Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S

Like dokumenter
Rolleavklaring og ansvarsdeling i knutepunktutvikling

Kompleksitet i planlegging og gjennomføring av knutepunktutvikling

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Planlegging for sykkeltrafikk

Samlet saksframstilling

KNUTEPUNKTSUTVIKLING HOKKSUND STASJON

Felles råd om helhetlig utvikling av knutepunkter

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten?

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende.

Fylkeskommunes engasjement i utvikling av kollektivknutepunkt Kollektivforum,

Stasjonsutvikling et konsept

E18-korridoren i Asker

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Fem ulike oppgaver én konkurranse

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

Fylkeskommunen og helhetlig KNUTEPUNKTUTVIKLING. - Arbeidsdeling og samspill for et godt resultat -

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Prinsipper for god planlegging

Eiendomsdagen i Drammen

Vedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Knutepunkter for kollektivtrafikken og tilliggende områder

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Knutepunkter for kollektivtrafikken og tilliggende områder. Innlegg Runar Stustad, nestleder i arbeidsgruppe

Erfaringer fra byprosesser - Langsiktige areal- og transportløsninger Kongsvinger Paul Berger Statens vegvesen Region øst

STASJONSUTVIKLING. FORELESER: Tidl. avdelingsdirektør Anne Underthun Marstein Bane NOR, Plan og teknikk

Roms visjon, verdier og hovedmål

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Vegvesenet som samfunnsaktør

Signe Horn, Direktør Eiendomsavdelingen i Rom Eiendom og Moderator Romkonferansen

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY

Nye mål for sykkelandel i byer

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen?

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Byvekstavtaler og arealplanlegging

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

OPPLAND. Rolleavklaring og innhold i kollektivknutepunkter. Oppland fylkeskommunens rolle og ansvar Arbeidsdeling og samspill for et godt resultat

Hvorfor trenger vi Sustainable Urban Mobility Plans?

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark. Spørsmål og svar om Mjøsbyen

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge

Kollektivknutepunktet Oslo S felles dialogmøte nr. 1 VELKOMMEN

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

Innfartsparkering for sykkel

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Innspill og supplement til aktuelle tiltak i lokalt/regionalt forslag til Buskerudbypakke2 (BBP2)

Jernbanen som kraft i Sandnes knutepunktutvikling

Status Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten Kart og illustrasjon

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Sykkelbyen Sandefjord

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

FORELESER: Landskapsarkitekt MNLA Christian Wesenberg, seniorarkitekt i Jernbaneverket Utbygging, Plan og analyse.

Knutepunktutvikling i Fredrikstad hvordan kan det være?

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011

GANG-SYKKELVEG MELLOM HELSEHUSET OG SKURVA

E18-korridoren i Asker

Regionalt sykkelbynettverk

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014

Innspill ved høring av jernbanedirektoratets handlingsprogram

Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Bypakker og bysatsing

Eidsvoll kommune Samfunnsutvikling og miljø

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning. Informasjon om prosjektet og planforslaget

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Øvrige høringsuttalelser er oppsummert og kommentert av Jernbaneverket i eget notat datert og oversendt

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Strategi for sykkelhotell ved norske togstasjoner. Sefrid L. Jakobsen, Leder Stasjoner og Eiendom

Transkript:

Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S Ellen Haug, 07.12.2015 TØIs seminar om sykling til stasjonene Bedre byrom der mennesker møtes

Hva mener vi med knutepunktutvikling? Utvikle og forvalte stasjoner med tilbud til de reisende

Hva mener vi med knutepunktutvikling? Gi god omstigning mellom kollektivmidler og god tilgjengelighet for gående og syklister

Hva mener vi med knutepunktutvikling? Eiendomsutvikling i stasjonens influensområde, der det er marked

Hvorfor bygge tett ved knutepunktene? Samfunnsøkonomisk effekt av infrastrukturutbygging Bærekraftig by- og tettstedsutvikling - Samordnet areal- og transportutvikling - Miljø - Attraktive byer og tettsteder Trafikkvekst skal tas med gange- sykkel og kollektivtransport 12500 arbeidsplasser <10 % bruker privatbil 110.000 sparte kilometer pr. dag

Ansvaret for knutepunktutvikling er delt på mange NTP: «I finansiering og utvikling av det enkelte knutepunkt vil den etablerte ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene ligge til grunn» Grunneiere Kommune Investorer og utviklere Leietakere Knutepunktsutvikling Kollektivselskap Knutepunktutvikling Fylkeskommune Statens Vegvesen Flytoget JBV NSB/ROM

Samarbeid om knutepunktutvikling på Oslo S Forslagsstillere planprogram: Ruter, KLP og ROM Eiendom Plansamarbeidet: Ruter, KLP, ROM, JBV, SvRø, AFK, Bymiljøetaten, PBE

Typisk ansvarsdeling i et knutepunkt med jernbane Fylkesvei Eiendoms utvikling Eiendoms utvikling Planskilt kryssing for biler Av- og påstigning biler Eiendoms utvikling stasjon Sykkel Sykkel HC HC Planskilt adkomst til spor Bussholdeplasser TAXI Kommunal Parkering P JBV parkering for reisende Eiendoms utvikling Eiendoms utvikling Kommunal vei Jernbaneverket Kommunen Fylket/statens vegvesen Rom/ private eiendomsutviklere Skravert: ulik praksis

Rolleavklaring i knutepunktutvikling NTP 2014-23 kap 9.9.5: Fylkeskommunene bør «ha et overordnet ansvar for rolleavklaring ved utvikling av knutepunktene og tilliggende områder» «Rolleavklaring» bør defineres. Det kan være: 1) Avklare om det er grunnlag for knutepunktprosjekt Er dette et viktig knutepunkt? Er det tilstrekkelig interesse hos partene som har ansvar? Vil de prioritere planleggingsressurser, finansiering og utbygging? 2) Etablere knutepunktprosjekt Invitere aktuelle parter til samarbeid Avklare prosesslederansvar Utarbeide samarbeidsavtale; mål og innhold for prosjektet, roller, økonomi, osv. Må være enighet mellom partene.

Trafikkfunksjoner og byutvikling er ofte tett vevd sammen

Kombinasjon av sykkel og kollektiv på/ved Oslo S Tre forhold spesielt viktige: 1. Gode sykkelruter til/fra knutepunkt 2. Trygg sykkelparkering 3. Bysykler

Gatebruksplanen: Ikke helt frem

Dagens situasjon (2013)

Stortorget Torggata Rådhusgata Grensen

Sykkelplanen - høringsutgaven

Sykkelparkering Christian Frederiks plass Samarbeidsprosjekt ROM Eiendom og Sykkelprosjektet Integrere i ROM Eiendoms planer for utvidelse av p-anlegg 2 ALTERNATIVER: 1. Sykkelparkering i sørøstre hjørne av Christian Frederiks plass 2. Sykkelparkering i eksisterende parkeringshus

Alternativ1: sørøstre hjørne av Christian Frederiks plass

Lite synlig på bakken

Alternativ 2: Bruke deler av dagens p-anlegg

Mulige adkomster til sykkelparkering

Syklende må sees i sammenheng med bl.a. gående

Bysykler + sykkelnett + kampanjer Kan gi rask økning i sykkelandel Sykkelnett Sykkelandel Bysykkelordning Kampanjer Barcelona Dublin Budapest Sevilla Paris 2006 <0.5% <0.5% <1% <1% <0.5% 2012 4% 3,5% 4% 7% 3% 2006 0 km 0 km 0 km 12 km 0 km 2012 >120 km >150 km 170 km >120 km 696 km abonnenter >200.000 >40.000 sykler 3000 600 2500 20.000 aktiv bruk, positiv vinkling. Fokus på vanlige borgere. Foto: Mikael Colville-Andersen

Får vi til dette i Oslo? København. Foto: Mikael Colville-Andersen

Takk for meg Ellen Haug 07.12.2015 ellen.haug@romeiendom.no Bedre byrom der mennesker møtes