Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall

Like dokumenter
Brøkregning og likninger med teskje

Kapittel 3. Potensregning

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

1 Tallregning og algebra

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.

... JULEPRØVE 9. trinn...

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

2 Tallregning og algebra

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 5. Bokmål

R1 kapittel 1 Algebra

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon

Tillegg til kapittel 2 Grunntall 10

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i HUMIT1750 høsten 2003.

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten

R2 - Heldagsprøve våren 2013

Basisoppgaver til Tall i arbeid P kap. 1 Tall og algebra

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

... JULEPRØVE

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

x 1, x 2,..., x n. En lineær funksjon i n variable er en funksjon f(x 1, x 2,..., x n ) = a 1 x 1 + a 2 x a n x n,

addisjon av 2 og 3. Vi skriver da i alt: 2+3= og etter at likhetstegnet er skrevet så gir matcad oss svaret.

Basisoppgaver til 2P kap. 1 Tall og algebra

Løsninger til oppgaver i boka

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon

3.7 Pythagoras på mange måter

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)

Fag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside

Sammendrag kapittel 1 - Aritmetikk og algebra

Tom Lindstrøm. Tilleggskapitler til. Kalkulus. 3. utgave. Universitetsforlaget,

2 Symboler i matematikken

Oppgave 2 Betydningen til hvert enkelt siffer er bestemt av sifferets plassering eller posisjon. Tallet 4321 betyr

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Nytt skoleår, nye bøker, nye muligheter!

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. MAT1001 Matematikk 1P-Y HØSTEN Privatister. Yrkesfag. Alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 9 Numerisk integrasjon

1T kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

6 Brøk. Matematisk innhold Brøk i praktiske situasjoner Brøk som del av en mengde. Utstyr Eventuelt ulike konkreter, som brikker og knapper

1T kapittel 1 Algebra Løsninger til oppgavene i læreboka

Del 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2

1 Mandag 25. januar 2010

S1 kapittel 4 Logaritmer Løsninger til oppgavene i boka

Terminprøve Matematikk Påbygging høsten 2014

1 Tall og variabler. Oppgave Regn ut uten lommeregner. Oppgave Sett inn symbolet eller i de tomme rutene. a) 9 N b) π Q c) 3 R

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 8. a =

Løsningsforslag til Obligatorisk oppgave 2

Fag: Matematikk 1T-Y for yrkesfag for elever og privatisterr. Eksamensdato: 16. januar 2012

TFE4101 Krets- og Digitalteknikk Vår 2016

DELPRØVE 2 (35 poeng)

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka

DEL 1 Uten hjelpemidler

Fasit. Grunnbok. Kapittel 5. Bokmål

S1 kapittel 1 Algebra Løsninger til oppgavene i læreboka

UNIVERSITETET I OSLO

Grunntall 10 Kapittel 2 Algebra Fordypning

S1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

Forkurs i matematikk. Kompendium av Amir Hashemi, UiB. Notater, eksempler og oppgaver med fasit/løsningsforslag 1

Kap. 3 Krumningsflatemetoden

Eksamen våren 2016 Løsninger

... ÅRSPRØVE

1 Geometri KATEGORI Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer

MAT 100a - LAB 4. Før vi gjør dette, skal vi for ordens skyld gjennomgå Maple-kommandoene for integrasjon (cf. GswM kap. 12).

Kapittel 4 Kombinatorikk og sannsynlighet. Løsninger til oppgaver i boka. Løsninger til oppgaver i boka

Nøtterøy videregående skole

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

MAT 100A: Mappeeksamen 4

9.6 Tilnærminger til deriverte og integraler

1P kapittel 3 Funksjoner

EKSAMEN. ANTALL SIDER UTLEVERT: 7 (innkl. forside og 2 sider formelark)

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo

Mer øving til kapittel 2

E K S A M E N. Matematikk 3MX. Elevar/Elever Privatistar/Privatister. AA6524/AA desember 2004 UTDANNINGSDIREKTORATET

2-komplements representasjon. Binær addisjon. 2-komplements representasjon (forts.) Dagens temaer

Årsprøve trinn Del 1. Navn: Informasjon for del 1

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka

1 k 2 + 1, k= 5. i=1. i = k + 6 eller k = i 6. m+6. (i 6) i=1

Løsningsforslag Kollokvium 1

Get filmleie. Brukerveiledning

DEL 1 Uten hjelpemidler

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b)

! Dekoder: En av 2 n output linjer er høy, avhengig av verdien på n inputlinjer. ! Positive tall: Som før

Numerisk derivasjon og integrasjon utledning av feilestimater

Navn: Klasse: Ekstrahefte 2. Brøk

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 8. a = e m E

1 Mandag 18. januar 2010

Regn i hodet. a) 15 : 3 = b) 24 : 6 = c) 36 : 4 = d) 48 : 8 = Regn i hodet. a) 21 : 3 = b) 28 : 7 = c) 49 : 7 = d) 64 : 8 =

Kapittel 15 ANDREGRADSLIGNINGER. Arealet av det ytre kvadratet skal være dobbelt så stort som arealet av bassenget. x =?

DEL 1 Uten hjelpemidler

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME

Projeksjon. Kapittel 11. Ortogonal projeksjon i R 2. Skalarproduktet i R n. w på v. Fra figuren ovenfor ser vi at komponenten til w ortogonalt på v er

Fasit. Grunnbok. Kapittel 1. Bokmål

Innledning. Kategori Regnerekkefølge. 1.2 Bokstavregning og parenteser

Numerisk matematikk. Fra Matematikk 3MX (2002) Side

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1100, uka 20-24/9

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer

Løsningsforslag til ukeoppgaver i INF3110/4110

E K S A M E N. Algoritmiske metoder I. EKSAMENSDATO: 13. desember HINDA / 98HINDB / 98HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID:

Transkript:

1 ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK SNART MATTE EKSAMEN Hvordn du effektivt kn forberede deg til eksmen Temhefte nr. 1 Hvordn du regner med hele tll Av Mtthis Lorentzen mttegrisenforlg.com

Opplysning: De nturlige tllene telletllene) er gitt nedenfor. N = { 1,,, 4, 5, } Ved ddisjon v nturlige tll spiller rekkefølgen ingen rolle. Formel: + b = b + kommuttiv lov) 4 + 9 = 9 + 4 Oppgve: Skriv inn riktig tll i boksen under. + 5 = 5 + Fsit: Opplysning: Addisjon kn betrktes som en fortstt opptelling. 4 + tilsvrer opptellingen 4 + 1 = 5 5 + 1 = 6 6 + 1 = 7 Altså 4 + = 7

Oppgve: Skriv inn riktig tll i boksene under. 7 + = 8 + 8 = 9 9 + 1 = Fsit: 1, 1, 10 Opplysning: En ddisjons oppgve består v ddender og sum. Formel: ddend + ddend = sum 9 + + 8 tre ddender) = 0 sum) Oppgve: Hvor mnge ddender hr vi i eksempelet under. Hv er summen? Skriv inn riktig tll i boksene under. 1 + + + 4 + 5 = sum Skriv inn ntll ddender Skriv inn summen Fsit: 5 ddender, summen er 15

4 Opplysning: Hvis vi skl summere flere enn to ddender så spiller det ingen rolle i hvilken rekkefølge mn dderer tllene. Eventuelle prenteser kn uteltes. Mn kn også sette prentesene som mn vil. Formel: + b) + c = + b + c) = + b +c ssositiv lov) + 7 + 9 kn skrives som + 7) + 9 = 19 eller + 7 + 9) = 19 Oppgve: Skriv riktig tll inn i de tomme boksene under. 4 + 1 + 5 = + ) + 5 = 4 + + ) = Fsit: 4, 1, 1, 5, 1 Opplysning: Subtrksjon kn betrktes som en fortstt nedtelling. 7 tilsvrer nedtellingen 7 1 = 6 6 1 = 5 5 1 = 4 Altså 7 = 4

5 Oppgve: Skriv riktig tll inn i de tomme boksene under. - 1 = 1 = 1 - = 0 Fsit:, 1, 1 Opplysning: De hele tllene består v de negtive hele tllene, null og de nturlige tllene. Z = { -5, -4, -, -, -1, 0, 1,,, 4, 5 } Forndrer mn fortegnet til et helt tll, så får mn det tilsvrende mottllet. Kotelett: Bokstven Z står for Zhlen, som er det tyske ordet for tll. Formel: Tllet blir ved fortegns skifte mottllet - ) Tllet - ) blir ved fortegns skifte mottllet - og er mottll 5 og 5 er mottll Opplysning: Piler vektorer) kn stå for tll. Vektorer som er like lnge, men med motstt retning kn stå for motstte tll.

6 Tllene og + kn fremstilles ved hjelp v vektorene nedenfor. Legg merke til t vektorene er like lnge lik to enheter), men peker i motstt retning. Negtiv retning - -1 0 1 Positiv retning Vektoren - Vektoren + To vektorer som peker motstt retning Grøtsleiv: Vektorer kn flyttes på, så lenge de ikke forndrer retning eller snus se under). To vektorer som peker motstt retning Vektoren + Vektoren - Sviske: Vi kn tenke oss t du først går skritt mot høyre representert v vektoren + ), så snur du og går to skritt mot venstre representert v vektoren - ). D hr du kommet tilbke til utgngspunktet som er null vi sier også t summen v vektorene er lik null). Bnl sviske: Du kn selvfølgelig også strte med å gå to skritt mot venstre og så to skritt tilbke igjen til null. Rosin: Mot venstre klles negtiv retning. Mot høyre klles positiv retning.

7 Oppgve: Hvilke to tll er mottll i eksempelet under? -7 + 5 + 7 = 5 Skriv inn mottllene Fsit: Mottllene er 7 og 7. Opplysning: Summen v to mottll er lik null. Formel: -) + = 0 eller vi hr t + -) = 0-99 + 99 = 0 Oppgve: Finn mottllene i eksempelet under. Finn også summen ved å nulle ut mottllene uten å bruke klkultor. Skriv summen inn i boksen nederst. - 548 + + 6 + 4 + 548 + 1 = sum Skriv inn mottllene Skriv inn summen Fsit: Mottllene er -548 og 548) og og -). Summen er 11.

8 Opplysning: Mnge feil som blir gjort ved regning med hele tll hr med fortegnene å gjøre. For å unngå det kn mn sette tllet for eks. - 5 eller 5 er tll) i prentes der det er hensiktsmessig. Dette gjelder spesielt de negtive tllene som er lumske. - 5) + - ) eller -7) + + 6) eller + 1) + + ) eller - ) + - b) eller + ) + - b) Oppgve: Hvilket tll bør helst stå i prentes? + - 9 = - 9 Skriv inn riktig tll i prentesen 9 Fsit: Tllet -9 til venstre for likhetstegnet) noe som gir -9) der. Dvs. vi får d + -9) = -9 Opplysning: Tllverdien til et tll er den positive delen v tllet du fjerner minusfortegnet). Tllverdien til et positivt tll er selvfølgelig tllet selv. Formel: Tllverdien til tllet - ) = forutstt t er positiv ) 5 5 16 16

9 Oppgve: Sett inn riktig tll i boksene under. = 14 78 98 Fsit: 14 eller 14), 78, 98 Opplysning: Hvis begge tllene er positive kn de legges de smmen på vnlig måte: + 9) + + 8) = 17 Vektoren + 9 Vektoren + 8 Summen v vektorene er vektoren + 17 Grynt: Summen v lengdene til de to pilene vektorene) er + 17. Positive tll kn tenkes som piler mot høyre. Oppgve: Skriv summen i boksen under. + 49) + + 51) = Fsit: 100

10 Opplysning: Hvis begge tllene/vektorene er negtive, legger mn tllene/vektorene smmen ved å legge de etter hverndre mot venstre. - 7) + - 5) = - 7 + 5) = - 1-5 -7-1 Grønnsk: Summen v lengdene til de to pilene vektorene) er -1. Negtive tll kn tenkes som piler mot venstre. Pust og pes: Du tenker deg t du går 7 skritt mot venstre representert ved vektoren 7), og så går du ytterligere 5 skritt mot venstre representert ved vektoren 5). D er du 1 skritt til venstre fr utgngspunktet representert ved vektoren 1). Oppgve: Skriv summen i boksen under prøv å finne summen uten klkultor). - 1) + - 9) = Fsit: -0 Opplysning: Hvis tllene hr ulike fortegn, så vil summen bli negtiv hvis det negtive tllet vektoren mot venstre) hr størst tllverdi lengde).

11 8) 5 summen v vektorene -8 og +5 er lik - - 8 + 5 - Summen er vektoren - Kongle: Du tenker deg t du går 8 skritt mot venstre representert ved vektoren 8), og så snur du og går 5 skritt mot høyre representert ved vektoren + 5). D vil du fortstt være tre skritt til venstre representert ved vektoren ) fr utgngspunktet ofte klt for null). Frosk: En sum kn fremkomme både ved å legge smmen negtive og positive tll. Oppgve: Skriv summen i boksen under prøv å finne summen uten klkultor). Bevertips: Tegn en vektor pil) med lengde -18 mot venstre og fr pilspissen strter du en ny vektor mot høyre med lengde 11 pilspissen skl peke mot høyre). Differensen blir en vektor mot venstre svret). - 18) + + 11) = Fsit: - 7

1 Opplysning: En prentes med pluss forn kn fjernes uten å måtte forndre fortegn inni. En prentes med minus forn kn fjernes hvis fortegnet inni forndres. Formel: Opplysning: En prentes med minus forn kn fjernes hvis fortegnet inni forndres. Formel: Bnn: Her er plusstegnet brukt for å mrkere t to minuser gir pluss. Plusstegnet er ikke lltid nødvendig. Vi hr t + = eller for eks. t +7 = 7. Plusstegnet brukes vnligvis som bindeledd mellom to tll for eks. 9) + 1 = - 8). 7 7 4 4 4

1 Oppgve: Skriv inn riktig fortegn i de 4 første boksene under. Skriv inn summen i den siste boksen prøv å finne summen uten klkultor). - - 4) + - 9) + 5) + + 7) = 4 9 5 7 = Fsit: +, -, -, +, -. Opplysning: Multipliksjon er en forkortet skrivemåte for like ddender. D skriver du opp ddenden kun en gng etterfulgt v et multipliksjonstegn og tllet som ngir ntll ddender. Formel: + + + + + + n ddender) = n, Eksempel : For n = får vi + + ddender) = 4 ddender ) 4 8 Oppgve: Skriv inn ddenden i den første boksen, riktig ntll ddender inn i den ndre og summen i den sisteprøv å finne summen uten klkultor). Fsit:, 5, 15

14 Opplysning: En multipliksjon består v to eller flere fktorer og et produkt. 8 4 fktor gnger fktor er lik produkt Oppgve: Skriv inn ordet fktor og produkt i riktig boks under. Skriv også inn ordet ddend og ordet sum i riktig boks. 9 18 4 6 10 Fsit: ni og to er fktorer. Atten er produktet. Fire og seks er ddender. Ti er summen. Opplysning: Fktorenes rekkefølge ved multipliksjon er likegyldig. Og prenteser kn brukes eller uteltes hvis fktorene er positive. Negtive tll bør settes i prentes. Formel: b b fktorenesrekkeføl geerlikegyldig, kommuttivregel ) b c b) c b c) ssositivregel)

15 Fktorenes rekkefølge er likegyldig: 4 b 4 b 1b Assositiv regel: 4) 4) 4) 4 Oppgve: Skriv inn riktig tll/bokstv i boksene under. 99 b 99 Fsit: første boks, ndre boks b eller omvendt). Legger meg flt: Det er vnlig å h bokstver i lfbetisk rekkefølge. Opplysning: Ved multipliksjon gjelder t like fortegn gir pluss og ulike gir minus. Formel: ) b) b ) b) b ) b) b) ) b) b) ) ) 6 4) 5) 4 5 0 7) 4) 7 4) 8 ) ) ) 6

16 Opplysning: Ved multipliksjon gjelder t odde ntll oddetll) negtive fortegn gir minus. Et prtll med minuser gir pluss. minuser oddetll) gir minus: ) ) ) ) ) ) 4 minuser prtll) gir pluss: ) ) ) ) ) Oppgve: Hvor mnge minuser er det i hvert produkt under? Skriv inn riktig fortegn i boksene etter likhetstegnet.. Skriv inn ntll minuser ) 4) ) ) 7 Skriv inn ntll minuser ) ) ) ) 4 Fsit: + 7, - 4.

17 Opplysning: Multipliksjon gnging) utføres før pluss og minus. Riktig: Vi gnger smmen multipiserer) og først og får 6 i ndre ledd. 00 00 6 00 0 RIKTIG!) PURR! Feil: Vi tr fktoren og trekker leddet i fr minus). 00 00 ) 00 0 00 0 00 FEIL!) BRØL! Feil: Til leddet 00 plusser vi fktoren. 00 00 ) 0 906 90 FEIL!) HYL! Oppgve: Skriv inn riktig tll i boksene under. 70 10 6 1 Fsit: 70, - 60, 1, 11

18 Opplysning: Prenteser regnes ut først. Begynn med de innerste. Innerste prentes er 5 ): [5 ) 4 7] [ 4 7] 8 7) 15 0 Oppgve: Skriv inn riktig tll i boksene under. [ 4) ) ] [ ] Fsit:, 10 Opplysning: Ved divisjon gjelder t like fortegn gir pluss og ulike gir minus. Formel: ) : b) : b) ) : b) : b) ) : b) : b) ) : b) : b) Lyspære: Deletegn kn erstttes v brøkstrek. Dvs. : erstttes med / eller

19 + 9) : + ) = + 9 : ) = + = + 4) : - 4) = - 4 : 4) = - 6-15) : + 5) = - 15 : 5) = - - 1) : - 7) = + 1 : 7) = + = Oppgve: Skriv inn riktig tll i boksene under. [- 4) : - )] : [+ 6) : - )] = : = Fsit:, -, - 1