kalt inn til et ekstraordinært møte med opplæringskontor, yrkesopplæringsnemnd, partene i arbeidslivet og kommuner. Der ble problematikken rundt lav formidling tatt opp, og alle hadde en ny runde med sine respektive bedrifter. Som et resultat av dette møtet, ble det også igangsatt en annonse i avisene. I september ble det sendt ut en ekstraordinær runde med formidling innen fag med søkere uten læreplass. Tabellene under viser hvordan søkerne fordelte seg på de ulike lærefagene fordelt på programområde. Den siste kolonnen viser hvor mange som er formidlet til de ulike fagene. Bygg- og anleggsteknikk Antall Antall søkere formidlet ANLEGGSMASKINFØRERFAGET 8 8 BETONGFAGET 8 4 FEIERFAGET 1 0 FJELL- OG BERGVERKSF. 1 1 MALERFAGET 2 2 MURERFAGET 9 1 RØRLEGGERFAGET TAKTEKKERFAGET 1 1 TØMRERFAGET VENTILASJON/BLIKKENSLAGER 5 2 Sum Design og håndverk Antall søkere Antall formidlet BLOMSTERDEKORATØRFAGET 6 3 FRISØRFAGET GLASSHÅNDVERKER 1 0 GULLSMEDFAGET 1 0 MØBELSNEKKERFAGET 2 0 TRESKJÆRERFAGET 3 2 Sum Elektrofag Antall Antall søkere formidlet AUTOMATISERINGSFAGET 10 8 DATAELEKTRONIKER 20 8 ELEKTRIKERFAGET ENERGIMONTØRFAGET 9 7 ENERGIOPERATØRFAGET 1 0 FJERNSTYRTE UNDERVANNSOPERASJ 1 0 HEISMONTØRFAGET 3 1 SIGNALMONTØRFAGET 1 1 TAVLEMONTØRFAGET 1 1 TELEKOMMUNIKASJONSMONTØRFAGET 3 1 Sum Helse- og sosialfag Antall Antall søkere formidlet AKTIVITØRFAGET 1 0 AMBULANSEFAGET BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET HELSEARBEIDERFAGET Sum Medier og kommunikasjon Antall søkere Antall formidlet FOTOGRAFFAGET 3 0 MEDIEGRAFIKERFAGET 2 0 Sum 5 0 Naturbruk Antall Antall søkere formidlet ANLEGGSGARTNERFAGET 7 4 HESTEFAGET 8 6 HOVSLAGERFAGET 2 1 SKOGFAGET 5 2 Sum Videregående opplæring 59

60 Restaurant og matfag Antall Antall søkere formidlet BAKERFAGET 5 0 BUTIKKSLAKTERFAGET 1 1 INDUSTRIELL MATPRODUKSJON 3 2 INSTITUSJONSKOKKEFAGET 7 6 KOKKFAGET KONDITORFAGET 2 0 SERVITØRFAGET 2 1 Sum Service og samferdsel Antall Antall søkere formidlet IKT-SERVICEFAGET KONTOR- OG ADMINISTRASJON LOGISTIKKFAGET 1 0 REISELIVSFAGET 3 2 RESEPSJONSFAGET 1 0 SALGSFAGET 17 5 SIKKERHETSFAGET 2 0 YRKESSJÅFØRFAGET Sum Teknikk og industriell produksjon Antall Antall søkere formidlet BILFAGET, LETTE KJØRETØY BILFAGET, TUNGE KJØRETØY 6 6 BILLAKKERERFAGET 15 8 BILSKADEFAGET 6 2 CNC-MASKINERINGSFAGET 5 4 INDUSTRIMEKANIKERFAGET 9 8 INDUSTRISNEKKERFAGET 1 1 KRAN- OG LØFTEOPERASJONSFAGET 1 0 LANDBRUKSMASKINMEKANIKERFAGET 5 3 LÅSESMEDFAGET 3 0 MATROSFAGET 1 0 MOTORSYKKELFAGET 1 1 PLATEARBEIDERFAGET 1 1 PRODUKSJONSTEKNIKKFAGET 3 2 RESERVEDELSFAGET 3 1 SVEISEFAGET 6 2 VERKTØYMAKERFAGET 3 3 Sum Tabell 5.1 Søkere og antall formidlet fordelt på lærefag Alternativt Vg3 i skole Alle søkere med ungdomsrett som stod uten tilbud om læreplass pr. ca 1. september, fikk tilbud om alternativt Vg3 i skole. Det ble sendt ut brev til 177 (mot 153 i 2008) som stod registrert uten noe tilbud. 37 (mot 12 i 2007 og 33 i 2008) takket ja til alternativt Vg3 i skole. De resterende, som takket nei til eller ikke svarte på tilbud om alternativt Vg3, ble overført til Oppfølgingstjenesten. Det blir opprettet tilbud om Vg3 innen følgende fag: Frisørfaget Bilfagene Murerfaget Tømrerfaget Salgsfaget Mediegrafikerfaget Elektrikerfaget IKT-servicefaget 5.2 Antall kontrakter og prøveavleggelser Nye kontrakter og antall løpende kontrakter pr Diagram 5.1 viser antallet nye godkjente lærekontrakter og opplæringskontrakter i Oppland i perioden for I perioden ble det godkjent 690 kontrakter (657 lærekontrakter og 33 opplæringskontrakter). Dette er en svak nedgang i forhold til de to foregående år, men der ser ikke ut til at finanskrisen har hatt veldig stor innvirkning på nye inngåtte kontrakter. Ant. nye kontrakter År Ant. nye kontrakter Diagram 5.1 Nye godkjente lærekontrakter og opplæringskontrakter 60 Melding om kvalitet og aktivitet

61 Diagram 5.2 viser antallet løpende lærekontrakter og opplæringskontrakter i Oppland pr 1. oktober for Pr 1. oktober var det 1246 løpende kontrakter (1198 lærekontrakter og 48 opplæringskontrakter) i Oppland. Ant. løpende kontrakter Kjønnsfordeling Kjønnsfordelingen i prosent av totalt antall løpende kontrakter pr 1. oktober er vist i tabell 5.2. År Totalt antall Prosent kvinner Prosent menn ,4 73, ,5 75, ,5 72, ,1 69,9 Tabell 5.2 Kjønnsfordeling lærekontrakt / opplæringskontrakt År Løpende pr 1. oktober Diagram 5.2 Antall løpende lærekontrakter og opplæringskontrakter Videregående opplæring 61

62 5.2.3 Statistikker over løpende kontrakter, nye godkjente kontrakter og avlagte prøver fordelt på fag Tabell 5.3 viser statistikker over løpende kontrakter, nye godkjente kontrakter og avlagte prøver fordelt på fag. Alle statistikker er fordelt pr utdanningsprogram. NB! Tallene for 2008 inneholder også opplæringskontrakter. I er disse tatt ut av oversikten og de er presentert under 3.2 Kompetanse på lavere nivå Bygg- og anleggsteknikk Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Lærefag MB B IB MB B IB Anleggsmaskinførerfaget Asfaltfaget Banemontørfaget 1 Betongfaget Byggtapetsererfaget 1 Feierfaget Fjell- og bergverksfag Forskalingsfaget Glassfaget 3 1 Industriell trehusproduksjon 1 Kobber- og blikkenslagerfaget Limtreproduksjonsfaget 1 Malerfaget Murerfaget Renholdsoperatørfaget Rørleggerfaget Salg av byggevarer Steinfaget 1 Stillasbyggerfaget 1 1 Taktekkerfaget 1 2 Trelastfaget Trevare-/bygginnredningsfaget Tunnel- og fjellarbeidsfaget 1 Tømrerfaget Veg- og anleggsfaget 1 1 Ventilasjon/blikkenslagerfaget Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden Prøver avlagt i perioden Sum Melding om kvalitet og aktivitet

63 Design og håndverk Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden Prøver avlagt i perioden Lærefag MB B IB MB B IB Aktivitørfaget Blomsterdekoratørfaget Bunadstilvirkning Damefrisørfaget Frisørfaget Glasshåndverkerfaget Gullsmedfaget Herrefrisørfaget Håndbokbinderfaget 1 Kjole- og draktsyerfaget 1 1 Møbelsnekkerfaget Treskjærerfaget Trevare og møbelsnekkerfaget Sum Elektrofag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden Prøver avlagt i perioden Lærefag MB B IB MB B IB Automatikerfaget Automatiseringsfaget Dataelektronikerfaget (før serviceelektroniker) Elektrikerfager Elektroreparatørfaget Energimontørfaget Heismontørfaget 1 1 Energioperatørfaget Kulde- og varmepumpemontørfaget Prod.elektronikerfaget Tavlemontørfaget Telekomm.montørfaget Sum Videregående opplæring 63

64 Helse- og sosialfag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden Prøver avlagt i perioden Lærefag MB B IB MB B IB Helsearbeiderfaget Ambulansefaget Barne/ungd.arbeiderfaget Omsorgsarbeiderfaget Sum Medier og kommunikasjon Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden Prøver avlagt i perioden Lærefag MB B IB MB B IB Bokbinderfaget 4 Fotograffaget Grafisk trykking Mediegrafikerfaget Sum Naturbruk Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden Prøver avlagt i perioden Lærefag MB B IB MB B IB Anleggsgartnerfaget Hestefaget Hovslagerfaget Skogfaget Skogsmaskinførerfaget Sum Melding om kvalitet og aktivitet

65 Restaurant og matfag Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden Prøver avlagt i perioden Lærefag MB B IB MB B IB Bakerfaget Butikkslakterfaget Industriell matproduksjon Industriell næringsmiddelproduksjon Institusjonskokkefaget Kjøttskjærerfaget Kokkfaget Konditorfaget Pølsemakerfaget 1 Servitørfaget Slakterfaget 1 Sum Service og samferdsel Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden Prøver avlagt i perioden Lærefag MB B IB MB B IB Butikkfaget IKT-servicefag Kontor- og administrasjon Kontorfaget Logistikkfaget Materialadministrasjonsfaget Reiselivsfaget Resepsjonsfaget Salgsfaget Vekterfaget Yrkessjåførfaget Sum Videregående opplæring 65

66 Teknikk og industriell produksjon Løpende kontrakter pr Løpende kontrakter pr Kontrakter godkjent fra til Kontrakter godkjent fra til Prøver avlagt i perioden Prøver avlagt i perioden Lærefag MB B IB MB B IB Automatikkmekanikerfaget Bilfaget, lette kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy Billakkererfaget Bilskadefaget Bokbinderfaget 5 4 Brønnfaget, kabeloperasjoner 1 Chassispåbygger CNC- maskineringsteknikk Dimensjonskontrollfaget 1 Fagoperatør kj. tekn. industri Gjennvinningsfaget 2 Hjulutrustningsfaget Industriell skotøyproduksjon Industrimekanikerfaget Industrirørleggerfaget Industrisnekkerfaget 1 1 Industritapetsererfaget 1 3 Karosserimakerfaget Kjemiprosessfaget Kranfaget 2 1 Landbruksmaskinfaget Landbruksmaskin-mekanikerfaget Låsesmedfaget Maskinarbeiderfaget Matrosfaget 2 Metallformerfaget Metallurgiske prosessfag 1 Metallvareproduksjon Motormekanikerfaget Motorsykkelfaget Platearbeiderfaget Produksjonsteknikkfaget Reservedelsfaget Spon- og fiberplateproduksjon 1 4 Sveisefaget Terminalarbeiderfaget Trykkfaget 1 Verktøymakerfaget Sum Tabell 5.3 Kontrakter og prøveavleggelser fordelt på utdanningsprogram 5.3 Tilskudd til lærebedrifter Lærebedriftene i Oppland fikk i perioden til tilført 57,12 mill. kroner i tilskudd for opplæringen av lærlingene. Av den totale summer er kr. 2,8 en midlertidig økning i tilskuddet til lærebedrifter gitt i henhold til regjeringens krisepakke. Denne økningen av tilskuddet på kr. 400,- ekstra pr mnd med opplæring gjelder kun for opplæring gitt i. 66 Melding om kvalitet og aktivitet

67 6. Delrapporter 6.1 Oppfølgingstjenesten Fylkeskommunen er ifølge opplæringslova 3-6 pålagt å ha ei Oppfølgingsteneste (OT). Retten til oppfølging gjeld ungdom i alderen år som har rett til opplæring, men som ikkje nyttar denne retten eller som er i arbeid. Nærare sentrale reglar er gitt i forskrifta til Opplæringslova, der OT sine oppgåver går fram av Oppgåvene er i hovudsak å halde oversikt over målgruppa, ta kontakt med kvar enkelt ungdom, gi tilbod om rettleiing og gi kompetansehevande tilbod (primært med sikte på kompetanseheving innanfor vidaregåande opplæring sitt område). OT er organisatorisk inndelt i 9 regionar. Desse følgjer vanleg fylkeskommunal regioninndeling med unntak for GTL. Denne regionen er delt i 4 OT-regionar : Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik og Land. Arbeidet i kvar region blir leia av ein OT-koordinator. Ressurs til denne funksjonen varierer frå 51% til 120% ut frå folketal, talet på kommunar, talet på vidaregåande skular og talet på plassar i barnevernsinstitusjonar i regionen. Totalt 6,63 fylkeskommunale årsverk. Det er i budsjettet avsett kr 3,3 mill til lokale tiltak direkte for OT-ungdommane. I tillegg kjem innsatsen frå kommunar og NAV. Skuleår Antal ungdommar med rett til opplæring Antal ungdomar registrert i heile skuleåret Registrerte ungdomar i % av rettsungdom I målgruppa pr. juni * Målgruppe i % av rettsungdom pr. juni* 2004/ ,0 % 772 9,6 % 2005/ ,0 % ,1 % 2006/ ,1 % ,3 % 2007/ ,3 % ,7 % 2008/ ,0 % ,2 % Tabell 6.1 Antall ungdommer i Oppfølgingstjenesten *Inklusive ungdom i arbeid Målgruppe i % av rettsungdom 12,50 % 12,00 % 11,50 % 11,00 % 10,50 % 10,00 % 9,50 % 9,00 % 8,50 % 2004/ / / / / Diagram 6.1 Målgruppe i % av rettsungdom Videregående opplæring 67

68 Diagram 6.5. I målgruppa fo r OT ved ulik alder Diagram 6.2 Ukjente ungdomar: Ved utgangen av OT-året hadde OT kartlagt alle utanom 6 ungdommar Diagram 6.3 Talet på ungdomar utan skuleplass eller arbeid/tiltak veks. Dette er OT si hovudmålgruppe Diagram 6.4 Gutane er overrepresenterte i dei fleste samanhengar i målgruppa. I diagram 6.5 følgjer vi årskull med ungdommar og deira tilknyting til OT frå dei er 16 år til dei er 21 år. Som 16- og 17-åringar er det relativt få som vert overført til OT. Det store spranget er ved overgangen etter Vg2. Vi veit også at fullføringa er mykje større på studieførebuande enn på yrkesfag, Det betyr at ein krevjande overgang frå Vg2 yrkesfag til læreplass/vg3 påbygging generell studiekompetanse er hovudforklaringa, og at ein på dette området har ei betydeleg utfordring. (sjå også 3.5.2) Utviklingstrekk i målgruppa og utfordringar framover: OT har ytterlegare klart å redusere talet på ungdommar som ein ikkje får kontakt med. Det er få ungdommar som takkar nei til OT sine tenester. I rapporteringsåret var det 11 ungdommar som gjorde det. Talet på ungdomar som kombinerer arbeid/praksis med utdanning aukar. Dei aller fleste av desse kombinerer praksisplass frå NAV med OT-dag på skulen. Talet for 2008 var 46 ungdommar. Talet på ungdommar med praksisplass gjennom NAV ved rapporteringstidspunktet har auka frå 133 i 2008 til 229 i. OT opplever oftare enn før at ungdommar ikkje klarar å stå i/behalde praksisplassen sin av ulike grunnar (psykiske vanskar, rus, manglande motivasjon etc). Desse ungdommane treng tilrettelagte plassar med god oppfølging, og det er det vanskeleg å skaffe nok av i mange regionar. Vanlege bedrifter strekker seg ofte langt, men OT opplever ofte at bedriftene ber om pengar slik at dei kan bruke eigne tilsette til oppfølging av praksisplassungdom. OT må stadig bruke meir tid og ressursar på ungdommar som berre flyt : Låg skulemotivasjon og mykje tid på dataspel er viktige stikkord når ei skal beskrive desse ungdommane. OT vil fortsette samarbeid med dei vidaregåande skulene å få sluttingstala lågare. OT vil også ta i bruk overgangsskjema på same måte som mellom skuleslag og steg elles. OT er i varierande gard involvert som part i prosjekt retta mot ungdom: Valdresprosjektet, Ungdom i arbeid (Vestre Toten) og Framtida er nå (Sør-Gudbrandsdal) er eksempel på slike. Prosjekta utvidar tilbodet til ungdom som det elles er vanskeleg å få til gode opplegg for, og det er viktig at OT involverer seg enda sterkare i slike tiltak. 68 Melding om kvalitet og aktivitet

69 6.2 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) PPT som tjeneste er hjemlet i opplæringslovens 5-6. Det lovpålagte virkeområdet reguleres i hovedsak i 5-1 og 5-3. PPT i Oppland fylkeskommune er en desentralisert, skolenær tjeneste, der en ansatt er knyttet opp mot en enkelt videregående skole, med kontor på de enkelte skolene. Tjenesten er organisert i tre distrikter (Hadeland, Gjøvik/Toten/Land/Valdres og Midt- og Sør Gudbrandsdal), med en distriktsleder i hvert distrikt. Tjenesten har 21,5 årsverk, inklusiv leder for tjenesten. Fra 2007 avgis 1,5 av ovennevnte årsverk til den gjennomgående interkommunale PP-tjenesten i Nord-Gudbrandsdal. Av de resterende 20 årsverk er det pr. november en vakant stilling i 100%. Fylkesopplæringssjefen utreder opplæringsbehovet for institusjonsopplæring (se 6.6). I den forbindelse forventes det økt etterspørsel etter PPT, noe som vil bety utvidelse av antall stillingshjemler i tjenesten. Det er i regionene Gjøvik/Toten/Land og Hadeland man finner de fleste institusjonene utenom sykehusene. Revidering av et av våre viktigste testverktøy innebærer store utgifter for tjenesten dette året og inn i I og med at PPT også har fått sakkyndighetsansvar for elever i grunnskolealder i barneverninstitusjoner, har det medført økt behov for kurs og faglig oppdatering i PPT. PPT har fremdeles stor aktivitet m.h.t. sakkyndighetsarbeid ved behov for spesialundervisning, tilrettelegging til eksamen og samarbeid med andre hjelpeinstanser. Det er en målsetting om at alle PP-rådgiverne skal ha oppdatert kunnskap og utredningsverktøy for lese/skrivevansker, generelle lærevansker og sosioemosjonelle vansker. Dette er aktivitet som har pågått kontinuerlig da det har vært noe utskifting av fagpersoner i tjenesten. Også dette året har det vært vanskelig å rekruttere fagpersoner til ledige stillinger og sykefravær av lengre varighet. Dette har medført økt krav om fleksibilitet og innsats til de andre PP-rådgiverne, og til leder. Grunnet høy alder står tjenesten fram for flere utskiftinger i personalgruppe de nærmeste 1-3 åra. Fylkeskommunens ansvar for institusjonsopplæring fordrer ny kunnskap og nytt test- og utredningsverktøy. I og med at vi er en desentralisert tjeneste må det kjøpes nytt testverktøy og testlisenser i flere eksemplarer. Institusjonsopplæringen fordrer også at PPT samarbeider med flere instanser og skoler. Dette medfører at driftsutgiftene m.h.t. reise- og kjøreutgiftene har økt. Utdanningsdirektoratets nye veileder om spesialundervisning er tydelig på hvilke krav som settes til PPT s sakkyndighetsarbeid. Dette er noe tjenesten vil ha fokus på i tida framover. Videregående opplæring 69

70 6.3 Skolehelsetjenesten Oppland fylkeskommune har som eneste fylkeskommune i landet ansatt helsesøstre/ sykepleiere for å gjennomføre skolehelsetjenesten i videregående skoler. Disse har tittel helserådgiver, og er personalmessig underlagt rektor på skolen. Det medisinskfaglige ansvaret for skolehelsetjenesten ligger hos kommunelege 1 i vertskommunen. Skolehelsetjenesten reguleres av lov om helsetjenesten i kommunene og forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Fylkeskommunen og den enkelte vertskommune finansierer tjenesten gjennom en avtale om utgiftsdeling av lønnsmidler med 50/50 % for en grunnressurs på 10 % stilling pr 100 elever. I er disse avtalene reforhandlet for 4 nye år til Fylkeskommunen får refundert lønnsmidler fra kommunene i størrelsesorden 3,7 stillinger. I Valdres samarbeider fem kommuner i en toårsperiode om utvidelse av tilbudet ved Valdres vidaregåande skule til 100 % helserådgiver, og bidrar økonomisk til dette i tillegg til vertskommunens bidrag. Pr. dato er 14 personer tilknyttet skolehelsetjenesten i videregående skole, med stillingsstørrelser fra 10 % %. Fylkeskommunen bidrar med 2 % stillingsressurs pr helserådgiver i tillegg til grunnressursen, for å styrke muligheten til samarbeid med kommunen. Av ulike årsaker har også noen skoler selv prioritert stillingsstørrelsen høyere enn grunnressursen. 50 % helserådgiverstilling ved Nord-Gudbrandsdal vdg, avd. Otta har i deler av det siste året vært ubesatt pga sykefravær. Det legges opp til to faste samlinger for helserådgivere hvert år: en dagsamling før jul og en todagers samling på våren. Hensikten med samlingene er kompetanseheving og drøfting av felles utfordringer. Tema i år har blant annet vært: Guttekroppen, spiseforstyrrelser og selvskading, Tidlig intervensjon på rusområdet, Tidlig innsats i samarbeid skole/sosialtjeneste, Endringsfokusert rådgivning. I løpet av året har en felles Metodebok for helserådgiver blitt utarbeidet, og det er opprettet et eget rom i Fronter til bruk for faglig oppdatering og drøftinger. Elektronisk helsejournal er i bruk, og våren 09 ble det på oppdrag fra Datatilsynet foretatt en risikovurdering av dette systemet. Faglige veiledningsgrupper i regionene organiseres i år via Høgskolen i Lillehammer, i Lillehammer-regionen deltar både helserådgivere og kommunale helsesøstre i felles veiledning. Dette dekkes i sin helhet av fylkeskommunen. Det er stadig en stor andel individuelle henvendelser til skolehelsetjenesten. Henvendelsene spenner over et stort spekter, fra elever som bare ønsker en samtalepartner rundt enkeltforhold, til elever som krever henvisning videre til annet hjelpeapparat og som krever oppfølging i etterkant. I forhold til den totale stillingsressursen er det en utfordring å ha tid til langsiktig og forebyggende arbeid i forhold til satsingsområder som rus, psykisk helse og mobbing. Helserådgiver har oppfatning av at de blir mye brukt i skolehverdagen. Tjenesten har åpen dør med en stor grad av individuelle henvendelser. I tillegg skal helserådgiver være involvert i/initiativtager til ulike helsefremmende og forebyggende fellestiltak både klassevis og for hele skolen. Det forutsettes at helserådgiver har et tett samarbeid med den øvrige elevtjenesten og ansatte ved skolen, samt med den kommunale helsetjenesten. I forbindelse med ny avtaleperiode med vertskommunene, er det utarbeidet lokale avtaler med rutiner for felles møter, informasjonsutveksling og planlegging av overgang mellom grunnskole og videregående skole. Årsrapport fra skolehelsetjenesten sendes kommunelegen i hver kommune. 70 Melding om kvalitet og aktivitet

71 6.4 Rådgivning Opplæringsloven 9-2 første ledd og forskrift til opplæringsloven kapittel 22 gir alle elever rett til nødvendig rådgiving, dvs. sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Alle videregående skoler i Oppland har utdanning - og yrkesrådgivere samt sosialpedagogiske rådgivere. Ved de fleste skoler er tjenesten delt, slik fylkesopplæringssjefen (FOS) har gitt føringer om. Ressursbruken er i henhold til hovedavtalen i KS, dvs. at det på den enkelte skole settes av minimum 38 årstimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører rådgiving. I tillegg tilbys elever, lærlinger og voksne rådgiving på nett. Det er tilsatt nettrådgiver f.o.m. våren 2008, pr. i dag er stillingen på 15 %. Det er tilsatt rådgiverkoordinator i 100 % stilling hos FOS og gjennom samarbeidet partnerskap for karriereveiledning er det i tillegg tilsatt koordinatorer for det 13-årige løpet i fem regioner (Valdres er pr. i dag uten koordinator), tre permanente og to i engasjement (se 6.4.2) Sosialpedagogisk rådgiving Målet er at sosialpedagogisk arbeid blir en oppgave for hele skolen, og at arbeidet bidrar til et godt læringsmiljø der eleven opplever trivsel og mestring. Arbeidet må bidra til å gi alle elever en god skolestart og tett oppfølging i skoleløpet. Endringer i forskrift til opplæringsloven begrenser den sosialpedagogiske rådgivingens virkeområde. Det presiseres at hjelpen kun gjelder personlige, sosiale og emosjonelle vansker, ikke faglige. Dette er en endring av tidligere rett. Mesna vgs og Vinstra vgs deltar i et utviklingsprosjekt initiert av Utdanningsdirektoratet. Skolene tildeles midler for 2008 og 2010 til gjennomføring av utviklingsprosjektet Forebygging av frafall i den videregående skolen for å forbedre kvaliteten innen sosialpedagogisk rådgivning. Lena videregående skole prøver ut en ordning inneværende skoleår der skolen legger sosialpedagogisk ressurs ut på alle kontaktlærerne. Ordningen evalueres våren Utdanningsdirektoratet kom i juni med anbefalinger om formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere. Alle skoler har sosialpedagogiske rådgivere som oppfyller kravene. I har FOS hatt fokus på kompetanseheving innen psykisk helse. Våren gjennomførte FOS i samarbeid med Sykehuset Innlandet kurs om ungdom og selvmordsatferd. Kurset vil bli fulgt opp med et to-dagers kurs innen samme tema i Utfordringer for den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten er først og fremst å oppnå mer helhet og systematikk i arbeidet. Alle skolene har sosialpedagogisk rådgiver som tilfredsstiller anbefalte kompetansekrav Utdannings- og yrkesrådgiving Utdannings- og yrkesrådgiving er et viktig tiltak i arbeidet med god gjennomstrømming i videregående opplæring og redusere frafall. Regionale rådgiverkoordinatorer er viktige pådrivere for å få til godt samarbeid mellom skoleslagene og lokalt arbeidsliv. I år har fokusområdene vært samarbeid skole-arbeidsliv og tidlig innsats - arbeidet i ungdomsskolen for å oppnå bedre gjennomføring i videregående opplæring. Koordinatorene har registrert partnerskapsavtaler, bidratt til å aktivere inngåtte avtaler og bistått skolene med å inngå nye avtaler. Det har vært arrangert yrkesmesser med vekt på lokalt arbeidsliv. Alle elever på 10. trinn har hatt utprøving av programområder (hospitering) i videregående skoler. Informasjonsteam fra videregående opplæring har orientert alle 9. trinns-elever om tilbudene i videregående opplæring. I Valdres og Midt - Gudbrandsdal har også bedrifter/ bransjer deltatt i info-teamene. FOS vil bidra til at den såkalte IKO-modellen, en modell for tidlig identifisering, kartlegging og oppfølging av bortvalgsutsatt ungdom, implementeres i alle ungdomsskoler og videregående skoler i vårt fylke. I Lillehammer og Valdres er det satt i gang ungdomsprosjekter i samarbeid med NAV. Prosjektene har som hovedmål å legge til rette for at antallet elever som fullfører videregående opplæring øker. Prosjektene skal blant annet identifisere, kartlegge og følge opp elever med risiko for frafall. Det vil bli viktig utvikle rutiner for å sikre god overgangen fra ungdomsskole til videregående skole, og lage gode opplæringsløp som kvalifiserer for arbeidslivet. For arbeidet innen partnerskap for karriereveiledning, se under Karriere Oppland. Videregående opplæring 71

72 Åpen Dag på høgskolene i Oppland arrangeres i samarbeid med Fylkesmannens oppvekst- og utdanningsavdeling og Fylkesopplæringssjefen i Oppland. Målet med dagen er å gjøre elevene mer bevisste på egne valg av utdanning, og at dette kan være med å bidra til å lette overgangen fra videregående skole til høgskole/ universitet. Utdanningsdirektoratet kom i juni med anbefalinger om formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere. 9 av fylkets 13 videregående skoler har utdannings- og yrkesrådgivere som oppfyller de anbefalte kompetansekrav. 8 rådgivere og lærere er dette skoleåret i gang med videreutdanning i rådgiving, 6 på 60 studiepoengkurs og 2 på 30 studiepoengkurs. Andre kompetansehevingstiltak i har vært rådgiverdag på høgskolene i Oppland, den årlige rådgiversamlingen i november og studietur til Edinburgh. Utfordringer for utdannings- og yrkesrådgivningen er å få på plass permanente koordinatorer i alle regioner, å få til tettere og mer formalisert samarbeid med arbeidslivet, kompetanseheving og profesjonalisering av tjenesten og øke antallet elever som benytter seg av alternative opplæringsløp. Videre er det et siktemål å innføre overgangsskjema for overføring av relevant informasjon for alle søkere fra ungdomsskolen til videregående skole 9 av 13 skoler har UOY-rådgiver som oppfyller anbefalte kompetansekrav. 72 Melding om kvalitet og aktivitet

73 6.5 Voksenopplæring Opplæringsloven 4A-3 gir alle voksne som ikke har fullført videregående opplæring rett til gratis videregående opplæring fra det året de fyller 25 år Etablering av Karriere Oppland Karriere Oppland er etablert fra 1. september, og er fylkeskommunens satsing på opplæring og karriereveiledning for voksne. Arbeidet er en videreutvikling av aktivitet som har vært organisert i våre Opus, senter for voksenopplæring. Det nye i satsingen er at Oppland fylkeskommune gjennom samarbeidsavtaler med kommunene og NAV oppretter karrieresentre med et utvidet tilbud av karriereveiledning for ungdom og voksne. Hvert senter er styrket med en hel stilling: 50% til karriereveiledning for voksne og 50% til styrking av rådgivningstjenesten i grunnopplæringen. Det er etablert to karrieresentre i Oppland (piloter), Hadeland og Nord-Gudbrandsdal. I Gjøvikregionen og Midt-Gudbrandsdal vil det bli etablert karrieresentre ved årsskiftet /10, og Lillehammer i Ordførerne i Valdres-regionen har meddelt at de ikke finner muligheter for økonomisk bidrag i etablering av karrieresenter, det vil derfor ikke bli etablert karrieresenter i Valdres nå. Karrieresentrene/Opus er fra 1. januar 2010 direkte underlagt fylkesopplæringssjefen, og det opprettes et ansvarsområde med eget budsjett. Tilsatte i dagens Opus overføres til Karriere Oppland etter en systematisk gjennomgang av tilsettingsforhold høsten Videregående opplæring for voksne Opplæringsloven gir alle voksne som ikke har fullført videregående opplæring rett til gratis videregående opplæring fra det året de fyller 25 år. Oppland har fra tidlig på 1990-tallet hatt et godt utbygd system for tilbud av videregående opplæring for voksne gjennom våre Opus. Karrieresentrene/Opus ser en økende tendens til at unge voksne under 25 år som ikke har fullført videregående opplæring oppsøker sentrene. Dette avdekker et behov som må vurderes i lys av temaet gjennomføring av videregående opplæring og en ny målgruppe for Karriere Oppland. Karrieresentrene/Opus skal gi et bredt tilbud av videregående opplæring særskilt organisert for voksne. Karriere Oppland har utviklet en fleksibel modell som kalles studiesentermodellen der den enkelte voksne får tilgang til studieveiledning og fagveiledning i senteret eller på nett. Organisering av opplæring gjennom bruk av nettbaserte løsninger er et satsingsområde i Opplæring for voksne skjer stort sett i lokaler tilknyttet den videregående skole, og lærerkreftene hentes i stor grad fra skolen. Karrieresentrene skal tilby: Veiledning (karriereveiledning og studieveiledning) Videregående opplæring for voksne Koordinering, utvikling og styrking av utdannings- og yrkesveiledning i grunnopplæringen Tilrettelegging for fagskole/høgere utdanning Nettverksutvikling og innhenting av kompetansebehov Motivasjon og rekruttering for opplæring Karriere Oppland har innført et nytt system for administrasjon av elevene, Vigovoksen, som på sikt vil gi god statistikk og rapportering på ulike nivå innen voksenopplæring: videregående opplæring, fagskole/høgskole og annen opplæring. I årets melding presenteres kun tall for aktivitet knyttet til videregående opplæring. Karriere Oppland har utviklet en kompetanse- og utviklingsplan for virksomheten. Kompetanseheving skjer gjennom fagdager og kursdager. Videregående opplæring 73

74 Yrkesfag Utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Kursnavn Startet Avbrutt Fullført I opplæring Anleggsmaskinførerfaget Betongfaget Byggtapetserer 1 1 Murerfaget Tømrerfaget Renholdsoperatørfaget Ventilasjons- og blikkens.faget 1 1 Design og håndverk Damefrisør Elektrofag Helse- og sosialfag Elektriker 2 2 Produksjonselektroniker Ambulansearbeider 1 1 Apotektekniker 3 3 Barne- og ungd.faget Helsefagarbeider Helsesekretær Tannhelsesekretær Vg1 helse og sosial 2 2 Vg2 helsearbeider Medier og kommunikasjon Mediegrafikerfaget Naturbruk Landbruk 1 1 Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og ind. produksjon Fagoperatør i matvareproduksjon 1 1 Institusjonskokkfaget Kokkfaget Konditorfaget IKT-servicefag 1 1 Kontor- og administrasjonsfaget Logistikkfaget Salgsmedarbeider Vg2 salg, service og sikkerhet Vg2 transport og logistikk Transportfaget Yrkessjåfør Bilmekaniker, lette kjøretøy CNC-operatør Industriell overflatebehandler 1 1 Industrisnekker 3 3 Sveiser 1 1 Gjenvinningsoperatør 9 9 Fagoperatør i produksjonsteknikk Dimensjonskontrollør 3 3 Reservedelsfaget Totalt Tabell 6.2 Yrkesfag i voksenopplæringen 74 Melding om kvalitet og aktivitet

75 Under følger tabeller som viser hvordan deltagerne for perioden til fordeler seg på de ulike OPUS-enhetene. OPUS Gjøvik/Toten Bygg- og anleggsteknikk Kursnavn Startet Avbrutt Fullført I opplæring Tømrerfaget 1 1 Renholdsoperatørfaget 1 1 Design og håndverk Damefrisør Elektrofag Produksjonselektroniker Helse- og sosialfag Ambulansearbeider 1 1 Apotektekniker 2 2 Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefagarbeider Helsesekretær Tannhelsesekretær Vg1 helse og sosial 2 2 Naturbruk Landbruk 1 1 Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og indstriell produksjon Fagoperatør i matvareproduksjon 1 1 Konditorfaget Kontor- og adm.faget 1 1 Kontorfaglært Logistikkfaget Vg2 salg, service og sikkerhet Vg2 transport og logistikk Yrkessjåfør CNC-operatør 3 3 Industriell overflatebehandler 1 1 Fagoperatør i produksjonsteknikk Dimensjonskontrollør 3 3 Sveiser 1 1 Total Karrieresenter Hadeland Kursnavn Startet Avbrutt Fullført I opplæring Bygg- og anleggsteknikk Renholdsoperatørfaget Helse- og sosialfag Barne- og ungd. faget Helsefagarbeider Medier og kommunikasjon Mediegrafiker Teknikk og industriell produksjon Gjenvinningsoperatør 4 4 Total Videregående opplæring 75

76 OPUS Land Kursnavn Startet Avbrutt Fullført I opplæring Bygg- og anleggsteknikk Tømrerfaget Renholdsoperatørfaget 4 4 Helse- og sosialfag Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefagarbeider Restaurant og matfag Institusjonskokk Service og samferdsel Kontor- og administrasjonsfaget Yrkessjåfør Teknikk og industriell produksjon CNC-operatør Industrisnekker 3 3 Fagoperatør i produksjonsteknikk 2 2 Total OPUS Lillehammer Kursnavn Startet Avbrutt Fullført I opplæring Bygg- og anleggsteknikk Byggtapetserer 1 1 Murerfaget Tømrerfaget Renholdsoperatørfaget Ventilasjon og Blikkenfagarbeider 1 1 Elektrofag Elektriker 2 2 Helse- og sosialfag Helsefagarbeider Helsesekretær Tannhelsesekretær 1 1 Vg2 helsearbeider Service og samferdsel Kontor- og administrasjonsfaget 4 4 Yrkessjåfør 8 8 Teknikk og industriell produksjon Gjenvinningsoperatør 5 5 Total OPUS Midt-Gudbrandsdal Kursnavn Startet Avbrutt Fullført I opplæring Bygg- og anleggsteknikk Betongfaget Tømrerfaget Renholdsoperatørfaget 1 1 Helse- og sosialfag Barne- og ungdomsarbeiderfaget 5 5 Helsefagarbeider Service og samferdsel Salgsmedarbeider Total Melding om kvalitet og aktivitet

77 Karrieresenter Nord-Gudbrandsdal Kursnavn Startet Avbrutt Fullført I opplæring Bygg- og anleggsteknikk Betongfagarbeider 4 4 Tømrerfaget 4 4 Renholdsoperatørfaget 7 7 Helse- og sosialfag Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefagarbeider Apotektekniker 1 1 Restaurant og matfag Kokkfaget Service og samferdsel Kontor- og administrasjonsfaget 2 2 Logistikkfaget 1 1 IKT-servicefaget 1 1 Teknikk og ind. produksjon Bilmekaniker, lette kjøretøy Reservedelsekspeditør Total OPUS Valdres Kursnavn Startet Avbrutt Fullført I opplæring Bygg- og anleggsteknikk Anleggsmaskinfører Tømrerfaget Renholdsoperatørfaget 3 3 Helse- og sosialfag Barne- og ungdomsarbeiderfaget Service og samferdsel Kontor- og administrasjonsfaget 2 2 Salgsmedarbeider 1 1 VK1 transportfag Yrkessjåfør Total Tabell 6.3 Yrkesfag i voksenopplæringen fordelt på det enkelte OPUS/karrieresenter Fag til studiekompetanse Tabell 6.4 viser hvor mange som har startet opplæring i perioden på fellesfag (generell studiekompetanse) på de ulike enhetene. Fag Antall startet i perioden pr. OPUS-enhet Midt- Gjøvik/Toten Hadeland Lillehammer Gudbrandsdal Nord- Gudbrandsdal Valdres Total Engelsk Historie Matematikk Naturfag Norsk Samfunnsfag Tabell 6.4 Fag til studiekompetanse Totalt var det 326 (259 i 2008) personer som begynte på fellesfag, hvor mange fag hver deltager tar varierer. Videregående opplæring 77

78 Tabell 6.5 oppsummerer for alle OPUS hvor mange som har avbrutt opplæringen og hvor mange som har fullført opplæringen i løpet av gitt periode. Fag Antall startet opp Antall avbrutt Antall fullført I opplæring pr Engelsk Historie Matematikk Naturfag Norsk Samfunnsfag Tabell 6.5 Fag til studiekompetanse, fullført og avbrutt opplæring Tabell 6.6 viser hvilke fellesfag OPUS arrangerer med fordypning og hvor mange deltagere som har påbegynt dette i perioden til OPUS enhet Fordypningsfag Gjøvik/Toten Lillehammer Valdres Nord- Gudbrandsdal Hadeland Total Fysikk Kjemi Matte R Matte R Tabell 6.6 Realfag Totalt var det 42 (37 i 2008) personer som begynte på fag med fordypning, hvor mange fag hver deltager tar varierer. Tabell 6.7 oppsummerer for alle OPUS hvor mange som har avbrutt opplæringen og hvor mange som har fullført opplæringen i løpet av en gitt periode. Igjen gjelder at de som begynte i denne perioden, normalt ikke fullfører før i løpet av neste periode. Disse vil bli fulgt opp ved neste innrapportering. Fag Antall startet opp Antall avbrutt Antall fullført I opplæring pr Fysikk Kjemi Matte R Matte R Tabell 6.7 Realfag, fullført og avbrutt opplæring 78 Melding om kvalitet og aktivitet

79 6.6 Institusjonsopplæring Opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjoner Opplæringslovens 13-2 fastslår at fylkeskommunen der barneverninstitusjonen ligger har ansvaret for at barn og unges rettigheter etter opplæringsloven blir oppfylt. Det omfatter rett til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring. Majoriteten av de som bor på barneverninstitusjoner i Oppland er plassert av kommune utenfor Oppland. Oppland har, sammenlignet med landet for øvrig, et høyt antall institusjonsplasser. Sommeren ble barneverninstitusjonen Ballangrud nedlagt. Institusjonsplassene i Oppland er nå fordelt på 5 barne vernsinstitusjoner. Fylkeskommunen krever refusjon av opplæringsutgiftene fra hjemfylket ut fra 3 satser fastlagt av departementet. Disse satsene dekker ikke Oppland fylkeskommunes utgifter til opplæringen Ungdom med rett til videregående opplæring søker og blir tatt opp på lik linje med andre søkere. Utfordringen ligger i å kunne tilby barn i skolepliktig alder et grunnskoletilbud, noe som er løst på ulike måter: Fylkeskommunen har en egen avdeling under Gjøvik videregående skole, Lillekollen. Lillekollen tilbyr grunnskoleopplæring hovedsakelig for barn og unge ved Seljelia senter for barnevern og Mjøsvoll senter for ungdomsvern. Fylkesopplæringssjefen evaluerer organiseringen av grunnskoleopplæringen i Gjøvik regionen i /2010. Fylkeskommunen har inngått avtaler med kommuner om at barn og unge i barnevernsinstitusjon får opplæring i regi av kommunale skoler i geografisk nærhet til institusjonen.. Våren reforhandlet Fylkesopplæringssjefen (FOS) alle avtalene med kommunene om kjøp av grunnskoleopplæring for barn og unge ved barneverninstitusjon i Oppland. Fra å ha rammeavtaler med et fast beløp som kommunene skulle gi opplæring for, er det nå inngått avtaler der opplæringen som tilbys hver enkelt elev kostnadsberegnes. FOS godkjenner all igangsetting av opplæring og fatter alle vedtak om spesialundervisning. Grunnskoleopplæringen for barn og ungdom ved Solhaugen miljøhjem og Ballangrud ble til og med skoleåret 2008/09 gitt ved Solhaugen skole. Dette var en egen grunnskole drevet av Lunner kommune tilknyttet barneverninstitusjonene. FOS valgte fra høsten å organisere opplæringen for barn og ungdom ved Solhaugen miljøhjem under ordinære grunnskoler i de 3 kommunene på Hadeland. Bakgrunnen var blant annet barn og ungdom i barneverninstitusjoner rett til å gå på nærskolen. Solhaugen skole ble nedlagt sommeren. Oversikt over barnevernsinstitusjoner i Oppland og hvordan opplæringsansvaret løses fra høsten : Navn på institusjon / aldersgruppe Seljelia senter for barnevern 0-12 år Mjøsvoll senter for ungdomsvern år Hugin barneverntiltak (23) år Solhaugen miljøhjem (23) år Toten Barnevern- og kompetansesenter (23) år Eier Antall plasser Bufetat 6 Bufetat 9 Privat, bvl 5-8 godkjent. Privat, bvl 5-8 godkjent. Privat, bvl 5-8 godkjent Hvordan opplæringsansvaret ivaretas m.m. Grunnskoleopplæring ved Gjøvik videregående skole avd. Lillekollen. Fos har også avtale om kjøp av grunnskoleopplæring fra Gjøvik kommune for elever som PPT vurderer bør gå i nærskolen. Hovedsakelig korttidsopphold. Grunnskoleopplæring ved Gjøvik videregående skole avd. Lillekollen. Fos har også avtale om kjøp av grunnskoleopplæring fra Gjøvik kommune for elever som PPT vurderer bør gå i nærskolen. Hovedsakelig akuttplasseringer og korttidsopphold. Institusjonen har også en langtidsavdeling. Avdelinger i Vestre Toten, Søndre Land og Vang kommune. Opplæring organisert av ordinære grunnskoler på bakgrunn av avtaler om kjøp av grunnskoleopplæring fra kommunene. Plassering fortrinnsvis over år. Avdelinger i Gran, Lunner og Jevnaker kommune. Opplæringen organiseres av ordinære grunnskoler på bakgrunn av avtaler om kjøp av opplæring fra de respektive kommunene. Plassering fortrinnsvis over år. Avdelinger i Vestre Toten og på Gjøvik. Opplæringen organiseres av ordinære grunnskoler på bakgrunn av avtaler om kjøp av opplæring fra de respektive kommunene. Plassering fortrinnsvis over år. Tabell 6.8 Oversikt over barneverninstitusjoner Fokuset i fylkeskommunens arbeid med institusjonsopplæring i har hovedsakelig vært rettet mot opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Fra høst/vinter vil det imidlertid fokuseres på opplæring i helseinstitusjoner. Videregående opplæring 79

80 6.6.2 Opplæring i helseinstitusjoner Etter opplæringslovens 13-3a har fylkeskommunen der institusjonen ligger det juridiske, økonomiske og faglige opplæringsansvaret for pasienter i helseinstitusjoner. Ansvaret omfatter grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring. I Oppland fylke er det ca 15 helseinstitusjoner fordelt på somatiske og psykiatriske helseinstitusjoner og rusinstitusjoner. En lovendring fra 1. august gir fylkeskommunen rett til refusjon av opplæringsutgifter for pasienter fra andre fylkeskommuner ut fra 3 fastlagte satser. Forslaget er begrenset til institusjoner som tilbyr behandling for rusmiddelavhengige og psykisk helsevern. Oppland fylkeskommune har inngått følgende avtaler om opplæring i helseinstitusjoner: Helseinstitusjon Avtalepart DPS Hadeland avd Fekjær psyk. senter Fekjær psykiatriske senter Sykehuset Innlandet Lillehammer Lillehammer kommune DPS Hadeland Gran og Lunner voksenopplæring DPS Aurdal Nord-Aurdal kommune Solliakollektivet Søndre Land kommune Beitostølen helsesportsenter Øystre Slidre kommune Reinsvoll, Sørlihaugen, Blå Kors Vestre Toten kommune Solås Gjøvik kommune Tabell 6.9 Oversikt over helseinstitusjoner I tillegg gis det opplæring gjennom de videregående skolene ved følgende institusjoner: Helseinstitusjon Skole Bredebygden Nord-Gudbrandsdal vgs avd Otta Kringsjåtunet Mesna vgs Statens klinikk for narkomane avd Hov og avd Riisby Dokka vgs Tabell 6.10 Helseinstitusjoner det gis opplæring gjennom I oktober gjennomførte fylkesmannen i Oppland tilsyn med opplæringen ved Kringsjåtunet, se I 2010 vil FOS avklare på hvilken måte opplæringsansvaret i helseinstitusjoner skal ivaretas. Det vil vurderes om det skal utarbeides en håndbok for samarbeid mellom helseinstitusjoner og skole, tilsvarende håndboken som gjelder barnevernsinstitusjoner. Inngåtte avtaler om kjøp av opplæring for beboere i helseinstitusjoner vil bli gjennomgått/ reforhandlet Fengselsundervisning Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor Kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Utgiftene til fengselsundervisningen dekkes av fylkesmannen i Hordaland, som har det landsdekkende ansvaret for fengselsopplæringen. Vestoppland fengsel har 2 avdelinger, i Valdres og på Gjøvik. Det er henholdsvis Valdres vidaregåande skule og Gjøvik videregående skole som står for opplæringen ved disse avdelingene. Etter forespørsel fra Fylkesmannen i Hordaland, har FOS nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide Fylkesplan for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Arbeidsgruppen består av representanter fra Kriminalomsorgen på regionalt og lokalt nivå, fra de aktuelle skolene, NAV, PP-tjenesten og FOS. Den angir målsettinger og konkrete tiltak for opplæringen i kriminalomsorgen i Oppland i perioden og vil bli lagt frem for fylkesutvalget tidlig i Melding om kvalitet og aktivitet

81 6.7 Elev- og lærlingombud Elev- og lærlingombudet ble vedtatt opprettet som 100 % fast stilling av fylkestinget i sak 17/06 i møte Ombudet er plassert under fylkesopplæringssjefen. Dette er en uavhengig stilling, som skal arbeide for at elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes rettigheter og interesse blir i varetatt. Ombudet gir veiledning og opplæring i rettigheter og plikter man har både i skolen og ute i bedrift, og bistår i enkeltsaker etter behov. Ombudet jobber for å styrke elevdemokratiet og elevmedbestemmelse gjennom å bistå i opplæringen og veiledningen av elevrådene i Oppland. Det er en utfordring å gjøre ombudsordningen kjent blant elever og lærlinger i Oppland. Ombudet deltar på elevrådsopplæring, de regionale samlingene til fagopplæringskontoret, på samlinger i regi av opplæringskontor, på samlinger i regi av fagorganisasjoner Ombudet har utarbeidet en informasjonsplakat, som er oppslått på hver enkelt skole og lagt ut elektronisk på alle de videregående skolene sin hjemmeside. Denne plakaten sendes også ut sammen med godkjente lære- og opplæringskontrakter. Ombudet har i tillegg eget rom med diskusjonsforum i Fronter. Henvendelser: Lærlinger 49 Elever/foreldre 26 Lærere 3 Gjennom året har ombudet hatt 26 henvendelser fra elever eller foreldre. Hovedvekten av henvendelsene er rettighetsspørsmål, og hvordan de bør gå fram i klagesaker. 3 av henvendelsene har resultert i at ombudet måtte bistå elevene i møte med skolen. En gjenganger blant elever er spørsmål rundt fraværsføring. Elevene opplever ulik praktisering her både innad på samme skole og mellom skolene i Oppland. I tillegg har ombudet fått 3 henvendelser fra lærere. Ombudet har hatt 49 henvendelser fra lærlinger. De fleste av henvendelsene er konkrete spørsmål om hvilke rettigheter og plikter de har i ulike situasjoner. Hvilke regler som gjelder ved overtid og hvor tett oppfølging de bør ha fra veileder/instruktør er en gjenganger. Kun 3 av henvendelsene har resultert i heving av lærekontrakten. 9 av 17 elevråd har fått skolering av ombudet En av ombudets viktigste oppgaver er å bidra i opplæringen av elevrådene. Opplæringen består i en dialog rundt oppgavene til og rollene i et elevråd, utvalgte rettigheter og plikter (i har fokuset vært på den nye vurderingsforkriften, det psykososiale arbeidsmiljøet og fravær), resultater fra elevundersøkelsen, gode eksempler fra andre skoler og utarbeidelsen av en møteplan og en handlingsplan. Så langt i har 9 av 17 elevråd benyttet seg av tilbudet ombudet gir. Annen utadrettet virksomhet er deltagelse på FOS årlige skolebesøk (se 2.2.4), Ungdommens fylkesting, gjennomføring av kurs i LØFT-metodikk (løsningsfokusert tilnærming) for lærere og elever ved 6 skoler, observatør i Yrkesopplæringsnemnda i Oppland og deltagelse i brukermedvirkningspiloten i regi av KS Hedmark og Oppland. Formålet med piloten er å få et helhetlig og systematisk arbeid med elev-, lærling- og foreldremedvirkning, som berører alle ledd på ulike nivåer i organisasjonen. I Oppland deltar Valdres vgs Videregående opplæring 81

82 6.8 Internasjonalt servicekontor Internasjonalt Servicekontor er et samarbeidsprosjekt mellom: Oppland fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Næringsrådet i Gjøvik-regionen, Opplæringskontoret for HI-fag-GTL og Leonardo da Vinci. Internasjonalt Servicekontor har som mål å styrke regionens posisjon internasjonalt. Kontorets hovedoppgave er å koordinere prosjekter knyttet opp mot internasjonalisering, deriblant utplassering og utveksling av lærlinger og unge arbeidstakere. Videre skal kontoret bistå SMB-bedrifter i internasjonale spørsmål. I sendte Internasjonalt servicekontor(is) ut i alt 51 lærlinger til følgende land: Spania, England, Italia, Danmark, Malta, Østerrike, Tyskland og Irland. Arbeidsperiode for hver lærling var 14 uker, bortsett fra for tre lærlinger som måtte reise hjem tidligere av ulike årsaker. Lærlingene fordelte seg på følgende fag: IKT-driftsfag, kokk, institusjonskokk, frisør, tømrer, helsearbeider, barne- og ungdomsarbeider, kontor, rørlegger, elektriker, bilmekaniker, resepsjonist, mediegrafiker, industrimekaniker, industriell matproduksjon, anleggsgartner, bilmekaniker, kjøttskjærer og butikkfag. IS anser aktiviteten knyttet til lærlingenes opphold som vellykket. Dette på tross av at vi har hatt en viss økning i atferds- og motivasjonsproblematikk. Om dette er tilfeldig eller om det er en trend, vil tida framover vise. Utenom lærlinger støttet IS også 8 følgepersoner som besøkte sine lærlinger under deres opphold, 3 4 dagers besøk. 3 personer har deltatt på språkkurs (to uker) gjennom IS. IS har sendt ut 63 personer totalt i. Dette er en nedgang fra Dette skyldes i hovedsak permisjonsavvikling for én av kontorets medarbeidere. Det har vært en nedgang i antall lærlinger og unge arbeidere som IS har tatt imot i forhold til Grunnen til denne nedgangen er et bevisst valg fra IS sin side. Det vurderes som svært ressurskrevende å skulle ta i mot et stort antall lærlinger/studenter fra andre land, og IS har derfor valgt å si nei til en del henvendelser. For 2010 forventes det et noe høyere antall. IS mottar for andre år på rad mest prosjektmidler av alle i Norge for drifting av utenlandsopphold for sine lærlinger (ca. 1, 6 millioner kroner for ). I tillegg har IS mottatt ca kroner fra andre programmer og for andre målgrupper. Antall medarbeidere IS: Oppland: 2 (hvorav 1 lærling), Hedmark: 1 82 Melding om kvalitet og aktivitet

83 6.9 Yrkesopplæringsnemnda i Oppland Yrkesopplæringsnemnda er opprettet med hjemmel i opplæringslovens 12-3 Yrkesopplæringsnemndas medlemmer i Oppland fylkeskommune: -- Tron Strand(NHO) Leder -- Kari Hølmo Holen(KS) Nestleder -- Roger Arnesen(LO) -- Marit Svanholm Hansen(YS) -- Jørand Ødegård Lunde(H) -- Reidun Gravdahl(AP) -- Elev- og lærlingrepresentant Observatør: NAV Oppland Det har i perioden vært avholdt 7 møter i yrkesopplæringsnemnda. Til sammen har nemnda behandlet 34 saker og 36 referatsaker. Ett av møtene var sammen med opplæringskontor, opplæringsringer og kommuner. Yrkesopplæringsnemndas rolle: Utarbeide strategier for å kartlegge og følge opp kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen i fylket. Arbeide for å få til samarbeid om kompetanseutvikling og kompetanseutveksling mellom skole og arbeidsliv. Vurdere dimensjonering i de ulike utdanningsprogrammene på de ulike skolene, samt foreslå måltall for læreplasser. Bidra til å videreutvikle å holde oppdatert en god rådgiver- tjeneste. Bidra til regionalt utviklingsarbeid Videregående opplæring 83

84 6.10 Fagskolen i Gjøvik Det har vært en positiv utvikling de siste årene, totalt har Fagskolen nå ca 800 studenter, fordelt med ca 640 på tekniske fag og ca 160 på helsefag. Det er ca 200 studenter som tar fagskole på heltid, mens nesten 600 tar fagskolen på deltid (440 i tekniske fag, og 160 i helsefag). Dette er en svært positiv utvikling i søkningen. Det kommer studenter fra hele landet til Gjøvik for å ta fagskoleutdanning. Alle utdanninger tilbys på deltid som fleksible utdanninger. I tekniske fag er det flere gjennomføringsmodeller tilpasset etterspørselen. I helsefag er modellen to år på deltid med samlinger. Her yter OPUS et stort bidrag i gjennomføringen av utdanningene desentralisert i Oppland. Det er i gang utdanninger på Otta, Lillehammer og Hadeland i tillegg til på Gjøvik. Fagskolen i Gjøvik har i flere år gitt tilbud om lese- og skrivehjelp til studenter. Det er inngått samarbeid med Øverby kompetanse om denne tjenesten. Tilbudet er godt mottatt av studentene, og er i år utvidet til også å gjelde matematikk. Fram til i år har tilbudet blitt gitt til heltidsstudenter, men fra høsten har også studentene på helsefag fått tilbud om utredning og hjelp i forhold til studieteknikk. Fagskolen har også helserådgiver og sos-ped rådgiver. Begge disses tjenester er flittig benyttet av studentene. I løpet av året har Fagskolen i Gjøvik fått godkjent Miljøarbeid innen Rus (ettårig), Forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, også kalt FDV-utdanning. (ettårig og toårig). FDV ble startet opp i høst med svært god søkning. LINJE Bygg og anlegg Fordypninger Plasser /10 Antall studenter Heltid Heltids-ekvivalent Heltid Bygg Anlegg Klima, energi og miljø Forvaltning, drift og vedlikehold , SUM BYGG OG ANLEGG , Data Drift og sikkerhet SUM DATA Elektro Deltid Elkraft Automatisering Elkraft 3-årig SUM ELEKTRO Logistikk og Transport , Teknikk og industriell Maskinteknikk , produksjon Maskinteknisk drift Møbel og innredning SUM TEKNIKK OG IND. PRODUKSJON TOTALSUM TEKNISK FAGSKOLE , Psykisk helsearbeid Barsel og barnepleie , Helsefag Kreftomsorg , Eldreomsorg , SUM HELSEFAG , SUM HELE SKOLEN Tabell 6.11 Oversikt over tilbud og studenter Fagskolen i Gjøvik 84 Melding om kvalitet og aktivitet

85 6.11 Folkehøgskolene Toten folkehøgskole Toten folkehøgskole har skoleåret -10 tatt opp 70 elever til helårskurset. Elevene er i alderen fra år, der de fleste er 19 år og har fullført videregående skole. Elevene kommer fra alle fylker i landet. Flest elever har skolen fra fylkene Akershus, Hedmark og Hordaland. 4 elever kommer fra Oppland. Skolen har dette året ingen utenlandske elever. Elevene velger seg inn på en av skolens 4 linjer, og har om lag halvparten av undervisningstiden knyttet opp til linjefaget. I tillegg har de fellesfag, prosjekt og valgfag. Elevene fordeler seg på 4 linjer: PPL Linje for pedagogikk, psykologi og ledelse 18 elever Den sunne linje Linje for trening, kosthold og helse 26 elever Kina Linje for kinesisk språk og kultur 14 elever Explore Latin Amerika Linje for spansk språk og latin-amerikansk kultur 12 elever I har skolen gjennomført 9 kortkurs. Disse kursa er retta mot voksne folk i distriktet, og er en del av folkehøgskolens tradisjon med folkeopplysning og voksenopplæring. Kursa er lagt til kveldstid med 4 undervisningstimer fra kl Aldersgruppa på disse kursa er hovedsaklig mellom år. Til sammen har 240 elever har deltatt på skolens kortkurs i. Deltakerne er med i grunnlaget for skolens statstilskudd Ringebu folkehøgskule Elevene fordeler seg på 4 linjer: Ski-idrett og friluftsliv Reiseliv Interiør, kunst og produkt Foto, sølv, glass og leire 18 elever 9 elever 6 elever 13 elever Totalt 46 elever: 2 elever fra Oppland, 1 fra USA, 1 fra Latvia, og 42 fra resten av landet. Elevene velger seg inn på en av skolens 4 linjer, og har om lag halvparten av undervisningstiden (16 timer) knyttet opp til linjefaget. I tillegg har de fellesfag (10 dager), prosjekt og valgfag. Alle gruppene er på studieturer, i inn- og utland. I tillegg til det faglige brukes mye tid til sosialpedagogisk arbeid. Internatet er en del av det pedagogiske programmet for folkehøgskolen: Lære seg å leve med motsetninger, lære å finne løsninger på konflikter, solidaritet, mellommenneskelige utfordringer de fleste vil stå overfor senere, arbeidsmiljø. Livets skole er nok den beste, men et år på folkehøgskole tar kortere tid. Venner for livet. I det hele tatt legges det stor vekt på dannelsesaspektet. Videregående opplæring 85

86 6.12 Samarbeid med ungdommens fylkesting Ungdommens fylkesting i Oppland (UFT) utarbeidet den 25.september et skolepolitisk manifest, som ble presentert for fylkestinget den 21. oktober. Manifestet består av 10 skolepolitiske satsningsområder. UFT ønsker: Å styrke elevdemokratiet og elevmedvirkningen i Oppland, Å redusere frafallet i videregående opplæring, Å styrke rådgivertjenesten, Å etablere en felles forståelse av reglene for fraværsføring og bedre tilrettelegging av opplæringen for elever med politisk fravær, Et finansieringssystem og skolevalgssystem som opprettholder en desentralisert skolestruktur, Gode kultur-, aktivitets- og kantinetilbud på alle de videregående skolene i Oppland og Forbedret kompetanse innen, og redusert misbruk av -IKT. Fylkesopplæringssjefen deltok på UFT sin samling den 13.november. UFT fikk presentert fagenhetens tiltak innenfor de 10 skolepolitiske satsningsområdene, og anledning til å komme med innspill på disse tiltakene. Etterarbeid fra samlingen og videre arbeid med det skolepolitiske manifest vil bli drøftet i arbeidsutvalget til UFT i desember. Elev- og lærlingombudet vil delta på dette møte. Fylkesopplæringssjefen ønsker å etablere et tettere og mer forutsigbart samarbeid med UFT. Det er ønskelig i den videre oppfølgingen av det skolepolitiske manifest at representanter fra UFT deltar på: Aktuelle fagenhetsmøter og rektormøter. I ulike arbeidsgrupper med faglige temaer. Dialogmøtene mellom FOS og EO-Oppland. 86 Melding om kvalitet og aktivitet

87 7. Oppland fylkeskommunes opplæringspris Foto: Halvor Løkken Oppland fylkeskommunes opplæringspris for gikk til Kari Rustad og Torstein Jæger Dahlen, her flankert av fylkesordfører Audun Tron og fylkesopplæringssjef Jørgen Skaug. Kari Rustad er assisterende rektor og avdelingsleder for studiespesialisering ved Valdres vidaregåande skule. Hun har vært en motor i det pedagogiske utviklingsarbeidet ved skolen. Hun har skaffet seg ny kunnskap, som hun har delt med andre på skolen og tatt i bruk i sin skolehverdag på en forbilledlig måte. Kari stiller store krav til sine medarbeidere, og gir mye av seg selv. Dette gjør at hun kan argumentere og utfordre skolen på endring og fornyelse. Hun har klart å utvikle sin avdeling på en positiv måte til det beste for elevene. Kari har delt sine pedagogiske erfaringer med andre skoler i Oppland, bl.a med innegg på skoleledersamlinger. Torstein Jæger Dahlen har vært ansatt som prosjektleder hos fylkesopplæringssjefen i et 3-årig prosjekt i perioden , med hovedoppgave å legge til rette for innføring av intensjonene i Kunnskapsløftet i fag- og yrkesopplæringen. Dette gjennomførte han på særdeles god måte, som også dannet grunnaget for et omfatende kompetanseutviklingsprogram som gjennomføres for alle aktører i fag og yrkesopplæringen. Torstein inngår nå i et instruktørkorps på tre personer i Oppland fylkeskommune som avholder kurs og opplæringstiltak ute i lærebedriftene. Med sin kompetanse, væremåte og smittende engasjement har Torstein gjennom sitt arbeide klart å skape en god dialog mellom alle aktører i yrkesopplæringen, både i skole og bedrift. Det grunnleggende arbeidet som Torstein har utført, og som han fortsatt er en del av, har ført til at både sentrale myndigheter og andre fylkeskommuner ser på Oppland som et foregangsfylke på kompetansebygging i fag- og yrkesopplæringen. Videregående opplæring 87

88