Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Transkript

1 Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

2

3 A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett (1989) Den første alderen Den andre alderen Den tredje alderen Den fjerde alderen Oppvekst Arbeidsliv Sprek pensjonist Alderdom Preget av avhengighet sosialisering utdanning Preget av selvstendighet, sosialt og familiemessig ansvar Arbeidsfri, god helse, god økonomi Fysisk svekkelse Avhengighet «Skrøpelige eldre»

4 «Skrøpelige eldre» Kjennetegn: Eldre personer som beveger seg langsomt, er ustø, gradvis vekttap, økt søvnbehov, svekket kognitivt, emosjonell endring og med behov for bistand. Patofysiologisk: Gradvis generell svikt og økt sårbarhet i mange organer. Flere kroniske sykdommer (symptombærere), men ikke nødvendigvis. Muskelsvekkelse/-svinn er den mest karakteristiske endringen

5 Funksjonstap før livet tar slutt Andel Kvinner Menn Alle Andel Andel Ganske sprek 23 % 45 % 30 % Varighet Varighet Varighet Skrøpelig 15 % 2,6 år 13 % 2,8 år 14 % 2,7 år Omfattende fysisk svekkelse 40 % 4,9 % 27 % 4,0 år 36 % 4,7 år Alvorlig dement 22 % 4,1 år 15 % 3,3 år 20 % 3,9 år Tor Inge Romøren. Den fjerde alder. Funksjonstap, familieomsorg og tjenestebruk hos mennesker over 80 år. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2001

6 Hjelpebehov før livet tar slutt Kvinner Menn

7 År til livet - eller liv til årene? Helse Terskel for hjelpebehov Tid med behov hjelp a b Leveår Mye tyder på at vi allerede lever lenger uten hjelpebehov (tredje alder). Eldrebølgen kommer, men ikke en tilsvarende bølge med økt behov for helsetjenester. Spijker J, MacInnes J. Population ageing: the timebomb that isn t? BMJ :30:47;347

8 Viktige spørsmål men foreløpig uten gode svar Når og hvordan den fjerde alderen inntrer og hvorfor varierer det så stort? Kan helse og funksjon i den fjerde alder påvirkes? Hva er et godt helsetjenestetilbud i sen alderdom/til skrøpelige eldre?

9 Hvordan helsefremmende og risiko-faktorer påvirker helsen Helse Risiko faktorer Beskyttende faktorer Terskel for hjelpebehov Tid med behov hjelp Oppvekst Arbeidsliv Sprek pensjonist a b Alderdom Science of health developement, Neal Halfon, MD, MPH

10 Potensielt forebyggbare øyeblikkelig hjelp innleggelser Kjønn og alder 10

11 Resultater ved utskriving til hjemmet Hjem via intermediæravdeling Direkte hjem fra St.Olavs H Antall pasienter: Etter 6 måneder Reinnleggelser: Klarer seg selv: 19 6 Etter 12 måneder Døde Garåsen H et al. Scand J Public Health 2008 Mar;36(2): TRONDHEIM KOMMUNE

12 Comprehensive geriatric care for patients with hip fractures: a prospective, randomised, controlled trial Prestmo A, Hagen G, Sletvold O, et al. DOI: Geriatrigruppen Ortopedigruppen Antall pasienter Liggetid Direkte hjem Konklusjon (12 mnd): Geriatrigruppen hadde færre reinnleggelser, kortere liggetid i sykehjem, høyere bevegelighet, og til en lavere kostnad

13 BMJ 2012;345:e5205 doi: /bmj.e5205 (Published 3 September 2012) Managing patients with multimorbidity: systematic review of interventions in primary care and community settings Conclusions Interventions to date have had mixed effects, although are likely to be more effective if targeted at functional difficulties and risk factors. Trening, muskelstyrke Bivirkninger, interaksjoner Tap av kontakt med helsetjenesten Depresjon Underernæring Fall, brann, delir, etc

14 BMJ 2014; 349 doi: Thinking about the burden of treatment Vi lever med en helsetjeneste som ble utviklet for å kunne håndtere det forrige århundrets problemer spesialisert med tanke på akutte sykdommer og infeksjoner. De siste par ti-år har også vært kjennetegnet av stadig økende mengde diagnosesentrerte retningslinjer som ikke passer til den kliniske hverdagen som er dominert av multimobiditet, som man møter overalt i helsetjenesten. Forskning viser at helsetjenesten påfører pasienter og omsorgspersoner en svær byrde som følger av behandlingen som helsetjenesten krever at de skal følge.

15 «Pasientenes helsetjeneste» hva kan det bety? Internasjonalt er det en utvikling mot mer hjemmebasert behandling som også inkluderer spesialisthelsetjenesten. Med unntak av noen bestemte pasientgrupper oppnås de samme resultatene av medisinsk behandling hjemme som i institusjon 1 De beste rehabiliteringsresultatene oppnås hjemme eller boende hjemme 2 Hjemmebehandling gir størst pasienttilfredshet Hjemmetjeneste er fleksibel og har i praksis en vesentlig bufferkapasiteten Evalueringer 3,6 : høyere kvalitet, lavere kostnad og positive pasienterfaringer

16 «Pasientenes helsetjeneste» hva kan det bety? Skifte fra å være problemorientert til å bli målorientert «Hva er viktigst for deg?» Vektlegge funksjonsevne, pasientens preferanser og behandlingsbyrde Ta utgangspunkt i det som er felles for pasienter med kroniske sykdommer «Helhetlig pasientforløp i hjemmet» (HPH) Lokal utvikling av et strukturert felles og diagnoseuavhengig pasientforløp Rehabilitering med vante oppgaver i vante omgivelser «Hverdagsrehabilitering» Organisere fastleger, hjemmesykepleie og andre kommunale helsetjenester «Tverrfaglige team»

17 Patient Centered medical homes