Melding om kvalitet og aktivitet 2012

Transkript

1 Videregående opplæring Melding om kvalitet og aktivitet 2012 Sak 81/12 Fylkestinget

2 Foto: Forsidebilde: Jørgen Skaug

3 1 Innledning Bakgrunn Meldingen skal stimulere til refleksjon Tilstanden i videregående opplæring i Oppland Kvalitetssystem Lovkrav Kvalitetssystemet i videregående opplæring Innledning Arbeidsprosessene Utvalgte fokusområder 2012/ Oppfølging av de videregående skolene Årshjul oppfølging av de videregående skolene Lærerevaluering Elevundersøkelsen Skolebilder Skolebesøk Oppfølging av lærebedriftene Årshjul oppfølging av lærebedriftene Årlig rapportering fra lærebedrifter Lærlingundersøkelsen Bedriftsbilder Utadrettet aktivitet i fag- og yrkesopplæringen Oppfølging av karrieresentrene Tilsyn og revisjon Fylkesmannens tilsyn Forvaltningsrevisjon Kvalitetsindikatorer Fokusområde 1 - Høy grad av gjennomføring av videregående opplæring Gjennomføringstall fra SSB Kvalitetsindikatorer gjennomføring 2011/ Ikke-søkere Ikke-svart eller takket nei til plass Elever som avbryter opplæringen Heving av lærekontrakt/opplæringskontrakt Avlagte prøver i bedrift Avlagte fag-/svenneprøver Avlagte kompetanseprøver Fullføringsgrad Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå per skole Vg3 påbygging generell studiekompetanse inntakspoeng sett i forhold til gjennomføring Fullføringsgrad Vg1 tilbakemelding til kommunene Videregående opplæring 1

4 Overganger Omvalg NY GIV Fokusområde 2 - Høy kvalitet på arbeidet med planlagt grunnkompetanse Ordninger for planlagt grunnkompetanse i yrkesfaglige utdanningsprogram Spesialundervisning Fokusområde 3 - Økt læringsutbytte for alle elever og lærlinger Karakterer Gjennomsnittskarakterer Sentralgitt eksamen Sommerskolen Fravær Elevundersøkelsen Lærlingundersøkelsen Vurdering for læring Gjennomgående dokumentering Fokusområde 4 - Målrettet samarbeid mellom skole og arbeidsliv Vg2-elever i yrkesfaglige utdanningsprogram Formelt samarbeid mellom skole og arbeidsliv Lærings- og utviklingsteam (LUT) Lektor II Fokusområde 5 - Verdibasert ledelse og medarbeiderskap Skolelederopplæring Medarbeiderskap Andre kvalitetsindikatorer Fylkesrådmannens indikatormål for Utvalgte KOSTRA-tall Søker- og elevstatistikk Generelle opplysninger om inntaket Inntak etter individuell vurdering Søkere fra grunnskolen Elevtelling Antall elever fordelt på skoler Antall elever fordelt på utdanningsprogram og nivå Geografisk fordeling av elevene Kjønnsfordeling Elever per skole og programområde Detaljert statistikk på skolenivå inkludert søkertall Fagopplæringsstatistikk Formidling av søkere til læreplass Formidling av søkere til lærekontrakt lærlinger Formidling av søkere til opplæringskontrakt lærekandidater Melding om kvalitet og aktivitet 2012

5 5.1.3 Alternativt Vg3 i skole Antall kontrakter og avlagte fag-/svenneprøver Nye kontrakter og antall løpende kontrakter per Statistikk for lærekontrakter lærlinger Statistikk for opplæringskontrakter lærekandidater Statistikk for praksiskandidater Voksnes læring Karriere Oppland Yrkesfag Fag til studiekompetanse Annen aktivitet Karriereveiledning Høyere utdanning Fagskoletilbud Delrapporter Kompetanseheving Elevtjenesten Utdannings- og yrkesveiledning (UoY) Sosialpedagogisk rådgivning Skolehelsetjenesten Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Oppfølgingstjenesten Oversikt over målgruppen NY GIV Oppfølgingsprosjektet Institusjonsopplæring Opplæring av barn og unge i barneverninstitusjoner Fengselsundervisning Opplæring i helseinstitusjoner Elev- og lærlingombud Internasjonalt servicekontor IKT i opplæringen Folkehøgskolene Toten folkehøgskole Ringebu folkehøgskule Fagskolen Innlandet Eksamenskontoret NY GIV Overgangsprosjektet Yrkesopplæringsnemnda i Oppland Helsefremmende videregående skoler Vedlegg: Videregående opplæring 3

6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Fylkesrådmannen har siden 2008 årlig lagt frem en samlet fremstilling av videregående opplæring i Oppland for fylkestinget Melding om kvalitet og aktivitet. Rapporten har erstattet de tidligere rapportene Skole- og lærebedriftsvurdering rapport om kvalitet og utvikling i videregående opplæring i Oppland, Melding om inntak, formidling og Oppfølgingstjenesten og Årsmelding til yrkesopplæringsnemnda. I tillegg gir meldingen oversikt over aktiviteter som tidligere ikke ble rapportert til politisk nivå. En slik årlig rapportering ble også et lovkrav fra da opplæringslovens ble endret. I 2. ledd heter det nå blant annet: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( ) Ifølge skal rapporten drøftes av fylkestinget. Fylkesrådmannen foreslår at politiske signaler i hovedsak gis i Regionalt handlingsprogram (RHP). Bortsett fra i innledningen, er det i meldingen brukt betegnelsen fylkesopplæringssjefen, ikke fylkesrådmannen. Da «Melding om kvalitet og aktivitet 2011» ble behandlet i fylkestinget ble det i sak 94/11 fattet vedtak om at forslag til innhold i meldingen fra H, FrP og V oversendes komite for opplæring og kompetanse for videre vurdering. Komiteen har uttalt seg om dette i sak 78/12 («Bedre kvalitet og gjennomføring i videregående opplæring»). En oversikt over hvordan sak 78/12 er fulgt opp med hensyn til statistikk finnes i vedlegg side Meldingen skal stimulere til refleksjon Til grunn for kvalitetsarbeidet i videregående opplæring i Oppland ligger følgende antagelse: Evnen til kontinuerlig refleksjon over hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres er de riktige for virksomheten, er grunnleggende for god kvalitet. I tillegg til å oppfylle lovens krav om årlig rapport til fylkestinget er hensikten med meldingen derfor at den skal stimulere til slik refleksjon og være et verktøy for kvalitetsutvikling for videregående opplæring i fylket. Meldingen inneholder i begrenset grad tolkninger og vurderinger av kvaliteten på videregående opplæring i Oppland. Fokuset bør ligge på den enkelte enhets egenvurdering av sin virksomhet. Meldingen skal støtte dette refleksjonsarbeidet og være en hjelp når mål skal settes og tiltak utformes. Sammenligninger med andre fylkeskommuner og landsgjennomsnitt er tatt med i statistikker der dette anses interessant. Til en viss grad tolkes også data (se for eksempel kapittel 1.3), men fokus er på egne resultater over tid. 1.3 Tilstanden i videregående opplæring i Oppland Fylkestinget vedtok i sak 78/12 («Bedre kvalitet og gjennomføring i videregående opplæring») følgende definisjon på kvalitet: «Høy kvalitet på videregående opplæring i Oppland vil si at alle gjennomfører og at den enkelte oppnår så høy faglig og sosial kompetanse som mulig, samt at næringsliv og offentlig virksomhet får dekka sine kompetansebehov» En annen måte å beskrive høy kvalitet på er følgelig at 100 % av ungdommene i Oppland gjennomfører videregående opplæring. I dag er andelen 69 % pluss den andelen elever som oppnår 4 Melding om kvalitet og aktivitet 2012

7 planlagt grunnkompetanse, se kapittel (Foreløpig mangler gode tall for andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse, men dette arbeides det med å utvikle i NY GIV Gjennomføringsbarometeret) Selv om man tar hensyn til elever på planlagt grunnkompetanse, gjennomfører minst hver 4. ungdom ikke videregående opplæring som ung. Sammenlignet med andre fylker kommer ikke Oppland dårlig ut, men det er ikke det vesentlige. Med tanke på de samfunnsmessige negative konsekvensene av manglende gjennomføring, er dette en for høy andel uansett hvordan situasjonen er i resten av landet. Når tilstanden i videregående opplæring i Oppland skal beskrives er det derfor naturlig å analysere i hvilken grad det skjer en endring i retning av å oppfylle den ambisiøse målsettingen på 100 % gjennomføring. Ut fra begrunnelsen i kapittel 1.2 fokuserer meldingen på endringer i kvalitetsindikatorer, men gir ingen vurderinger av nivået på indikatorene eller om endringene er tilfredsstillende eller ikke. Bakgrunnen for dette er, som nevnt, at slike vurderinger forstyrrer den ønskede refleksjon over dataene som foreligger. I styringsdialogen med de videregående skolene, se kap 2.2 og 2.3, blir disse oppfordret til å sette seg mål og vurdere resultater som grunnlag for refleksjon over egen praksis. Det gis i meldingen imidlertid ikke føringer på hvilke målsettinger og resultater som er tilfredsstillende for skolene. Slike vurderinger må gjøres i skolenes kontinuerlige kvalitetsarbeid, se kapittel Tabellen nedenfor gir en oversikt over relevante kvalitetsindikatorer og i hvilken grad de har endret seg i forhold til fjorårets tall. De samme kvalitetsindikatorer har indikatormål som fylkesopplæringssjefen rapporterer til fylkesrådmannen på, se kapittel Kvalitetsindikator Kapittel 2010/ /2012 Tendens SSB gjennomføring kullet: 69 % 2006-kullet: 69 % Uendret Andel elever som % 79 % Klar forbedring består skoleåret (inkl alt. opplæringsplan) Fravær ,9 dager 21 10,7 dager 18,5 Svak forbedring timer timer Elever som avbryter ,5 % 3,8 % Svak forverring skolegang Heving av ,8 % 14,3 % Svak forverring lærekontrakt Andel søkere som får % 84 % Svak nedgang læreplass Antall personer på Klar nedgang ordninger for planlagt grunnkompetanse Andel elever på Vg2 yrkesfag som har lærekontrakt påfølgende år % 36 % Klar fremgang Videregående opplæring 5

8 2 Kvalitetssystem 2.1 Lovkrav Gjennom lov og forskrift er Oppland fylkeskommune som skoleeier pålagt ansvar og plikter i forhold til å gi ungdom og voksne videregående opplæring. I tillegg til å oppfylle individuelle opplæringsrettigheter, skal fylkeskommunen også ha gode systemer som sikrer god kvalitet på opplæringen. Fylkeskommunens ansvarsomfang er forankret i opplæringsloven 13-10: ( ) Fylkeskommunen ( ) har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. ( ) Fylkeskommunen ( ) skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i ( ) den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. ( ) fylkestinget ( ) Andre relevante bestemmelser: Opplæringslovens 4-7 (Internkontroll i den enkelte lærebedrift) og forskrift til opplæringsloven 2-1 (Skolebasert vurdering), 2-2 (Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen), 2-3 (Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane), 11-3 (Rapportering fra lærebedrifta) og 13-3c (Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak) 2.2 Kvalitetssystemet i videregående opplæring Innledning Kvalitetssystemet for videregående opplæring i Oppland skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes, og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Regionalt handlingsprogram (RHP). Opplæringslovens 13-10, 2. ledd har som krav at kvalitetssystemet skal være forsvarlig. Kjennetegn på et forsvarlig system er blant annet at systemet er: kjent i hele organisasjonen, at det praktiseres og er egnet til å avdekke forhold som er i strid med lov og/eller forskrift. skriftlig, og at det må sikre at det blir satt i verk relevante tiltak der det er nødvendig. grunnlag for jevnlig rapportering, resultatoppfølging og vurdering av om lovverket følges. Mål og rammer for videregående opplæring vedtas på tre ulike nivåer: Nasjonalt Regionalt Lokalt Stortinget, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet Fylkeskommunen som skoleeier Rektor ved den enkelte skole, leder karrieresenter, leder i opplæringsbedrift Lov, forskrift, rundskriv Regionalt handlingsprogram (RHP) Rådmannens gjennomføringsdokument Handlingsplaner, interne opplæringsplaner 6 Melding om kvalitet og aktivitet 2012

9 Kvalitetssystemet skal i tillegg til å sikre oppfølging av lov og forskrift, gi rammer for styringsdialog med skole/bedrift. Mer info: Kvalitetssystemet Oppland fylkeskommune: Arbeidsprosessene Figuren visualiserer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Oppland bygges opp av. Hensikten er å sikre at vedtatte mål nås og at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen virksomhet. Prosessene kan deles i 4: 1. Planlegge/sette mål Med utgangspunkt i RHP, fylkesrådmannens gjennomføringsdokument (der fokusområdene er forankret) og opplæringslov og -forskrift utarbeides: Fylkesopplæringssjefens (FOS) årsplan Skolenes handlingsplaner Lærebedriftens interne opplæringsplan Fylkesopplæringssjefen har vedtatt 5 fokusområder (se 2.2.3) som det skal være særlig fokus på i planarbeidet. Utgangspunkt for arbeidet er også funn i Elev- og lærlingundersøkelsene (se og 2.4.3), Lærerevalueringen (se 3.3.6), Melding om kvalitet og aktivitet og Skolebilder (se 2.3.4). 2. Utføre Mål brytes ned til operasjonaliserbare mål og hensiktsmessige tiltak som fylkesopplæringssjefen, skolene og lærebedriftene gjennomfører i praksis. Videregående opplæring 7

10 3. Sjekke ut /vurdere Med bakgrunn i handlingsplaner, opplæringsplaner følger fylkesopplæringssjefen opp ved styringsdialog gjennom skolebesøk (se 2.2.4) og besøk i bedriftene. Arbeidet vil ha fokus på Årlige funn i Elevundersøkelsen og lærlingundersøkelsen (se og 3.3.5) Rapporter fra Lærerevaluering (se 3.3.6) Kvalitetsindikatorer i Melding om kvalitet og aktivitet, Skolebilder og «Bedriftsbilder». Både fylkesopplæringssjefen og skolene rapporterer på de 5 fokusområder og utvalgte paragrafer fra opplæringslov og -forskrift. Fylkesopplæringssjefen rapporterer til fylkesrådmannen; de videregående skolene og lærebedriftene rapporterer til fylkesopplæringssjefen. 4. Korrigere Videre arbeid skal ta utgangspunkt i skolens og bedriftens utfordringer og samtaler rundt forbedring. Dette skal konkretiseres i tiltak med tidsfrist. Fylkesopplæringssjefen er i dialog med skole og bedrift for å avdekke behov for hjelp til å korrigere avvik. Arbeidet følges opp på skolebesøk eller bedriftsbesøk og fylkesopplæringssjefen tilbyr veiledning og oppfølging. Når det er hensiktsmessig kan skoler eller lærebedrifter kobles sammen for læring og erfaringsdeling. Erfaringer og nøkkeltall videreføres i neste års planarbeid Utvalgte fokusområder 2012/2013 Både fylkesopplæringssjefen årsplan, skolenes handlingsplaner og lærebedriftenes opplæringsplaner bygges opp rundt 5 fokusområder som vedtas årlig av fylkesopplæringssjefen. Hensikten med fokusområdene er å prioritere opplæringssektorens arbeid og samtidig sikre at hele sektoren fokuserer på de samme temaene. Fokusområdene fremgår under Enhetens prioriterte innsats 2012 i Rådmannens gjennomføringsdokument 2012 under politisk resultatmål 2: Høy kvalitet på videregående opplæring. Kvalitetsindikatorene i kapittel 3 er gruppert etter de 5 utvalgte fokusområdene for 2012/2013: 1. Høy grad av gjennomføring av videregående opplæring 2. Høy kvalitet på arbeidet med planlagt grunnkompetanse 3. Økt læringsutbytte for alle elever og lærlinger 4. Målrettet samarbeid mellom skole og arbeidsliv 5. Verdibasert ledelse og medarbeiderskap 8 Melding om kvalitet og aktivitet 2012

11 2.3 Oppfølging av de videregående skolene Årshjul oppfølging av de videregående skolene Desember Januar - april Februar Vedtak RHP i fylkestinget Melding om kvalitet og aktivitet legges frem for fylkestinget «Skolebilder» publiseres Fylkesopplæringssjefen vedtar fokusområder for kommende kalenderår og skoleår Skolebesøk. Oppfølgingspunkt fra skolebesøk tas inn i arbeidet med neste års handlingsplan. Elevundersøkelsen gjennomføres. Fylkesopplæringssjefen deltar på ledermøte på skolene tema: neste år handlingsplan April - juni September Oktober November Skolene påbegynner arbeidet med handlingsplanen etter mal for påfølgende skoleår med utgangspunkt i politiske resultatmål, fokusområder, måleindikatorer, funn i Elevundersøkelsen og Lærerevalueringen, funn i «Melding om kvalitet og aktivitet» og «Skolebilder» og oppfølgingspunkt fra skolebesøk Ferdigstillelse av handlingsplaner for påbegynt skoleår samt rapportering fra foregående skoleår, frist 15. september. Rektormøte tilbakemelding på handlingsplan Lærerevaluering gjennomføres Lærerevaluering Lærerevalueringen i videregående skoler i Oppland er forankret i fylkesutvalgssak 38/09, og inngår i skoleeiers system for kvalitetsutvikling. Formålet med lærerevalueringen er å øke kvaliteten på undervisningen gjennom systematisk tilbakemelding og refleksjon. Evalueringen gjennomføres ved at alle lærere får tilbakemelding fra en gruppe på minst 8 elever i ett fag hvert år (november/desember). Elevene tar stilling til 10 påstander om sin egen innsats i faget og 10 påstander om lærerens undervisning. Alle lærerne skal også ta stilling til 10 påstander om hvordan de selv opplever undervisningen. Etter at spørreundersøkelsen er gjennomført, drøfter den enkelte lærer resultatene med klassen og de skal sammen bli enige om oppfølgingstiltak som kan gi enda bedre undervisning og læring. Dette er den viktigste delen av evalueringsarbeidet. Resultatene fra den enkelte gruppe og lærer er også gjenstand for oppfølging i medarbeidersamtale mellom lærer og avdelingsleder. Resultatene fra lærerevalueringen er mest interessante på gruppenivå. Gjennomsnittstall på skoleog fylkesnivå er lite informative og det er liten variasjon mellom skolene. Det ble høsten 2012 ikke gjennomført lærerevaluering fra fylkesnivå pga tekniske problemer. Skolene ble oppfordret til å gjennomføre evalueringen lokalt med samme spørsmål som i Elevundersøkelsen Formålet med Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelse er at elevene skal få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Resultatene fra brukerundersøkelsene benyttes av skoler, skoleeiere og den statlige utdanningsadministrasjonen som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Data Videregående opplæring 9

12 fra undersøkelsene kan også bli brukt til forskningsformål. Deler av resultatene fra Elevundersøkelsen publiseres på Alle elever på Vg1 i Norge skal delta i undersøkelsen. I Oppland har fylkesopplæringssjefen bestemt at alle Vg2-elever også skal delta. Elevundersøkelsen i Oppland ble gjennomført på alle de videregående skolene i løpet av januar/februar Se kapittel for resultater knyttet til læringsmiljø og vurdering Skolebilder Skolebilder er et dokument som for første gang ble utarbeidet i Det lages årlig ett dokument per videregående skole og skolebildene har 2 formål: De skal være en støtte for fylkesopplæringssjefen i styringsdialogen med de videregående skolene. De skal være en støtte for de videregående skolene i deres interne kvalitetsarbeid. Innholdet er blant annet skolens plandokumenter og informasjon fra «Melding om kvalitet og aktivitet» på et mer detaljert nivå enn det er naturlig å legge frem for fylkestinget. Av personvernhensyn er skolebildene unntatt offentlighet Skolebesøk De årlige skolebesøkene er viktige i fylkesopplæringssjefens kvalitetsarbeid. Hvert år blir det gjennomført besøk på alle skoler med dialog rundt resultater og kvalitetsarbeid. Fylkesopplæringssjefen møtte i skolebesøkene 2012 representanter fra elevrådsstyre, alle ansatte ved skolen og skoleledelsen. Skolebesøkene ble gjennomført i perioden januar mars. Med utgangspunkt i skolens skolebilde (se kap 2.3.4) ble 2-3 utfordringer ved den enkelte skole vektlagt i dialogen. Aktuelle temaer var tall for gjennomføring, læringsresultater, resultat i Elevundersøkelsen og formidling til læreplass innen yrkesfaglige utdanningsprogram. En målsetting er å gjøre felles mål tydelige på alle nivå i organisasjonen, samt å iverksette støttende tiltak der skolene har utfordringer.. Nytt i 2012 var at fylkesopplæringssjefen fulgte opp skolebesøket ved å delta på ledermøte på de videregående skolene i tillegg til skriftlig tilbakemelding. Temaet på ledermøtet var oppfølgingspunktene etter skolebesøket samt arbeidet med neste skoleårs handlingsplan. 10 Melding om kvalitet og aktivitet 2012

13 2.4 Oppfølging av lærebedriftene Årshjul oppfølging av lærebedriftene Hele året Januar Februar Mars April Juni August Oktober November Desember Løpende formidling, godkjenning, registrering og oppfølging av læreforhold. Fagprøveadministrasjon. Dokumentasjon vitnemål, fag-/og svennebrev. Innhente intensjonsavtaler om inntak av nye lærlinger fra alle lærebedrifter og opplæringskontor. Utarbeide bedriftsbilder pr Opplæringskontor som grunnlag for kvalitetsarbeid. Liste over fagprøver som skal avvikles første halvår sendes til prøvenemnder. Kompetanseheving for nye prøvenemnder. Revisjon lister over godkjente lærebedrifter og medlemsbedrifter sortert pr fag. Oppstart formidling av søkere til opplæringskontrakt. Prosess til 1.november. Gjennomføre prioriterte «Oppfølgings- og veiledningsbesøk» i lærebedrifter basert på bedriftenes besvarelser i «Årlig rapportering». Oppfølging av øvrige funn fra «Årlig rapportering fra lærebedrifter». Oppstart formidling av søkere til læreplass. Prosess til 1.november. Oppfølging av funn fra Lærlingundersøkelsen. Utsjekk av bedrifter som skal følges opp etter «Årlig rapportering». Tilskudd til lærebedrifter for første halvår. Utsjekk om søkere til læreplass fyller vilkår for inntak. Alle ukvalifiserte får mulighet til å endre sin søknad. Revisjon lister over godkjente lærebedrifter og medlemsbedrifter sortert pr fag. Liste over fagprøver som skal avvikles andre halvår sendes til prøvenemnder. Melding om kvalitet og aktivitet. Lærlingundersøkelsen gjennomføres. Årlig rapportering fra lærebedrifter gjennomføres. Utsjekk av hvilke bedrifter som har deltatt på kompetanseheving for instruktører Tilskudd til lærebedrifter for andre halvår. Informasjonsmøter for alle elever på Vg1 yrkesfag Årlig rapportering fra lærebedrifter I følge opplæringslovens 4-7 skal lærebedrifter årlig rapportere til fylkeskommunen om opplæringen av lærlinger/lærekandidater. I Oppland gjennomføres Årlig rapporterering ved at alle godkjente lærebedrifter svarer på en nettbasert spørreundersøkelse. Enkeltstående lærebedrifter svarer på vegne av sin bedrift mens opplæringskontorer svarer på undersøkelsen på vegne av samtlige av sine medlemsbedrifter. Oppland hadde pr 1.oktober 2011 til sammen 164 lærebedrifter, som således var omfattet av rapporteringsplikten. Et opplæringskontor regnes i denne sammenheng som en lærebedrift. I undersøkelsen blir lærebedriften bedt om å svare på hvorvidt bedriften har etablert nødvendige interne systemer som er påkrevd for å være godkjent som lærebedrift. I tillegg inneholder rapporteringen spørsmål vedrørende bedriftens samarbeid med videregående skole, instruktøropplæring, vurdering for læring med mer. Spørsmålene i undersøkelsen ble revidert foran gjennomføringen høsten Årlig rapportering er en egenrapport fra bedriften som sammen med lærlingundersøkelsen (se kapittel 2.4.3) blant annet bidrar til å identifisere hvilke bedrifter som har et behov oppfølging for å forbedre kvaliteten, hovedsakelig på systemnivå. Fylkesopplæringssjefen bruker også andre kvalitetsindikatorer som gjennomføringsgrad, prøveresultater og prøvenemndsuttalelser når oppfølgings- og veiledningsarbeid i lærebedrifter prioriteres. Videregående opplæring 11

14 Årlig rapportering -11 Inviterte bedrifter Antall svar Antall ikke besvart Bedriftsbesøk som følge av årlig rapportering Opplæringskontor Bedrifter med egen godkjenning Alle besvarelser blir gjennomgått med tanke på oppfølging og veiledning fra Fylkesopplæringssjefens side. Bedrifter som ikke svarer på undersøkelsen blir høyt prioritert og snarlig besøkt av rådgiver på aktuelt fagområde. Noen bedrifter signaliserer gjennom årlig rapportering at de ønsker oppfølging på konkrete områder. Erfaringer fra de tre siste rapporteringer viser at det er størst utfordringer knyttet kvalitetsarbeid i bedrifter som ikke er medlemmer i et opplæringskontor Lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse som administreres av Utdanningsdirektoratet og gjennomføres årlig. Undersøkelsen skal gi informasjon om lærings- og arbeidsmiljøet slik lærlingen selv oppfatter det. Undersøkelsen skal bidra til å identifisere områder hvor kvaliteten kan forbedres. 620 lærlinger som var inne i sitt andre opplæringsår ble invitert til å svare på undersøkelsen. 275 av disse svarte innen fristens utløp. Oppnådd svarprosent ble 44 %, en økning på 8 prosentpoeng i forhold til forrige år. På bakgrunn av innsamlet data har fylkesopplæringssjefen utarbeidet en rapport for fylket som helhet samt egne rapporter for hvert opplæringskontor. Fylkesrapporten vises i kapittel Bedriftsbilder Bedriftsbilder er et dokument som utarbeides årlig pr opplæringskontor og skal være en støtte for fylkesopplæringssjefen i dialog og oppfølging av opplæringskontorene. Bedriftsbilder skal også fungere som et verktøy som opplæringskontorene kan bruke for kvalitetssikring av data som ligger hos fylkesopplæringssjefen, og som har betydning for opplæring av lærlinger og lærekandidater. Av alle inngåtte lære- og opplæringskontrakter i Oppland er omtrent 70 % skrevet med opplæringskontor. Bedriftsbilder utarbeides ved årsskiftet før veilednings- og oppfølgingsbesøkene starter. Fylkesopplæringssjefen har også bedt om at alle styrene i opplæringskontor behandler bedriftsbildet med påfølgende vedtak om oppfølging. Innholdet i bildene er blant annet følgende: - Oversikt over løpende lære- og opplæringskontrakter pr dags dato samt for siste fem år, kontrakter som er blitt hevet de siste fem år og såkalte uavklarte læreforhold (for eksempel lange avbrudd, læretid gått ut men kandidat er ikke oppmeldt). - Avlagte fag-/svenneprøver og kompetanseprøver med resultat for de siste fem år. - Resultater fra årlig rapportering fra lærebedrifter. - Resultater fra lærlingundersøkelsen. 12 Melding om kvalitet og aktivitet 2012

15 2.4.5 Utadrettet aktivitet i fag- og yrkesopplæringen Fagopplæringskontoret har i perioden gjennomført møter med eksterne samarbeidspartnere fra enkeltbedrifter, opplæringskontor, skoler, LUT, Utdanningsdirektoratet, andre møter og skolekonkurranser. Fagopplæringskontoret besøker også alle bedrifter som søker godkjenning som lærebedrift. Fokus på eksternt samarbeid har som hovedmål å heve kompetansen i tråd med opplæringslov og forskrift og utvalgte fokusområder Oversikt over ekstern aktivitet. Godkjenning av lærebedrift Oppfølging/ veiledning Info-møter skoler LUT/fag nettverk Faglig råd/ SRY/ World Skills Andre møter Skolekonkurranser I tillegg er oppnevning og skolering av prøvenemndene som bedømmer fag-/svenne- og kompetanseprøven en stor og viktig oppgave. Medlemmer av prøvenemnder velges hvert fjerde år og oppnevningsperioden følger fylkestingsperioden. Oppland fylkeskommune oppnevnte 321 medlemmer fordelt på 92 prøvenemnder for perioden Oppnevningen ble etterfulgt av kompetanseheving. 2.5 Oppfølging av karrieresentrene Det ble for første gang gjennomført karrieresenterbesøk i starten av 2012, den gang ble det spesielt fokusert på voksne som avbryter sin utdanning. Sentrene sine handlingsplaner og budsjett ble også gjennomgått.. Det vil i neste runde bli utarbeidet karrieresenterbilder i en noe enklere form enn de som lages til de videregående skolene, hovedfokuset vil være på kvalitet i opplæringen og tall på gjennomføring. Ambisjonen er at karrieresenterbilder utarbeides i desember og at alle karrieresenterbesøk gjennomføres snarest mulig etter dette. Det er ønskelig med besøk under arbeidet med lokale handlingsplaner. Dette vil også sikre at lokale mål er forankret i politiske og administrative mål på fylkesnivå. Karrieresentrene rapporterer på sine mål pr. 1. oktober. Det blir gjennomført dialogmøter i forhold til økonomi etter behov på høsten. Det vil være fokus på brukerundersøkelsen i forhold til karriereveiledning i 2013 som har vært testet ut i Tilsyn og revisjon Fylkesmannens tilsyn Fylkesmannen i Oppland gjennomførte i løpet av våren 2012 tilsyn med Oppland fylkeskommune v/ Lillehammer videregående skole. Tilsynet omfattet følgende fire områder: Fag- og timefordeling Føring av fravær Føring av vitnemål og kompetansebevis Gratisprinsippet Det var spesielt tilbudet i forhold til kulturaktivitet og toppidrett med fotball tilsynet konsentrerte seg om i forhold til punktene over. Oppland fylkeskommune fikk pålegg om endring i forhold til fagog timefordeling og gratisprinsippet. Skolen la til rette for tiltak som førte til at tilsynet ble avsluttet og lukket i juni Videregående opplæring 13

16 2.6.2 Forvaltningsrevisjon Følgende forvaltningsrevisjonsprosjekter er avsluttet i 2012: Lærlingeordningen, rapport , lagt frem for fylkestinget i sak 10/12 i møte Sak om helsetjenester i videregående opplæring er oversendt kontrollutvalget, men er ennå ikke behandlet av fylkestinget. Mer info: Innlandet Revisjon IKS hjemmeside: 14 Melding om kvalitet og aktivitet 2012

17 3 Kvalitetsindikatorer Som nevnt i innledningen er det et krav ifølge opplæringslovens at fylkestinget hvert år skal få en rapport om tilstanden innen: Læringsresultat Frafall Læringsmiljø I forarbeidene til loven, Ot.prp. nr 55 ( ), heter det at det ikke er lagt opp til en nærmere omtale av definerte mål og indikatorer innenfor de 3 områdene og at skoleeier står fritt til å komme med tillegg til det som følger av loven. Fylkesopplæringssjefen mener at det mest naturlige er å presentere tilstanden ved hjelp av kvalitetsindikatorer fordelt på de 5 vedtatte fokusområder, jfr Lovens krav om rapportering tilfredsstilles på følgende måte: Læringsresultat: Kapittel Avlagte fag-/svenneprøver, Fullføringsgrad, 3.3 Økt læringsutbytte for alle elever og lærlinger Frafall: Kapittel 3.1 Læringsmiljø: Kapittel Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen 3.1 Fokusområde 1 - Høy grad av gjennomføring av videregående opplæring I dette kapittelet gjengis i tillegg til gjennomføringsstatistikk (3.1.1) også statistikker over forhold som direkte og mer indirekte påvirker gjennomføringstallene. For eksempel vil antall hevede lærekontrakter ( ) direkte påvirke denne statistikken og bidra til å forklare utviklingen i den. I tillegg vil resultatene fylkeskommunen oppnår på de 4 andre fokusområdene på sikt påvirke gjennomføringsstatistikken. De siste offentliggjorte gjennomføringstall fra SSB gjelder elever som startet opplæringen i 2006, dvs at størstedelen av den aktuelle opplæringen ble gitt i årene Oppland fylkeskommune har gjennomført mange tiltak siden den tid for å øke gjennomføringen, men eventuell effekt vil først vise seg i fremtidige statistikker fra SSB. Kvalitetsindikatorene i kapittel gjelder skoleåret 2011/2012 og søkningen i 2012 og kan ikke forklare tallene i 3.1.1, men vil påvirke fremtidige statistikker fra SSB Gjennomføringstall fra SSB Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde data for gjennomføring av videregående opplæring for de elevene som startet videregående opplæring i Dette kullet er det første som har fått opplæring i læreplaner fra Kunnskapsløftet. Innføringen av Kunnskapsløftet ser ikke ut til å ha påvirket tall for gjennomføring i særlig grad. Hele landet Startet 2002 Startet 2003 Startet 2004 Startet 2005 Fullført og bestått på normert tid 57 % 56 % 56 % 57 % Fullført og bestått på mer enn normert tid 12 % 12 % 13 % 13 % Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 8 % 6 % 5 % 5 % Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått 7 % 8 % 8 % 7 % Sluttet underveis 17 % 19 % 18 % 18 % Startet % 13 % 5 % 7 % 18% Videregående opplæring 15

18 Hele landet Sogn og Fjordane Oslo Akershus Rogaland Hordaland Vest-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Oppland Buskerud Telemark Hedmark Vestfold Aust-Agder Nord-Trøndelag Østfold Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Oppland Startet 2002 Startet 2003 Startet 2004 Startet 2005 Fullført og bestått på normert tid 59 % 56 % 55 % 56 % Fullført og bestått på mer enn normert tid 12 % 11 % 12 % 13 % Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år 6 % 6 % 6 % 4 % Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikke bestått 6 % 8 % 8 % 8 % Sluttet underveis 17 % 19 % 19 % 19 % Startet % 13 % 4 % 7 % 20 % I gruppen Sluttet underveis er det også elever medvedtak om spesialundervisning som har fullført sitt opplæringsløp med planlagt grunnkompetanse. Planlagt grunnkompetanse (se kapittel 3.2) er en måte å gjennomføre videregående opplæring på som foreløpig ikke registreres av SSB. Den korrekte gjennomføringsgraden er følgelig høyere enn det tabellen viser men det er vanskelig å beregne hvor mye. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Sluttet underveis Gjennomført ikke bestått Fortsatt i vgo etter 5 år Fullført mer enn normert tid Fullført normert tid I diagrammet ovenfor er fylkene rangert etter summen av «Fullført mer enn normert tid» og «Fullført normert tid» Hvis gjennomstrømningstallene brytes ned på utdanningsprogram og kjønn viser det seg at det er lavere gjennomføring blant elever i yrkesfaglige utdanningsprogram og blant gutter: Fullført 2006-kullet Hele landet Oppland Diff Alle elever 69 % 69 % 0 Studieforberedende utdanningsprogram 83 % 85 % 3 % Yrkesfaglige utdanningsprogram 55 % 56 % 1 % Gutter 65 % 64 % -1 % Jenter 74 % 75 % 1 % Den store forskjellen mellom studieforberedende og yrkesfag i andelen som fullfører og består kan forklares av at elevene som begynner i yrkesfag har systematisk svakere forutsetninger for å fullføre og bestå enn elevene som begynner i studieforberedende. 16 Melding om kvalitet og aktivitet 2012

19 SSB har kun offentliggjort gjennomføringstall for den enkelte utdanningsprogrammer på nasjonalt nivå, ikke per fylke. For elever som startet Vg1 i 2006 var andelen som hadde fullført og bestått etter 5 år følgende: Musikk, dans og drama 89 % Idrettsfag 85 % Studiespesialisering 85 % Medier og kommunikasjon 80 % Elektrofag 61 % Helse- og oppvekstfag 57 % Naturbruk 54 % Service og samferdsel 52 % Bygg- og anleggsteknikk 51 % Teknikk og ind. produksjon 51 % Design og håndverk 50 % Restaurant- og matfag 43 % Mer info: Gjennomføringsbarometeret Kvalitetsindikatorer gjennomføring 2011/2012 Indikatorene i dette kapittelet er fra skoleåret 2011/2012, perioden (fagopplæringsstatistikk) eller søkningen til videregående opplæring i De kan således ikke forklare gjennomføringstallene fra SSB for elever som startet i videregående skole i 2006, men vil påvirke fremtidige tall fra SSB Ikke-søkere Antall ikke-søkere er antall ungdommer med ungdomsrett som det aktuelle året ikke har søkt videregående opplæring År Antall ungdommer med rett Antall ikke søkere Andel ikke søkere ,0 % ,3 % ,6 % ,5 % ,3 % * 855 8,8 % Videregående opplæring 17

20 Nord-Gudbrandsdal Vinstra Gausdal Mesna Vargstad Lillehammer Gjøvik Valle Lena Raufoss Hadeland Dokka Valdres Total Avbrudd i % av elevtall Avbrudd i % av elevtall Ikke-svart eller takket nei til plass I oversikten er ungdommer som slutter på skolen før telledato 1.10 inkludert. Disse ungdommene anses som om de har takket nei til skoleplass. Videre er det inkludert søkere som har trukket søknaden sin og de som er vurdert som ikke kvalifisert til alle sine ønsker (og som ikke har søkt samme nivå på nytt). År Antall ungdommer med rett Antall ikke svart/takket nei Andel ikke svart/takket nei ,9 % ,2 % ,4 % * 559 5,8 % *) tallet inkluderer 911 ungdommer I alderen år som fikk fornyet rett til videregående opplæring som følge av fylkesutvalgets vedtak I sak 145/11 (se kapittel 4.1). Tallet er følgelig ikke sammenlignbart med tall fra tidligere år Elever som avbryter opplæringen Oversikten viser elever som har sluttet på skolen etter telledato Elever som slutter før telledato anses å ha takket nei til plass (se kapittel ). Tallene er korrigert for elever som starter et opplæringsløp på en annen videregående skole samme skoleår. Bygg- og anleggsteknikk ,8 5,3 Design og håndverk ,5 7,9 Elektrofag ,5 3,7 Helse- og oppvekstfag ,8 4,7 Idrettsfag ,2 0,5 Medier og kommunikasjon ,3 2,2 Musikk, dans og drama ,9 0,0 Naturbruk ,4 5,5 Påbygging ,6 6,9 Restaurant- og matfag ,7 6,6 Service og samferdsel ,1 2,6 Studiespesialisering ,1 1,6 Teknikk og ind. produksjon ,1 7,7 Total ,8 3,5 Avbrudd i % av elevtall ,7 4,5 2,5 7,1 6,6 1,7 2,5 3,5 4,9 3,0 3,7 5,5 3,5 3,8 Avbrudd i % av elevtall ,6 3,2 1,3 3,8 9,2 1,3 1,7 4,4 4,0 4,8 3,7 4,8 2,8 3,5 18 Melding om kvalitet og aktivitet 2012

21 6,0 Sluttere i prosent 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Avbruddstallene for skoleårene til og med er ikke direkte sammenlignbare med skoleårene etter. Grunnen er at fra og med skoleåret 2008/2009 er tallene korrigert for elever som starter et opplæringsløp på en annen skole i samme skoleår. Av de elevene som sluttet i løpet av skoleåret 2011/2012 var 50 % jenter og 50 % gutter Heving av lærekontrakt/opplæringskontrakt En hevet kontrakt, er en kontrakt som er avsluttet før læretidens planlagte sluttdato. Figuren under viser antall hevede lærekontrakter og opplæringskontrakter i Oppland i tidsrommet i perioden 2009 til Hevede kontrakter i forhold til løpende Løpende kontrakter per 1.10 Hevede kontrakter gjennom året Videregående opplæring 19

22 I forhold til løpende kontrakter utgjorde hevingene hhv i ,5 %, ,2 % i 2010, 8,7 % i 2011 og 7,3 % i Siden en kontrakt normalt har en løpetid på 2 år, vil hevinger i % av inngåtte kontrakter for samme periode være et bedre mål på reelt antall som slutter. Løpende kontrakter pr Antall lærekontrakter Hevinger i % av løpende kontrakter Hevinger i % av godkjente kontrakter Antall hevinger Lærekontrakter ,2 % 12,1 % Opplæringskontrakter ,3 % 72,7 % SUM ,3 % 14,3 % Hevinger i % av godkjente kontrakter har vist følgende utvikling de siste årene: Hevinger i % av godkjente kontrakter ,5 % ,8 % ,3 % Avlagte prøver i bedrift Avlagte fag-/svenneprøver For å få utstedt fag-/svennebrev må alle fag samt fag-/svenneprøve være bestått. Noen melder seg opp til fag-/svenneprøve med inntil 2 ikke bestått i fellesfag da opplæringsloven åpner for dette. Disse vil imidlertid ikke få utstedt fag-/svennebrev før alle fag er bestått. Oversikten inneholder kun de som har fått utstedt fag-/svennebrev. De som har bestått den praktiske prøven, men som mangler teori vil her framkomme som ikke-bestått (IB). Telleperioden er fra til For prøver avlagt som praksiskandidat, se kapittel Karakterskala: IB = ikke-bestått, B = bestått, MB = Bestått meget godt Kandidattype Lærling Elev Pr. 1. okt år MB B IB % MB + B MB B IB % MB + B , , , , , , , , , ,2 For detaljer om hvilke fag det er avlagt prøve i, se kapittel Kandidater som avlegger og består fag-/svennebrev med inntil 2 ikke bestått i fellesfag, har 2 års frist på å ta fagene for så å få utstedt fag-/svennebrev. Noen kandidater gjør dette, og dermed endres historiske tall til det bedre for gjennomføringsstatistikken over tid. Følgende tabell viser hvor mange av kandidatene som har avlagt fag-/svenneprøve og som på grunn av ikke bestått ikke har fått fag- /svennebrev. 20 Melding om kvalitet og aktivitet 2012

23 Pr. 1. oktober MB B SUM Avlagte kompetanseprøver En opplæringskontrakt for lærekandidater avsluttes med kompetanseprøve som i likhet med fag-/svenneprøven bedømmes av prøvenemnden i faget. Karakterskala: IB = ikke-bestått, B = bestått, MB = Bestått meget godt Lærekandidat Pr. 1. okt år MB B IB % MB + B Sum prøver , , , , , Fullføringsgrad Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå per skole Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst 1 fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i 1 eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst 1 fag Sluttet i løpet av skoleåret Summen av fullførtkodene A og B er et uttrykk for hvor stor andel av elevene som har oppnådd planlagt kompetanse. I kapittel 1.3 er gjengitt noen sentrale kvalitetsindikatorer, blant annet «Andelen elever som består skoleåret». For skoleåret 2011/2012 er indikatoren følgelig 76 % + 3 % = 79 % Alle skoler A B I M S % 74 % 12 % 6 % 5 % % 74 % 12 % 7 % 4 % % 76 % 13 % 4 % 4 % Videregående opplæring 21

24 Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er markert med X i tabellene. Nord-Gudbrandsdal vgs A B I M S Avdeling Hjerleid Bygg- og anleggsteknikk Vg1 X X X X X Studiespesialisering Vg1 15% 81% 0% 0% 4% Studiespesialisering Vg2 10% 86% 5% 0% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 96% 4% 0% 0% Teknikk og ind. produksjon Vg2 10% 60% 20% 0% 10% Gjennomsnitt avdeling Hjerleid 8% 84% 4% 0% 3% Avdeling Lom Bygg- og anleggsteknikk Vg1 0% 83% 0% 6% 11% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 X X X X X Studiespesialisering Vg1 0% 100% 0% 0% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 100% 0% 0% 0% Studiespesialisering Vg3 3% 85% 12% 0% 0% Gjennomsnitt avdeling Lom 1% 94% 4% 1% 1% Avdeling Otta Design og håndverk Vg1 0% 86% 5% 5% 5% Design og håndverk Vg2 0% 91% 0% 0% 9% Helse- og oppvekstfag Vg1 4% 79% 7% 0% 11% Helse- og oppvekstfag Vg2 0% 78% 9% 0% 13% Idrettsfag Vg1 0% 85% 15% 0% 0% Idrettsfag Vg2 0% 86% 11% 0% 4% Idrettsfag Vg3 0% 83% 17% 0% 0% Påbygging Vg3 0% 72% 28% 0% 0% Restaurant- og matfag Vg1 X X X X X Restaurant- og matfag Vg2 30% 70% 0% 0% 0% Service og samferdsel Vg1 0% 71% 19% 0% 10% Service og samferdsel Vg2 0% 89% 0% 0% 11% Studiespesialisering Vg1 0% 87% 13% 0% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 88% 6% 6% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 100% 0% 0% 0% Teknikk og ind. produksjon Vg1 10% 70% 15% 0% 5% Teknikk og ind. produksjon Vg2 20% 60% 0% 0% 20% Gjennomsnitt avdeling Otta 3% 81% 11% 1% 5% 22 Melding om kvalitet og aktivitet 2012

25 Vinstra vgs A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 0% 64% 28% 8% 0% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3% 46% 23% 20% 9% Elektrofag Vg1 0% 74% 16% 10% 0% Elektrofag Vg2 0% 90% 6% 3% 0% Helse- og oppvekstfag Vg1 0% 66% 7% 14% 14% Helse- og oppvekstfag Vg2 9% 54% 11% 23% 3% Medier og kommunikasjon Vg1 3% 76% 12% 3% 6% Medier og kommunikasjon Vg2 4% 78% 9% 4% 4% Medier og kommunikasjon Vg3 X X X X X Musikk, dans og drama Vg1 3% 72% 10% 7% 7% Musikk, dans og drama Vg2 0% 76% 12% 12% 0% Musikk, dans og drama Vg3 0% 88% 4% 8% 0% Påbygging Vg3 0% 55% 34% 5% 7% Studiespesialisering Vg1 0% 86% 6% 3% 6% Studiespesialisering Vg2 0% 78% 19% 4% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 71% 13% 13% 3% Teknikk og ind. produksjon Vg1 0% 52% 20% 4% 24% Teknikk og ind. produksjon Vg2 16% 60% 20% 0% 4% Gjennomsnitt skolen 2% 69% 15% 8% 5% Gausdal vgs A B I M S Idrettsfag Vg1 0% 87% 7% 4% 2% Idrettsfag Vg2 0% 73% 18% 4% 4% Idrettsfag Vg3 0% 67% 20% 11% 2% Medier og kommunikasjon Vg1 3% 85% 3% 0% 9% Medier og kommunikasjon Vg2 0% 89% 2% 6% 2% Medier og kommunikasjon Vg3 0% 79% 10% 12% 0% Naturbruk Vg1 38% 38% 6% 6% 13% Studiespesialisering Vg1 0% 90% 0% 10% 0% Studiespesialisering Vg2 0% 94% 6% 0% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 67% 29% 0% 5% Gjennomsnitt skolen 2% 79% 10% 6% 3% Videregående opplæring 23

26 Mesna vgs A B I M S Helse- og oppvekstfag Vg1 13% 65% 15% 4% 4% Helse- og oppvekstfag Vg2 4% 75% 10% 10% 1% Helse- og oppvekstfag Vg3 X X X X X Påbygging Vg3 0% 49% 27% 10% 14% Påbygging, 1/2 årig Vg4 0% 83% 10% 3% 3% Restaurant- og matfag Vg1 24% 47% 18% 6% 6% Restaurant- og matfag Vg2 4% 73% 23% 0% 0% Restaurant- og matfag Vg3 X X X X X Service og samferdsel Vg1 15% 44% 9% 6% 26% Service og samferdsel Vg2 0% 57% 37% 3% 3% Gjennomsnitt skolen 7% 61% 18% 6% 8% Vargstad vgs A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 0% 74% 10% 8% 8% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 0% 74% 15% 9% 3% Design og håndverk Vg1 2% 58% 18% 4% 18% Design og håndverk Vg2 6% 56% 0% 22% 17% Design og håndverk Vg3 5% 74% 5% 5% 11% Elektrofag Vg1 2% 83% 6% 6% 2% Elektrofag Vg2 0% 97% 3% 0% 0% Påbygging Vg3 0% 38% 46% 8% 8% Studiespesialisering Vg2 0% 71% 14% 14% 0% Teknikk og ind. produksjon Vg1 0% 69% 13% 7% 11% Teknikk og ind. produksjon Vg2 0% 67% 14% 11% 8% Gjennomsnitt skolen 1% 72% 12% 7% 8% Lillehammer vgs A B I M S Studiespesialisering Vg1 0% 96% 3% 0% 1% Studiespesialisering Vg2 0% 89% 9% 0% 3% Studiespesialisering Vg3 0% 80% 18% 0% 2% Gjennomsnitt skolen 0% 88% 10% 0% 2% 24 Melding om kvalitet og aktivitet 2012

27 Gjøvik vgs A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 0% 80% 9% 11% 0% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3% 54% 37% 3% 3% Design og håndverk Vg1 0% 56% 29% 3% 12% Design og håndverk Vg2 0% 60% 28% 0% 12% Helse- og oppvekstfag Vg1 6% 73% 9% 8% 4% Helse- og oppvekstfag Vg2 6% 60% 10% 14% 10% Helse- og oppvekstfag Vg3 0% 100% 0% 0% 0% Medier og kommunikasjon Vg1 0% 95% 0% 5% 0% Medier og kommunikasjon Vg2 3% 78% 15% 5% 0% Medier og kommunikasjon Vg3 0% 78% 11% 3% 8% Musikk, dans og drama Vg1 0% 85% 6% 4% 4% Musikk, dans og drama Vg2 2% 79% 13% 6% 0% Musikk, dans og drama Vg3 0% 86% 7% 5% 2% Service og samferdsel Vg1 0% 74% 13% 13% 0% Service og samferdsel Vg2 0% 81% 5% 14% 0% Studiespesialisering Vg1 0% 92% 4% 2% 2% Studiespesialisering Vg2 0% 76% 19% 4% 1% Studiespesialisering Vg3 1% 80% 13% 6% 1% Gjennomsnitt skolen 1% 79% 12% 6% 3% Valle vgs A B I M S Naturbruk Vg1 4% 88% 2% 0% 7% Naturbruk Vg2 0% 100% 0% 0% 0% Naturbruk Vg3 0% 83% 13% 0% 4% Gjennomsnitt skolen 1% 92% 3% 0% 4% Lena vgs A B I M S Design og håndverk Vg1 9% 22% 26% 22% 22% Design og håndverk Vg2 17% 61% 11% 0% 11% Design og håndverk Vg3 X X X X X Helse- og oppvekstfag Vg1 11% 51% 18% 13% 7% Helse- og oppvekstfag Vg2 7% 83% 7% 0% 3% Idrettsfag Vg1 0% 76% 15% 6% 3% Idrettsfag Vg2 0% 72% 24% 4% 0% Idrettsfag Vg3 0% 84% 16% 0% 0% Service og samferdsel Vg1 0% 64% 14% 7% 14% Service og samferdsel Vg2 0% 82% 12% 6% 0% Studiespesialisering Vg1 2% 72% 14% 5% 7% Studiespesialisering Vg2 0% 82% 9% 5% 4% Studiespesialisering Vg3 0% 69% 22% 8% 0% Teknikk og ind. produksjon Vg1 0% 70% 3% 13% 13% Teknikk og ind. produksjon Vg2 0% 77% 7% 9% 7% Gjennomsnitt skolen 3% 70% 14% 7% 5% Videregående opplæring 25

28 Raufoss vgs A B I M S Elektrofag Vg1 4% 80% 11% 2% 2% Elektrofag Vg2 0% 77% 23% 0% 0% Elektrofag Vg3 0% 92% 8% 0% 0% Helse- og oppvekstfag Vg1 0% 59% 38% 0% 3% Helse- og oppvekstfag Vg2 0% 76% 20% 0% 5% Påbygging Vg3 0% 43% 51% 0% 6% Påbygging, 1/2 årig Vg4 0% 83% 17% 0% 0% Restaurant- og matfag Vg1 0% 37% 60% 0% 3% Restaurant- og matfag Vg2 0% 61% 22% 0% 17% Studiespesialisering Vg1 0% 69% 31% 0% 0% Studiespesialisering Vg2 X X X X X Studiespesialisering Vg3 X X X X X Studiespesialisering Vg4 0% 50% 50% 0% 0% Teknikk og ind. produksjon Vg1 7% 66% 22% 2% 2% Teknikk og ind. produksjon Vg2 0% 79% 21% 0% 0% Gjennomsnitt skolen 1% 64% 31% 0% 3% Hadeland vgs A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 0% 79% 15% 3% 3% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 0% 73% 13% 7% 7% Design og håndverk Vg1 5% 48% 29% 10% 10% Elektrofag Vg1 0% 87% 6% 3% 3% Elektrofag Vg2 0% 31% 46% 15% 8% Elektrofag Vg3 0% 83% 8% 8% 0% Helse- og oppvekstfag Vg1 16% 71% 5% 5% 3% Helse- og oppvekstfag Vg2 0% 61% 25% 0% 14% Idrettsfag Vg1 0% 91% 6% 3% 0% Idrettsfag Vg2 0% 88% 4% 0% 8% Idrettsfag Vg3 0% 78% 9% 11% 2% Medier og kommunikasjon Vg1 10% 80% 5% 0% 5% Medier og kommunikasjon Vg2 0% 87% 7% 0% 7% Medier og kommunikasjon Vg3 0% 80% 0% 20% 0% Påbygging Vg3 0% 53% 38% 6% 3% Restaurant- og matfag Vg1 14% 43% 7% 7% 29% Restaurant- og matfag Vg2 X X X X X Service og samferdsel Vg1 3% 91% 0% 3% 3% Service og samferdsel Vg2 0% 80% 16% 0% 4% Studiespesialisering Vg1 1% 82% 11% 3% 3% Studiespesialisering Vg2 0% 93% 3% 3% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 94% 6% 0% 0% Teknikk og ind. produksjon Vg1 13% 52% 23% 0% 13% Teknikk og ind. produksjon Vg2 24% 57% 5% 10% 5% Gjennomsnitt skolen 4% 77% 11% 4% 4% 26 Melding om kvalitet og aktivitet 2012

29 Dokka vgs A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 12% 65% 0% 0% 24% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 0% 75% 0% 17% 8% Design og håndverk Vg1 25% 67% 0% 0% 8% Elektrofag Vg1 0% 100% 0% 0% 0% Elektrofag Vg2 0% 93% 7% 0% 0% Helse- og oppvekstfag Vg1 4% 75% 4% 0% 18% Helse- og oppvekstfag Vg2 4% 58% 4% 23% 12% Påbygging Vg3 0% 57% 43% 0% 0% Restaurant- og matfag Vg1 33% 48% 0% 0% 19% Service og samferdsel Vg2 0% 64% 14% 14% 7% Studiespesialisering Vg1 0% 100% 0% 0% 0% Studiespesialisering Vg2 3% 94% 0% 0% 3% Studiespesialisering Vg3 0% 60% 28% 12% 0% Teknikk og ind. produksjon Vg1 10% 67% 24% 0% 0% Teknikk og ind. produksjon Vg2 X X X X X Gjennomsnitt skolen 6% 74% 10% 4% 7% Valdres vgs A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 0% 94% 0% 0% 6% Bygg- og anleggsteknikk Vg2 0% 75% 19% 0% 6% Design og håndverk Vg1 13% 63% 19% 6% 0% Elektrofag Vg1 3% 87% 6% 0% 3% Elektrofag Vg2 0% 89% 7% 0% 4% Helse- og oppvekstfag Vg1 4% 59% 19% 4% 15% Helse- og oppvekstfag Vg2 3% 71% 9% 0% 18% Idrettsfag Vg1 0% 50% 50% 0% 0% Idrettsfag Vg2 0% 92% 8% 0% 0% Idrettsfag Vg3 0% 85% 12% 3% 0% Påbygging Vg3 0% 64% 31% 0% 5% Restaurant- og matfag Vg1 17% 42% 17% 8% 17% Restaurant- og matfag Vg2 25% 33% 33% 0% 8% Service og samferdsel Vg1 0% 93% 7% 0% 0% Service og samferdsel Vg2 0% 64% 18% 9% 9% Studiespesialisering Vg1 0% 87% 8% 1% 3% Studiespesialisering Vg2 0% 84% 16% 0% 0% Studiespesialisering Vg3 0% 82% 10% 4% 4% Teknikk og ind. produksjon Vg1 0% 75% 25% 0% 0% Teknikk og ind. produksjon Vg2 5% 73% 23% 0% 0% Gjennomsnitt skolen 2% 77% 15% 1% 4% Videregående opplæring 27

30 Vg3 påbygging generell studiekompetanse inntakspoeng sett i forhold til gjennomføring Diagrammet nedenfor viser sammenhengen mellom inntakspoengsum og fullførtkode for elever på Vg3 påbygging generell studiekompetanse (helårstilbudet) og Vg4 (halvårstilbudet på Mesna vgs). Inntakspoengsummen er hentet fra det programområdet på Vg2 eleven har gått. Poengsummen er gjennomsnittskarakter x 10. Tallene er fra skoleåret 2011/ Fullføringsgrad Vg1 tilbakemelding til kommunene Fylkeskommunen har i følge opplæringsloven 13-3c plikt til å sørge for rettledning og medvirkning til kvalitetssikringstiltak som blant annet kan gi god sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring. Alle elever i videregående skole får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Læringsresultatet kan måles i andel av elever fordelt på disse fullførtkodene. Fylkesopplæringssjefen gir hvert år tilbakemelding til kommunene i Oppland på læringsresultat for kommunens ungdommer. Nedenfor vises læringsresultat for ungdom som avsluttet grunnskolen i 2011 sammenlignet med 4 tidligere år. Følgende fullførtkoder er brukt i oversikten: A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst 1 fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke bestått i 1 eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst 1 fag Sluttet i løpet av skoleåret Ungdommer som ikke søkte, som takket nei til tilbud eller som sluttet før 1.10 er ikke med i statistikken. 28 Melding om kvalitet og aktivitet 2012