Brukermedvirkning -hvorfor og hvordan? V/ Dagfinn Bjørgen, KBT-Midt-Norge og Gretha Evensen, NAPHA
|
|
- Aina Ellingsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Brukermedvirkning -hvorfor og hvordan? V/ Dagfinn Bjørgen, KBT-Midt-Norge og Gretha Evensen, NAPHA
2 Tid til, og arenaer å øve på «Vi må selv finne ut hva som kan hjelpe oss» «Dere må gi oss tid til å øve» Sitat Dagfinn Bjørgen, Leder MH Norge 2
3 Hvorfor brukermedvirkning? Det virker 3
4 Det virker forts. Involvering av pasienten i planlegging og utvikling av helsetjenester fører bl.a til bedre informasjon, nye tjenester og bedre holdninger.. BMJ 2002 Brukerstyrte tilbud rapporterer like gode resultater som tradisjonelle tjenester Doughty & Tse 2010 Brukere ansatt i tjenestene fører bl.a til mer tilfredshet med tjenestene og færre innleggelser Emma L Simpson, Allan O House, Systematic review
5 Det virker forts. Ansatte med erfaringskompetanse Utbytte for bruker/pasient Reduserer sosial isolasjon Økt livskvalitet Selvstendighet og selvsikkerhet Utbytte for tjenestene Bidrar til bedre tilgang til informasjon Bedre forståelse for utfordringer Potensiale for reduksjon av innleggelser Ny litteraturgjennomgang: Gillard & Holley
6 6 Men det er ikke enkelt
7 Hva er egentlig brukermedvirkning, og hvorfor er det vanskelig å få til? «Bruker og pårørende gis plass i beslutningsog behandlingsprosesser som subjekt og aktører» Tor Johan Ekeland,
8 Hindre for brukermedvirkning Brukere er fokusert på mulighetene for recovery, mens de profesjonelle er fokusert på at sykdommen er kronisk og varer livet ut. (Lester et al., 2005). Profesjonelle anser at brukere mangler innsikt i egen sykdom og evne til å samarbeide med hjelpetjenestene, spesielt i faser med sterkere symptomer. (Mahone et al. 2011; Solbjor, Rise, Westerlund & Steinsbekk, 2011). 8
9 9 Grep for å få til brukermedvirkning
10 Klient og resultatstyrt praksis KOR 10
11 Brukerstyrte plasser/ tilgjengelige tjenester Færre liggedøgn Kortere innleggelser (men for noen hyppige) Redusert tvang (innleggelsesdøgn på tvang halvert) Opplevelse av medbestemmelse, tilgjengelighet og mestring Selvsikkerhet, håp, mestringsstrategi, -et mer normalt liv! 11
12 12 Tilgang på lavterskeltilbud -sosiale relasjoners betydning
13 13 Erfaringskompetanse inn i tjenestene
14 Hva ønsker brukerne? 1. Respekt 2. Dyktige fagpersoner Forutsigbarhet Fleksibilitet Informasjon Samhandling Felles beslutninger Sosial kontakt Utviklingsmuligheter Ansvarsfrihet Bruker Spør Bruker (BSB Steinsbekk, Westerlund, Bjørgen og Rise, 2013, «Hvordan beskriver brukere av psykiske helse- og sosialtjenester et godt tjenestetilbud?», Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, Vol 50, nr , s
15 15 Problematisering av brukermedvirkning
16 Hvordan oppleves egentlig møtet med tjenestene? Bruker må forholde seg til egen «livsverden» Atferden avspeiler den opplevelse bruker har av seg selv i verden- men spør vi etter den opplevelsen og hvordan den tolkes? Brukere er prisgitt fagfolks forklaringsmodell Enten den er biologisk, erfaringsbaser, eller. og vi får de erfaringene vi «spør etter» Grunnleggende sprik- behov for tilpasning Tilpasning til behandlers forventninger kommer i tillegg 16
17 17 En historie fra virkeligheten
18 Diskusjoner som gikk Kan en stole på brukers syn på hva som er rett for han/henne? Hva om han tar feil- mislykkes? Hva med pårørendes krav/forventninger? Hva med bestillingen fra sykehusavdelingen? Hva kan jeg dokumentere? Hva måles vi på? 18
19 Hva skal til for at «eiere av fagkunnskapen» åpner opp for erfaringskunnskapen (og motsatt?) Tre om mulig ut av din sosiale rolle ( status, makt og ansvar, -innta f.eks nabo-rollen) Nye roller hvor begge er i endring (FOU) Møtes på «nøytrale arenaer» Kunnskap og en viss oversikt reduserer behov for forsvar Samhandling og en kaffekopp gir tillit Noen må ha «oversetterkompetanse» 19
20 Hvordan gjøre plass til brukers kompetanse? Kan vi være mer nysgjerrig? Spørre om brukers opplevelse /tolkning? Kan vi være mer ydmyk- vise usikkerhet? Kan vi være mer åpen på bakgrunnen for at vi er som vi er /sier det vi gjør? Kan vi informere om hva alternativene er? Kan vi spørre bruker til råds? 20
21 Nytt syn på hjelperrollen Medvandrer Fra ekspert-rolle til likestilt samarbeid Relasjonens betydning og personlige egenskaper «Stå i det og holde ut» - bedring er ingen lineær prosess Opplevelse av positiv forskjellsbehandling Evaluere hjelpen (Pedersen i Almvik & Borge, 2014) 21
22 Hvordan snu makta? Hvordan facilitere diskusjonene? Hvordan styrke brukeren? Hvordan gjøre fagfolk og brukere trygg? 22
23 Tid til, og arenaer å øve på «Vi må selv finne ut hva som kan hjelpe oss» «Dere må gi oss tid til å øve» Sitat Dagfinn Bjørgen, Leder MH Norge 23
24 Nettsider
25 Referanser Systematic review of involving patients in the planning and development of health care BMJ 2002; 325 doi: (Published 30 November 2002) Cite this as: BMJ 2002;325:1263 Can Consumer-Led Mental Health Services be Equally Effective? An Integrative Review of CLMH Services in High-Income Countries. (Doughty & Tse 2010) DPL WALDRON - Journal of Mental Health, informahealthcare.com 1998, Vol. 7, No. 1, Pages Lynda Tait and Helen Lester, Encouraging user involvement in mental health services, advances in Psychiatric Treatment (2005) 11: doi: /apt Emma L Simpson, Allan O House, Involving users in the delivery and evaluation of mental health services: systematic review. bmj.com 2002;325:1265 (Mahone et al. (2011) Solbjor, Rise, Westerlund & Steinsbekk, (2011) Lester et al., (2005). Tor Johan Ekeland (2011) By Rise, (2012) Lifting the veil from user participation in clinical work- What is it and does it work? By Rise et al. (2011). Same description, different values. How service users and providers define patient and public involvement in health care. International Journal of Social Psychiatry By Rise et al., (2014) How do patients with severe mental diagnosis cope in everyday life? A qualitative study comparing patients experiences of selfe-referral inpatient treatment with treatment as usual. Kjell Arne Røvik,Trender og translasjoner ( 2011) Gillard & Holley,Peer workers sin mental health services; literature overview (2014) 25
Brukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver
Brukeren skal være viktigste aktør Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver «Sammen om mestring» Veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne Verktøy for kommuner og spesialisthelsetjeneste
Detaljer«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA
«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA Brukerperspektiv, potensiale til noe stort Reell brukermedvirkning, synliggjøring og bruk av brukeres kunnskap-
DetaljerBrukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?
1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?
DetaljerBrukermedvirkninghvorfor
Brukermedvirkninghvorfor og hvordan? Hvorfor brukermedvirkning? Det virker 2 Det virker forts. Ansatte med erfaringskompetanse Utbytte for bruker/pasient Reduserer sosial isolasjon Økt livskvalitet Selvstendighet
DetaljerBrukermedvirkninghvorfor
Brukermedvirkninghvorfor og hvordan? Hvorfor brukermedvirkning? Det virker 2 Det virker forts. Ansatte med erfaringskompetanse Utbytte for bruker/pasient Reduserer sosial isolasjon Økt livskvalitet Selvstendighet
DetaljerSamhandling -utfordringer og muligheter. Ved Pernille Næss, prosjektleder KS og Gretha Helen Evensen, Faglig rådgiver i NAPHA
Samhandling -utfordringer og muligheter Ved Pernille Næss, prosjektleder KS og Gretha Helen Evensen, Faglig rådgiver i NAPHA 2 En historie Samhandling på systemnivå Kommunen varslet Ansvarsgruppe IP/Koordinator/kriseplan
DetaljerRecovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014
Recovery- orientert praksis Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 2 Recovery-perpektivet Tro på og mål om at folk selv opplever meningsfulle liv tross ulike utfordringer og begrensninger Ingen er
DetaljerBrukermedvirking. Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie
Brukermedvirking Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie Sykerollen akseptert avvik Amerikansk sosiolog Talcott Parsons, 1951 Sosiologisk perspektiv på hvordan vi ser på personer
DetaljerBrukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland
Brukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland NAPHA ved Gretha Evensen Hva vi skal snakke om Hva er Napha Brukerorienterte tjenester Hva sier Helsemyndighetene Hva er og hva
DetaljerHvordan beskriver brukere av psykiske helse- og sosialtjenester et godt tjenestetilbud?
Hvordan beskriver brukere av psykiske helse- og sosialtjenester et godt tjenestetilbud? Alle er enige om at psykiske helse- og sosialtjenester skal være av god kvalitet, men det er ikke likegyldig hvem
DetaljerBrukermedvirkninghvorfor
Brukermedvirkninghvorfor og hvordan? Hvorfor brukermedvirkning? Det virker 2 Brukermedvirkning virker 3 Erfaringskonsulenter Reduserer sosial isolasjon Økt livskvalitet Selvstendighet og selvsikkerhet
DetaljerBrukermedvirkninghvorfor
Brukermedvirkninghvorfor og hvordan? Hvorfor brukermedvirkning? Det virker 2 Hjelpa er til brukeren! «Økt brukerinnflytelse fordrer at alle tjenester og utøvere har en systematisk tilnærming til samarbeidet
DetaljerHvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?
Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke Føringer - innhenting av brukererfaringer Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten,
DetaljerStiftelsen Kompetanssenteret for Brukererfaring og Tjenesteutvikling. KBT Midt-Norge
Stiftelsen Kompetanssenteret for Brukererfaring og Tjenesteutvikling KBT Midt-Norge Dagfinn Bjørgen daglig Leder dagfinn.bjorgen@kbtmidt.no 15.06.2012 side nr 1 St.prp.nr 1 (2009 2010) Det er viktig å
DetaljerBSB (Bruker Spør Bruker) Heidi Westerlund.
BSB (Bruker Spør Bruker) Heidi Westerlund. Bakgrunn og historikk. Metodikken Bruker Spør Bruker en hel rekke metodiske grep, som er utviklet ut fra praktiske erfaringer gjennom 17 år og rundt 50 prosjekter
Detaljer: Koordinering av tjenester hvordan vil brukerne ha det?
: Koordinering av tjenester hvordan vil brukerne ha det? Dagfinn Bjørgen Daglig leder KBT Midt-Norge NAPHA 250509NAPHA 250509 1 KBT Midt-Norge Bidra med metoder for brukermedvirkning For eksempel Min Stemme
DetaljerKriseplaner ved alvorlig psykisk lidelse
Kriseplaner ved alvorlig psykisk lidelse Verktøy for bedre hjelp ved risiko for akuttinnleggelse Disposisjon Hvorfor kriseplaner Resultatet av en enkel kartlegging av kriseplaner i bruk Forskning om effekt
Detaljer«Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse
«Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse Forskningsseminar Landskonferansen for psykiatriske sykepleiere Kristiansand 07.05.2012 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Forskningsprosjektet
DetaljerBrukermedvirkning og empowerment
1 Brukermedvirkning og empowerment Helsepedagogikk LMS SiV 15. Oktober 2015 2 Anne og Ole hos legen. Anne: Akkurat da hadde vi bare så behov for at legen hørte på hva vi hadde å fortelle, og at han ville
DetaljerTilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling
Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Feedback-informerte tjenester ser ut til å føre til bedre behandlingseffekt for personer med psykiske lidelser. TEKST Heather Munthe-Kaas PUBLISERT
DetaljerHva var det egentlig som hjalp?
SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no
DetaljerPraktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter
Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter Vår Mathisen Ergoterapeut/universitetslektor/PhD Bachelorprogrammet i ergoterapi Institutt for helse og omsorgsfag UiT Norges arktiske
DetaljerBrukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!
Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere
DetaljerSystematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi?
Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi? Unn Elisabeth Hammervold Psykiatrisk sykepleier/stipendiat Universitetet i Stavanger uis.no Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler
Detaljerkommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerHøringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne
Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning
DetaljerGode pasientforløp med fokus på «Hva er viktig for deg?»
Gode pasientforløp med fokus på «Hva er viktig for deg?» Kirsti Nyerrød-seniorrådgiver FHI Sarpsborg, 16.juni 2017 Jeg skal snakke om: Det store samfunnsoppdraget Læringsnettverk for gode pasientforløp
DetaljerBrukerperspektiv i Samhandling
Brukerperspektiv i Samhandling Dagfinn Bjørgen Leder Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling- KBT Rådgiver i NAPHA 14.11.2011 side nr 1 En av 6 Brukerstyrt Senter for Gjøre brukererfaringene
DetaljerEmpowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1
Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.
DetaljerHva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp. Seksjonsleder Anders Vege
Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp Seksjonsleder Anders Vege Anders.vege@fhi.no Samarbeid med fastlegene Gjennom SKIL (senter for kvalitet i fastlegekontor) Time hos fastlegen
DetaljerMange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke
Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING
DetaljerÅ forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation
DetaljerHva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet
Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet Endret fokus Dagens pasientforløp Morgendagens forløp Struktur(org.) Prosesser Struktur(org.) Prosesser Holdninger Verdier Hva er i veien med
DetaljerPsykiske helseproblemer
NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon
DetaljerPSYKISK HELSARBEID -Napha som samarbeidspartner. V faglig rådgiver Trond Asmussen
PSYKISK HELSARBEID -Napha som samarbeidspartner V faglig rådgiver Trond Asmussen Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid - for voksne i kommunene. 20 personer i hel- og deltidsstillinger. Bakgrunn/
DetaljerAlternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv
Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og
DetaljerSpre kunnskap om og understøtte utvikling av brukerinvolvering. Bidrar inn i tjenesteutvikling med blant annet Bruker Spør Bruker evalueringer
Spre kunnskap om og understøtte utvikling av brukerinvolvering Dialogmøte kommunene Spre gode eksempler Bidra med metoder for brukermedvirkning For eksempel «Min Stemme Teller», et prosjekt om brukermedvirkning
DetaljerBrukermedvirkning i et tidsvindu
Brukermedvirkning i et tidsvindu Vår Mathisen Universitetslektor/PhD Bachelorprogrammet i ergoterapi Institutt for helse og omsorgsfag UiT Norges arktiske universitet Cathrine Arntzen, førsteamanuensis,
DetaljerPsykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA
Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER
DetaljerSamarbeid og involvering. Et pårørendeperspektiv
Samarbeid og involvering Et pårørendeperspektiv MICHAEL J. LINDHOLM Hvem er de, og hva lurer de på? -16 år, noe er ikke som det skal. -25 år, full fart mot den sikre avgrunn og jeg får ikke gjort en forbanna
DetaljerBruk av digitale verktøy for læring og mestring
Bruk av digitale verktøy for læring og mestring Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Postdoktor 19. oktober 2018 1. Fremtiden er digital De neste 20 minuttene... 2. EPIO Stressproffen Styrkefunn Videokonsultasjon
DetaljerBrukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv?
Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv? Dagfinn Bjørgen Daglig Leder KBT Midt-Norge 30.11.2016 side nr 1 www.kbtmidt.no 30.11.2016 side nr 2 KBTs arbeidsområder
DetaljerNy brukerrolle - ny fagpersonrolle. Recoverynettverk Rogaland februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA
Ny brukerrolle - ny fagpersonrolle Recoverynettverk Rogaland 14.-15. februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA 2 Ei blid sol og rom for å utfordre komfortsonen Vi må bort med skråsikkerheten -
DetaljerEffekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder
Effekt av tilrettelagte dagtilbud Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder Hensikten med prosjektet Å undersøke hvorvidt bruk av tilrettelagte dagtilbud for personer med demens virker inn på behov for sykehjem
DetaljerEmpowerment og Brukermedvirkning
1 Empowerment og Brukermedvirkning Helsepedagogikk-kurs LMS-SiV 12. oktober 2016 2 Et pasient-sukk «Det er så vanskelig å være pasient på en annens arbeidsplass!» Pasient Hva ligger det bak dette sukket,
DetaljerSamtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler og holding En kvalitativ studie om pasienter og personal sine erfaringer
Universitetet i Stavanger uis.no Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler og holding En kvalitativ studie om pasienter og personal sine erfaringer Unn Elisabeth Hammervold Psykiatrisk sykepleier/stipendiat
DetaljerMonica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018
Å skape recovery-orienterte tjenester - hvordan kan sykepleiere bidra ved bruk av et nettbasert støtteverktøy for samarbeid og bedring innen psykisk helse? Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia
DetaljerBrukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag
Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Fokus : 1. Helsepolitiske forpliktelser og forventinger 2. Brukerperspektivet
DetaljerPasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink
Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem Aart Huurnink 19.11.18 www.aldringoghelse.no Marita søstera mi! Marita søstera mi! Naku.no Hva er spesielt med livets slutfase for personer med utviklingshemming?
DetaljerNår pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0
Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester
Detaljer«Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse
«Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse Forskningsseminar Landskonferansen for psykiatriske sykepleiere Kristiansand 07.05.2012 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Forskningsprosjektet
DetaljerILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)
ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt
DetaljerRecovery og samhandlende praksiser
Recovery og samhandlende praksiser Fylkesmannens fag- og erfaringskonferanse 6. des, 2017 Tore Dag Bøe Universitetet i Agder Patricia Deegan Fra «schizofren» - til å reformere psykisk helsefeltet «My humanity
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DetaljerTverrprofesjonell samarbeidslæring
Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?
DetaljerProduksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it
DetaljerEn App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
DetaljerÅ sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik
Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik 2 Folk har behov for.. Å høre til Fellesskap Å fikse noe Meningsfylte aktiviteter
DetaljerEt sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller
Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Vi arbeider for økt åpenhet, forebygging av psykiske helseplager og et bedre helsetilbud. For å
DetaljerBruker Spør Bruker Evaluering
Bruker Spør Bruker Evaluering Å styrke brukernes perspektiv som grunnlag for utvikling av tjenester og innovasjon i tjenestene. Dagfinn Bjørgen BSB Leder KBT Midt-Norge 6 brukerstyrte sentra og et nasjonalt
DetaljerForhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for
Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Innhold Hva er
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerHelsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund
Helsepedagogogikk Recovery og roller i endring Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven 3 1. «pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging
DetaljerSAK 10/17 - MØTE 01/17 SATSINGSOMRÅDE: ØKT BRUKERMEDVIRKNING
SAK 10/17 - MØTE 01/17 SATSINGSOMRÅDE: ØKT BRUKERMEDVIRKNING Lilly Ann Elvestad, FFO Cathrin Carlyle, Helse Nord RHF Knut Inge Klepp, FHI Bernadette Kumar, NAKMI Dagfinn Bjørgen, KBT Midt-Norge Pål Kraft,
DetaljerNETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten
NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk
DetaljerHVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch
HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for
DetaljerIllness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode. Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern
Illness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern Oversikt Bakgrunnen for IMR Programmets innhold Implementering i helsetjenestene
DetaljerNettverksarbeid: samarbeid og samhandling
Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling Registering av nettverksarbeid: en prosessindikator for kvalitet i psykisk helsetjeneste Karina Sebergsen og Heidi Susann Emaus 241016 Kvalitetsarbeid knyttet
DetaljerErfaringskonsulenten den nye og spennende yrkesrollen innen rus- og psykisk helsearbeid av Olav Løkvik
Erfaringskonsulenten den nye og spennende yrkesrollen innen rus- og psykisk helsearbeid av Olav Løkvik Noen refleksjoner fra erfaringskonsulentenes 4. nasjonale samling april 2013 SEPREP besøkte den 4.
DetaljerGod kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap
God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap «Vil du gjøre en forskjell i verden må du være den selv» Mahatma Gandhi 1869-1948 Helse Helse kommer fra gammelnorsk HEIL = helhet
DetaljerBruker Spør Bruker Evaluering
Bruker Spør Bruker Evaluering Å styrke brukernes perspektiv som grunnlag for utvikling av tjenester og innovasjon i tjenestene. Dagfinn Bjørgen BSB Leder KBT Midt-Norge 6 brukerstyrte sentra og et nasjonalt
DetaljerRecovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no)
«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat
DetaljerSammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester
Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester Bedre behandling til mennesker med alvorlig psykoselidelse på JDPS Norsk netteverk HPH 24.10.14 Psykosebehandling JDPS Kløver 2, sengepost med 12
DetaljerForskning på læring og mestring Onsdag 18. april Erfaringer med gjennomføring av gruppebasert opplæring. Bakgrunn. Hensikt
Forskning på læring og mestring Onsdag 18. april 2018 Prof Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og Sykepleie, NTNU aslak.steinsbekk@ntnu.no Erfaringer med gjennomføring av gruppebasert opplæring
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
DetaljerRECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?
RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!? Hva er det ikke? En egen teoretisk modell En egen terapiform Noe som gjør at annen kunnskap ikke er viktig Snarere er det noe som gjør at all den kunnskapen vi har og alle
DetaljerForskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?
Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling
DetaljerOpplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark
Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere
DetaljerRecovery i lys av Helse og omsorgstjenesteloven Muligheter og utfordringer. KRON mars 2017 v/ Steinar Trefjord
Recovery i lys av Helse og omsorgstjenesteloven Muligheter og utfordringer KRON mars 2017 v/ Steinar Trefjord Forutsetning KRON ER EI TANKESMIE!!!!!! Dette er mine innfallsvinkler til Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerGod morgen! Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet
God morgen! Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet Omsorgstrappa (Lang)varige omsorgstjenester Midlertidige innsatstjenester Sykehjem, Bolig 24/7 bemanning Hjemmesykepleie, +/- praktisk
DetaljerBrukermedvirkning i forskning og innovasjon
Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerHvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
DetaljerSamarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand
Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet
DetaljerEvalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?
Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine
DetaljerMarit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011
Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep
DetaljerIndividuell lærekandidatplan
Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling
DetaljerBachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
DetaljerNFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose
NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerHVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?
HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,
DetaljerMarc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no
Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no .As death has become less common in our daily lives, it has become harder to consider our own
DetaljerMåling av recovery INSPIRE. Tor Helge Tjelta Bydel Gamle Oslo Ledernettverk psykisk helse
Måling av recovery INSPIRE Tor Helge Tjelta Bydel Gamle Oslo Ledernettverk psykisk helse 10.02.2017 Recovery - INSPIRE Tor Helge Tjelta Lokalt Utviklingssenter for psykisk helse- & rusarbeid i Bydel Gamle
DetaljerKan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen?
Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen? Dora Schmidt Stendal, E-helse konferansen, NSF 17.02.17 Fra pasientens fortelling til pasientens kropp og
DetaljerStikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer
Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer Psykologspesialist Maren Østvold Lindheim Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP) Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus
DetaljerNORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister
NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister Norwegian Outcome Response System for Evaluation Eit klinikknært program for å betre tenester til pasientar Nasjonal fagdag for kvalitetsregister
DetaljerFIT: Feedback informerte tjenester
HELSE OG SOSIAL AVDELING FIT: Feedback informerte tjenester Ved Kenneth Haugjord, Psykolog, Kristiansand kommune 5 DESEMBER 2017 FAG- OG ERFARINGSKONFERANSE, Arr: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Agenda
DetaljerDIALOGKAFÉ OPPSUMMERING
DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING Rustjenesten Havang Blå Kors Kompasset 8. februar 2018 1 KOMPETANSEBANK FOR PSYKISK HELSE OG RUSERFARING ER EN METODE INNEN BRUKERMEDVIRKNING. METODEN BESTÅR AV EN SAMLING AV VERKTØY
DetaljerFlytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter
Flytdiagram og søkestrategi for søk etter systematiske oversikter Forskningsspørsmål: Hvilken vektutvikling er best for mennesker med anorexia nervosa ved innleggelse? P - Mennesker med anorexia nervosa
Detaljer