FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4235* - 4.6.2002 YRKESSKADE Foreldet krav etter YFL 15. Forsikrede (f. 8.3.65, sykepleier) ble i tiden fra juni 92 til juni 93 påført latexallergi knyttet til bruk av engangshansker. Lidelsen ble først godkjent som yrkessykdom 23.7.99. Arbeidsgiver hadde yrkesskadeforsikring i SpareBank 1 i perioden fra 1.1.91-31.12.93. Krav ble meldt selskapet 28.6.00 etter at sykdommen var godkjent som yrkessykdom. Selskapet har avslått kravet som foreldet iht. YFL 15. TVISTEBELØP: Kr 194.379 (forsikredes krav). Sekretariatets redegjørelse: 18.4.2002 - sak 20011825 - EB Saken gjelder spørsmålet om SpareBank 1 kan avslå forsikredes krav som for sent meldt iht. YFL 15: Foreldelse. Arbeidstakerens krav mot forsikringsgiveren etter loven foreldes etter 3 år. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår da arbeidstakeren fikk, eller burde skaffe seg, nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet. Foreldelsesfristene i avtaleloven og foreldelsesloven 9 gjelder ikke. For øvrig gjelder reglene i foreldelsesloven så langt de passer. Forsikrede har i sin melding til selskapet beskrevet bakgrunnen for sykdommen og for at kravet ble meldt så sent: Jeg har som følge av latexpåvirkning i jobb f.o.m.. juni 92 fått allergi og astma Sykdommen er godkjent som yrkessykdom 23.7.99. Arbeidsgiver har tidligere oppgitt feil forsikringsselskap i denne perioden.(vesta) Jeg var i denne tiden ansatt i 100 % stilling i kommune. Ble syk i 92-93, og måtte redusere til 75 % stilling pga. sykdommen. F.o.m. mai 93, ansatt i kommune. Lønn i 100 % st: inkl. tillegg: kr 199.770 pr år. F.o.m. 1.12.93 gikk jeg ut i svangerskapspermisjon, denne varte til 1.12.94 med lønn. Pga. redusert stilling som følge av yrkes sykdommen, ble permisjonspengene denne perioden også beregnet etter 75 % lønn. Etter avsluttet svangerskapspermisjon ble jeg omplassert til hjemmesykepleien, for å unngå latexpåvirkningen. Den 12.3.96 fikk jeg en ryggskade i jobb, som den 17.3.99 ble godkjent som yrkesskade. På dette tidspunkt var jeg forsikret gjennom Vesta forsikring, og det er rettet krav til dette selskapet. Etter dette har jeg vært sykmeldt, og startet på et yrkesrettet attføringsopplegg via trygdeetaten i 96. Avsluttes nov. 00. Dette på bakgrunn av både ryggskaden og allergi/astmaproblematikk. ) Planen var å starte i 100 % stilling når minstemann var 3 år, 1.1.97 (uten å ta i for mye.) Etter endt yrkesrettet attføring planlegger jeg nå å starte opp i 100 % stilling f.o.m. september 00. Forsikrede har deretter beregnet sitt tap til kr 194.379. Fra legeerklæring ved krav om uførepensjon datert feb. 99 inntas:
Det vises til tidl. erklæringer, inkludert erklæringer vedr latex-allergi avgitt 11.2.99. Hun er altså multiallergiker og astmatiker. Dessuten mye plaget med kronisk lumbago. Hun fungerte bra i ca 40 %- stilling som helsesøster, men også i min erklæring i 96 antydet jeg at det var en viss usikkerhet mtp om hun kunne klare full stilling selv i dette yrket som ellers var bra tilpasset hennes sykdom. Hun har nå gjennomført studium i adm. og ledelse mtp en administrativ sykpl.stilling. Også i den tiden hun har studert har hun imidlertid hatt mye plager med vond rygg og med sin allergi/astma, konf hennes egen redegjørelse. Arb.forholdene mens hun har studert må ansees for å ha vært vel tilrettelagt mtp muligheter for tilstr hvile, skifte arb.stilling etc samt unngå tunge løft og allergiprovoserende allergigener. Hun har altså til tross for gode arb.forhold pga sin helsetilst måtte bruke dobbelt så lang tid som beregnet på utdannelsen. Ved rygg us våren 98 fant jeg en liten hø I melding om yrkesskade/yrkessykdom til Folketrygden avgir forsikrede allergi som yrkessykdom og varigheten fra juni 92 til juni 93. I eget vedlegg har forsikrede beskrevet allergiplagenes utvikling slik: Min allergi startet med kontakteksem mot latex engangshansker som ble brukt i jobb sommeren 92. Etter hvert utviklet det seg til luftveisallergi mot latex (rennende øyne, nese, astma hoste medtatthet ved kontakt). Det ble til slutt så ille at jeg ikke kunne være i samme lokale som hanskene lå pga svevestøv, og jeg ble sykmeldt med cortisonkur etc og medisinering startet vår 93. Jeg ble omplassert til hjemmesykepleie fra sykehjem. Samtidig kom også alvorlige kryssreaksjoner på banan og kiwi. Allergien har nå utviklet seg til å omfatte alle matvarer i samme familien (kryssreaksjoner): tomat, paprika, råpotet og gulrot, nøtter, pollen, vanilje, eksotiske frukter, krydder, grønt eple. Jeg bruker nå fast pulmicort og bricanyl og turbuhaler og zyrbec tbl. Cortison tbl v/behov. Allergien er igjen med på å forårsake infeksjoner i luftveier og urinveier (hovne slimhinner) og konstant tretthet og slapphet. I tillegg har jeg hyppige reaksjoner på dufter (parfyme, røyk, fuktig luft etc). Bærer konstant med meg allergiberedskap, nødhjelpskrin. I erklæring av 11.2.99 uttaler den lokale legestasjon: Hun fikk sin første allergiske reaksjon i form av lettere allergisk rhinoconjunctivitt da hun som sykepleierstudent var utplassert på kliniske (medisinske og kirurgiske) avdelinger ved fylkessykehus i 89/90. I begynnelsen var reaksjonene ikke så kraftige at hun søkte lege, men 30.8.90 oppsøkte hun første gang lege (undertegnede) for allergi. Hun kom da direkte til mitt kontor fra sitt arbeid ved sykehjem med kløe i øyne og renning fra nese mens arb. på sykehjem, aldri ellers. Det ble da konstatert allergisk rhinoconjunctivitt. Hun var ellers helt bra for sine allergiplager når hun ikke arb. På sykehusavd., sykehjem eller lignende, men fikk allergisk rhinoconjunctivitt etter meget kort tids (faktisk ned mot få min.) opphold på nevnte steder. Plagene ble kraftigere etter hvert. I 91 fikk hun allergisk hudutslett (urticaria) av sykepleieruniform av syntetisk materiale og måtte skifte til bomullstøy. 26.3.93 kom hun direkte til undertegnede fra arb. i sykehjem med allergisk rhinoconjunctivitt og tungpustethet. Det ble da funnet tydelige obstruksjonsfysikalia over begge pulm som astma, og det forelå ingen infeksjon eller annet ikke-allergisk agens. Det er etter hvert påvist sikker allergi for Latex og det ansees overveiende sannsynlig at Latex i hansker etc hun har vært i kontakt med i helseinstitusjoner har vært det utløsende agens for hennes astma/allergi. Hun var i flere år helt symptomfri så lenge hun oppholdt seg utenfor slike institusjoner. Det er påvist kryssreaksjon med banan, kiwi, avacado, fiken og/eller stueplanten ficus. Av legeerklæring utfylt i forbindelse med søknad under yrkesskadetrygden er bl.a. oppgitt at forsikrede var helt arbeidsufør fra 20.4 12.6.95, fra 29.3 28.8.96 og videre fra 29.8.96 15.3.97. Videre oppgis at forsikrede holder på med videreutdannelse innen administrasjon og ledelse for sykepleiere. 2/7
Ved vedtak datert 17.3.99 fikk forsikrede godkjent en ryggskade hun var utsatt for 12.3.96 som yrkesskade. Denne skaden faller utenfor nærværende sak. Rådgivende overlege i fylke avga slik uttalelse til trygdekontoret 16.7.99: 34 år gammel kvinne/melding 2.2.99 om yrkessykdom (allergi antatt fremkalt av latex-hansker). Erklæring fra behandlende lege beskriver allergisk rhinoconjunctivitt og luftveisobstruksjon oppstått i arbeidssituasjoner/det er etterhvert påvist sikker allergi for Latex som en hadde hatt mistanke til. Behandlende lege finner det overveiende sannsynlig at latex i hansker etc har vært det utløsende agens for hennes astma/allergi. På grunnlag av de opplysninger som foreligger kan rådgivende lege i hovedsak slutte seg til denne vurdering/en ser det som mest sannsynlig at plagene har vært utløst av latex i jobbsammenheng. En legger ved kopi fra en medisinsk lærebok som bekrefter en kjent sammenheng mellom latex-produkter og sykdom av samme type som har oppstått hos medlemmet. De fire vilkår som er listet i framlegget anses altså oppfylt i dette tilfellet hva angår medlemmets rhinoconjunctivitt (allergiske plager fra nese og øyne) og obstruktive luftveissykdom. Dersom medlemmet søker om ménerstatning antar en utfra saksbehandlerrundskrivet at det bør innhentes spesialisterklæring fra lungelege og/eller ØNH-Iege når det gjelder årsakssammenheng/ funksjonstilstand nå og vurdering av eventuell varig medisinsk invaliditetsgrad. Forsikredes lidelse ble godkjent som yrkessykdom i vedtak datert 23.7.99. Forsikredes søkte så om uførepensjon 50 %, hvilket ble avslått i vedtak datert 29.6.00. Etter dette fremmet forsikrede søknad om dekning under forsikringen i SpareBank 1. I brev fra Rikstrygdeverket, mottatt ved trygdekontoret 4.9.00, vedrørende forsikredes krav om ménerstatning ved yrkesskade uttales bl.a.: Rikstrygdeverket har fra 90 godkjent Deres astma bronkiale som yrkessykdom likestillet med yrkes skade. Trygdekontoret har i et tidligere vedtak godkjent ryggskade 12.3.96 som yrkesskade. Den varige medisinske invaliditet som er forårsaket av yrkessykdommen og yrkes skaden gir Dem rett til mènerstatning etter gruppe 1 som gjelder for invaliditetsgrader fra 15 % til og med 24 % Selskapet avslo forsikredes krav i brev av 9.11.00: Blant ovennevnte dokumentasjon finner vi spesialisterklæring fra Hjerte-og lungeklinikken vi Rishospitalet datert 11.5.00. Her fremgår det at Deres klient fra våren 93 begynte å merke periodevis tungpustethet og ble klar over at hun reagerte på latex. Hun ble sykemeldt fra sommeren 93 på grunn av pustebesvær. Diagnosen ble stilt ved auskultasjon og det ble startet behandling med Pulmicort og Bricanyl turbohaler. På bakgrunn av ovenstående anser vi yrkes sykdommen for å være konstatert (YFL 5) sommeren 93. kommune hadde i tidsrommet 1.1.91-31.12.93 tegnet yrkesskadeforsikring på sine ansatte i vårt selskap. Videre viser vi til lov om yrkesskadeforsikring 15, der det heter at arbeidstakers krav mot forsikringsgiver foreldes etter tre år. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår da arbeidstakeren fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet. Fristen løper således fra og med 1.1.94. Melding om yrkessykdom er første gang mottatt 2.8.00. Etter dette anser vårt selskap seg fri for ansvar i nærværende sak, idet kravet ansees foreldet i henhold til lov om yrkesskadeforsikring 15. 3/7
Forsikredes advokat tok til motmæle: Som det har fremgått av tidligere oversendt materiale vedrørende (forsikredes) sykdomshistorie fremgår det at den er konstatert i 93. På det tidspunktet var sykdomsforløpet likevel ikke av en slik karakter at krav om yrkesskadeerstatning gjorde seg gjeldende. Det er først i den senere tid at det er konstatert at hennes allergireaksjoner er blitt utviklet til en varig sykdom og sykdomsbildet har forandret seg frem til de siste år. Med bakgrunn i denne utviklingen i sykdomsbildet, godkjente ikke trygdekontoret hennes sykdomsbildet som en yrkessykdom før den 23.7.99. Jeg vedlegger også kopi av brev datert 11.11.98 hvor det fremgår at Vesta Forsikring bekrefter at de vil komme tilbake til saken når trygdemyndighetene eventuelt har godkjent sykdommen som yrkessykdom. Med bakgrunn i yrkesskadeforsikringsloven er det et vilkår for påberopelse av foreldelse at klienten er å bebreide ut fra hva vedkommende visste eller burde ha skaffet seg kunnskap om når sykdommen oppstår. Med bakgrunn i at trygdemyndighetene ikke godkjente sykdommen som yrkesskadesykdom før i 99, var det således ingen foranledning til å melde kravet til forsikringsselskapet. Det fremgår av kommentarer til yrkesskadeforsikringsloven at kunnskapskravet deler seg i tre kumulative vilkår. Det ene er kunnskap om skaden, mens det andre er kunnskap om at skadehendinga kvalifiserer til ansvar. Det er denne delen av kvalifikasjonskravet som ikke har foreligget før inntil 99. Selskapet opprettholdt sitt vedtak med henvisning til tidligere siterte erklæring fra den lokale helsestasjon og mente denne underbygget selskapets standpunkt. Videre anførte selskapet: Problemene måtte betraktes som så uttalte og så vidt klargjørende i forhold til hvilke omgivelser/situasjoner som fremtvang Deres klient plager, at kunnskapskravet må anses å være oppfylt i 93. Det skal også nevnes at yrkesskadeforsikringen er en lovbestemt forsikringsordning (tvungen forsikringsplikt for arbeidsgiver) med klare regler i 5 om hvilket forsikringsselskap kravet skal rettes mot. Under henvisning til ovennevnte mener vi fortsatt at foreldelsesfristen begynte å løpe fra utløpet av 93. Forsikredes advokat anførte: I henhold til legeerklæring synes det åpenbart at hun i perioden omkring 93 fikk en del symptomer som kunne tyde på yrkessykdom. (Forsikrede) var likevel usikker på om symptomene var tilstrekkelig til å gi henne yrkesskadeerstatning. Dette ble også tatt opp med trygdekontoret. og det var først i 99 trygdekontoret fattet vedtak om at de anså hennes symptomer som tilstrekkelig dokumentert til yrkesskadeerstatning etter folketrygdloven. Dokumentasjon på dette er oversendt tidligere. Selv om (forsikrede) hadde kunnskap om symptomene og at det trolig var årsakssammenheng mellom hennes allergireaksjoner og det hun ble utsatt for på arbeidsplassen, hadde hun likevel ikke tilstrekkelige kunnskaper for å påberope seg at symptomene og diagnosen var tilstrekkelig for å få yrkesskadeerstatning. Hun er av en oppfatning at dette først ble klarlagt ved trygdekontorets vedtak som nevnt tidligere. I følge kommentarer til yrkesskadeserstatningslovens 15, kan kunnskapskravet dele seg i tre kumulative vilkår: 1. Kunnskap om skaden. 4/7
2. Kunnskap om at skadehendinga kvalifiserer for ansvar, og 3. kunnskap om hvem den ansvarlige er. Det er det andre vilkåret som påberopes fra (forsikredes) side. Selv om hun hadde kunnskaper om sykdomsforløpet, var hun inntil trygdekontoret fattet sitt vedtak usikker på om dette kvalifiserte til ansvar for forsikringsselskapet. Dette fikk hun først ved vedtak av 23.7.99. Det fremgår her at trygdekontoret har godkjent sykdomsbildet som yrkessykdom. Det var heller ikke klarlagt i 93 om sykdomsbildet ville utvikle seg til å bli en varig tilstand." Dette har hun også fått kunnskap om i senere tid. Så lenge hun ikke hadde tilstrekkelige kunnskaper om hvorvidt sykdommen ville bli varig og dermed heller ikke kunnskaper om at dette kunne påføre henne et økonomisk tap Selskapet ba deretter opplyst hvorfor allergien først ble meldt trygdekontoret i feb. 99. Til dette svarte forsikredes advokat: Som det fremgår av mitt brev har (forsikredes) lidelse vært svært diffus. Det. var først de siste par årene at hun oppdaget kryss reaksjoner i forhold til latexallergien. Dette innebærer at hun også nå reagerer på andre matvarer som følge av latexpåvirkningen hun tidligere er blitt utsatt. for. Hun har brukt allergitabletter de siste to årene; og ble først oppmerksom på at situasjonen hadde endret seg til en varig lidelse først de siste årene: Som en følge av dette har hun heller ikke reflektert over noe nærmere økonomiske tap før lidelsen ble konstatert å være varig. Fra denne side hevdes det derfor at. hun ikke har hatt tilstrekkelige kunnskaper om konsekvensene av allergien,før de siste to årene. Det er. trolig også dette som ligger til grunn for at trygdekontoret først i 99 godkjente sykdommen som yrkessykdom. Advokaten har videre presisert: hennes lidelser har vært svært sammensatt og at hun først har fått kunnskap om kryssreaksjoner i forhold til latexallergien de siste par årene. Det bør også presiseres at hun bare reagerer på matvarer, men også på andre ting, som følge av latexallergien. Det er først de siste to årene at hun har måttet bruke allergitabletter daglig. Jeg vil også presisere at det har tatt en god del tid å gjøre seg kjent med hvilke trygderettigheter og plikter (forsikrede) har hatt i anledning yrkessykdommen. Selskapet fastholdt sitt syn og viste bl.a. til at forsikrede i sitt brev til selskapet av 28.6.00 selv oppga at hun ble syk i 92/93 og måtte redusere til 75 % stilling. Videre skriver selskapet: Det er flere og lengre sykmeldingsperioder i 93-95 på grunn av den aktuelle yrkessykdommen. Deres klient fikk altså kjennskap til de økonomiske konsekvensene i 93, siden hun da gikk ned i stilling. I henhold til lovens 15 innebærer ikke kunnskapskravet at man skal ha kunnskap om alle årsaker, virkninger, omfang og diagnoser. Kunnskapen fra 92-93 ansees tilstrekkelig til at fristen begynner å løpe. Det vil vel heller være noe enestående i at sykdommen ble godkjent som yrkessykdom så sent som i 99, så lenge melding om sykdommen først ble sendt trygdekontoret samme år. Astma bronkiale er imidlertid godkjent fra 90. Videre er det dokumentert at den aktuelle yrkessykdommen, medisinsk sett er av beskjedent omfang. Foreliggende erklæringer konkluderer med en varig medisinsk invaliditetsgrad på 10 %, noe som innebærer at det i henhold til yrkesskadeforsikringsloven ikke foreligger rett til mènerstatning. Spesialisterklæring, legeuttalelser og trygdevurdering har fastslått at Deres klient ikke er ervervsmessig ufør som følge av sykdommen. 5/7
Det er ikke sannsynliggjort at skadelidte som følge av yrkes sykdommen har hatt redusert inntektsevne i årene 93-00. Inntektstapet som Deres klient fremlegger i brev av 28.6.00 kan vi ikke se følger vanlige erstatningsrettslige regler. Under enhver omstendighet kan vi ikke se at et eventuelt tap vil være en påregnelig følge av yrkessykdommen. Det skal også anføres at tapet foreldes suksessivt. Til dette bemerket forsikredes advokat bl.a.: Sykdomsbildet har som tidligere nevnt endret seg fra en akutt tilstand på grunn av latexpåvirkning frem til en kronisk tilstand som følge av påvirkningen. På tidspunktet hun oppdaget sin ømfintlighet overfor latex, antok hun at bare hun holdt seg borte fra latex ville symptomene også forsvinne. Hun var innledningsvis ikke orientert om annet enn at hun i fremtiden måtte unngå situasjoner hvor hun kom i kontakt med latex. Ut over dette antok hun at hun fortsatt kunne arbeide og at latexømfintligheten ikke ville påvirke henne om hun holdt seg borte fra stoffet. Hun betraktet seg således som frisk i relasjon til dette. Jeg vil dessuten påpeke at yrkesskadeforsikringsloven gir arbeidstakeren rett til yrkesskadeforsikring også ved sykdom oppstått i arbeidssammenheng. Sykdomsbegrepet i relasjon til YFL må tolkes til å gjelde den varige sykdommen. For øvrig vil jeg orientere om at latexpåvirkning og yrkessykdom som oppstår på grunn av dette, først ble godkjent av trygdekontoret i 95 Forsikredes lege har bekreftet at allergiplagene var klart mer uttalte de senere år enn da de oppsto første gang tidlig på 90-tallet. Videre har forsikredes bedriftshelsetjeneste opplyst at forsikrede først ble informert om eventuelle kryssreaksjoner sommeren 97. Spørsmålet til nemnda er om selskapet kan avvise forsikredes krav som foreldet. Tidligere uttalelser: foreldelse 2016 2548 2749 2787 3061 3190 3777. Forsikringsskadenemnda bemerker: Slik saken er forelagt for nemnda, skal nemnda bare ta standpunkt til om et eventuelt krav er foreldet. Selskapet mener at forsikrede fikk eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet i 93, slik at treårsfristen for foreldelse løper fra 1.1.94, jfr. YFL 15. I så fall er kravet foreldet. Forsikrede mener at kunnskapskravet ikke var oppfylt før sykdommen ble godkjent av trygden som yrkesskade i 99. Nemnda vil bemerke at det kan være vanskelig å avgjøre på hvilket tidspunkt en skadelidt har, eller bør skaffe seg, slik kunnskap at foreldelsesfristen begynner å løpe. Kunnskapskravet er ikke oppfylt så lenge det er reell usikkerhet om hvorvidt vilkårene for erstatning er oppfylt, og det heller ikke er enkelt for skadelidte å bringe klarhet i dette. I denne saken viser selskapet i brev av 14.3.01 til at den aktuelle yrkessykdommen ifølge medisinske erklæringer gir en medisinsk invaliditet på 10 %, noe som ikke er tilstrekkelig for krav på ménerstatning. Selskapet anfører videre i samme brev at foreliggende spesialisterklæring, legeuttalelser og trygdevurdering har slått fast at forsikrede ikke er ervervsmessig ufør som følge av sykdommen. Og endelig mener selskapet at det heller ikke er sannsynliggjort at sykdommen har ført til redusert inntektsevne for forsikrede i årene 93-00. Selv om det er godt mulig at selskapet tar feil i sin oppfatning av om 6/7
vilkårene for erstatning er oppfylt, finner nemnda det vanskelig å legge til grunn at det lenge har, eller burde ha vært, tilstrekkelig klart for forsikrede at hun har krav på erstatning, når selskapet på sin side mener at det fortsatt ikke er tilstrekkelig dokumentert at vilkårene er oppfylt. Nemnda kan i lys av dette ikke konkludere med at et eventuelt erstatningskrav er foreldet. Konklusjon: Forsikrede gis medhold. Ved behandlingen deltok Bergsåker (formann), Ødegård, Hauso, Lange og Slettmyr. 7/7