Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter

Transkript

1 Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter Vår Mathisen Ergoterapeut/universitetslektor/PhD Bachelorprogrammet i ergoterapi Institutt for helse og omsorgsfag UiT Norges arktiske universitet Aud Obstfelder, professor, NTNU Geir Lorem, professor, UiT, Norges arktiske universitet Per Måseide, professor emeritus, UiN

2 Studiens kontekst Illustrasjonsbilder:

3 Fokus for fremlegget Konsekvenser av redusert brukerinnflytelse i miljøterapeutiske aktiviteter. En appell til ergoterapeuter!

4 Metode Feltarbeid Deltagende observasjon, samtaler, intervjuer og fokusgruppeintervju Tre intensive perioder 250 timer, høsten 2011 og våren intervju 1 fokusgruppeintervju med 8 fagpersoner.

5 Illustrasjonsbilde: colourbox.com

6 Motivere, overtale og/eller presse pasienter Bilde: mg flkss9k_ikg#tbm=isch&q=pressure&imgdii=drtyhnwsq1rr-m:&imgrc=fklefvcbhrd3im:&spf=2684

7 Pasienter ble ignorert Bilde: ac.1.64.img FlKSs9K_Ikg#tbm=isch&q=taushet&imgrc=RQJoP-Cm2rAWKM:&spf=4931

8 Medisinsk paternalistisk behandlingsmodell ligger til grunn og styrer og regulerer virksomheten og rolleutformingene i DPS. (Mathisen et al. 2015, 2916a, 2016b, 2016c). Bilde:

9 Hva er konsekvenser av redusert brukerinnflytelse i miljøterapeutiske aktiviteter? Miljøterapeutiske aktiviteter får funksjon som diagnoseverktøy. Miljøterapi blir en rutinisert styringsmekanisme. (Økt grad av) tvang, maktutøvelse og sosial kontroll. Fokus på individuelle recovery og styrkingsprosesser blir fraværende. (Mathisen et al. 2015, 2916a, 2016b, 2016c).

10 I lys av ergoterapifaget Ergoterapeuter bør: Fremme fagets biopsykososiale perspektiv på helse. Engasjere seg i diskusjoner angående miljøterapi. Essensen i et aktivitetsperspektiv er at aktiviteter en noe mer enn å fylle tiden og det å være virksom. Aktiviteter må ha et meningsinnhold (Townsend et al. 2011) som knytter seg til subjektive erfaringer (Borg 2007). Hva som er meningsfullt er lenket til et individs livshistorie (Townsend et al. 2011).

11

12 Takk for oppmerksomheten!

13 Kilder Borg, M. (2007). Hverdagslivet gjennom bedringsprosesser ved alvorlig psykisk lidelse. Thesis for the degree of philosophia doctor. Norwegian University of Science and Technology. Faculty of Medicine. Department of Public Health and General Practice. Mathisen, V., Obstfelder, A., Lorem, G. & Måseide, P. (2015). Brukermedvirkning i psykiatriske institusjoner. Praktisering av «brukermedvirkning» gjennom miljøterapeutiske aktiviteter. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 2(11), Mathisen, V., Obstfelder, A., Lorem, G. & Måseide, P. (2016a). User participation in district psychiatry. The social construction of users in handovers and meetings. Nursing Inquiry, 23(2), Mathisen, V., Lorem, G., Obstfelder, A. P. Måseide (2016b). Whos decision is it anyway? A qualitative study of user participation and how clinicians deal with the patient perspective in mental healthcare. Mental Health Review Journal, 21(4), Mathisen, V. (2016c): Brukermedvirkning i distriktspsykiatriske sentre et interaksjonsteoretisk perspektiv. Praktisering av «brukermedvirkning» i fellesrom og rapporter. (Doktoravhandling). Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet. Townsend, E. A., Polatajka, H.J., Craik, J.M. Og von Zwerk, C.M. (2011). Introducing the leadership in enabling occupation (LEO) model. Canadian Journal og Occupational Therapy, 78(4),