Marte Meo-metoden. Marianne Munch - MSc. Lic Marte Meo supervisor -

Transkript

1 Marte Meo-metoden Marianne Munch - MSc Lic Marte Meo supervisor -

2 NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk Hukommelsesklinikk Huntington poliklinikk Utredningsavdelinger FoU Huntingtonavdeling

3 Hvordan du gjør det er kanskje viktigere enn hva du gjør? Når man er hjelpeløst avhengig av andres hjelp, selv til den mest intime personlige hygiene, blir den dementes sensitivitet rettet mot de kvalitative signalene i samhandlingen. Hva formidler håndlaget, fraværenheten, tempoet, det utålmodige blikket, nyansene i stemmen? ( Wogn-Henriksen, 1997).

4 Marte Meo av egen kraft Marte Meo er en kommunikasjonsbasert og løsningsorientert veilednings metode som bruker film som arbeidsredskap. Metoden er utviklet av Maria Aarts i Nederland Metoden er teoretisk forankret i utviklingspsykologi og bygger på studier av elementer som er tilstede i samspill mellom foreldre og barn (utviklings støttende dialoger) Det er en anerkjent metode innen flere felt i Norge - foreldreveiledning ved helsestasjoner, i barnehager, skoler, barnevern, PPT habilitering og ble startet opp innen demensfeltet i 2000 ved NKS Olaviken av to pskyloger, Ingrid Hyldmo og Linn-Heidi Lunde. For øvrig et metoden også i bruk internasjonalt Veiledning av omsorgspersonene baserer seg på analyse av korte filmopptak av samspill i dagligdagse situasjoner mellom pasient og pleier. Veiledningen fokuserer på hensiktsmessig og støttende kommunikasjon (funksjonsstøttende dialoger)

5 Hvor? Om lag 100 Marte Meo veiledere innen demensomsorgen over hele landet, to ved Sykehuset Innlandet. Ansatt i kommunehelsetjenesten, kompetansesentre og spesialisthelsetjenesten Syv Supervisorer og en Lic Supervisor Hordaland, Rogaland, Vestfold, Oslo, Møre og Romsdal og Trondheim. Seks syv nye supervisorer starter opp i juni. Troms starter med to kandidater. Ansatt i spesialisthelsetjenesten, Høgskoler, Forskning og Utviklingssentre og kompetansesentre

6 Hva er problemet? Personalet melder om utfordringer eller problemer i samhandling med pasienten, enten i VPM fagmøte eller uavhengig av det Pårørende undertegner informasjonsskriv dersom tilsynslegen i samarbeid med personalet vurderer at pasienten ikke har samtykke kompetanse til å forstå konsekvensene av å bli filmet Det tas et kort filmklipp på max tre minutter av den aktuelle situasjonen Marte Meo veilederen analyserer samspillet på filmen og veileder deretter pleier ut fra de gode øyeblikkene der løsningene kommer til syne. Personalet ser ofte løsningene selv. Det utarbeides i samarbeid en konkret tiltaksplan der et eller to elementer vektlegges fram til neste opptak Når pleier og veileder er fornøyd med samspillet vises filmen til resten av personalet i VPM fagmøte eller i eget møte. Tiltakene skriftliggjøres, dokumenteres og følges opp. Leder oppfordres til å delta. Filmopptakene slettes i etterkant

7 Tillitsskapende tiltak- grunnelementer i funksjonsstøttende kommunikasjon Personen får hjelp til å være i rytme pasienten får tilstrekkelig tid til å reagere verbalt eller nonverbalt, en dialog består av aksjon og reaksjon, ny aksjon og reaksjon Personen blir møtt på en trygghetsskapende og tillitsvekkende måte Å bli møtt med et smil vennlig og oppmuntrende kroppsholdning Personens oppmerksomhetsfokus og initiativ følges og blir satt ord på Pasienten blir sett og bekreftet Personen får vite hva som skjer og skal skje handlinger og opplevelser blir satt ord på Anerkjennelse i løpet av handlingsforløpet eks: sånn ja, fint, bra, takk opplevelse av mestring

8 Flere elementer Personen får hjelp til start og avslutning av en handling - en sosial situasjon består av start, utveksling/handling og avslutning Personens behov for fysisk berøring Støtte ved angst trøst Håndledning Personen får hjelp til å tåle og mestre ubehag benevnt ubehag og negative utrykk stemmeinntoning holde ut i stell, tannpuss, barbering og lignende Støtte til å reagere på andre og til å presentere seg triangulering

9 Omgivelsesfaktorer og rammebetingelser Balanse mellom vennlig ledelse og å følge pasientens initiativ Forhold som påvirker deltagelse og samspill knyttet til: personen m demens personalressurser organisering fysiske omgivelser

10 Reaksjoner på å bli filmet Pasienter Personalet

11 Utdanninger Marte Meo veilederutdanning for helsepersonell med høgskole eller universitetsutdanning 17 dags-samlinger over et og et halvt år Fokus Funksjonsstøttende kommunikasjonselementer Tar utgangspunkt i fem egne pasientcase Interaksjonsanalyse Veiledning Teknikk For mer informasjon ta kontakt med: Marianne Munch, mmun@olaviken.no

12 Praktikerutdanning Bedriftsinternt kurs Gruppe på fem til ti deltagere fra samme avdeling Seks dagssamlinger fordelt på tre til fem måneder Ledes av Marte Meo terapeut/veileder Opplæring i grunnelementer i funksjonsstøttende kommunikasjon Får veiledning på minst to filmopptak av seg selv i samhandling med pasient Setter opp tiltaksplan Lederdeltagelse anbefales

13 Personvern Har pasienten samtykkekompetanse til å vurdere konsekvensene av å bli filmet? vurderes av behandlere dokumenteres i pasientjournal / dokumentasjonssytem Hvis ja pasient undertegner Hvis nei pårørende informeres muntlig og skriftlig og underegner på at de er informert deres vurdering av om pasienten hadde godtatt filmopptak dersom pasienten hadde forstått at det skal brukes for å skreddersy gode tiltak Filmopptak avbrytes og slettes dersom pasienten viser tegn på ubehag Film slettes etter endt veiledningsforløp

14 Litteratur Aarts, M.(2008). Marte Meo. Basic Manual. 2. ed. Aarts Productions. Alnes Eiang,R.(2015). Demens og samspill. Demens & Alderspsykiatri, vol 19, 3, Alnes Eiang,R Marit Kirkevold og Kirsti Skovdahl.(2010).Insights gained through Marte Meo counselling: experience of nurses in dementia specific care units. International Journal of Older People Nursing. Utg 25 Alnes, Eiang, R., Kirkevold, M., Skovdal, K.(2011). Marte Meo Counselling: a promising tool to support positive interactions between residents with dementia and nurses in nursing homes.journal of Research in Nursing. 16, Alnes, Eiang, R.,Kirkevold,M., Skovdal, K. (2013). The influence of the learning climate on learning outcomes from Marte Meo counselling in dementia care. Journal of Nursing Management, 21, Andersen, Astrid Elisabeth Metoden som kan forandre praksis- En grounded theory studie av Marte Meo terapeuter i demensomsorgen. Nordiska Høgskolan før Folkhælsovetenskap Andersen, Astrid Elisabeth, Munch, Marianne. (2013). Utfordringer og muligheter i samvær med personer med demens. Aldring og Helse, Sem. Bråten, Stein Kommunikasjon og samspill. Fra fødsel til alderdom. Tano Aschehoug. Buscher,M.,Goodwin,D.,Mesman,J.Red.Moser,I.(2010).Etnographies og diagnostic work. Diagnosing and Acting upon Dementia: Marte Meo. Palgrave. N.Y

15 Litteratur Hafstad,R.,Øvreeide,H.(2004) Marte Meo en veilednings- og behandlingsmetode. Tidsskrift for Norsk Psykologforeing.41, Hafstad, Reidun.(2002). Funksjonsstøttende kommunikasjon med eldre som har svake og vanskelig tolkbare signaler. IFRU-kompendiumserie nr 4. Holm,M., Husebø, S.Red. (2015). En verdig alderdom. Kapittel 7. Munch,M. Verdighet i pleierelasjoner. Marte Meo-metodens bidrag Fagbokforlaget. Bergen. Hyldmo,I.,Nordhus,I,H.(2004). Marte Meo: En veiledningsmetode anvendt i demensomsorgen. Tidsskrift for Norsk Psykologforening.41, Kitwood, T.(1997). En revurdering af demens, Munchsgaard Danmark. Lunde,L,H., Munch,M.(2012). Marte Meo-praktikerutdanning i omsorgen for personer med demens.demens&alderspsykiatri,16, 3, Mol,A.M.,Moser,I., Pols,J(Red).(2010).Care in practice.perhaps tears should be wiped away. Transkript Verlag.Biekfield Rokstad, Anne Marie og Kari Lislerud Smedbye (red.) Personer med demens. Møte og samhandling.munch,m.,kap 14, Marte Meo som veiledningsmetode. Akribe AS. Oslo Wogn-Henriksen,K.(1997). Siden blir det vel verre Aldring og helse, Sem.

16 Marte Meo av egen kraft Marte Meo er en kommunikasjonsbasert og løsningsorientert veilednings metode som bruker film som arbeidsredskap. Metoden er utviklet av Maria Aarts i Nederland Metoden er teoretisk forankret i utviklingspsykologi og bygger på studier av elementer som er tilstede i samspill mellom foreldre og barn (utviklings støttende dialoger) Det er en anerkjent metode innen flere felt i Norge - foreldreveiledning ved helsestasjoner, i barnehager, skoler, barnevern, PPT habilitering og ble startet opp innen demensfeltet i 2000 ved NKS Olaviken av to pskyloger, Ingrid Hyldmo og Linn-Heidi Lunde. For øvrig et metoden også i bruk internasjonalt Veiledning av omsorgspersonene baserer seg på analyse av korte filmopptak av samspill i dagligdagse situasjoner mellom pasient og pleier. Veiledningen fokuserer på hensiktsmessig og støttende kommunikasjon (funksjonsstøttende dialoger)