Kriseplaner ved alvorlig psykisk lidelse

Transkript

1 Kriseplaner ved alvorlig psykisk lidelse Verktøy for bedre hjelp ved risiko for akuttinnleggelse Disposisjon Hvorfor kriseplaner Resultatet av en enkel kartlegging av kriseplaner i bruk Forskning om effekt av kriseplaner Forslag til mal for kriseplaner 2

2 Beslektede ordninger/dokumenter Paternalisme Behandlingsplan Individuell plan Stedfortredende beslutningstaker (HealthCare power of Attorney) Kriseplan / beredskapsplan Personlig velværeplan (Wellness recovery action plan) Forhåndserklæring (psykiatrisk testamente) 3 Autonomi Hvor kommer det fra? Forhåndserklæringer aktualisert av saker om terminal behandling: The idea s undoubted appeal in medical settings is exceeded only by its potential utility on the psychiatic ward Paul Appelbaum, 1979, NEJM 301, s

3 Hvor kommer det fra? Kriseplaner / beredskapsplaner: Behandlingsplan + Individuell plan + Brukermedvirkning + Vekt på å unngå innleggelse = Kriseplan/beredskapsplan 5 Hvorfor plandokumenter som kriseplaner? Lidelser med mange faktorer - mange forebyggingsmuligheter Mange mulige handlingsvalg - dels med store konsekvenser Mange veier til bedring For enkelte: Bevisstgjøring og planlegging om hva som utløser forverring gir store positive endringer 6

4 I tråd med faglige trender Kombinerer fokus på lidelse og lidelsesopplevelse Forutsigbarhet og mestring Ledd i pasientsentrert behandling Empowerment iboende verdighet Fokus på hele mennesket i sin sammenheng Styrke allianse Brukermedvirkning 7 Skriftliggjort forhåndsønske ønsket av mange få har det Vil ikke de ansatte? Fullføre planleggingen (lett å forbedre) Noen mangler lyst til å planlegge framtidige kriser Noen mangler tro på at planen vil bli respektert Noen klarer ikke forestille seg hva innholdet skulle være Følge og respektere planinnholdet 8

5 Virker kriseplaner? Ikke mye forskning men noen funn Mulig å lage planer ved spesialtrenet ansatt (Swanson et al 2006) Planer kan øke tilfredshet, allianse og beslutningskompetanse Kan redusere innleggelser og tvang (Swanson et al 2008, Henderson et al 2004) Kan redusere voldsepisoder (Henderson et al 2004) Noen undersøkelser finner ikke effekt (Papageorgiou et al 2002) Planen følges når den slås opp, men slås ofte ikke opp (Srebnik & Russo 2008) Pasienter kan la være å nevne planen, i frykt for negativ ansattereaksjon (Kim et al 2007) 9 Papageorgiou (2002) Randomiserte til kriseplan eller standard utskriving, og sammenlignet endringer med andre sykehus Like stor nedgang i tvangsinnleggelser i begge gruppene ved sykehuset, men ikke nedgang ved andre sykehus 10

6 Effekt av beredskapsplan vs informasjon om psykiske lidelser og behandling (Henderson et al 2004, BMJ) Informasjon om psykiske lidelser, behandling og lokale tjenester Beredskapsplan 5 0 Reinnlagt i løpet av 15 mnd Minst en tvangsinnleggelse i løpet av 15 mnd 11 Kriseplaner i Norge Rådet for psykisk helse gjorde en liten undersøkelse i 2009 Spurte helseforetak om deres bruk av kriseplaner, og eventuelle maler Fikk 13 svar, med maler De fleste lignet Statens Helstilsyns (2-2000) mal Noen modifikasjoner: Forverringstegn omgivelsene merker og omgivelsenes handlinger/tiltak 12

7 13 Aktuelle varselsignaler 14

8 15 Forslag til mal - prinsipper Videreføre eksisterende hovedtrekk Innarbeide tydeligere pårørenderollen Ikke overskride 1 A4-ark Bedre plass til punkter som kan forebygge krenkelser 16

9 17 18

10 19 Referanser Henderson, Claire, Flood, C., Leese, M., Thornicroft, G., Sutherby, K., & Szmukler, G. (2004). Effect of joint crisis plans on use of compulsory treatment in psychiatry: single blind randomised controlled trial. BMJ (Clinical research ed.), 329(7458), 136 Henderson, Claire, Swanson, J. W., Szmukler, G., Thornicroft, G., & Zinkler, M. (2008). A typology of advance statements in mental health care. Psychiatric Services, 59(1), Kim, M. M., Scheyett, A. M., Elbogen, E. B., Van Dorn, R. A., McDaniel, L. A., Swartz, M. S., Swanson, J. W., et al. (2008). Front line workers attitudes towards psychiatric advance directives. Community Ment Health J, 44(1), Kim, M. M., Van Dorn, R. A., Scheyett, A. M., Elbogen, E. E., Swanson, J. W., Swartz, M. S., & McDaniel, L. A. (2007). Understanding the personal and clinical utility of psychiatric advance directives: a qualitative perspective. Psychiatry, 70(1), Papageorgiou, a. (2002). Advance directives for patients compulsorily admitted to hospital with serious mental illness: Randomised controlled trial. The British Journal of Psychiatry, 181(6), Ruchlewska, A., Mulder, C. L., Smulders, R., Roosenschoon, B. J., Koopmans, G., & Wierdsma, A. (2009). The effects of crisis plans for patients with psychotic and bipolar disorders: a randomised controlled trial. BMC Psychiatry, 9, 41. Srebnik, D. S., & Russo, J. (2007). Consistency of psychiatric crisis care with advance directive instructions. Psychiatric services (Washington, D.C.), 58(9), Srebnik, D., & Brodoff, L. (2003). Implementing psychiatric advance directives: service provider issues and answers. Journal of Behavioral Health Services & Research, 30(3), Swanson, J. W., Ph, D., Swartz, M. S., Elbogen, E. B., Dorn, R. A. V., Ferron, J., Wagner, H. R., et al. (1943). Facilitated Psychiatric Advance Directives: A Randomized Trial of an Intervention to Foster Advance Treatment Planning Among Persons with Severe Mental Illness. Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes, Swanson, J. W., Swartz, M. S., Elbogen, E. B., Van Dorn, R. A., Wagner, H. R., Moser, L. A., Wilder, C., et al. (2008). Psychiatric advance directives and reduction of coercive crisis interventions. Journal of Mental Health,.17(3), Van Dorn, R. a, Scheyett, A., Swanson, J. W., & Swartz, M. S. (2010). Psychiatric advance directives and social workers: an integrative review. Social work, 55(2), Van Dorn, R. a, Swanson, J. W., Swartz, M. S., Elbogen, E., & Ferron, J. (2008). Reducing barriers to completing psychiatric advance directives. Administration and policy in mental health, 35(6),