Ungdommers erfaring med medvirkning i barnevernet

Transkript

1 Ungdommers erfaring med medvirkning i barnevernet Familierådskonferansen Oslo, november 2015 Veronika Paulsen Stipendiat, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU veronika.paulsen@samfunn.ntnu.no

2 Medvirkning Ulike modeller for å forstå og analysere medvirkning Hart`s «ladder of participation» Tidligere mer klassifiserende enn forklarende Medvirkning skjer på ulike nivå i samfunnet På politisk nivå På organisasjonsnivå På individnivå Gi brukere mulighet til å være deltakende i egen sak Barnekonvensjonen art 12 Lov om barneverntjenester 6-3

3 Tidligere forskning på medvirkning Medvirkning har positive effekter Anerkjennelse Bedre selvtillit Ansvar Barnas medvirkning førte til bedre beslutninger og positive endringer i barnas liv Medvirkning har flere viktige aspekter: Sentralt i et rettighetsperspektiv En reell verdi «Instrumental value» : et middel for å nå et mer konkret mål Flere studier viser at barn i begrenset grad involveres i barnevernets arbeid Symbolsk medvirkning

4 Forskningsspørsmål og metodisk tilnærming I hvilken grad opplever barn og unge medvirkning i kontakten med barnevernet? Hvilke faktorer påvirker graden av medvirkning? Intervju med 45 ungdommer i alderen år Hovedfokus på de unges egne opplevelser Individuelle intervjuer 23 ungdommer Fokusgruppeintervjuer 5 fokusgrupper 24 ungdommer

5 Grader av medvirkning Komplekst og sammensatt Ulik grad av tilstedeværelse og medvirkning, men gjennomgående liten grad av medvirkning i kontakten med saksbehandler Vi blir ikke hørt. Barnevernet bare kommer inn og tar seg til rette og gjør det DE mener er best, uten å rådføre seg med hva ungdommen syns eller hva barnet har lyst til (Gutt 21 år) Graden av medvirkning varierer: Tre typiske medvirkningsprosesser: 1. Liten/ingen tilstedeværelse 2. Tilstedeværelse, men ikke medvirkning 3. Medvirkning

6 Grader av medvirkning Liten/ ingen tilstedeværelse Ikke tilstede på samtaler Manglende informasjon fører til usikkerhet hos barnet Jeg var ikke med på møtene, så jeg visste aldri hva som skjedde. Tilstedeværelse, men ikke medvirkning Som oftest beskriver ungdommene situasjoner hvor de har vært tilstede på samtaler, men ikke opplever at de har blitt hørt Ikke kontinuitet i møtepunkter Informasjonssamtaler, heller enn samtaler hvor målet er å innhente barnets perspektiv Jeg var med på noen møter, men ingen hørte på det jeg sa. Medvirkning/ samarbeidsrelasjon Flere har opplevd medvirkning etter hvert: informasjon, gjentatte samtaler, tatt på alvor og respektert En samarbeidsrelasjon hvor ungdommen legger viktige premisser for innholdet i beslutninger og tiltak Likevel ikke medbestemmelse i alle situasjoner

7 Analyse av forhold som påvirker medvirkningsprosesser Møtepunkter Jo flere møter barnet deltar på- jo større sjanse for medvirkning Tilstedeværelse er ingen garanti for medvirkning Alder Sannsynligheten for barns tilstedeværelse øker med alderen Økning i tilstedeværelse fra ca 10 år Medvirkning først i ungdomsalder Relasjon Den faktoren som ser ut til å ha størst innvirkning på hvorvidt ungdommene opplever medvirkning En god relasjon er avgjørende for barns medvirkning i beslutninger Medvirkning beskrives sjelden i relasjon til saksbehandler Kontinuitet i relasjonen er et viktig stikkord Tillit er en viktig komponent i relasjonen

8 Konklusjon Det er fortsatt en stor utfordring å sikre gode medvirkningsprosesser blant barn og unge i barnevernet Medvirkning må være en prosess Relasjon er et viktig stikkord Hyppig skifte i saksbehandlere er en utfordring Det kan være relevant å vurdere en innføring av flere pålagte samtaler med barn i en barnevernssak

9 Referanser Bell, Margareth. (2002). Promoting children's rights through the use of relationship. Child & Family Social Work, Vol 7, nr 1, p Bendiksen, Lena og Haugli, Trude. (2014). Sentrale emner i barneretten. Universitetsforlaget, Oslo. Bessel, Sharon. (2011). Participation in decision-making in out-of-home care in Austalia: What do young people say? Children and Youth Services Review, Vol 33, nr 4, p Cashmore, Judy. (2002). Promoting the participation of children and young people in care. Child Abuse and Neglect. Vol 26, nr 8, p Hart, Roger. (1992). Childrens participation: From tokenism to citizenship. Florence: UNICEF International Child Development Centre. Hart, Roger. (1997). Childrens participation: The theory and practice of involving young Citizens in community development and environmental care. New York: UNICEF. Horwath, Jan, Kalyva, Efrosini og Spyru, Spyros. (2012). "I want my experience to make a difference" promoting participation in policy making and service development by young people who have experienced violence. Children and Youth Services Review 34, p Jensen, Birgitte S. (2014). Inddragelse af udsatte børn og unge i socialt arbejde- reell inddragelse eller symbolsk retorik? Phd- afhandling, Aalborg Universitet. Lansdown, Gerison. (2010). The realization of children`s participation rights: critical reflections. I Percy-Smith, B. & Thomas, N. (red) A handbook of children and young people`s participation. Routledge, Oxon. Seim, Sissel og Slettebø, Tor. (2011). Collective Participation in Child Protection Services: Partnership or Tokenism? European Journal of Social Work, 4, s Skivenes, Marit. (2015). Handlingsrommet for barns deltagelse i barnevernssaker. Tidsskrift for velferdsforskning, vol 18, nr 1, s Thomas, Nigel. (2000). Children, family and the state: decision-making and child participation. Basingstoke: Macmillan. Thomas, Nigel. (2012). Love, rights and solidarity: studying children s participation using Honneth`s theory of recognition. Childhood, 19 (4), s Thrana, Hilde Marie. (2008). Vil jeg bestemme? Om barn og ungdoms medvirkning. Gyldendal akademisk, Oslo. Vis, Svein Arild og Thomas, Nigel. (2009). Beyond talking- children`s participation in Norwegian care and Protection cases. European Journal of Social Work. 12 (2). Vis, Svein Arild. (2014). Factors that determine children`s participation in child welfare decision making. From consultation to collaboration. Doktorgradsavhandling, UiT, Tromsø.