Tilstandsrapport for videregående opplæring i Oppland 2016

Transkript

1 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Oppland 2016 Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

2 Innhold 1. Innledning Nasjonale satsinger Elever og lærlinger Utvikling i elevtall per Utvikling av antall lærlinger og lærekandidater Nøkkeltall knyttet til elever og lærlinger Økt læringsutbytte Mål Tiltak Dokumentasjon på tilstanden Vurdering av tilstanden økt læringsutbytte Økt samarbeid skole-arbeidsliv Mål Tiltak Dokumentasjon på tilstanden Overgang for Vg2-elever i yrkesfaglig utdanningsprogram Vurdering av tilstanden - økt samarbeid skole-arbeidsliv Økt gjennomføring Mål Tiltak Dokumentasjon på tilstanden Overganger Fravær Sluttere i skole og heving av lærekontrakter Gjennomføringstall fra SSB Fullføringsgrad i Oppland for skoleåret Fullføringsgrad etter læretid Vurdering av tilstanden - økt gjennomføring Karriere Oppland Innledning Læringsmiljø og læringsresultat Mål Tiltak Utvikling i Karriere Oppland - dokumentasjon på tilstanden Vurdering av tilstanden gjennomføring av opplæring og veiledning

3 7. Sysselsetting av fagutdannede Internkontroll system for oppfølging Referanser

4 1. Innledning Opplæringslova med forskrift stiller krav til skoleeier om å ha et forsvarlig kvalitetssystem som sikrer elever, lærlinger, lærekandidater og deltakeres rettigheter. I i Opplæringslova heter det derfor: "Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane." Tilstandsrapporten skal gi et godt grunnlag for skoleeier til å gi en bred drøfting av tilstanden i videregående opplæring i Oppland. Drøftingene skal i henhold til lovkravet knyttes til: Læringsresultat Frafall Læringsmiljø I Oppland fylkeskommune er tilstandsrapporten bygd opp rundt tre fastsatte fokusområder for den videregående opplæringen: Økt læringsutbytte Økt samarbeid skole- og arbeidsliv Økt gjennomføring De tre fokusområdene er en oppfølging av mål i regional planstrategi og regionalt handlingsprogram i Oppland. Å dokumentere og vurdere tilstanden rundt de tre fokusområdene svarer samtidig opp lovkravet om å beskrive læringsutbytte, frafall og læringsmiljø. Tallene og dokumentasjonen i tilstandsrapporten brukes aktivt i dialogen mellom fylkesopplæringssjefen og skolene til refleksjon og drøftinger i kvalitetsutviklingsarbeidet og formulering av nye mål og tiltak i den videregående opplæringen. 4

5 1.1 Nasjonale satsinger Mål og tiltak i videregående opplæring er godt forankret i styringsdokumentene til Oppland fylkeskommune. Vedtatte styringssignaler er gjort med utgangspunkt i overordnede målsettinger om høy kvalitet i den videregående opplæringen og at flest mulig elever, lærlinger og lærekandidater gjennomfører videregående opplæring. I tillegg til fylkeskommunale mål, følger også fylkeskommunens styringsdokumentene opp nasjonale mål for grunnopplæringen. Gjennom vedtak i Stortinget og fremleggelser av meldinger og lovproposisjoner løftes ulike nasjonale målsettinger fram som skoleeiere over hele landet må følge opp. Yrkesfag For å få til økt gjennomføring og samtidig sikre samfunnet nødvendig kompetanse, er det viktig å styrke fag- og yrkesopplæringen. Statusen til yrkesfagene må heves og det er behov for flere læreplasser og tilpassede yrkesfaglige utdanningsløp. En del av strategien for å styrke yrkesfagene, er å satse på yrkesfaglæreren. Gode fagarbeidere forutsetter en god utdanning og mange nok dyktige yrkesfaglærere. Faglig sterke yrkesfaglærere kan utgjøre en stor forskjell. Det bidrar til en fag- og yrkesopplæring av høy kvalitet som er tilpasset arbeidslivets behov. Derfor er det avsatt midler til å kvalifisere ansatte i videregående skole som underviser i programfag i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene med en stipendordning for å gjennomføre yrkesfaglærerutdanningen. Det er også satt i gang en rekke etterutdanningstilbud for lærere i yrkesfag, der hospiteringsordningen er et viktig tiltak for å styrke satsingen på yrkesfag, samarbeid skole-arbeidsliv og det 4-årige utdanningsløpet. Samfunnskontrakten Samfunnskontrakten bygger på trepartssamarbeidet mellom myndighetene, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene og at fagopplæringen har en sentral plass i det organiserte arbeidslivet. Dette er en viktig forutsetning for en felles innsats gjennom samfunnskontrakten. Partene er enige om å fornye samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet i en samfunnskontrakt for flere læreplasser. Partene er enige om å konsentrere innsatsen om å jobbe aktivt for at flere søkere skal få læreplass gjennom å rekruttere flere bedrifter og virksomheter til lærlingordningen. Ettersom læreplasser og lærebedrifter finnes lokalt, er det viktig for en videreføring av samfunnskontrakten at det etableres nettverk for samarbeid om flere læreplasser lokalt. I arbeidet med å etablere lokale nettverk er det viktig å bygge på samarbeid som allerede er etablert. Yrkesopplæringsnemndene kan være en viktig arena for å bygge slike nettverk. Partene på nasjonalt nivå har et ansvar for å ta initiativ til at det etableres lokale nettverk. I løpet av det første året av 5

6 avtalen skal det etableres lokale nettverk i alle fylker. Nettverkene skal lage handlingsplaner for å skaffe flere læreplasser. I Oppland er det lokale samarbeidet om flere arbeidsplasser forankret i regionale samfunnskontrakter, hvor regionrådene og regionkoordinatoren har en sentral rolle for å initiere og drifte gode samarbeidsarenaer for flere læreplasser. Fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR) FYR-prosjektet startet høsten 2011 som et underprosjekt i NY GIV, men fra er FYR et eget nasjonalt prosjekt. FYR er et tiltak i Kunnskapsdepartementets Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Gjennom FYR-prosjektet gjennomføres flere ulike tiltak slik at opplæringen i fellesfagene blir mer yrkesrettede. Prosjektet skal sikre at elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene får en opplæring i fellesfagene matematikk, norsk, engelsk og naturfag som oppleves som relevant og er yrkesrettet mot et framtidig arbeidsliv. Mer yrkesretting i fellesfagene kan bidra til økt motivasjon og gjennomføring hos elevene. Program for bedre gjennomføring Etter avslutningen av NY GIV-prosjektet er et forsterket samarbeid mellom staten og fylkeskommunene for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring videreført i Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Programmet varer ut Målgruppen i Program for bedre gjennomføring er både elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående opplæring, og ungdom mellom 15 og 21 år som står utenfor opplæring og arbeid. Departementet har i samarbeid med fylkeskommunene identifisert kritiske overganger i videregående opplæring der det er særlig viktig å sette inn tiltak. Overgangene beskrives i et rammeverk for bedre gjennomføring. Rammeverket skal bidra til å bedre systematikken i fylkeskommunens arbeid med å implementere gode tiltak for målgruppen. I Program for bedre gjennomføring jobbes det langs to hovedspor. Spor 1 handler om å systematisere og videreutvikle fylkeskommunens samlede kunnskap og erfaringer med tiltak rettet mot målgruppen. Dette arbeidet tar utgangspunkt i rammeverket og koordineres i et nasjonalt nettverk. Hver fylkeskommune er representert med to personer som har et særlig ansvar for arbeidet med økt gjennomføring i sitt fylke. Nettverket er en arena for kunnskapsutveksling, drøfting av mulige tiltak og initiativ, kompetanseutvikling og erfaringsdeling. Nettverket ledes av departementet og møtes regelmessig. Spor 2 er en målrettet forskningsinnsats. Forskningsmiljøer og fylkeskommuner har søkt om midler til å finansiere ulike forskningsprosjekter som det er grunn til å anta vil øke gjennomføringen. Oppland fylkeskommune deltar i et forskningsprosjekt som gjennomføres av Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i samarbeid med Akershus-, Aust-Agder-, Hedmark-, Nord-Trøndelag- og Oppland fylkeskommune. I prosjektet skal en modell for identifisering, kartlegging og oppfølging av elever i risikosonen basert på en modell (IKO-modellen) som har vært brukt i Akershus prøves ut i de fire 6

7 fylkeskommunene. Akershus fylkeskommune skal bistå i en mentorrolle for de andre fylkeskommunene i prosjektet. Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet er en felles satsing på videreutdanning av pedagogisk tilsatte i skolen fra Kunnskapsdepartementet, KS, arbeidstakerorganisasjonene og lærerutdanningene. Videreutdanning for lærere og skoleledere skal bidra til god faglig og pedagogisk kvalitet i grunnopplæringen for å styrke elevenes læring. Satsingen på videreutdanning skal bidra til økt faglig og didaktisk kompetanse for lærere og til styrket lederfaglig kompetanse for skoleledere. Videreutdanningen skal også bidra til kollektiv læring og utvikling av profesjonsfellesskap på den enkelte skole. Hovedprinsippet for strategien er at videreutdanningstilbudene skal bidra til at flest mulige lærere har kompetanse i tråd med kompetansekravet til undervisningen. I Oppland fylkeskommune har mange lærere tatt videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet, noe som har resultert i økt formell kompetanse i undervisningspersonalet på skolene. 7

8 2. Elever og lærlinger 2.1 Utvikling i elevtall per 1.10 Antall elever er personer som er registrert i VIGO per det aktuelle skoleåret Endring fra 2015 Endring i % Nord-Gudbr. vgs. avd. Hjerleid Nord-Gudbr. vgs. avd. Dombås 58 Nord-Gudbr. vgs. avd. Lom Nord-Gudbr. vgs. avd. Klones Nord-Gudbr. vgs. avd. Otta Nord-Gudbr. vgs. totalt Vinstra vgs Gausdal vgs Lillehammer vgs. avd Mesna Lillehammer vgs. avd Nord Lillehammer vgs. avd Sør Lillehammer vgs. totalt Gjøvik vgs Lena-Valle vgs. avd. Valle Lena-Valle vgs. avd. Lena Lena-Valle vgs. totalt Raufoss vgs Hadeland vgs Dokka vgs Valdres vgs Total * Tilbudet ved Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid er avviklet, mens Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Dombås er etablert med tilsvarende tilbud. ** Tilbudet ved Lillehammer vgs, avd. Mesna er nå lagt til Lillehammer vgs, avd. Nord og Lillehammer vgs, avd. Sør. 8

9 2.2 Utvikling av antall lærlinger og lærekandidater Tabellen viser antall nye godkjente lærekontrakter, opplæringskontrakter og antall løpende lærekontrakter/opplæringskontrakter i per Vi ser at det er en positiv utvikling, både i antall nye lære- og opplæringskontrakter og antall løpende lære- og opplæringskontrakter de siste fire årene Antall godkjente lærekontrakter Antall godkjente opplæringskontrakter ** Antall nye elevkontrakter (Alt.Vg3 i skole) * 131 Totalt antall nye godkjente kontrakter Løpende lærekontrakter per Løpende opplæringskontrakter per 01.10** Løpende elevkontrakter (Alt. Vg3 i skole) per 01.10* 107 Totalt antall løpende kontrakter per Tabell forklaring: *I henhold til yrkesfaggarantien i Oppland, tall statistikk føres fra og med I tillegg har 271 kandidater fra Oppland løpende kontrakt i andre fylker enn Oppland. **Antall opplæringskontrakter: Her inngår lærekandidater som er elever som går en planlagt løp (planlagt grunnkompetanse) med redusert måloppnåelse. Søkere som går for full måloppnåelse blir også lærekandidater når søker har to stryk i fellesfag eller stryk i programfag, denne søkergruppen må tegne opplæringskontrakt, jf. forskrift om inntak til videregående opplæring, Oppland med virkning fra

10 2.3 Nøkkeltall knyttet til elever og lærlinger Tabellen gir relevante nøkkeltall over tid. Hele landet 2013 Oppland 2013 Hele landet 2014 Oppland 2014 Hele landet 2015 Oppland 2015 Andelen av personer år som er i videregående opplæring Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Brutto driftsutgifter per elev Andel elever med direkte overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning Brutto driftsutgifter 570 fagopplæring i arbeidslivet per lærling/lærekandidat, konsern Andel av søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger per 1.10 Andel elever i alternativ vg3 i skole av nye lærlinger og elever i alternativ Vg3 i skole Andel beståtte fagog svenneprøver Andel lærlinger som har bestått fag-/svenneprøve i løpet av to år Andel lærlinger som har bestått fag-/svenneprøve i løpet av fire år Kilde: KOSTRA 91,8 % 92,5 % 92 % 91,5 % 92,4 % 92,3 % 97,8 % 98,9 % 98 % 99 % 98,1 % 98,4 % ,8 % 45,9 % 44,7 % 43,4 % 45,3 % 41,3 % ,3 % 71,5 % 70,2 % 72,3 % 70,9 % 73,7 % 2,9 % 1,1 % 3,7 % 0,4 % 5,2 % 7,2 % 90,8 % 91,8 % 93,1 % 93,3 % 92,2 % 89,8 % 51,8 % 63,8 % 50,7 % 57,1 % 51,1 % 57,8 % 80,5 % 82, %1 81 % 82,1 % 81,7 % 83,4 % Tabellen nedenfor viser fylkeskommunens prosentvis andel driftsutgifter av fylkeskommunens netto driftsutgifter til spesialundervisning og særskilt tilpasset undervisning av fylkeskommunens nettodriftsutgifter til alle utdanningsfunksjoner. Tabellen viser prioriteringer innen området. År Oppland Hedmark Landet uten Oslo ,7 % 9,3 % 8,5 % ,5 % 8,9 % 8,5 % Kilde: KOSTRA 10

11 3. Økt læringsutbytte Innledning Det mange ulike faktorer som påvirker elevenes og lærlingenes læringsutbytte. Noen av disse faktorene er sosiale bakgrunnsvariabler som skolen og lærebedriften bare i mindre grad kan påvirke, mens andre faktorer er direkte relatert til tiltak på den enkelte skole eller lærebedrift. Skoleforskningen 1 viser at det er en sammenheng mellom læringsmiljø og læringsresultat, og at det er mulig å påvirke elevenes læringsutbytte gjennom tiltak som skaper et godt og motiverende læringsmiljø. Ved etableringen av kvalitetsgruppene ute på de videregående skolene, er læringsmiljø og læringsutbytte et av de områdene det jobbes aktivt med. Dette arbeidet har blant annet medført gode refleksjoner rundt hvilke tiltak som bidrar til å øke elevenes læringsutbytte. Fra nasjonale myndigheter og skoleeier er det lagt til rette for å styrke lærernes kompetanse gjennom etter- og videreutdanningstiltak. Sammen med gode lærings- og delingskulturer ute på skolene og i lærebedrifter, er etter- og videreutdanning viktig og nødvendig for å kunne gi elevene og lærlingene den forventede kompetansen som er fastsatt i læreplanverket. Også i arbeidet med å styrke lærernes kompetanse er kvalitetsgruppene viktige ved å bidra til deling og implementering av pedagogisk praksis som skal komme elevene i skolen til nytte. God vurderingspraksis med utgangspunkt i gode relasjoner er også viktig for læringsutbyttet. Her er tiltak både på individnivå og systemnivå av stor betydning, slik at vurderingspraksis bygger opp under en målrettet og god læringsprosess. 3.1 Mål For skoleåret er målsettingen om økt læringsutbytte for elever og lærlinger videreført. Dette er nedfelt i RHP og fylkesrådmannens gjennomføringsdokument og i skolenes handlingsplaner for skoleåret For å nå målet om økt læringsutbytte, har både fylkesopplæringssjefen og skolene satt opp ulike mål og tiltak. Skolene setter opp prioriterte mål og tiltak i sine handlingsplaner med utgangspunkt i egne utfordringer. Inn i dette ligger det også målformuleringer om et godt læringsmiljø for elevene. Selv om de lokale målene og tiltakene varierer noe, kan de sammenfattes slik: Gode lærings- og utviklingsprosesser God skoleledelse på alle nivåer Erfaringsdeling og deling av praksis i kollegiet God vurderingspraksis Tettere oppfølging av elever 1 Utdanningsspeilet 2014, Utdanningsdirektoratet 11

12 3.2 Tiltak Kvalitetsgrupper Alle de videregående skolene har opprettet kvalitetsgrupper. Hovedmålsettingen til kvalitetsgruppene er å være en møteplass og et verktøy for resultatforbedring knyttet til elevers gjennomføringsgrad. I tillegg er det lagt til grunn at kvalitetsgruppene skal jobbe med felles forbedringsområder knyttet til skolens pedagogiske praksis, iverksette tiltak som forankres i skolens handlingsplan og evaluere disse. Kvalitetsgruppene er viktige i det pedagogiske utviklingsarbeidet ute på skolene, og endret pedagogisk praksis skal resultere i at elevene lærer både bedre og mer enn tidligere. Ved å identifisere ulike områder hvor det er behov for forbedringer og tiltak, skal kvalitetsgruppene jobbe målrettet og spisset inn mot områder som gir resultater både med tanke på elevenes læringsutbytte og gjennomføringen i videregående opplæring. Skoleledelse Elevenes læringsarbeid er avhengig av tydelige og forutsigbare rammer og god ledelse på alle nivåer i skolen. Fra skoleeiers side er det derfor viktig å legge godt til rette for lederutvikling slik at det utøves god skoleledelse ute på alle skolene. I tillegg til at flere skoleledere har tatt formell utdanning i skoleledelse, er det også gjennomført et lederutviklingsprogram for alle lederne i fylkeskommunen. Det har også blitt iverksatt tiltak for å tydeliggjøre lederrollen til læreren i klasserommet. God klasseledelse er gjenstand for drøftinger og tiltak i det pedagogiske utviklingsarbeidet på skolene. Erfaringsdeling Det er viktig at skolene er lærende organisasjoner hvor det er god kultur for erfaringsog kompetansedeling. I tillegg til uformelle arenaer for deling av god undervisningspraksis, er det også viktig at det er systemer for internskolering på felles, pedagogiske utviklingsområder. Dette kan enten være ulike temaer som er løftet fram av kvalitetsgruppene, eller områder som er prioritert i skolenes handlingsplaner. Vurderingspraksis God vurderingspraksis er viktig for godt læringsutbytte, og gjennom flere år har skolene jobbet med en vurderingspraksis som fremmer læring. Tiltak for å styrke vurderingsarbeidet har foregått på flere ulike plan. Relasjonen mellom elev og lærer er en viktig forutsetning for læringsfremmende vurdering, lærer må ha et samarbeid om felles vurderingskriterier, og tiltak som styrkes elevens evne til å vurdere eget arbeid. Både gjennom kvalitetsgruppene og i de enkelte fagseksjonene på skolene jobbes det med vurdering. Elevrådene på skolene gir tilbakemelding på at arbeidet med vurdering oppleves motiverende for elevene og bidrar til systematisk arbeid med læreplanmålene. 12

13 Tettere oppfølging av elever Det er avsatt midler og ressurser til å følge opp elever tettere enn før. Det innebærer at skolene setter inn tiltak i de fagene hvor elevene står i fare for enten å stryke eller ikke ha et tilstrekkelig grunnlag for at det kan settes karakter. Tiltakene er veiledning og oppfølging av enkeltelever, større fokus på en opplæring som er tilpasset den enkelte elevs behov og vektlegging på mestringsopplevelser som forutsetning for best mulig utbytte av opplæringen. Tettere oppfølging av elever forutsetter at skolene har gode rutiner for å fange opp elevgrupper som krever at det settes inn ekstratiltak. Det er også viktig at disse tiltakene iverksettes så tidlig som mulig, og at læringstrykket er høyt og jevnt gjennom hele skoleåret. Relevans og yrkesretting Elevens læringsutbytte forutsetter også at elevene opplever at opplæringen er relevant og relatert til et framtidig yrkesliv. De siste årene er det satt inn mange ulike tiltak for at fellesfagene på yrkesfag skal være mer rettet inn mot de ulike yrkesfagene. På den enkelte skole har det vært ulike prosjekter hvor programfaglærere i yrkesfag og fellesfaglærere har samarbeidet om det pedagogiske opplegget i fellesfagene, blant annet tiltaket yrkesretting og relevans (FYR) som beskrives i kapitel

14 3.3 Dokumentasjon på tilstanden Utdanningsdirektoratet definerer læringsmiljø som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Videre er kjennetegn ved et godt læringsmiljø at: Skolen har en god ledelse som kontinuerlig arbeider med å forbedre ulike sider ved læringsmiljøet og har gode rutiner for arbeidet mot mobbing Skolen har utviklet en god klasseledelse preget av gode relasjoner mellom lærer og elev Skolen har positive relasjoner mellom elevene og en kultur for læring blant elevene Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gir gode indikasjoner og belyser ulike sider ved læringsmiljøet ved den enkelte skole. Elevundersøkelsen er obligatorisk og skal gjennomføres hver høst for elever på Vg1-nivå. Oppland har i tillegg vedtatt at alle de videregående skolene skal gjennomføre elevundersøkelsen også på Vg2, mens det er opp til den enkelte skole å avgjøre om den også skal gjennomføres blant Vg3-elever. Resultatene av undersøkelsen er gjenstand for gjennomgang og refleksjon både hos fylkesopplæringssjefen og ved den enkelte skole. Resultatene blir drøftet i dialogmøte både med elevrådet og skolens ledelse ved den enkelte videregående skole. Der hvor det avdekkes forhold som er nødvendige å følge opp, må skolen konkretisere tiltak som har til hensikt å bedre elevenes læringsmiljø. For å kunne vurdere læringsmiljøet på skolene, hentes det ut resultater for ulike indekser i elevundersøkelsen. En indeks er satt sammen av flere ulike spørsmål som elevene har svart på. Følgende indekser er valgt: Støtte fra lærerne Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati 14

15 Støtte fra lærerne Indeksen viser elevenes opplevelser av støtten de får fra lærerne både faglig og emosjonelt. Elevenes svar er viktige for å kunne si noe om hvilke relasjoner det er mellom elev og lærer. Denne relasjonen er viktig for læringsmiljøet og for elevenes læringsutbytte. 2 2 Drugli, M. B. (2012). Relasjonen lærer og elev: avgjørende for elevenes læring og trivsel. Oslo: Cappelen Damm høyskoleforlaget 15

16 Vurdering for læring God vurderingspraksis er viktig både for at elevene skal vite hva de må jobbe mer med for å oppnå bedre læringsresultater og for å motivere elevene til å jobbe mot de kompetansemålene som er satt for opplæringen. God vurderingspraksis forutsetter også et godt samarbeid mellom elev og lærer og elevene i klasserommet. 3 Læringskultur Læringskultur er knyttet til klasseledelse og at læreren og elevenes i samspill skaper en læringskultur hvor det er arbeidsro, forventninger til innsats og trygghet for å gjøre feil. God klasseledelse er viktig for strukturelle, trygge og forutsigbare rammer rundt elevenes læringsmiljø. 4 3 Det finnes en omfattende litteratur om vurdering i skolen. Ett eksempel er: Tilbakemelding for læring og utvikling Gyldendal Akademisk, (2015) av Siv Måseidvåg Gamlem 4 Thomas Nordahl: Dette vet vi om klasseledelse, Gyldendal (2012) 16

17 Mestring I et læringsmiljø er det av stor betydning at elevene opplever mestring. Mestring gir verdifull motivasjon for å gå løs på nye arbeidsoppgaver som igjen gir god progresjon i læringsarbeidet. 5 Elevdemokrati Elevene skal være med i beslutningsprosesser som gjelder opplæringen. I forskrift til opplæringsloven 1-4a står det at alle elever skal ha mulighet til å arbeide med saker knyttet til elevdemokrati og medvirkning i opplæringen. Elevenes medbestemmelse og et levende elevdemokrati er derfor en viktig del av læringsmiljøet til elevene 5 Terje Manger: Dette vet vi om motivasjon og mestring, Gyldendal (2012) 17

18 Lærlingundersøkelsen Lærlinger/lærekandidater ute i lærebedriftene besvarer spørsmål i en egen lærlingundersøkelsen. På samme måte som elevundersøkelsen, er spørsmålene i lærlingundersøkelsen knyttet til læring og arbeidsmiljø i lærebedriften. Svarene danner grunnlag for tema som fylkesopplæringssjefen følger opp mot opplæringskontor og lærebedrifter. Det er ikke lovpålagt å gjennomføre lærlingundersøkelsen og fylkesopplæringssjefen kan derfor ikke kreve at lærlingene/lærekandidatene deltar i undersøkelsen. Fylkesopplæringssjefen er derfor avhengig av at opplæringskontorene aktivt bistår med å oppfordre flest mulige lærlinger/lærekanidater til å svare. Svarprosenten er fortsatt lav, men den gikk opp fra 50 % i 2014 til 54 % i Løpende faglig veiledning 18

19 Medvirkning Innsats og selvstendighet 19

20 Læringsresultater sentralgitt eksamen Sentralgitt eksamen er oppgavesett som er utformet nasjonalt og som elever i alle fylker får tildelt under eksamen. Det er dermed mulig å sammenligne resultatene på tvers av fylkene. I figurene vises gjennomsnittskarakterene for alle elevene i Oppland som var oppe til eksamen i de fagene som er presentert. I tillegg til fellesfagene engelsk, norsk og matematikk, er det gitt en mer utfyllende framstilling av eksamensresultatene i matematikk på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Figurer som viser karakterutviklingen for sentralgitt eksamen. 20

21 21

22 Læringsresultater utvikling av karakterer sammenlignet med grunnskolenivå For å kunne identifisere utviklingen i læringsresultatene til elevene, er det viktig å ta utgangspunkt i de karakterene elevene startet med i videregående opplæring, og hvilke karakterer de samme elevene har gjennom videregående opplæring. Hvorvidt karakterutviklingen går i en positiv eller negativ retning, kan ha sammenheng med mange ulike faktorer. Karakterutvikling er likevel et uttrykk for elevenes utbytte av opplæringen og i hvilken grad elevene har nådd de mål som er satt for opplæringen. Tabellen viser utvikling av karakterer sammenlignet med grunnskolenivå (skolebidrag) Oppland Karakterutvikling fra grunnskolen til trinn Vg1 Grunnskole Utvikling Idrettsfag 3,8 4,4-0,5 Musikk, dans og drama 4,0 4,5-0,5 Studiespesialisering 4,1 4,6-0,5 Bygg- og anleggsteknikk 3,5 3,3 0,2 Design og håndverk 3,2 3,5-0,3 Elektrofag 3,9 3,8 0,1 Helse- og oppvekstfag 3,6 3,6 0,0 Medier og kommunikasjon (gammel ordning) 3,6 3,8-0,2 Naturbruk 3,7 3,6 0,1 Restaurant- og matfag 3,2 3,4-0,1 Service og samferdsel 3,3 3,4-0,1 Teknikk og industriell produksjon 3,2 3,1 0,1 Vg2 Grunnskole Utvikling Idrettsfag 3,7 4,3-0,6 Musikk, dans og drama 3,9 4,4-0,5 Studiespesialisering 3,9 4,5-0,6 Bygg- og anleggsteknikk 3,4 3,2 0,3 Design og håndverk 3,6 3,6 0 Elektrofag 3,9 3,7 0,2 Helse- og oppvekstfag 3,7 3,6 0,1 Medier og kommunikasjon (gammel ordning) 3,7 3,9-0,2 Naturbruk 3,8 3,6 0,2 Restaurant- og matfag 3,5 3,2 0,3 Service og samferdsel 3,3 3,3 0 Teknikk og industriell produksjon 3,4 3,2 0,1 Vg3 Grunnskole Utvikling Idrettsfag 3,7 4,3-0,6 Musikk, dans og drama 4,1 4,5-0,4 Studiespesialisering 3,9 4,6-0,7 Påbygg Vg3 3,2 3,8-0,6 Design og håndverk 3,9 3,2 0,8 Elektrofag 3,3 3,6-0,3 Helse- og oppvekstfag 4 3,6 0,4 Medier og kommunikasjon (gammel ordning) 3,6 4,1-0,5 Naturbruk 3,9 4-0,1 Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll 22

23 Resultater fra årlig rapportering fra lærebedrifter 2015 Alle godkjente lærebedrifter skal årlig rapportere til fylkeskommunen om opplæringen av lærlinger og lærekandidater. Rapporteringen sikrer at alle lærebedriftene gir tilbakemelding på alle kvalitetsområder som er obligatoriske for å inneha godkjenning som lærebedrift, og skal bidra til å kartlegge, avdekke og prioritere oppfølgings- og veiledningsbehov i lærebedriftene. Rutiner for mottak og introduksjon av nye lærlinger Gode rutiner for hvordan lærlingen tas imot i en ny lærebedrift er viktig. Ikke minst med tanke på HMS. Fortsatt er det noen selvstendige lærebedrifter som ikke har gode rutiner på dette området. Selvstendige lærebedrifter Ja Nei Har lærebedriften rutiner for mottak og introduksjon av nye lærlinger Opplæringskontorer Ja Nei Har alle medlemsbedriftene, som har lærling, rutiner for mottak og 33 0 introduksjon av nye lærlinger? Intern opplæringsplan Alle lærebedrifter skal ha utviklet en intern opplæringsplan som viser hvordan opplæringen i alle læreplanmål er tenkt gjennomført. Lærebedrifter som svarer at de ikke har intern opplæringsplan vil få pålegg om retting. Selvstendige lærebedrifter Ja Nei Har dere utarbeidet en skriftlig intern plan for opplæringen basert på læreplanen i faget? Lærlingenes egen dokumentasjon av opplæringen Lærlinger skal dokumentere opplæringen de har fått underveis i læretiden. Det er ulike måter å gjøre dette på, men erfaring viser at mange unnlater å dokumentere med mindre lærebedriften etterspør dette. Selvstendige lærebedrifter Ja Nei Kontrollerer lærebedriften at lærlingen(e) faktisk dokumenterer sin opplæring? Opplæringskontorer Ja Nei Kontrollerer opplæringskontoret at lærlingene faktisk dokumenterer sin 33 0 opplæring? 23

24 Halvårsvurdering med lærlingene Minst en gang hvert halvår skal lærebedriften gjennomføre en samtale med lærlingen. Lærebedriften skal blant annet gi en beskrivende vurdering av hvor langt han/hun har kommet i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Selvstendige lærebedrifter Ja Nei Gjennomfører dere obligatorisk halvårsvurdering med lærlingen(e)? Opplæringskontorer Ja Nei Sikrer opplæringskontoret at underveisvurdering blir gjennomført med 33 0 alle lærlingene? 3.4 Vurdering av tilstanden økt læringsutbytte Elevenes og lærlingenes utbytte av opplæringen kan dokumenteres av de resultatene som oppnås enten gjennom standpunktkarakterer, eksamenskarakterer eller resultater på avlagt fagprøve. Ved å se på elevenes karakterutvikling er det mulig å få et bilde av hvordan ulike tiltak på den enkelte skole virker inn. Det er likevel viktig å understreke at det er mange faktorer som virker sammen og dermed vanskelig å peke på effekten av enkelttiltak. En forutsetning for at elevene og lærlingene skal lære mest mulig, er et godt læringsmiljø. Gjennom elevundersøkelsen og lærlingundersøkelsen, er det mulig å se tendenser og utvikling i læringsmiljøet over tid. Resultatene fra elevundersøkelsen kan brytes ned på klassenivå, og det er viktig at resultatene drøftes i den enkelte klasse. Der hvor det er utfordringer med læringsmiljøet, må det settes inn tiltak som er målrettede og effektive. Resultatene fra elevundersøkelsen bør også være gjenstand for mer langsiktige tiltak for et godt læringsmiljø på skolen. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen for skoleåret viser at elevene gjennomgående opplever at de får god hjelp og støtte av lærerne, at lærerne bryr seg om elevene og har tro på at elevene gjør det bra på skolen. Det indikerer at det er en god relasjon mellom elev og lærer i de videregående skolene i Oppland. Vurdering av elevenes arbeid i skolen er av stor betydning for elevenes motivasjon for læring. Gode vurderinger skal fremme læring. I elevundersøkelsen går det fram at lærerne forklarer hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av skolearbeidet. Det er derimot noen færre lærere som sier hva som er bra med elevenes arbeid, og hva elevene må gjøre for å oppnå bedre resultater. Det er også en del elever som sier at de ikke får være med å foreslå hva det skal legges vekt på i vurderingen og at for få jobber med egenvurdering av skolearbeidet. Å jobbe enda mer systematisk med vurderingsarbeidet i skolen er derfor viktig, særlig for å tydeliggjøre for elevene hva de må jobbe mer med for å oppnå bedre resultater og hvordan elevene i større grad skal kunne vurdere eget arbeid. 24

25 Elevundersøkelsen viser videre at det stort sett er god arbeidsro i timene på skolen og at elevene synes det er viktig å jobbe med skolearbeidet. Det gir et bilde av et læringsmiljø med arbeidsro og konsentrert jobbing med skolefagene. Elevene melder også tilbake om at oppgaver som gjøres er innenfor hva elevene mestrer. Elevmedvirkningen forstått slik at eleven har mulighet til å foreslå hvordan det skal arbeides med fagene og hvor lydhøre lærerne er på elevens forslag, er fortsatt noe lav i enkelte sammenhenger. Det betyr at elevene mener det er rom for forbedringer når det gjelder elevmedvirkning og forslag til hvordan opplæringen kan legges opp. Læringsutbytte Eksamenskarakterene i sentralgitt eksamen i fellesfagene viser at resultatene har gått noe fram i matematikk, er stort sett uendret i norsk og viser en tilbakegang i engelsk. Videre er det slik at eksamensresultatene i norsk og matematikk er omtrent på landsgjennomsnittet, mens resultatene i engelsk er noe under landsgjennomsnittet. Karakterutviklingen fra grunnskolen og over i videregående opplæring er positiv for elever på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, mens den er negativ for elever på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Det gir grunnlag for å se nærmere på vurderingspraksisen og om denne varierer mellom utdanningsprogrammene. Karakterstatistikk på fylkesnivå er vanskelig å bruke for å vurdere effekten av de ulike tiltakene for å øke elevenes læringsutbytte. Sammenhengen mellom resultat og tiltak blir enklere å identifisere når tallmaterialet brytes ned på skole- og klassenivå. Da er det mulig å se i hvilken grad tiltakene har hatt effekt på karakterutviklingen til elevene. Det er statistikk på skole- og klassenivå som er grunnlaget for dialogen mellom skoleeier og skolene som gjennomføres årlig. Oppsummering Elevundersøkelsen viser at læringsmiljøet i de videregående skolene er godt, og at mange elever opplever støtte fra lærerne. Lærerne forklarer på en god måte hva elevene skal lære og det er stor bevissthet rundt læringsmålene. Det jobbes bra med vurderingspraksisen på skolene, noe som er viktig for elevenes læringsarbeid. Det er likevel fortsatt slik at elevenes kompetanse i egenvurdering kan bli bedre. Dette er viktig fordi evnen til gode egenvurderinger er betydningsfullt for å utarbeide gode læringsstrategier. Elevundersøkelsen viser også at elevdemokratiet fungerer, men at det er potensial for forbedringer når det gjelder elevenes medvirkning i hvordan det skal jobbes med fagene på skolen. Å kunne ha gode dialoger med lærerne om hvordan skolearbeidet bør legges opp, er viktig for at opplæringen skal oppleves som variert og motiverende. Lærlingundersøkelsen viser også positive resultater, men også her er det slik at tilbakemeldingene fra instruktør og veileder kan bli noe bedre. På samme måte som læring i klasserommet, er læringsutbyttet ute i bedrift avhengig av gode tilbakemeldinger. Lærlingundersøkelsen viser også at lærlingene har god innsats og jobber godt og selvstendig. 25

26 Elevene på de studieforberedende utdanningsprogrammene opplever en nedgang i karaktergjennomsnittet sammenlignet med karakterene de fikk på ungdomstrinnet. Elever på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har en uendret eller positiv karakterutvikling. Det er vanskelig å peke på hvilke forklaringsfaktorer som slår ut her, men statistikken gir grunnlag for å se nærmere på disse forholdene. Resultatene fra sentralgitt eksamen er positive for matematikk, mens den er uendret i norsk og negativ i engelsk. Noe av forklaringen her kan være at det er satt inn mange ekstratiltak i matematikk som har gitt positive resultater på eksamenskarakteren. 26

27 4. Økt samarbeid skole-arbeidsliv Innledning Et kunnskapsintensivt og spesialisert arbeidsliv, ny teknologi og betydningen av den enkeltes allmenndannelse, gjør at alle elever trenger å utvikle solide faglige kunnskaper og ferdigheter i skole og lærebedrifter. Samfunns- og arbeidsliv endrer seg i retning av større mangfold, høyere kompetanse og hurtigere endringer. Dette øker også kravene til at elever og lærlinger må kunne tilegne seg ny kunnskap og videreutvikle egen kompetanse. Nasjonal forskning 6 viser at dette skjer best på den opplæringsarenaen hvor opplæringen oppleves som relevant i aktuelt lærefag. Partene i arbeidslivet er sentrale pådrivere for å få en bedre overgang til læretid. Videregående skoler har ansvaret for å forberede overgangen til læretid. Samarbeid mellom skole og arbeidslivet er et nasjonalt tiltak for å få flere elever til å velge yrkesfag etter Vg2 og til å fullføre videregående opplæring med fag-/svennebrev eller kompetansebevis. Det er en tverrpolitisk enighet om at det er fagarbeidere vi trenger flere av. 4.1 Mål For skoleåret er overordet målsettingen økt samarbeid skole-arbeidsliv videreført. Dette er nedfelt i RHP og fylkesrådmannens gjennomføringsdokument og i skolenes handlingsplaner for skoleåret For å nå målet om økt samarbeid skole-arbeidsliv, har både fylkesopplæringssjefen og skolene satt opp ulike mål og tiltak. Skolene setter opp prioriterte mål og tiltak i sine handlingsplaner med utgangspunkt i egne utfordringer. Inn i dette ligger det også målformuleringer om økt samarbeid skole-arbeidsliv for elevene. Selv om de lokale målene og tiltakene varierer noe, kan de sammenfattes slik: Gode lærings- og utviklingsprosesser Andelen kvalifiserte elever med overgang fra Vg2 til læreplass er høyere enn forrige skoleår Forberedelse til læretid på Vg1 og Vg2 er relevant for overgangen ut i lærebedrift Erfaringsdeling, mellom nivå og ansvarspersoner i skole og lærebedrift Tettere oppfølging av elever 6 NTNU, Samfunnsutvikling, rapport

28 4.2 Tiltak Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen viser at undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det eleven skal lære i lærebedriften. Undersøkelsen viser også at utstyret elevene brukte på skolen var oppdatert og i god nok stand for en relevant opplæring, og at opplæringen i yrkesfaglig fordypning var en medvirkende årsak til at de fikk læreplass. Lærlingundersøkelsen Resultatene fra Lærlingundersøkelsen brukes av lærebedrifter, opplæringskontor, fylkeskommuner og den statlige utdanningsadministrasjonen som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Data fra undersøkelsen kan også bli brukt til forskning. Lærlingundersøkelsen viser at elevene er fornøyd med skolens forberedelse til læretid. Samfunnskontrakten for flere læreplasser ( ) Satsingen er en videreføring av samfunnskontrakten fra perioden Avtalen mellom partene i arbeidslivet ble inngått mars Arbeidet med samfunnskontrakten som ble inngått i mars 2016, kan så langt ikke vise til noen resultater utover at det er etablert lokale nettverk i regionen i Oppland. Regionrådene, Karrier Oppland og de seks kompetanseforumene er involvert i arbeidet. Den nasjonale satsingen skal i Oppland ses i sammenheng med vedtak fra fylkestinget , i sak 105/15: Å lage en regional samfunnskontrakt mellom kommuner, arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, fylkeskommune og andre viktige aktører med mål om økt rekruttering av lærebedrifter og flere læreplasser. Vekslingsmodellen Utprøving av vekslingsmodellen er et nasjonalt tiltak og settes i sammenheng med arbeidet med Samfunnskontrakten for flere læreplasser i ( ). Felles for vekslingsmodellen er at opplæringen veksler mellom skole og lærebedrift. Dette motiverer elevene og skaper bedre sammenheng mellom fellesfagene og programfagene og opplæringen i skole og bedrift. Vekslingsmodellen vil kunne lette overgangen fra skole til arbeidsliv og gjøre utdanningene mer relevant for elever/lærlinger og for arbeidsgivere. Bygg og anleggsteknikk startet utprøvingen fra Oppstart med syv elever, av de fikk seks læreplass i tømrerfaget. Resultatene for de seks elevene/lærlingene i tømrerfaget ga gode resultater både i teorifag og ved svenneprøven. Fire av seks har gjennomført sin svenneprøve. To med bestått meget godt og to med bestått resultat. Helse- og oppvekstfag startet utprøving av vekslingsmodellen fra Totalt deltar 23 elever/lærlinger i utprøvingen. Innen helsefag videreføres arbeidet. Den tredje gruppen er i gang med sin utprøving på de tre skolestedene som startet utprøvingen. Helsefagene har over mange år hatt en god opplæringskultur i opplæring av studenter og i et tett samarbeid med lærere i høgskoler. 28

29 Erfaringer basert på denne kulturen overføres til opplæring av elever/lærlinger i vekslingsmodellen og med et godt resultat. Alle elevene som har startet opplæringsløpet holder fortsatt på. Fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR-prosjektet) Kunnskapsdepartementet ønsket å rette søkelyset mot fellesfagene i videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram. Læreplanene i fellesfagene er gjennomgått og justert for at kompetansemålene i størst mulig grad skal kunne tilpasses ulike utdanningsprogram slik at de har relevans for alle elever. Fra høsten 2010 er prinsippet om at fellesfagene skal tilpasses det enkelte utdanningsprogram, slått fast i forskrift til opplæringsloven 1 3 Vidaregåande opplæring. Tiltaket yrkesretting av fellesfagene (FYR) innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram har som målsetting at eleven i fellesfagene; matematikk, norsk, engelsk og naturfag skal få opplæring som øker motivasjon og gjennomføring. Yrkesrettingen skal bidra til mer relevant opplæring som er bedre tilpasset yrke og fremtidig arbeidsliv. Yrkesretting av fellesfag fordrer derfor et tett samarbeid mellom fellesfaglære og programfaglærere. I løpet av 2016 har alle skoler i Oppland med yrkesfag deltatt i en nasjonal skolering i regi av Utdanningsdirektoratet. Målsettingen er å øke kvaliteten på opplæringen og derved øke gjennomgangen i videregående opplæring: Øke kvaliteten i undervisningen Øke motivasjonen hos elevene ved å se nytteverdien av fellesfagene, og at de skal oppleve at fellesfagene er relevante for deres framtidige yrkesliv Øke andelen fullført og bestått Faget yrkesfaglig fordypning (YFF) Tidsrammen for yrkesfaglig fordypning 7 på Vg1 er 168 årstimer og på Vg2 er 253 årstimer. Yrkesfaglig fordypning skal normalt brukes til opplæring i kompetansemål fra opplæring i bedrift og Vg3 i skole. Yrkesfaglig fordypning skal bidra til å introdusere elevene for arbeidslivet, og gi regionalt og lokalt arbeidsliv mulighet til å definere innholdet i opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov basert på læreplaner for aktuelle fag. Yrkesfaglig fordypning skal gjøre det mulig å veksle mellom læringsarenaer og gi elevene mulighet til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner i læringsarbeidet. Opplæringen i faget og relasjonen mellom lærere, elever og ansvarspersoner i bedriften har en stor betydning for elevens motivasjon, og om eleven får tilbud om lærekontrakt i bedriften. Nasjonal forskning 8 og elevundersøkelsen viser dette. Overgang for Vg2-elever i yrkesfaglig utdanningsprogram Overgang til læreplass har de senere år fått økt fokus hos skoleeier, fylkesopplæringssjefen og de videregående skolene. Det er satt i gang en rekke tiltak for å øke overgang til læreplass. Skolene rapporterer til fylkesopplæringssjefen om status for elever på Vg2 yrkesfag minimum to ganger hvert 7 Tidligere prosjekt til fordypning 8 Fafo: 2010: 23 Prosjekt til fordypning- mellom skole og arbeidsliv Fafo: 2012:47 Prosjekt til fordypning som grunnlag for fag- og yrkesvalg 29

30 år. Tettere på elev, skole og lærebedrift skal føre til økt forståelse for at lavt fravær og beståtte fag gir størst sjanse for å lykkes med å få læreplass. Tettere samhandling mellom skole, arbeidsliv og fylkesopplæringssjefen skal også bidra til en bedre sammenheng mellom de opplæringstilbud som gis og behovene for kvalifiserte arbeidstakere i fremtiden arbeidsliv. Fylkesopplæringssjefen bruker statistikk aktivt for å belyse endringer og behov i arbeidslivet. Tettere samarbeid mellom opplæringskontor og fylkesopplæringssjefen skal føre til økt tilgangen til læreplasser. Dette skjer gjennom målretta tiltak mot offentlig sektor blant annet gjennom dialog med de enkelte kommuner, KS og fylkeskommunale politikere. Det prøves også ut prosjekter som har til hensikt å øke antall lærekontrakter, eksempelvis i private barnehager. "Tett på" og tett oppfølging av elevene/lærlingene er et viktig tiltak for å øke gjennomføringen Tett på defineres som: Følge opp elevens trivsel jf. opplæringslova 9a Elevane sitt skolemiljø Følge opp elevers fravær Vurdere hver enkelt elevs læringsutbytte og hvordan eleven ligger an i forhold til samlede opplæringsmål Rapportering fra skolenes handlingsplaner Rapportering fra skolenes handlingsplaner viser at flere skoler i løpet av skoleåret har inngått flere intensjonsavtaler/partnerskapsavtaler med bransjer og lokale bedrifter. Skoler har også gjennomgått alle samarbeidsavtaler med bedrifter hvor det allerede er etablert kontakt. Dette er et tiltak for å rekruttere flere bedrifter som aktuelle lærebedrifter. Rekruttering av lærebedrifter skjer også gjennom å ta kontakt med bransjer, det offentlige og frivillige organisasjoner. Det er også inngått samarbeidsavtaler mellom skole og bedrift som gjelder elever med planlagt grunnkompetanse. Skolene rapportere at det er et godt samarbeid med lokalt næringsliv i Lærings- og utviklingsteam. Samarbeidet bidrar blant annet til å gjennomføre skolekonkurranser. Skolekonkurranser er et pedagogisk og positivt tiltak for å øke elevens motivasjonen for opplæring i aktuelt lærefag. Noen skoler har lange tradisjoner i å bruke ungdomsbedrifter som metode i opplæring. Entreprenørskap som metode er også brukt, uten at dette er direkte koplet til ungdomsbedrift. Tiltaket understøtter arbeidet med å få til enda større metodevariasjon i opplæringen. Skolen har inntatt en langt mer aktiv rolle for å få flere elever ut i lære. Samarbeid med opplæringskontor er også en viktig faktor i dette arbeidet. 30

31 4.3 Dokumentasjon på tilstanden Elevundersøkelsen Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. Figuren viser resultater for alle skoler i skoleåret Spørsmålene stilles kun til elever på Vg1 og Vg2. Kilde: Hjernen & Hjertet Figuren viser resultater for alle skoler i skoleåret Kilde: Hjernen & Hjertet Spørsmålene stilles kun til elever på Vg1 og Vg2. Elevundersøkelsen gjennomføres i perioden 1. oktober 10. januar. 31

32 Lærlingundersøkelsen Utdanningsdirektoratet er dataansvarlig for Lærlingundersøkelsen. Lærlingundersøkelsen gjennomføres i perioden 15. oktober 15. desember. Figuren viser resultater for skoleåret Kilde: Hjernen og Hjertet Utvalget består av alle lærlinger som har vært i lære mer enn 11 mnd. per 1. oktober i valgte skoleår. Årlig rapportering fra lærebedrifter Gjennom lærlingundersøkelsen får lærlinger og lærekandidater si sin mening om læring og trivsel i lærebedriften. Lærlingundersøkelsen inneholder spørsmål om mange ulike temaer, men mest sentralt er spørsmål knyttet til kvalitet i opplæringen og til arbeidsmiljøet. På temaet «Dokumentasjon og plan» skåres det generelt lavt, både nasjonalt og lokalt. Det kan synes som om at lærlingene i for liten grad innser verdien av systematisk dokumentasjon av opplæringen sin etter hvert som kompetansemålene i læreplanen gjennomgås. Manglende dokumentasjon kan føre til mer vilkårlig framdrift i opplæringen og gjør vurderingsarbeidet vanskeligere i bedriftene. God dokumentasjon gir derimot økt trygghet for lærlingen i forkant av fag/svenneprøven. 32

33 Oppfølging av lærebedrifter Resultatene fra undersøkelsen danner grunnlag for de årlige dialogmøtene mellom fylkeskommunen og opplæringskontorene/lærebedriftene. Opplæringskontorene blir før møtet med fylkeskommunen utfordret til å velge ut 2 3 forbedringspunkter som de vil prioritere kommende år, basert på sine resultater og funn Overgang for Vg2-elever i yrkesfaglig utdanningsprogram Tabellen viser status per høsten 2016 for de elevene som i skoleåret fullførte yrkesfaglig utdanningsprogram i Oppland. Tabellen viser at det er en økning i andelen som går ut i lære. Utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk er det utdanningsprogrammet som har størst andel som går over i lære. I lære Yrkes/studiekompetanse Påbygging Omvalg/ repetisjon Ikke i opplæring Bygg- og anleggsteknikk 66 % 3 % 6 % 13 % 13 % Design og håndverk 16 % 42 % 16 % 11 % 16 % Elektrofag 46 % 30 % 9 % 5 % 10 % Helse- og oppvekstfag 31 % 14 % 39 % 8 % 8 % Medier og kommunikasjon 0 % 92 % 3 % 2 % 3 % Naturbruk 16 % 63 % 10 % 5 % 6 % Restaurant- og matfag 51 % 8 % 13 % 8 % 20 % Service og samferdsel 54 % 14 % 10 % 8 % 15 % Teknikk og ind. produksjon 57 % 11 % 10 % 12 % 10 % Totalt for Oppland % 24 % 17 % 8 % 10 % Totalt for Oppland % 22 % 16 % 7 % 16 % Totalt for Oppland % 16 % 20 % 9 % 16 % Tabellforklaring: Yrkes- studiekompetanse: Viser overganger til yrkeskompetansegivende (f.eks. helsesekretær) og studiekompetansegivende løp og Vg3 i skole. Påbygging: Overgang fra Vg2 til påbygging. Overgangen for elever som går Vg2 BUSK. Fra 2016 telles overgang fra Vg2 TAF/YSK under Vg3 påbygging. Tidligere år er denne overgangen telt under lære. Dette er med å forklare økningen til overgangen innen påbygging, spesielt innenfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon som er det utdanningsprogrammet som har flest TAF elever. (TAF/YSK finnes i også innen restaurantog matfag, helse- og oppvekstfag, disse tilbudene har få elever). 33

34 Antall søkere til læreplass Tabellen viser utvikling i søkertall og formidling i perioden 2011 til 2016 (tall per 1. oktober). Søkertallene viser reelle søkere (søkere som ikke har trukket søknaden sin på grunn av skole, arbeid eller lignende i løpet av formidlingen) per Søkere per Formidlet ordinært Formidlet totalt per (inkl. alt.vg3) Alt.vg3 4.4 Vurdering av tilstanden - økt samarbeid skole-arbeidsliv Forberedelse til læretid på Vg1 og Vg2 er relevant for overgangen ut i lærebedrift Læreplanene i alle yrkesfaglige fag krever et samarbeid mellom skoler og lærebedrifter. Faget yrkesfaglig fordypning er del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet som er forskriftsfestet. Elevundersøkelsen viser at elevene på Vg1 og Vg2 erfarer opplæringen i faget yrkesfaglig fordypning som relevant for opplæring ute i lærebedrift. Elevene tror videre at faget gjør det lettere å få læreplass, noe nasjonal forskning underbygger. Både elevundersøkelsen og lærlingundersøkelsen viser at eleven/lærlingen har tro på framtidsutsiktene i den bransjen de utdanner seg til. I motsetning til opplæring i fellesfagene viser lærlingundersøkelsen at opplæringen i programfagene er et godt grunnlag for opplæring ute i bedrift. Fellesfagene skal stimulere elevenes deltakelse i samfunnsliv og fritid uavhengig av hvilket yrke eller utdanning de velger videre. Det er av stor betydning at de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har et visst omfang av fellesfag, både fordi de er del av yrkeskompetanse, og fordi de er viktige i et livslangt læringsperspektiv. Yrkesretting av fellesfagene (FYR) skal forsterkes for å sikre at opplæringen best mulig er tilpasset og relevant for elevene. Det forutsettes at arbeidsmåter og innhold i fag i størst mulig grad tilpasses det utdanningsprogrammet elevene har valgt. Fylkesopplæringssjefen vil følge opp dette gjennom elevundersøkelsen og lærlingundersøkelsen. Selv om elevundersøkelsen viser at elevene opplever faget yrkesfaglig fordypning som relevant, er det likevel behov for en enda bedre organisering og strategisk bruk av yrkesfaglig fordypning på Vg1 34

35 og Vg2. Yrkesfaglig fordypning må anerkjennes som et viktig fag innenfor yrkesfaglig opplæring og faget må gis den oppmerksomhet og de ressursene faget fortjener. Dette vil bidra til å rekruttere nye lærebedrifter, dialog med ansvarspersoner i skolen, inkludert rådgivere. Erfaringene fra årlig rapportering fra lærebedriftene, viser at elevene må bli bedre til å dokumentere egne læringsaktiviteter i skolen. Lærlingene skal forholde seg til dette kravet fra første dag i lærebedriften. Dokumentering av utført arbeid er et kompetansekrav ved den avsluttende fag- /svenneprøven og hjemlet i forskriften til opplæringslova. Prøvenemndene, som har ansvaret for avsluttende fag-/svenneprøve og kompetanseprøver i Oppland, bekrefter at dokumentasjon av eget arbeid i sterkere grad må integreres i lærefaget. Formelle samarbeidsfora Lærings- og utviklingsteam, med deltakere fra både skole og lærebedrifter, er en sentral og viktig arena for samarbeid og kommunikasjon mellom skole, næringsliv og fagopplæringen. Dette samarbeidet må styrkes og formaliseres enda bedre der det ikke fungere godt nok. Rådgiver i lærefaget bør så langt det er mulig delta i møtene. Dette er en god arena for utveksling av informasjon mellom alle parter som har et ansvarsforhold i videregående opplæring. Andelen kvalifiserte elever med overgang fra Vg2 til læreplass er høyere enn forrige skoleår "Tett på" både ved overgangen fra grunnskolen til videregående skole og tett på underveis er viktig faktor for å fullføre grunnopplæringen. Systematisk oppfølgingen av elever har bidratt til at andelen kvalifiserte har økt fra forrige skoleår Samarbeid med skoleledere i kommunen er et viktig tiltak i denne sammenhengen. Faget utdanningsvalg i grunnskolen kan gjøre elevene enda bedre forberedt til å starte i videregående opplæring. I dette arbeidet er det etablert et samarbeid mellom Fylkesmannen i Oppland, Høgskolen i Lillehammer og fylkesopplæringssjefen. Det er gjennomført to fagdager for å bevisstgjøre ungdomsskolene på sitt ansvar for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg kan bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget skal bidra til økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og bidra til å skape grunnlag for entreprenørskap. Opplæringen skal gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring og aktuelle yrker. Elevene skal gis mulighet til praktisk aktivitet og fordypning i fag. Opplæringen i faget skal legge til rette for at den enkelte elev kan få prøve ut og reflektere over sine valg. 35

36 Opplæringen skal legge til rette for bruk av hensiktsmessige arbeidsformer, både i skole og arbeidsliv, og for bruk av ulike læringsarenaer som kan gi bred faglig tilnærming gjennom kontakt og samarbeid med videregående skoler og arbeids- og næringsliv. Faget skal legge grunnlag for videre opplæring, arbeid og livslang læring gjennom at elevene blir bevisst egne evner og anlegg i forhold til valg av utdanning og yrker. Samarbeid med kommunal sektor om grunnskolen må derfor videreføres. Målrettet arbeid med å få flere lærebedrifter Skolene har inntatt en langt mer aktiv rolle og tar nå ansvar for å få flere elever ut i lære. Det er en økt forventning om at skoler kvalifiserer elevene for å søke læreplass. Forståelsen for elevenes fravær og beståtte fag er viktig for å få læreplass. Fylkesopplæringssjefen etterspør utviklingen jevnlig i rektormøter og dialogmøter. Skolenes samarbeid med opplæringskontorer er viktig faktor også i dette arbeidet. Dimensjoneringen må ta utgangspunkt i arbeidslivets behov på kort og lang sikt. For å klare dette, må partene i arbeidslivet bidra aktivt med innspill i forhold til bransjens og samfunnets behov for kompetanse. Bransjens og samfunnets behov for kompetanse må videre ses i sammenheng med skoler som har ulike utdanningsprogram. Samarbeid er nøkkelen for å oppnå en god dimensjonering av videregående opplæring. Utvikling av løpende lærekontrakter Dimensjoneringen til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse er redusert. Flere søker seg over i lærefag det er behov for i arbeidslivet. Andelen av kvalifiserte søkere fra skolene er høyere enn foregående år og denne positive tendensen viser at det er langt større fokus på å være "tett på" fra oppstart på Vg1. Antall løpende kontrakter per Løpende elevkontrakter (alt.vg3 i skole) per (fra 2016) Løpende opplæringskontrakter per Løpende lærekontrakter per Antall inngått lærekontrakter er per 1.10 høyere enn på samme tid i fjor. Antall opplæringskontrakter har gått ned med to kontrakter, mens elevkontakter for de som gjennomfører alternativt Vg3 i skole er tatt med og er med på å øke antallet totalt. Elevkontrakter inngås med elever som gjennomfører alternativt Vg3 i skole over to år (yrkesfaggarantien). 36

37 Oppsummering Ut fra et overordnet mål om økt samarbeid skole- arbeidsliv ønsker skoleeier i Oppland å ha en yrkesopplæring som er relevant og tilpasset den enkelte. For å øke andelen kvalifiserte elever med overgang fra Vg2 og til læretid bør oppfølgingen av elever fra grunnskolen, fra Vg1 og Vg2 videreføres. Faget yrkesfaglig fordypning (YFF) skal styrke yrkesidentitet og fagkompetanse. Forberedelse til å møte arbeidslivet og yrkene elevene utdanner seg til skal i skje gjennom faget yrkesfaglig fordypning. Elevene selv opplever at praksis i arbeidslivet gjør det lettere å forstå innholdet i skolefagene. Elevene sier de blir mer motivert for å arbeide med skolefagene når de ser hvordan kunnskapen blir brukt i det praktiske arbeidet. Gode lærings- og utviklingsprosesser må videreføres mellom nivå i skoler og i utdanningsprogram, men også i samarbeid mellom ansvarspersoner rundt elever/lærlinger. Det er tverrpolitisk enighet om at det er flere fagarbeidere nasjonen trenger. 37

38 5. Økt gjennomføring Innledning For at elever/lærlinger/lærekandidater skal være forberedt og kvalifiser til arbeidsliv og videre studier er det viktig at de fullfører videregående opplæring. For å oppnå økt gjennomføring for elever/lærlinger/lærekandidater er innsats og resultat under fokusområdene økt læringsutbytte og økt samarbeid skole arbeidsliv av stor betydning. 5.1 Mål For skoleåret er overordet mål økt gjennomføring. Dette er nedfelt i RHP og fylkesrådmannens gjennomføringsdokument og i skolenes handlingsplaner for skoleåret For å nå målet om økt gjennomføring, har både fylkesopplæringssjefen og skolene satt opp ulike mål og tiltak. Skolene setter opp prioriterte mål og tiltak i sine handlingsplaner med utgangspunkt i egne utfordringer. Inn i dette ligger det også målformuleringer om økt gjennomføring for elevene. Selv om de lokale målene og tiltakene varierer noe, kan de sammenfattes slik: Andelen elever og lærlinger som fullfører og består skoleåret er høyere enn forrige skoleår Reduksjon av antall elever som ikke består fag i skolen Elever som ikke går for full måloppnåelse, fullfører med planlagt grunnkompetanse. Skolen skal ha identifisert, kartlagt og planlagt elevenes sluttkompetanse innen første halvår Fullført videregående opplæring betyr at elever og læringer/lærekandidater er forberedt og kvalifisert til arbeidslivet og videre studier. Tiltak og statistikk følges derfor med interesse. 38

39 5.2 Tiltak Overganger Overganger har i videregående opplæring har vært en indikator som fylkesopplæringssjefen har fulgt tett over flere år. Fra nasjonale myndigheter 9 er det satt inn prioritert innsats innenfor denne indikatoren. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med fylkeskommunene identifisert kritiske overganger i videregående opplæring der det er særlig viktig å sette inn tiltak. Det stilles krav til at den enkelte fylkeskommune skal systematisere og videreutvikle fylkeskommunens samlede kunnskap og erfaringer med tiltak. Det er utarbeidet et rammeverk til hjelp i arbeidet som skal bidra til bedre systematikk i fylkeskommunens arbeid med å implementere gode tiltak for målgruppen. Figuren viser rammeverket som er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Kilde: Kunnskapsdepartementet Utfordringene i forhold til overganger og gjennomføring er størst innenfor de yrkesfaglig utdanningsprogram. De to siste årene er det satt inn tiltak for å bedre situasjon, dette er beskrevet i kapitel 4.2. Fylkesopplæringssjefen bruker statistikk aktivt for å følge utviklingen også for de andre overgangene. I dialogmøte med de videregående skolene er overganger ved den enkelte skole et av temaene. Under kapitel Kunnskapsdepartementet, Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring,

40 Sommerskolen Sommerskolen er et tiltak som fylkesopplæringssjefen startet for fem år siden for yrkesfagelever som går ut av videregående skole med manglende bestått resultat i ett eller flere fellesfag. Bestått resultat i alle fag er en forutsetning for å få fullført videregående skole med fag-/svennebrev eller studiekompetanse. Sommerskolen har vist seg å være en god arena for målrettet undervisning, veiledning og mestring. Sommerskolen tilbyr fagene; matematikk, naturfag, kroppsøving og engelsk. Figurene nedenfor viser utviklingen i antall som deltar og består. 4 3 Sommerskolen Sommerskolen Deltatt Fullført Bestått Deltatt Fullført Bestått Yrkesfaggarantien for elever som ikke får læreplass Når kvalifiserte søkere til læreplass med opplæringsrett ikke får læreplass innen 1. september har fylkeskommunen plikt til å tilby læretiden i skole (Vg3 i skole), jf. forskrift til opplæringslova 6A-9. Som et ledd i å øke gjennomføringen innførte fylkesopplæringssjefen Yrkesfaggarantien fra skoleåret Antall nye alternativt Vg3-kontrakter 2016 (per 01.10) Yrkesfaggarantien skal bidra til å 10 sikre god nok kvalitet og mengde i 10 opplæringen, slik at elever på yrkesfag skal være sikre på å få 0 gjennomført sitt opplæringsløp på en skikkelig måte, selv uten at det har vært mulig å få læreplass. Tilbudet starter i begynnelsen av september og varer i måneder. Alle skoler med yrkesfaglig utdanningsprogram har en dedikert person som har rollen som yrkesfagmotivator. Yrkesfagmotivatorens rolle består blant annet av å kartlegge søkere som ikke har fått læreplass og å følge opp og kvalitetssikre opplæringsløpet til elever som tar læretiden i skolen (helst kombinert med praksis i bedrift). Yrkesfagmotivatoren har, sammen med resten av de ansatte på skolen og rådgivere på fagopplæring hos fylkesopplæringssjefen, også stort ansvar i arbeidet med formidling til læreplass. Tiltaket skal bidra til at elevene får tett oppfølging og at kvaliteten på alternativt Vg3 i skole styrkes. Første elevkull som har deltatt i dette tiltaket er ferdig i

41 Spesialundervisning Fylkesopplæringssjefen har det de to siste årene økt satsing på en tettere dialog og oppfølging av den enkelte skole for å bedre kvaliteten rundt arbeidet med spesialundervisning 10. Årlige drøftingsmøter angående alle individuelle søkere ute på den enkelte skole bidrar til å sikre at elever med behov for spesialundervisning ivaretas i tråd med lover, regler og retningslinjer og sikrer bedre kvalitet i inntaksarbeidet og oppfølging av den enkelte søker/elev. Spesialundervisning skal ivareta elevene sine muligheter til å nå realistiske mål dersom det ikke lar seg gjøre innenfor ordinær opplæring. Gruppen med elever med behov for spesialundervisning er mangfoldig. Det kan være elever som har spesialundervisning i et fag eller to, og skal ha vurdering med karakter. Det kan også være elever med så store avvik fra ordinære læreplaner at det ikke er grunnlag for vurdering med karakter. Figuren viser forholdet mellom antall elever tatt innmed behov for spesialundervisning og antall vedtak. 2016/ /2016 Spesialundervisning i videregående opplæring 2014/ Antall vedtak om spesialundervsining Antall elever inntatt med behov for spesialundervisning Kommentarer til figuren: Antall elever med vedtak om spesialundervisning bør være høyere enn antall elever tatt inn med behov for spesialundervisning, da elever kan ha rett til spesialundervisning uansett inntak. Planlagt grunnkompetanse Skoleeier har i Fylkestingssak 78/12 «Bedre kvalitet og gjennomføring i videregående opplæring» uttrykt blant annet at «Høy kvalitet på videregående opplæring i Oppland vil si at alle gjennomfører og at den enkelte oppnår så høy faglig og sosial kompetanse som mulig. Opplæringsloven 11 gir bestemmelser om at den videregående opplæringen skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Grunnkompetanse betyr at eleven ikke har oppnådd kravene som stilles til å fag-/svennebrev/yrkeskompetanse eller vitnemål. Eleven får derimot et kompetansebevis som dokumentasjon på hva eleven har lært i opplæringsløpet og som det er mulig å bygge videre på ved et senere tidspunkt. Fylkesopplæringssjefen har jobbet systematisk med å øke kvaliteten i opplæringen og læringsutbyttet for alle elever. For elever som går for grunnkompetanse har det i de videregående 10 Opplæringslova kapitel 5, Opplæringslova 3-3,

42 skolene vært et ekstra fokus på tidlig kartlegging. Det er viktig å planlegge elevens sluttkompetanse så tidlig som mulig i opplæringsløpet, senest innen første halvår i videregående opplæring. Tiltaket har krevd tett samarbeid mellom den enkelte videregående skole, lærebedrift og rådgivere hos fylkesopplæringssjefen både på individ- og systemnivå. Det er viktig å sikre at eleven får en opplæring som vedkommende kan mestre og som gir muligheter for verdiskaping/arbeid. Arbeidet krever økt fleksibilitet i opplæring og mer systematisk arbeid både på system og individnivå. Det kreves ytterligere satsning for å nå målsettingen. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) er en viktig samarbeidspartner både på system- og individnivå i forhold til drøfting, kartlegging, samtaler, sakkyndig vurdering samt veiledning med den enkelte videregående skole og kontaktlærer. PPT har fokus på at individuelle behov skal imøtekommes og den enkelte skal oppleve mestring og motivasjon. Oppfølgingstjenesten (OT) i Oppland deltar i skolens forebyggende arbeid mot frafall I 2015 ble oppfølgingstjenesten en integrert del av elevtjenesten med hensikt i å jobbe forebyggende og forhindre frafall. Oppfølgingstjenesten har satt som mål for at antall overført til oppfølgingstjenesten er redusert. Samarbeid mellom oppfølgingstjenesten og NAV har bidratt til felles kompetanseheving og felles forståelse av utfordringer tilknyttet målgruppa, samarbeidet er med på å øke kvaliteten på arbeidet. Alle de videregående skolene i Oppland får tilbud om foredrag fra NAV Oppland om framtidens arbeidsmarked. Målgruppen er avgangselever og ungdommer som skal ut i lære. Oppfølgingstjenesten har hatt en markant økning i antall ungdommer som de jobber forebyggende med. OT deltar på alle avklarings- og avbruddsmøter. Gjennom skoleåret har OT jobbet med kvaliteten på avklaringsmøtene på skolen. I var det totalt ungdommer som var tilknyttet oppfølgingstjenestens sin målgruppe, statistikken viser en liten nedgang i OT sin målgruppe med 1 % fra i fjor. Figuren viser aktiviteten ungdom utenfor opplæring er i. Det viser også hvor stor andel som har sluttet på skolen på grunn av alvorlig sykdom. I gruppen "i opplæring" finner vi ungdommer som for eksempel går på privatskoler, folkehøgskole eller er lærekandidater. Oppfølgingstjenestens målgruppe % 16 % 4 % 20 % 36 % Alvorlig sykdom Oppfølging av NAV I opplæring Ordinært arbeid Oppfølging av OT 42

43 Rapportering fra skolenes handlingsplaner De videregående skolene sin handlingsplan for skoleåret er knyttet opp mot de tre fokusområdene; økt læringsutbytte, økt samarbeid skole-arbeidsliv og økt gjennomføring. De tar opp prioriterte områder fra Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument 12. I rapporteringen fra skolene per 1.9. rapporteres det blant annet om at statistikk brukes målrettet når tiltak skal prioriteres. Det er etablert rutiner som skal sikre rask identifisering av elever som står i fare for ikke å bestå. For at elevene skal bestå faget/fagene benyttes ulike pedagogiske metoder og tiltak, f.eks. har flere skoler hatt økt fokus på skolens vurderingspraksis 13 for å motivere elevene og gi økt læring. Periodisering av fag (ploging) 14, utvidet timetallet i fag, veiledning og kursing av enkeltelever og gruppe er andre eksempler som skolene opplever å ha god effekt med. Det rapporteres om at flere skoler har videreutviklet allerede eksisterende møteplasser mellom faglærere, ledelse og elevtjenesten for raskt å kunne sette inn målrettede tiltak for elever som står i fare for ikke å bestå fag. Det arbeides systematisk med klasseledelse og kollegabasert veiledning for å utvikle læringsmiljøet, tiltak følge opp på avdelingsnivå. Fraværsrutiner er videreutviklet og følges f.eks. opp av kontaktlærere og faglærere. En skole melder om at det er etablert nettverksgrupper som består av foreldre, elever, rådgiver og kontaktlærere med mål om å redusere fraværet. "Tette på" og tett oppfølging av elevene/lærlingene/lærekandidatene "Tett på" og tett oppfølging er et tiltaket som brukes hyppigst i oppfølging av den enkelte indikator. Defineres under økt gjennomføring som: Følge opp den enkelte videregående skolene når det gjelder antall elever med ett eller flere fag som ikke er bestått Følge opp de videregående skolene når det gjelder overgangene fra det ene året til det neste i videregående opplæring Følge opp fraværsutviklingen ved de videregående skolene Følge opp elever som slutter og lærlinger/lærekandidater som hever lærekontrakt/opplæringskontrakt Følge opp resultater fullført og bestått fra nasjonale målinger Følge opp gjennomført og bestått andelen i Oppland for skoleåret Følge opp gjennomført og bestått etter læretid På systemnivå skal erfaringer og kunnskap i større grad systematiseres og deles med mål om videreutvikling av tiltak som gir positive resultater for utvikling i den enkelte klasserom i videregående skole og mot den enkelte lærebedrift. 12 Oppland fylkeskommune, Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument 2015, FR-sak 14/15 13 Utdanningsdirektoratet, Vurderingspraksis, Utdanningsdirektoratet, Periodisering i fag med lokalt gitt eksamen (ploging)

44 På individnivå skal tett oppfølging merkes for den enkelte elev/lærling/lærekandidat gjennom at flere gjennomfører og består valgte og planlagte opplæringsløp. Gjennom god kunnskap om elevgruppene og elevgruppenes/lærlingenes behov skal målrettede tiltak settes inn så tidlig som mulig. For eksempel at skolene tilbyr elevene flere timer i fag eller annen type organisering av kroppsøvingsfaget. Gjennom å tematisere oppfølgingen i de ulike møtearenaene ned på det enkelte utdanningsprogram og programområde er målsettingen at tettere oppfølging gjør at rektor og lærerne setter inn mer målrettede tiltak i klasser og mot enkeltelever ut fra sin lokale kunnskap. De ulike arenaene for tettere oppfølging er: Fylkesopplæringssjefens årlige dialogmøte med den enkelte videregående skole og oppfølgingsmøte etter dialogmøte Månedlige rektormøter Rektorenes interne møtearenaer og kvalitetsgruppene på den enkelte skole Fylkesopplæringssjefens interne møtearenaer og kvalitetsgruppen Når lærebedriftene og læringer/lærekandidater ber om bistand er fylkesopplæringssjefens fagrådgivere med på oppfølgingsmøter 44

45 5.3 Dokumentasjon på tilstanden Overganger Overgang i videregående opplæring gir informasjon om elever som fullførte forrige skoleår. Overganger telles slik: Elever som gikk i videregående opplæring per 1. oktober ett bestemt år (eks. skoleåret ), fordelt etter status per 1. oktober året etter (eks ). 120% Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 - Oppland 100% 80% 60% 95% 97% 94% 88% 87% 88% 89% 91% 87% 83% 83% 84% 85% 81% 77% % % 0% 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Studieforberedende Yrkesfaglig Samlet Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/læreplass - Oppland 95% 98% 97% 98% 98% 82% 73% 76% 75% 77% 86% 82% 85% 87% 89% Studieforberedende Yrkesfaglig Samlet

46 Tabellen viser gjennomsnittlig overganger per skole både for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Status per for elever som gikk Vg1/Vg2 skoleåret Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule 92 % 87 % Vinstra vidaregåande skule 94 % 89 % Gausdal videregående skole 93 % 98 % Lillehammer videregående skole 89 % 93 % Gjøvik videregående skole 92 % 88 % Lena-Valle videregående skole 90 % 86 % Raufoss videregående skole 81 % 80 % Hadeland videregående skole 93 % 93 % Dokka videregående skole 91 % 84 % Valdres vidaregåande skule 95 % 88 % Total overgang % 89 % Total overgang % 87 % Total overgang % 85 % 46

47 Repetisjon (deltid) Repetisjon (deltid) er elever som tar fag som ikke er bestått fra samme utdanningsprogrammet eller programområdet som de tidligere har gått. Deltidselev kan i enkelte tilfeller også være elever som sammen med skolen har planlagt at ett skoleår tas over to år, for eksempel på grunn av sykdom eller mangelfulle norskkunnskaper. Figur 1 viser overgang for elever som skoleåret gikk Vg1. Figur 2 viser detaljert oversikt over Vg1-elever som har gjort omvalg og repetisjon fra skoleåret til Figur 3 viser overgang for elever som skoleåret gikk Vg2. Figur 4 viser detaljert oversikt over Vg2-elever som har gjort omvalg og repetisjon fra skoleåret til

48 5.3.2 Fravær Fravær dager og timer for alle skoler i Oppland for skoleåret Fravær sett i forhold til elevenes fullføringsstatus. Skoleår Fravær, dager Fravær, timer Fullført og bestått (B) 7,4 13,0 Fullført og ikke bestått (I) 12,7 28,4 Mangler grunnlag (M) 35,1 72,7 Total 8,9 16,6 Elever som har alternativ opplæringsplan (A), holder på (H) eller er har sluttet (S) er ikke med. Kilde: Hjernen&Hjertet, Rambøll Figuren viser utvikling av gjennomsnittlig fravær i Oppland 25 Gjennomsnittlig fravær Oppland ,86 18,54 16, ,9 9,68 8, Gjennomsnitt fravær dager Gjennomsnitt fravær timer Kilde: Vigo Tabell som viser fravær per skole Gjennomsnitt fravær dager Gjennomsnitt fravær timer Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule 7,36 10,20 Vinstra vidaregåande skule 7,86 12,29 Gausdal videregående skole 11,58 15,62 Lillehammer videregående skole 8,52 14,30 Gjøvik videregående skole 9,98 22,80 Lena-Valle videregående skole 9,16 16,66 Raufoss videregående skole 10,22 18,13 Hadeland videregående skole 7,51 15,80 Dokka videregående skole 10,42 14,28 Valdres vidaregåande skule 8,06 22,21 Kilde: Vigo 48

49 5.3.3 Sluttere i skole og heving av lærekontrakter Figuren viser elever som har sluttet på skolen skoleåret etter telledato Tallene er korrigert for elever som startet et opplæringsløp på en annen videregående skole samme skoleår. 5,00% Sluttere i prosent av elevtallet per ,50% 4,00% 3,50% 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 4,30% 4,00% 3,32% 0,00% Sluttere i % av elevtall Sluttere i % av elevtall Sluttere i % av elevtall Kilde: Vigo Sluttere i prosent per utdanningsprogram Sluttere i prosent av elevtall per per utdanningsprogram Sluttere i prosent av elevtall per per utdanningsprogram Kilde: Vigo 49

50 Sluttere i prosent av Sluttere per skole Antall elevtallet Dokka videregående skole 16 5,2 % Gausdal videregående skole 7 1,7 % Gjøvik videregående skole 37 3,1 % Hadeland videregående skole 29 3,2 % Lena-Valle videregående skole 31 4,8 % Lillehammer videregående skole 47 3,9% Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule 15 2,6% Raufoss videregående skole 16 3,3 % Valdres vidaregåande skule 15 2,9 % Vinstra vidaregåande skule 10 2,3 % Total 223 3,3 % Kilde: Vigo Slutterårsaker Antall Prosent AF Annen årsak / ikke oppgitt 33 14,8 AR Fått arbeid 3 1,4 FL Flyttet 10 4,5 FR Stort fravær 20 9,0 FV Feilvalg 25 11,2 IM Ikke møtt 1 0,5 LA Sluttet skal begynne i lære 1 0,5 LV Lang reisevei 3 1,4 PM Permisjon 1 0,5 PS Personlige årsaker 96 43,1 SL Skolelei/motivasjon 29 13,0 VA Fagvansker 1 0,5 Total 223 Figuren viser utviklingen innenfor hevinger av lærekontrakter/opplæringskontrakter Hevede kontrakter i forhold til løpende Løpende kontrakter per Hevinger i perioden Kilde: Vigo 50

51 5.3.4 Gjennomføringstall fra SSB Figuren viser fylkesoversikt fullført og bestått innen fem år fra de startet i videregående opplæring i I Oppland var det 72 % av elevene i 2010-kullet som fullførte og bestod videregående opplæring i løpet av 5 år. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fullført på normert tid Fortsatt i videregående opplæring Sluttet underveis Fullført på mer enn normert tid Gjennomført VG3 eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Kilde: SSB Tabellen viser fullført og bestått innen fem år fra de startet i videregående opplæring for landet. På landsbasis er det en økning fra 70 % til 73 % fra 2009-kullet til 2010-kullet. Det er en andelen som fullfører og består på normert tid som øker fra 56 % til 59 % for 2010-kullet. Startet 2002 Startet 2003 Startet 2004 Startet 2005 Startet 2006 Startet 2007 Startet 2008 Startet 2009 Startet 2010 Hele landet Fullført og bestått på normert tid 57 % 56 % 56 % 57 % 56 % 56 % 57 % 56 % 59 % Fullført og bestått på mer enn normert tid 12 % 12 % 13 % 13 % 13 % 13 % 13 % 14 % 14 % Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 8 % 6 % 5 % 5 % 5 % 6 % 6 % 6 % 5 % Gjennomført Vg3/ gått opp til fagprøve, ikke 7 % 8 % 8 % 7 % 7 % 7 % 7 % 8 % 7 % bestått Sluttet underveis 17 % 19 % 18 % 18 % 18 % 17 % 16 % 16 % 15 % Kilde: SSB 51

52 Tabellen viser fullført og bestått innen fem år fra de startet i videregående opplæring for Oppland. Oppland har en økning fra 70 % til 72 % fra 2009-kullet til 2010-kullet Det er en andelen som fullfører og består på normert tid som øker fra 54 % til 58 % for 2010-kullet, andelen som fullfører og består på mer en normert tid har hatt en nedgang fra 16 % til 14 % for 2010-kullet. Sammenlignet med landet har Oppland en større økning av elever som består på normert tid og en nedgang av elever som fullfører og består på mer en normert tid. Oppland Fullført og bestått på normert tid Fullført og bestått på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis Kilde: SSB Startet 2002 Startet 2003 Startet 2004 Startet 2005 Startet 2006 Startet 2007 Startet 2008 Startet 2009 Startet % 56 % 55 % 56 % 56 % 56 % 56 % 54 % 58 % 12 % 11 % 12 % 13 % 13 % 11 % 14 % 16 % 14 % 6 % 6 % 6 % 4 % 4 % 5 % 6 % 6 % 6 % 6 % 8 % 8 % 8 % 7 % 8 % 7 % 7 % 6 % 17 % 19 % 19 % 19 % 20 % 19 % 17 % 17 % 16 % 52

53 Figuren viser fullføringsgrad etter fem år for 2010-kullet med utgangspunkt i hvilken kommune eleven kommer fra. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 14 % 15 % 15 % 25 % 25 % 23 % 21 % 20 % 21 % 24 % 22 % 18 % 16 % 12 % 15 % 16 % 16 % 14 % 18 % 7 % 3 % 4 % 12 % 8 % 8 % 2 % 6 % 6 % 6 % 2 % 5 % 9 % 9 % 6 % 6 % 8 % 5 % 5 % 7 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 4 % 9 % 8 % 6 % 7 % 3 % 3 % 7 % 7 % 6 % 14 % 13 % 13 % 15 % 14 % 18 % 16 % 14 % 13 % 4 % 9 % 6 % 13 % 15 % 18 % 16 % 17 % 14 % 18 % 22 % 24 % 13 % 10 % 13 % 10 % 6 % 0 % 6 % 6 % 6 % 7 % 5 % 7 % 10 % 12 % 14 % 4 % 3 % 0 % 7 % 7 % 0 % 11 % 10 % 40 % 29 % 79 % 80 % 30 % 20 % 47 % 59 % 52 % 58 % 52 % 51 % 53 % 53 % 46 % 57 % 49 % 59 % 57 % 58 % 55 % 60 % 57 % 59 % 62 % 66 % 64 % 65 % 71 % 29 % 10 % 0 % Kilde: SSB Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fortsatt i VGO etter 5 år Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis 53

54 Tabellen viser fullføringsgrad fordelt på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram og kjønn over flere år. Når gjennomføringstallene brytes ned på utdanningstype og kjønn viser oversikten at det er lavere gjennomføring i yrkesfaglige utdanningsprogram og blant gutter. Imidlertid er det en gledelig fremgang innen både yrkesfaglig utdanningsprogram og blant gutter for 2010-kullet sammenlignet med tidligere år. Fullført 2007-kullet Fullført 2008-kullet Fullført 2009-kullet Fullført 2010-kullet Landet Oppland Diff Landet Oppland Diff Landet Oppland Diff Landet Oppland Diff Alle elever Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram Gutter Jenter Kilde: SSB 69 % 67 % -2 % 70 % 70 % 0 % 70 % 70 % 0 % 73 % 72 % -1 % 83 % 86 % 3 % 83 % 87 % 4 % 83 % 88 % 5 % 86 % 88 % 2 % 55 % 52 % -3 % 58 % 56 % -2 % 58 % 55 % -3 % 59 % 59 % 0 % 64 % 62 % 2 % 66 % 65 % -1 % 66 % 64 % -2 % 67 % 67 % 0 % 75 % 74 % -1 % 76 % 76 % 0 % 76 % 75 % -1 % 78 % 78 % 0 % Tabellen viser fullføringsgrad mellom de ulike utdanningsprogrammene for landet. Det er variasjoner i fullføringsgrad mellom de ulike utdanningsprogrammene. Det er positiv fremgang de tre siste årene innenfor de yrkesfaglige utdanningsløpene bygg- og anlegg, naturbruk og helse- og oppvekstfag kullet 2009-kullet 2010-kullet Musikk, dans og drama 87 % 86 % 86 % Idrettsfag 86 % 84 % 88 % Studiespesialisering 76 % 86 % 85 % Medier og kommunikasjon 81 % 81 % 81 % Elektrofag 65 % 61 % 62 % Helse- og oppvekstfag 58 % 59 % 62 % Naturbruk 55 % 56 % 57 % Service og samferdsel 56 % 53 % 51 % Bygg- og anleggsteknikk 52 % 52 % 53 % Teknikk og ind. produksjon 52 % 55 % 53 % Design og håndverk 51 % 51 % 52 % Restaurant- og matfag 42 % 45 % 44 % 54

55 5.3.5 Fullføringsgrad i Oppland for skoleåret Fullføringsgrad per skole Tabellen viser samlet fullføringsgrad per skole for elever som har fullførtkode alternativ opplæringsplan og fullført og bestått. Alternativ opplæringsplan* Fullført og bestått Fullført, ikke bestått Mangler grunnlag for vurdering Sluttet Nord-Gudbrandsdal vgs. 4 % 83 % 8 % 2 % 3 % Vinstra vgs. 3 % 85 % 8 % 2 % 2 % Gausdal vgs. 0 % 80 % 13 % 5 % 1 % Lillehammer vgs. 4 % 79 % 8 % 5 % 4 % Gjøvik vgs. 2 % 83 % 9 % 3 % 3 % Lena-Valle vgs. 4 % 76 % 11 % 4 % 5 % Raufoss vgs. 4 % 78 % 10 % 5 % 3 % Hadeland vgs. 4 % 83 % 6 % 3 % 3 % Dokka vgs. 5 % 78 % 8 % 4 % 5 % Valdres vgs. 2 % 86 % 6 % 3 % 3 % Samlet i Oppland 3 % 81 % 9 % 4 % 3 % Kilde: Vigo. *Fullførtkode A: Elevene har hatt opplæring med mål om grunnkompetanse. Utviklingen av fullføringsgraden per skoleår i Oppland Fullføringsgrad per skoleår, Oppland 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 5% 4% 4% 4% 4% 4% 3% 6% 7% 4% 5% 3% 4% 4% 12% 12% 13% 12% 10% 9% 9% 3% 3% 3% 3% 3% 3% 3% 74% 74% 76% 76% 79% 79% 81% Fullført og bestått Alternativ opplæringsplan Fullført, ikke bestått Mangler grunnlag for vudering Sluttet Kilde: Vigo 55

56 Fullføringsgrad påbygging til generell studiekompetanse Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Alternativ opplæringsplan Fullført og bestått Fullført, ikke bestått Mangler grunnlag for vurdering Sluttet Nord-Gudbrandsdal vgs. 0 % 88 % 8 % 4 % 0 % Vinstra vgs. 0 % 79 % 21 % 0 % 0 % Lillehammer vgs. 0 % 52 % 11 % 17 % 20 % Raufoss vgs. 0 % 77 % 13 % 4 % 6 % Hadeland vgs. 0 % 77 % 20 % 0 % 3 % Dokka vgs. 0 % 36 % 27 % 18 % 18 % Valdres vgs. 0 % 88 % 8 % 0 % 4 % Samlet i Oppland % 70 % 14 % 7 % 9 % Samlet i Oppland % 61 % 25 % 6 % 9 % Samlet i Oppland % 61 % 27 % 3 % 9 % Samlet i Oppland % 63 % 25 % 6 % 7 % Samlet i Oppland % 54 % 37 % 3 % 6 % Kilde: Vigo Vg4 påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse, halvår Alternativ opplæringsplan Fullført og bestått Fullført, ikke bestått Mangler grunnlag for vurdering Sluttet Lillehammer vgs. 0 % 100 % 0 % 0 % 0 % Raufoss vgs. 0 % 80 % 20 % 0 % 0 % Samlet i Oppland % 93 % 7 % 0 % 0 % Samlet i Oppland % 77 % 19 % 0 % 4 % Samlet i Oppland % 69 % 24 % 0 % 7 % Samlet i Oppland % 80 % 12 % 2 % 6 % Samlet i Oppland % 76 % 12 % 6 % 6 % Kilde: Vigo Vg4 påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse, helår Alternativ opplæringsplan Fullført og bestått Fullført, ikke bestått Mangler grunnlag for vurdering Samlet i Oppland % 93 % 0 % 0 % 7 % Kilde: Vigo Sluttet 56

57 Tilbakemelding til kommunene i Oppland om fullføringsgrad Fylkeskommunen har ifølge opplæringsloven 13-3c plikt til å sørge for rettledning og medvirkning til kvalitetssikringstiltak som blant annet kan gi god sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring. Fylkesopplæringssjefen gir hvert år tilbakemelding til kommunene i Oppland på læringsresultat for kommunens ungdommer. Tabellen nedenfor viser fullføringsgraden på Vg1 for elever som kommer direkte fra grunnskolen i 2015 sammenlignet med tidligere år. Ungdommer som ikke søkte, som takket nei til tilbud eller som sluttet før 1.10 er ikke med i statistikken. 100 % 90 % 80 % 3% 4% 6% 4% 3% 3% 3% 3% 3% 2% 5% 5% 3% 4% 3% 3% 3% 13% 16% 11% 9% 8% 6% 7% 6% 9% 11% 3% 2% 2% 2% 3% 3% 3% 2% 3% 3% 70 % 60 % 50 % 40 % 82% 78% 82% 79% 78% 83% 82% 85% 85% 86% 30 % 20 % 10 % 0 % Avsluttet Avsluttet Avsluttet Avsluttet Avsluttet Avsluttet Avsluttet Avsluttet Avsluttet Avsluttet grunnskole grunnskole grunnskole grunnskole grunnskole grunnskole grunnskole grunnskole grunnskole grunnskole Fullført og bestått Alternativ opplæringsplan Fullført, ikke bestått Mangler grunnlag for vudering Sluttet Kilde: Vigo 57

58 76, ,7 89,4 88,1 83,8 83,3 89, ,4 82,1 95,9 88, ,5 87,1 90,4 94,6 94, Fullføringsgrad etter læretid Avlagte fag- og svenneprøver Tabellen viser antall og resultat av avlagte fag- og svenneprøver Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Kandidattype Lærling Elev Vg3 i skole Per 1. okt. år B BM IB % B + BM B BM IB % B + BM , , , , , , , , Kilde: Vigo Figuren viser utviklingen av beståttandelen innenfor det enkelte utdanningsprogram for lærlinger, elever og lærekandidater Kilde: Vigo 58

59 Kompetanseprøver for lærekandidater Tabellen viser antall kompetanseprøver og resultat. Gruppen lærekandidater omfatter kandidater som har kommet rett fra Vg2 til ordinær læretid og kandidater med eller uten ungdomsrett som har hatt et opphold i utdanningen. Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Lærekandidat Sum prøver Pr 1. okt. år B BM IB % B + BM , , Kilde: Vigo 59

60 5.4 Vurdering av tilstanden - økt gjennomføring For å nå målsettingen om økt gjennomføring for alle elever og lærlinger/lærekandidater er det viktig med fremgang under målene knyttet til økt læringsutbytte og økt samarbeid skole-arbeidsliv. Erfaring fra tiltak som den enkelte videregående skole gjør, bidrar til å klargjøre hva som funger og hvilke utfordringer en står overfor innen det enkelte utdanningsprogram, programområde og i det enkelte klasserom. Økt gjennomføring er av stor betydning for den enkelte elev/læring/lærekandidat slik at ungdommen går ut av videregående opplæring med en dokumentasjon på oppnådd kompetanse i form av et fag-/svennebrev, vitnemål eller planlagt grunnkompetanse (kompetansebevis) som gjør at ungdommen er kvalifisert til arbeidsliv og videre studier. Overganger Statistikk viser at i Oppland fortsetter den positive fremgangen fra i fjor. Overgang fra Vg1 til Vg2 innen studieforberedende utdanningsløp viser en fremgang fra 94 % til 97 %. For yrkesfag er overgangen fra Vg1 til Vg2 84 % i fjor og 87 % for skoleåret Når det gjelder overgang fra Vg2 til Vg3/lære ligger de studieforberedende utdanningsprogram på samme nivå som i fjor, 98 %. Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogram er det imidlertid en markant økning fra 77 % i fjor til 82 % for skoleåret Detaljert informasjon om overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram viser at totalt for Oppland er en positiv utvikling for overgang til lære, her er det en økning fra fjoråret fra 39 % til 41 %. Ved å se på overganger innenfor den enkelte utdanningsprogram kan en se at det er betydelige variasjoner i hvor mange som går over til lære. Lavest overgang til lære er det innenfor design og håndverk, helse- og oppvekstfag og naturbruk. Høyest overgang er det innenfor bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon. Det vil derfor være behov for å videreføre og videreutvikle de tiltak som er satt i gang innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som er beskrevet i kapitel

61 Skolenes rapportering per september viser at flere skoler vil prøve ut ulike verktøy og metoder for å øke overgangen ytterligere innen yrkesfag. F.eks. bruke hospiteringsordningen i arbeidet med å skaffe nye kontakter mot arbeidslivet og utvikle ny kunnskap. Videreutvikle ungdomsbedrifter og utvikle flere prosjekter knyttet til entreprenørskap og innovasjon. Tettere samarbeid med kommuner som elevene kommer ifra for å få bedrifter/opplæringskontor inn i allerede i grunnskolen. For å motivere og kvalifisere enda flere yrkesfagelever til læreplass fra Vg2 ser skolene det som viktig å bruke faget yrkesfaglig fordypning (YFF) aktiv for å utvikle tett dialog mellom skole og arbeidsliv. Fravær, elever som slutter i videregående opplæring og lærlinger/lærekandidater som hever lærekontrakter Gjennomsnitt i fravær timer og dager viser en nedgang sett i forhold til de to forrige skoleårene. Gjennomsnitt fravær dager og timer for skoleåret er 8,92 dager og 16,7 timer. Statistikken viser at det er variasjoner mellom de videregående skolene. Høyt fravær er en årsak til at en del elever ikke fullfører og består videregående opplæring. Når fravær ses i sammenheng med fullføringsstatus, kan en tydelig se at et dagfravær på 12,7 og høyere, samt et timefravær på 28,4 og høyere fører til at flere får ikke beståtte fag eller mangler grunnlag for å kunne få karaktervurdering i fag. I tillegg kan høyt fravær på videregående skole gi elevene vanskeligheter med å skaffe læreplass. Fravær kan også være en indikator for mistrivsel. Statistikken viser en nedgang av elever som slutter i videregående opplæring. I fjor var prosentandelen 4 % for skoleåret er prosentandelen 3,32. Det er flest elever som slutter i videregående opplæring på grunn av personlige årsaker. Sluttere sett i forhold til utdanningsprogram viser at det er flest innenfor design og håndverk, helseog oppvekstfag, restaurant- og matfag samt service og samferdsel. Imidlertid er det verdt å merke seg at det er en nedgang sammenlignet med i fjor. Sluttere sett i forhold til den enkelte videregående skole varierer fra 1,7 % til 5,2 %. Den positive utviklingen innenfor antall som hever lærekontrakter fortsetter. I fjor var det per lærlinger som hevet lærekontrakten. Per var det kun 58 lærlinger som hadde foretatt heving av kontrakt i perioden til Igangsatte tiltak ved den enkelte skole og oppfølgingstjenestens rolle i det forebyggende arbeidet videreføres og videreutvikles. For å følge med på elevenes trivsel og motivasjon er elevundersøkelsen et godt verktøy. Andelen elever og lærlinger som fullfører og består skoleåret er høyere enn forrige skoleår Gjennomføringstall fra SSB: Flere fullfører videregående opplæring i løpet av fem år. For Oppland sine elever som startet i videregående opplæring i 2010, har 72 % av elevene/lærlingene fullført sin videregående opplæring med oppnådd studie- eller yrkeskompetanse innen fem år. For 2009 kullet var det 70 %. Oppland har størst økning blant elever/lærlinger som fullfører på normert tid. Gjennomføringstallene viser størst økning innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Sett i forhold til 2009-kullet var gjennomføringen på 55 % (landet 58 %). For 2010-kullet er gjennomføringen økt til 61

62 59 % (landet 59 %). Fremgangen i gjennomføringen fører naturlig nok til at andelen som slutter, ikke består går noe ned. Andelen som fortsatt er i videregående opplæring etter fem år er uforandret. Fullføringsgrad i Oppland for skoleåret : Flere elever fullfører og består yrkesfaglig og studieforberedende opplæringsløp. Sett i forhold til de to foregående skoleårene, er fullføringsgraden økt fra 79 % til 81 % for skoleåret Fullføringsgraden sett i forhold til den enkelte videregående skole varierer fra 76 % til 86 %. Sommerskolen er et tiltak som gir god effekt på gjennomføringen og flere elever burde benytte dette tiltaket. Rekruttering til sommerskolen bør gjøres ved tidligere identifikasjon av lærlinger/tidligere lærlinger som mangler fag, og mer intensiv jobbing for å få disse til å velge sommerskolen. Tiltaket bør videreføres. Delmål andelen elever som ikke består fag i skolen er redusert: Elever som mangler grunnlag for vurdering har en nedgang fra forrige skoleår, fra 4 % til 3 % for skoleåret Når tallene brytes ned på den enkelte videregående skole, kan en se variasjoner mellom skolene fra 2 % til 5 %. Elever som har fullført opplæringsløpet med ikke bestått er på totalt 9 % i Oppland for skoleåret , dette er på samme nivå som fjor året. Når tallene brytes ned på den enkelte videregående skole, kan en se variasjoner mellom skolene fra 6 % til 13 %. Samlet sett er det en svak forbedring av dette delmålet. Dette betyr at tiltaket "tett på" og oppfølging av den enkelte videregående skole må videreføres. Tiltak innen området spesialundervisning 15 trenger fortsatt prioritet for å videreutvikle kvaliteten for elever som har behov for spesialundervisning slik at elevene får et likeverdig og inkluderende tilbud i videregående opplæring. I dette arbeidet inngår også oppfølging og utvikling av dokumentkvalitet og utvikling av tolkningsfellesskapet ved den enkelte skole. Det er også behov for å sikre bedre overgangsrutiner fra ungdomsskolen til videregående skole for elever som har sterkt nedsatt funksjonsevne som blir tilmeldt fra kommunen. Elever som ikke går for full måloppnåelse, fullfører med planlagt grunnkompetanse 16 : Elever i videregående opplæring i Oppland med mål om grunnkompetanse (elever som har alternativ opplæringsplan) ligger stabilt på 3 %, noe det har gjort siden skoleåret Når tallene brytes ned på den enkelte videregående skole kan en se at det er variasjoner mellom skolene fra 0 % til 5 %. Variasjonene skolene imellom indikerer at det er behov for å videreføre det igangsatte arbeidet med å øke kvaliteten i opplæringen og læringsutbyttet for alle elever i videregående opplæring. Økt fokus på den enkelte elev sine forutsetninger og behov er viktig slik at skolen kan tilby økt fleksibilitet i organiseringen av opplæringen. Tiltak som er rettet inn mot å identifisere, kartlegge og planlegge elevens sluttkompetanse innen første halvår videreføres. 15 Opplæringslova kapitel 5, 2016 og Utdanningsdirektoratet, Likeverdig opplæring, 2016Likeverdig 16 Opplæringslova 3-3,

63 Arbeidet knyttet til elever som går for grunnkompetanse innen studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsløp krever ytterligere samarbeid mellom den enkelte videregående skole, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), og lærebedrifter og fylkesopplæringssjefen. For elever innen yrkesfaglige utdanningsprogram som skal inn i lærekandidatordningen, vil det være behov for å videreutvikle et mer systematisk arbeid i skole og lærebedrift for å sikre at eleven får en opplæring som lærekandidaten kan mestre og som gir muligheter for verdiskapning i arbeidslivet. Lærlinger: Når en ser på andelen læringer som fullfører og består fag- og svenneprøve, er status uendret fra forrige år, 89,5 % i 2015 og 89,4 % i Ved å se på fullført og beståttandelen innenfor den enkelte utdanningsprogram er det fremgang innenfor elektro, restaurant- og matfag, service og samferdsel. Det en liten nedgang i fullført og beståttandelen innenfor bygg- og anlegg og helse- og oppvekstfag. Lærekandidater: Kompetanseprøver for 28 lærekandidater viser 100 % fullført og bestått. Oppsummering Samlet sett har Oppland en positiv utviklingen innenfor andelen elever og læringer som fullfører og består for skoleåret Gjennom å fortsette det systematiske arbeidet som er satt i gang for å øke gjennomføringen for alle elever under det enkelte fokusområdet; økt læringsutbytte, økt samarbeid skole og arbeidsliv og økt gjennomføring vil fullført og bestått andelen i Oppland kunne økes ytterligere. Arbeidet krever evaluering av tiltak og metoder for å sjekke ut om disse gir ønsket effekt eller om det er behov for justeringer eller om nye tiltak/metoder bør prøves ut. Rammeverket fra Kunnskapsdepartementet er et godt hjelpemiddel i arbeidet med å systematiskere og videreutvikle kunnskap og erfaringer med tiltak på Vg1 til Vg3 i videregående opplæring. 63

64 6. Karriere Oppland Innledning Karriere Oppland (KO) er fylkeskommunens satsing på opplæring og karriereveiledning og skal operasjonalisere sentrale og lokale mål for en helhetlig kompetansepolitikk for voksne. KO skal koordinere og delta i relevante nettverk og bidra til god kvalitet på karriereveiledningen i grunnskoler og videregående skoler. Dette skjer gjennom regionvise møtearenaer for Utdannings- og yrkesrådgivere i ungdomsskoler/ videregående skoler. Frafallet i videregående skole er fortsatt stabilt høyt. I følge OECD har svært mange voksne så svake grunnleggende ferdigheter at de har problemer med å fungere tilfredsstillende og står i fare for å bli stående utenfor arbeidslivet. I de neste tiårene vil andelen eldre øke, samtidig som en lavere andel av befolkningen vil være i arbeid. Vi har sett en jevn økning i innvandring til Oppland de siste 15 årene, men vi har en lavere andel innvandrere enn nasjonalt. SSB forventer en vekst i befolkingen i Oppland som er rundt halvparten av den nasjonale veksten med innvandring som den viktigste årsaken til vekst. Med det økende antallet innvandrere er det behov for å se på ulike opplæringsmodeller og tiltak for å gi voksne innvandrere reelle muligheter til å tilegne seg nødvendig kompetanse. Språk- og samfunnsfaglig kompetanse er det viktigste integreringsverktøyet og vi må stimulere flere innvandrere til å enten omgjøre eller bygge på eksisterende kompetanse. Karriere Oppland tilrettelegger for og gjennomfører ulike opplæringstiltak for voksne som ikke har fagbrev eller studiekompetanse fra videregående skole, og for innvandrere som trenger mer opplæring. Det tilbys i tillegg desentral høyskoleutdanning i samsvar med regionale og individuelle behov. Fokusområde Styrking av tallgrunnlaget Realkompetansevurdering Bedre tilrettelegging for minoritetsspråklige deltakere med behov for mer opplæring og langsommere progresjon Det er et politisk ønske å styrke satsing på opplæring for voksne. Våren 2016 kom en ny tverrdepartemental Stortingsmelding som inneholder tiltak som skal gi voksne bedre muligheter til å styrke sin kompetanse, øke mulighetene til å delta i opplæring og få sin medbrakte kompetanse godkjent. Meldingen har tre hovedinnsatsområder som til sammen skal skape bedre tilgang til opplæring for voksne og et bedre grunnlag for samarbeid mellom utdannings-, integrerings-, og arbeidsmarkedsmyndighetene: Bedre opplæring i grunnleggende ferdigheter, bedre muligheter for videregående opplæring og bedre kvalitet i de særskilte tilbudene til innvandrere. Med ny Stortingsmelding er det varslet at nye grupper voksne skal gis rett til videregående opplæring. Satsingsområdene i KO for 2015 samsvarte godt med de nasjonale satsingene og er videreført i handlingsplaner for

65 Hovedfokusområdene i 2015 er ivaretatt i det enkelte karrieresenter og på tvers av sentrene. Da tallgrunnlaget for voksenopplæring ikke har hatt samme nasjonale oppmerksomhet som i ungdomsopplæring, har det vært viktig å ha et lokalt fokus på dette. Statistikk og tallgrunnlag skal gi grunnlag for riktige prioriteringer, men det er fortsatt en utfordring å få kvalitetssikrede tall. Realkompetansevurdering skal dokumentere tilegnet kompetanse gjennom skole, kurs, arbeidserfaring, fritidsaktiviteter og på andre måter, og vurdere denne opp mot læreplaner i Kunnskapsløftet. KO har i 2016 engasjert en prosjektmedarbeider som har dedikert ansvar for å bidra til felles rutiner og kompetanseløft på gjennomføring av realkompetansevurdering. Tilrettelegging for minoritetsspråklige deltakere med behov og rett til mer opplæring og langsommere progresjon aggregerer nye og mer omfattende opplæringsmodeller. Området er krevende både praktisk og økonomisk. Vi håper at ny Stortingsmelding med tiltak rettet direkte mot målgruppa vil gi oss noe drahjelp i årene framover. KO skal være tett på nasjonale tiltak og søke om forsøk der dette utlyses. Det har vært stor aktivitet i Karriere Oppland også i Nasjonal oversikt, faktaark vox, viser at Oppland som følge av godt utbygd karriereveiledningstjeneste ligger høyt på den fylkesvise statistikken over antall per innbyggere som har benyttet seg av individuell karriereveiledning (12,6). Det har også vært en markant økning i antall deltakere i opplæring. I det følgende vil det presenteres tall og vurderinger av tilstanden siste periode. 6.1 Læringsmiljø og læringsresultat Voksne og ungdom har ulike behov og ulik motivasjon for opplæring. Opplæring for voksne må ta utgangspunkt i voksnes livssituasjon og tilpasses læringsbehovene og vanlige utfordringer som den voksne opplever i arbeid eller privatliv, f.eks. oppfølging av egne barn. Opplæring foregår i klasser, mindre grupper, direkte veiledning av enkeltdeltakere, nettstøttet opplæring og veiledning i Fronter og på Skype. Opplæring foregår både på dag- og kveldstid. Deltakere som tar desentral høg- eller fagskoleutdanning har ulike behov for samhandling med medstudenter. Mens noen regelmessig oppsøker sentrene for å møte medstudenter, ønsker andre å kun delta på de nettoverførte forelesningene og ellers studere på egenhånd hjemme. Karriere Oppland legger til rette for samarbeid og følger opp studenter i den grad det er behov for det. Det gjennomføres regelmessige brukerundersøkelser. Tilbakemeldingene er gode, men det er fortsatt en utfordring å få deltakerne til å svare på undersøkelsen til tross for ulike iverksatte tiltak Mål 2015 Karrieresentrene har i sine handlingsplaner både sentralt bestemte og lokale mål. Følgende sentrale bestemte mål er fulgt opp i perioden: Rutiner og systemer for oppfølging av minoritetsspråklige deltakere Videreutvikle og vedlikeholde nettverk rundt minoritetsspråklige deltakere Legge til rette for erfaringsdeling og dialog med kommuner og næringsliv God karriere- og studieveiledning Sikre godt læringsmiljø og god gjennomføring 65

66 6.1.2 Tiltak 2015 Tiltak som er gjennomført: Tettere oppfølging av den enkelte deltaker med mer veiledning og opplæring i mindre grupper og økt antall timer i fag. Eksamensforberedende opplæring. Tilbud om ekstra fagveiledning og kursing i oppgaveskriving før eksamen og evt. etter stryk. Tett samarbeid med lærere for å fange opp mulige "frafall". Kursing av lærere og utprøving av kartleggingsverktøy og ulike metoder i opplæringen. Samarbeid med kommuner i regionene for å få til gode overganger mellom kommunale voksenopplæringer og Karriere Oppland. Flere gjennomførte opplæringstiltak og prekvalifiseringer til opplæring i bl.a. helsefag. Etablert kvalitetsgrupper på tvers av karrieresentre for å sikre godt tolkingsfellesskap, regelverkhåndtering, kvalitetssikring og utvikling av opplæringstilbud. Kvalitetsgruppe for yrkesfag, - for fellesfag, - for karriereveiledning og for IKT og datakvalitet. Hatt fokus på oppfølging av årshjul for Kompetanseforum og sikring av at saker som berører opplæring for voksne blir satt på sakslista. I de større karrieresentrene er det etablert karriereveiledningsteam. Fokus på etikk i karriereveiledning og lokale planer for faget Utdanningsvalg i samarbeid med skoleeiere, rektorer og rådgivere. Utprøving av ulike karriereveiledningsverktøy, bl.a. tilrettelagt for minoritetsspråklige deltakere. Kvalitetssikring av rutiner tilknyttet bruk av karrieremodulen i Vigo Voksen. Kriterier for godt læringsmiljø for voksne er noe avvikende fra tilsvarende kriterier for ungdom da opplæring foregår i ulike settinger og omfang. Karrieresentrene tilstreber å følge opp deltakere og læringsmiljø som grunnlag for å oppnå god gjennomføring og måler dette gjennom varierte undersøkelser. I 2016 har utdanningsdirektoratet tilrettelagt for en elektronisk voksenopplæringsundersøkelse. Denne vil kunne gi oss nyttig informasjon om læringsmiljø. 66

67 6.2 Utvikling i Karriere Oppland - dokumentasjon på tilstanden Videregående opplæring Karriere Oppland gir opplæring til deltakere som ønsker videregående opplæring og opplæring i høgskole- eller fagskolefag. I tillegg tilbyr karrieresentrene studie- og karriereveiledning. Mange unge voksne under 25 år som ikke har fullført og/eller ikke har bestått videregående opplæring oppsøker sentrene. Dette er både deltakere med og uten rett til videregående opplæring. Voksne uten rett blir tatt inn der det er ledige plasser. Jo flere deltakere det er i regionen med rett, jo færre uten rett blir tatt inn i opplæring. Søkere uten rett som bor i de mest folkerike regionene får derfor oftere avslag enn de som bor i regioner med større kapasitet. Søkere uten rett er: Innvandrere som har høyere utdanning fra hjemlandet, men mangler fag for å komme videre i utdanningssystemet Har fagbrev, ønsker studiekompetanse Har stryk i enkeltfag i tidligere utdanning Ønsker realfag/spesiell studiekompetanse Innvandrere med godkjent videregående fra hjemlandet over 25 år Har fagbrev, men ønsker omskolering og trenger annet fagbrev Ønsker å forbedre karakter "Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring. Dette gjelder voksne fra og med det året de fyller 25 år." 4A-3 Opplæringslova Hovedmodellen for opplæring i yrkesfag er praksiskandidatordningen. Det er nå sterkt behov for et bredere tilbud av opplæringsmodeller for voksne. I plan for videregående opplæring i Oppland er det vedtatt at det ved ledig kapasitet i videregående skoler skal åpnes opp for at voksne med rett kan tildeles plass. Det er registrert 18 voksne i ungdomsopplæringen ved inntaket i En praksiskandidat er en privatist i yrkesfag med yrkespraksis, men som mangler teori for å få fag-/ svennebrev. Du kan gå opp til fageller svenneprøve hvis du har: Dokumentert minst 25 % lengre relevant praksis enn vanlig læretid i videregående opplæring, vanligvis fem år. Bestått teorieksamen for praksiskandidater Relevante tall fra videregående opplæring for voksne i perioden Videregående opplæring Antall i opplæring Antall beståtte fagprøver Antall bestått teori for praksiskandidater Antall praksiskandidater Antall deltakere Antall realkompetansevurderinger 38-67

68 Alle kategorier viser økning. Av personer i opplæring var andelen yrkesfag 890, mot 807 forrige periode. Dette viser en økning i antall deltakere i yrkesfag. Det er avlagt 292 fagprøver, mot 226 forrige år, en økning på 66. Bortimot halvparten av fagprøvene avlegges innen Helsefag. Av antall i opplæring var 967 deltakere i opplæring i ett eller flere fag til studiespesialisering, mot 697 i forrige periode. Dette viser at både yrkesfag og studiespesialisering har oppgang i antall deltakere, men størst er den på studiespesialisering. Tabellen viser at det er mange som går opp til praksiskandidateksamen, da med et eksamensforberedende kurs i regi av KO. Det var en økning fra 458 i 2015 til hele 756 i Karriere Oppland antar denne økningen skyldes større fokus på fagutdanning, og arbeidslivets krav til fagbrev innen flere yrker. Det er personer som har deltaker status, det vil si samme status som elever, men rett til underveisvurdering, standpunktkarakterer etc. Dette er i hovedsak elever som tar studiespesialiserende fag og helsefag. Med større fokus på realkompetansevurdering, har vi i telleperioden registrert 38 vurderinger. Her har vi ikke sammenlignbare tall fra tidligere. Innvandrere i opplæring Karriere Oppland opplever at antall deltakere med innvandrerbakgrunn er økende. Nasjonale tall viser at det er antall deltakere med vestlig innvandrerbakgrunn som øker mest, med 20 %, mens veksten i antall deltakere med ikke vestlig innvandrerbakgrunn er på 10 %. Innvandrere tar oftest studieforberedende fag og helse-oppvekstfag. Selv om vi har ikke registrert tall for Oppland kjenner vi igjen en lignende fordeling i Oppland. Rett til videregående opplæring Rett til opplæring Antall med rett Antall uten rett 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% med rett uten rett Alder/rett med rett uten rett med rett uten rett 24 år og yngre år 45 år og eldre Fig.1 Figur 1 viser at det er flertall av deltakere med rett som er til opplæring i Karriere Oppland. Fig.2 Figur 2 viser at av totalt antall deltakere i videregående opplæring er 24 % 24 år eller yngre. Denne gruppen består av deltakere som i utgangspunktet ikke har voksenrett. 6 % i denne gruppen er elever som etter søknad har fått innvilget å ta ut ungdomsretten sin i voksenopplæringen. Sammenlignet med forrige periode var det 28 % som var i aldersgruppen 24 år og yngre. 59 % av deltakerne er i aldersgruppen år, mot 54 % forrige periode. Dette viser at det er en stabil aldersfordeling. 17 % av deltakerne er over 45 år, halvparten med rett. 68

69 Kjønnsfordeling Fordeling i % - programområder/kjønn Menn Kvinner Det er 54 % kvinner som deltar i videregående opplæring, mot 46 % menn. Det er en typisk kjønnsfordeling i tradisjonelle fag med unntak av naturbruk. På studiespesialiserende fag er det noen flere kvinner enn menn. Karriereveiledning Karriereveiledning Nord- Gudbrandsdal Midt- Gudbrandsdal 2015/ / Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres Sum Menn Kvinner Fra Norge Fra øvrige land Det har vært personer til karriereveiledning i perioden, mot forrige periode. Det er fortsatt flere kvinner enn menn som søker veiledning, men vi ser en tendens til at det i bynære områder er flere menn som ønsker veiledning enn i distriktene. 25 % av de som ønsker karriereveiledning har annet opprinnelsesland enn Norge. 238 personer har oppgitt at de er fra et annet land enn Norge. 69

70 Desentrale fag- og høgskoletilbud Desentrale fag- og høgskolestudier Sykepleier Grunnskolelærer Yrkespedagogikk Vernepleier Bedriftsøkonomi 55 Organisasjon og ledelse 65 Påbygg i regnskap/revisjon 61 Påbygg i økonomi og administrasjon 18 Andre fag (Studiesenteret.no) Fagskole Sum Innen desentral høgskoleutdanning har det i telleperioden vært 460 personer som har tatt fag med tilknytning til karrieresentrene. Den største andelen består av 159 personer som tar sykepleierutdanning. Det er nesten 200 som tar fag innen økonomi, organisasjon og ledelse. Det var også en rekke studenter på disse studiene årene før, men de var da i samleposten "andre fag". Det har vært stabilt antall deltakere på desentrale studier i Oppland over flere år, men en svak oppgang i denne perioden. Fagskoleutdanning innen helsefag har de siste årene vært gjennomført ved karrieresenteret på Lillehammer, i denne perioden har det vært 22 personer, mot 27 forrige periode, som har tatt utdanning innen Demens og alderspsykologi, kreftomsorg og lindrende pleie og tverrfaglig miljøarbeid (rus og psykisk helse). Her ser vi en nedgang fra tidligere, dette henger bl.a. sammen med mindre overføringer til Oppland innen helsefag, og en dreining mot at studentene søker seg til Campus (Fagskolen Innlandet). 70

71 6.3 Vurdering av tilstanden gjennomføring av opplæring og veiledning Tiltak for voksnes læring må ta utgangspunkt i voksnes livssituasjon og tilpasses læringsbehovene og vanlige utfordringer som voksne opplever i arbeidslivet og i privatlivet. Dette er andre utfordringer enn de ungdom møter i sin ungdomsopplæring. For å tilrettelegge for voksne gjennomføres opplæring både på dag- og kveldstid. Opplæringen er komprimert, har lang eller kort varighet og ulikt omfang i antall timer til opplæring/veiledning. Andelen deltakere som har avbrutt i Oppland er 5 % (gjelder voksne med elevstatus i fellesfag, ikke praksiskandidater i opplæring). Dette er 1 % lavere enn forrige år og omtrent på landsgjennomsnittet der lavest andel avbrutt er 2 % og høyeste 14 %. Tettere oppfølging og økt veiledning individuelt og i grupper vil være viktige tiltak for å unngå avbrudd også i årene framover. Kvalitetsindikator Andel bestått trinn i videregående opplæring forrige skoleår, 25 år og eldre. 69,9 % 67,1 % 64,5 % Andel deltakere som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år, 25 år og eldre (startet for fem år siden). 51,7 % 57,7 % 72,1 % Andel bestått praksiskandidat-prøver forrige år, 25 år og eldre 95,3 % 93,2 % 92,7 % Deltakere i aldersgruppen 25 år og eldre som har bestått trinn i videregående opplæring forrige skoleår viser en liten nedgang mot tidligere år. Andelen deltakere som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år har det vært en svært positiv økning på totalt 19,4 prosentpoeng siden Den positive utviklingen skyldes at Karriere Oppland har satt inn tiltak for deltakere som ikke besto opplæringen. Gjennom kartlegging ble det avdekket de siste årene har Karriere Oppland fått flere deltakere som sliter med norsk- og skriveferdigheter. Kartleggingen viste at det var størst utfordringer innen Helsefag. Tiltak ble satt inn og resultatene for 2015 viser at de grep som ble tatt for å øke andel bestått har hatt god effekt. Karriere Oppland har hatt en aktivitetsøkning innen videregående opplæring som vi antar kommer til å vedvare i årene framover. For å se aktivitet ved det enkelte karrieresenter vises til Videregående opplæring i Oppland, detaljert statistikk på omfang og resultat

72 7. Sysselsetting av fagutdannede Utdanningsdirektoratet har utarbeidet et verktøyet, Skoleporten, for vurdering av kvalitetet i grunnopplæringen. I Skoleporten finnes statistikk som følger de nyutdannede fagarbeidere tre år etter at de besto fag- og svenneprøven for å se om de er i arbeid, er i utdanning eller er utenfor arbeid og utdanning. Indikatoren viser deres sysselsettingssatus per 1. november i årene etter oppnådde fag-/svennebrev. Figuren viser sysselsetting andeln av fagutdannende for 2013, 2014 og 2015 og viser deres sysselsettingsstatus per 1. november i årene etter at de oppnådde fag- og svennebrev. Kilden for tallene: Vigo sentralbase rapporter data om fag- og svenneprøver til SSB. SSB-kobler dataene med informasjon fra sine utdanningsregistre og AA-registeret fra NAV (A-ordningen fra 2015) Forklaring til figuren: Et årskull er alle læringer, elever eller praksiskandidater som består fag- eller svenneprøven mellom 1. oktober ett år og 30. september året etter. F.eks. er årskullet er alle som besto fageller svenneprøve mellom. 1. oktober 2014 og 30. september Indikatoren fordeler fagarbeidere på fylke etter avgiverfylke. Dette betyr at fagarbeiderene inngår i statistikken i det fylket hvor fag- og svenneprøven er registert og dermed ikke nødvendigvis i fylket hvor fagarbeideren har bostedsadresse. 72

73 8. Internkontroll system for oppfølging Kvalitetssystemet Tilstandsrapporten inngår i fylkesopplæringssjefens kvalitetssystem. Kvalitetssystemet tar utgangspunkt i tre delpåbud: kvalitetssikring, kvalitetsvurdering, og kvalitetsutvikling. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Fylkesopplæringssjefens system for oppfølging av skolene danner grunnlag for sikring, vurdering og utvikling av kvalitetsarbeid på skolene: Rapportering på handlinsplan inneværende skoleår Najonale lover og forskrifter, strategi- og styringsdok. Skolenes handlingsplaner med målindikator og tiltak Oppfølgingsbesøk etter FOS dialogmøter Styringsdialog tilbakemelding handlingsplaner FOS dialogmøter med skolene Justerte handlingsplaner på skolene Veiledningsbesøk til skolenes kvalitetsgrupper Tilstandsrapport Skolene utarbeider handlingsplaner basert på en felles mal. I Oppland har fylkesopplæringssjefen valgt tre fokusområder som utgangspunkt for handlingsplanene: Økt samarbeid skolearbeidsliv Økt læringsutbytte Økt gjennomføring Skolene setter inn tiltak og måltall for sitt ambisjonsnivå for de ulike resultatindikatorene. Planen er skolens styringsdokument og skal være forankret i hele organisasjonen. 73

74 Ved skoleårets slutt utarbeider skolene årsmeldinger og rapporteringer, hvor de analyserer resultatene for de ulike indikatorene. Årsmeldingen og utviklingsplanen er utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialog. I tillegg gjennomføres et dialogmøte med skoleledelsen ved den enkelte skole. Innholdet i kvalitetsprosessen dokumenteres i den årlige tilstandsrapporten. Et mål for disse aktivitetene har vært økt grad av analyse og refleksjon på alle nivåer. Skolene benytter analyseverktøyet Hjernen og hjertet for å få rask informasjon om sentrale indikatorer og indekser som er aktuelle i det pedagogiske utviklingsarbeidet. I tillegg til oppfølging av skoler følger OFK en årlig rutine for oppfølging av lærebedrifter og opplæringskontor som skal ivareta sikring, vurdering og utvikling av kvaliteten ute i lærebedrifter: Måned Januar Februar Mars April August Oktober November Desember Aktivitet Årlig rapportering fra lærebedrifter og opplæringskontor Oppfølgingsmøte/veiledningsbesøk i lærebedrifter etter prioriteringsliste fra årlig rapportering Oppfølgingsmøte/veiledningsbesøk i lærebedrifter etter prioriteringsliste fra årlig rapportering, oppfølgingsmøte med opplæringskontor Behandling av tilbakemelding fra årlig rapportering, lærlingeundersøkelsen og oppfølgingspunkter fra tilstandsrapporten i YON Oppfølgingsmøte/veiledningsbesøk i lærebedrifter etter prioriteringsliste fra årlig rapportering, Kompetanseheving for lærebedrifter Kompetanseheving for lærebedrifter, Samling for opplæringskontorer og -ringer Rapportering aktivitet, grunnlagstall til tilstandsrapporten Oppstartsamling for nye lærlinger og frittstående lærebedrifter Lærlingeundersøkelsen gjennomføres Kompetanseheving for lærebedrifter Innen Gjennomføring av årlig rapportering lærebedrifter Samling for opplæringskontorer og -ringer 74

75 Dette gjelder også oppfølging av arbeidet i karrieresentrene: Lover, forskrifter og styringsdokumen t Innspill til neste års handlingsplan Frist for innlevering av handlingsplaner Leder KO gjennomfører dialogmøter med Karrieresentrene Leder KO gjennomfører medarbeidersam -taler med senterlederne Rapportering for tilstandsrapporten 75

76 9. Referanser Tittel År Utgiver Opplæringslova med forskrifter 2016 Lovdata (finnes på ) Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring, Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument Kunnskapsdepartementet, (finnes på Oppland fylkeskommune (finnes på ) Utdanningsspeilet 2016 Utdanningsdirektoratet (finnes på FYR - Fellesfag, yrkesretting og relevans 2016 Utdanningsdirektoratet (finnes på Vurderingspraksis 2016 Utdanningsdirektoratet (finnes på Periodisering i fag med lokalgitt eksamen (ploging) 2015 Utdanningsdirektoratet (finnes på Likeverdig opplæring 2016 Utdanningsdirektoratet (finnes på Relasjonen lærer og elev: avgjørende for elevenes læring og trivsel 2012 Drugli, M.B. R. - Cappelen Damm, høyskoleforlaget, Oslo Tilbakemelding for læring og utvikling 2015 Gamlem, Siv Måseidvåg - Gyldendal Akademiske Dette vet vi om klasseledelse 2012 Nordahl, Thomas - Gyldendal Dette vet vi om motivasjon og mestring 2012 Manger, Terje - Gyldendal Rapport - samfunnsutvikling Prosjekt til fordypning - mellom skole og arbeidsliv 47 Prosjekt til fordypning som grunnlag for fag- og yrkesvalg VIGO 2016 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ( ) Fafo - Forskningsstiftelsen Fafo er et av Norges største samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer Fafo - Forskningsstiftelsen Fafo er et av Norges største samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer Vigo IKS (interkommunalt selskap) ivaretar utvikling av fylkeskommunens IT-systemer innen videregående opplæring. Skoleporten 2016 Utdanningsdirektoratet (finnes på Hjernen&Hjertet Rambøll ( ) KOSTRA 2016 SSB (finnes på ) 76

77 Notater 77

78 78