Musikkterapi som (be)handling for personer med psykose

Transkript

1 Musikkterapi som (be)handling for personer med psykose Hans Petter Solli Stipendiat og musikkterapeut LDS og UiB

2 Innhold Hva er musikkterapi? Hva forteller forskningen? Musikkterapi fra et brukerperspektiv Relasjon og musikkterapi

3

4 Musikkterapi Tenkning rundt musikkens terapeutiske potesial kan spores helt tilbake til antikken MT oppstod som moderne profesjon i USA under 2.v.k Studiet startet opp i Norge i mastergrad og PhD i Oslo (NMH) og Bergen (UiB) Bygget rundt humanistisk filosofi og teori, med et kontekstuelt og ressursorientert fokus Et kunnskapsbasert fag og en profesjon i vekst

5 Musikkterapi i praksis Musikk etter utskrivelsen Musikk som miljøterapi Individuelle timer Grupper Spille og synge Improvisasjon Sangskriving Spille inn musikk Framføring Lytte til musikk Musikk og bevegelse Samtale

6 Musikk som verb Musikk som handling og samhandling - fokus på mennesket som bruker musikken mer enn på musikken selv (Small 1998; Ruud1998) Musikk som helseressurs: Musikken har kvaliteter ved seg som rommer muligheter, men disse mulighetene kan først komme til sin rett når musikken tas i bruk (DeNora, 2000). Musikalsk mening er noe som konstrueres av personen i møte med musikken (Ruud 2006).

7 Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Anbefaling:1A Musikkterapi* fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i akuttfase, med henblikk på å moderere de negative symptomene. Behandlingen må utføres av offentlig godkjente musikkterapeuter.

8 Cochrane Review Schizofrenia Musikkterapi for mennesker med schizofreni/schizotypiske sinnslidelser Inkluderte 8 randomiserte studier av 34 studier, N = 483 Primary Outcomes: negative symptomer, depresjon, angst, sosialt funksjonsnivå , Randi Rolvsjord, GAMUT

9 Empiriske funn Cochrane Review Musikkterapi for mennesker med schizofreni/schizotypiske lidelser Effektstørrelse Angst Depresjon Nedsatt sosial funksjon Negative symptomer Effect size (Cohen) Angst Depresjon Nedsatt sosial funksjon Negative symptomer Stor Moderat Liten Ingen Mössler, K., Chen X.J., Heldal, T.O., Gold, C. (2011). Music therapy for people with schizophrenia and schizophrenia like disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 12. Art. No.: CD DOI: / CD pub , Randi Rolvsjord, GAMUT

10 Musikkterapi i et brukerperspektiv

11 PhD studie - Hans Petter Solli A qualitative study of psychotic patients experiences with music therapy Prosjektperiode Støttet av Extrastiftelsen Helse og rehabilitering, gjennom Rådet for psykisk helse. Tilknyttet forskergruppen GAMUT, Griegakademiet, institutt for musikk, UiB og Lovisenberg Diakonale Sykehus 9 informanter med psykoseproblematikk innlagt på en allmenpsykiatrisk avdeling Case study design og metasyntese

12 Getting into the groove Groove er nødvendigvis en sosial aktivitet. Den krever en oppmerksomhet, tilstedeværelse og respons i øyeblikket herog-nå, og til musikalske bidrag fra andre mennesker i nuet (Aigen 2002:35, min oversettelse).

13 Intersubjektivitet Gode relasjonserfaringer der klienten deler et felles oppmerksomhetsfokus utenfor seg selv, og der han/hun deler oppmerksomhet, intensjoner og affekter med en annen person, kan være grunnlag for forandring (Stern, 2003).

14 Relasjonen i ressursorientert musikkterapi The most empowering relationships are mutual, recognizing and building on the diverse contributions and needs of participants in ways that seek to minimize inequalities over time. (Sprague & Hayes, (2000). Å være en medvandrer (Yalom, 2003) medmusikant Gjensidig empowerment (Rolvsjord, 2010)

15 Musikk som verb + Gjensidig relasjon = Personen blir aktiv i egen bedringsprosess (recovery)

16 Hvorfor bør musikkterapi tilbys pasienter med psykoseproblematikk? Aktiv musisering i en gjensidig relasjon tilbyr: Ressurser / positiv identitet / normalitet Motivasjon og håp Gode opplevelser Mestring og kontroll Sosial deltakelse Emosjonell regulering

17 Bedringsprosesser (recovery) Personens egen bedringsprosess Mer enn å lindre symptomer Å jobbe mot å ha et så godt og meningsfullt liv som mulig på tross av problemer som oppstår. Fremhever viktigheten av Håp og optimisme Makt og kontroll Sosial inklusjon Identitet Fokus på ressurser (Anthony 1996; Slade 2009)

18 Da jeg var syk, opplevde jeg at det var mye fokus på min sykdom, og også på mine svake sider. Jeg opplevde mindre interesse og oppmerksomhet omkring mine sterke sider, på hvem jeg var, utenom sykdommen min. Av og til hadde jeg nesten en følelse av at interesser, hobbyer og ønsker bare var til bryderi, noe som forstyrret det vi egentlig holdt på med, nemlig sykdommen og behandlingen av den. En ting var at alt fokuset på det som ikke fungerte, svekket et allerede ganske så svekket selvbilde. Enda viktigere er det imidlertid at det å ha så lite fokus på mine ressurser gjorde det vanskelig å finne gode måter å samarbeide med meg på. For jeg var aldri, i mine øyne, en pasient med schizofreni. Jeg var Arnhild. (Lauveng 2006, s. 142). ( I morgen var jeg alltid en løve, Lauveng 2005).

19 Promoting mental health: Consepts- Emerging evidence-practice (WHO, 2005) Vi trenger å utvikle mer helhetlige kliniske tilnærminger med et spesielt fokus på personens positive helse, ressurser, evner og personlige bedringsprosesser, både innen forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering (s 32, min oversettelse).

20 Konklusjon Effektstudier viser at musikkterapi kan ha en positiv virkning i forhold til angst, depresjon, nedsatt sosial funksjon og negative symptomer Studier av pasienters erfaringer peker mot at musikkterapi oppleves å være til hjelp på måter som også «går utover» lindring av symptomer Musikk er sosial erfaring, og «griper inn i» hverdagslivet

21 Mer informasjon om musikkterapi Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (gamut.no)

22 Effektforskning i musikkterapi Mössler, K., Chen X.J., Heldal, T.O., Gold, C. (2011). Music therapy for people with schizophrenia and schizophrenia like disorders. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 12. Art. No.: CD DOI: / CD pub3. Maratos AS, Gold C, Wang X, Crawford MJ. (2008). Music therapy for depression. Cochrane Database Syst Rev; 1: CD Erkkilä, J., Punkanen, M., Fachner, J., Ala-Ruona, E., Pöntiö, I., Tervaniemi, M., Vanhala, M. & Gold, C. (2011). Individual music therapy for depression: randomised controlled trail. British Journal of Psychiatry, 199, Gold, C., Rolvsjord, R. & Stige, B. (2005). Resource-oriented Music Therapy for Psychiatric Patients with Low Therapy Motivation: Protocol for a Randomised Controlled Trial [NCT ] BMC Psychiatry 5, , Randi Rolvsjord, GAMUT

23 Utvalgte publikasjoner Hans Petter Solli Solli, H.P (2012). Med pasienten i førersetet. Recovery-perspektivets implikasjoner for musikkterapi i psykisk helsearbeid. MUSIKTERAPI I PSYKIATRIEN ONLINE Vol.7 (2) Solli, H.P. (2009). Musikkterapi som integrert del av standard behandling i psykisk helsevern. I Ruud, E. (red.) Musikkterapi i psykisk helsearbeid for barn og unge. Skriftserie fra Senter for musikk og helse. Oslo:Norges musikkhøgskole. Gold, C., Solli, H.P., Krüger, V., & Lie, S.A. (2009). Dose-response relationship in music therapy for people with serious mental disorders: Systematic review and meta-analysis. Clinical Psychology Review 29, pp Solli, H.P., & Rolvsjord, R. (2009). Musikkterapi som supplement til standard behandling av pasienter med psykose. Dialog, (19)1, s Solli, H. P. (2008). Shut up and play! Improvisational use of popular music for a man with schizophrenia. Nordic Journal of Music Therapy, 17(1), pp Solli, H.P. (2006). Musikkgrupper på psykiatriske institusjoner. I Aasgaard, T. & Trondalen, G. (Red.) Musikk og Helse. Cappelen forlag, Oslo.