Digital historiefortelling som «boundary object» i tverrfaglig samarbeid? Grete Jamissen og Mike Moulton HiOA 10. november 2014

Digital historiefortelling som «boundary object» i tverrfaglig samarbeid? Grete Jamissen og Mike Moulton HiOA 10. november 2014

Kontekst UMB og HiO (nå NMBU og HiOA) Utvikling av et masterprogram i folkehelsevitenskap Forskjeller i kultur, tradisjoner, organisering og ressursbruk De hvite og de grønne -> Holistisk Må kjenne hverandres faglige kjerne og motivasjon Digital historiefortelling

Tverrprofesjonelt samarbeid En oppsummering av flere definisjoner: - Felles mål - Forskjellige profesjonelle og faglige bidrag - Et kommunikasjonssystem (Kane, 1983)

Hvem var de? Sykepleie: Tekstmeldinger på mobil for oppfølging Lærerutdanning: Idrett, friluftsliv og helse Institutt for plantefag: Planter, inneklima og helse Institutt for akvakultur og husdyrfag: dyreassistert terapi Geografisk informasjonssystem (GIS) og epidemiologi Pedagogisk bruk av IKT prosjektleder Norgesuniversitetet

Story-work ( ) involves the discovery of an underlying meaning to the events - Conveying norms and values - Sharing tacit knowledge - Building trust and commitment - Facilitating unlearning and change - Generating emotional connection. (Gabriel 2000)

Prosessen en distribuert workshop Samarbeid med Jazzmontør og studenter fra MOK Knyttet til samlinger i prosjektgruppen over en periode på fire uker Tre halve dager Støtte fra MOK-studenter på og mellom samlingene Storycircle i to omganger Forskjellige grader av egen produksjon

h$ps://video.umb.no/player/folkehelse_benk/sd h$ps://video.umb.no/player/folkehelse_helse_med_pels/sd h$ps://video.umb.no/player/folkehelse_helsetoy/sd h$ps://video.umb.no/player/folkehelse_laringsspillet/sd h$ps://video.umb.no/player/folkehelse_owe/sd h$ps://video.umb.no/player/folkehelse_tekst_meg_frisk/sd

h$ps://video.umb.no/player/folkehelse_helsetoy/sd

Våre spørsmål Er det mulig å observere tegn på økt tillit, engasjement og eierskap til helheten? dypere forståelse for egne og andres bidrag innenfor masterprogrammet som en helhet? Kan digital historiefortelling ha spilt en rolle, og i tilfelle hvilken, i de obersverte endringene?

Observerte endringer mer energi og større deltakelse fra flere i gruppemøtene mer uformelle i diskusjoner flere utviste større personlig engasjement mer fleip ikke minst faglig

Forståelse for egne og andres bidrag? Referanse til hverandres fag og begreper Salutogenese og Restorative omgivelser Større positiv nysgjerrighet og på de andres bidrag: Helse med pels Epidemiologi og GIS Forhandlinger om og utvikling av personlig og faglig identitet

Salutogentisk perspektiv -> Helsestøy Mener du virkelig det? - Jeg er helt uening med deg! I intervju etterpå: - Før workshopen visste jeg egentlig ikke hva han arbeidet med. ( ) arbeidet med fortellingene fikk fram variasjonsbredden i det vi arbeidet med. Det var veldig lærerrikt.

Jeg har sett på fortellingene mange ganger etterpå. Det var veldig nyttig å høre på de andre fortellingene I prosessen og å bidra til å gjøre budskapet enklere for andre å forstå. (Forsker 1) Med fortellingen opplevde jeg de andre som fagpersoner på en annen måte. Jeg ser dem som eksperter med et sterkt personlig engasjement for forskningsfeltet. Jeg så på fortellingene igjen og jeg kjenner igjen personene i fortellingene. (Forsker 2)

Henvisninger til workshopen? Forskerne bekreftet våre observasjoner av endringene i klima i møtene Alt kan ikke tilskrives prosessen Langvarig prosjekt flere møteplasser Følgeevaluering - formativ Studieoppstart nærmet seg

Men likevel gruppeprosessen var viktig, måten vi kom inn på forskjellige dimensjoner i fortellingen ( ). Vi lærte mye i prosessen, før fortellingen var ferdige. (Forsker 1)

Jeg var ikke sikker på om min bakgrunn var relevant, ( ). Det å lage fortellingen og å arbeide sammen med studentene, gjennom å se på mitt bidrag med deres øyne, fikk meg til å forstå at mitt bidrag er relevant for masteren (Forsker 3)

Det tok litt tid før jeg opplevde at jeg kunne knyttes til folkehelsevitenskap. Nå ser jeg at det jeg driver med har mye med folkehelse å gjøre både fysisk og psykisk. Produksjonen av fortellingen var viktig i så måte. Uten den ville jeg ikke blitt utfordret til å se på min egen forskning fra utsiden og tenke på den med andre innfallsvinkler. (Forsker 3)

Det er ingen tvil om at det skjedde mye i prosessen med fortellingene. ( ) det ga oss en ny arena (?) og vi kjenner hverandre bedre, generelt og ikke bare profesjonelt. (Prosjektleder)

Hva er det med digital historiefortelling? det hjelper med en annen dimensjon ikke bare den verbale argumenterende formen ( ) det involverer følelser, ikke bare prat (Forsker 3)

Den poetiske dimensjonen kreativ, narrativ, multimodal Utvidelse av måtene å snakke sammen på Oppfordringen til og tilretteleggingen for å være personlig I fortellersirkelen I utviklingen og produksjonen av fortellingene I delingen og diskusjonene rundt de ferdige produktene

Boundary object - Felles oppgaver eller begrep som deles av en gruppe som samarbeider - Oppmuntrer til og støtter grenseoverskridende initiativ The usefulness of boundary objects does not lie in creating consensus but in finding productive ways to build a working combination of diversity and unity. (Heldal, 2010)

Både som prosess og produkt!! what is important for boundary objects is how practices structure, and language emerge, for doing things together (Star 2010 p: 602)

Neste gang? Hva ville vi gjort annerledes? Workshop tidligere i prosessen Inkludere forskerne i større deler av prosessen særlig i å velge og skape de multimodale komponentene utover den innleste fortellingen Hva vil vi beholde Tett oppfølging og fasilitering i prosessen Få med utenfra-blikket som Jazzmontør og MOK-studenter

Referanser Gabriel, Y. (2000). Storytelling in organizations: facts, fictions and fantasies. Oxford: Oxford University Press. Heldal, F. (2010). Multidisciplinary collaboration as a loosely coupled system: Integrating and blocking professional boundaries with objects. In Journal of Interprofessional Care, 24(1): 19-30. Kane, R.A. (1983). Interprofessional teamwork. Syracuse, NY: Syracuse University School of Social Work, Manpower Monograph No. 8. Star, S.L. (2010). This is Not a Boundary Object: Reflections on the Origin of a Concept. Science, Technology, & Human Values, Vol. 35, No. 5 (September 2010), pp. 601-617