NSF fylkesmøte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NSF fylkesmøte"

Transkript

1 NSF fylkesmøte Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold

2 Avhandlingens artikler Helgesen AK, Larsson M & Athlin E (2010). Patient participation in everyday activities in special care units for persons with dementia in Norwegian nursing homes. International Journal of Older People Nursing. 5: Helgesen AK, Larsson M & Athlin E (2013). How do relatives of persons with dementia experience their role in the patient participation process in special care units? Journal of Clinical Nursing. 22 (11-12): Helgesen AK, Larsson M & Athlin E (2014). Patient participation in SCUs for persons with dementia: A losing principle? Nursing Ethics 21.1 (2014): Helgesen AK, Athlin E & Larsson M. Relatives participation in everyday care in SCUs for persons with dementia. Nursing Ethics.DOI: / published online 28 July 2014.

3 Pasientmedvirkning i helsevesenet - ideologi - juridisk rettighet - etisk verdi

4 Demografiske endringer og demens - antall eldre øker - flere personer får demens

5 - demenssymptomene reduserer evnen til å medvirke i avgjørelser - ingen «demenskur» - omsorg som gir positiv effekt på kvaliteten til personen med demens sitt liv er viktig

6 Pasientmedvirkning Getting involved, or being allowed to become involved in decision making processes (Brownlea, 1987)

7 Avhandlingen overordnede hensikt - var å fremskaffe kunnskap om pasientmedvirkning i dagliglivet ved skjermede avdelinger for personer med demens.

8 Design Utforskende og beskrivende design 3 kvalitative studier (Grounded Theory) 1 kvantitativ studie

9 Studiene er tilrådd av: NSD (1,2 og 4) REK (1 og 2) HD (1)

10 Hensikt med studie 1 Å utforske hvordan pasientmedvirkning arter seg for personer med demens som bor ved skjermet avdeling på sykehjem.

11 Data innsamling 10 besøk ved hver enhet Observasjoner 10 observasjoner i privat rom 17 observasjoner i felles rom Samtaler 14 samtaler med pasienter 20 samtaler med personale

12 Illustrations of factors of importance for patient participation and their relations

13 Personalets tilstedeværelse Å være fysisk til stede Å være mentalt tilstede Å være moralsk tilstede

14 Pasientens tilstedeværelse Pasientens evne og ønske Tilpasning til en ny situasjon

15 Hensikt med studie 3 Å utforske pleieres erfaringer med pasientmedvirkning ved skjermet avdelinger for personer med demens, med fokus på dagliglivet.

16 Data innsamling 2 intervju med 11 pleiere Informanter: 4 spl 4 hjpl 3 assistenter

17 Pasientmedvirkning- så lenge det passer Å la beboeren ta egne avgjørelser Tilpasse valget for beboeren Å ta valget for beboeren Tvang

18 Ulike betingelser innvirket (studie 1 og 3) Pleieren Pasienten Konteksten

19 Hensikt med studie 2 Å utforske pårørende til personer som bor ved skjermede avdelinger for personer med demens, sin rolle i pasientmedvirkningsprosessen - med fokus på hverdagslivet.

20 Datainnsamling Intervju x 2 Informanter: 12 pårørende Slektskap: 5 ektefeller (2 menn og 3 koner) 5 barn (3 sønner og 2 døtre) 1 stedatter 1 niese

21 Pårørende beveget seg mellom ulike roller for å sikre beboerens velbefinnende og verdighet. Å være besøker. Å være talsperson Å være vokter Å være link til verden utenfor

22 Hensikt med studie 4 Å undersøke pårørendes medvirkning i deres næres dagligliv og deres erfaring av byrde, samt å undersøke viktige faktorer for medvirkning. Setting: 23 skjermede avdelinger Respondenter: 233 pårørende Data innsamling: Spørreskjema Metode: Tverrsnittstudie

23 Analyse: SPSS (Statistical Package for Social Sciences, version 20) - beskrivende - Wilcoxon signed-rank test - Mann-Whitney U test effekt styrke - Kruskal-Wallis test Mann-Whitney U test og Bonferroni korreksjon

24 Resultater Comparison of relatives actual and wished-for participation in decisions in the resident s everyday care Grading of actual participation Grading of wished-for participation Wilcoxon rank signed test Activities in everyday care N Mean¹ SD N Mean¹ SD Z²³ p Treatment of the resident s physical health Treatment of the resident s psychological health Getting up time in the morning Personal hygiene Clothing Eating and drinking Personal interests Desire to be alone/desire for company Bed time in the evening ¹Scores could range from 1 (not at all) to 4 (to a very high degree). ²Based on negative ranks. ³N=211

25 Description of relatives way of participation and level of burden experienced To a very high degree To quite a high degree To quite a low degree Not at all n (%) n (%) n (%) n (%) I participate by being spokesperson (n=231) 98 (42.4) 102 (44.2) 29 (12.6) 2 (.9) I participate by controlling the care (n=228) 9 (3.9) 73 (32.0) 109 (47.8) 37 (16.2) I participate by relieving the personnel (n= 227) 5 (2.2) 30 (13.2) 109 (48.0) 83 (36.6) I participate by being a link to the outside world (n=232) 66 (28.4) 98 (42.2) 60 (25.9) 8 (3.4) I consider participation as a burden (n=231) 1 (.4) 5 (2.2) 65 (28.1) 160 (69.3)

26 Avhandlingens konklusjoner Beboerens velvære og verdighet i dagliglivet var det viktigste målet for omsorgen, ikke nødvendigvis høy grad av medvirkning. Graden av medvirkning måtte tilpasses beboerens evne og ønske til å medvirke, i øyeblikket. Nivået av medvirkning ble ofte primært tilpasset pleierens tanker om hvordan utføre den daglige pleien og hvordan få utført de daglige rutiner. Pasientmedvirkning ble således ofte et vikende prinsipp.

27 Det politiske, juridiske og etiske fundamentet for pasientmedvirkning var ikke systematisk implementert, dette betyr ikke at pleien som ytes var dårlig men at det er forbedringsmuligheter. Får å lykkes med pasient medvirkning settes det høye krav til pleierne, jo mer alvorlig sykdommen blir desto høyere blir kravene. Det settes også høye krav til lederne, da de har en viktig rolle i å skape kulturer der pasientmedvirkning blir satt på agendaen.

28 Pårørende er en viktig link i pasientmedvirkningsprosessen. De kan utgjøre en forskjell i beboerens dagligliv og være med på å sikre kvaliteten på pleien som ytes. Etter hvert som sykdommen progredierer er personer med demens i fare for å bli ekskludert fra medvirkningsprosessen.

29 Implikasjoner for praksis Modige Tydelige Stolte sykepleiere og ledere

30 Takk for oppmerksomheten Ann Karin Helgesen Arbeid: Høgskolen i Østfold Avdeling for helse og sosial fag N-1757 Halden

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Bodø 2014 «Det handler om tilstedeværelse» Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Patient

Detaljer

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag DEMENSKONFERANSE INNLANDET 2015 Ann Karin Helgesen Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag Fra hjemmet til institusjonsinnleggelse Personer med demens

Detaljer

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Karlstad Universitet Sverige Høgskolen I Østfold Ann Karin Helgesen, RNT, høgskolelektor, doktorand Elsy Athlin, RNT, PhD, professor Maria Larsson, RN, PhD, lektor

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder Effekt av tilrettelagte dagtilbud Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder Hensikten med prosjektet Å undersøke hvorvidt bruk av tilrettelagte dagtilbud for personer med demens virker inn på behov for sykehjem

Detaljer

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester

Detaljer

smertekartlegging blant

smertekartlegging blant Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis

Detaljer

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Innhold Hva er

Detaljer

To be taken seriously as a human being

To be taken seriously as a human being To be taken seriously as a human being A qualitative study on dignity in dementia care Dissertation for the degree philosophiae doctor (PhD) at the Centre of Medical Ethics, University of Oslo Anne Kari

Detaljer

Introduksjon. Pårørende til personer med demens i sykehjem 11/4/ Ektefellers perspektiv. Illustrasjonsfoto

Introduksjon. Pårørende til personer med demens i sykehjem 11/4/ Ektefellers perspektiv. Illustrasjonsfoto Pårørende til personer med demens i sykehjem - Ektefellers perspektiv Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Introduksjon Illustrasjonsfoto 2 1 Illustrasjonsfoto

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 24. SEPTEMBER 2015 Verdighet i demensomsorgen fra beboere og pårørende sitt perspektiv «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 9. JUNI 2015 Verdighet og etikk i demensomsorgenmed utgangspunkt i avhandlingen «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne Kari

Detaljer

En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus

En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus Nettverkssamling for ansatte i sykehjem, helsehus og hjemmetjenester i Østfold Sarpsborg 23. november 2016 En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus Resultater fra et intervensjonsprosjekt

Detaljer

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet

Detaljer

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge Stipendiat Hovedveileder: Prof. Christina Foss Avdeling for sykepleievitenskap Disposisjon Introduksjon Avansert klinisk

Detaljer

Å leve hele livet - hjemme. Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet»

Å leve hele livet - hjemme. Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» 27.5.19 Hva betyr hjemmet for den alvorlig syke, gamle? Eget hjem rammen rundt levd liv Mat og måltider Aktivitet Fellesskap De fleste ønsker å bo hjemme lengst

Detaljer

Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell

Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell Dette er en guide som er utviklet for helsepersonell som skal implementere teknologi hos hjemmeboende brukere. Pårørende kan også ha nytte

Detaljer

PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl)

PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl) PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl) Rammeverk for å stille gode spørsmål og strukturere litteratursøket Ellen.Sejersted@uia.no 1 Slik bygger du søket ditt opp («blokksøking»): Hva er ditt spørsmål?

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester

Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester Kjersti Vik, 1. amanuensis, HIST Arne H. Eide, professor HIST/SINTEF Bakgrunn Healthy aging Aktiv aldring Aktiv omsorg

Detaljer

Eldre personer sine erfaringer med deltakelse i hverdagsrehabilitering

Eldre personer sine erfaringer med deltakelse i hverdagsrehabilitering Eldre personer sine erfaringer med deltakelse i hverdagsrehabilitering Kari Margrete Hjelle 1+3, Hanne Tuntland 2+3, Oddvar Førland 3+4 og Herdis Alvsvåg 4 1 og 2 Høgskulen på Vestlandet, Institutt for

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING

INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING Forfattere Tidsskrift År, land 1. Oosverveld Vlug M, Pasman H R W, van Gennip I E, Williems D L, Onwuteaka Philipsen B D PLOS one 2013,Nederland 2. Oosverveld Vlug

Detaljer

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva

Detaljer

Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene?

Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene? Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene? NSH konferanse, Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo, Torsdag 17. mars 2011 Lars Erik Kjekshus Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for

Detaljer

Likhet i helsetjenesten

Likhet i helsetjenesten Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel

Detaljer

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Omsorg på en misforstått måte?

Omsorg på en misforstått måte? Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

TAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem

TAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem DIABETES I SYKEHJEM TAKK BAKGRUNN Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem Oslo, 17.11.16 Tilla Landbakk Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor

Detaljer

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning - pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning NSF Landskonferanse, Bergen 2015 Signe Tretteteig sykepleier og phd-student Inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske aspekter (Balla et al.,

Detaljer

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,

Detaljer

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten

Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten Marte-Marie Wallander Karlsen Høgskolelektor, PhD-student marte-marie.karlsen@ldh.no Hensikt med presentasjonen Presentere funn fra en videofilm-studie på

Detaljer

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten, Ph.D stipendiat, Fakultet for sykepleie og helsefag, Nord universitet Terese Bondas, Professor, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

Involvering i miljøet: for hvem, hvordan og hvorfor?

Involvering i miljøet: for hvem, hvordan og hvorfor? Involvering i miljøet: for hvem, hvordan og hvorfor? Noen eksempler fra feltarbeid i sykehjem Professor Christine Øye Hva er involvering i miljøet i sykehjem? Ulike begreper Brukermedvirkning Brukerstyring

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering. Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin

Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering. Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin Larvik kommunale rehabiliteringssenter Rehabilitering - definisjon Tidsavgrensede planlagte prosesser

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i sykehjem et lederansvar?

Pasientsikkerhetskultur i sykehjem et lederansvar? Pasientsikkerhetskultur i sykehjem et lederansvar? Gunnar Tschudi Bondevik Universitetet i Bergen & Uni Research Helse Høstkonferansen Bodø 11.10.17 Tema Pasientsikkerhetskultur Arbeid på sykehjem risikosport?

Detaljer

ABC-opplæringen. Kompetanseløft Betty Sandvik Døble, leder ABC Drift.

ABC-opplæringen. Kompetanseløft Betty Sandvik Døble, leder ABC Drift. ABC-opplæringen Kompetanseløft 2020 Betty Sandvik Døble, leder ABC Drift www.aldringoghelse.no Versjon 1-2017 Alle bilder: Martin Lundsvoll, Aldring og helse Sikre nasjonal kompetanseoppbygging ved kunnskapsspredning

Detaljer

Ti tips til hvordan helsepersonell kan redusere barrierer for samhandling i demensomsorg

Ti tips til hvordan helsepersonell kan redusere barrierer for samhandling i demensomsorg Ti tips til hvordan helsepersonell kan redusere barrierer for samhandling i demensomsorg Samhandling mellom pårørende og helsepersonell i hjemmetjenester i rurale, nordnorske kommuner med fleretnisk befolkning

Detaljer

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud

Detaljer

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i primærhelsetjenesten et lederansvar?

Pasientsikkerhetskultur i primærhelsetjenesten et lederansvar? Pasientsikkerhetskultur i primærhelsetjenesten et lederansvar? Gunnar Tschudi Bondevik Professor & fastlege Universitetet i Bergen & Uni Research Helse Læringsnettverkssamling Gardermoen 06.09.18 Tema

Detaljer

Rehabilitering hva virker??

Rehabilitering hva virker?? Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus,

Detaljer

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Førsteamanuensis Lesesenteret, Universitetet i Stavanger et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger

Detaljer

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders

Detaljer

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?

Detaljer

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? 1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where

Detaljer

Boligløsninger for personer med demens. Hva fungerer best? Arendalskonferansen 23.03 2015. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Karin Høyland

Boligløsninger for personer med demens. Hva fungerer best? Arendalskonferansen 23.03 2015. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Karin Høyland Boligløsninger for personer med demens Hva fungerer best? Arendalskonferansen 23.03 2015 Seniorforsker SINTEF Byggforsk Karin Høyland 1 Hva fungerer best?? Hva skal bygget "gjøre" Utrykte mål som kan deles

Detaljer

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Hva var det egentlig som hjalp?

Hva var det egentlig som hjalp? SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no

Detaljer

Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk

Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem Tilla Landbakk 1. Amanuensis Anne Haugstvedt Professor Marit Graue Til alle respondenter på sykehjem Til ledelsen

Detaljer

Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter

Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter Vår Mathisen Ergoterapeut/universitetslektor/PhD Bachelorprogrammet i ergoterapi Institutt for helse og omsorgsfag UiT Norges arktiske

Detaljer

Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet

Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet Hjemmerespiratorbehandling - intensivbehandling i hjemmet 1. Årsaker til store geografiske forskjeller i hjemmerespiratortilbudet (publisert) 2.

Detaljer

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine

Detaljer

Ett skritt frem og to tilbake;

Ett skritt frem og to tilbake; Ett skritt frem og to tilbake; helsepersonells erfaringer med personsentrert behandling Lisbeth Kvam og Kari Dyb (WP8) Hva er det generelle i det spesielle? Publikasjoner WP8 Andreassen, H. K., Dyb, K.,

Detaljer

Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene?

Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene? Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene? Voksne pårørende: hva forteller forskning om det å være pårørende til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og deres møte med psykiske helsetjenester?

Detaljer

Hvordan ser pasientene oss?

Hvordan ser pasientene oss? Hvordan ser pasientene oss? Safio Bilqeyr Jimale og Arild Aambø Migrasjonshelse PMU 2018 Hva gruer du mest for når du skal til legen? Konsultasjonstiden strekker ikke til Legene ser bare det som er interessant

Detaljer

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold. Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold http://www.advancedmedicalsupport.com Senior start-up Etablert 2015, kun 5 personer ansatt 150 års erfaring

Detaljer

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Hjemmerespiratorbrukere og medvirkning Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Masteroppgave i helse- og sosialfag med

Detaljer

Kompetanse alene er ikke nok

Kompetanse alene er ikke nok Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar

Detaljer

Facetter ved patientdeltagelse i en hæmodialyseafdeling set fra patientens og sygeplejerskens perspektiv Marit Kvangarsnes, professor i sykepleie og

Facetter ved patientdeltagelse i en hæmodialyseafdeling set fra patientens og sygeplejerskens perspektiv Marit Kvangarsnes, professor i sykepleie og Facetter ved patientdeltagelse i en hæmodialyseafdeling set fra patientens og sygeplejerskens perspektiv Marit Kvangarsnes, professor i sykepleie og pedagogikk, NTNU Pasienter og pårørende har de siste

Detaljer

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE Innlandets Demenskonferanse 2017 ER VERDIGHET TRUET VED DEMENSLIDELSE? - hvorfor? - Hvordan? Verdighet fordrer anerkjennelse Demenssykdommens konsekvenser kan true anerkjennelse

Detaljer

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark

Frivillighet i eldreomsorgen. Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Frivillighet i eldreomsorgen Rådgiver FoU/prosjektleder, leder for UHT I Buskerud Bjørg Th. Landmark Melding St. 39 (2006-2007) Frivillighetsmeldingen I meldingen legges det vekt på å sikre utviklingen

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

Hverdagsrehabilitering: Pasientinnflytelse og pasienterfaringer. Aud Moe (phd), Kari Ingstad (pdh), Hildfrid Brataas (professor) Nord Universitet

Hverdagsrehabilitering: Pasientinnflytelse og pasienterfaringer. Aud Moe (phd), Kari Ingstad (pdh), Hildfrid Brataas (professor) Nord Universitet Hverdagsrehabilitering: Pasientinnflytelse og pasienterfaringer Aud Moe (phd), Kari Ingstad (pdh), Hildfrid Brataas (professor) Nord Universitet Hensikt På bakgrunn av tidligere og pågånde prosjekt: å

Detaljer

FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD

FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Supported desicion making CRPD KS Læringsnettverk psykisk helse og rus Stavanger 10.06.15 Liv Skree og Mette Ellingsdalen Menneskerettighetsutvalget

Detaljer

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver 18.10.2018 Læring & Mestring 2018 for god kvalitet og likeverdige tjenester Tverrfaglig,

Detaljer

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus 26. oktober 2016 Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning Line Kildal Bragstad, Ergoterapeut, PhD Marit Kirkevold,

Detaljer

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn

Detaljer

Omsorg - med vekt på hjem og nærmiljø som miljøfaktorer ved begynnende demens

Omsorg - med vekt på hjem og nærmiljø som miljøfaktorer ved begynnende demens Omsorg - med vekt på hjem og nærmiljø som miljøfaktorer ved begynnende demens Gode øyeblikk Hildfrid V. Brataas SOF, Midt-Norge Gode øyeblikk Dagtilbud for hjemmeboende med mild demens Tilbud en dag i

Detaljer

Eldre som mottar hjemmetjenester. på vippen til passivitet? og hva med personal? Kjersti Vik (OT. Phd. HIST) Arne H. Eide (Professor, HIST/SINTEF)

Eldre som mottar hjemmetjenester. på vippen til passivitet? og hva med personal? Kjersti Vik (OT. Phd. HIST) Arne H. Eide (Professor, HIST/SINTEF) Eldre som mottar hjemmetjenester på vippen til passivitet? og hva med personal? Kjersti Vik (OT. Phd. HIST) Arne H. Eide (Professor, HIST/SINTEF) Professional caregivers and elderly persons perspectives

Detaljer

Samling 1, 18. mars 2013

Samling 1, 18. mars 2013 Samling 1, 18. mars 2013 Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 08.07.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 1 Hva er et team? En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver

Detaljer

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap

Detaljer

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Høyskolelektor Hilde S. Plathe og høyskolelektor Elisabeth Solheim og Professor

Detaljer

STØY I TILRETTELAGT ENHET PÅ SYKEHJEM

STØY I TILRETTELAGT ENHET PÅ SYKEHJEM STØY I TILRETTELAGT ENHET PÅ SYKEHJEM FMMR DEMENSKONFERANSE 2018 Kjetil Heggem Vernepleier med v.utd i psykisk helsearbeid Marte meo veileder Msc. Helsetjenester til eldre FORFORSTÅELSEN HENSIKT, FORSKNINGSSPØRSMÅL

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere

«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Hemil/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter «Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere

Detaljer

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i

Detaljer

Ungdommers erfaring med medvirkning i barnevernet

Ungdommers erfaring med medvirkning i barnevernet Ungdommers erfaring med medvirkning i barnevernet Familierådskonferansen Oslo, 2.-3. november 2015 Veronika Paulsen Stipendiat, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU veronika.paulsen@samfunn.ntnu.no

Detaljer

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

The role of energy citizenship and material participation in sociotechnical

The role of energy citizenship and material participation in sociotechnical The role of energy citizenship and material participation in sociotechnical transitions Tomas Moe Skjølsvold, Marianne Ryghaug & Sara Heidenreich Norwegian University of Science and Technology, NTNU Forthcoming

Detaljer

Diabetes i hjemmesykepleien

Diabetes i hjemmesykepleien Diabetes i hjemmesykepleien Førsteamanuensis Johannes Haltbakk Institutt for sykepleiefag, Høgskulen på Vestlandet Nasjonalt diabetesforum, Clarion hotel & Congress Oslo Airport 2017 Hjemmesykepleie Forvaltningen

Detaljer

Forhåndssamtaler hvorfor, hvordan og for hvem?

Forhåndssamtaler hvorfor, hvordan og for hvem? Forhåndssamtaler hvorfor, hvordan og for hvem? Trygve Johannes Lereim Sævareid Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Lindrende fagdag Gjøvik, 04.02.19 Innhold Hva er forhåndssamtaler? Forskningsprosjektet

Detaljer

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Forhåndssamtaler i sykehjem. Forhåndssamtaler i sykehjem. Østfoldkonferansen Palliasjon og kreftomsorg 2018 Quality hotell, Sarpsborg, 12. oktober 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier, forsker/dr. Polit Senter for medisinsk etikk (SME),

Detaljer