Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15

Transkript

1 Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15

2

3 FORORD Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark gir lokale og regionale politikere viktig styringsinformasjon. I rollen som skoleeier er det avgjørende å ha gode analyser av de mest sentrale elevresultater for å fatte gode beslutninger. Slik skal tilstandsrapporten være et sentralt verktøy for kvalitetsutvikling. Denne tilstandsrapporten trykkes før den har vært til behandling i fylkestinget, derfor er ikke de politiske vedtakene knyttet til rapporten inkludert. Det er viktig å understreke at de politiske vedtakene er en viktig del av dette kvalitetsarbeidet. Opplæringsloven krever en årlig rapport om tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Dette skal bidra til bevisstgjøring på administrativt og politisk nivå når det gjelder egne og nasjonale mål. Jeg er, på vegne av fylkesrådet, stolt av arbeidet som er lagt ned i årets tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark. Den viser og tydeliggjør det systematiske gode kvalitetsarbeidet som utøves innen dette området hvor både erfaringer fra styringsdialogene med de videregående skolene og analyser av sentrale resultatindikatorer inngår. Vi i fylkesrådet er glade for at vi kan styre den videregående opplæringen utfra tydelige resultatindikatorer og at datakvaliteten har blitt betydelig bedre de siste årene. Det er et mål for oss at tilstandsrapporten skal være lettlest, ryddig og med gode analyser. Dette er krevende innenfor et komplekst og sammensatt område. Vi har bestrebet oss på en relativt enkel fremstilling av tilstanden i den videregående opplæringen. I rapporten bryter vi ned og synliggjør for-skjellen mellom utdanningsprogram, kjønn, kommuner og regioner. Et av de mest markante resultatene gjengitt i årets tilstandsrapport er økningen i gjennomføring pr. skoleår for gutter på yrkesfaglig utdanningsprogram. I tillegg til dette er det en markant fremgang i den totale andelen elever som fullfører og består videregående opplæring etter fem år. I år vier vi også mer oppmerksomhet til elevenes grunnskolepoeng knyttet til gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Dette bør bidra til at rapporten inneholder viktig informasjon for kommunenivået. Samtidig tydeliggjør dette våre felles utfordringer i det 13-årige skoleløpet. Det blir også lagt ut en egen internettversjon av til-standsrapporten slik at den blir mer tilgjengelig. Jeg håper at fylkets skoleeiere lar seg inspirere av Hedmark fylkeskommunes tilstandsrapport for den videregående opplæring skoleåret 2014/2015. Dette bør danne grunnlag for en dypere innsikt i viktige årsakssammenhenger innenfor det 13-årge skoleløpet i Hedmark Fylkesråd Aasa Gjestvang 3

4 SAMMENDRAG Virksomhetsdata Skoleåret 2014/15 var det 7217 elever ved de 14 videregående skolene i Hedmark. Elevtallet har vært relativt stabilt de siste årene, men fra 2013/14 til 2014/15 er det en nedgang på 116 elever. Antall elever pr. pedagogisk årsverk var 8,4. Dette er likt med skoleåret 2013/14. I Hedmark fikk 89,2 prosent av elevene sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjaldt valg av studiested og utdanningsprogram for skoleåret 2014/15. Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Økningen av søkere til studiespesialiserende utdanningsprogram vedvarer. Det er et mål i Opplæringspolitisk plattform (OPP) å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. 6,7 prosent av elevene i skoleåret 2014/15 gjorde omvalg til skolestart høsten Andelen omvalg har fortsatt å gå ned, og det er en god utviklingstrend de siste årene. Gjennomføring videregående opplæring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Tallet beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter at de begynte i videregående opplæring. Tallene som ble publisert i 2015 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2009, og gir status for disse ved utgangen av skoleåret 2014/15. Hedmark hadde for dette kullet en gjennomstrømning på 70,8 prosent, noe som er en fremgang på 2,9 prosentpoeng fra 2008-kullet. Det nasjonale nivået økte på samme tidspunkt fra 70,6 til 70,8 prosent og Hedmark er dermed likt med landsgjennomsnittet. Kullet som begynte i 2009 hadde 0,1 grunnskolepoeng mer enn elevene som begynte i Økningen i andelen fullført og bestått mellom 2008 og 2009-kullet kan således ikke tilskrives et nevneverdig bedre utgangspunkt fra grunnskolen. Som tidligere år fullfører og består jenter videregående opplæring i større grad enn gutter, og gjennomstrømningen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dersom en tar høyde for antall grunnskolepoeng elevene har, er det ikke store forskjeller i andelen som fullfører og består mellom gutter og jenter eller mellom elever på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Statistikk fra 2008-kullet viser imidlertid at overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er kritisk. Av elevkullet som startet i videregående opplæring i 2008, endte kun 16 prosent på landsbasis opp med 4

5 fagkompetanse. Samtidig vil det i tida framover blir stor mangel på fagarbeidere med kompetanse på videregående nivå. Den lave gjennomstrømningen på landsbasis er derfor en utfordring både for den enkelte elev, fylkeskommunene, næringslivet og samfunnet som helhet. I tillegg til gjennomstrømningstallene fra SSB, følger fylkesrådet opp tall for å beskrive graden av gjennomføring pr. skoleår i Hedmark. Tallene beskriver hvor mange elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2014/15 var 82,3 prosent i Hedmark. Her er det en positiv tendens med stadig flere elever som gjennomfører skoleåret. En del av den positive utviklingen på denne indikatoren skyldes at flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret. Dette til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg, og det fortsatt er mange som har lavt karaktersnitt fra grunnskolen. Det kan tyde på at fylkeskommunens sentralt initierte tiltak har gitt positive resultater for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Elevenes kompetanse og karakterer fra grunnskolen er det forholdet som har mest å si for om de gjennomfører videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller også en stor rolle. Samtidig kan betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring, være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Både når det gjelder elevenes grunnskolepoeng og befolkningens utdanningsnivå er det en liten økning i Hedmark. Fylket ligger imidlertid fortsatt lavest i landet når det gjelder andel av befolkningen med høyere utdanning, og det er store forskjeller mellom kommunene. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn opp igjennom grunnskolen og videregående opplæring. Det er derfor grunn til bekymring over den høye andelen elever i Hedmark med lave karakterer fra grunnskolen. Videre gir forskjellene mellom jenters og gutters gjennomsnittlige grunnskolepoeng og ulik fullføringsgrad i videregående opplæring grunn til bekymring. Det er også urovekkende at i Hedmark oppnår elever med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, i gjennomsnitt lavere grunnskolekarakterer enn i de fleste andre fylker. Dette gjelder i tillegg i større grad for gutter enn for jenter. Skoleåret 2014/15 hadde vi en nedgang i gjennomsnittlig elevfraværsdager på 0,2 dager i Hedmark. Det er en marginal nedgang, men utviklingen over år er positiv og fraværet fortsetter å gå ned. Samtidig ser en at elevfraværet i Hedmark er høyt når det sammenliknes med nasjonale tall. Gjennomsnittet i Hedmark var 14,7 dager, mens det nasjonalt var 12,9 dager. Det er grunn til å tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken. På gruppenivå i Hedmark for skoleåret 5

6 2014/15, er det jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram som i gjennomsnitt har det høyeste fraværet på 19,9 dager. Andelen elever som slutter har gått opp fra 3,4 prosent i 2013/14 til 3,7 prosent i 2014/15. Dette utgjør 255 elever. Det er hovedsakelig elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som har sluttet. Tallene for Hedmark er relativt sett lave, men har en negativ utvikling sett over flere år. Tilsvarende har landet en positiv utvikling fra 4,1 prosent til 3,9 prosent. Læringsresultater Karaktergjennomsnittet viser en positiv utvikling i Hedmark i skoleåret 2014/15, med unntak av matematikk på studieforberedende utdanningsprogram. Utslagene fra et år til det neste er generelt små når man måler på fylkesnivå. Indikatorene er et godt verktøy på skole- og klassenivå for å identifisere forhold som krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak. Målet om økt karaktersnitt og læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres på skolene for at elevene skal lære mer. Læringsmiljø Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til faglig læring og sosial trivsel. Elevundersøkelsen 2014 viste at i gjennomsnitt var det ikke store forskjeller på hvordan elevene i Hedmark og nasjonalt opplevde læringsmiljøet sitt. Undersøkelsen viser også at det er en svak positiv fremgang i Hedmark på mange av indikatorene. Dersom en ser på forskjeller mellom kjønn og utdanningsprogram er det større variasjoner, også mellom skoler. Mange av elevene opplevde god faglig og sosial støtte fra lærerne. Særlig gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram opplevde i gjennomsnitt mer støtte fra lærerne enn jenter og elever på studieforberedende utdanningsprogram. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme elevenes læring. Elevene på yrkesfag, og særlig gutter, var relativt fornøyde med lærernes vurderingspraksis. Svarene til spesielt jenter på studiespesialisering tyder på at de ikke opplevde at lærernes vurderingspraksis var tilfredsstillende. Sammenlignet med 2013 er det en positiv utvikling i læringskulturen i Hedmark. Elevundersøkelsen viser også at elevene opplevde å få mer støtte hjemmefra enn i undersøkelsen fra Av elevene i Hedmark som svarte på Elevundersøkelsen 2014 opplevde 2,5 prosent mobbing på skolen. Vi kan ikke med sikkerhet si noe om utviklingen over tid, men det er grunn til å tro at det har blitt mindre mobbing de siste årene både nasjonalt og i Hedmark. Mobbing og krenkelser foregår ofte i det skjulte, og mange elever vegrer seg for å fortelle om det til noen voksne. Elevundersøkelsen viser også at svært få skoler er mobbefrie over flere år. Det er derfor viktig at arbeidet mot mobbing og for et godt psykososialt miljø foregår kontinuerlig på alle skoler. 6

7 Spesialundervisning Skoleåret 2014/15 mottok enhet for videregående opplæring 257 kopier av enkeltvedtak om spesialundervisning i de videregående skolene i Hedmark. Dette tilsvarer 3,7 prosent av elevtallet og er en marginal oppgang på 0,2 prosent sammenlignet med skoleåret 2013/14. Det betyr også at reduksjonen de siste årene holder seg stabil. Dette er i tråd med nasjonal målsetting om at antall enkeltvedtak om spesialundervisningen i grunnopplæringen skal ned, og det skal være en økt satsing på tilpasset opplæring. Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste, som hvert år kontakter ungdom i aldersgruppen år som har rett til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i offentlig videregående opplæring i Hedmark. I skoleåret 2014/15 var 1506 ungdommer i kontakt med OT. Dette er et noe lavere antall enn skoleåret 2013/14. Mange av ungdommene som var i kontakt med OT, var i eller kom i en eller annen form for aktivitet i løpet av skoleåret. De to viktigste årsakene til at ungdom kommer i kontakt med OT er at de enten ikke har søkt om opplæring eller at de har takket nei til den opplæringen de er tilbudt. Det er også mange elever som slutter i opplæringen i løpet av skoleåret. Fag- og yrkesopplæringen Det er fortsatt utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift. Dette gjelder alle utdanningsprogrammer. Det er behov for et tettere samarbeid mellom de videregående skolene og bedriftene i fylket. Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder antall avlagte fagprøver. Det er kun 5 prosent som ikke består fagprøven ved første gangs avleggelse. Antall hevinger av lærekontrakter er lavt, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene. Formidlingen av søkere til lærekontrakt foregår tidligere i året. Dette fører til at flere får lærekontrakt. Voksenopplæring Et overordnet mål i OPP er å øke utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom videregående opplæring for voksne. Skoleåret 2014/15 finansierte og gjennomførte Hedmark fylke opplæring av ca. 550 voksne i tilbud spesielt organisert for dem på videregående skoles nivå. De videregående skolene har også gjennomført opplæring av ca. 350 voksne finansiert av andre enn fylkeskommunen. 371 voksne har tatt fagbrev som praksiskandidater i perioden I samme periode ble ca. 200 voksne realkompetansevurdert ved de videregående skolene. Opplæring innen kriminalomsorgen Skarnes og Storhamar videregående skoler ivaretar fylkeskommunens forpliktelser når det gjelder opplæring innen kriminalomsorgen. Det gis tilbud om opplæring ved samtlige anstalter i Hedmark. 7

8 Opplæring innen institusjoner: Barnevern og helse Fylkeskommunene har ansvar for å ivareta opplæringstilbudet for beboere og pasienter i institusjoner innenfor barnevern og helse. Ansvaret gjelder grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Hedmark fylke sikrer ivaretakelse av grunnskoleopplæringen ved å inngå avtaler med kommuner der institusjonene ligger. 8

9 9

10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark Regionale dialogmøter Videregående skoler Virksomhetsdata for videregående skoler Antall elever Inntak og omvalg Lærertetthet Gjennomføring Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomføring pr. skoleår Elever som slutter i videregående skole Fravær i videregående skole Forklaringer på manglende gjennomføring Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Utdanningsnivå i Hedmark og foreldres betydning for barnas læring i skolen Skolens betydning Tiltak hvordan jobber de videregående skolene i Hedmark? Resultater Karakterutvikling Karakterer i gjennomgående fag Læringsmiljø Støtte fra lærerne Mobbing og krenkelser

11 2.4.4 Forventninger og støtte hjemmefra Vurdering for læring Spesialundervisning Inntak etter individuell vurdering Rådgivningstjenesten Oppfølgingstjenesten Fag- og yrkesopplæring Formidling av søkere til læreplass Hedmarkinger med godkjent lærekontrakt Fagprøver Prøvenemder Kvalitetsutvikling i fagopplæringen Andre tiltak Internasjonalt servicekontor Voksenopplæring skoleåret 2014/ Opplæring innen kriminalomsorgen Opplæringen innen institusjoner: Barnevern og helse Vurdering og konklusjon

12 1. KVALITETSSYSTEM OG KVALITETSARBEID - NASJONALE OG LOKALE INDIKATORER 1.1 Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, knyttet til læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. fylkestinget. Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Opplæringspolitisk plattform (OPP). Oppsummert inneholder OPP mål som er knyttet til økt gjennomføring og bedre resultater i videregående opplæring. I tillegg til disse overordnede målene har fylkestinget gjort vedtak som er styrende for videregående opplæring i fylket. Tilstandsrapporten skal rapportere på politiske beslutninger og vedtak som er fattet. Disse vedtakene inneholder blant annet følgende punkter: Andelen ungdom i videregående opplæring i Hedmark som fullfører og består i 2015, fem år etter de startet Vg1 første gang, er minst på landsgjennomsnittet. Øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark. Redusere frafallet til under landsgjennomsnittet. Redusere omvalg. Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål: Hovedmål 1: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Hovedmål 2: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Hovedmål 3: Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Hovedmål 4: Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark 12

13 Det skal bl.a. arbeides videre med følgende områder: Kontakt med hjemmet. Nye profesjoner inn i skolene. Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/ fylkeskommune). Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv. Tilstandsrapporten for skoleåret 2014/15 legger fram resultater og faktabasert informasjon knyttet til målene presentert over, samt en faglig analyse og drøfting av disse. 1.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Kvalitetsarbeid i og mellom videregående skoler og skoleeier i Hedmark er knyttet til flere prosesser og arenaer. Figur 1 illustrerer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Hedmark bygges opp av. Hensikten er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet, og at dette fører til felles innsats for å nå vedtatte mål. Skolene utarbeider utviklingsplaner basert på en felles mal. Skolene setter inn tiltak og måltall for sitt ambisjonsnivå for Styrings- og utviklingsdialog 1 Nasjonale lover og forskrifter Opplæringspolitisk plattform (OPP) og fylkestingets vedtak Utviklingsplan med mål og tiltak Tilstandsrapport Årsmelding med resultater og analyse Korrigert utviklingsplan med mål og tiltak Styrings- og utviklingsdialog 2 Figur 1 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. 13

14 de ulike resultatindikatorene. Utviklingsplanen er skolens styringsdokument og skal være forankret i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene årsmeldinger, hvor de analyserer resultatene for de ulike indikatorene. Årsmeldingen og utviklingsplanen er utgangspunkt for den årlige styringsog utviklingsdialogen (Styrings- og utviklingsdialog 2) med Enhet for videregående opplæring (VGO). I tillegg gjennomføres et dialogmøte (Styrings- og utviklingsdialog 1) med skoleledelsen ved den enkelte skole. Møtet tar opp skolens halvårlige resultater og økonomi. Innholdet i kvalitetsprosessen dokumenteres i den årlige tilstandsrapporten. Et mål for disse aktivitetene har vært økt grad av analyse på alle nivåer. Tanken er at økt analyse av videregående opplæring vil øke kvaliteten på aktivitetene og tjenestene som tilbys befolkningen gjennom å fokusere på tiltak som virker etter intensjonene. I 2013 fikk skolene analyseverktøyet PULS (Pedagogisk utviklings- og læringsspeil). Verktøyet gir rask informasjon om sentrale indikatorer og indekser som er aktuelle i det pedagogiske utviklingsarbeidet. En vesentlig styrke ved verktøyet er at resultatindikatorene lar seg bryte helt ned på klassenivå ved den enkelte skole. Dette gir skolene god anledning til å identifisere interessante forhold lokalt på skolen, og analysere dette i lys av iverksatte tiltak og pågående utviklingsarbeid. PULS kan også være et verktøy for å planlegge og gjennomføre lærende møter. 1.3 Regionale dialogmøter I tråd med fylkestingets vedtak om bedre samarbeid mellom skoleeierne i fylket, gjennomfører Enhet for videregående opplæring et årlig dialogmøte i hver region. Hensikten med møtene er å gi en tilbakemelding på elevene som er avgitt til videregående opplæring. Innholdet i tilbakemeldingen varierer, men er i hovedsak informasjon om søkertilbøyelighet, elevenes karakterutvikling på Vg1 i fire fellesfag, kjønnsdifferensierte resultater, andel bestått og omvalg. 14

15 2. VIDEREGÅENDE SKOLER 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler I tabell 1 presenteres antall elever og ansatte ved fylkets videregående skoler i skoleåret 2014/15 og de to foregående år. 2012/ / /15 Antall elever Årsverk pedagogisk personale Antall årsverk lederstillinger Antall årsverk andre ansatte Antall elever pr. årsverk ped. personale 8,6 8,4 8,4 Antall årsverk ped. personale pr. årsverk leder 10,3 10,3 9,5 Antall årsverk ansatt pr. årsverk leder 14,0 14,1 13,2 Tabell 1 Antall elever og ansatte ved videregående skoler i Hedmark (Kilde: 1 Skoleporten, 2 Skolenes årsmeldinger) Antall elever I skoleåret 2014/15 var det 7217 elever ved de 14 videregående skolene i Hedmark fylke. Elevtallet i videregående opplæring i Hedmark har vært relativt stabilt de siste årene, men det er en nedgang fra 2013/14 til 2014/15 på 116 elever. Antall elever fordelt på trinn i grunnskolen viser at elevtallet i videregående skole vil fortsette å gå noe ned i Hedmark i årene som kommer. Dette, sammen med lokale og regionale variasjoner i elevtallet fra år til år og eventuelle etableringer av private skoler, innebærer at det løpende må gjøres vurderinger av skoletilbudet i videregående opplæring i fylket. 15

16 2.1.2 Inntak og omvalg Blant elevene i Hedmark fikk 89,2 prosent sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjaldt valg av skolested og utdanningsprogram ved inntaket til skoleåret 2014/15. Dette er ett prosentpoeng mindre enn ved inntaket til skoleåret 2013/14. Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Til tross for at søkerkullet til Vg1 var redusert med 166 sammenlignet med året før, var det like mange som søkte til Vg1 studiespesialisering. Innenfor Musikk, dans og drama har det vært stabile søkertall i mange år, men for skoleåret 2014/15 ble det en nedgang fra 117 søkere i 2013/14 til 86 søkere. Videre viser søkertallene fortsatt nedgang på Design og håndverk og Bygg og anleggsteknikk. Trenden innenfor Service og samferdsel har over tid vært meget stabil, men det ble overraskende høyt søkertall i 2013/14 med 161 søkere. Søkertallet i 2014/15 gikk derimot ned til 91, uten at man kjenner årsaken til denne store variasjonen i løpet av de to siste årene. Et mål i OPP er å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. Omvalg innebærer svekket progresjon for de elevene det gjelder, og er forbundet med økte kostnader for skoleeier. På den annen side har elever rett til omvalg. Dette er hjemlet i opplæringsloven, og er en viktig del av fleksibiliteten i opplæringssystemet. Graden av omvalg sier noe om opplæringssystemets effektivitet. Av elevene på Vg1 og Vg2 i skoleåret 2014/15 gjorde 6,7 prosent omvalg på sitt utdanningsprogram til skolestart høsten Dette er en nedgang fra forrige år og andelen omvalg fortsetter dermed å gå ned. Dette forsterker den gode utviklingstrenden de siste årene (se Tabell 2). Skoleår 2009/ / / / / /15 Andel elever som gjorde omvalg(prosent) 9,3 8,4 8,4 7,6 7,2 6,7 Antall Tabell 2 Andel elever som har gjort omvalg (Kilde: VGO). 16

17 Antall omvalg til Vg1 er større enn omvalg til Vg2. Analyser viser at sannsynligheten for å gjøre omvalg øker for elever som har lavt karaktergrunnlag fra grunnskolen og som har foreldre med lavt utdanningsnivå (Kunnskapsdepartementet 2006). «Utdanningsvalg» er et fag som er innført ved ungdomskolene i Målet med faget er at elever skal gjøre mer veloverveide valg med hensyn til skole og utdanning. De videregående skolene samarbeider med ungdomskolene om opplæringen i «Utdanningsvalg». Det er mulig en ser effekten av dette tiltaket siden tallene for omvalg har gått ned Lærertetthet Antall elever pr. pedagogisk årsverk i Hedmark var på 8,4 i kalenderåret 2014 (Kilde Skoleporten). Tabell 3 viser at dette tallet har holdt seg stabilt etter en økning i Hedmark fylke - Antall elever pr. årsverk ped. 8,4 8,4 8,5 8,4 8,4 personale Nasjonalt - Antall elever pr. årsverk ped. personale 8,7 8,8 8,8 8,9 8,8 Tabell 3 Gjennomsnittlig antall elever i fylkeskommunale skoler i Hedmark pr. lærerårsverk (Kilde: Skoleporten). Antall elever pr. pedagogisk årsverk nasjonalt var 8,8 i Det er en nedgang fra 8,9 forrige år. Hedmark har noe færre elever pr. lærer sammenlignet med landet for øvrig. Av naturlige årsaker er det stor variasjon i antallet elever pr. pedagogisk årsverk mellom fylkene (lavest er 6,5 i Finnmark og høyest er 11,7 i Oslo). I tillegg er det store variasjoner mellom skolene i de enkelte fylker. For eksempel vil andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram påvirke lærertettheten. Hedmark har flere elever på yrkesforberedende utdanningsprogram enn mange andre fylker. Videre fører en bred og desentralisert tilbudsstruktur til færre elever i pr. gruppe. Sammenligning av ressursbruk til videregående opplæring mellom fylkeskommuner bør derfor gjøres med varsomhet. 2.2 Gjennomføring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. I desember 2011 vedtok fylkestinget et mål om at 73 prosent av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i 2015 (i henhold til definisjonen av gjennomstrømning på systemnivå se under). Graden av gjennomføring kan måles på to ulike måter: Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver 17

18 Figur 2 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år (Kilde: SSB). 18

19 hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter at de begynte i videregående opplæring. Gjennomføring pr. skoleår beskriver hvordan Enhet for videregående opplæring definerer gjennomføring for et enkelt skoleår. Andelen elever som fullfører og består skoleåret regnes med utgangspunkt i antall elever registrert ved skolene det aktuelle skoleåret, som følger et normalt opplæringsløp med fullført og bestått i alle fag Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomstrømning på systemnivå tar utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år. Tallene som ble publisert i 2015 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang høsten 2009, og gir status for disse ved utgangen av skoleåret 2014/15. Figur viser at Hedmark i skoleåret 2014/15 hadde en gjennomstrømning på 70,8 prosent. De øvrige elevene fordelte seg på tre grupper; fortsatt i videregående opplæring, gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, men ikke bestått eller sluttet underveis. Det er disse tre gruppene nasjonale myndigheter sikter til når det sies at en tredel ikke fullfører videregående opplæring. Sammenlignet med nasjonal statistikk har Hedmark for første gang samme andel ungdom som består i løpet av fem år, som det nasjonale gjennomsnittet. Med unntak av 2008-kullet, da det var en nedgang fra året før på 0,8 prosentpoeng for ungdommen i Hedmark, er det en positiv utvikling i fylket når det gjelder andel elever som oppnår studie- eller yrkeskompetanse. Kullet som begynte i 2009 hadde 0,1 grunnskolepoeng mer enn elevene som begynte i Den store forskjellen i andelen fullført og bestått mellom 2008 og 2009-kullet kan således ikke tilskrives et nevneverdig bedre utgangspunkt fra grunnskolen. Dersom en måler hvor mange av 2003-kullet som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 10 år, øker andelen nasjonalt som fullfører fra 68,3 prosent til 77,6 prosent. For 2003-kullet fra Hedmark er det en økning fra 63,7 prosent til 73,8 prosent. (Utdanningsdirektoratet 2015). Det er systematiske forskjeller på gjennomstrømning i regionene i fylket. Figur 3 viser gjennomstrømningsindikatoren i Hedmark brutt ned på avgiverkommune (det vil si bostedskommune da eleven var 16 år). For å øke volumet på utvalgene er resultatene for 2006-, 2007-, og 2009-kullet slått sammen. På gruppenivå ser en relativt store forskjeller på utdanningsprogram og kjønn når det gjelder gjennomstrømning (se Figur 4). Gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram i Hedmark har fortsatt lavest andel som har fullført og bestått. 19

20 Figur 3 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Kullene 2006 til 2009 sammenslått. Kommuner i Hedmark (Kilde: SSB). 20

21 Figur 4 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år kjønn og utdanningsprogram (Kilde: SSB). 21

22 Gjennomstrømningen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Årsakene til dette er sammensatte, men noen forhold av betydning er: Elevenes skolefaglige forutsetninger når de begynner i videregående opplæring er samlet sett betydelig høyere blant elever på studieforberedende utdanningsprogram enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Hovedmønsteret er at elever med likt antall grunnskolepoeng har omtrent like stor sannsynlighet for å fullføre enten de går på yrkesfag eller på studieforberedende. Elever med få grunnskolepoeng fullfører likevel i litt større grad i yrkesfagene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene (Utdanningsdirektoratet 2015). Normert tid for yrkesfaglige utdanningsløp er i hovedsak ett år lenger enn for studieforberedende utdanningsløp, mens gjennomstrømningsindikatoren måler på fem år uavhengig av utdanningsprogram. Statistikk fra 2008-kullet viser at overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er kritisk. Av elevkullet som startet i videregående opplæring i 2008, endte kun 16 prosent på landsbasis opp med fagkompetanse(ks 2014). Samtidig vil det i tida framover blir stor mangel på fagarbeidere med kompetanse på videregående nivå. Den lave gjennomstrømningen er derfor en utfordring både for den enkelte elev, fylkeskommunene, næringslivet og samfunnet som helhet. Samtidig viser beregninger fra SSB at det i tida framover blir stor mangel på fagarbeidere med kompetanse på videregående nivå. Den lave gjennomstrømningen er således en utfordring både for den enkelte elev, fylkeskommunene, næringslivet og samfunnet som helhet. Hedmark har en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram enn nasjonalt. I grunnlaget for statistikken for 2009-kullet i Hedmark er 52,4 prosent av elevene registrert på yrkesfaglige utdanningsprogram. Den tilsvarende andelen nasjonalt er 48,8 prosent. Fordelingen av elever på de ulike utdanningsprogrammene er siden innføringen av kunnskapsløftet relativt stabil. Hedmark har stabilt i gjennomsnitt omlag 3 prosent flere elever på yrkesfaglige utdanningsprogram enn landet for øvrig. Både nasjonalt og i Hedmark er det også færre gutter enn jenter som fullfører og består videregående opplæring. Tall fra nasjonalt nivå viser at dersom man sammenligner gutter og jenter med like mange grunnskolepoeng, er det ingen forskjell i andelen som fullfører og består (Utdanningsdirektoratet 2014). Analyser av forhold som har betydning for om elever fullfører og består videregående opplæring, viser at det forholdet som har sterkest direkte effekt, er elevenes grunnskolepoeng (Markussen 2014). Betydningen av elevenes kompetanse fra grunnskolen, og forklaringer på manglende gjennomføring drøftes nærmere i

23 Figur 5 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleårene f.o.m. 2011/12 t.o.m. 2014/15 (Kilde: PULS/VGO) Gjennomføring pr. skoleår Tallene for gjennomføring pr. skoleår hentes fra analyseverktøyet PULS, og baserer seg på data fra det skoleadministrative systemet SATS. Denne indikatoren måler andelen elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Indikatoren kan brytes ned på skolenivå (se skolevise vedlegg), og er den raskest tilgjengelige informasjonen når det gjelder elevenes gjennomføring. Dette gjør den sentral i vurdering og analyse av tiltak og aktiviteter i løpet av, og i etterkant av et skoleår. Indikatoren analyseres grundig i styrings- og utviklingsdialogen som Enhet for videregående opplæring har med skolene. Elever som av ulike årsaker ikke er ment å fullføre og bestå et programområde trekkes ut av grunnlaget for utregningen når det gjelder gjennomføring pr. skoleår. Voksenopplæring trekkes også ut av grunnlaget for denne indikatoren. På denne måten er indikatoren for gjennomføring pr. skoleår mer finmasket med hensyn til grunnlaget den måler på enn gjennomstrømningstallene fra SSB. Figur 5 viser gjennomføring pr. skoleår for skolene i Hedmark de fire siste årene. Gjennomføring pr. skoleår for skolene i Hedmark for skoleåret 2014/15 er på 82,3 prosent. Dette er en økning på 0,7 prosentpoeng fra skoleåret 2013/14, og det beste årsresultatet for denne indikatoren. Det må tas høyde for noen feilkilder i statistikken, men konklusjonen gjelder uavhengig av disse. 23

24 Tallene for 2014/15 brutt ned på kjønn og utdanningsprogram er vist i figur 6. Figur 4 viser at gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram har en liten nedgang i andelen fullført og bestått etter fem år. Figur 6 viser at det for skoleåret 2014/2015 likevel ikke var stor forskjell på andel gutter som fullførte og besto på studieforberedende sammenlignet med yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette til tross for at guttene på studieforberedende i gjennomsnitt hadde vesentlig høyere karaktersnitt fra grunnskolen. Stadig flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret, til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg og det fortsatt er mange med lavt karaktersnitt fra grunnskolen (Kilde PULS). Det kan tyde på at fylkeskommunens sentralt initierte tiltak har gitt positive resultater for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Når det gjelder jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram er det ikke like god utvikling i andel fullført og bestått som for gutter. Forskjellene fra år til år er marginale, men kombinert med en negativ utvikling i antall fraværsdager er det grunn til å rette denne elevgruppen ekstra oppmerksomhet for å heve gjennomføringsgraden fra år til år. Figur 6 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleåret 2014/15. Kjønn og utdanningsprogram (Kilde: PULS). 24

25 Påbygning til generell studiekompetanse har den laveste verdien på indikatoren. Dette resultatet var i 2012/13 og 2013/14 svært godt sammenlignet med tidligere år. For skoleåret 2014/15 er det en nedgang i andelen fullført og består både for jenter og gutter. Antall elevplasser på påbygg ble tatt ned skoleåret 2013/14. Dette tiltaket ble iverksatt som en konsekvens av lave gjennomføringstall i gruppa av elever med en lav inntakspoengsum, og et ønske om at flere elever skulle søke læreplass etter fullført yrkesfaglig Vg2. Nedgangen i andelen elever fullført og bestått viser at det kan være behov for ytterligere å redusere andelen elever som får plass på påbygning til generell studiekompetanse Elever som slutter i videregående skole Indikatoren «sluttet i løpet av skoleåret» gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter ved våre skoler i løpet av skoleåret. I OPP er det et mål å redusere denne andelen. En lav andel elever som slutter vil potensielt gi økt gjennomføring. Videre øker sjansen for å få jobb, jo lenger en person har nådd i videregående opplæring (Markussen 2014). Ut fra dette perspektivet er det viktig å jobbe for at flest mulig skal få mest mulig utdanning i videregående opplæring, også når dette gjelder nivåer under fullført og bestått. Figur 7 gir en oversikt over andel elever som sluttet de tre Figur 7 Andel elever som har sluttet i løpet av skoleårene hhv. 2012/13, 2013/14 og 2014/15 (Kilde: PULS). 25

26 Figur 8 Gjennomsnittlig antall fraværsdager i 2012/13, 2013/14 og 2014/15 (Kilde: PULS). siste årene. Indikatoren måler på samme elevgrunnlag som indikatoren gjennomført pr. skoleår bortsett fra at elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot grunnkompetanse er inkludert når det gjelder denne statistikken. Antallet elever som sluttet i løpet av skoleåret var 236 i 2012/13 og 2013/14. i 2014/15 var det 255 elever som sluttet. Andelen elever som slutter har dermed gått opp fra 3,4 prosent til 3,7 prosent. Nasjonalt har andelen elever som slutter gått ned fra 4,1 prosent til 3,9 prosent i samme periode. Elever som slutter for å begynne på ny skole, nytt utdanningsprogram, eller begynne i lære telles ikke med i denne statistikken. Det er hovedsakelig elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som har sluttet (Kilde PULS). Tallene for Hedmark er relativt sett lave, men har en negativ utvikling sett over flere år. Tilsvarende har landet en positiv utvikling Fravær i videregående skole Å redusere fraværet ved skolene er et mål i OPP. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen viktig for læringsutbyttet, som igjen påvirker elevenes resultater og gjennomføringsgrad. Alle de videregående skolene jobber kontinuerlig med å forebygge og følge opp elevers fravær (for mer informasjon, se skolevise vedlegg). Figur 8 viser utviklingen av elevfraværet de siste 26

27 skoleårene. Elevfraværet er målt i gjennomsnittlig antall fraværsdager pr. elev. I dette er elevenes timefravær omregnet til dager og inkludert i statistikken. Med 190 skoledager i året svarer 14,7 dagers fravær til 7,7 prosent. Figur 8 viser at det var en nedgang i gjennomsnittlig fravær blant elevene i Hedmark fra 14,9 dager til 14,7 dager. Det er en marginal nedgang, men utviklingen over år er positiv og fraværet fortsetter å gå ned. Nasjonalt sett er det en økning fra 12,4 dager i 2013/14 til 12,9 dager i 2014/15. Det er grunn til å tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken mellom fraværsføringen i Hedmark og landet for øvrig. Til tross for det vurderes en differanse på denne indikatoren mellom det nasjonale gjennomsnittet og gjennomsnittet i Hedmark som stort. På gruppenivå i Hedmark for skoleåret 2014/15, er det jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram som i gjennomsnitt har det høyeste fraværet på 19,9 dager (Kilde PULS). Dette er markant mer enn fraværet for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram som har 14,6 dager i gjennomsnitt. Skolene jobber aktivt for å redusere elevfraværet, og temaet er sentralt i Enhet for videregående opplærings styrings- og utviklingsdialoger med skolene. Tiltak utvikles, iverksettes og gjennomføres kontinuerlig, og arbeid med fravær er en viktig del av skolenes utviklingsplan. Utviklingen er positiv, men en skulle gjerne sett at fraværet ble redusert ytterligere. Skolene har mange gode tiltak, som bør forsterkes og videreutvikles Forklaringer på manglende gjennomføring Det er mange og komplekse sammenhenger mellom frafall og manglende gjennomføring i videregående opplæring. Unge som ikke fullfører videregående opplæring er en heterogen gruppe, og det er mange ulike historier og forløp bak tallene i gjennomføringsstatistikken. Kunnskapssenter for utdanning har utarbeidet en rapport om frafall i videregående opplæring som ble publisert i april Denne beskriver, i tråd med tidligere forskning, særlig fire forhold som forklarer frafall og manglende gjennomføring: Elevens kunnskapsbakgrunn (karaktergjennomsnitt fra grunnskolen), elevenes bakgrunn (sosiale faktorer), elevenes engasjement i skole og utdanning og konteksten utdanningen foregår i (geografi og utdanningsprogram). Av alle disse forholdene er det elevenes kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen, målt i karakterer på 10.trinn, som har sterkest direkte effekt på om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elever med lave karakterer fra grunnskolen er derfor en risikogruppe når det gjelder å fullføre videregående opplæring. Rapporten til Kunnskapssenter for utdanning sier også noe om tiltak og effekten av tiltak for å forebygge frafall og man- 27

28 Figur 9 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter skoleåret 2014/15, rangert etter fylke (Kilde: Skoleporten). 28

29 glende gjennomføring. Det beskrives særlig fem tiltakskategorier som er utprøvd i Norge og andre nordiske land: 1. Tiltak som retter seg mot rådgivning og karriereveiledning 2. Innslag av praksis i yrkesutdanninger 3. Alternative opplæringsløp for ungdom som er i faresonen og trenger spesiell oppfølging 4. Omfattende reformer, som Reform 94 og Kunnskapsløftet 2006, og intervensjonspakker 5. Kompetansehevning for lærere og andre aktører med tilknytning til skolen Kort oppsummert konkluderes det med at ingen tiltakskategorier fremstår som klart bedre enn andre, men at innsatsen som legges i å implementere tiltak og oppfølging av dette har stor betydning for effekten. Implementeringskvalitet betyr altså mer enn tiltakskategorien. Dette sier noe om hvordan skolens ledelse og skolen som organisasjon jobber systematisk, har stor betydning for å heve gjennomføringsgraden og minske frafallet i videregående opplæring Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Figur 9 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng til elever som gikk ut av grunnskolene i Hedmark i 2014/15 er lavt sammenliknet med andre fylker. Fra og med skoleåret inngår standpunktkarakteren i valgfag i beregningen av grunnskolepoeng. Grunnskolepoengene for 2014/15 er dermed ikke direkte sammenlignbare med tidligere år, men statistikken viser at Hedmark er stabilt 0,9 poeng under det nasjonale gjennomsnittet de siste årene. For 2014/15 er Hedmark 0,8 poeng under det nasjonale gjennomsnittet. Akershus, Hordaland og Sogn og Fjordane ligger på topp i fylkesoversikten over gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Sogn og Fjordane og Akershus ligger også øverst på fylkesoversikten som viser gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Figur 10 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark økte med 0,7 til 40,0 ved siste måling. Dette er det høyeste gjennomsnittet målt i fylket siden innføringen av Kunnskapsløftet. Nasjonalt gjennomsnitt økte med 0,4 poeng fra 40,4 til 40,8 poeng. Som nevnt tidligere er målingen for 2014/2015 ikke sammenlignbar med tidligere målinger grunnet inkluderingen av valgfag som del av grunnskolepoengene. En ser imidlertid at sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet så er Hedmark nærmere det nasjonale gjennomsnittet enn tidligere. Det er fremdeles stor forskjell på kjønn jenter har vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter. Denne forskjellen finner vi også i øvrige fylker og nasjonalt. Kjønnsforskjellene er imidlertid litt større i Hedmark enn nasjonalt. Blant elevene som gikk på videregående skoler i 29

30 Hedmark 2014/15 hadde 19,8 prosent av guttene under 30 grunnskolepoeng, og 18,4 prosent mellom 30 og 35 poeng. Av jentene hadde 9,9 prosent under 30 grunnskolepoeng, og 11,9 prosent mellom 30 og 35 (Kilde PULS). Forskning på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner finner at elevenes sosiale bakgrunn generelt sett har langt større betydning for skoleprestasjoner enn kjønn (Backe-Hansen 2014). Det er derfor ikke fruktbart å bare fokusere på kjønn, selv om det som skal forklares er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Det interessante er å se hvordan f.eks. kjønn, sosial bakgrunn, belastningsfaktorer i oppveksten og skolerelaterte forhold virker sammen. Kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå kan forklare inntil 30 prosent av variasjonen i elevenes resultater. Det betyr at de største forskjellene i elevenes skoleprestasjoner ikke handler om elevenes bakgrunn. Dette kommer til uttrykk gjennom stor variasjon innad i grupper av elever. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn opp igjennom grunnskolen og videregående opplæring. Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn har stor betydning for resultater på nasjonale prøver på 8. trinn, og resultater fra nasjonale prøver på 8. trinn har stor betydning for avgangsresultater fra 10. trinn. Avgangsresultater fra 10. trinn har som tidligere nevnt stor betydning for resultater i videregående skole (Kunnskapsdepartementet 2014). Det er derfor grunn til bekymring over den høye andelen elever i Hedmark med lave karakterer fra grunnskolen. Dette gir de videregående skolene i Hedmark et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen i fylket. Figur 11 viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark brutt ned på kommunenivå. For å øke volumet på utvalgene er resultatet for de fem siste årene slått sammen. Figuren viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket Utdanningsnivå i Hedmark og foreldres betydning for barnas læring i skolen Elevenes sosiale bakgrunn har som tidligere nevnt mye å si for deres skoleresultater. Foreldrenes utdanningsnivå er én indikator på elevers sosiale bakgrunn. Figur 12 viser at utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Hedmark er lavere enn nasjonalt. En ser også at det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder innbyggernes utdanningsnivå. 33,5 prosent av den voksne befolkningen i Hedmark har grunnskole som høyeste utdanning. Det er kun ett fylke som har en høyere andel av befolkningen på det laveste utdanningsnivået. Videre har Hedmark den laveste andelen av befolkningen med utdanning på universitet-/ høgskolenivå blant alle landets fylker (Kilde SSB). 30

31 Figur 10 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark (og nasjonalt) fra skoleåret 2009/10 til 2014/15 (Kilde: Skoleporten). 31

32 Figur 11 Gjennomsnittlig (vektet etter kullstørrelse) grunnskolepoeng for kommuner i Hedmark i skoleårene f.o.m. 2010/11 t.o.m. 2014/15 (Kilde: Skoleporten). 32

33 Som i landet for øvrig, er utdanningsnivået i Hedmark økende. Forskyvningene mellom nivåene i Hedmark gir seg utslag i at gruppa med grunnskole som høyeste utdanning blir relativt sett mindre, og gruppa med høyere utdanning blir større. Siden 2008 har andelen med grunnskole som høyeste utdanning krympet med 3,7 prosentpoeng i Hedmark. Kunnskap om utdanningsnivået i Hedmark er nyttig i arbeidet for økt gjennomføring og økt læringsutbytte i fylket. Statistikken indikerer at det relativt sett er en større andel elever i Hedmark som har foreldre med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Elever med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, oppnår i gjennomsnitt lavere grunnskolepoeng i Hedmark enn i de andre fylkene (Kilde SSB). Dette gjelder i tillegg i større grad for gutter enn for jenter. I 2014/15 oppnådde gutter i Hedmark med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, i gjennomsnitt 30,0 grunnskolepoeng, som er lavest i landet. I Akershus hadde guttene med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning i gjennomsnitt 33,5 grunnskolepoeng, som også på denne statistikken har det beste resultatet. For jenter med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, var gjennomsnittet 35,3 poeng i Hedmark og 36,9 i Akershus. I Hedmark synes altså både det å ha foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning og det å være gutt, å få større betydning for grunnskolepoengene elevene oppnår enn i de fleste andre fylker. Nordahl (2007) identifiserer to sentrale forhold knyttet til foreldres betydning for elevenes læringsutbytte i tillegg til foreldrenes utdanningsnivå; foreldrestøtte og samarbeid skole og hjem. Foreldrestøtte handler om at foreldrene viser engasjement og interesse for barnas skolegang hjemme. Det handler om å ha en positiv innstilling til skolen, oppmuntre barna og etablere gode rutiner for skolearbeid hjemme. Nordahl antar at mange foreldre er relativt uvitende om den betydningen de har for egne barns situasjon og prestasjoner i skolen, og mener skolen i større grad må oppmuntre og styrke foreldrene i deres viktige rolle. Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen. Det fører til bedre læringsutbytte, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, bedre arbeidsvaner, en mer positiv holdning til skolen, bedre leksevaner og arbeidsinnsats og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning(utdanningsdirektoratet 2015a). Det er derfor viktig at skolen som den profesjonelle part har god kompetanse i å samarbeide med foresatte. 33

34 Figur 12 Utdanningsnivå for personer over 16 år i nasjonalt, Hedmark og kommuner i Hedmark (Kilde: SSB). 34

35 2.2.8 Skolens betydning Forskere har på ulike måter forsøkt å si noe om skolenes bidrag til elevenes læring. Gjennomsnittlig karakternivå er ikke et godt mål på skolenes bidrag til elevenes læring nettopp fordi faktorer som sosial bakgrunn har betydning for elevenes resultater. Forskjellene mellom skoler blir stort sett mindre når vi tar hensyn til forskjeller i elevsammensetningen. Det er likevel slik at skoler hvor elevene i gjennomsnitt oppnår gode karakterer, også tenderer til å ha gode resultater dersom en justerer for elevsammensetningen (Kunnskapsdepartementet 2014). Undersøkelser gjort ved hjelp av metoder som skal måle skolens bidrag til elevenes læring, kan tyde på at betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring kan være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Dette illustrerer at det kan være store forskjeller mellom skoler med tanke på deres bidrag til elevenes læring Tiltak hvordan jobber de videregående skolene i Hedmark? Et ledd i utviklingen av en lærende organisasjon og arbeidet med å øke læringsutbyttet og gjennomføringsgraden blant elevene er styrings- og utviklingsdialogen mellom Enhet for videregående opplæring og den enkelte skole. Alle skolene utarbeider utviklingsplaner basert på en felles mal. I denne beskriver skolene måltall for sitt ambisjonsnivå og beskriver sine planlagte og pågående tiltak. Utviklingsplanen er skolens styringsdokument og skal være forankret i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene sin egen årsmelding, basert på en felles mal, hvor de analyserer resultatene for ulike indikatorer. Årsmeldingen og utviklingsplanen danner utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen med Enhet for videregående opplæring. I denne styrings- og utviklingsdialogen blir alle skolens resultater, jf. utviklingsplan og årsmelding, gjennomgått og diskutert med skolens ledelse, elevråd og tillitsvalgte. Styrings- og utviklingsdialogen sikrer Enhet for videregående opplæring sin nærhet til skolenes resultater og tiltak, samtidig som den inviterer skolene til selv å analysere og reflektere over egen virksomhet. Hensikten er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet, og at dette fører til felles innsats for å nå vedtatte mål. Skolene viser en stadig økende grad av kunnskap om egen virksomhet gjennom sine analyser i årsmeldinger og utviklingsplaner. De siste tiårene har læringsforskning utviklet et godt kunnskapsgrunnlag om hvordan elever lærer i skolen. Læringsforskningen handler om hva som bidrar til læring, og denne kunnskapen har dermed betydning for hvordan skolene og den enkelte lærer tilrettelegger opplæringen og læringsmiljøet. 35