Mål om nullvekst - vesentlige tiltak Bybane til Fyllingsdalen By og land hand i hand? Bybane til Åsane Knutepunktsutvikling Noen umiddelbare innspill til NTP-grunnlaget Realisering av (gang- og) sykkelstrategi for Bergen sett fra byen 11.03. 2016 Anne Iren Fagerbakke Bergen kommune
Transportutfordringer i Bergen Sterk befolkningsvekst økende transportbehov Transport står for over 60 % av klimautslippene Dårlig luftkvalitet i sentrale strøk Køproblemer på vegnettet gir tidstap og høye kostnader Sterkt tiltakende urban delingskultur på grunnlag av økende forbruks- og miljøbevissthet God bypolitikk er viktig for klima, samfunnsøkonomi, folkehelse og næringsutvikling
Transportløsninger i by Storstilt kollektivsatsing, med Bybane til alle bydeler og sterk satsing på stamlinjenettet Arealpolitikk med fortetting og knutepunktsutvikling skape «Gåbyen» og «Sykkelbyen» Bergen Ringvegløsninger for å styre biltrafikk utenom byen Restriktive tiltak mot personbiltransport innføring av rushtidsavgift fra februar 2016
Transportløsninger i by Løsningene virker! Tilnærmet nullvekst i personbiltransporten etter 2010 44 % vekst i antall påstigninger på kollektivtransport i samme periode Storstilt byutvikling langs bybanetraseen Foreløpige erfaringer med tidsdifferensierte takster: Biltrafikk redusert med 15-20 % i rushtid, 6 % gjennom døgnet som helhet! Fra TØI-artikkel desember 2015: «Biltrafikken mot Bergen sentrum er redusert de siste fem årene til tross for befolkningsvekst. Nedgangen sammenfaller i tid med en sterk vekst i kollektivtransporten etter åpningen av Bybanen og introduksjonen av et nytt høyfrekvent bussystem. Fra 2012 kan vi også observere en reduksjon i den totale trafikken i de sentrale områdene av Bergen. Dette bør ses i sammenheng med økte priser i bomringen og utvidelse av bybanenettet.»
Bysatsing Positivt økt fokus på byenes utfordringer og betydningen av å løse disse Styrking av klima og miljø som hovedmål Egen klimastrategi Satsing på teknologi og drivstoff Avgiftsdifferensiering Lade- eller drivstoffinfrastruktur for nullutslippskjøretøy Overføring av gods fra veg til sjø og bane Reduserte utslipp fra bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur 60 % vekst i midler satt av til bymiljøavtaler
Men er det godt nok? Bysatsing I hvilken grad har prognoser for utvikling og beregnede klimaeffekter hatt betydning for prioritering/rangering av tiltak? 60 % vekst til bymiljøavtaler er ikke mye mer enn den generelle veksten på 40 % (høy ramme) Målkonfliktene mellom «byutfordringene» og ambisjonene om å binde landet sammen med svært offensiv vegsatsing er i liten grad hensyntatt
Er tilnærmingen for tradisjonell? I hvilken grad belyser NTP-grunnlaget et tidsskifte? - Det presenteres en fremskriving av utviklingen som gir sterk vekst i transportbehov, med kraftig vekst i bilbruk. Er det en slik utvikling vi bør planlegge for? - Klimastrategien legger til grunn en halvering av utslipp fra transportsektoren innen 2030. Vil nullvekst i byene og forventninger om teknologiutvikling være nok? - Viktige urbane utviklingstrekk er i svært liten grad synliggjort, som for eksempel delekultur
Målkonflikter Begrepet «målkonflikt» er omtalt 2 ganger i etatsforslaget 1.«Den økte trafikken på E39 inn mot byene gir en målkonflikt, som må løses i byene gjennom for eksempel bymiljøavtaler» Er det byene som skal løse de felles utfordringene? 2.«I de regionale areal- og transportplanene er det imidlertid utfordrende å enes om en felles regional plan på grunn av ulike målkonflikter» «Det skal legges til grunn en regional areal- og transportplan der arealbruken skal bygge opp under nullvekstmålet for personbiltrafikk» Hva med vegbyggingen?
Mål i konflikt må veies/balanseres En strategisk langtidsplan for transport burde i større grad ta innover seg at det grønne skiftet har et høyere tempo enn tradisjonell transportplanlegging Vi må sørge for at nye, viktige vegprosjekter ikke strider mot ønsket byutvikling og utviklingen mot lavutslippssamfunnet. Alle nye vegprosjekter i byområder bør testes mot følgende kriterier: Styrke kollektivtransportens konkurransekraft Styrke konkurransekraften for gange og sykkel Dimensjonering som tar hensyn til ønsket transportutvikling