Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Transkript

1 Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK

2 Mitt poeng God demensomsorg krever ledelse i de små ting -- ikke bare i de store!

3 Utgangspunkt En bekjents observasjoner og refleksjoner om pleie, omsorg og ledelse En studie av Marte Meo veiledning

4 Kari s observasjoner og refleksjoner om pleie, omsorg og ledelse Ca. 50 observasjoner i året i 5 år Hjelp til dusj (samt hjelp (Illustasjonsfoto) Karis empiri Ca. 50 observasjoner i året over 5 år Hjelp til dusj x 1 pr. uke Hjelp til vask av leilighet hver annen uke Ny person nesten hver gang (ca. 280 ansatte ikke vært gjennom alle) Enorme forskjeller på mottatt hjelp avhengig av hvem som kommer Nedstemt etter hjelpen langt hyppigere enn oppstemt Nedstemt når føler seg hjelpeløs og utgammel Oppstemt når blir behandlet med respekt og en det er mulig å snakke med Det må være noe med ledelsen!

5 Demens og dialog - Marte Meo veiledning i sykehjem Rigmor Einang Alnes (doktorgradsstipendiat) Veiledere: Marit Kirkevold, UiO og Kirsti Skovdal, Örebro Universitet/Høgskolen i Ålesund

6 Er Marte Meo veiledning nyttig i demensomsorgen? Hensikten med prosjektet er å vurdere om, og evt. i hvilken grad Marte Meo veiledningen kan bidra til positiv endring i det daglige samspillet mellom personer med aldersdemens og personalet.

7 Tre delstudier Personalets erfaring med MMV med fokus på hva personalet har lært Artikkel 1 Insight gained through Marte Meo counseling: experiences of nurses in dementia spesific care units. Er det endringer i samspillet mellom personer med demens og personalet etter MMV? Artikkel 2 Marte Meo Counseling: a promising tool to support positive interactions between resident with dementia and nurses in nursing homes. Behov for å identifisere faktorer som påvirket læringsutbytte av MMV i sykehjem Artikkel 3 Learning outcomes from Marte Meo Counseling in dementia care: depends on the learning climate.

8 Bakgrunn Å leve med moderat til alvorlig grad av demens kan bl.a føre til: vansker med ADL og IADL, vansker med å forstå, tolke og å uttrykke tanker og følelser tapserfaringer knyttet sosial fungering og tap av selvstendighet identitetsbrist og mangel på mening avhengig av nær-personers evne til å sense, fortolke og forstå pasientens uttrykk. Pleiernes forståelse av personer med demens har innvirkning på samspill og tilrettelegging av pleien. Det etterlyses forskning som ser på betydningen av relasjonen mellom pleier og personer med demens (SBU 2008). Marte Meo veiledning blir anvendt i opplæringen av personalet som arbeider med personer med demens men det finnes lite forskning på området (Alnes et.al 2011).

9 Design Video 1 Controlgroup Ordinary care Video 2 Video 3 Video 4 N=4 Video 1 Intervention Marte Meo 7 x 1,5 h. counseling Video 2 Video 3 Video 4 N=6 Indivdual interview Focusgroupinterview N=12 N=4 (24) month

10 Delstudie 1 Personalets erfaring etter MMV med fokus på hva personalet har lært Artikkel: Alnes RE, Kirkevold M & Skovdahl K (2011) Insight gained through Marte Meo Counselling: experiences of nurses in dementia spesific care units International Journal of Older People Nursing, 6(2)

11 Metode Utvalg Erfaring fra demensarbeid Datainnsamling 7 hjelpepleiere 3-30 år 12 Individuelle 5 sykepleiere 2-6 år intervju 2 assistenter 0,5 3 år 4 Fokusgruppeintervju 15 hjelpepleiere 3-30 år 6 sykepleier 3-9 år Analyse Kvalitativ innholdsanalyse

12 Funn Ny kunnskap om (og kjennskap til) beboer Økt oppmerksomhet på beboers intensjoner og kompetanse En skjør kompetanse Ny kunnskap om dem selv og deres betydning som pleiere Pleierne oppdaget at deres handlinger, språk og bevegelser påvirket beboernes atferd og emosjonelle reaksjoner Kunnskap om interaksjons- og kommunikasjonsferdigheter Det å ta seg nok tid, tempo, rytme Få enkle ord Øyekontakt Korte setninger Å sette ord på nåtid og nær framtid Være konsentrert om her og En ny bevissthet om måten å snakke på nå

13 Konklusjon Pleiere som deltok i MMV erfarte økt bevissthet og forståelse for kompleksiteten i samspill med personer med demens og viktigheten av hele tiden å innarbeide funksjonsstøttende elementer i interaksjonene når de var i dialog og samspill med beboerne.

14 Delstudie 2 Er det endringer i samspillet mellom personer med demens og personalet etter MMV? Alnes, RE, Kirkevold, M. & Skovdahl, K (2011) Marte Meo Counselling: a promising tool to support positive interactions between residents with dementia and nurses in nursing homes. Journal of Research in Nursing 16(5)

15 Datainnsamling Videoopptak av beboer og pleier i morgenstell, en før og tre videoer etter MMV Informert samtykke, hvordan? Videoopptakene måtte ikke gå på bekostning av personens verdighet i situasjonen Oppmerksom på beboers uttrykk 5 timer og 7 min. med videomateriale er analysert

16 Utvalg Beboere Grad av demens Pleiere Arbeidet i demensomsorg 6 kvinner i alderen år Moderat til alvorlig grad av demens Alle trenger hjelp til ADL 3 sykepleiere 5 hjelpepleiere 5 9 år 4 30 år 4 kvinner i alderen år Moderat til alvorlig grad av demens Alle trenger hjelp til ADL 3 sykepleiere 2 hjelpepleiere 3-12 år år Alle er kvinner

17 FSE, samspill i morgenstell case 1-10 Case 1 Case 2 Case 3 Case 4 Case 5 Case 6 Case 7 Case 8 Case 9 Case 10 Video 1 Video 2 Video 3 Video 4 Video 5 Funksjonsstøttende elementer i morgenstell = FSE

18 II, samspill i morgenstell case 1-10 Case 1 Case 2 Case 3 Case 4 Case 5 Case 6 Case 7 Case 8 Case 9 Case 10 Video 1 Video 2 Video 3 Video 4 Video 5 Uhensiktsmessige elementer i samspillet = Inappropriate interactions (II))

19 Funn En gruppe stabile case (3 og 4) Godt og trygt samspill både før og etter MMV En gruppe positive endringer (1,2 og 6) Noe økt FSE og nedgang i II En gruppe variasjoner (7,8,9 og 10) Gode samspill men også en del II med samspillssituasjoner som ikke er gode.

20 Konklusjon MMV kan hjelpe pleierne til å tilrettelegge bedre samspill (fasilisere samspillet) og redusere uhensiktsmessig kommunikasjon i morgen stellet. Dette vises gjennom forbedring i samspill (FSE) og en reduksjon i uhensiktsmessig kommunikasjon (II) i intervensjonsgruppen, mens i kontrollgruppen, er variasjonen større, med både gode samspill(fse) og uhensiktsmessig kommunikasjon II tilstede i de samme tilfellene.

21 Delstudie 3 Identifisere faktorer som påvirket læringsutbytte av MMV i sykehjem Artikkel: Alnes, RE, Kirkevold, M. & Skovdahl, K : Learning outcomes from Marte Meo counselling in dementia care: depends on the learning climate (Submitted)

22 Metode (som delstudie 1) Utvalg Erfaring fra demensarbeid Datainnsamling 7 hjelpepleiere 3-30 år 12 Individuelle 5 sykepleiere 2-6 år intervju 2 assistenter 0,5 3 år 4 Fokusgruppeintervju 15 hjelpepleiere 3-30 år 6 sykepleier 3-9 år Analyse Kvalitativ innholdsanalyse der hver avdeling ble analysert for seg

23 Forutsetninger for Skape en felles forståelse for innhold og form Ha kjennskap til personalets erfaringsbakgrunn Bli enige om hvilke utfordringer en ønsker å fokusere på Skape rom for at personalet både ønsker og har mulighet til å delta Opprettholde daglig praksis samtidig som det gis rom og tid til veiledning Leders evne til å fremme deltakelse læringsklima Arena for diskusjon under og etter MMV Gruppesammensetning Etablere felles forståelse og utvikle ferdighet om hvordan fremme samspill Sikre at ny kunnskap og forståelse blir værende i organisasjonen Klima for å ivareta ny kunnskap

24 Oppsummering av funn/implikasjoner for praksis MMV kan skape mer bevissthet hos pleiere om den ofte skjulte kompetanse hos personer med demens og slik støtte beboernes verdighet. Bli klar over betydningen av mikro-situasjoner i pleierpasientkontakten og hvordan disse påvirker samspillet. MMV synes til en viss grad å påvirke pleiernes evne til å tilrettelegge (fasilisere) for gode samspill Videoanlyse kan være nyttig når en studerer endringer i samspill i mikro-situasjoner Læringsklima i avdeling vil påvirke utbyttet av MMV Det trengs mer forskning som kan evaluere MMV

25 Konklusjon og kliniske implikasjoner Nytten av en intervensjon vil være avhengig av det klima for læring som er eller skapes i avdelinga. Dette vil avhenge av MMT, leder og personalets evne til å etablere en felles forståelse for innhold og form i MMV og at det må sikres en klarhet i forholdet mellom intervensjonen og organisasjonens mål. Det må legges til rette for at personalet både ønsker og har mulighet til å delta i MMV

26 Tilrettelegging av god demensomsorg - god vilje er en forutsetning Vilje til å fremme grunnleggende verdier og holdninger Verdighet og respekt for personer som trenger hjelp Ivaretakelse av personens gjenværende kompetanse og funksjon Gjensidig respekt blant personale og mellom leder og personale Ivaretakelse av personalets faglige og personlige integritet

27 Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje God demensomsorg krever: Faktisk ledelse av omsorgsarbeidet Klinisk/faglig ledelse er undervurdert Styrking av medarbeidernes individuelle og kollektive kompetanse Veiledning og opplæring Muligheter for felles refleksjon

28 Leaders in nursing homes should focus on active leadership and particularly taskoriented behaviour like structure, coordination, clarifying of staff roles and monitoring of operations of operations to increase quality of care Det betyr ikke at relationship-oriented leadership ikke også er viktig!! (Havig, Skogstad, Kjekshus, Romøren, BMC health services research, 2011).